Ida 6. Ida og Ibrahim (utdrag)

Ida og Ibrahim Ida 6

INGRID ALNES BUANES

Første kapittel KJÆRESTER 1

Ida er snart 17 år og går på videregående skole. Familien til Ida bor i Ulvik. Men det er ikke videregående skole i Ulvik. Derfor bor Ida hos mormor i Bergen. Ida reiser hjem til foreldrene i alle ferier og noen helger. Turen hjem tar tre timer med tog og buss.

Nå er det påskeferie, og Ida reiser hjem. Lillesøster Anna er alltid glad når Ida kommer. Anna er seks år, og hun har alltid mange spørsmål.

– Ida? Er det sant at du har fått kjæreste? spør Anna.

– Ja. Det er sant. Han heter Ibrahim, sier Ida.

– Hvorfor er du kjæreste med Ibrahim? spør Anna.

Fordi jeg liker han. Og han liker meg.

Vi liker å være sammen, sier Ida.

– Har dere kysset? spør Anna.

– Ja. Kjærester pleier å kysse hverandre, sier Ida og ler.

– Skal du gifte deg med Ibrahim? spør Anna.

– Anna! Vi er bare 16 år. Ingen gifter seg når de er 16 år. Kanskje vi gifter oss når vi blir voksne, sier Ida.

– Åja, sier Anna.

Anna smiler lurt.

– Jeg har også kjæreste, sier Anna.

– Har du? Hva heter han? spør Ida.

– Han heter Elias, og han er sju år. Men han vil ikke kysse meg, sier Anna.

– Vil han ikke kysse deg? spør Ida.

– Nei. Og hvis jeg prøver å kysse han, så løper han, sier Anna.

Ida ler og kysser Anna på nesen. Anna ler også.

– Kanskje han ikke vil være kjæresten din, sier Ida.

– Jo, det vil han! Jeg og Elias er bestevenner.

Og kjærester, sier Anna.

Andre kapittel FORSKJELLIG RELIGION 2

Hjemme i Bergen sitter Ibrahim. Han er sur. Ibrahim har lyst til å reise til Ulvik og besøke familien til Ida. Han har ikke vært i Ulvik etter at han flyttet til Bergen. Det er nesten tre år siden. Ibrahim savner Ulvik, og han savner Ida. Men Ibrahim har ikke penger, og foreldrene til Ibrahim vil ikke at han skal reise.

Ida skal feire påske hjemme hos foreldrene. Påske er en kristen høytid. Familien til Ida er kristne. Faren hennes er prest.

– Du skal ikke feire påske, Ibrahim. Du er muslim, sier Amina.

Saida ser at Ibrahim er sur. Hun forstår broren sin. Hun forstår at han er lei seg.

Saida synes at Ida og Ibrahim passer godt sammen. De er et fint par. Men hvordan kan Saida si det til moren sin?

Saida forstår moren sin også. Saida forstår både den norske og den somaliske kulturen.

– Norsk kjæreste! Hvorfor har Ibrahim norsk kjæreste? Det er bedre om han gifter seg med en muslim, sier Amina.

– Mamma. Jeg vet at du ønsker deg en somalisk svigerdatter. Men Ibrahim er ikke interessert i de somaliske jentene som vi kjenner. Han er forelsket i Ida, sier Saida.

– Somaliske jenter har ikke kjæreste før de gifter seg. Familiene blir enige om at gutten og jenta passer sammen. Så blir de forlovet. Hvorfor har norske jenter kjæreste før de gifter seg? spør Amina.

– De vil bli godt kjent med gutten før de gifter seg. De vil se om de passer sammen. De snakker mye sammen og diskuterer viktige ting, sier Saida.

– Somaliske ungdommer snakker også sammen. De blir også kjent før de gifter seg. Og familien hjelper dem å velge riktig.

Men de kan vente med å kysse til de blir gift. De kan vente med alt som gifte folk gjør. Forstår du hva jeg mener, Saida? spør Amina.

– Jeg forstår, mamma. Jeg har ikke tenkt å få norsk kjæreste. Jeg vil gifte meg med en muslimsk mann, sier Saida.

– Det er bra, Saida. Fortell dette til broren din også! sier Amina.

– Jeg skal snakke med Ibrahim. Men tror du at han vil velge ei somalisk jente? Ibrahim har bodd i Norge siden han var 11 år.

Han er somalisk, men han er litt norsk også, nå. Hvis du sier nei til Ida, vil han kanskje velge ei annen norsk jente. Du liker Ida. Det vet jeg, sier Saida.

Saida har rett. Amina liker Ida. Men Ida er venninnen til Saida – ikke

kjæresten til Ibrahim!

