Her på berget Tekstbok 2024 (utdrag)

Her på berget

Elisabeth

INNHOLD

NIVÅ B2

Her på berget dekker alle temaer i læreplanen.

Tekstene er lest inn.

Lydinnspillingene ligger på nettstedet Her på berget Digital.

SideTekst Tema Grammatikk Litteratur, fakta og andre tekster

3 FORORD

6 STUDIETEKNIKK

8 HVORDAN KAN JEG SI DET?

1 16 SPRÅK ÅPNER DØRER

18 Er norsk i faresonen?

20 Jeg forsto ikke hva de snakket om

22 Jeg kom meg videre

24 Noen råd om studieteknikk

26 Bokmål og nynorsk

2 30 ET FLERKULTURELT SAMFUNN

32 Å bli kjent med folk

34 Ugledikt III

35 Å flytte til et nytt land

37 Norsk nok?

41 Samisk kultur og språk

Informasjon om læreverket Tips om arbeidsmåter

Nyttige fraser og uttrykk

• Å lære et nytt språk

• Motivasjon for å lære

• Studieteknikk

• Bokmål og nynorsk

• Setningsledd

• Helsetninger

• Konjunksjoner

• Å flytte til et nytt land

• Kultur

• Integrering

• Identitet

• Rasisme og fremmedgjøring

• Samisk kultur og språk

3 46 SKOLE OG UTDANNING

48 Er det for mye kos i skolen?

50 En skole for alle

51 Videregående skole

56 Høyere utdanning

58 En takk til foreldregenerasjonen

• Grunnskolen

• Videregående skole

• Eksamen

• Generell studiekompetanse

• Universitet og høyskole

• Forelesning og seminar

• Leddsetninger

• Subjunksjoner

• Norskprøven

• Mer om leddsetninger

• Som-setninger

• Spørrende leddsetninger

• Spørreord + som

• Hva har du lagt merke til?

• Jeg er stolt

• Norsk nok

• Ugledikt III av Arild Nyquist

• Kvit, norsk mann av Brynjulf Jung

Tjønn

• Informasjon fra UDI

• Urfolk og nasjonale minoriteter

• Derfor må du vite at jeg er same av Ella Marie Hætta Isaksen og Randi Helene Svendsen

• Ung og skolelei

• En takk til foreldregenerasjonen

• EM (tegneserie)

• Kunstig intelligens

• Vurderinger og karakter

• Høyere utdannning

4 62 VENNSKAP OG SAMLIV

64 En god venn

66 Singel og glad

69 Et A4-liv?

70 Barn og fritidsaktiviteter

71 Foreldrepermisjon

74 Slik bor vi

75 Bussen klokka ni

5 78 NORGE OG HAVET

80 Her bor jeg

84 Land og folk

85 Energi

88 Kan havvind bli den nye oljen?

90 En fiskerinasjon

93 Litt historie

6 98 POLITISKE FORHOLD

100 Hvorfor ble du interessert i politikk?

101 Du skal vel stemme?

103 Folkets makt

104 De politiske partiene

107 Storting og regjering

108 Lokalt styre

109 Monarkiet

• Vennskap, samboerskap og ekteskap

• Singelliv og dating

• Foreldrepermisjon og livet som småbarnsforeldre

• Dugnad og frivillig arbeid

• Fritidsaktiviteter

• Norges geografi og natur

• Bosetting

• Naturressurser og næringer

• Vikingene

• Substantiv

• Ubestemt artikkel

• Verb: tempusformer

• Det er langt mellom venner av Kolbein Falkeid

• Lykke av Einar Skjæraasen

• Foreldrepenger

• Noen ulike samlivsformer og familietyper

• Stadig færre skiller seg

• Intet nytt fra hjemmefronten (tegneserie)

• Bussen klokka ni av Håvard Syvertsen

• Var Norge et fattig land før oljen?

• Frykter massedød når havvindmøller legges midt i «fugleriksveien»

• Havrettskonvensjonen

• På havets bunn står skutene av Inger Hagerup

• Valg

• Politiske partier

• Storting og regjering

• Lokalt styre

• Monarkiet

• Setninger med det som subjekt

• Intervju med kronprinsparet

• Deltakelse i valg

• Hva sier partiene om skatt?

• Valgomat

• Plakat av Kjell Landmark

7 116 ARBEID OG ØKONOMI

118 På jobb

120 Johan på jobbintervju

122 Arbeid til alle

125 Litt økonomi

127 Fattigdom i Norge

• Arbeidsmiljø

• Jobbsøking

• Skatt og personlig økonomi

• Fagbrev

• Økonomi og sosiale ulikheter

• Hva mener de politiske partiene?

• Pronomen: seg

• Possessiver: sin

• Din økonomi – gode tips

• Polske Seweryn tar norskkurs og fagbrev etter ti år i Norge

• Lunch (tegneserie)

• Godt arbeidsmiljø

• Slik betaler du skatt

• HMS

8

132 HELSE OG LIVSMESTRING

134 God bedring!

135 Er du opptatt av helsa?

137 Skal du vaksinere barnet ditt?

138 Et offentlig helsevesen

141 Psykisk helse

144 Munchs skrik

9 148 EN DIGITAL VERDEN

150 DET BESTE MED INTERNETT

152 «Chat med oss»

156 Digitaliseringen i skolen

158 Slik blir du lurt

162 Mange muligheter

164 Falske nyheter

165 «Vi har alle et ansvar»

170

10

NATUR OG KLIMA

172 Utslippene må ned

174 Utbygging eller bevaring?

177 Biologisk mangfold

179 Truede dyrearter

183 Energi og utslipp

184 Hva med kjernekraft?

186 Protestaksjoner

• Råd om helse

• Vaksine

• Helsevesenet

• Folkehelse og livsmestring

• Psykisk helse

• Adjektiv

• Sammenlikning

• Livslykke og Instagram

• Hvis du nyser i Egypt av Karpe Diem

• Du spør hvordan det går av Trygve Skaug

• Pels og poter (tegneserie)

• MMR-vaksine

• Viktige telefonnumre

• Internett i hverdagen

• Digitale hjelpemidler i skolen

• Datasvindel

• Falske nyheter

• Kildekritikk

• Hatefulle ytringer

• Passiv

• Øyfolk samlet 50 000 ‥

• Råd mot datakriminalitet

• Kildekritikk

• Ekkokammer og filterboble

• 22. juli

• Dunce (tegneserie)

• Norge i mitt hjerte av Masud Gharahkhani

• Energikilder og utslipp

• Bevaring av natur

• Truede arter

• Klimaendringer

• Protestaksjoner

• Sammenbinding av setninger

• Reagerer kraftig på Freyas død

• Når vanlige protester ikke blir hørt, må vi forvente mer direkte aksjonering

• For og mot utbygging

• Mao og spurvene

• Når ikke engang hvalen kan bidra av Gro Dahle

• Du ska itte trø i graset av Einar Skjæraasen

• Intet nytt fra hjemmefronten (tegneserie)

11

192 DEMOKRATI OG RETTIGHETER

194 Flere folkeavstemninger?

196 Hva er et demokrati?

197 Autoritært styre

198 Medborgerskap

201 Domstolene

202 Straff

206 En uavhengig presse

208 Mangfold og inkludering

212

12

INTERNASJONALE FORHOLD

214 Norge og nabolandene

217 Krig i Norge

219 Norge og Europa

221 Norge og Nato

222 Nobels fredspris

223 Globalisering

225 FN

• Demokrati og autoritært styre

• Folkeavstemninger

• Medborgerskap

• Domstolene

• Straff

• Fri presse

• Mer om fortidsformene av verb

• Soner dommen på yogahotell

• Beklagelse fra regjeringen

• Rettigheter for LHBT-personer

• Hva slags dom?

