Historie Vg2–3 (utdrag)

Scroll for more

Page 1



historie 2-3 Vg

Ettbindsutgaven

Ivar LibĂŚk

Ă˜ivind Stenersen

Asle Sveen

Svein A. Aastad


© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2013 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med CAPPELEN DAMM AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Grafisk formgiver: Mette Lund Damsleth Omslagsdesign: Mette Lund Damsleth Omslagsillustrasjoner: De to bildene i høydeformat er utsnitt av omslagene på henholdsvis Historie Vg2 og Historie Vg3: Til venstre: All Over Press / Erich Lessing; til høyre: Scanpix / AFP / Pornchai Kittiwongsakul Bildene i rekkefølge fra venstre mot høyre rundt disse: The Art Archive, London / Egyptian Museum, Cairo / Dagli Orti Alamy Images / Werner Otto O. Væring Eftf. AS / Knud Bergslien The Bridgeman Art Library, London / Museo Civico, Bologna The Bridgeman Art Library, London: / Woburn Abbey, Bedfordshire O. Væring Eftf. AS / Oscar Wergeland Mary Evans Picture Library, London Skanpix / akg-images Skanpix / Rolf M. Aagaard/Aftenposten All Over Press Spencer Platt / Getty Images Forlagsredaktør: Arnt-Erik Selliaas Bilderedaktør: Kjersti Laake Repro: RenessanseMedia AS, Asker 2014 Trykk: UAB BALTO print, Litauen 2014 Utgave 1 Opplag 2 ISBN: 978-82-02-39699-2 www.cdu.no www.historievg.cdu.no


10

Krigene mot Kartago

36

LÆREPLANEN

11

Slaveopprør – Spartacus

38

Julius Cæsar

38

Det romerske keiserriket ................................................ 39 Oktavian blir til Augustus

VG 2 KAPITTEL 1:

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

41

Religioner i keiserriket

41

Brød og sirkus i Roma

41

Det sosiale livet i Roma

42

Keiserriket etter Augustus

43

Konstantin, kristendom og Konstantinopel

44

Vestromerriket går i oppløsning

46

Østromerriket – Bysants

46

12

Jegere og samlere .......................................................... 12

Oppgaver ..................................................................... 49

Jordbruksrevolusjonen ................................................... 13 Vanningsjordbruk og sivilisasjoner ................................. 16 Sumererne ved Eufrat og Tigris

17

Høykulturen langs Nilen

17

Induskulturen

19

Kina langs Huang He

19

Jernalder på 1000-tallet f.Kr.

20

Oppgaver ..................................................................... 21

KAPITTEL 3:

MIDDELALDEREN

50

Tidlig middelalder ......................................................... 50

KAPITTEL 2:

Kristningen av Vest-Europa

50

Islam – en ny verdensreligion

53

Frankerriket – Karl den store

58

Høymiddelalderen ......................................................... 59 Føydalsamfunnet

ANTIKKEN

22

Hellas ............................................................................. 22

59

Investiturstriden

62

Korstogene

64

Grotid

67

Seinmiddelalderen .......................................................

72

Polisstatene

22

Krisetider

72

Den store utvandringen

23

Stenderforsamlinger og kongelige leiehærer 72

Grekernes religion

25

Den tysk-romerske keiseren svekkes

73

De olympiske leker

26

Undertrykkelse i Øst-Europa

74

Sparta – krigerstaten

27

Aten – demokratiet

28

Oppgaver ...................................................................

75

Perserkrigene (490–479 f.Kr.)

28

Atens gullalder

30

Litteratur

31

Filosofi

31

Peloponneskrigen (431–404 f.Kr.)

32

Hellenismen

33

Den romerske republikken ............................................. 34 Hvordan ble republikken styrt?

34

Krigsstaten Roma

36

3

INNHOLD

TIL BRUKERNE


KAPITTEL 4:

KAPITTEL 5:

INNHOLD VIKINGTID OG MIDDELALDER I NORGE

76

KOLONISERING OG KULTURMØTER

Hjemlige forutsetninger for vikingekspansjonen ...........

76

Økonomi, politikk og vitenskap ................................... 106

Befolkningsvekst og nyrydding

76

Korstogstanken og Konstantinopels fall ....................... 108

Høvdingmakt og krigerkultur

77

De store oppdagelsene ................................................ 109

Vikingskip og sjømannskap

79

Portugiserne når Asia

80

Columbus oppdager Amerika

110

Magellans jordomseiling

110

Ytre forutsetninger for vikingferdene ...........................

Fristende plyndringsmål og lensoppløsning 80 Oppsving i fjernhandelen Vikingferdenes hovedmønster ......................................

Merkantilisme og trekanthandel ................................... 113

82

Afrika og slavehandelen ................................................. 113

82

Vesterveg

82

Harald Hårfagres kongedømme

Kristendommens endelige seier ...................................

Kappstaden

117

Asia .............................................................................. 117

83

Kina

118

83

Japan

122

India

123

Håkon den gode samarbeider med bøndene 85 Olav Tryggvason og Olav Haraldsson

109

81

Austerveg Samlingen av Norge ....................................................

106

86

Amerika ....................................................................... 123

87

Virkningene av den europeiske ekspansjonen .............. 128

87

Oppgaver ................................................................... 131

Magnus den gode gjenoppretter hårfagreættens kongedømme Fra hedendom til kristendom – brudd og kontinuitet

87

Harald Hardråde – den siste vikingkongen

89

Middelalderen 1050–1349............................................

90

Borgerkrigene 1130–1217

90

Storhetstiden 1217–1349

94

Bønder og byfolk i middelalderen Unionstiden begynner

KAPITTEL 6:

96 100

Seinmiddelalderen 1349–1537 .................................... 100

STYREFORMER I EUROPA

132

Konsekvenser for folk og stat

101

Hanseatene i Bergen

102

Kalmarunionen

103

Reformasjonen ……………………………………............ 136

Oppgaver ................................................................... 105

England – strid om styreformen ................................... 146

Bystatene, humanisme og renessanse ......................... 133 Humanisme og renessanse Habsburgerne og motreformasjonen

134 141

Filosofer for og mot enevelde

146

Borgerkrigen i England

147

The Glorious Revolution og Bill of Rights

148

Stater med eneveldige styreformer ............................... 150 Det osmanske riket

151

Russland – tsarveldet

153

Frankrike under Ludvig 14.

154

Kongelig enevelde i Danmark-Norge 1660 156 Oppgaver .................................................................... 159

4


KAPITTEL 7:

Føydalsystemet avskaffes. 187

Grunnloven av 1791. Konstitusjonelt kongedømme

187

Krig med utlandet

188

De radikale tar makten. Republikken NORGE I VEKST 1500–1800

160

innføres

188

Fra katastrofe til framgang ........................................... 160

Et nytt samfunn?

189

Bondesamfunnet .......................................................... 160

Terror og motreaksjon

191

Bondefamiliene fikk kjøpe gårdene

161

Napoleon tar makten

192

Husmannsvesenet vokste fram

162

Danmark-Norge kommer med i

Bondefamiliene og myndighetene samarbeidet

163

Samefolket i Norden .................................................... 166 Næringsutviklingen ...................................................... 168

Napoleonskrigene

194

Sverige får Norge i krigsbytte

195

1814. Det norske opprøret ........................................... 195 Riksforsamling, grunnlov og kongevalg

196

Kolonier, monopoler og helstatspolitikk

169

Krig og forhandlinger med Sverige

199

Kongen som oppdaget Norge

169

I union med Sverige

199

Bergverksdrift

171

Trelasthandel

171

Fiske

173

Skipsfart

174

Byvekst ......................................................................... 175

Oppgaver .................................................................... 201

KAPITTEL 9:

Kampen om ressursene i Norden ................................. 175 Norge som ressurs ....................................................... 176 Oppgaver .................................................................... 177

INDUSTRISAMFUNNET BLIR TIL

202

Det begynte i Storbritannia ......................................... 202

VG 3

Ny arbeidskraft, et effektivt landbruk og kapital

KAPITTEL 8:

202

Hjemmeindustri, marked, råvarer og oppfinnelser

204

Jern og transport

205

Økonomisk liberalisme og klassesamfunn 207 Industrien sprer seg til flere land ………………………. 208

OPPLYSNINGSTID OG REVOLUSJONER

178

Opplysningstiden ......................................................... 178

Tyskland og USA tar føringen

208

Industrien skaper miljøproblemer

209

Norge i endring på 1800-tallet .....................................211

180

Befolkningsvekst, flytting og utvandring 211

Den amerikanske revolusjonen ..................................... 180

Stortinget arbeider for et friere næringsliv 212

Voltaire, Rousseau og Montesquieu Hvorfor opprør?

183

Det norske industrisamfunnet vokser fram 214

Krig og uavhengighetserklæring

183

Forandringer i bondesamfunnet

214

184

Husmannsvesenet når toppen

216 216

Seier med hjelp fra Frankrike og Spania Grunnloven av 1787 Den franske revolusjonen og Napoleonskrigene .……

184

Fiskeriene i vekst

184

Arbeidsliv og arbeidsdeling i bygd og by 217

186

Oppgaver .................................................................... 219

Nasjonalforsamling og stormingen av Bastillen

5

INNHOLD

Menneskerettigheter


KAPITTEL 10:

KAPITTEL 11:

INNHOLD DEMOKRATISERING OG NASJONALISME

220

Ideologier i strid ........................................................... 220

KOLONIALISME OG IMPERIALISME

248

Forutsetninger og drivkrefter ....................................... 248

Konservatismen

220

Erobringen av Afrika .................................................... 250

Liberalismen

221

Kolonistyret i Afrika ..................................................... 251

Tidlig sosialisme

222

Februarrevolusjonen i 1848

223

Marxismen og anarkismen

223

Marxismen reformeres. Den andre

Direkte og indirekte styre

252

Kolonimakter i konflikt

254

Imperialismen i andre verdensdeler ............................. 255 Asia

255

internasjonale

224

Latin-Amerika

259

Sosialliberalismen

225

Russland og USA ekspanderer

260

Kvinnebevegelsen – feminismen

225

Imperialismens virkninger ............................................ 263

Nasjonalismen – kitt og dynamitt i Europa 226 Oppgaver .................................................................... 265

Pariskommunen 1871: et mislykketforsøk på en sosialistisk revolusjon

230

Darwinisme og sosialdarwinisme

231

KAPITTEL 12:

Sverige og Norge i union 1814–1905 ......................... 231 Karl Johan og Stortinget

232

Embetsmenn, bønder og lokalt selvstyre 233 Thranebevegelsen – impulser fra Europa 235 Samene – fornorskningspolitikk og opprør på 1800-tallet

236

FØRSTE VERDENSKRIG

Kongen og embetsmennene utfordres

128

av norske motkulturer

237

Stortinget utfordrer kongemakten

238

Militarisme, propaganda og allianser

Politiske partier og nye reformer

241

Fredskreftene spiller fallitt

268

Arbeiderne organiserer seg

241

Balkanhalvøya – Europas urolige hjørne

268

Norske kvinner i kamp for likestilling

242

Krigsutbruddet ............................................................ 270

242

Krigsforløpet ............................................................... 271

Norge bryter ut av unionen med Sverige i 1905

Forutsetningene for krigen .......................................... 266

Militæralliansene driver krigen fram Nye fronter i og utenfor Europa

Oppgaver .................................................................... 247

267

271 274

USA kommer med – Russland trekker seg ut

275

Kampene slutter – Tyskland blir republikk 276 Versaillesfreden ............................................................ 276 Wilsons 14 punkter

276

Frankrikes og Storbritannias harde linje

278

Fredsavtalen med Tyskland og Østerrike-Ungarn

278

Jugoslavia – serbernes drøm i oppfyllelse 280 Tyrkia, Italia og Russland

280

Krigsdeltakere utenfor Europa

280

Folkeforbund uten USA, Tyskland og

6


Russland

281

Nøytralitet, russerfrykt og nordisk samarbeid

Krise og klassekamp i Norge ....................................... 319 Arbeiderpartiet blir revolusjonært

319

Splittelse, samling og arbeider281

Stormaktene og kampen om norske

partiregjering

321

Borgerlig mobilisering mot arbeider-

ressurser

282

bevegelsen

322

Norge – den nøytrale allierte

283

Bondesamfunn i krise

325

Jobbetid: Noen nordmenn ble rike

284

Norge og økonomisk verdenskrise

325

Vidkun Quisling og norsk fascisme

327 328

Staten forsøker å dempe virkningene av dyrtiden

285

Fra klassekamp til klassesamarbeid

Norge og Folkeforbundet

286

Mot en velferdsstat

329

På siden av det norske samfunnet

331

Oppgaver .................................................................... 287 Oppgaver .................................................................... 333

KAPITTEL 13: KAPITTEL 14:

MELLOMKRIGSTID

288

Revolusjon og kommunisme i Russland ....................... 287 Lenin og marxismen-leninismen

ANDRE VERDENSKRIG

334

287

Fredsoptimismen etter første verdenskrig .................... 334

Folkemassenes revolusjon. Tsarveldet faller 290

Krigen begynner i Asia ................................................ 336 Japansk aggresjon fram til 1941