Skal ei norsk jente bli en del av deres familie? Ei jente som ikke er muslim …?

Saida snakker med Ibrahim seinere samme dag.

– Mamma liker ikke at du er sammen med Ida. Du må tenke litt på mamma også, sier Saida.

– Har du vært forelsket noen gang? spør Ibrahim.

– Nei, sier Saida.

– Da forstår du ikke, sier Ibrahim.

– Ibrahim, hør på meg: Du er muslim, og Ida er kristen. Kanskje dere får problemer fordi dere tenker forskjellig. Det er kanskje bedre å gjøre det slutt nå, sier Saida.

– Jeg leker ikke med Ida. Jeg er seriøs. Jeg vil kanskje gifte meg med Ida –faktisk! sier Ibrahim.

– Du og Ida passer godt sammen. Men tenk på familien vår også, sier Saida.

Æsj, dette er vanskelig. Ibrahim er glad i familien sin. Men han er også veldig glad i Ida. Og han vil ikke velge mellom Ida og familien sin. Han vil at alle skal like hverandre.

Amina er irritert. Ibrahim har norsk kjæreste. Kjærester – hva er det?

Somaliske gutter har ikke kjærester. De respekterer jentene. De tar ikke på jentene. De kysser ikke jentene.

Hvem vil ha ei jente som andre har kysset før? Hvem vil ha ei sånn jente som mor til sine barn?

Amina diskuterer dette med mannen sin. Rage er en klok mann, men han har kanskje glemt den somaliske tradisjonen.

– Vi har lært Ibrahim å respektere jentene. Hvorfor har han kjæreste?

spør Amina.

– Ibrahim vokser opp i Norge. Han må leve i den norske kulturen.

Norske ungdommer er kjærester før de gifter seg. Ibrahim respekterer Ida –etter den norske kulturen, sier Rage.

– Norske jenter har ikke moral. De kysser alle gutter. Ordentlige jenter sier «nei» til guttene, sier Amina.

– Norske jenter kysser ikke alle gutter. De sier «nei» til mange. Men de har også lov til å si «ja». De bestemmer selv hvem de vil kysse, sier Rage.

– Skal Ibrahim komme hjem til oss med kjæresten sin? Skal de kysse her, hjemme hos oss? Jeg blir flau! sier Amina.

– Vi var også kjærester før vi giftet oss, sier Rage.

– Hva er det du sier?! Vi var ikke kjærester! Vi kysset ikke før vi ble gift! sier Amina.

– Jeg kysset deg ikke, og jeg holdt ikke rundt deg. Men vi kikket på hverandre.

Vi snakket sammen.

Vi tenkte på hverandre hele tiden.

Jeg tenkte ikke på andre jenter – bare deg. Og du tenkte bare på meg.

Vi sa til foreldrene våre at vi ville gifte oss. Vi var faktisk kjærester, sier Rage.

– Nei, Rage – det var vi ikke! Men nå skal vi snakke om Ibrahim.

Vi mister sønnen vår til den norske kulturen, sier Amina.

– Jeg er også redd for å miste Ibrahim. Jeg prøver å forstå han. Det er vanskelig å vokse opp med to kulturer. Vi må forstå den norske kulturen. Da kan vi forstå barna våre også, sier Rage.

– Men vi må ikke glemme den somaliske kulturen.

Hva vil skje med oss hvis vi glemmer kulturen vår?

Kanskje barna våre vil bli helt norske.

Kanskje de vil sende oss på sykehjem når vi blir gamle, sier Amina.

Amina og Rage er enige om to ting. De vil forstå den norske kulturen, og de vil ikke glemme den somaliske kulturen. Men de er uenige likevel. Rage synes det er greit at Ibrahim har norsk kjæreste. Amina synes ikke at det er greit. De snakker lenge, men de blir ikke enige. Det blir ikke noe kyssing den kvelden.

Ida og Ibrahim Ida 6

INGRID ALNES BUANES

KJÆRESTER 1

Ida er snart 17 år. Hun bor i Bergen. Hun går på videregående skole. Familien til Ida bor i Ulvik, men Ulvik har ikke videregående skole.

Derfor bor Ida hos mormor i Bergen. Ida reiser hjem til familien av og til.

Nå er det påskeferie, og Ida reiser hjem til Ulvik. Lillesøster Anna er seks år. Hun har mange spørsmål til Ida.

– Ida? Har du fått kjæreste? spør Anna.

– Ja. Han heter Ibrahim, sier Ida.

– Hvorfor er du kjæreste med Ibrahim? spør Anna.

– Fordi jeg liker Ibrahim. Og Ibrahim liker meg, sier Ida.

