Hvordan kapittelet er oppbygd Dette kapittelet presenterer først det sentrale i kristendommen. Her legger vi vekt på skapelse og frelse og hvordan begge disse temaene er en del av kristendommens jødiske arv. Kristendommen er en frelsesreligion, og frelse er på mange måter et gjennomgangstema. Viktigst er troen på Jesus som frelser. Men frelse knyttes også til livet i kirken, det kristne fellesskapet. Videre blir frelse et viktig tema ved tidens slutt. Det kristne håpet er her at det gode til slutt skal vinne fram. Avsnittet om trosbekjennelsene oppsummerer det sentrale i kristendommen. Trosbekjennelsene får fram viktige sider ved den kristne gudstroen: treenighetslæren og troen på at Jesus både er en sann Gud og et sant menneske. Til slutt i disse avsnittene tar vi opp det kristne menneskesynet og begrunnelse av menneskeverdet. Kapittelet fortsetter med kristendommens rituelle, materielle og estetiske uttrykk. Deretter kommer kristendommens historie og en presentasjon av den katolske kirke og den lutherske kirke. De siste avsnittene handler om kristen etikk, synet på kjønn og kjønnsroller og til slutt kristendommens syn på andre religioner og livssyn.
Det sentrale i kristendommen: skapelse og frelse De to store temaene i kristendommen er skapelse og frelse. Vi har allerede sett hvor viktig frelse er, men skapelsen er også helt avgjørende. Ifølge kristen tro begynner alt med at Gud skaper verden. Deretter blir både skapelse og frelse en del av frelseshistorien som strekker seg fram til historiens siste dag. Når vi ser nærmere på denne historien, får vi øye på hvor mye i kristendommen som stammer fra jødedommen. Det er en enkel grunn til dette. Kristendommen sprang ut av denne eldre religionen for snart 2000 år siden. Både Jesus og de første kristne var jøder.
frelseshistorien
Skapelse De første kristne var opptatt av å ta vare på de jødiske fortellingene fordi de handlet om hvordan alt begynte. Derfor står de først i den kristne Bibelen. Bibelen åpner med to skapelsesmyter. I sjudagersfortellingen (1. Mosebok 1,1–2,4a) blir verden skapt på seks dager. Den sjuende dagen hviler Gud. Her er det først bare hav, siden skapes liv med menneskene som kronen på verket. I den neste fortellingen (1. Mosebok 2,4b–3,23) lar Gud en kilde bryte fram i en ørken, skaper så Adam for siden å plante Edens hage. Felles for begge fortellingene er budskapet om at livet bryter fram fordi Gud vil det. Den første sier også at alt Gud skaper er godt, og at mennesket er skapt i Guds bilde. Dette er grunnlaget for alt kristendommen har å si om verden og mennesket.
skapelsesmyte
43