Barn og bevegelse by Cappelen Damm

Karen Therese Sulheim Haugstvedt og Ragnhild Bech

Barn og bevegelse Funksjonell bevegelsesanalyse av barn 0-6 ĂĽr

100605 GRMAT Barn og bevegelse 180101.indd 3

02/11/2018 09:26

Forfatternes forord Det å oppleve barns entusiasme, pågangsmot og glede har vært det mest meningsfulle og motiverende for oss i vår mangeårige kliniske praksis med barn. Vi har gjennom årene blitt stadig mer bevisst på hvor betydningsfullt det er for barns funksjonsevne at de får være aktive med utgangspunkt i noe de selv synes er moro, og at barnets egne initiativ og selvstyrte aktiviteter er avgjørende for læring og utvikling. På 90-tallet kom det også forskning innenfor flere fagfelt, som nevrofysiologi og pedagogikk, som vi opplevde bekreftet erfaringene våre – og dette ga oss stor inspirasjon. Å analysere og forstå barns bevegelser har alltid vært i vårt interessefelt. Karen Therese deltok allerede i 1988 på kurs i «Funktionell rörelseanalys» i Sverige, og har tidligere skrevet boken Funksjonell bevegelsesanalyse (1996). Ragnhild skrev i 1995 hovedfagsoppgaven Fysioterapeuten i fokus: kartlegging av praksis sammen med Grete Andrup. Analyse av fysioterapeuters behandling av barn viste at alle, uavhengig av behandlingsmetode, understreket betydningen av relasjonen til barnet. Hun har videre fordypning innenfor Vojta-metode, der biomekaniske analyser står sentralt. I over 20 år har vi hatt et inspirerende faglig samarbeid. Vi har sittet i Fag- og kursutvik lingsutvalg innenfor Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) sin faggruppe for Barne- og ungdomsfysioterapi og vært kursledere for ulike NFF-kurs for spesialisering i faget. I tillegg har vi undervist og vært veiledere ved flere studier på bachelor- og mastergradsnivå ved OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus). Vårt felles engasjement for barns deltakelse og ønske om utvikling av faget har ført til spennende erfaringsutveksling og utford rende refleksjoner. Det har vært interessant og utviklende, og ikke minst morsomt, å skrive denne fagboken sammen! Vi ønsker i denne boken først og fremst å belyse klinisk virksomhet i samhandling med det enkelte barnet. Det er her vår kompetanse virkelig5

100605 GRMAT Barn og bevegelse 180101.indd 5

02/11/2018 09:26

forfatternes forord

gjøres og får direkte betydning for barna selv, deres foreldre og søsken, og for det tverrfaglige samarbeidet rundt barna. I boken har vi brukt et dagligdags språk sammen med et rikt bildemateriale for å konkretisere praksis. Vi har hatt et givende samarbeid med fotograf Eivind Røhne. Hans engasjement og evne til innlevelse har gitt en egen kvalitet til bildene og boken! Vi vil gi en varm takk til barna, som viste stor energi og innsats under fotograferingen, og til foreldrene som var villige til å dele barna sine med oss. Vi vil takke kollega Bjørg Fallang for verdifull refleksjon og bidrag med aktuell litteratur. Vi vil også takke Margret Unnur Akselsdottir og Daniel Benedek Gjerlev, fysioterapeuter ved Ullern helsestasjon, som har lest manus og kommet med konstruktive kommentarer. Vi fikk vesentlig hjelp fra Smestad barnehage, der fotograferingen ble gjennomført – en særlig takk til Thomas Nedreberg! Til slutt vil vi også takke vår engasjerte og kunnskapsrike redaktør, Ingrid Eitzen, for verdifulle innspill og kyndig ledelse gjennom arbeidet. Vi håper med denne boken å bidra til at alle som arbeider med barn i førskolealder kan bruke funksjonell bevegelsesanalyse som et klinisk redskap for å tilrettelegge individuelt for barna, og at boken gir en forståelse av hvordan funksjonell bevegelsesanalyse kan brukes i praksis. Målet er at barnets ressurser skal gis mer oppmerksomhet enn dets begrensninger! Oslo, oktober 2018 Karen Therese Sulheim Haugstvedt og Ragnhild Bech