– Har dere kysset? spør Anna.

– Ja. Alle kjærester kysser, sier Ida og ler.

– Skal du gifte deg med Ibrahim? spør Anna.

– Anna! Vi er bare 16 år. Kanskje vi gifter oss når vi blir voksne, sier Ida.

– Å ja, sier Anna.

Anna smiler lurt.

– Jeg har også kjæreste, sier Anna.

– Hva heter han? spør Ida.

– Han heter Elias, og han er sju år. Men han vil ikke kysse meg, sier Anna.

– Å? spør Ida.

– Nei. Jeg vil kysse han, men han bare løper, sier Anna.

Ida ler. Hun kysser Anna på nesen.

Anna ler også.

FORSKJELLIG RELIGION 2

Ibrahim er hjemme i Bergen.

Han er ikke glad. Han er sur.

Ibrahim vil reise til Ulvik.

Han vil besøke Ida og familien

hennes, men han kan ikke.

Ibrahim har ikke penger, og foreldrene

sier nei.

Ida skal feire påske hjemme.

Påske er en kristen fest.

Familien til Ida er kristne.

– Ibrahim. Du skal ikke feire påske.

Du er muslim, sier Amina.

Saida liker Ida.

Hun forstår at Ibrahim er lei seg.

Saida forstår broren sin.

Men hun forstår moren sin også.

– Ei muslimsk kone er best for Ibrahim, sier Amina.

– Ja, kanskje. Men Ibrahim er forelsket i Ida, sier Saida.

– Somaliske jenter har ikke kjæreste. Hvorfor har norske jenter kjæreste før de gifter seg? spør Amina.

– De blir godt kjent med gutten før de gifter seg. De ser om de passer sammen. De snakker mye sammen, sier Saida.

– Somaliske ungdommer snakker også sammen. Familien hjelper dem å velge riktig. Men de kysser ikke før de blir gift. De venter med alle sånne ting. Forstår du, Saida? spør Amina.

– Jeg forstår, mamma. Jeg vil gifte meg med en muslim, sier Saida.

– Det er bra, Saida. Kan du snakke med broren din? spør Amina.

– Jeg skal snakke med Ibrahim, men du vet … Ibrahim er somalisk, men han er litt norsk også. Han liker best norske jenter.

– Vi liker Ida. Vil du si nei til Ida? Kanskje Ibrahim finner ei annen norsk jente, sier Saida.

Saida går og snakker med Ibrahim.

– Mamma liker ikke at du er kjæreste med Ida. Du må tenke på mamma også, sier Saida.

– Har du vært forelsket? spør Ibrahim.

– Nei, sier Saida.

– Du forstår ikke dette. Jeg er veldig glad i Ida. Jeg vil kanskje gifte meg med Ida, sier Ibrahim.

– Du og Ida passer godt sammen. Men tenk på familien vår også, sier Saida.

Æsj, dette er vanskelig.

Ibrahim er glad i familien sin.

Men han er også veldig glad i Ida.

Han vil ikke velge mellom Ida og familien sin.

Han vil at alle skal like hverandre.

Amina er ikke glad. Ibrahim har norsk kjæreste. Somaliske gutter har ikke kjæreste. De kysser ikke jentene. Amina snakker med mannen sin om Ibrahim.

– Hvorfor har Ibrahim kjæreste? spør Amina.

– Ibrahim vokser opp i Norge. Ida er norsk. Det er greit, sier Rage.

– Det er ikke greit, sier Amina.

– Vi var også kjærester før vi giftet oss, sier Rage.

– Nei! Vi var ikke kjærester!

Vi kysset ikke før vi ble gift! sier Amina.

– Vi kysset ikke. Men vi snakket sammen. Vi tenkte på hverandre hele tiden. Jeg så ikke på andre damer. Du så ikke på andre menn.

– Vi sa til foreldrene våre: «Vi vil gifte oss.» Vi var kjærester, sier Rage.

– Nei, Rage, vi var ikke kjærester! Men vi må snakke om Ibrahim.

Vi mister Ibrahim.

Han blir norsk, sier Amina.

– Vi må forstå den norske kulturen.

Vi må prøve å forstå barna våre.

De vokser opp med to kulturer.

Det er vanskelig, sier Rage.

– Vi må ikke glemme den somaliske kulturen, sier Amina.

Amina og Rage er enige om to ting.

De vil forstå den norske kulturen, og de vil ikke glemme den somaliske kulturen. Men de er også uenige.

Ibrahim har norsk kjæreste.

Rage synes det er greit.

Amina synes ikke at det er greit.

De snakker lenge, men de blir ikke enige. Det blir ikke noe kyssing den kvelden.