består av bindevev og glatt muskulatur. Det ytterste laget (tunica adventitia) består av bindevev, kollagen og nervefibrer. Generelt har venene mindre fibrøst bindevev enn arteriene, og dette gjør at en vene kan kjennes som en «trampoline» eller «gummislange» ved palpering. Arteriene ligger som oftest dypere enn venene, men pulsasjon fra arterie kan hos enkelte pasienter også kjennes i albueregionen. Arteriene pulserer, og det er viktig å palpere stikkstedet for å skille mellom vener og arterier. Vener har mindre glatt muskulatur og er mindre elastiske enn arteriene. Venen klapper lett sammen (kollapser) dersom trykket i den er lavt. Venene blir mer skjøre med alderen og har lett for å bli «krokete» og stive. Karveggen kan bli hard og stiv fordi kolesterol og kalsium avleires på innsiden (karene blir sklerotiske). Karveggen kan også bli hard og stiv på grunn av mange gjentatte prøvetakinger. Erfaringsmessig kan sklerotiske vener være vanskelige å punktere. Blodgjennomstrømningen kan også være langsom, og venene kan derfor ved venepunksjon ha lett for å klappe sammen.
8.2 Bruk av stasebånd Ideelt sett bør venepunksjon utføres uten bruk av stasebånd, men i praksis lar det seg sjelden gjennomføre. Stasebåndet plasseres omtrent 7–10 cm ovenfor planlagt punksjonssted. Båndet kan gjerne festes utenpå pasientens klær, både for å unngå å klemme pasientens hud og for å forebygge smitteoverføring mellom pasienter via stasebåndet. Stasebåndet skal ikke være for stramt. Dersom huden forandrer farge, skal båndet løsnes umiddelbart. Hos pasienter som har en hudskade eller et sår der det skal festes, bør alternativt punksjonssted vurderes. En kan også legge en kompress mellom pasientens hud og stasebåndet. Fysiologiske endringer ved bruk av stasebånd er for øvrig beskrevet i kapittel 8.6. Dersom pasienten knytter hånden, vil venene bli tydeligere, slik at det blir lettere å gjennomføre venepunksjonen, men som oftest er det unødvendig. Kombinasjonen av stasebånd og knyttet hånd kan dessuten være uheldig, da det kan påvirke analyseresultatet (se kapittel 8.6). Stase under ett minutt gir små endringer av blodceller og konsentrasjonen av blodkomponenter. Langvarig stase i mer enn tre minutter gir derimot signifikante endringer. Stasebåndet må derfor løsnes litt straks kanylen er inne i venen og blodet fylles i det første prøvetakingsrøret. Kombinasjonen av stramt stasebånd, tynn kanyle og prøvetakingsrør med stort vakuum bør unngås, da det gir økt risiko for hemolyse i prøven dersom 82 Kapittel 8
100135 GRMAT Blodproevetaking i praksis 180301.indd 82
04.12.17 09.47