Lenin setter verdensrevolusjonen på

336

Det europeiske forspillet .............................................. 337

dagsordenen

290

Bolsjevikrevolusjonen – et statskupp

291

Det ekspansive Italia

337

Borgerkrig – de røde mot de hvite

292

Borgerkrigen i Spania

337

Komintern og Sovjetunionen

292

Hitlers oppgjør med Versaillesfreden

339

Kommunistpartiets reformer

293

Tyskland tar Østerrike og Tsjekkoslovakia 340

Sovjetunionen i krise – NEP

294

Tysk-sovjetisk avtale

341

Tyskland angriper Polen

341

Maktkamp etter Lenins død. Trotskij mot Stalin

294

Diktaturer på frammarsj 1939–1942 ........................... 342

Femårsplaner og tvangskollektivisering

294

Sovjetunionen angriper Finland og

GULag og Moskvaprosesser

296

erobrer de baltiske statene 1939–1940

342

Stalin som enehersker

299

Norge blir en brikke i stormaktsspillet

343

Kapitalisme og verdenskrise ........................................ 299

Tyskland på offensiven ................................................ 346

The Red Scare – frykt for revolusjon i USA 299

Hitler slår til mot nord

USA, verdens økonomiske lokomotiv

299

Benelux-landene og Frankrike blir

1929 – børskrakk og krise

302

nedkjempet

348

Roosevelt og New Deal

303

Slaget om Storbritannia

348

New Deal på defensiven

305

Aksemaktene tar kontroll over Balkan

348

Krisens ringvirkninger i verden

305

Angrepet på Sovjetunionen

348

Krigen utvides i Asia

349

Fascisme og nazisme ................................................... 307

346

Rasekrig og terror ....................................................... 350

Italia og fascismen

307

Spredning av fascismen

310

Japanske overgrep

350

Tyskland og nazismen

311

Rase- og utryddelseskrig i Øst-Europa

351

7

INNHOLD

Norge under første verdenskrig ................................... 281


INNHOLD

Sovjetisk krigføring

353

Vestalliert terrorbombing

354

Sovjetunionens ytre imperium faller

Holocaust

355

Tysk gjenforening og Sovjetunionens

De allierte får overtaket ............................................... 358 Slaget om Atlanterhavet

358

Tyske nederlag på østfronten

358

Slutten på den kalde krigen ......................................... 400

oppløsning

401 403

Oppgaver .................................................................... 405

Ørkenkrig i Nord-Afrika og italiensk kapitulasjon

360

Invasjonen i vest

360

Japan blir presset tilbake

361

KAPITTEL 16:

Norge under andre verdenskrig .................................. 362 Striden om okkupasjonsstyret i 1940

362

Tyskerne som okkupanter

364

Samarbeid med tyskerne

365

Motstanden mot tyskerne og NS

366

NORGE FRA GJENREISNING TIL OLJERIKDOM

Frigjøringen

370

Velferd, vestorientering, velstand og opprør

Krigens virkninger ....................................................... 371

406

(1945–1972) .......................................................... 406

Norge og de nordiske landene

371

Arbeiderpartiets gullalder 1945–1965

Internasjonale konsekvenser

372

Samarbeid med vestmaktene

412

Nordisk samarbeid og EFTA

414

Norsk utviklingshjelp

415

Venstresosialistisk opposisjon

415

Oppgaver .................................................................... 375

406

De borgerlige partiene under arbeider-

KAPITTEL 15:

partidominans

418

Borgerlig flertallsregjering og materiell overflod

419

Antiautoritære opprør

423

Nei til EF 1972

427

Olje-Norge (1972–2007) ............................................ 428

VEST MOT ØST – DEN KALDE KRIGEN

376

Oljeeventyret begynner

428

Styrkeforholdet mellom USA og Sovjetunionen ........... 377

Norge vokser og blir strategisk viktigere

429

Et jernteppe gjennom Europa ..................................... 378

Partipolitisk uro i 1970-årene

431

Trumandoktrinen og Marshallplanen .......................... 381

Reformbølgen i 1970-årene

432

Sovjetunionen strammer grepet ................................. 382

Høyrebølge og liberalisering i 1980-årene 434

Tyskland deles ............................................................ 383

Problemer i velferdsstaten

436

NATO dannes i 1949 .................................................. 385

Miljøsituasjonen i 1980-årene

438

Den kalde krigen sprer seg ......................................... 386

Norge gjentar sitt nei til EF

438

Nye konfrontasjoner i Europa ..................................... 388

EU-tilpasning etter 1994

440

Vesteuropeisk samarbeid .………………………………. 389

Samene krever sin rett

441

På vei mot et multietnisk samfunn

444

Et dekt Europa

391

Sputniksjokk og rakettkappløp .................................... 391

Økonomi og partipolitikk fram mot

Cubakrisen .................................................................. 392

årtusenskiftet

USA og Latin-Amerika .………………………………….. 393

Norge og verden ved inngangen til et

Terrorbalanse og avspenning ...................................... 394

nytt årtusen

449

Vietnamkrigen ............................................................. 395

22. juli

452

Røde Khmer i Kambodsja

397

Invasjon i Tsjekkoslovakia, Bresjnevdoktrinen .............. 398 Ny kald krig ................................................................. 399

8

446

Oppgaver .................................................................... 453


KAPITTEL 17:

KAPITTEL 18: INNHOLD

BRENNPUNKT MIDTØSTEN

454

Briter og franskmenn deler opp Midtøsten .................. 454 Versailleskonferansen og Midtøsten

VERDEN I ENDRING

476

Avkolonisering …………………………………………… 476

454

Afrika – fra kolonitid til uavhengighet ………………… 477

Det muslimske brorskap og Saudi-Arabia 455

Stormakter i øst – Japan, Kina og India ……………….. 481

Sionismen og jødisk innvandring til Palestina .............. 455 Staten Israel blir til

457

Japan. Fra militær stormakt til økonomisk kjempe 416

481

Kupp i Iran og Suezkrise .............................................. 458

Kina. På vei til supermakt?

485

Seksdagerskrigen i 1967. Israel blir okkupasjonsmakt .. 461

India. Fra koloni til verdens største

Terror for å få verdens oppmerksomhet ...................... 461 Oktoberkrigen i 1973 .................................................. 462 Camp David-avtalen. Fred mellom Egypt og Israel

demokrati

493

Latin-Amerika – fra militærdiktatur til demokratier …... 500 Europa etter 1991 ……………………………………….. 503

463

Islamistisk revolusjon i Iran .......................................... 463 Saddam Husseins kriger mot Iran og Kuwait ............... 464 Fredsforsøk mellom israelere og palestinere ................ 466 Oslo-avtalen i 1993

467

Ny intifada og palestinsk splittelse

468

Osama bin Laden og Al Qaidas krig mot Vesten .......... 468

Nasjonalisme og borgerkrig i Jugoslavia

503

Mot et samlet Europa

505

USA og Russland etter 1991 …………………………….. 508 USA

508

Russland

511

Oppgaver .................................................................... 513

Invasjonene i Afghanistan og Irak ................................ 471 Den arabiske våren …………………………………….. 472 Oppgaver .................................................................... 475 REGISTER ................................................................... 514 ILLUSTRASJONSKILDER ............................................. 526

9


FORORD

TIL BRUKERNE «Intet forandrer seg så ofte som fortiden. Alle generasjoner skaper sitt eget historiske bilde.» Jean-Paul Sartre, fransk filosof Det er historikernes oppgave å forklare hvordan mennesker har levd, og hvordan folk og stater har forholdt seg til hverandre. Historikerne prøver også å finne årsakene til hendelser og prosesser i historien. Vårt håp er å gi leserne kunnskap om og forståelse av fortiden. Og ikke minst bli glad i historiefaget. Denne ettbindsutgaven bygger på Historie Vg2. Fra de eldste tider til 1700-tallet fra 2007 og Historie Vg3. Fra 1700-tallet til i dag fra 2008. Boken dekker kompetansemålene i læreplanen. De sju første kapitlene tar for seg innholdet i planen for Vg2. De elleve siste er beregnet på Vg3. Kapitlene innledes med en oversikt over hvilke kunnskapsmål som dekkes av kapitlet. Ferdighetsmålene dekkes av arbeidsoppgaver i boken. På neste side forklarer vi hvordan arbeidsoppgavene er bokstavkodet etter ferdighetsmålene i læreplanen. Bokens nettsted inneholder en rekke tilleggsressurser, blant annet kilder og pedagogiske opplegg som sikrer variasjon og fordypning. På nettstedet finner du også en lydversjon av boken. Til sammen dekker boken og nettstedet alle kunnskapsmålene og ferdighetsmålene i læreplanen. Boken blir også utgitt som digital bok. Forfatterne har lang erfaring fra klasserommet. Råd fra andre faghistorikere, lærere og elever har også vært nyttige for forfatterne. Vi takker spesielt Rolf Hobson, Gunnar W. Knudsen, Ivar Kraglund, Dag Kristoffersen, Claudia Lenz, Leidulf Melve, Odd Arve Manum, Kåre Dahl Martinsen, Katusha Otter Nilsen, Per-Bjarne Ravnå, Jón Vidar Sigurdsson, Lisa Svendsen og Hallvard Tjelmeland. Oslo, februar 2013 Ivar Libæk, Øivind Stenersen, Asle Sveen og Svein Arild Aastad

10


LÆREPLANEN

LÆREPLANEN Læreplanen for både Vg2 og Vg3 har to hovedområder: Samfunn og mennesker i tid (kunnskapsmål) og Historieforståelse og metoder (ferdighetsmål). Det første hovedområdet dekkes av teksten i boken. På innledningssiden til hvert kapittel i boken er det markert hvilke kompetansemål kapitlet behandler. Arbeidsoppgavene etter hvert kapittel er markert med bokstaver for å vise hvilke ferdighetsmål de dekker. Dette er ment som eksempler på hvordan det kan arbeides med ferdighetsmålene. Flere oppgaver og opplegg for fordyping og arbeid med historieforståelse og historisk metode er lagt ut på bokens nettsted. Felles ferdighetsmål for Vg2 og Vg3 A finne og vurdere historisk materiale som kilder og bruke det i historiske framstillinger B presentere en historisk person og diskutere hvordan samtidige samfunnsrammer påvirket denne personens handlinger C bruke digitale verktøy til å hente informasjon fra ulike medier og vurdere den kildekritisk i egne framstillinger Bare for Vg2 D identifisere ulike historiske forklaringer og diskutere hvordan slike forklaringer kan prege historiske framstillinger E forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskutere hvilke kriterier som ligger til grunn for dette Bare for Vg3 F tolke og bruke historisk tallmateriale i faglig arbeid G utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling H gi eksempler på kontroversielle historiske emner og drøfte motstridende årsaksforklaringer til en historisk hendelse I undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden J drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger K gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtiden

11


Kapittel 1: FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER KAPITLET DEKKER DETTE KOMPETANSEMÅLET I LÆREPLANEN: • forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn

12

«Skal vi forstå nåtida, må vi vite hvordan den er blitt til.» Knut Kjeldstadli, norsk historiker

I

I dette kapitlet tar vi for oss det lengste spennet i menneskenes historie, de tusener av år da alle levde som jegere og samlere i små grupper. Deretter ser vi på hvordan menneskene begynte å dyrke jorda og utvikle mer kompliserte samfunn.

Jegere og samlere «Jeg er ikke i tvil om at disse stammene lever verdens beste liv. De høster direkte av naturen og deler alt. Her er ingen statusforskjeller. Disse menneskene har få bekymringer så lenge de får leve i fred i en regnskog som er frisk.» Anders C. Krogh, norsk oppdagelsesreisende Dette inntrykket satt en ung nordmann igjen med etter å ha levd blant indianere i regnskogen i Amazonas i ett år på begynnelsen av 2000-tallet. Indianerne i Amazonas kan være en kilde til å forstå hvordan vår menneskeart, Homo sapiens sapiens, levde som jegere og samlere i tusenvis av år. Ettersom våre eldste forfedre ikke hadde noe skriftspråk, har arkeologiske funn vært de viktigste kildene til kunnskap. I vår tid har vi dessuten fått genteknologi som kan kartlegge menneskenes slektskap og vandringer. Nye vitenskapelige metoder gjør at den eldste delen av vår historie ofte må skrives om. Nesten alle forskere mener at vår art oppstod i Afrika for mer enn 150 000 år siden. For ca. 70 000 år siden begynte noen av våre forfedre å vandre ut til andre verdensdeler. De utkonkurrerte andre menneskearter, som neandertalerne, fordi de hadde et velutviklet språk som gjorde det lettere for dem å samarbeide. I tillegg hadde de bedre teknologi gjennom redskaper og våpen. De kunne lage ild ved å slå gnister med flintsteiner, og de benyttet stein, bein og treverk til å lage kniver, økser, skraper, spyd, piler, synåler og fiskekroker. Av skinn og plantefibrer laget de sannsynligvis klær, telt, tau og tråd. Få gjenstander av disse materialene fra så lang tid tilbake er bevart. Derfor vet vi lite om hva folk laget av tre, planter og skinn, og hvordan de formet det. Menneskene levde et nomadisk liv i små flokker. De vandret etter byttedyr og mellom områder med forskjellige spiselige planter, frukter og bær. Som regel trengte de ikke å jakte og samle mer enn 12–20 timer i uka for å skaffe seg nok mat til et godt og variert kosthold. Dermed var det rikelig tid til å utvikle det vi kaller kultur: eventyr, legender, sang, dans og religiøse forestillinger. Mye av dette ble skildret i malerier på fjellvegger og i huler. Religionen var sannsynligvis animistisk som hos dagens jegerog samlerfolk. Alt i naturen hadde sjel, og etter døden gikk menneskene over i en åndetilværelse.


FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER – VG2

Vandringene gjorde at det var upraktisk både med mange eiendeler og mange barn. Befolkningsveksten var derfor lav. Menneskene var sannsynligvis i stor grad likestilte både når det gjaldt kjønn og sosial status. Det er uklart hvor mye vold det var mellom folkegruppene. Blant nåtidens jegere og samlere finnes folk som fører brutal krig og folk som ikke har begrepet krig i språket.

Jordbruksrevolusjonen Hvis det var slik at jegere og samlere i hovedsak levde et godt liv; hvorfor forlot noen folkegrupper dette livet og ble bofaste jorddyrkere for ca. 10 000 år siden? De som foretok dette viktige spranget i menneskehetens historie, gjorde det sannsynligvis fordi de måtte. Selv om det var færre enn 10 millioner mennesker spredd over hele kloden, ble enkelte områder som var spesielt rike på dyr og spiselige vekster, etter hvert overbefolket. Noen mennesker begynte å svi av skog og så i asken for å få fram mat på kunstig måte. Overgangen til dette svibruket skjedde først i fjellskråningene i det nåværende Tyrkia, Syria og Irak. Dette området hadde det største antallet spiselige plantearter i verden, blant dem hvete og bygg. Dessuten var det flest dyr som egnet seg til å temmes der, som sau, geit, storfe og svin. Menneskene som drev med svibruket, var halvnomader. Når jorda var utpint, flyttet folk til nye områder. Selv om det ikke var store teknologis-

Et praktstykke fra egyptisk sivilisasjon. Ryggstykket på farao Tutankhamons gulltrone. Farao blir smurt med parfymert olje av sin dronning.

