Livssyn Livstolkning er en aktivitet, noe vi gjør – vi tolker livet, søker mening. Ordet livssyn brukes om en helhetlig livstolkning som flere har sluttet seg til. Det finnes både religiøse livssyn og ideologiske livssyn. Et livssyn har et syn på virkelighet, menneske og etikk. I dag finnes det livssyn som ikke er knyttet til religioner eller ideologier, men som bare er livssyn. Vi har ett slikt ikke-religiøst livssyn i Norge, nemlig livssynshumanismen. Vi kan si at religioner og ideologier har et livssyn. Bare ikke-religiøse livssyn er livssyn.
livssyn
POLITISKE IDEOLOGIER Politiske ideologier inneholder syn på både historie, samfunn og menneske. Eksempler er liberalisme, marxisme og nazisme. Ideologier vil endre samfunnet ut fra bestemte tanker og ideer som kan romme et livssyn. I faget religion og etikk blir ideologier ikke vektlagt.
Virkelighetsoppfatning Alle livssyn har altså en virkelighetsoppfatning. Virkeligheten omfatter alt som er til i rom og tid. Et eksempel på å forstå virkeligheten som rom kjenner du fra realfagene i skolen. Her har du lært å avdekke lovmessigheter og sammenhenger ved hjelp av observasjon og eksperimenter. Dette er en typisk naturvitenskapelig måte å nærme seg virkeligheten på. Ifølge religionene finnes det også en virkelighet som vitenskapen ikke er i stand til å avdekke. I religiøse livstolkninger lever forestillinger om gud eller guder, engler og ånder, makter og krefter og tilstander etter døden. En del mennesker som ikke kaller seg religiøse, legger bare den vitenskapelige forståelsen til grunn for sin virkelighetsoppfatning. En ateist benekter at det finnes noen gud. Agnostikeren utelukker det ikke, men tviler på at det er noe mennesket kan ha kunnskap om. Mange kombinerer også en vitenskapelig og en religiøs virkelighetsoppfatning (se s. 284). Virkeligheten består ikke bare av rom, men også av tid. I jødedom, kristendom og islam er tiden strukket mellom skapelsen og tidens slutt, i hvert liv mellom fødsel og død. En slik tidsoppfatning som følger en linje, kaller vi lineær, og den deles av livssynshumanismen. Den sykliske tidsoppfatningen kjennetegner hinduismen, buddhismen og sikhismen. Her er vekten på gjenfødsel. Når vi dør, fødes vi på nytt i et annet liv, og slik fortsetter det. Det samme gjelder for verden i stor målestokk. I veldige sykluser går verden under for siden å gjenoppstå.
virkelighetsoppfatning
ateist agnostiker
lineær syklisk
13