100605 GRMAT Barn og bevegelse 180101.indd 6

02/11/2018 09:26

Innhold Kapittel 1 Innledning ................................................................................................................. 11 Introduksjon til funksjonell bevegelsesanalyse .................................................. 11 En biomekanisk beskrivelse ........................................................................... 12 En systemteoretisk forståelse ........................................................................ 13 Et habiliteringsideal ......................................................................................... 13 Utviklingen av funksjonell bevegelsesanalyse .................................................... 14 Hvorfor trenger vi en slik bok? .............................................................................. 15 Bokens oppbygning ................................................................................................. 16 Kapittel 2 Noen sentrale begreper ........................................................................................ 18 Behovet for begrepsavklaring ................................................................................ 18 De aktuelle begrepene ............................................................................................ 18 Kapittel 3 Teoretisk bakgrunn ................................................................................................ 24 Læringsteorier – mestring og utvikling gjennom å oppdage selv ................... 25 Funksjon påvirkes av forståelse ..................................................................... 25 Funksjon påvirkes av følelser ......................................................................... 27 Funksjon påvirkes av gjenkjennelse .............................................................. 27 Sentralnervesystemets oppbygning og funksjon ............................................... 28 Kompleks anatomisk oppbygning ................................................................. 29 Komplisert kontaktsystem og funksjon ........................................................ 29 Bevegelsesteorier .................................................................................................... 32 Nevral modningsteori ...................................................................................... 33 Dynamisk systemteori .................................................................................... 34 Neuronal Group Selection Theory ................................................................ 37

100605 GRMAT Barn og bevegelse 180101.indd 7

02/11/2018 09:26

innhold

Kapittel 4 Praktiske rammefaktorer ...................................................................................... 39 Bevegelser skjer i samspill med situasjonen ...................................................... 39 Bevegelser er også mekanikk ................................................................................ 40 Barnet i rommet ................................................................................................ 40 Øyeblikkets muligheter ................................................................................... 41 Fysiske faktorer ................................................................................................. 41 Bevegelser er mer enn fysikk ................................................................................. 43 Barnets forutsetninger ............................................................................................ 45 Intensjon og motivasjon .................................................................................. 46 Det kognitive aspektet .................................................................................... 47 Ulike sansestimuli ............................................................................................ 48 Sosiale aspekter ................................................................................................ 48 Følelser ............................................................................................................... 49 Analyse av omgivelser ............................................................................................ 50 Analyse av aktivitet ................................................................................................. 51 Kapittel 5 Biomekaniske prinsipper ...................................................................................... 53 Barnets plassering og bevegelser ......................................................................... 53 Barnets rom ....................................................................................................... 53 Kroppssegmenter og funksjonelle enheter ................................................. 60 Beskrivelse av plassering ........................................................................................ 63 Punkters orientering på en linje ..................................................................... 63 Punkters orientering på et plan ..................................................................... 64 Punkters orientering i rommet ....................................................................... 65 Beskrivelse av bevegelser ....................................................................................... 66 Bevegelsesformer ............................................................................................. 66 Kraft – bevegelsers opphav og forutsetning ....................................................... 68 Reaksjonskraft .................................................................................................. 69 Resultantkraft når flere krefter virker samtidig ........................................... 70 Bevegelseskraft ................................................................................................. 71 Tyngdekraft ........................................................................................................ 71 Ytre og indre krefter ......................................................................................... 72 En krafts virkning i flere retninger ................................................................. 73 Likerettede og motrettede bevegelser ......................................................... 74 Krefters dreiemoment ..................................................................................... 75 Stabile og ustabile stillinger ................................................................................... 76 Krefter som påvirker stabilitet ....................................................................... 77