13


FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER – VG2

Janaelva

6

30 000 år siden

20 000–15 000

EUROPA

5

Pestera cu Oase 40 000–30 000 35 000 år siden Karmelfjellet

NORDAMERIKA

Kennewick

40 000

9 500 år siden

4

ASIA

Zhoukoudian

11 000 år siden

Meadowcroft

Spirit Cave

19 000 – 12 000 år siden 13 500 år siden

9 500 år siden

Clovis

100 000 år siden

Djebel Irhoud

Minatogawa

160 000 år siden

18 000 år siden

2

AFRIKA

70 000–50 000

Herto

160 000 år siden

200 000 1

Omo Kibish – eldste funn av det moderne mennesket

Niah Cave

40 000 år siden

195 000 år siden

Malakunanja 50 000 3 50 000 år siden

AUSTRALIA Klasies River Mouth

Lake Mungo

120 000 år siden

SØRAMERIKA

Menneskets migrasjon Funnsted 50 000 Migrasjon – år før vår tid Omtrentlig rute

15 000–12 000

45 000 år siden

Monteverde

14 800 år siden

MESOPOTAMIA

e gH an Hu

is Tigr

t fra Eu

Memfis

Banpo

Uruk Teben

Ur Harappa

len

Ni

s

u Ind

Egypt (Det gamle riket) Sumer

Sivilisasjoner i Afrika og Asia 4000–2000 f.Kr.

Induskulturen I N D I A  H AV E T

Tidlige kinesiske kulturer: Yangshao, Dawenkou og Qingliangang

Ca. 12 000 år gammelt hulemaleri fra Cueva de los Caballos i Nord-Spania.

Til venstre: «Venus fra Laussel». Ca. 20 000 år gammel kvinneskulptur fra området Dordogne i Frankrike. Forskerne tror det kan være en gudinne.

14


Hund 10 400 år

Lama 5500 år

Bie 5000 år

Ku 9000 år

Svin 9000 år

Hest 5000 år

Får 10 500 år

Geit 9500 år

Kartet viser hvor og når forskjellige matvekster ble dyrket og dyr første gang ble temmet.

Kamel 5000 år

Rein 4000 år

MESOPO TAMIA

Bøffel 4500 år

Silkespinner 5500 år

KINA

EGYPT INDIA

MEXICO

PERU

Matvekster og dyr Mais 7000 år

Potet 4000 år

Hvete 10 000 år

Bygg 9000 år

Soyabønne 5000 år

Durra 4000 år

Banan 9000 år

Ris 5500 år

Hirse 6500 år

Sukkerrør 3000 år

15

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER – VG2

ke endringer fra jeger- og samlersamfunnet, startet menneskenes påvirkning av landskapet for alvor med dette. De begunstiget de plantene som det var lettest å høste, og de fikk fram medgjørlige tamdyr ved ta livet av de villeste individene og satse på avl av de mest føyelige. Dyra gav melk og kjøtt, men også ull til lettere klær enn de gamle av skinn. Ny teknologi var spinning, veving og pottemakerkunsten. Ettersom menneskene ble mer bofaste, kunne de lagre korn mørkt og kjølig i leirkrukker slik at mus og rotter ikke fikk tak i det. Jordbruket og den teknologiske utviklingen førte ikke nødvendigvis til noe bedre liv. Kostholdet ble mer ensidig enn hos jegere og samlere, og en rekke smittsomme sykdommer som tuberkulose, kopper, meslinger og influensa ble overført fra tamdyra. Dessuten ble menneskene nå boende i sitt eget avfall som ofte forurenset vannet. Ved å hogge ned skog for å skaffe ved til brensel og ved å la store tamdyrflokker beite hardt på vegetasjonen, endret menneskene landskapet over tid så mye at det kunne bli erosjon og lokale klimaendringer. En revolusjon er vanligvis en brå omveltning, men jordbruksrevolusjonen var en langsom utvikling over flere tusen år. Vi kaller det likevel en revolusjon fordi det førte til en helt ny måte å leve på. Jordbruket kom etter hvert også i andre deler av verden – enten ved at det ble spredd fra Midtøsten, eller det ble utviklet selvstendig. Europa og


FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER – VG2

Asia hadde best forutsetninger fra naturens side. Store deler av Amerika, Afrika sør for Sahara og Australia hadde dårligere jord, færre spiselige planter og få dyr det gikk an å temme.

Vanningsjordbruk og sivilisasjoner

Mosaikk fra sumerisk kongegrav fra Ur 2750 f.Kr. som viser en hær på marsj med stridsvogner.

16

Jordbruket førte til økende befolkning, og mellom 4000 og 1500 f.Kr. utviklet menneskene et jordbruk basert på kunstig vanning fra elvene Eufrat og Tigris, Nilen, Indus og Huang He (se kartet side 14). Enkelte steder gav dette jordbruket like store avlinger per mål som dagens moderne jordbruk med kunstgjødsel. Det kunne derfor brødfø et stort antall mennesker. Vanningsjordbruket krevde stor innsats av mange hender for å grave kanaler og vedlikeholde dem. Jordene ble pløyd med en ny oppfinnelse, arden, som ble trukket av okser. Bosetninger ble til landsbyer, og etter hvert som befolkningen økte, ble de første bystatene til med mange tusen innbyggere. Disse samfunnene kaller vi sivilisasjoner eller høykulturer fordi de fikk arbeidsdeling med sosiale klasser, skriftspråk, skatter, felles lover og militærvesen. På toppen av samfunnet fikk vi konger og prester som organiserte og styrte. I tillegg holdt de kontakten med en ny gudeverden av menneskeliknende guder. Det effektive jordbruket gjorde at noen kunne spesialisere seg som håndverkere og handelsmenn. Det ble behov for å ha oversikt over matvarelagre og handelsvarer, og de første skriftspråkene ble svaret på dette behovet. Dermed kom menneskeheten inn i det vi kaller historisk tid. Historisk tid betyr at vi får skrevne kilder som forteller om fortiden.


Sumererne ved Eufrat og Tigris – bronsealder og skriftspråk På 3000-tallet før f.Kr. skapte sumererne bystater som Ur og Uruk med opptil 50 000 innbyggere langs elvene Eufrat og Tigris. De ble styrt av konger som ble valgt ved at et råd av eldre utpekte den sterkeste og mest ansette mannen til leder i krisetider. Både konger og prester fikk stor makt fordi det flate slettelandet ofte var utsatt for oversvømmelser. De var bindeleddet til gudene som skulle støtte befolkningen i krig og beskytte den mot naturkatastrofer. Til gjengjeld ble dyrket mark regnet som gudenes eiendom. Prestene skattla bøndene på vegne av gudene og krevde at hvete, bygg, grønnsaker, kjøtt og ull skulle føres til palasset (zigguraten). De holdt oversikt over varelagrene ved å utvikle det første skriftspråket vi kjenner, lydskriften kileskrift som ble risset inn på leirtavler. Det skapte en klasse av skrivere som fungerte som byråkrater, folk som skulle holde orden på statens ressurser. Sumererne var også de første som blandet kobber og tinn slik at de fikk fram legeringen bronse. Våpen og redskaper støpt i bronse var mye bedre enn de gamle av stein og bein. Behovet for å måle opp grensene mellom landsbyene etter flom førte til at sumererne utviklet matematikk og geometri. Tallsystemet hadde 60 som grunntall. Sumererne delte døgnet i timer og minutter på 60 enheter, og det var de som delte sirkelen i 360 grader og året i 12 måneder. Andre viktige oppfinnelser som tilskrives sumererne, er hjulet og seilet som gjorde det mulig å frakte store mengder varer over lange avstander. Handelen spredde sumerernes kultur og teknologi til folkene langs Nilen og Indus.

JEGERE OG JORDBRUK I NORDEN For ca. 10 000 år siden, samtidig med at folk i Midtøsten begynte med svibruk, trakk innlandsisen i Norden seg så mye tilbake at kysten ble isfri. De første menneskene vandret inn og livnærte seg av sjømat og jakt, blant annet på reinsdyr. Først på 4000-tallet f.Kr., samtidig med at sumererne utviklet sin sivilisasjon, kom kunnskapen om jordbruk og husdyrhold til området som i dag er Sør-Norge. Deretter tok det ytterligere et par tusen år før bronsen ble tatt i bruk. Bronsealderen i Norden regnes mellom 1800 og 500 f.Kr. Klimaet var varmere enn i dag, og selv om folkene i Norden ikke hadde noe skriftspråk, tyder arkeologiske funn på at folk levde i godt organiserte samfunn med mektige høvdinger på toppen. Siden kopper og tinn til bronseproduksjon måtte importeres, byttet de dette til seg fra Mellom-Europa og de britiske øyene mot blant annet pelsverk og hvalrosstenner.

Høykulturen langs Nilen Høykulturen langs Nilen vokste fram ved at flere og flere folk bosatte seg i den 90 mil lange Nildalen og utnyttet det fruktbare slammet som elven la igjen etter den årvisse flommen i juli. Egypterne bygde diker (jordvoller) som holdt flomvannet tilbake i fire måneder slik at slammet sank til bunnen. Det vokste papyrussiv og lin langs breddene av Nilen. Disse naturressursene utnyttet egypterne på mange måter. De lagde tauverk, kurver, matter og enkle båter av papyrusen. Av linfibrene vevde de klær og seil. Som hos sumererne utviklet den egyptiske sivilisasjonen en overklasse 17

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER – VG2

Krig ble mer vanlig fordi det kunne bli strid om vanningsanlegg og grenser mellom sivilisasjonene. De store matvarelagrene virket dessuten tillokkende på folk som fremdeles var jegere og samlere, og på folk som hadde gått over til å følge dyreflokkene sine som nomader. De overvunne i krig ble ofte gjort til slaver. Mannlige krigsfanger ble ofte drept av frykt for opprør, mens kvinner endte som tjenere i husholdet og sex-slaver for de seirende mennene. Krig var sannsynligvis en årsak til at høykulturene ble mer mannsdominerte enn tidligere samfunn, og kongenes makt ble styrket. Herskerne tvangsutskrev menn til militærtjeneste. Ofte var det slik at hver samfunnsgruppe ble pålagt å stille et bestemt antall soldater. Disse kunne også brukes til å tvinge inn en større del av avlingene i skatt fra uvillige bønder innenfor sivilisasjonene.


FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER – VG2

Satellittbilde som viser hvordan Nilen skaper et smalt, fruktbart belte gjennom ørkenen fram til det større deltaet mot Middelhavet i nord.

En skriver sitter klar med en papyrusrull på knærne. Statue fra 2400-tallet f.Kr.

Sfinksen i Giza forestiller sannsynligvis farao Kefren (2500-tallet f.Kr.) med løvekropp. Kefren vokter den 136 meter høye pyramiden sin, den nest største i Egypt. I Peer Gynt lar Henrik Ibsen Peer samtale med sfinksen, og deler av stykket ble spilt foran pyramidene ved hundreårsjubileet for dikterens død i 2006. 18


Induskulturen På 2000-tallet f.Kr. vokste det også fram bystater langs Indus i nåværende Pakistan og India. De hadde et skriftspråk, men i motsetning til kileskriften i Sumer og hieroglyfene i Egypt, har ikke forskere klart å tyde denne skriften. Derfor er vi henvist til å tolke arkeologiske utgravinger når det gjelder kunnskap om induskulturen. Det meste særpregede ved byer som Harappa var store offentlige bad og verdens første skikkelige sanitæranlegg der alle boliger fikk tilført vann og var knyttet til et felles kloakkanlegg. Gravfunn tyder også på at folk i Indus-kulturen startet tannlegevitenskapen ved å bore i og reparere tenner. Kina blir til langs Huang He Den første kinesiske høykulturen kom langs Huang He – den gule elv. På 2000-tallet f.Kr. tok kineserne i bruk det fruktbare gule løss-slammet som elven førte med seg, til å dyrke hvete. Huang He er også blitt kalt Kinas sorg fordi slammet som ga elven navn, festet seg på elvebunnen og gradvis bygde den opp slik at bunnen ble liggende høyere enn landskapet rundt. Dermed ble samfunnene ofte rammet av ødeleggende flommer selv om de var mestere i å bygge diker og kanaler som skulle hindre dette. En oppfinnelse som fikk stor betydning, var silkeproduksjon, som kineserne startet ved å utnytte spinnetrådene til silkeormen. De oppfant også et skriftspråk som var ideografisk. Det har med noen endringer holdt seg til vår tid. Hvert tegn står for en ting eller handling. Fordelen med dette er at det kan forstås av alle uavhengig av hvilket språk de taler. I motsetning til de andre kulturene som alle gikk under, er det en klar linje fra den første høykulturen langs Huang He til det moderne Kina.

FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER – VG2

av herskere og presteskap som tok kontrollen over maten bøndene produserte. Den øverste herskeren, Farao, var en guddom på jorda og all dyrket mark tilhørte ham. Presteskapet regnet ut hvor mye bøndene skulle betale i skatt ved å måle størrelsen på flommen hvert år. Skriverne som lagde opptegnelser over kornlagrene, skrev på sammenlimte strimler av papyrussivet. Egypternes skriftspråk, hieroglyfene, var en blanding av bilde- og lydskrift. Tidsregningen var styrt av Nilens flom. Et nytt år startet med den fire måneder lange flomtiden. Deretter fulgte fire måneders såtid og fire måneders innhøsting. Egypterne var de første som delte året i 365 dager og døgnet i 24 timer. Egypterne trodde at mennesket var sammensatt av en kropp og flere åndelige egenskaper. De mente det var mulig å få evig liv hvis de balsamerte døde kropper slik at de åndelige delene kunne ha den som en møteplass. Balsameringen gjorde egypterne kjent med kroppens indre organer og dyktige i legekunst etter datidens mål. På 2000-tallet f.Kr. bygde de enorme gravmæler, pyramider, for faraoenes balsamerte legemer. De pekte mot himmelen og skulle styre faraos udødelige sjel tilbake til gudeverdenen. Byggingen av pyramidene utviklet transport, steinhuggerkunst og arkitektur, men fremdeles er ekspertene uenige om hvilken teknologi egypterne brukte for å reise de over 150 meter høye pyramidene.