• Lunch (tegneserie)

• Paragraf 185. Hatefulle ytringer

• Politimester Bastians vise av Thorbjørn Egner

• Jeg lever et liv som ligner deres av Jan Grue

• Forholdet til nabolandene

• Andre verdenskrig i Norge

• Viktige avtaler mellom Norge og andre land

• EU, EØS, FN, Nato

• Menneskerettigheter

• Nobels fredspris

• Globalisering

• Bærekraftig utvikling

235 MINIGRAMMATIKK

255 ALFABETISK ORDLISTE

264 KART

• Sammensatte verb

• Rettferdighet og solidaritet

• Menneskerettighetserklæringen

• Noe går riktig vei

1 SPRÅK ÅPNER DØRER

Det å lære seg et nytt språk åpner dører til nye opplevelser. Når du bor i Norge, gir gode ferdigheter i norsk tilgang til både arbeid og utdannelse her i landet. Det gjør det også enklere å komme i kontakt med andre og å forstå og delta i samfunnet.

TEMA I DETTE KAPITTELET

• Hvordan lærer du et nytt språk?

• Hvorfor vil du lære mer norsk?

• tips til studieteknikk

• bokmål og nynorsk

GRAMMATIKK

• setningsledd

• helsetninger

• setningsstruktur i helsetninger

• konjunksjoner

TEKSTER

Fakta: norskprøven

Dersom kultur var et hus, så var språk nøkkelen til inngangsdøra og alle rommene i huset.

(Khaled Hosseini, forfatter)

Hver gang du tenker at andre språk er rare, husk at ditt eget språk er like rart, du er bare vant til det.

(Ukjent)

Dette kan du si

når du vil uttrykke din mening

Jeg tror at …

Jeg synes at …

Jeg mener at …

Jeg er (ganske) sikker på at …

Det har du rett i.

Jeg er enig i at …

Etter min mening …

ER NORSK I FARESONEN?

Elev: På norskkurset vårt er det deltakere med mange ulike morsmål. Hvor mange språk er det egentlig i verden i dag?

Lærer: Det er mellom  og  språk nå, men en god del vil nok forsvinne i løpet av dette århundret. Så i  vil det nok bare være halvparten igjen, tror språkforskerne.

Elev: Men da er vel norsk i faresonen?

Lærer: Nei, når vi snakker om språk som blir brukt i dag, er norsk faktisk et ganske stort språk. Jeg tror det befinner seg på cirka . plass.

Elev: Det høres rart ut, synes jeg. Norsk er jo ikke akkurat et verdensspråk?

Lærer: Nei, det har du rett i, men de språkene som først blir borte, er språk som bare brukes av noen få personer. Norsk, derimot, er et nasjonalspråk og et opplæringsspråk i skolen, og på de aller fleste områder i samfunnet vårt må du kunne norsk.

Elev: Så du tror ikke at engelsk vil overta?

Lærer: Nei, det tror jeg ikke. Etter min mening er det naturlig å bruke engelsk når du skal kommunisere med verden utenfor Norge, men ikke ellers. Jeg kan selvfølgelig ikke si noe sikkert om framtida, men jeg spår at norsk har et langt og godt liv foran seg.

• Går du på norskkurs nå? Hvor mange ulike morsmål er representert på kurset?

• Hvilke språk kan du forstå, og hvilke språk snakker du?

• Hvordan lærte du dem?

• I hvilke sammenhenger bruker du norsk?

• Vet du om noen språk som står i fare for å dø ut?

Enig eller uenig?

Hvis du kan engelsk, går det fint å bo i Norge uten å kunne norsk. Alle nordmenn kan engelsk.

Norskprøven

Helt fra de første norskkursene for voksne utlendinger ble opprettet, har hensikten vært å hjelpe deltakerne til et bedre liv her i landet, slik at de kan delta i yrkes- og samfunnslivet og bli økonomisk selvstendige.

Opplæringen fører i dag fram til norskprøven. Norskprøven er en nasjonal prøve som måler ferdigheter på ulike nivåer. Disse nivåene er fastsatt av Det felles europeiske rammeverket for språk (CEFR). Formålet med norskprøven er å gi innvandrere som vil arbeide eller ta utdanning i Norge, dokumentasjon på hvilke språkferdigheter de har i norsk.

Noen krav på B2-nivå

Både på B- og B-nivå er du i stand til å bruke språket på en selvstendig måte. Det vil si at du klarer deg språklig i de fleste situasjoner, enten du snakker med kollegaer på jobben, leser eller skriver. Forskjellen er at du på B-nivå skal kunne oppfatte lengre og mer komplekse tekster, og at du kan uttrykke deg sikrere og med større variasjon når det gjelder vokabular og grammatiske strukturer.

For å få norsk statsborgerskap må du ha språkferdigheter i norsk på B-nivå (muntlig).

For å få autorisasjon må helsepersonell som kommer fra land utenfor EU, ha språkferdigheter på B-nivå.

For å få opptak til høyere utdanning må du ha språkferdigheter på B-nivå.

Nivåene i Det felles europeiske rammeverket

NorskprøvenUniversitet og høyskole

BasisbrukerA1

A2Trinn 1

Selvstendig bruker B1 B2 Trinn 2 Trinn 3

Avansert bruker C1 C2 Trinn 4

• Hva synes du om at man må ha B1-nivå muntlig for å få norsk statsborgerskap? Hvilke fordeler og ulemper har dette kravet?

• Hva synes du om at helsepersonell må ha B2-nivå? Og hva med B2-kravet for å studere på universitetet?

• Har du tenkt å ta norskprøven på B2-nivå? Hva er motivasjonen din for å gjøre det?

Dette kan du si når du vil peke på fordeler og ulemper

På den ene siden …, på den andre siden …

Dette er viktig. Likevel … Dette er viktig, men … Jeg er enig i at …, men …

JEG FORSTO IKKE HVA DE SNAKKET OM 2

Jeg heter Stefan, er  år og kommer fra Bulgaria. For en måned siden tok jeg norskprøven på nivå B, og det gikk bra! Jeg kan nesten ikke tro det. På forhånd grudde jeg meg og var så nervøs. «Helt normalt», sa læreren min og siterte artisten Beyoncé, som ofte gruer seg før hun skal på scenen: «Jeg blir nervøs når jeg ikke er nervøs. Hvis jeg er nervøs, vet jeg at det blir et bra show.» Da jeg ventet utenfor eksamenssalen før prøven, tenkte jeg på det. Da jeg kom til Norge, kunne jeg bare noen få ord på norsk, som «Takk» og «Jeg forstår ikke». Jeg meldte meg på norskkurs, men etter et par måneder fikk jeg tilbud om jobb i et byggefirma. Der fikk jeg så mye å gjøre at jeg sluttet på kurset. Jeg satset på å lære meg norsk på egen hånd i stedet, men det fungerte

ikke så bra. Selv om jeg lærte meg en del ord og fraser, var det ikke lett å delta i en samtale på norsk. På arbeidslaget mitt var jeg den eneste fra Bulgaria, og etter hvert følte jeg meg veldig alene, særlig fordi engelsken min heller ikke er så mye å skryte av. I lunsjpausen satt jeg sammen med kollegaer som pratet og lo, men jeg forsto ikke hva de snakket om. Jeg følte meg helt utenfor! Det var nesten som å sitte inne i en glassbolle der du ser verden der ute, men uten å ta del i den. Det var ingen morsom opplevelse.

Heldigvis kom jeg meg ut av glassbollen. Etter en tid fortsatte jeg på norskkurs igjen, og denne gangen var jeg motivert på en helt annen måte enn da jeg først kom til Norge. Jeg skjønte at jeg trengte bedre språkkunnskaper, ikke bare for å delta i lunsjpausen, men for å forstå alle rutinene og prosedyrene på arbeidsplassen. Da jeg begynte i jobben, svarte jeg «ok» selv om jeg ikke forsto alt som ble sagt. Det førte til mange misforståelser.

Det betyr ikke at veien fram mot B-nivå var enkel. Jeg var i ferd med å gi opp flere ganger, men både lærere og folk på jobben oppmuntret meg. I dag greier jeg meg ganske bra på norsk, i alle fall muntlig, selv om det er vanskelig å bli kvitt mange av de feilene jeg gjorde før jeg begynte på kurs. Tidligere var det ingen som rettet på meg, men det har heldigvis forandret seg. Jeg har bedt kollegaene mine om å si fra, og noen er flinke til å gjøre det, men andre synes det er vanskelig. De er kanskje redde for å såre meg eller gjøre meg flau? Det er dumt, for det er jo først når man blir klar over feilene, at man kan korrigere dem og lære noe av dem.