100605 GRMAT Barn og bevegelse 180101.indd 8

02/11/2018 09:26

innhold

Bevegelser og aktivitet ............................................................................................ 79 Krefter som gir bevegelse ............................................................................... 80 Kapittel 6 Funksjonell bevegelsesanalyse av en aktivitet ............................................... 82 Å reise seg fra sittende ........................................................................................... 82 Kraft som forutsetning .................................................................................... 83 Barnets evne til balanse og stabilitet ............................................................ 85 Referansepunkter ............................................................................................. 86 Aktivitetens ulike faser ........................................................................................... 87 Fase 1: Utgangsstilling ..................................................................................... 87 Fase 2: Bevegelser for å komme i posisjon for oppreisning ...................... 88 Fase 3: Strekke opp til stående stilling ......................................................... 89 Fase 4: Sluttstilling ........................................................................................... 89 Tilrettelegging .......................................................................................................... 90 Omgivelsene ..................................................................................................... 90 Hjelpestrategier ................................................................................................ 91 Kapittel 7 Beskrivelser av barn i aktivitet ............................................................................ 92 Innledning ................................................................................................................. 92 Mageliggende stilling .............................................................................................. 94 Ryggliggende stilling ............................................................................................... 98 Vending fra ryggliggende til mageliggende ......................................................... 104 Pivotering .................................................................................................................. 111 Krabbing .................................................................................................................... 115 Sitte på gulvet ........................................................................................................... 119 Fra huksittende til stående ..................................................................................... 122 Stående – gående – balanse ................................................................................... 124 Barns plan og opplevelse av bevegelse ................................................................ 128 «Jeg løper …» .................................................................................................... 128 «Jeg skal opp …» ............................................................................................... 129 «Jeg skal løfte …» ............................................................................................. 130 Kapittel 8 Vurdering av tiltak og tilrettelegging ................................................................ 133 Den voksne i samhandling med barn ................................................................... 133 Ekstern støtte .................................................................................................... 134 Instruksjon ......................................................................................................... 137

100605 GRMAT Barn og bevegelse 180101.indd 9

02/11/2018 09:26

innhold

Individuell tilrettelegging ........................................................................................ 138 Analyse av plassering ...................................................................................... 138 Analyse av kreftene som virker ..................................................................... 138 Valg av omgivelser ........................................................................................... 139 Tverrfaglig samarbeid ............................................................................................. 140 Evaluering og fagutvikling ...................................................................................... 141 Referanser ................................................................................................................ 144

100605 GRMAT Barn og bevegelse 180101.indd 10

02/11/2018 09:26

Kapittel 1

Innledning Med denne boken ønsker vi å presentere funksjonell bevegelsesanalyse av barn i alderen 0–6 år. Det overordnede målet vårt er at alle barn skal ha optimal mulighet for å være aktive og delta i dagliglivet. Slik kan de erfare bevegelsesglede og mestring, og dermed få en best mulig utvikling. Vi håper med denne boken å bidra til at de som arbeider med barn i førskolealder skal kunne bruke funksjonell bevegelsesanalyse som et redskap for å tilrettelegge individuelt for barn i de situasjonene som er viktige for barnet.

Introduksjon til funksjonell bevegelsesanalyse Funksjonell bevegelsesanalyse er et verktøy som kan brukes for å beskrive, analysere og vurdere barns bevegelser og funksjon (Klein-Vogelbach 1976, Haugstvedt 1996). Analysen gjør det også mulig å evaluere det som skjer. Den funksjonelle bevegelsesanalysen bygger på en systemteoretisk forståelse for barns bevegelse og deltakelse (Edelmann 1987, Hadders-Algra 2000, Thelen 2005). Det sentrale ved analysen er at barnets funksjon beskrives og vurderes i interaksjon med omgivelsene og aktiviteten der barnet befinner seg i øyeblikket. Slik gjør funksjonell bevegelsesanalyse det mulig å bli bevisst noen sentrale faktorer og sammenhenger for barns deltakelse og mestring (Grendstad 1986, Bronfenbrenner 1996). Vår erfaring er at dette er et klinisk nyttig perspektiv, samtidig som det krever tilstedeværelse og trening. Funksjonell bevegelsesanalyse er et presist og målrettet verktøy for å kartlegge barnets evne til å være aktiv og klare sin egen hverdag som kan gi fagpersoner en praktisk forståelse for hverdagssituasjoner og barnets daglige funksjoner. Vår teoretiske forståelse er at egen aktivitet og deltakelse er vesentlig for barnets optimale funksjon, både i øyeblikket og for barnets utvikling (Dewey 11