Øverst: Gravbåten til farao Keops fra ca. 2500 f.Kr. Sedertrebåten er 6 meter bred og 43 meter lang – dobbelt så lang som det 3300 år yngre vikingskipet fra Oseberg. I 1922 fant engelskmannen Howard Carter gravkammeret til faraoen Tutankhamon i Kongenes dal. Selve gravkammeret var ikke røvet, og gullmasken med innlagte edelsteiner er den mest berømte gjenstanden fra graven. Tutankhamon vokste opp ved hoffet til sin stemor, dronning Nefertiti, og døde bare 18 år gammel.

19


FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER – VG2 Ruiner etter induskulturen i Harappa i nåværende Pakistan fra ca. 2000 f.Kr. En stor brønn sikret vannforsyning til bassenger og sanitæranlegg.

20

Denne sivilisasjonen utviklet seg til et stort keiserrike med en rik kultur der de oppfant både kompasset, boktrykkerkunsten, papirpenger og kruttet. Jernalder på 1000-tallet f.Kr. Jern i ubearbeidet form var kjent allerede på 3000-tallet f.Kr., men da som et kostbart metall som ble brukt til utsmykning. Arkeologiske funn viser at det var kort etter 2000 f.Kr. at bronsesmeder hos ulike folkeslag i Midtøsten og ved Indus bearbeidet jernmalm ved å legge den sammen med trekull i ovner. Noe seinere skjedde det samme i Kina. Ved hjelp av blåsebelger oppnådde de en så høy temperatur at jernet smeltet. I denne prosessen forbandt jernet seg med karbon fra trekullet slik at det ble til det vi kaller stål. Stålet kunne så bearbeides til redskaper og våpen som var bronsen overlegne. Dessuten fantes jernmalm på langt flere steder og i større mengder enn kobber og tinn. Jernet var derfor billigere enn bronse, og teknologien for å lage stål spredde seg raskt. Folkene som tok i bruk den nye jernteknologien, fikk et overtak på andre i krig. Allerede i de siste århundrene f.Kr. utviklet kineserne støpejern, noe de blant annet brukte i jernploger som gjorde jordbruket mer effektivt. Støpejernet ble ikke tatt i bruk i Midtøsten og Europa før over tusen år seinere, og først på 1700-tallet fikk europeiske og amerikanske bønder en like effektiv plog som den kinesiske.


1 Når og hvor oppstod vår menneskeart, Homo sapiens sapiens? 2 Hvorfor utkonkurrerte Homo sapiens sapiens andre menneskearter? 3 Hvorfor og når begynte menneskene med svibruk? 4 Hva var nytt med jordbrukssamfunnene? 5 Hvilke negative virkninger fulgte med jordbrukssamfunnene? 6 Hvorfor kom de første høykulturene eller sivilisasjonene langs elver? 7 Hva kjennetegner en sivilisasjon? 8 Hvorfor fulgte mer krig med sivilisasjonene, og hvilke virkning kan dette ha fått for samfunnene? 9 Hvor og når skapte sumererne verdens første sivilisasjon og hvilke oppfinnelser gjorde de? 10 Hvilke oppfinnelser kom som et resultat av jordbruket og livet langs Nilen? 11 Hva skiller våre kunnskaper om induskulturen fra de andre levekulturene? 12 Hva er induskulturen mest kjent for? 13 Hvilket problem møtte jorddyrkerne langs Huang He og hvordan forsøkte de å løse det? 14 Hvilke oppfinnelser kan knyttes til den kinesiske sivilisasjonen? 15 Hva skiller den kinesiske sivilisasjonen fra de andre tidlige sivilisasjonene? 16 Når og hvor kom jernalderen, og hvordan ble stål produsert? 17 Hvorfor var overgangen til jernalder viktig?

ARBEIDSOPPGAVER Arbeid med kilder [Ferdighetsmål A] 1 A. Stumme kilder Historikerne vil forsøke å rekonstruere fortiden slik at mennesker som lever i dag, kan forstå den. For å klare dette bruker historikerne kilder. I vår tid er kildematerialet overveldende når det gjelder gjenstander, skrevne kilder, lydopptak og bilder. Men fram til for ca. 5000 år siden var kildene til vår historie bare gjenstander og spor etter menneskelig aktivitet i naturen, såkalte stumme kilder.

ter (hva blir fortalt og hvordan). Slike kilder kan være førstehånds: Personen har selv opplevd det som berettes. Eller andrehånds: Personen som forteller, beretter om noe som han har hørt av andre. En normativ kilde beskriver ikke noe som har hendt, men sier noe om hvordan samfunnsforholdene bør være. Lover og reglementer, håndbøker i oppførsel og religiøse lovsanger er eksempler på normative kilder. (Men indirekte kan en normativ kilde likevel si noe om samfunnsforholdene, om motiver og holdninger. For eksempel vil en ikke lage en lov med forbud mot noe som ikke er et problem.) Nedenfor er to skrevne kilder fra Egypt. Hvilken av dem er berettende, og hvilken er normativ? Hva kan kildene fortelle oss om samfunnsforholdene i Egypt? Kilde 1: Visdomstekster fra Den egyptiske dødeboken «Finn deg en hustru mens du fremdeles er ung, og sørg for at hun skjenker deg en sønn. Hun skal bære fram barn mens du selv ennå er en ungdom. Det er rett å avle mennesker. En mann med en stor familie er en lykkelig mann, for han blir hedret på grunn av sine barn.» Kilde 2: Fra en såkalt «selvbiografisk gravskrift» over en avdød, forfattet av en skriver «Jeg var kvinnen som ofret store deler av min rikdom til gudene i distriktet. Jeg var gavmild mot de fattige. Jeg gav brød til de sultne, vann til de tørste, og kledde de nakne. Byens innbyggere bad for min helse på grunn av de gode gjerninger jeg gjorde mot dem. Jeg var en moden jente, men jeg levde ikke lenge på jorden. Jeg ble tatt av en krokodille mens jeg fremdeles bare var en ungdom.» 2 Bruk Internett og finn fram til forskjellige teorier om den teknologien egypterne brukte for å bygge pyramidene.

B. Skrevne kilder På 3000-tallet f.Kr. oppfant folk i Midtøsten forskjellige typer skriftspråk. Disse skrevne kildene kan vi dele i beskrivende og normative kilder. De beskrivende kildene forteller om noe som har hendt og indirekte noe om den personen som beret-

21

OPPGAVER

REPETISJONSSPØRSMÅL


Kapittel 2: ANTIKKEN

«Krig er alle tings far. Kongen for alt. Noen gjør den til slaver, andre til frie.» Filosofen Heraklit, 600-tallet f.Kr.

A

ntikken (av latin antiquus, som betyr gammel) kalles tiden mellom 700-tallet f.Kr. og ca. 500 e.Kr., da gresk og romersk kultur dominerte middelhavsområdet. Konkurranse, krig, erobring og slaveri var bærebjelker i den greske og romerske økonomien. Men antikken har også gitt oss en arv av filosofi, politikk, arkitektur, kunst og idrett, og den ble avsluttet med innføringen av en ny religion, kristendommen, som la vekt på nestekjærlighet og omsorg for de svake.

Hellas Grekerne vandret sannsynligvis inn i Europa på 2000-tallet f.Kr. fra Sentral-Asia samtidig med andre folk som snakket indoeuropeiske språk. (Nesten alle europeiske språk i dag er indoeuropeiske.) Grekerne bosatte seg i det nåværende Hellas, og de ble inspirert av en bronsealderkultur på Kreta som stod i nær kontakt med Egypt og resten av Midtøsten. Både på Kreta og i Hellas ble samfunnene styrt av herskere fra store palasser, men det vet vi ikke så mye om fordi det er bevart svært få skriftlige kilder. Disse rikene gikk til grunne rundt 1150 f.Kr. Hva som var årsakene til sammenbruddet, er fremdeles et mysterium. En mulighet er at handelen med Egypt og Mesopotamia ble sterkt redusert på denne tiden fordi det var krig og store omveltninger i disse områdene. Kanskje var lederne i bronsealderrikene avhengige av inntektene fra denne handelen for å bevare makten. Når inntektene sviktet, kan det ha oppstått indre strid fordi innbyggerne tolket dette som et tegn på at herskerne hadde mistet gudenes gunst. Uansett årsaker så hadde ingen rikdom og makt nok til å bygge opp igjen palasskulturene.

KAPITLET DEKKER DETTE KOMPETANSEMÅLET I LÆREPLANEN: • sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst

22

Polisstatene På 700-tallet f.Kr. får vi igjen skriftlige kilder. Grekerne bodde nå i en ny type samfunn, polisstaten. Polisen var en by med et landbruksområde rundt. I det fjellrike greske landskapet bodde folk i daler ned mot dyrkbare kystsletter. Ble de angrepet, søkte de tilflukt på en befestet fjellknaus som lå sentralt til, en akropolis (høyby). Nedenfor akropolisen lå handelsplassen, agora, og rundt den ble byen bygd med templer, handelsboder, verksteder og boliger. I perioden mellom palasskulturenes fall og polisstatenes oppkomst kom grekerne inn i jernalderen. Bare de rikeste hadde hatt råd til bronsegjenstander, mens jern fantes i så store mengder at langt flere fikk råd til våpen av dette metallet. Våpenføre menn kunne delta i krig og forsvar, og flere enn før kunne kreve å få innflytelse på styret av staten. Dette kan være med på å forklare hvordan polisstatene oppstod.


Den store utvandringen Mangel på jord var et problem for grekerne, og derfor kjempet polisstatene stadig mot hverandre for å erobre dyrkbar mark. Overbefolkning førte

ANTIKKEN – VG2

Befolkningen i polisen var delt i tre grupper med ulik status: borgere, fremmede og slaver. Borgerne var opprinnelig menn som eide jord og var i stand til å delta i forsvaret av byen. Etter hvert gikk borgerskap i arv, uavhengig av om borgeren eide jord eller var i stand til å delta i hæren. De fremmede var folk utenfra som ikke hadde borgerskap. De eide ikke jord, men drev som regel handel eller håndverk. Fremmede ble beskyttet av lovene, men ikke på linje med borgerne. Slavene hadde ingen rettigheter. Filosofen Aristoteles definerte en slave som «et talende redskap». Hvis en borger drepte en annen manns slave, ble han ikke anklaget for mord, men for å ha skadet andres eiendom. Bare borgere kunne delta i politikken (styret av polisen). De kunne møte i en folkeforsamling og stemme over forslag. Polisen hadde også en rådsforsamling og embetsmenn som ble valgt til å styre for ett år av gangen. Hvem som kunne sitte i rådsforsamlingen og bli valgt til embetsmenn, varierte fra polis til polis. Mange steder var det forbeholdt de rikeste, men det fantes også poliser der fattige borgere fikk være med og styre. Kvinner kunne ikke delta i politikk, selv om de var av borgerslekt. Grekerne mente at offentlig virksomhet bare var for menn. Kvinnene skulle holde seg til arbeidet i hjemmet.

Partenon er den mest berømte bygningen på Atens akropolis. Tempelet ble viet til Atene og bygd mellom 447 og 433 f.Kr. De greske templenes søyler har inspirert arkitekter opp gjennom tidene.

23


ANTIKKEN – VG2 Ruiner av palasset Knossos på Kreta. Ettersom det tidligste skriftspråket til palasskulturene ikke er tydet, er slike ruiner en viktig kilde til kunnskap om disse samfunnene.

En gresk hoplitt, en tungt bevæpnet fotsoldat. Hoplittene kjempet i falankser, flere rekker av soldater bak hverandre. Hjelm, skjold, brystplate, beinskinner, spyd og sverd veide ca. 30 kg.

24


ANTIKKEN – VG2

også til at mange grekere utvandret fra det greske fastlandet. Først bosatte de seg langs kystene av Lilleasia, men snart var det nye greske poliser rundt hele Middelhavet og Svartehavet. Grekerne drev vekk folk som opprinnelig bodde der, eller gjorde dem til slaver. (Se kartet under.) Grekerne konkurrerte med fønikerne, et handelsfolk fra Libanon som hadde grunnlagt den mektige handelsbyen Kartago i Nord-Afrika. Fønikerne hentet tinn helt fra Cornwall i England for å lage bronse. Det var fra et fønikisk alfabet grekerne hentet lydtegnene til sitt nye skriftspråk. Grekernes religion De om lag 600 greske polisstatene ble aldri samlet til ett rike. Likevel var de bundet sammen i et kulturelt fellesskap fordi de dyrket felles guder og snakket samme språk. Grekerne kalte alle som ikke snakket gresk, for barbarer, folk som bablet uforståelig. Gresk religion ble overlevert gjennom fantasifulle myter og seremonier. En myte forteller at det var jordgudinnen Gaia som skapte alt liv. (Gaia har gitt navn til fagene geografi og geologi.) Gjennom samleie med himmelen, Uranus, skapte hun verden med guder og mennesker. Øverst stod de tolv olympiske gudene som grekerne mente holdt til på fjellet Olympos i Nord-Hellas med Zevs som den ledende guden. Han var gift med Hera, men hadde et utall barn med andre gudinner eller jordiske kvinner. Han tok også gjerne unge, vakre gutter til elskere. Gudene oppførte seg i det hele tatt i stor grad som mennesker, selv om de var udødelige og hadde over-

ille

se

M

ar

Fasis

SVARTEHAVET

Donau

Trapezunt IBERIA

TRAKIA

KORSIKA

Bysants

PERSERRIKET

SARDINIA Cadiz

Egeerhavet

SICILIA go

K

Korint Syrakus

s to

M

Aten

ile

HELLAS

Sparta

ta ar

M ID D ELHAV ET

KRETA

FØNIKIA Joppe

Kyrene

Gresk og fønikisk bosetting rundt Middelhavet ca. 750–500 f.Kr.

EGYPT Ni len

Middelhavsklima egnet for produksjon av olivenolje, korn m.m.