Testen på B-nivå ble «et bra show», som Beyoncé sier, og nå har jeg lyst til å begynne på kurs på B-nivå. Jeg har nemlig en drøm om å utdanne meg til bygningsingeniør, og da trenger jeg bestått eksamen på B-nivå for å kunne søke opptak til høyere utdanning. Jeg vet at det kan ta tid, og jeg er litt usikker på hva som kreves av meg på B-nivå. Uansett er drømmen min en viktig motivasjon for meg.

• Stefan følte lenge at han satt «inne i en glassbolle». Hva mener han med det?

• Kan du kjenne deg igjen i det han beskriver?

• Stefan vil gjerne at kollegaer skal korrigere ham når han sier noe som er feil, men ikke alle gjør det. Hvorfor ikke, tror du?

• Hva er din erfaring? Ønsker du å bli rettet på? Har du opplevd det?

Uttrykk i teksten

Finn uttrykkene i teksten. Hva betyr de? Bruk dem i nye sammenhenger. Ordene kan bøyes og brukes i andre former.

• å grue seg

(Hva er det motsatte?)

• å skryte av noe

• å ta del i noe

• å greie seg

• å bli kvitt noe

JEG KOM MEG VIDERE

Jeg heter Adina og er fra Etiopia. Både mannen min og jeg snakker oromo, som er et av de største språkene i Etiopia, i tillegg til amharisk. Vi kan engelsk også. Da vi kom til Norge, begynte vi på norskkurs, og vi var fast bestemt på å lære oss norsk så fort som mulig. Vi tenkte at vi var jo allerede flerspråklige, så da kunne det vel ikke være så vanskelig å lære norsk også?

I begynnelsen gikk det fint. Hver kursdag lærte jeg nye ord og uttrykk, og etter kort tid kunne jeg fortelle litt om meg selv, hvor jeg kom fra, hvor jeg bodde, hva jeg likte, og hva jeg ikke likte. Vi snakket mye med hverandre i klassen og hadde det gøy, men så, etter en tid, sa det stopp. Språket ble ikke bedre, uansett hvor mye jeg leste. Jeg prøvde å lære nye gloser, men de forsvant liksom ut av hodet mitt og ble borte, og motivasjonen forsvant samme vei. Jeg følte at jeg sto nederst i ei lang trapp, og at jeg ikke klarte å komme meg opp til neste trappetrinn. Jeg holdt på å gi opp.

Det er imidlertid i motbakke det går oppover, og etter hvert kom jeg meg videre. Nå tror jeg at eksamen på B-nivå snart er innen rekkevidde. Dersom jeg består prøven, vil det bli lettere å få jobb i den kommunen jeg bor i, og det er god motivasjon for meg. Samtidig føler jeg at jeg forstår mer av samfunnet rundt meg nå. Da mannen min og jeg kom hit, syntes vi at folk var – hva skal jeg si – litt uhøflige, men nå synes jeg ikke det. Nordmenn er kanskje ikke så veldig sosiale, men vi har blitt kjent med flere og skjønner mer av væremåten deres.

Vi har en sønn, Yohannes. Han er fem år og går i barnehagen, men neste år skal han begynne på skolen. Vi er selvsagt veldig opptatt av at han skal ha det bra, og at det skal gå fint med ham på skolen. Det er en viktig grunn for oss til å bli flinke i norsk. Da kan vi hjelpe og støtte ham. Han trives i barnehagen, men jeg ser at han ikke kan uttrykke seg så godt på norsk som de andre barna. Jeg lurer på om vi kanskje bør slutte å snakke oromo hjemme og heller bare snakke norsk med ham, slik at han blir vant til språket før han begynner på skolen.

Jeg har snakket med Enok, mannen min, om det noen ganger, men han er helt uenig. Han sier at oromo er morsmålet vårt, og at vi må fortsette å bruke det. Han mener at det vil være lettere for Yohannes å lære norsk hvis han kan støtte seg til et språk

han allerede kan godt. Det er jo det vi voksne gjør, sier han. Han har et poeng, men jeg er likevel usikker. Jeg tror jeg skal spørre noen andre også. Det er sikkert noen på norskkurset som har meninger om dette.

• Hvordan synes Adina det har vært å lære seg norsk?

• Hvilke erfaringer har du med å lære deg norsk? Hvordan har det vært for deg å komme dit du er i dag?

• Bør foreldre bruke morsmålet sitt når de er sammen med barna, eller bør de så tidlig som mulig gå over til norsk, siden det er det språket barna skal bruke i skolen?

• Finn argumenter for å bruke morsmålet i familien.

• Finn argumenter for å snakke norsk med barna.

Dette kan du si når du har flere argumenter: For det første …, for det andre … …, og i tillegg … …, og dessuten …

Uttrykk i teksten

Finn uttrykkene i teksten. Hva betyr de? Bruk dem i nye sammenhenger.

• å holde på å gi opp

• innen rekkevidde

• væremåte

Uttrykk i teksten

Finn uttrykkene i teksten.

Hva betyr de? Bruk dem i nye sammenhenger.

•å bestå eksamen

•å småprate

•å gå rett på sak

•å gjøre feltarbeid

•for å kunne henge med

Ord på -løs:

«Hun setter mobilen på lydløs.»

Hvilke andre ord kan du lage som ender på -løs?

NOEN RÅD OM STUDIETEKNIKK

Jeg heter Mina og er fra Japan. Jeg er  år og kom til Norge for ett og et halvt år siden. Nå går jeg på norskkurs for internasjonale studenter (trinn ) på universitetet, og om en måned er det eksamen. Planen min er å studere sosialantropologi her i Norge, og da må jeg bestå eksamen på B-nivå.

Jeg har alltid vært interessert i kultur og hvordan vi kommuniserer med folk fra andre kulturer. Hvor like eller ulike er vi egentlig? Da jeg bodde i Tokyo, jobbet jeg i et firma som hadde mye kontakt med Norge, og jeg så at det var en del forskjeller mellom kulturene. For japanske forretningsfolk er det viktig å være høflig og småprate før man forhandler om noe. Nordmennene gikk mer rett på sak og ble litt utålmodige hvis det tok for lang tid.

Jeg lurer på om det bare er i forretningslivet vi ser slike forskjeller, eller om dette er et typisk trekk hos folk i de to landene. Det har jeg lyst til å studere nærmere, men for å få svar, må jeg ut og snakke med mange forskjellige folk. På norskkurset har vi lest og snakket mye om det norske samfunnet, og det har vært veldig nyttig. Norskkunnskapene har også gjort det lettere å forstå hva som blir sagt i mediene, og hva nordmenn er opptatt av. Hvis det er mulig, vil jeg fortsette på trinn  neste semester. Målet er å komme opp på C-nivå, slik at jeg kan uttrykke meg mest mulig presist når jeg gjør feltarbeid i studiet og snakker med nordmenn.

Apropos muntlig norsk: Det er ikke alltid så lett å forstå hva folk sier. En av grunnene til at jeg synes norsk tale er vanskelig, er alle dialektene, og jeg er overrasket over at så mange politikere og journalister bruker dialekten sin når de er på tv. I Japan er det vanligere å bruke et standardspråk. Kanskje bruk av dialekter har sammenheng med at Norge har to offisielle skriftspråk? Det har vi snakket litt om på kurset.

På kurset mitt er det  studenter fra ni forskjellige land. De fleste kommer fra Tyskland, men ellers er det studenter fra alle verdenshjørner. Jeg ser at de tyske studentene har fordeler som jeg ikke har. Japansk er jo veldig ulikt norsk, både når det gjelder skrift, uttale, grammatikk og vokabular. For å kunne henge med har jeg prøvd å finne måter å jobbe på som passer for meg. Her er noen råd. Kanskje noen av rådene også passer for andre?

Minas råd om studieteknikk

Mobilen

Jeg har dårlig selvdisiplin, og derfor setter jeg mobilen på lydløs og putter den under dyna når jeg skal konsentrere meg ordentlig om en ny tekst. Hvis mobilen ligger ved siden av meg, sjekker jeg den hvert andre minutt, og konsentrasjonen blir lik null.

