KAP. 2
Filosofen Aristoteles definerte en slave som «et talende redskap». Hvis en borger drepte en annen manns slave, ble han ikke anklaget for mord, men for å ha skadet andres eiendom. Bare borgere kunne delta i politikken (styret av polisen). De kunne møte i en folkeforsamling og stemme over forslag. Polisen hadde også en rådsforsamling og embetsmenn som vanligvis ble valgt til å styre for ett år om gangen. Hvem som kunne sitte i rådsforsamlingen og bli valgt til embetsmenn, varierte fra polis til polis. Mange steder var det forbeholdt de rikeste, men det fantes også poliser der fattige borgere fikk være med og styre. Kvinner kunne ikke delta i politikk selv om de var av borgerslekt. Grekerne mente at offentlig virksomhet bare var for menn. Kvinnene skulle holde seg til arbeidet i hjemmet. Grekerne hadde et liberalt syn på erotikk. Sex og kjærlighet mellom menn var vanlig i antikkens Hellas. Eldre mannlige borgere hadde unge gutter som elever og elskere. Et homofilt forhold styrket blant annet samholdet mellom menn i krig.
Perikles taler til atenerne i folkeforsamlingen, som holdt til på høydedraget Pnyx, nedenfor Akropolis. Idealisert maleri av Philipp von Foltz, 1853.
19