Gresk kjerneområde

Greske byer og/eller handelsplasser

Fønikisk kjerneområde

Fønikiske byer og/eller handelsplasser

Rødehavet

Fønikernes handelsruter

25


ANTIKKEN – VG2

menneskelige krefter. De var verken helt gode eller helt onde. Grekerne hadde ikke begreper som synd, fortapelse eller frelse. Alle kom til underverdenen etter døden, men alt etter hvor ærefullt en hadde levd, kom en til det mørke dødsriket til guden Hades, eller til det lysere Elysion. Gaia ble først dyrket i Delfi, der grekerne mente at verdens navle var. Men Gaia ble fortrengt av den olympiske guden Apollon. Noen forskere mener at dette er et bilde på en maktkamp som førte til at kvinnene ble underordnet mennene. Delfi ble et viktig kultsted for alle grekere, for der kunne prestene, mot betaling, forutsi hva som skulle hende i framtiden.

Ruinen av et av templene i Delfi fra 300-tallet f.Kr.

26

De olympiske leker Grekerne hedret gudene gjennom idrettskonkurranser i Delfi og andre steder i Hellas. De mest berømte foregikk til ære for Zevs ved byen Olympia på halvøya Peloponnes hvert fjerde år fra 776 f.Kr. I disse panhellenske lekene (pan betyr all) kunne alle frie greske menn delta, men ikke barbarene. Selv om polisstater var i krig, hadde alle deltakerne fritt leide på veien til Olympia, og under idrettslekene var det våpenhvile. Det var kappløp både med og uten full hoplittutrustning, spyd- og diskoskast, lengde, boksing og bryting, men også ridning og kappkjøring med stridsvogner. Seierherrene fikk en olivenkrans rundt hodet, men en seier i de olympiske leker betydde så mye for polisstaten at vinnerne kunne ved hjemkomsten bli begunstiget med statuer og gratis måltider på statens bekostning så lenge de levde.


ANTIKKEN – VG2

Det var de greske lekene i antikken som var forbilde da de første moderne olympiske lekene ble arrangert i 1896 i Aten. Sparta – krigerstaten Spartanerne vandret inn nordfra til halvøya Peloponnes på 800-tallet f.Kr., der de ved uvanlig brutal krigføring undertvang andre greske folk og gjorde dem til en slags halvslaver som ble kalt heloter. Helotene gjorde stadig opprør, og hvert år erklærte Sparta for sikkerhets skyld krig mot dem. For å holde kontrollen gav spartanerne opp å dyrke jorda selv. De satset på en ekstrem militarisering av mennene. Hvert nyfødte guttebarn i Sparta ble kontrollert av staten. Ble gutten funnet for svak, ble han i full offentlighet kastet i en fjellkløft. De guttene som fikk vokse opp, måtte ved sju års alder flytte fra foreldrene og bo i militærkaserner der de fikk våpentrening. Først når de fylte 30 år, fikk de flytte hjem til kone og barn. Ferdig utdannet fikk hver spartansk kriger tildelt en gruppe heloter. Disse helotene skulle sørge for mat til fellesmåltidene i kasernene. Klarte ikke en spartaner å holde kontroll på helotene sine, mistet han borgerretten. Fordi det var så viktig å føde sunne guttebarn som kunne bli dyktige krigere, fikk kvinnene i Sparta bedre levekår enn i andre greske stater. De fikk minst like god mat som guttene og lærte å lese. Kvinner skulle uttrykke seg direkte og aggressivt, slik at de oppdrog barna sine i samme ånd. Var et ekteskap barnløst, påbød staten at kvinnen skulle prøve å få barn

Brytere i kamp. Grekerne konkurrerte nakne under idrettslekene. Relieff fra Atens akropolis fra ca. 500 f.Kr.

27


ANTIKKEN – VG2

med en ny mann. Kvinnene fikk også drive idrett, og dette var så sensasjonelt at grekere fra andre polisstater kom til Sparta for å se velskapte, nesten nakne kvinner som kappløp, kastet spyd og hadde brytekamper. Spartas styre bygde på respekt for lover og tradisjoner som de eldste forvaltet. Polisen hadde en folkeforsamling av menn over 30 år som valgte et råd av menn over 60 år til å styre. Sparta var et oligarki (av gresk oligarkhia, som betyr fåmannsvelde). De som fikk høyest bifallsrop i folkeforsamlingen, kom med i rådet. Rådet valgte fem eforer som skulle kontrollere at alle fulgte lovene. Sparta hadde to konger som ledet ofringer til gudene og var øverstkommanderende i krig. Eforene kunne avsette konger som de mente hadde tapt gudenes gunst.

Moderne statue av spartaneren kong Leonidas, symbolet på tapperhet og offervilje. Han og alle hans 300 hoplitter falt i et forsøk på å stanse den veldige persiske hæren ved passet Termopylene nord for Aten i 480 f.Kr.

Aten – demokratiet Aten ble Spartas fremste rival blant de greske polisstatene. Atenerne mente at de var det eldste folket i Hellas. Fram til 500-tallet f.Kr. regnet andre grekere Aten som tilbakestående. Staten var splittet i strid mellom forskjellige mektige slekter og mellom rike jordeiere og fattige småbønder. Men etter lang strid forstod atenerne at de måtte samarbeide dersom de skulle klare seg i konkurransen med andre polisstater, særlig Sparta. Alle våpenføre menn sluttet seg til en felles hær. Det ble også umulig å gjøre gjeldsofre til slaver. Frie menn over 19 år kunne møte i en folkeforsamling nedenfor Atens akropolis, der alle hadde rett til å tale og fremme forslag. Til å styre staten utpekte folkeforsamlingen hvert år 500 menn over 30 år til en rådsforsamling ved loddtrekning. Loddtrekning hindret de rikeste og mektigste i å kjøpe eller true til seg stemmer. Dommere og andre embetsmenn ble utpekt på samme måte. Bare ti generaler, strateger, ble valgt av folkeforsamlingen. Det var viktig for Atens sikkerhet at de dyktigste hadde kommandoen i krig. Politikk ble så viktig for de frie mennene at de som ikke deltok, foraktelig ble kalt idioter (av idios, som betyr ens egen), folk som bare var opptatt av seg selv og ikke statens beste. Dette styret ved folket (demos), demokrati, regnes som opprinnelsen til det moderne demokratiet, selv om flertallet av befolkningen, kvinner, fremmede og slaver, var utelukket. Det atenske demokratiet bygde på allmannamøter (direkte demokrati), mens vi i dagens demokratier velger folk til å representere oss i forsamlinger (representativt demokrati). Perserkrigene (490–479 f.Kr.) Mens polisstatene i Hellas kriget og konkurrerte med hverandre, ble det persiske riket i øst stadig mektigere. Etter å ha erobret Egypt på 500-tallet f.Kr. tvang Dareios, «Kongenes konge», de greske polisene langs vestkysten av Lilleasia under seg. I 490-årene f.Kr. gjorde de opprør og bad om hjelp fra Hellas. Dette fikk først Dareios og deretter hans sønn Xerxes til å angripe grekerne. For en gangs skyld stod atenere og spartanere sammen. Få trodde at den enorme persiske hæren og krigsflåten kunne slås. Men perserne led nederlag på sletta Maraton øst for Aten i det første invasjonsforsøket. Mens de ventet på persernes hevn for nederlaget, satset atenerne på å bygge en stor

28


ANTIKKEN – VG2 Perikles taler til atenerne i folkeforsamlingen, Pnyx, nedenfor Akropolis. Idealisert maleri av Philipp von Foltz, 1853.

Universitetet i Oslos midtbygning fra 1852. Arkitekten, Christian Heinrich Grosch, arbeidet i den klassisistiske stilen som var inspirert av antikken.

29


ANTIKKEN – VG2

flåte med triremer, krigsskip drevet av roere i tre høyder med en rambukk i fronten for å knuse motstandernes skip. Da perserne angrep ti år seinere, måtte «Kongens konge» fra sin bærbare gullstol se hvordan en gresk flåte utmanøvrerte og ødela skipene hans ved øya Salamis. Seirene over perserne gav grekerne, og særlig Aten, en enorm prestisje. Aten fikk polisene på øyene i Egeerhavet og i Lilleasia med seg i et sjøforbund, og det tvang perserne til midlertidig å slutte fred. Grekerne så på dette som frihetens triumf over Østens despoti (diktatorisk enestyre).

Ruinene av Dionysosteateret ved Akropolis i Aten fra 400tallet f.Kr. Dette stedet regnes som teaterkunstens vugge.

30

Atens gullalder Tiårene midt på 400-tallet f.Kr. ble Atens storhetstid. Atenerne hadde fordel av at deres polis med ca. 300 000 innbyggere var langt mer folkerik enn andre greske stater. Ca. 40 000 menn hadde rett til å stemme og delta i forsvaret av staten. Til sammenlikning var det på det meste bare 8000 spartanere med borgerrett. For Aten var det også en fordel at penger var tatt i bruk som byttemiddel i handelen i middelhavsområdet, for staten hadde rike sølvgruver på sitt område. Ledet av strategen Perikles tvang atenerne til seg den felles krigskassen i sjøforbundet og brukte den til å bygge ut byens akropolis. Arkitekter og bildehoggere skapte templer og statuer som har inspirert arkitekter og kunstnere over hele verden fram til vår tid. Demokratiet ble radikalt utvidet ved at folk fikk lønn for å delta i sty-


Litteratur Ved menns drikkegilder deltok ofte finere prostituerte, hetærer, som underholdt med opplesning, sang og spill. Hetærene leste fra en rik, ny litteratur i Aten. Mye av denne litteraturen brukte temaer fra de berømte fortellingene Illiaden og Odysseen som var skrevet av dikteren Homer på 700-tallet f.Kr. Han skildret greske helters kamp for å erobre byen Troja i Lilleasia i en fjern fortid. Atenerne utviklet teateret og dramaet ved Akropolis, opprinnelig til ære for vinguden Dionysos. Dikterne Sofokles, Euripides og Aristofanes skrev tragedier og komedier om perserkrigene, mennesker i kamp mot sin skjebne, om konflikter mellom rik og fattig, ung og gammel, by og land. Mange av dramaene spilles i vår tid, for eksempel Aristofanes’ komedie Lysistrata, der kvinnene nekter mennene samleie for å stoppe krig. Filosofi Filosofi betyr kjærlighet til visdom, og de første filosofene bodde i de greske byene i Lilleasia på 500-tallet f.Kr. En av dem var Pytagoras, som videreutviklet matematikken. Men det var i Atens storhetstid at filosofien utviklet seg for alvor. Naturfilosofer mente at det var viktig å bruke forstanden til å tenke kritisk og diskutere fritt for å finne fram til hvordan verden var blitt til og naturen fungerte. Moralfilosofer begynte å stille spørsmål som: Hva er rettferdighet? Hva er et godt menneske, og hva er et godt samfunn? Filosofene utfordret alle som mente at religionene gav svar på alle spørsmål, og at kritisk tenkning skapte utrygghet og undergravde respekten for tradisjoner, autoriteter og samfunnsorden. Antikkens tre største filosofer, Sokrates, Platon og Aristoteles, bodde alle i Aten. Det var ikke tilfeldig. Den demokratiske styreformen med debatter i folkeforsamlingen gav større rom for kritisk tenkning enn andre styreformer. Sokrates levde i Aten gjennom hele gullalderen under Perikles. Han vandret rundt i byen og stilte spørsmål til folk om moral som fikk dem til å vikle seg inn i selvmotsigelser, slik at de forstod hvor lite de egentlig kunne. Den sokratiske metoden virket provoserende på mange. Til slutt ble Sokrates dømt til døden for å ha forført ungdommen og undergravd troen på Atens guder. Heller enn å gå fra sine meninger tømte Sokrates et giftbeger omgitt av sine venner. Sokrates skrev ikke noe selv. Det var eleven hans, Platon, som gjorde tankene hans kjent. Platon grunnla en filosofisk skole i Aten, Akademiet,

ANTIKKEN – VG2

ret av staten, slik at fattigdom ikke skulle utelukke noen fra å delta. Atens makt bygde nå på krigsflåten, og det betydde at jordløse og fattige roere av triremene fikk stor innflytelse i folkeforsamlingen. De ivret ofte for krig fordi krig gav dem lønn og andel i krigsbyttet. Perikles hadde en dyktig partner i samboeren Aspasia, men ellers hadde kvinnene i Aten en langt mer underordnet stilling enn i Sparta. De ledet religiøse opptog, men ellers skulle de holde seg innendørs og bestyre husholdet. En gift kvinne som gikk ut alene, risikerte å bli voldtatt, og da hadde ektemannen plikt til å skille seg fra henne. Som i andre polisstater var det vanlig at menn både hadde heterofil og homofil atferd.

Utsnitt av et berømt maleri av Rafael fra 1500-tallet: «Skolen i Aten». Idealisten Platon peker mot himmelen, mens realisten Aristoteles vender håndflaten mot jorden.

31


ANTIKKEN – VG2

som holdt det gående i nesten 1000 år. Platon er mest kjent for sin idélære. Den går ut på at alt vi ser og opplever i det jordiske livet, bare er en avglans av det perfekte som eksisterer i en åndelig, ideenes verden. Et menneskes sjel tilhører egentlig ideenes verden, og etter døden vil sjelen unnslippe kroppens fengsel og søke tilbake til ideene. Platons lære fikk seinere stor innflytelse på kristne tenkere. Platon mente også at en stat ville bli best styrt dersom eldre menn med filosofisk utdannelse hadde mest makt. Med tanke på kvinnenes lave status i Aten var det sensasjonelt at han likestilte kvinner og menn i den samfunnsgruppen som skulle forsvare staten. Platon kritiserte demokratiet i Aten fordi det gav ulærde folk for mye makt. Han har derfor seinere blitt beskyldt for å inspirere til diktatoriske styreformer. Antikkens mest berømte filosof, Aristoteles, var elev av Platon. I motsetning til sin lærer var han mest opptatt av å utforske og forstå verden vi lever i, og menneskenes plass i den. Når det gjaldt styret av staten, var også Aristoteles skeptisk til et demokrati dominert av uopplyste og lett påvirkelige folkemasser. Det beste ville være et styre av borgere som stod mellom de rikeste og de fattigste – «en gyllen middelvei». I motsetning til Platon var Aristoteles helt imot at kvinner skulle delta i styret av staten. Han mente at kvinnene fra naturens side ikke var fullverdige mennesker. De måtte underordnes menn slik barn og unge var underordnet voksne. Aristoteles skrev om alt fra biologi og politikk til diktekunst, og han var opptatt av at vi skulle bruke fornuften og tenke logisk for å skape orden og system. Det er dette vi i dag kaller vitenskapelig tenkemåte. Også Aristoteles ble til slutt anklaget for ugudelighet, og for at ikke atenerne igjen skulle «forbryte seg mot filosofien», reiste han fra byen. Den frie, kritiske tenkningen som greske filosofer stod for, er i moderne tid selve bunnplanken i det vi vanligvis kaller Vestens kultur. HERODOT OG TUKYDID Viktige kilder til både perserkrigen og Peloponneskrigen har vi fra de første som blir kalt historikere (gresk for undersøkere): Herodot og Tukydid. Det som gjør dem til noe som likner moderne historikere, er at de ikke bare skildret krigene, men forsøkte å gi ulike forklaringer på hvorfor krigene brøt ut, og hvilke virkninger de fikk. De forsøkte også å se det som hendte, fra synsvinkelen til grekernes motstandere.