Skrive sammendrag

Når jeg har lest en tekst i tekstboka, skriver jeg et lite sammendrag av teksten. Kjedelig arbeid? Ja, noen ganger, men det tar heldigvis ikke så lang tid når man blir vant til det, og det er effektivt. Jeg får repetert ord og uttrykk (og blir mer oppmerksom på hvordan ordene skrives). Samtidig får jeg trening i å trekke ut hovedinnholdet i en tekst. Det er en god øvelse før eksamen!

Pugge ord

For å huske ord må jeg pugge dem. Hver dag skriver jeg ned to eller tre nye fraser i en app på mobilen, og disse ser jeg på, igjen og igjen, enten jeg er på bussen, sitter på do eller står i kø foran kassa. De surrer i hodet mitt mens jeg gjør helt andre ting. Hvis jeg i tillegg kan lage en assosiasjon til ordet (pålegg = leggenoepåbrødskiva), ja, da husker jeg det.

Muntlig norsk

Jeg kan ha problemer med å forstå muntlig norsk, så jeg hører en del på norske podkaster for å få lyttetrening. Dessuten ser jeg på filmer og nyheter med norsk undertekst. Underteksten gjør at jeg forstår mer, og samtidig får jeg konsentrert meg litt om uttalen, siden jeg kan lese hva de sier.

Bruk pausene

Da jeg begynte å lære norsk, pleide jeg alltid å sjekke meldinger hvis jeg ble fort ferdig med en oppgave i klassen. Det har jeg sluttet med. Nå prøver jeg heller å bruke tida effektivt og repetere grammatikk og vokabular for meg selv mens jeg venter.

•Hva synes du om rådene til Mina? Har du andre gode råd?

•Har du tips til filmer eller podkaster som kan være nyttige når man vil lære seg norsk?

•Her i landet bruker det store flertallet dialekten sin, uavhengig av hvor de bor og hvilken posisjon de har i samfunnet. Dette gjelder også personer som uttaler seg på tv og i radio. Hvilken status har dialekter i andre land du kjenner?

•Er det noen dialekter du synes er spesielt vanskelige å forstå?

1

2

3

4

BOKMÅL OG NYNORSK

Norsk har to skriftspråk, bokmål og nynorsk. De er likestilte, og du kan selv velge hvilket skriftspråk du ønsker å bruke. Hvorfor er det slik?

Årsaken er historisk. I cirka  år, fra  til , var Norge i union med Danmark. I denne unionen var Norge den svakeste parten. Kongen bodde i Danmark, universitetet lå i Danmark, og det offisielle språket i Danmark-Norge var dansk. Selv om folk snakket ulike dialekter rundt om i Norge, forsvant det norske skriftspråket i denne perioden.

I  forandret imidlertid situasjonen seg. Etter en stor europeisk krig måtte Danmark gi fra seg Norge til nabolandet

Ivar Aasen. Maleri av Lars Osa, 1895.

Sverige. I unionen med Sverige (–) fikk Norge en friere stilling enn i unionen med Danmark, og landet kunne drive sin egen politikk på de fleste områder. Blant annet fikk Norge sin egen grunnlov i . Den ble undertegnet . mai.

Mange var opptatt av at Norge burde ha et eget skriftspråk som var mer likt talemålet. Det danske skriftspråket var ganske forskjellig fra måten folk snakket på. Samtidig snakket jo folk veldig forskjellig rundt omkring i landet, avhengig av hvor de bodde, så hva slags talemål skulle man bygge et norsk skriftspråk på? Det var det ulike meninger om.

Én mulighet var å bygge på det talemålet som «dannede» mennesker snakket i byene, og som ikke var så veldig ulikt dansk. I tillegg til å erstatte danske ord med norske måtte man forandre det grammatiske systemet fra dansk til norsk. Den utfordringen tok læreren Knud Knudsen (–), og arbeidet hans dannet grunnlaget for skriftspråket bokmål.

Andre mente at dette var feil. De protesterte og mente at man burde skape et helt nytt skriftspråk som bygde på dialektene i Norge, ikke på dansk. En av dem som protesterte, var Ivar Aasen (–). Han reiste rundt i landet og snakket med mange folk, skrev ned det de sa, og prøvde å finne fellestrekk mellom dialektene. Ofte gikk han til fots fra den ene bygda til den andre. Mest var han på Vestlandet, landsdelen han selv kom fra, for her mente han at talespråket var minst påvirket av dansk. Etter flere års arbeid kom han med et forslag til hvordan et norsk skriftspråk skulle være. Det er det som nå er blitt skriftspråket nynorsk. I dag skriver de fleste bokmål, men mellom  og  prosent bruker nynorsk som førstespråk.

• Hvorfor ble det norske skriftspråket borte i tida før 1814?

• Hva skjedde i 1814?

• Nevn noen forskjeller på Norges stilling i unionen med Danmark og i unionen med Sverige.

• Hvordan ble skriftspråket bokmål utviklet?

• Noen var kritiske til bokmål. Hvorfor?

• Hvordan ble nynorsk utviklet?

• Mange mente at Norge burde erstatte dansk med et eget, norsk skriftspråk. Synes du at en nasjon bør ha et eget skriftspråk? Begrunn svaret ditt.

• Hvordan er språksituasjonen i det landet du kommer fra? Er det ett eller flere språk? Er det stor forskjell mellom skriftspråket og talemålet? Hvilke språk/dialekter brukes i mediene og på skolen?

GRAMMATIKK

Helsetninger

En helsetning er en setning som kan stå alene, og vi skiller mellom fortellende setninger, spørrende setninger og imperativsetninger.

V2-regelen

V-regelen sier at verbalet kommer på plass  i en fortellende helsetning.

Det er en viktig regel hvis man skal få orden på setningsstrukturen. Vi kan begynne setningen på ulike måter, men verbalet har sin faste plass: 12 3

Vi snakker alltidnorsk på norskkurset.

På norskkursetsnakkerviikkevårt eget språk.

For å få mer treningsnakkervialltidnorsk på norskkurset.

Etter kurset snakkerjegoftearabisk.

Når vi går på norskkurs,snakkervi mye med læreren.

Konjunksjonene og, men, eller, for, så binder sammen helsetninger. De påvirker ikke ordstillingen: På norskkurset snakker jeg alltid norsk, men etter kurset snakker jeg ofte arabisk.

Emnet blir grundigere behandlet i arbeidsboka med forklaringer og mange oppgaver. I minigrammatikken på side  er det en oversikt over setningsstrukturen.

ORD OG BEGREPER

være i faresonen ha en usikker framtid opplæringsspråk det språket skolen underviser på prosedyre/n konkret beskrivelse av hvordan en oppgave bør utføres å være innen rekkevidde være mulig å nå eller komme fram til sosialantropologi et fag der man studerer hvordan vi kommuniserer og lever sammen i små og store samfunn rundt om i verden feltarbeid/et det å samle inn data i en empirisk undersøkelse standardspråk/et fellesspråk i et språksamfunn med ulike dialekter undertekst/en teksten som vises nederst på tv-skjermen, og som er gjengivelse eller oversettelse av det som blir sagt

ORDLISTE TIL KAPITTEL 1

1.0 Innledning

ferdighet/en: evne tilgang til: mulighet til å få samfunn/et: mennesker med felles lover og tradisjoner, (statlig) fellesskap

1.1 Er norsk i faresonen?

egentlig: i virkeligheten en god del: ganske mange nok: antakelig

forsvinne (forsvant – forsvunnet): bli borte i løpet av: innenfor en periode befinne seg: være rart: merkelig ha rett i noe: mene noe som er riktig område/et: sektor, del overta: ta plassen til noe annet spå (-dde): si noe om framtida opprette (-et): få i stand, lage, stifte hensikt/en: mål, plan, intensjon delta: være med på være fastsatt av: være bestemt av fastsette (fastsatte): bestemme formål/et: hensikt

være i stand til: klare, greie oppfatte (et): forstå når det gjelder: med hensyn til, hva angår autorisasjon/en: godkjenning krav/et: noe man må gjøre opptak/et: det å bli tatt opp og få plass (på et fag)

