om verbalinspirasjon. Dette betyr at alle ordene – verba – i Bibelen er inspirert av Den Hellige Ånd, og derfor er Bibelen tvers igjennom ufeilbarlig. Kristen fundamentalisme er en biblisisme som forener bibeltroskap med lojalitet til tradisjonelle familieverdier og til nasjonen. Her er det vanlig å være mot kvinnelige prester. Fenomenet har liten oppslutning blant kristne i Norge, men kjennetegner en del kristne grupperinger i USA, der biblisisme også henger sammen med kreasjonisme: Den første skapelsesmyten i 1. Mosebok forstås her bokstavelig. Gud skapte (engelsk: created) verden på seks dager. Vitenskapen tar feil når den sier noe annet, er påstanden. Andre kristne kritiserer kreasjonister for å forveksle Bibelen med en naturvitenskapelig oppslagsbok og overse at Bibelen er preget av et bildespråk som ikke blir forstått hvis det blir lest bokstavelig. Trosbekjennelsene De tre såkalte oldkirkelige trosbekjennelsene er alle sentrale bekjennelsesskrifter i kristendommen. Den apostoliske og den athanasianske trosbekjennelsen er læregrunnlag i den katolske kirke og i de protestantiske kirkene, som opprinnelig sprang ut av den katolske kirke. Det er også den nikenske trosbekjennelsen, som i tillegg den ortodokse kirke har sluttet seg til. Denne trosbekjennelsen ble vedtatt av kirkemøter på 300-tallet og er den aller viktigste teksten i kristendommen ved siden av Bibelen på grunn av den brede anerkjennelsen. I Den norske kirke leses vanligvis den apostoliske trosbekjennelsen i gudstjenestene, men på festdagene er det den nikenske trosbekjennelsen som tas i bruk. I tekstsamlingen bak i boka er begge tekstene gjengitt (se s. 342). Bønner og salmer Det religiøse språket er i stor grad et poetisk språk, og bønnene er religiøs brukslyrikk. Den viktigste bønnen i kristendommen er Vår far (Fader vår). Navnet er hentet fra bønnens innledningsord, som i den siste bibeloversettelsen er formulert som «Vår far». Hele bønnen kan forstås i lys av det andre bønneleddet – «La riket ditt komme»; dette er en bønn om at Guds rike skal bryte fram i verden. I den katolske kirke har Maria-bønnen Ave Maria en sterk posisjon. I den ortodokse kirke har Jesusbønnen en spesiell plass. Den lyder: «Herre Jesus Kristus, forbarme deg over oss». Å forbarme seg betyr å vise medlidenhet med noen. Mange ortodokse kristne lever nesten alltid med denne bønnen på leppene. Tradisjonen med å skrive salmer, bønner som blir sunget, har kristendommen med seg fra jødedommen. Salmene er preget av faste rim- og rytmemønstre. Ofte har de en fortellende karakter. Som regel er salmene «vi»-salmer – dette er kollektiv diktning. Liturgiske tekster, prekener og læredokumenter Faste tekster som blir brukt i den kristne gudstjenesten, blir kalt liturgiske tekster (liturgeia er gresk for «tjeneste»). En preken er en tale over en av bibeltekstene som presten framfører under gudstjenesten. Læredokumenter klargjør kristen tro. Trosbekjennelsene er eksempler på dette, men flere kirker har utformet andre tekster som får fram deres særpreg.
OPPGAVER
1 Hva kjennetegner kristendommen som skriftreligion? 2 Hvilke to deler består Bibelen av? Nevn de viktigste tekstene i de to delene. 3 Hva heter de fire evangeliene, og hva handler de om? 4 Paulus blir gjerne kalt kristendommens andre grunnlegger. Hvorfor? 5 Gjør rede for ulike kristne bibelsyn.
trosbekjennelse
Vår far (Fader vår)
Ave Maria Jesusbønnen
salme
OPPGAVER
1 Hvorfor er den nikenske trosbekjennelsen en spesielt viktig tekst? 2 Hva er det kristne ber om i Vår far? 3 Forklar hva liturgiske tekster, prekener og læredokumenter er.
63