32

Peloponneskrigen (431–404 f.Kr.) Atens storhetstid ble avbrutt ved at det brøt ut en nesten 30 år lang krig mellom Sparta og Aten og deres allierte. En sannsynlig årsak var at spartanerne fryktet at atenerne skulle bli for mektige fordi de tok kontrollen over stadig flere mindre polisstater. Krigen kom til å bli ødeleggende fordi den ble ført med uvanlig stor brutalitet. Det hendte at befolkningen i mindre polisstater ble slaktet ned eller solgt som slaver. Under krigen brøt det ut pest i Aten, og Perikles døde. Spartanerne mistet så mange hoplitter at det bare var 2000 igjen med borgerrett. Til slutt søkte Sparta hjelp fra perserne mot at perserkongen igjen fikk kontrollen over de greske polisene i Lilleasia. Atenerne tapte og måtte ødelegge krigsflåten sin. Sparta var så svekket at andre grekere noen tiår seinere invaderte staten og frigjorde helotene. Med Aten og Sparta ute av bildet som krigsmakter lå veien åpen for en erobring av Hellas nordfra.


ANTIKKEN – VG2

Hellenismen Etter at de greske polisstatene hadde svekket hverandre ytterligere ved indre strid på 300-tallet f.Kr., ble de erobret av kong Filip av Makedonia. Dette nordlige kongedømmet hadde tatt etter gresk kultur, blant annet hadde Filip ansatt Aristoteles som lærer for sin sønn, Aleksander. Filips mål var å forene grekere og makedonere i et angrep på perserriket. Etter hans død fulgte Aleksander opp dette målet med stor suksess. Han gjennomførte et felttog verden aldri før hadde sett maken til, og han fikk tilnavnet «den store». Aleksander drev først perserne ut av Lilleasia og Egypt. I Egypt utnevnte han seg til farao, og før han fortsatte felttoget mot Persia, grunnla han en ny hovedstad, Alexandria, ved Egypts middelhavskyst i 330 f.Kr. Aleksander gjennomførte et fem år langt seierrikt felttog som fullstendig knuste perserriket. Han ville også gå over Indus og angripe India, men da nektet soldatene å følge ham. I 323 f.Kr. døde Aleksander i Babylon etter et løssluppent drikkegilde. Aleksander lot makedoniske og greske menn gifte seg med kvinner fra den persiske eliten. Dette førte til en viss grad av blanding av gresk og østlig kultur. Blandingen blir kalt hellenismen, og denne kulturen ble godt representert i Alexandria. Der ble det bygd et forskningssenter og bibliotek, Museion (opprinnelsen til vår tids museum), med nesten en million bokruller. Byen ble et sentrum for legevitenskap fra Egypt, astronomi fra

I 1998 vant det norske arkitektkontoret Snøhetta konkurransen om å bygge et nytt bibliotek i Alexandria der det gamle lå. Bibliotekets vegger er dekket av forskjellige typer skrifttegn som mennesker har brukt gjennom tidene.

33


ANTIKKEN – VG2

Mesopotamia og gresk filosofi og vitenskap. Gresk ble hellenismens hovedspråk i hele det østlige middelhavsområdet, og det var en gresk herskerfamilie som tok over som faraoer i Egypt før det neste erobrerfolket, romerne, gjorde seg til herrer rundt hele Middelhavet.

Den romerske republikken Roma ble til ved at bønder som bodde ved et vadested over elva Tiber, slo seg sammen rundt en felles handelsplass som de kalte Forum. På 600-tallet f.Kr. ble Roma et sentrum for handelen mellom folk ved kysten og innlandet. Romerne var en blanding av mange folkeslag med latin som felles språk. Til forskjell fra grekerne krevde de aldri at folk måtte høre til en bestemt etnisk gruppe for å bli borgere av bystaten. Denne åpenheten ble en styrke i maktkampen med andre stater. Først styrte konger Roma, men i år 509 f.Kr. skal romerne ifølge egne legender ha jaget vekk den siste kongen fordi han hadde utviklet seg til en tyrann, en hersker som kunne bestemme alt. Ifølge en legende ble Roma grunnlagt av tvillingene Romulus og Remus som ble oppfostret av en ulvinne. Statuen av ulvinnen er fra antikken, mens de diende tvillingene først ble plassert der på 1500-tallet.

Hvordan ble republikken styrt? Det var rike jordeiende familier som stod i spissen for å innføre republikken (av res publica, som betyr saker som angår staten). Ordet for konge, rex, gjorde de til et skjellsord, og for å hindre at noen skulle oppkaste seg til enehersker, skulle to konsuler lede staten og være øverste hærførere i krig. De fikk bare styre i ett år av gangen, og hver konsul kunne oppheve vedtak gjort av den andre. Hvis staten ble truet av ytre fiender, kunne romerne utnevne en diktator, men bare for et halvt år. Romerne hadde en folkeforsamling, en rådsforsamling og flere forskjellige valgte embetsmenn, akkurat som de greske polisstatene. 34


ANTIKKEN – VG2

Rådsforsamlingen ble kalt senatet. Først var det bare menn fra en liten gruppe framstående familier, kalt patrisiere, som hadde rett til å sitte i senatet og være embetsmenn. Resten av den frie befolkningen ble kalt plebeiere. De var underlagt patrisierne både politisk, økonomisk og sosialt. Men i lengden fant ikke plebeierne seg i patrisiernes dominans. De gikk til militærstreik, flyttet ut av byen og laget sitt eget statsapparat med egen folkeforsamling og egne embetsmenn. Det gikk ikke lenge før patrisierne måtte gi etter, og plebeierne flyttet tilbake til Roma. Men plebeierne beholdt både folkeforsamlingen og embetsmennene de hadde begynt å velge. Dermed ble plebeiernes organisasjon etter hvert en del av statssystemet i Roma. Plebeiernes folkeforsamling vedtok lover, mens plebeiernes embetsmenn, som ble kalt folketribuner, fikk i oppdrag å beskytte plebeierne mot overgrep fra patrisierne. Folketribunene kunne ikke angripes, og de fikk rett til å nedlegge veto (jeg forbyr) mot politiske tiltak fra senatets embetsmenn. Etter hvert ble skillet mellom patrisiere og plebeiere mindre viktig. Rike plebeiere kunne sitte i senatet og bli valgt som konsuler, og en ny maktelite av patrisiere og plebeiere vokste fram. Denne eliten ble kalt nobiliteten (de kjente). Selv om de romerske borgerne, både patrisiere og plebeiere, hadde stor politisk makt, fikk Roma aldri noe demokrati etter atensk modell. Styret forble et oligarki (fåmannsvelde) som liknet mer på Sparta.

Til venstre: Ruiner av Forum Romanum der senatet (betyr de gamles råd) holdt møter. Til venstre er Kapitol-åsen der Romas viktigste helligdom, Jupitertemplet, lå. I bakgrunnen skimtes kong Victor Emmanuels monument i tilnærmet antikk stil. Monumentet ble bygd på slutten av 1800-tallet til ære for at Italia igjen var samlet etter en oppløsningstid på nesten 1500 år. Over: Romerne og romersk arkitektur ble forbilder for mange i seinere hundreår. Da USA ble til etter 1776, kalte amerikanerne en del av nasjonalforsamlingen for Senatet. Hele nasjonalforsamlingen, Kongressen, fikk i løpet av 1800-tallet en antikkinspirert bygning som fikk navnet Capitol. 35


ANTIKKEN – VG2 Del av en romersk akvedukt over elva Gard i Sør-Frankrike. Akveduktene brakte blant annet rent vann fra fjellene til de store badeanstaltene (termene) som ble bygd i de fleste romerske byene.

36

Krigsstaten Roma Fra 400-tallet f.Kr. var romerne i stadige konflikter med nabofolk. Sannsynligvis startet krigene fordi befolkningsøkning og matmangel gjorde at mange folkegrupper drog ut på vandring eller forsøkte å erobre land fra naboene. Etter hvert ble krig nesten en normaltilstand for den romerske bonden. Han stod med plogen i en hånd og sverdet i den andre. Romerne innlemmet stadig nytt land i sitt territorium. De kunne utvise en voldsom råskap ved å drepe for fote for å sette seg i respekt. Romerne gjorde krigsfanger til slaver, men de kunne også tilby overvunne fiender romersk borgerskap. De kunne også bli allierte mot at de fikk del i krigsbyttet i nye kriger. Romerne ble mestere i å «splitte og herske». De holdt kontrollen ved å belønne, straffe og spille ulike folk ut mot hverandre. «Alle veier fører til Rom,» heter det. De romerske hærene forflyttet seg raskt på et veinett som ingen hadde sett maken til. En romersk legion (hæravdeling) kunne marsjere 30 kilometer med full utrustning i løpet av en dag. Slaver bygde veiene under oppsyn av eksperter på landmåling, tunnelbygging og konstruksjon av buehvelv. Buehvelvene gjorde det mulig å krysse dype daler med veier og akvedukter som førte vann fram til de romerske byene. Krigene mot Kartago Midt på 200-tallet f.Kr. hadde romerne lagt under seg den italienske halvøya fra Posletta i nord til Sicilia i sør. De greske innbyggerne i Sør-Italia


ANTIKKEN – VG2

hadde blitt erobret av romerne, mens øya Sicilia var delt mellom greske og kartagiske bystater. Grekere på Sicilia bad romerne om hjelp i en konflikt med kartagerne, og slik startet romernes kriger mot det mektige Kartago; kriger som med lange avbrudd pågikk i over hundre år. Romerne bygde en stor krigsflåte og erobret Sicilia, Sardinia og Korsika. Men de fikk en verdig motstander i kartagernes hærfører Hannibal. Han ledet et av historiens mest fantastiske felttog. Det startet i Spania med 50 000 soldater, 9000 hester og 37 krigselefanter! Hannibal tok hæren over Pyreneene og inn i det sørlige Gallia (Frankrike) og forserte Alpene over til Italia om vinteren. Alle romerske hærer som ble sendt mot kartagerne, ble knust. Det tok 15 år før romerne fikk jaget Hannibal tilbake til Nord-Afrika. Men til slutt seiret romerne. De utraderte byen Kartago og tok kontrollen over alle denne statens besittelser rundt det vestlige Middelhavet. Forskerne har diskutert årsakene til at romerne fortsatte sine erobringskriger, sin imperialisme, det vil si å skaffe seg militær og politisk kontroll over andre områder. Opprinnelig lå det nok ikke noen målrettet plan bak. Men etter hvert ble befolkningen avhengig av krig. Dette gjaldt spesielt den rike eliten som tjenestegjorde som offiserer, og de som administrerte erobrede områder. Krigene gav dem krigsbytte som kunne brukes i den indre maktkampen i republikken. Rike menn kjøpte seg politisk støtte fra fattigere borgere. I slike tilfeller ble den rike kalt patron, mens de fattigere tilhengerne hans ble kalt klienter. Særlig viktig var det å bli stattholder i

Romersk mosaikk fra 400-tallet e.Kr. viser en gladiator i kamp med ville dyr. Slike kamper førte til at blant annet løver ble utryddet i Nord-Afrika.

37


ANTIKKEN – VG2

KALENDER OG MÅNEDSNAVN Cæsar innførte en ny tidsregning, den julianske kalender, i 47 f.Kr. Den delte året i 365 dager. Romerne visste at et år er litt lengre, og derfor innførte de et skuddår med en ekstra dag hvert fjerde år. Kalenderen ble brukt i Europa helt til 1582. Den var imidlertid ikke helt nøyaktig, så pave Gregor 13. innførte den vi bruker i dag. Under Cæsar og etterfølgeren Augustus fikk månedene sine nåværende navn. Januar ble oppkalt etter guden Janus, februar etter ordet for offergaver til de døde, mars etter krigsguden, april etter verbet for å pløye, mai etter en fruktbarhetsgudinne, juni etter gudinnen som beskyttet kvinner, juli etter Julius Cæsar, august etter Augustus, mens september, oktober, november og desember betyr sjuende, åttende, niende og tiende måned. Før de nye månedsnavnene ble innført, regnet romerne nyttår fra mars, og da ble desember den tiende måneden.