1.2 Jeg forsto ikke hva de snakket om på forhånd: før, i forveien grue seg: være nervøs, føle ulyst få tilbud om: få mulighet for/til satse på: ta sjansen på på egen hånd: alene, uten hjelp fra andre en del: noen lag/et: gruppe, team etter hvert: gradvis, litt etter litt skryte av: briljere over, være stolt av føle seg utenfor: føle seg isolert, føle seg alene

ta del i: være med på trenge (-te): ha behov for føre til: resultere i, ha som konsekvens være i ferd med: holde på, nesten gjøre noe

gi opp: kapitulere oppmuntre (-et): inspirere, stimulere, gi nytt håp

i alle fall: i det minste bli kvitt: fjerne, bli fri fra rette (-et): korrigere såre noen: fornærme noen flau: skamfull bli klar over: innse, forstå bestå eksamen: klare eksamen ta tid: ikke gå fort kreve (-de): forlange, være nødvendig uansett: i alle tilfeller

1.3 Jeg kom meg videre

i tillegg: dessuten gøy: morsomt uansett: uten hensyn til, til tross for væremåte/en: måte å være eller oppføre seg på selvsagt: selvfølgelig være opptatt av: være interessert i støtte (-et): hjelpe trives (-des): like seg lure på: tenke på, være opptatt av

bli vant til: venne seg til, bli fortrolig med støtte seg til: bygge på, få hjelp fra poeng/et: viktig argument

1.4 Noen råd om studieteknikk råd/et: veiledning, hjelp forhandle (-et): drøfte gå rett på sak: være direkte apropos: når det gjelder repetere (-te): gjenta trekke ut: ta ut, samle pugge (-et): lære utenat surre (-et): gå rundt, summe

1.5 Bokmål og nynorsk

være likestilt: være på samme nivå, like god

drive (drev – drevet): føre, praktisere undertegne (-et): skrive under på talemål/et: muntlig tale, språket slik det brukes muntlig

være avhengig av: bli bestemt av, komme an på

være dannet: være kultivert og høflig erstatte (-et): bytte ut utfordring/en: krevende oppgave, oppfordring

påvirke (-et): ha innflytelse på

10 NATUR OG KLIMA

Vi står overfor to hovedutfordringer. Det blir stadig mindre natur og stadig mer klimagasser. Begge disse tendensene henger sammen med en økende befolkning som både individuelt og totalt forbruker stadig mer.

(Dag O. Hessen, professor i biologi)

Et tre er et tre – hvor mange flere trenger du å se på?

(Ronald Reagan, amerikansk president)

TEMA I DETTE KAPITTELET

• energikilder og utslipp

• bevaring av natur

• truede arter

• klimaendringer

• protestaksjoner

GRAMMATIKK

• sammenbinding av setninger

TEKSTER

Artikler:

Reagerer kraftig på Freyas død

Når vanlige protester ikke blir hørt, må vi forvente mer direkte aksjonering

Leserinnlegg:For og mot utbygging

Fakta:Mao og spurvene

Dikt: Når ikke engang hvalen kan bidra Du ska itte trø i graset

Tegneserie: Intet nytt fra hjemmefronten

UTSLIPPENE MÅ NED

Vi går mot en global oppvarming. For å prøve å begrense temperaturstigningen må vi begrense bruken av fossilt brensel og få ned utslippene av klimagasser. Da må både transport og forbruk reduseres.

Hva gjør du for å redusere utslippene?

Mona

Når jeg går i butikken, har jeg sekk med meg, og jeg takker alltid nei til plastposer. Jeg prøver også å unngå varer som er pakket i plast, selv om det ikke alltid er mulig. Nye klær kjøper jeg nesten aldri. Det er lett å få tak i brukte klær, og kvaliteten er ofte mye bedre. Jeg kjøper i det hele tatt lite nytt. Mange ting kan man få reparert i stedet for å kjøpe nytt. Gjenbruk og resirkulering minsker behovet for stadig å produsere mer. Bruk-og-kast er helt ute.

Sander

Vi har isolert huset og installert varmepumpe. Nå vurderer vi å få solcellepaneler på taket. Kona er opptatt av at ting skal være produsert uten bruk av skadelige stoffer, så hun ser alltid etter om varene er merket med økologisk. For min del tror jeg ikke det betyr noe som helst om varene er økologiske. Jeg er mer opptatt av prisen.

Julia

Jeg prøver å spise mest mulig kortreist mat. Det er veldig fristende å kjøpe importert frukt, spesielt om vinteren når det er vanskelig å få tak i norske varer, men jeg prøver å unngå det. Da tenker jeg på den lange flyfrakten og på alle sprøytemidlene som trengs for å holde maten frisk før den havner på kjøkkenbenken min. Og man kan lage deilig mat av det som er produsert i nærheten, også.

Erling

Jeg tror de overdriver når de snakker om kommende katastrofer. Vi har kanskje litt mer uvær enn før, men klimaet har da ofte forandret seg opp gjennom historien? Det er snakk om naturlige svingninger. Jeg kan ikke se at det forandrer noe om jeg begynner å spare på strømmen hjemme. Selv om jeg har det godt og varmt i stua, har jeg god samvittighet. I et så kaldt land som vårt trenger vi mye strøm. Og strømmen bør bli billigere!

Simon

Jeg går til fots eller sykler når været er godt nok. Det er bra både for meg og klimaet: to fluer i én smekk! Bil har jeg aldri hatt. Før dro jeg ofte en tur til Syden om vinteren, men nå er det sjelden jeg flyr. Ellers er jeg ganske god til å sortere avfall og pante flasker og bokser.

• Hva gjør de for å redusere utslippene? Fortell om en person hver til hverandre.

• Hva synes dere om den innsatsen de gjør?

• Hva gjør dere?

• Hvorfor vil Julia helst unngå å kjøpe importert mat?

• Hva mener Simon med «to fluer i en smekk»?

• Hvorfor har Mona alltid med seg sekk?

• Hvorfor vil ikke Erling spare energi?

• Hva er Sander og kona hans uenige om?

Vær utålmodig, menneske!

Sett dine egne spor!

Det gjelder vårt evige, korte liv.

Det gjelder vår jord.

(Kilde: Inger Hagerup. Utdrag fra «Vær utålmodig, menneske». Den syvende natt. Aschehoug 1947)

Enig eller uenig?

1 Plastposer bør forbys.

2 Økologisk mat må bli billigere.

3 Staten bør gi støtte til solcellepanel på alle tak.

4 Det burde være reklameforbud mot flyreiser.

5 Én flyreise i løpet av et år er nok.

Noen velger å bo enkelt for å redusere ressursbruken.

Intet nytt fra hjemmefronten © Therese G. Eide, distr. strandcomics.no

UTBYGGING ELLER BEVARING? 2

Hva vil skje med Furutoppen?

Spenningen er stor foran kveldens kommunestyremøte. Da skal planen for utbygging av Furutoppen behandles. Det er planlagt  nye boliger i området, samt en ny barnehage. I tillegg vil hovedveien gjennom kommunen bli utvidet, og det blir gangog sykkelvei. Skogen er imidlertid et populært friluftsområde for lokalbefolkningen, og protestene mot utbyggingsplanene er mange. Det er fremdeles usikkert om det er flertall for utbyggingsplanen i kommunestyret.

Leserinnlegg

Stem for utbygging!

En utbygging av Furutoppen vil løse flere av problemene som kommunen strir med.

Den nåværende hovedveien er smal og svingete, og det har vært flere ulykker og nesten-ulykker der i løpet av det siste året. Nå har politikerne sjansen til å sikre barna våre en trygg skolevei, og syklistene kan endelig få en egen sykkelsti. Dermed blir det også bedre for oss bilister.

Kommunen mangler dessuten boliger. Utbyggingen vil gi oss over femti nye boliger i tillegg

til en ny barnehage. Dette gir flere arbeidsplasser og økt aktivitet i kommunen. La oss være ærlige: Dette skogområdet har minimal verdi. Egentlig er det mest kratt og småtrær, i tillegg til noen gamle, råtne trær. Å bygge ut er økonomisk lønnsomt. Det er sløseri med verdier å la et slikt område ligge ubrukt!

Reidar Berg

Bevar nærområdet

vårt

Reidar Berg påstår at Furutoppen ikke er verdifull. Hvor feil kan man ta! Skogens verdi kan ikke regnes i kroner og øre. Hvilken prislapp setter man på gleden ved å høre fuglesangen og se tepper av hvitveis hver vår? For oss som bor i nærheten, er dette området uvurderlig.