100605 GRMAT Barn og bevegelse 180101.indd 11

02/11/2018 09:26

kapittel 1

1938, Hadders-Algra 2010, Brodal 2013). Ved funksjonell bevegelsesanalyse vurderer vi hvordan barnet kan få brukt kroppen rent fysisk. En rekke faktorer påvirker barns funksjon samtidig og gjensidig, for eksempel sosiale faktorer som barnets kontakt med andre, og kognitive faktorer som barnets forståelse av det som skjer. Ikke minst er barnets eget engasjement helt avgjørende for hvilke erfaringer barnet får. Teorier vi henviser til i denne boken, bygger på at barnets erfaringer er avgjørende for fremtidig funksjon.

En biomekanisk beskrivelse Det spesielle ved den biomekaniske beskrivelsen i funksjonell bevegelses analyse er at den definerer rommet rundt barnet som referanseramme for barnets stillinger og bevegelser. Vi er mindre opptatt av de ulike leddenes utforming og de forskjellige vevstypene (Winter 2009, Støre 2010, Wisnes 2013). Det er rommet rundt barnet som er utgangspunktet for analysen, og som gir de aktuelle fysiske akser og plan som barnets aktivitet beskrives og vurderes ut fra. Denne referanserammen er i ro mens barnet beveger seg (fig. 1.1).

Figur 1.1 Barnet med rommet som referanseramme

100605 GRMAT Barn og bevegelse 180101.indd 12

02/11/2018 09:26

innledning

En systemteoretisk forståelse I en systemteoretisk forståelse av bevegelse, bevegelsesvitenskap, beskrives barnets bevegelser og funksjon som en kompleks prosess der mange faktorer samtidig påvirker hverandre og er hverandres forutsetninger. Her er det biomekaniske perspektivet kun én del av vurderingen av bevegelse (fig. 1.2). En slik forståelse av barnets bevegelser og funksjon harmonerer med kunnskap om menneskets sentralnervesystem (Gordon 2000, Brodal 2013). Når vi vet at utvikling bestemmes av barnets mulighet til selvstendig deltakelse, er det viktig å ha verktøy for å analysere situasjonen. Hvilke situasjoner som er aktuelle, defineres både ut fra hva som er barnets behov her og nå, og hva barnet har behov for å mestre i fremtiden.

Et habiliteringsideal

Figur 1.2 I et biomekanisk perspektiv er det nesten umulig å komme opp her, men barnet vil!

FNs standardregel om barns deltakelse harmonerer med vårt samfunns ideal om like muligheter for alle, også individer med funksjonsbegrensninger. Dette er et samfunn der alle har like muligheter til deltakelse, utfoldelse, selvstendighet og sosial tilværelse (Lie 2004, Sætrang 2004, Østensjø 2017). I Helsedepartementets Strategiplan for habilitering (2004) står det at alle må sikres samme muligheter til å delta i aktiviteter i samfunnet ut fra egne forutsetninger. I 2013 kom Helsedirektoratet med rapporten Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien? Rapporten viser at det har vært utfordrende å gjennomføre strategien. Deltakelse og selvstendighet setter høye krav til individuell tilrettelegging. I vårt samfunn har vi utviklet en forståelse av funksjonshemning, i denne boken kalt funksjonsbegrensninger, som en interaksjon mellom barnet og omgivelsene. Her oppfattes funksjonsbegrensninger som et misforhold mellom situasjonens krav og barnets evne til å møte kravene (Gulbrandsen mfl. 2014, Øien & Østensjø 2016). Man har viet mye oppmerksomhet

(= b

100605 GRMAT Barn og bevegelse 180101.indd 13

02/11/2018 09:26

kapittel 1

til å tilrettelegge for ulike barns behov. Det finnes mange eksempler på fysiske tilpasninger og hjelpemidler for bevegelse, som rullestoler og sitteski i slalåm. Også for barn med sansetap er det utviklet tilpasninger av omgivelsene, som at lydsignaler kan erstatte synsinntrykk. Slik kan for eksempel synshemmede skyte på blink. Vi vil ikke gå nærmere inn på patologi eller presentere ulike funksjonsbegrensninger i denne boken. Vår hensikt er å beskrive den grunnleggende tilnærmingen ved funksjonell bevegelses analyse, som kan brukes i samhandling med alle barn, uavhengig av barnets alder og funksjonsnivå.