38

provinsene, de erobrede områdene utenfor Italia. Stattholderne krevde inn skatter til Roma, og de benyttet anledningen til å stikke en stor del av disse i egen lomme. Slaveopprør – Spartacus På 100-tallet f.Kr. la romerne også Makedonia og de greske bystatene under seg. Et enormt antall krigsfanger ble gjort til slaver. Muligens var det på denne tiden like mange slaver som frie mennesker på den italienske halvøya. Slavene ble satt til all slags arbeid, fra tungt gruvearbeid til bokføring. Det var statussymbol å ha en gresk slave, en pedagog (oppdrager), til å ta seg av oppdragelsen og undervisningen av barna. I 70-årene f.Kr. reiste slavene seg til opprør som en stund truet hele staten. En gresk krigsfange, Spartacus, rømte fra en gladiatorskole og samlet 70 000 rømte slaver rundt seg. De beseiret den ene romerske hæren etter den andre. Men til slutt ble slavehæren knust, og til skrekk og advarsel korsfestet romerne 6000 opprørere langs veien som førte fra overklassens landsteder til Roma. Julius Cæsar All rikdommen og jorda som romerne erobret, forsterket motsetningene mellom fattige og rike romerske borgere. Flere folketribuner og senatorer forsøkte å få gjennom lover som skulle gi krigsveteraner og fattige bønder mer av den erobrede jorda. Slike populære forslag ville sikre dem mange klienter, og derfor utløste forslagene en brutal strid mellom de ledende familiene i Roma. Stridene ble til borgerkriger fordi hærførere fra forskjellige slekter knyttet soldatene sine til seg som personlige klienter og kjempet mot hverandre. De tradisjonelle bondesoldatene ble ofte erstattet av eiendomsløse menn, proletarer, som først og fremst kjempet for personlig vinning. Når soldatene ikke lenger var trofaste mot staten Roma, begynte den gamle bonderepublikken å gå i oppløsning. Alt lå til rette for en sterk mann som kunne ordne opp. Denne mannen fikk Roma i Julius Cæsar. Han erobret Gallia (Frankrike og Belgia) og sikret seg så store rikdommer at han kunne kjøpe seg lojaliteten til titusener soldater. Senatet fryktet Cæsars makt, og i år 49 f.Kr. gav de ham ordre om å nedlegge kommandoen over hæren sin. Samtidig utnevnte de Cæsars rival, den populære hærføreren Pompeius, til statens beskytter. Cæsar nektet å følge senatets ordre. Han gjorde opprør ved å føre soldatene sin inn i selve Roma, noe som var strengt forbudt. Pompeius og størstedelen av senatet samlet en hær mot Cæsar, men Cæsar beseiret dem i Hellas. Pompeius flyktet til Alexandria, men der ble han myrdet. Da Cæsar kom til Egypt, gjorde han den egyptiske dronning Kleopatra (av den greske herskerfamilien) til sin elskerinne. Tilbake i Roma tvang Cæsar senatet til å utnevne ham til diktator på livstid. Mange i de gamle stormannsslektene i senatet påstod at han ville ødelegge republikken og gjøre seg selv til konge. Det er lite sannsynlig at Cæsar tok sikte på å bli enehersker, men i år 44 f.Kr. drepte en sammensvergelse av republikanere Cæsar da han var på vei til et møte i senatet.


Mordet på Cæsar utløste nye borgerkriger. Til slutt stod kampen mellom Marcus Antonius og Cæsars adoptivsønn og arving, den 19 år gamle Oktavian. Antonius var gift med Oktavians søster, og han var først Oktavians venn og allierte. Men da Antonius kom til Egypt for å sikre landet for Roma, falt også han for dronning Kleopatra og ble hennes elsker. Oktavian benyttet anledningen til å anklage Antonius for å ville gjøre seg selv til enehersker både i Egypt og i Roma med Kleopatra som dronning. Selv framstilte han seg som republikkens redningsmann. Oktavian beseiret Antonius og Kleopatra i et stort sjøslag. Etter dette begikk de begge selvmord, Kleopatra ved å la seg bite av en slange. Giften fra den hellige kobraen skulle ifølge egypterne gi herskeren, farao, evig liv. Seieren over rivalene gjorde Oktavian til den rikeste av alle romere. Blant annet sikret han seg hele Egypt som personlig eiendom. Inntektene brukte han til å belønne hæren og kjøpe seg tusenvis av nye klienter og mektige allierte.

ANTIKKEN – VG2

Det romerske keiserriket

Mynt utgitt av de sammensvorne mot Cæsar. En frihetslue står mellom to dolker for å symbolisere tyrannens fall. Kleopatras forhold til romerske keisere har fascinert ettertiden. Her fra en film fra 1962 med Elisabeth Taylor som Kleopatra og Rex Harrison som Cæsar. En humoristisk tegneserie av franskmennene Goscinny og Uderzo er også blitt film.

39


ANTIKKEN – VG2

Oktavian (63 f.Kr.-14 e.Kr.) fikk navnet Gaius Julius Cæsar Augustus. Statue fra ca. år 20 f.Kr. I moderne tid har han blitt reklamefigur. Nederst til høyre er en replika av statuen som står ved innkjøringen til Caesars Palace, hotell og spillekasino i Las Vegas.

Mosaikk fra 300-tallet e.Kr. som viser dikteren Vergil mellom historiens og tragediens muser (beskyttelsesgudinner) Clio og Melpomene.

BERØMTE DIKTERE På Augustus’ tid levde Romas tre mest berømte diktere Vergil, Ovid og Horats, som har inspirert kunstnere helt til vår tid. På oppdrag fra Augustus skrev Vergil Æneiden, historien om at romerne stammet fra en helt som flyktet fra Troja etter nederlaget mot grekerne. Ovid skrev om erotikk og kjærlighet. Han røk uklar med Augustus og ble forvist fra Roma, muligens fordi han hadde et skjult kjærlighetsforhold til en av Augustus’ kvinnelige slektninger. Horats studerte filosofi i Aten. Han kjempet mot Augustus i borgerkrigene, men ble tilgitt. Horats var en stor satiriker som i elegant stil latterliggjorde alt han mislikte i samtiden.

40


Religioner i keiserriket At Augustus ble erklært som gud, viser at religiøse forestillinger gjennomsyret det romerske samfunnet. Romerne overtok de greske gudene og gav dem latinske navn. Zevs ble for eksempel til Jupiter, Dionysos til Bacchus og kjærlighetsgudinnen Afrodite til Venus. Etter at romerne erobret Egypt og størstedelen av Midtøsten, ble gudinnene Isis og Magna Mater (den store mor) populære i Roma. Prestene deres lovet tilhengerne evig liv. Disse religionene kom likevel til å bli utkonkurrert av en helt ny religion, kristendommen. Jesus er så vidt nevnt av en jødisk historieskriver som ble romersk borger. Han forteller at en person ved det navnet ble henrettet ved korsfestelse i Jerusalem på den tiden Pontius Pilatus var stattholder i Judea. Romerne påtvang ikke overvunne folk sine guder, men de krevde at de ofret til keiseren for å vise at de anerkjente romernes overherredømme. Mange jøder gjorde opprør mot dette, og det er sannsynlig at romerne så på Jesus som en trussel mot rikets sikkerhet. De første kristne trodde at Jesus hadde stått opp fra de døde, og at de ville få evig liv ved å tro på ham. Denne læren spredde apostelen Paulus i den hellenistiske verden i tiårene etter Jesu død. Kristendommen trakk til seg folk fra alle samfunnslag fordi den var åpen for alle, enten de var «menn eller kvinner, jøder eller grekere, slaver eller frie», som Paulus sa det. Men de kristne kunne også bli upopulære og forfulgte fordi de hevdet at deres gud var den eneste, og at andre folks guder var djevler og demoner.

CICERO OG ROMERRETTEN Advokatyrket var svært respektert i Roma. Det fantes ikke noen statlig anklagemyndighet, så folk reiste saker mot hverandre privat, ofte for å fjerne motstandere i den politiske maktkampen. Tapte en for domstolen, kunne en dømmes til døden, miste borgerskapet eller bli landsforvist, så det var viktig å ha råd til en dyktig advokat. Den mest berømte advokaten var Cicero. Han vant en lang rekke saker og deltok i maktkampen for å redde republikken etter Cæsars død. Dette førte til at Oktavian gikk med på at Cicero ble henrettet. Hans avhogde hode og hender ble stilt ut på talerstolen på Forum i Roma, der han hadde holdt så mange glimrende taler. Til tross for brutaliteten rundt rettssakene slo romerretten fast prinsippene om at en dommer skal være upartisk, og at en mistenkt skal anses som uskyldig inntil det motsatte er bevist. Dette er grunnleggende prinsipper for det vi i dag kaller rettsstaten.

Brød og sirkus i Roma Under Augustus nådde Romas befolkning en million mennesker. Bare i Kina var det byer av tilsvarende størrelse. Roma var Caput mundi, verdens hode, og folk fra hele riket søkte dit. Mange var krigsveteraner uten jord. Disse fattige proletarene var viktige fordi overklassen trengte dem som klienter. Men de kunne også utgjøre en farlig, opprørsk mobb. For å holde kontroll tilbød keisere og andre stormenn folket «brød og sirkus», gratis utdeling av brød og underholdning på amfiteatre som ble 41

ANTIKKEN – VG2

Oktavian blir til Augustus I år 30 f.Kr. trodde den gamle makteliten i senatet at de ved hjelp av Oktavian hadde reddet republikken. I virkeligheten hadde Oktavian all makt. Men han hadde lært av Cæsars skjebne og lot i navnet det gamle styresettet med senat og folkeforsamling bestå. Han kalte seg selv bare «den fremste», princeps. Senatet gav Oktavian ærestittelen Augustus (den ærverdige). Han var den øverste hærfører og den øverste religiøse leder. Han hadde kontrollen med inntektene fra provinsene og rett til å sammenkalle senatet, som han som folketribun hadde vetorett overfor. For de brede lag av folket var han den som hadde skapt fred, pax. Senatet erklærte at Cæsar var guddommelig, og som hans sønn tok Augustus navnet Cæsar Divi Filius (Cæsar, den guddommeliges sønn). Dette navnet brukte også seinere herskere, og på den måten ble ordet keiser til.


ANTIKKEN – VG2 Modell av Circus Maximus i Roma.

bygd rundt i byen. Tilskuerne satt under utspente seil som beskyttet mot sol og regn, mens de så på gladiatorer som kjempet mot hverandre, eller folk som ble revet i filler og spist av ville dyr. Gladiatorene var både krigsfanger og folk som kjempet på kontrakt. Kampene gikk ikke nødvendigvis ut på at taperen skulle drepes. Det var så kostbart å trene opp en gladiator at det lønte seg å la dem få leve så lenge som mulig. Den største arenaen var Circus Maximus, som hadde plass til 200 000 tilskuere. På denne arenaen ble det særlig kjørt kappløp med hester og stridsvogner. Det sosiale livet i Roma Innenfor en romersk slekt hadde den eldste mannen, pater familias, all makt. Han kunne inngå og oppløse ekteskap på vegne av kvinnene i slekten og dømme familiemedlemmer til døden. Selv om kvinnene var utelukket fra politikken, kunne de ha stillinger som prestinner for Vesta, hjemmets og samfunnets gudinne. Kvinner kunne også ferdes fritt på torget, i teatrene, i badene, på gladiatorkamper og på hesteveddeløp. Lavest på rangstigen stod de prostituerte. Mennene hadde tilgang på et stort antall bordeller som stadig fikk påfyll av tilfangetatte kvinner fra Romas kriger. Når det ble for varmt om sommeren, flyttet overklassen ut til landstedene ved kysten, helst ved Napolibukta. De fattigste bodde i de øverste eta-

42


ANTIKKEN – VG2

sjene i høyhus, dit vannet fra akveduktene ikke nådde, og der de var utsatt for brann på grunn av de åpne ildstedene. Eiendomsspekulanter bygde dessuten så dårlig at høyhusene ofte raste sammen. Mens de rike kunne fråtse i delikatesser fra alle rikets hjørner, var brød og grøt hovedføden for folk flest. Å sikre kornforsyningen til Roma fra Egypt og Syria var derfor viktig for å holde folket i ro. Keiserriket etter Augustus Augustus regnes som Romerrikets første keiser, og da han døde i år 14, hadde han styrt i nesten femti år. De første 200 årene etter hans regjeringstid kalles Pax Romana, romerfreden, fordi det stort sett var fred innad i riket. Men selv om Augustus skapte fred, var ikke alle keiserne av hans slekt like egnet til å styre. Samtidige kilder skildrer flere av dem som psykopater, seksuelle overgripere og sadister. Mest kjent i ettertiden er Nero. Han fikk muligens satt fyr på Roma fordi han ønsket plass til å bygge seg et luksuriøst palass. De kristne fikk skylda. Nero straffet dem med å bruke noen av dem som levende fakler ved gladiatorforestillinger. Nero beordret vilkårlige henrettelser i øst og vest. Apostelen Paulus skal ha blitt halshogd i Roma under hans styre. I år 68 fikk den mektige stattholderen i provinsen Gallia nok og sendte hæren sin mot Roma. Nero flyktet i panikk og beordret til slutt en slave til å drepe seg. Neros død illustrerer at keiserne tross sin makt ikke kunne styre som de ville. De var avhengige av å ha støtte fra keisergarden, hæren, mektige

Ruinene av amfiteateret Colosseum som stod ferdig i år 82 under keiser Titus. 80 innganger førte 50 000 tilskuerne inn i bygningen, som oftest til gratis forestillinger. Åpningsarrangementet varte i 100 dager og netter. I løpet av denne tiden ble et ukjent antall mennesker og ca. 11 000 ville dyr drept. Colosseum var i bruk i over 500 år.

43


ANTIKKEN – VG2 Brødutsalg fra et bakeri. Veggmaleri fra Pompeii.

senatorer og stormenn rundt om i riket. Ofte måtte keiserne finne et balansepunkt i konflikter mellom disse gruppene. Helst skulle keiseren også ha folkets hyllest på arenaene i Roma. Så lenge riket vokste, var det ikke alvorlige problemer. Det nådde sin største utstrekning under keiser Trajans styringstid (98–117). Men riket ble så stort at det var vanskelig å forsvare. Det var særlig angrep fra germanske folk i nord som truet. Fra midten av 100-tallet måtte keiserne stadig forlate Roma for personlig å lede hæren. Det svekket byen som sentrum. Etter hvert ble det hæravdelinger som avsatte og innsatte keisere. Det førte i perioder til oppløsning av riket fordi forskjellige hærførere kriget mot hverandre om keisertittelen. Konstantin, kristendom og Konstantinopel Tidlig på 300-tallet var det et virvar av keiseremner som kjempet om makten. I England utropte soldatene hærføreren Konstantin til keiser. Han invaderte Italia og seiret i et avgjørende slag mot sin siste utfordrer. Før slaget skal Konstantin ha sett et lysende kors på himmelen. Han drømte 44


ANTIKKEN – VG2

BRITANNIA

Londinium

BE

LG IC

A

GERMANIA SUPERIOR

NS NE

DU

G LU

ATL A NTER HAVET

GERMANIA INFERIOR

Lugdunum

ALPES

LUCITANIA

ON RB

NA

HISPANIA CITERIOR

DALMATIA CORSICA

ITALIA

A SI OR OE RI M PE SU

Narbo

DACIA

PANNONIA INFERIOR

EN SI S

Burdigala

PANNONIA RAETIA NORICUM SUPERIOR

IS

AQUITANA

SVARTEHAVET MOESIA INFERIOR

Roma

PONTUS ET BITHYNIA

THRACIA

MACEDONIA SARDINIA

BAETICA

EPIRUS

ASIA

Corduba

GALATIA CILICIA

Ephesos

Tingis MAURETANIA TINGITANA

CAPPADOCIA

Pergamum

SICILIA MAURETANIA CAESARENSIS

Corinthus ACHAEA

LYCIA ET PAMPHYLIA

Antiochia SYRIA

Carthago CRETA

NUMIDIA

M I DDE L H AV E T JUDAEA AFRICA

Romerske provinser på keiser Trajans tid – 100-tallet e.Kr.