Furutoppen kan se ubetydelig ut. Men i virkeligheten er det et yrende liv i skogen. Der finnes det et mangfold av planter og gamle trestammer som gir gode forhold for insekter. Alle vet at det er viktig å beskytte humler, bier og sommerfugler, og insektene trenger områder der de kan leve i fred. Vi er nødt til å ta vare på den naturen vi har igjen her

i kommunen. Hvilken rett har vi mennesker, som bare utgjør en bitteliten del av jordas innbyggere, til å ødelegge de andre artenes leveområder og behandle andre arter slik det passer oss?

Og til dem som er mest opptatt av økonomiske verdier: Det ville ikke overraske meg om det også lønner seg økonomisk å ta vare på skogen. Tenk på hva frisk luft og sunn aktivitet betyr for den fysiske og psykiske helsa vår. Når folk kan komme seg lett ut i naturen, sparer vi masse penger på helsebudsjettet.

Solveig Lien

•Hva legger innsenderne vekt på i innleggene sine?

•Hvilke argumenter synes dere er de viktigste?

•Hvem er dere mest enige med?

•Hva med dere? Trives dere ute i naturen? Eller er et kafébesøk mer fristende?

DU SKA ITTE TRØ I GRASET

Du ska itte trø i graset. Spede spira lyt få stå. Mållaust liv har og e mening du lyt sjå og tenkje på.

(Einar Skjæraasen: Reflekser. Aschehoug, 1936)

(«e mening = ei mening)

• Dikteren Einar Skjæraasen (1900–1966) var fra Trysil i Østerdalen. Dette diktet er skrevet på dialekt.

• Hva vil han si med diktet?

Gruppearbeid

Saken om Furutoppen skal opp på møte i kommunestyret.

• Dere er medlemmer av kommunestyret. En ordstyrer holder orden på talelista.

• Kom med innlegg der dere forteller hva dere synes skal skje med Furutoppen, og hvorfor.

• Dere kan gjerne argumentere for en annen løsning enn den dere egentlig mener er riktig.

BIOLOGISK MANGFOLD

Det biologiske mangfoldet minker

Biologisk mangfold inkluderer alle planter og dyr og områdene de lever i, både på land og i vann. Verken mengden dyr og planter eller leveområdene deres er stabile. Noen arter forsvinner, og nye dukker opp. Gjennom hele jordas historie har det skjedd endringer både i antall arter og i områdene der de lever.

Men nå forsvinner arter med en helt annen fart enn tidligere. Over hundre arter blir borte hver eneste dag, regner forskerne med. Hvis dagens utvikling fortsetter, vil halvparten av alle jordas arter kunne dø ut i løpet av de neste – årene.

Hvorfor skjer dette nå?

Det er ingen tvil om at menneskelig aktivitet er hovedårsaken til at mange arter er utryddet eller truet. Forandringer av det fysiske miljøet er den største trusselen. Vi bygger hus og veier. Vi dyrker jorda, og vi hugger skog. Store arealer brukes som beite for husdyr. Vann legges i rør, og myrer dreneres. Dermed blir det færre sammenhengende områder der andre arter kan leve trygt.

I tillegg kommer ødeleggelse av dyrs leveområder på grunn av klimaendringer, bruk av kjemikalier og forurensing av vann.

Hva er problemet?

Tap av natur og biologisk mangfold er et akutt problem. Livet på jorda henger sammen. Mange arter er avhengige av hverandre. Når en art dør, påvirker det leveforholdene til artene omkring den, og mange flere arter kan bli borte. En velfungerende økologisk balanse er viktig for livet på jorda. Også vi mennesker er avhengige av det, slik denne historien fra Kina viser:

En bie som samler nektar

Mao og spurvene

I 1958 satte Mao Zedong i gang en kampanje for å utrydde spurvene i Kina. Grunnen var at fuglene spiste av det kornet som folk sådde i åkrene. Dermed ble avlingene dårligere enn de burde bli. Kampanjen lyktes langt på vei. Småfuglene ble nesten utryddet, og i en kort periode økte avlingene.

Men allerede etter to år snudde det. Siden det var få fugler til å spise dem, økte insektene i antall. Gresshoppene samlet seg i store svermer og ødela avlingene. Det førte til en sultkatastrofe som varte i flere år.

Økologi er samspillet mellom levende organismer og miljøet som de lever i.

•På hvilken måte endrer det biologiske mangfoldet seg i våre dager?

•Hva er de viktigste grunnene til at mange arter blir borte?

•Hvorfor er dette et problem?

Maos kampanje mot småfuglene førte til at gresshoppene hadde få fiender.

TRUEDE DYREARTER

Truede arter er arter som står i fare for å bli utryddet, enten fordi de er etterspurt av mennesker, eller fordi leveområdene forsvinner. Det utarbeides såkalte rødlister over dyr og planter som er i fare for å bli borte. Noen av verdens mest kjente ville dyr, som panda, tiger, blåhval og isbjørn, står på rødlista.

Konflikter mellom mennesker og dyr er en av de største truslene mot noen av verdens ville dyr, ifølge en fersk rapport fra WWF og FNs miljøprogram. Saken om hvalrossen Freya er et eksempel på en slik konflikt:

Freya var en ung hvalross på nesten  kilo som hadde kommet seg inn i Oslofjorden. Der klatret den opp i båter og på brygger og svømte rundt på badeplasser. Den vakte stor begeistring hos folk, og stadig flere kom for å se på hvalrossen. Myndighetene ble bekymret for at noen kunne komme til skade, og publikum ble bedt om å holde seg på god avstand. Det var imidlertid mange som ikke klarte å holde seg unna, og en natt sørget myndighetene for at hvalrossen ble skutt. Det vakte sterke reaksjoner.

WWF

Verdens naturfond

Uttrykk i teksten

Finn uttrykkene i teksten. Hva betyr de? Bruk dem i nye sammensetninger.

• å holde seg unna

• å legge til rette

• å vekke reaksjoner

Hvalrossen Freya har lagt seg på en båt i Oslofjorden.

Reagerer kraftig på Freyas død: − Ingen grunn til å avlive

Søndag morgen ble det kjent at kjendishvalrossen Freya er avlivet. Reaksjonene har ikke latt vente på seg.

Etter at det fredag ble kjent at Fiskeridirektoratet vurderte å avlive Freya, krevde flere, blant annet MDG, at myndighetene skulle finne en løsning som innebar at hvalrossen fikk leve. Slik ble det ikke. Søndag morgen ble Freya avlivet.

Fiskeridirektoratet sier at hovedgrunnen til avliving er at det har blitt for mange farlige situasjoner.

– Vi kjenner ikke til om det har vært livstruende situasjoner, men til tross for våre advarsler har ikke publikum hørt etter. Folk har gått altfor nær dyret, noen har løftet ungene sine frem for å ta selfier, sier fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen til VG.

– Flaut

Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, sier til VG at det ikke var noen grunn til å avlive Freya.

– Alle andre steder hvor den har vært, har man klart å holde folk unna. Man har klart å tilpasse situasjonen. Folk har vist hensyn, kommuner har lagt til rette, og så har den dratt videre.

– Men her i indre Oslofjorden var det ikke nok interesse for å legge til rette, og så ender det med at man dreper den i stedet. Det er flaut.

Forventet at Freya fikk leve

– MDG synes det er veldig trist at fiskeriministeren ikke har klart å finne andre alternativer enn avlivning. Det hadde jeg trodd og forventet, sier nestleder i partiet, Ingrid Liland, til VG.

– Freya er et symbol på 289 kritisk truede arter. Over hele kloden trenger naturen at vi sier stopp til naturødeleggelser, sier Liland.

Reagerer med sjokk

Hvalrosser står på rødlisten over arter som er truet i Norge. I en uttalelse skriver NOAH at de reagerer med sjokk på beskjeden om at hvalrossen er avlivet – til tross for at flere tiltak for å beskytte hvalrossen ikke var prøvd.

– Situasjonen nå er at ingen som har plaget eller vært for nærgående mot Freya har fått noen konsekvenser av det – men Freya derimot har bøtt med livet. Det gir en ekstremt negativ signaleffekt om at vi mennesker kan ta for oss og gjøre hva vi vil, mens ville dyr og natur skal tas livet av og fjernes, sier veterinær og leder i NOAH, Siri Martinsen.