Utviklingen av funksjonell bevegelsesanalyse Opphavet til funksjonell bevegelsesanalyse kom fra fysioterapeut og danse pedagog Susanne Klein-Vogelbach. I boken Funktionelle Bewegungslehre (1976) beskrev hun en visuell observasjonsteknikk på empirisk grunnlag. Her analyserte hun det voksne menneskets posisjoner og bevegelser i oppreist stilling. Helga Hirschfeld, fysioterapeut og forsker i Sverige, utformet metoden videre i sitt arbeid med habilitering av barn og ungdom. Hun stilte spørsmål om hvordan man kunne bruke «funktionell rörelseanalys» for å beskrive spedbarns bevegelser. Hirschfeld ønsket å utvikle en systematikk for observasjon og analyse av barns sammensatte bevegelser i spontan aktivitet og utfoldelse. Analysens beskrivelser skulle gi mulighet til å uttrykke hvordan det enkelte barnet beveger seg, i tillegg til tradisjonelle beskrivelser av rekkefølgen på utviklingen av barns bevegelser. Slik kunne ulike variasjoner beskrives og analyseres også i et biomekanisk perspektiv. Aktiviteter kunne vurderes både med hensyn til effektivitet og rasjonalitet og i relasjon til barnets fysiske miljø. Målet var å få en bedre forståelse av barns forutsetninger og utvikling av bevegelse som grunnlag for å kunne vurdere barnets muligheter og utfordringer i øyeblikket (Brogren mfl. 1991, Hirschfeld 1992). I Sverige ble Hirschfelds kunnskap om funksjonell bevegelsesanalyse spredt gjennom foredrag og kurs i 1980-årene. Man la vekt på å forstå bevegelser og aktiviteter ved hjelp av det tenkte rommets akser og plan, i tillegg til kreftene som påvirker barnet. I kursene ble det viktig å trene på bruk av 14

100605 GRMAT Barn og bevegelse 180101.indd 14

02/11/2018 09:26

innledning

definerte begreper i detaljerte beskrivelser for at de skulle brukes i klinisk praksis. En viktig del av samarbeidet var at fagpersoner skulle utvikle et felles språk og en felles forståelse for barns bevegelser og funksjon. Denne felles plattformen for kommunikasjon og kunnskap gjorde det enklere å diskutere tiltak og utvikle kompetanse – felles analyse av det man kunne se i praksis førte til ny forståelse for bevegelse og utvikling. Slik kunne teoriutvikling knyttes til klinisk erfaring og omvendt: Teori og praksis kunne utvikles hånd i hånd.

Hvorfor trenger vi en slik bok? I denne boken bidrar vi med kliniske eksempler på vurdering av barns funksjon ut fra funksjonell bevegelsesanalyse: et biomekanisk perspektiv der vi vurderer hele kroppens funksjon i et rom som står stille. Det at funksjon forstås i relasjon til situasjonen gir en særlig mulighet til en deltakelsesorientert og individuell analyse i et systemteoretisk perspektiv. En slik analyse er et godt grunnlag for tilrettelegging som styrker barnets funksjon, egen opplevelse av mestring og dermed barnets utvikling. Slik styrkes også barnets mulighet for integrering i samfunnet (Shumway-Cook & Woollacott 2017). Det er viktig å kunne aktualisere teoretisk kunnskap i klinisk virksomhet. Det gjør at vi kan gjenkjenne og sammenligne kliniske erfaringer med den forståelsen aktuelle teoretiske modeller presenterer. Samtidig er det verdifullt at klinikere deler eksempler fra klinisk praksis med hverandre (Thornquist 2003). Det kan gi inspirasjon og mening til det sammensatte og ofte uoversiktlige landskapet som praksis er. Det er fristende å forenkle virkeligheten ved å se bort fra noen av utfordringene, eller la være å forholde seg til noen av faktorene. Samtidig er det nettopp alle nyansene som gjør hverdagen vår med barna så spennende og full av nye muligheter. Denne boken er skrevet for ulike yrkesgrupper som arbeider med barn, der målet er å øke barnets engasjement, deltakelse og opplevelse av mestring i eget liv. Dette inkluderer fysioterapeuter, pedagoger og andre barnehageansatte, ergoterapeuter og helsesykepleiere, samt alle som er mye sammen med barn. Selv er vi fysioterapeuter som har arbeidet mange år med barn og deres familier. Vi har truffet barna der de bor og lever i hver15