ARABIA

CYRENAICA AEGYPTUS

Bildet fra 1800-tallet skal illustrere hvordan keiser Konstantin (med laurbærkrans) grunnlegger Konstantinopel og flytter rikets maktsentrum dit.

LATINSK SPRÅK Romerne utviklet det latinske alfabetet fra gresk, og det latinske er det mest brukte alfabetet i verden i dag. Alle de romanske språkene er utviklet fra latin. De største er italiensk, fransk, portugisisk og spansk. Dessuten finnes det utallige latinske lånord i mange språk (for eksempel ord som imponere, invadere og regulere i norsk). Latin ble felles språk både innenfor den katolske kirken og ved universiteter og gymnasier. De vitenskapelige navnene på dyr og planter og faguttrykk innenfor medisin og jus er for eksempel på latin den dag i dag.

45


ANTIKKEN – VG2 MENN FRA NORDEN I ROMERSKE LEGIONER? Det finnes ikke skrevne kilder som skildrer at menn fra området som seinere ble kalt Norge, tjenestegjorde i romerske legioner fra 200-tallet. Men arkeologiske funn kan tyde på at det var tilfelle. På Avaldsnes på Karmøy i Rogaland ble det på 1800-tallet gjort et gravfunn der en kriger hadde fått med seg romerske våpen, skjold, speil, armringer og andre kostbarheter. Seinere er det gjort mange andre funn i hele Norden av romerske mynter og bronsekar av den typen romerske soldater bar med seg i felten for å oppbevare mat og drikke. Dersom menn fra Norden gjorde normal soldattjeneste i 15–20 år, kunne de spare så mange sølvpenger at de og familiene deres kunne leve godt resten av livet.

46

også at Jesus oppfordret ham til å bruke dette tegnet. Konstantin lot soldatene male kors på skjoldene før slaget. Sannsynligvis var han overbevist om at den kristne guden gav ham seier. I år 325 innkalte Konstantin et stort kirkemøte i byen Nikea i det nåværende Tyrkia for å forene ulike kristne retninger. Striden stod om Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd kunne likestilles. Et klart flertall slo fast treenigheten som kirkens rette lære. For å komme nærmere de rikeste, hellenistiske delene av riket anla Konstantin i år 330 en ny hovedstad ved Bosporos-stredet mellom Middelhavet og Svartehavet. Han gav byen navnet Konstantinopel etter seg selv og forsynte den med akvedukter, templer, veddeløpsbaner og et eget senat. Roma ble etterlatt i en bakevje. Selv om Konstantin favoriserte de kristne, som utgjorde ca. 10 % av befolkningen, mente han nok at folk med ulike religioner kunne leve side om side i riket. Det var keiser Teodosius som gradvis gjorde kristendommen til statsreligion fram til år 392. Keiseren beslagla alle rikdommene som var samlet i de gamle religionenes templer. Teatre og idrettsleker ble forbudt fordi de ble holdt til ære for hedenske guder. De kristne forvaltet sannheten, så derfor ble de filosofiske skolene i Aten og Alexandria stengt. Kvinnene hadde vært sentrale i å spre kristendommen, og kildene tyder på at de i de første århundrene langt på vei var likestilte med mennene i menighetene. Men antikkens tradisjonelle kvinnesyn fikk etter hvert overtaket, og etter at kristendommen ble statsreligion, ble kvinner utelukket fra stillinger som prester og biskoper. Vestromerriket går i oppløsning I år 395 ble riket delt i en østlig, hellenistisk-gresk del og en vestlig, latinsk del med hver sin keiser. Kort tid etter dette begynte den vestlige delen å gå i oppløsning. Årsakene til vestrikets sammenbrudd har vært diskutert blant historikere i flere hundre år. Som regel nevnes en kombinasjon av ytre og indre årsaker. Presset fra germanerne førte allerede fra 200-tallet til økte skatter for å finansiere en større hær. Det var særlig folk i byene som ble skattlagt, og etter hvert flyttet rikfolk ut til storgods som nærmest ble selvforsynte. Noen peker også på at den kristne kirken fikk store jordeiendommer som den ikke betalte skatt av fordi den fikk jorda i gave mot å sikre giverne frelse. Mangel på inntekter til den sentrale keisermakten førte til en indre oppløsning som svekket riket. Folk flyttet vekk fra Roma fordi kornforsyningene stadig oftere ikke nådde fram. Det som utløste sammenbruddet, var folkevandringene på 400-tallet. Hunerne, et asiatisk rytterfolk, presset på germanerne fra øst. I 410 inntok germanske folk Roma og plyndret byen, og i 476 avsatte en germansk høvding den siste vestromerske keiseren. Østromerriket – Bysants Hvorfor bukket ikke Østromerriket under for folkevandringene? De vanligste forklaringene går ut på at det var sterkere både når det gjaldt folketall, antall byer og økonomi. Østromerske keisere klarte å få full kontroll over


De germanske folkevandringene og folkevandringsrikene ca. 200–ca. 500 Ø S T E R  Baltere SJØEN

Piktere NORDSJØEN

Skotere ca. 350

AT L ANT E R  H AV E T

Briter ca. 450

Baskere

Sakse re

Svebere Saksere Frisere FRANKERNES HJEMLAND

Toledo

0

Korsika

411

ANDALUCIA

415

455

Sardinia 425

Cartagena Malaga

Caesarea Oran

ER

H

AV

Napoli

Mallorca

Cordoba

AT

Roma410

Barcelona

VESTGOTERNES RIKE

Vandaler Goter Burgundere Hunere

Go ter ca

0 .4 ca

RI

507 KATALONIA

Sevilla

r

Dane

Angler

Vestgoter 376

Bordeaux 408

Lisboa

Jyder

. 15 0–2 00 SLAVISKE re e d FOLK n 350 u g r Bu FRANKERNES Hu Van 455 RIKE da l ne Dominert er ca. re Paris 406 2 00 45 Av hunere r 1 Langobarder Orléans De katalauniske nne re a rer m Don Attilas residens aye marker 451 Ava Alle au AtBt 434–453 ila 451 r 454 Hun tgote Bulgarer e r n e Øs BURGUNDERNES 2 5 s t 4 i l b a ke t o g 4 5 4 a RIKE Attil Gepider Torino ca. 470 Verona Donau Toulouse Arles Kroater Ravenna Serbere Rumenere 413 418 ØSTGOTERNES A Narbonne D RIKE

455

BRETAGNE

DET SVEBISKE RIKET

45

BRITISKE SAKSISKE KELTISKE RIKER RIKER

ca .

York

0

ANGEL

Skotere

Goter

er Jyd A n gl e r

VANDALENES RIKE

456

ET

Adrianopel Dyrrhachium 378 397 Thessaloniki

Østgoter Vestgoter Jyder, angler og saksere Frankere . 370 re ca Hune

r are Av

Krim

SVARTEHAVET

Konstantinopel

ØSTROMERRIKET

Consenza 410

461

Messina Sicilia Reginum

439 Kartago

Aten

Milet

Sparta Rodos

467

429

Malta

Kypros

M ID D EL H AVET 456

Leptis Magna

Kreta

Kyrene Alexandria

47

ANTIKKEN – VG2

Hagia Sofia, den hellige visdom, i Konstantinopel fra år 537 var verdens største kirke til Peterskirken ble bygd i Roma tusen år seinere. Minaretene ble bygd til etter at muslimene erobret byen på 1400-tallet.


ANTIKKEN – VG2 Mosaikk fra 900-tallet som forestiller jomfru Maria med Jesusbarnet og keiser Konstantin med en modell av Konstantinopel til høyre og keiser Justinian med en modell av Hagia Sofia til venstre.

48

kirken og skatteinntektene. Dermed kunne de opprettholde en sterk hær som kunne stå imot press utenfra. Folkegrupper på vandring etter land å erobre fant det enklere å angripe i vest. Der var forsvaret svakt, og det var lettere å skaffe seg jord for folkevandringsfolk som i hovedsak var bønder. Keiserne satset mye på å gjenerobre hele riket. Det lyktes de ikke med, men Østromerriket, eller Bysants, som riket også ble kalt etter navnet på den greske polisen som lå der Konstantinopel ble anlagt, fortsatte å eksistere i nesten tusen år etter Vestromerrikets fall. Bysants kom til å ligge i strid med de mange nye europeiske kongerikene i vest og nord, med pavekirken i Roma og ikke minst med islam, den nye religionen som dukket opp i sør. I den tusenårsepoken mellom år 500 og 1500 som vi kaller middelalderen, kom religionene til å spille en svært viktig rolle.


1 Hva kjennetegnet en polisstat? 2 Hvordan ble polisstatene styrt? 3 Hvorfor utvandret folk fra det greske fastlandet, og hvor slo de seg ned? 4 Hva knyttet forskjellige greske folk sammen? 5 Hva kjennetegnet Sparta som stat, og hvordan ble staten styrt? 6 Hva kjennetegnet Aten som stat, og hvordan ble staten styrt? 7 Hva var perserkrigene, og hvilket utfall fikk de? 8 Hva ble resultatet av Aleksander den stores felttog? 9 Hvordan ble den romerske republikken styrt? 10 Hvorfor og hvordan utvidet Roma sin makt? 11 Hvordan kom Cæsar til makten, og hvorfor ble han drept? 12 Hvordan ble Oktavian til Augustus? 13 Hvordan holdt keiserne kontrollen over befolkningen i Roma? 14 Hvilke endringer foretok keiser Konstantin i styret av riket? 15 Hvorfor gikk Vestromerriket under, mens Østromerriket bestod?

ARBEIDSOPPGAVER 1. Skildringer av Cæsar [Ferdighetsmål A] Nedenfor er det tre kildeutdrag som skildrer Cæsar. I den første kilden omtaler Cæsar seg selv. I den andre skildres han av den romerske historikeren Plutark og i den tredje av den romerske forfatteren Sveton. Plutark og Sveton levde over 100 år etter Cæsars død. a

Sammenlikn de tre kildene nedenfor. Hva slags kilder er dette? b Hva forteller de om Cæsar, og hva om Plutark og Sveton? c I hvilken grad kan vi stole på det som står i disse kildene? Kilde 1: Cæsars egen beretning fra krigene han førte i Gallia (nåværende Frankrike og Belgia). Cæsar omtalte seg selv i tredje person. «Cæsar fjernet først sin egen hest og så alle de andres. Da var faren like stor for alle mann, og ingen kunne tenke på flukt. Han holdt så en oppmuntringstale til sine menn og gikk til kamp. Med kastespyd brøt soldatene lett opp fiendens falanks, og så trakk de sverd og gikk på.»

Kilde 2: Plutarks skildring av Cæsar som feltherre «Cæsar fremkalte og oppelsket selv mot og ærgjerrighet hos sine soldater. For det første sparte han ikke på belønninger og æresbevisninger. Han viste dem at han ikke samlet rikdom som var tatt fra fienden, til sin egen private luksus eller til et behaglig liv etter krigen. Det som var tatt, var i forvaring hos ham og skulle gå til seierspris for tapperhet. Selv hadde han ikke større part i rikdommen enn det han gav soldatene som hadde gjort seg fortjent til det.» Kilde 3: Svetons omtale av Cæsar i en bok om berømte menn «Det er den alminnelige mening at han hadde sterke erotiske tilbøyeligheter som han brukte mange penger på, og at han har forført fornemme kvinner i mengdevis (...) I Gallia plyndret han templer og helligdommer som bugnet av tempelgaver, og han herjet byene oftere for å skaffe seg bytte enn for å straffe dem for en forsyndelse.» 2. Vestromerrikets sammenbrudd [Ferdighetsmål D] Historikerne har kommet med forskjellige forklaringer på det vestromerske rikets sammenbrudd. Hvilke av forklaringene nedenfor er vektlagt i kapitlet om antikken? Hvilke forklaringer, eller kombinasjoner av forklaringer, mener du er mest sannsynlige? • Mangel på slaver: Tilgangen på slaver tørket ut da romerne ikke klarte å erobre mer land. Dette undergravde økonomien og svekket riket. • Økonomi og desentralisering: For å komme unna stadig hardere skattlegging i byene trakk rikfolk seg tilbake til de nesten selvforsynte godsene sine, og det undergravde sentralmaktens økonomi og styrke. • Krig og sykdommer: De mange krigene mot germanerne og epidemiske sykdommer førte til fall i folketallet og svekket riket. • Riket ble for stort: Riket ble så stort og vanskelig å forsvare at romerne måtte ansette andre folk (germanere og gallere) som hjelpetropper ved grensene. Det undergravde samholdet i de romerske hæravdelingene. • Forfall i overklassen: Romerske erobringer, krigsbytte og rikdom førte til at overklassen kunne leve et liv i nytelse og luksus. Dette gjorde overklassens menn mindre skikket til det harde feltlivet og militær ledelse. • Folkevandringene: Det samlede presset fra hunere og germanske folkeslag ble for mye for Vestromerriket.

49

OPPGAVER

REPETISJONSSPØRSMÅL