(Kilde: vg.no. Artikkelen er forkortet.)

NOAH – norsk organisasjon for dyrs rettigheter

• Hvorfor mener fiskeridirektøren at avliving var riktig?

• Hva er argumentene til dem som protesterer?

• Hva mener dere?

• Hva tror dere er grunnen til at saken vakte så stor oppmerksomhet?

• Har dere andre eksempler på at mennesker handler på bekostning av ville dyr og natur?

• Fortell om truede dyr i andre land du kjenner. Hva gjøres for å redde dem?

Enig eller uenig?

Hva mener dere om disse påstandene?

1 Mennesket står over dyrene, og vi må kunne utnytte dem til vår fordel.

2 Dyr har rett til samme respekt som mennesker.

3 Menneskene ødelegger mer enn de skaper på jorda.

NÅR IKKE ENGANG HVALEN KAN BIDRA

For hva kan vel en hval gjøre? tenker hvalen på sin daglige tur gjennom Barentshavet, når isen smelter litt mer for hver dag og solstrålene varmer opp dypet

Hva hjelper det da om en hval synger på vokalene og sender sanger med strømmen et halvt hav unna og håper på kaldere klima?

For hvalen kan ikke hjelpe isbjørner på isflakene sine, hvalen kan ikke hjelpe noen kan ikke ta av seg jakka engang, når havet blir svart og stort, og når alt som er svart og stort trekker til seg stråler og blir større og varmere enda en grad og enda en grad.

Hva kan en hval gjøre da annet enn å svømme enda dypere ned jo varmere det blir og vente, vente på at menneskenes tid en gang er over, for mennesket er sannelig ikke høyt elsket, dypt savnet, tenker hvalen og har bedre tid enn de fleste på lange, langsomme tanker. (Kilde: Gro Dahle, forfatternesklimaaksjon.no)

• Hvilke emner tar dikteren opp?

• Fortell med andre ord hva dikteren vil si.

ENERGI OG UTSLIPP

Flere mennesker på jorda, mer industri og økt kommunikasjon krever energi. Behovet for energi har økt og vil fortsette å øke kraftig i tida framover hvis vi ikke legger om livsstilen vår. Vi vet at bruken av kull, olje og gass som energikilder gir skadelige utslipp, og at dette er en viktig årsak til klimaendringer. For å stanse utviklingen må vi erstatte de fossile energikildene med energi som ikke gir utslipp av CO₂.

De mest utbredte rene energikildene er solkraft, vindkraft og vannkraft. Norge har tradisjonelt dekket mye av energiforbruket sitt gjennom vannkraft, men med økende energibehov har også solkraft og vindkraft blitt bygd ut. Mange steder i verden er utbygging av rene energikilder godt i gang.

Det går imidlertid sent å fase ut bruken av kull, olje og gass. En av grunnene til det er at det er dyrt å bygge opp de nye kraftkildene, og det tar tid. Dessuten fører også de rene energikildene med seg noen ulemper. De krever mye plass, og de kan gå ut over fisk, fugl og annet dyreliv. Mange steder fører utbyggingen til stor belastning på naturen. Verden trenger uberørt natur, og mange protesterer mot å løse ett problem ved å skape et annet.

•Hvilke energikilder bruker dere? Til oppvarming av hjemmet? Til transport?

•Sett opp en liste med de energikildene dere kjenner til.

•Hva er fordelene og ulempene ved ulike energikilder?

•Hva slags energikilder virker det fornuftigst å satse på i ulike deler av verden?

•Hvilke forslag har dere til hvordan vi kan redusere energiforbruket?

HVA MED KJERNEKRAFT?

Anton: Det er én ting jeg ikke skjønner. Verden har stort behov for energi, og hvorfor er det da så mange miljøvernere som er mot å bruke kjernekraft? Kjernekraftverk gir ren energi uten skadelige utslipp. Det er jo akkurat det verden har behov for nå?

Barbara: Ja, jeg er enig i at verden trenger mer ren energi. Men jeg er skeptisk til kjernekraft, selv om det er en ganske ren kraft. Hvis det skjer en ulykke med et kjernekraftverk, blir konsekvensene veldig store. Tenk på ulykken i Tsjernobyl.

Anton: Ja, sånne ulykker er skumle. Men Tsjernobyl er vel den eneste atomkraftulykken som har krevd menneskeliv. Og jeg har lest at kjernekraftverkene som bygges nå, er veldig sikre, slik at det ikke skal kunne skje ulykker. De skal til og med tåle et bombeangrep. Det er jo mange land som satser på kjernekraft, for eksempel Frankrike. Det ville de vel ikke gjøre hvis det var så farlig?

Barbara: Det er sikkert riktig at anleggene er mye sikrere nå, men også de nye kraftverkene blir gamle etter hvert, og da er de vel ikke like sikre lenger? Jeg tror kjernekraftverk har en levetid på omtrent – år,

Kjernekraftverk på landsbygda i Frankrike.

og det å erstatte et gammelt kraftverk med et nytt, gir mye skadelig utslipp. I tillegg er det veldig dyrt å bygge et kraftverk, så det kan bli vanskelig å få byttet ut de gamle med nye.

Anton: Det kan være, men de er veldig effektive og gir mye strøm. Så det er likevel ganske billig energi. De tar dessuten lite plass i naturen i forhold til mengden energi de produserer. Vindturbiner krever mye mer plass og skader natur og dyreliv på en helt annen måte. Kjernekraftverk er heller ikke avhengige av vær og vind slik som de andre utslippsfrie energikildene er.

Barbara: Du har sikkert rett i at det er mange fordeler. Men det verste med kjernekraft synes jeg er avfallet. Produksjonen av kjernekraft gir radioaktivt avfall som må lagres trygt i   år!

Anton: Hvis det lagres langt inne i fjellet, er det vel trygt?

Barbara: Det er langt fra sikkert. «Bedre føre var enn etter snar», heter det jo. Ingen har oversikt over hvordan verden ser ut om hundre år, og det er helt umulig å vite hva som skjer om   år. Både klimaendringer og politiske forhold kan føre til store forandringer, og vi aner ikke hva som da kan skje med avfallet. Vi må ikke løse energikrisa ved å skape store problemer for etterkommerne våre i utallige generasjoner framover.

Anton: Huff, nei. Dette er ikke enkelt. Vi bør kanskje prøve å klare oss med mindre energi?

• Hvilke argumenter taler for å bygge ut kjernekraft?

• Hvilke argumenter taler mot?

• Hvilke argumenter synes dere er de viktigste?

• Hvem er dere mest enige med?

Uttrykk i teksten

• Diskuter hva uttrykket betyr: «Bedre føre var enn etter snar.»

• Kjenner dere tilsvarende uttrykk på andre språk?

PROTESTAKSJONER

Unge klimaaktivister i mange deler av verden aksjonerer for å få oppmerksomhet om klimatruslene, og noen gjør det ved å angripe kjente kunstverk. To klimaaktivister i gruppen Just Stop Oil kastet tomatsuppe på Vincent van Goghs berømte maleri Solsikker, som henger i Storbritannias nasjonalgalleri. Aksjonen fikk stor oppmerksomhet. Maleriet er beskyttet av glass og ble ikke skadet, men mange ble sjokkert og mente at aktivistene dro det for langt.

Les artikkelen under om hvorfor unge mennesker tar i bruk drastiske virkemidler for å få oppmerksomhet om klimakrisa.

Når vanlige protester ikke blir hørt, må vi forvente mer direkte

aksjonering

Nei, å kaste tomatsuppe på Vincent van Goghs malerier er faktisk ikke å dra det for langt. Politikeres uvilje mot å ta nødvendige steg for å stoppe klimakrisen er det som tvinger folk til å ty til slike protestmetoder. Når vanlige protester ikke funker, og folkevalgte politikere ikke gjør som de har lovet, blir det nødvendig å dra det lenger. Vanlige protester, demonstrasjoner og aksjoner blir ofte komplett ignorert av både mediene og de andre i maktposisjoner. For to uker siden var det flere aksjoner mot oljefeltet Wisting,

men jeg har ikke sett en eneste artikkel hverken i Aftenposten eller i VG om det. Da er det ikke rart at enkelte aktivister velger å bruke andre metoder.