100605 GRMAT Barn og bevegelse 180101.indd 15

02/11/2018 09:26

kapittel 1

dagen. I tillegg til alt det barna selv og deres nærpersoner har lært oss, har vi også lært mye av samarbeidet med andre faggrupper og andre som engasjerer seg sammen med barn. Vi håper at boken gir en forståelse av hvordan funksjonell bevegelses analyse kan brukes i praksis. Målet er at leseren vil bli inspirert til å se barna i et perspektiv som tar dem og deres deltakelse på alvor. Det innebærer å engasjere seg i å analysere og prøve ut nye ideer og muligheter. Vi ønsker at de som er sammen med barna tilrettelegger for mestring – snarere enn å legge for mye vekt på barnets begrensninger.

Bokens oppbygning I denne boken er vi opptatt av å presentere funksjonell bevegelsesana lyse først og fremst som et anvendelig og målrettet klinisk verktøy. Vi håper kunnskapen kan bidra til at leseren skal kunne oppdage barnets utfordringer og muligheter i hverdagens aktiviteter. Man må ikke nødvendigvis ha dybdekunnskap om biomekaniske begreper eller forstå all bakgrunnsteori for å kunne bruke metoden. Det er likevel nødvendig å sette seg inn i grunnlagsforståelsen, for å bli fortrolig med innholdet i begrepene som benyttes, og bli bevisst på hvordan verktøyet kan brukes målrettet og hensiktsmessig. Vi bruker en del bilder for å illustrere innholdet. Noen bilder brukes flere ganger, både for å belyse teori og senere klinisk praksis. Her i innledningen har vi pekt på hva funksjonell bevegelsesanalyse er, og hva som gjør denne analysen annerledes enn andre biomekaniske analyser og vurderinger av barns evne til deltakelse. I kapittel 2 gjennomgår vi noen sentrale begreper. I kapittel 3 presenterer vi det teoretiske grunnlaget som begrunner bruken av funksjonell bevegelsesanalyse. Vi peker på forskjellige bevegelsesteorier og hvordan teoriene påvirker forståelsen for barns bevegelse og utvikling. Kapittel 4 handler om rammefaktorer for gjennomføring av funksjonell bevegelsesanalyse i praksis. Kapittel 5 dreier seg om den biomekaniske kunnskapen som ligger til grunn for selve gjennomføringen av funksjonell bevegelsesanalyse, både ved observasjoner, beskrivelser og vurdering. I kapittel 6 gir vi et eksempel på gjennomføring av funksjonell bevegelsesanalyse, før vi i kapittel 7 gir konkrete beskrivelser 16

100605 GRMAT Barn og bevegelse 180101.indd 16

02/11/2018 09:26

innledning

av ulike barns posisjoner og bevegelser. Beskrivelsene knyttes til bilder av barn i forskjellige aldre og aktiviteter. I tekstene bruker vi hverdagsbetegnelser for stillinger og bevegelser. Avslutningsvis i kapittel 8 deler vi noen vurderinger rundt tilretteleggende tiltak ut fra forståelsen i funksjonell bevegelsesanalyse.

100605 GRMAT Barn og bevegelse 180101.indd 17

02/11/2018 09:26

kapittel 7

Mageliggende stilling Bildene i denne serien av mageliggende viser barn som har ulike forutsetninger for å mestre aktiviteter i denne stillingen. De har ulike erfarings- og/ eller utviklingsnivå.

Figur 7.1

Figur 7.1 viser et barn som foreløpig har begrensede forutsetninger for aktivitet i mageliggende stilling. Barnet viser sin interesse for leken ved å se intenst på den. Barnet holder hodet oppe med musklene i hals og øvre del av bolen for å se på leken. Understøttelsesflaten er stor, noe som gir barnet god mulighet for en stabil stilling. Barnets tyngde er forskjøvet mot bolens øvre del, opp mot hodet. Symfysen er ikke i kontakt med underlaget. Barnet har en lite utviklet muskulær stabilitet av bolen. Dette gjør det tungt for barnet å løfte hodet. Barnet tar lite støtte på underarmene for å løfte eller holde hodet oppe. Høyre albue berører kanskje underlaget, men synes ikke å ta noe vekt. Høyre underarm og hånd ligger mot underlaget, og hånden er åpen. Vi ser på skulder og skulderblad at armen ikke tar vekt for å bidra til støtte. Det gjør at barnet ikke får strekk i ryggen og løft av hodet. Venstre arm og hånd ligger nokså skjult, men hånden ligger knyttet, noe som tyder på at 94

100605 GRMAT Barn og bevegelse 180101.indd 94

02/11/2018 09:26

beskrivelser av barn i aktivitet

heller ikke den tar støtte. En knyttet hånd gir dårligere forutsetninger for støtte enn en åpen hånd. Vinkelen på håndleddet gir en pekepinn om at underarmen ikke hviler mot underlaget, noe som bekreftes av neste bilde som er tatt bakfra.

(= b

Figur 7.2

Figur 7.2, av samme barn sett bakfra, bekrefter at barnet holder hodet aktivt oppe uten hjelp fra støtte på albuer, underarmer eller hender. «Knekken» i nakken viser at barnets hode ligger litt passivt i bakoverført stilling. Skulderbuen gir ikke et stabilt utgangspunkt for en støttefunksjon. Vi ser at skulderbladene glir ut og opp mot hodet. 95

100605 GRMAT Barn og bevegelse 180101.indd 95

02/11/2018 09:26

kapittel 7

Figur 7.3

Barnet i figur 7.3 har forutsetninger for å løfte overkroppen høyt mens det støtter seg på to strake armer. Det viser likevel liten stabilitet fra skulderbladene mot bolen. Overkroppen henger ned mellom skuldrene. Barnet er opptatt av å få tak i det lille snøret fra leken med hendene som det samtidig støtter seg på. Det er venstre hånd han ser på, og tyngden er noe forskjøvet mot høyre hånd. Venstre kne er bøyd og ligger ut til siden. Det gir en større understøttelsesflate og en stabil stilling i mageliggende.

100605 GRMAT Barn og bevegelse 180101.indd 96

02/11/2018 09:26

beskrivelser av barn i aktivitet

Figur 7.4

Her i figur 7.4 viser barnet at det også kan støtte seg på strak (venstre) arm med åpen hånd og løfte seg opp ved å stabilisere skulderblad og skulder. Nå er det høyre hånd han ser på for å få tak i snøret. Venstre hånd tar mest tyngde. Her klarer han å stabilisere skulderbladet slik at skulderen ikke glir opp mot øret. Høyre kne er bøyd og plassert ut til siden slik at understøttelsesflaten også nå er stor og gjør stillingen stabil.

(= b

100605 GRMAT Barn og bevegelse 180101.indd 97

02/11/2018 09:26

kapittel 7

Figur 7.5

Barnet i figur 7.5 holder seg oppe på strake armer med åpne hender, og med lik tyngdefordeling på armene. Barnet henger imidlertid på armene uten full stabilitet av skulderbladene. Vi ser at barnet har symfysen mot underlaget. Dette gir magemusklene et stabilt angrepspunkt og bolen mulighet til muskulær stabilitet. Når barnet løfter og strekker her, kommer magen opp fra underlaget.

Ryggliggende stilling Et nyfødt barn som legges på ryggen vil krølle seg sammen og falle over på siden. Brystkassen er rund, ribbena er skråstilte, og bøyemusklene dominerer. Det vil si at barnet har en liten understøttelsesflate. Dermed greier det ikke å holde tyngdepunktet innenfor understøttelsesflaten og ruller lett mot en av sidene. Helt fra barnet er nyfødt vil det prøve å møte mors/omsorgspersons ansikt. Vi kan møte disse forsøkene med en stabiliserende hånd på barnets brystben. På dette nivået sier vi at barnet griper med blikket.

100605 GRMAT Barn og bevegelse 180101.indd 98

02/11/2018 09:26