Når hærverk eller annen mer radikal handling får mer oppmerksomhet enn andre protester, er det fullt forståelig at folk velger det.

Opprør er språket til dem som ikke lyttes til, og våre politikere har på hørselvern.

Når livet til flere milliarder står på spill, er ikke et gammelt maleri noe å sørge over.

(Kilde: Ingrid Eline Barrabés Gørrissen, AftenpostenSi;D. Artikkelen er forkortet.)

• Hva skjedde med maleriet Solsikker?

• Hvordan forklarer artikkelforfatteren angrepet på det berømte maleriet?

• Hva mener dere om aksjonsformen?

• Hvilke andre miljøaksjoner har dere hørt om?

Uttrykk i teksten Finn uttrykkene i teksten. Hva betyr de?

• å ty til

• å stå på spill

• å sørge over

• Hva mener skribenten med at «opprør er språket til dem som ikke lyttes til»?

Solsikker av Vincent Van Gogh

GRAMMATIKK

Sammenbinding av setninger

Vi kan bruke ulike ord for å knytte sammen setninger og vise hva slags forhold det er mellom dem. Hvilke ord vi velger, kan ha betydning for ordstillingen. Her er noen eksempler:

Adverb

etterpå Vi spiste på kafé. Etterpå gikk vi på kino. derfor Vi var sultne. Derfor gikk vi på kafé. likevel Vi var trøtte. Likevel gikk vi på kino.

Subjunksjoner

etter at Vi gikk på kino etter at vi hadde spist. fordi Vi gikk på kafé fordi vi var sultne. selv om Vi gikk på kino selv om vi var trøtte.

Konjunksjoner og Vi spiste på kafé, og så gikk vi på kino. for Vi gikk på kafé, for vi var sultne. Vi var sultne, så vi gikk på kafé. men Vi var trøtte, men vi gikk på kino.

Ordstillingen er vist på side – i minigrammatikken. I arbeidsboka er det flere eksempler på tekstbinding og mange oppgaver.

ORD OG BEGREPER

global som gjelder hele verden

bruk-og-kast det å kaste og kjøpe nytt i stedet for å reparere og gjenbruke

sprøytemidler stoff som tilføres planter til beskyttelse mot skadedyr

varmepumpe/a el. -en et apparat / en maskin som kan utvinne varme av luft, sjø og jord

økologisk ren, som er framstilt i samsvar med naturen

katastrofe/en en ulykke, en hendelse med store ødeleggelser

uvær/et vær med voldsom vind og mye nedbør

insekt/et et lite dyr med seks bein

art/en en type av dyr eller plante; spesies kampanje/en en samlet innsats for en sak

avling/en det man høster når man dyrker jorda

gresshoppe/a el. -en et insekt med lange bein. Svermer av gresshopper kan gjøre stor skade på avlinger.

kraftkilde/en der energien kommer fra

truede arter dyr og planter som er i fare for å bli utryddet

kjernekraft/en atomkraft, nukleær energi

anlegg/et et produksjonssted

kraftverk/et et anlegg, en bygning der kraft produseres

radioaktiv som sender ut elektromagnetisk stråling etter atomspalting generasjon/en et slektsledd (for eksempel barn, foreldre, besteforeldre) hærverk/et vandalisme, ødeleggelse

hørselvern/et utstyr for å dempe lyder man ikke vil høre

ORDLISTE TIL KAPITTEL 10

10.0 Innledning tendens/en: utviklingstrekk individuelt: som enkeltperson totalt: som helhet

forbruke (-te): konsumere, bruke opp

10.1 Utslippene må ned

kortreist: som er produsert i nærheten fristende: som man har god lyst på trengs: behøves, må til

havne(-et): komme

sortere(-te): skille etter type

pante flasker: levere flasker i butikken og få tilbake det man har betalt for dem.

unngå: holde seg borte fra kvalitet/en: egenskap, tilstand reparere (-te): fikse

gjenbruk/en: det å bruke om igjen, resirkulasjon

minske (-et): redusere, gjøre mindre være ute: ikke være aktuelt lenger overdrive: legge for mye vekt på ha god samvittighet: føle at man gjør noe riktig

installere (-te): legge inn, montere ikke noe som helst: absolutt ingenting

10.2 Utbygging eller bevaring?

spenning/en: nervøsitet, sterk interesse utbygging/en: det å bygge hus, veier m.m. behandle (-et): diskutere og avgjøre planlegge (planla – planlagt): tenke ut hva man vil gjøre i framtida, prosjektere samt: og

utvide (-et): gjøre større gangvei/en: vei for fotgjengere smal: trang, ikke bred

bilist/en: en som kjører bil

mangle (-et): ikke ha være ærlig: snakke sant

minimal: veldig lite

kratt/et: busker og småtrær

råtten: gammel, som går i oppløsning, som dør

lønnsomt: som gir fortjeneste sløseri/et: det å kaste bort noe verdifullt

verdifull: som har stor verdi

ta feil: trekke gal konklusjon gå an: være mulig

hvitveis/en: tidlig vårblomst

uvurderlig verdi: så stor verdi at man ikke kan tallfeste den ubetydelig: liten, uviktig yrende liv: veldig mye aktivitet

yre (-te): vrimle, myldre mangfold/et: stort og variert utvalg trestamme/en: den tykke delen av et tre insekt/et: lite dyr med seks bein og ofte vinger

humle/a el. -en: insekt med vinger og pels

bie/a el. -en: insekt som lager honning sommerfugl/en: insekt med store, fargerike vinger er nødt til: må

ta vare på: bevare, passe på som vi har igjen: som vi fremdeles har overraske (-et): forbause lønne seg: gi overskudd, fortjeneste

10.3 Biologisk mangfold

biologisk: som angår levende organismer minke (-et): bli mindre

mengde/en: antall, kvantum stabil: uforanderlig dø ut: bli borte være truet: være i fare for å bli utryddet beite/et: område med gress der dyrene går og spiser husdyr/et: tamt dyr, dyr som eies av mennesker

Sauer på beite

drenere (-te): lede bort vann akutt: som oppstår plutselig grunn/en: årsak, forklaring så (-dde): spre frø for at det skal vokse til planter åker/en: dyrket område lykkes: gå bra langt på vei: i stor grad snu (-dde): forandre seg voldsomt: kraftig, veldig mye sverm/en: samling, flokk sultkatastrofe/en: stor mangel på mat

10.4 Truede dyrearter fersk: ny vekke begeistring: føre til stor glede komme til skade: bli skadet avstand/en: distanse reaksjon/en: protest avlive (-et): drepe ikke la vente på seg: komme raskt innebære: ha som konsekvens, bety få leve: slippe å dø livstruende: som kan føre til at noen dør til tross for våre advarsler: selv om vi advarte advarsel/en: beskjed om at noe bør unngås

legge til rette: ordne, tilpasse forholdene, planlegge Det er flaut: Det er en skam til tross for at: selv om plage (-et): være ubehagelig nærgående: som kommer for nær bøte med livet: dø, betale med livet ekstremt: enormt, veldig mye signaleffekt/en: eksempel, advarsel ta for seg: forsyne seg grådig

10.5 Energi og utslipp øke (-te): vokse legge om: forandre utbredt: som det finnes mye av være godt i gang: ha begynt på en god måte

fase ut: fjerne gradvis uberørt: naturlig, ikke utbygd belastning/en: press

10.6 Hva med kjernekraft? akkurat: nettopp skummel: nifs, skremmende til og med: også, dessuten tåle (-te): klare bytte ut: skifte, erstatte Det kan være: Det er mulig

langt fra: slett ikke utallig: veldig mange, for mange til å telles

10.7 Protestaksjoner oppmerksomhet/en: publisitet, interesse

kunstverk/et: arbeid laget av en kunstner

dra det for langt: overdrive drastisk: dramatisk

virkemiddel/et: metode uvilje/en: negativitet steg/et: skritt

ty til: velge å bruke funke (-et): fungere, virke komplett ignorert: helt oversett knapt: nesten ikke mangelfull dekning: liten oppmerksomhet i mediene hærverk/et: ødeleggelse