Helsefagarbeideren. Sykdommer, pleie og behandling Bind 2 (kap. 18) by Cappelen Damm

Kari MidtbĂ¸ Kristiansen, Ragnhild Lekven Fimreite, Yvonne Severinsen

Sykdommer, pleie og behandling bind 2

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 1

20.05.11 14.26

18 Psykiske lidelser ��6 Psykiske plager som normale reaksjoner ��6 Når er psykiske plager sykt? ��8 Årsakene til psykiske lidelser ��9 Konsekvenser av psykiske lidelser for individ og samfunn �12 Affektive lidelser (stemningslidelser) ��13 Depresjon ��14 Mani ��17 Bipolar lidelse ��18 Angstlidelser ��19 Fobier ��20 Panikklidelse ��21 Generalisert angst ��21 Tvangslidelse ��21 Posttraumatisk stress-lidelse ��23 Psykotiske lidelser ��25 Utvikling av psykose ....................................................26 Schizofreni ��29 Personlighetsforstyrrelser ��31 Spiseforstyrrelser ��33 Rus og psykiske lidelser ��34 Barn og psykiske lidelser ��34 Behandling av psykiske lidelser ��36 Ingen enkle løsninger ��37 Samtalebehandling ��38 Biologisk behandling ��38 Pleie og omsorg ��39 Oppgaver ��43

19 Legemidlene og kroppen vår ��44 Historien ��46 Lovbestemmelser og viktige retningslinjer ��48 Hva gjør legemidlene i kroppen vår? ��50 Ulike måter legemidler kan brukes på ��51 Bivirkninger ��52 Interaksjoner ��54 Forgiftninger ��55 Hvordan får vi virkestoffet fram til virkestedet? ��56 Legemidler som tas gjennom munnen ��56 Legemidler som suges opp gjennom tarmen ��61 Legemidler som suges opp gjennom huden ��61 Legemidler som virker på hud eller slimhinne .................62 Legemidler som gis som sprøyter og injeksjoner .............63

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 2

Sykdommer, pleie og behandling, bind 2

20.05.11 14.26

Feilbruk, avhengighet og misbruk av legemidler ..............65 Feilbruk ....................................................................65 Avhengighet ..............................................................67 Misbruk ...................................................................68 Noen spesielle grupper ...............................................69 Barn ........................................................................69 Gravide og ammende .................................................70 Eldre .......................................................................72 Oppgaver ..................................................................73 Komplementærmedisin ...............................................74 Urteterapi og naturlegemidler .....................................74 Homeopati ................................................................75 Akupunktur ...............................................................76 Kiropraktikk ..............................................................77

20 Noen vanlige legemidler ................................78 Oppslagsverk om legemidler ........................................78 Felleskatalogen ..........................................................78 Norsk legemiddelhåndbok ...........................................80 Smertestillende og febernedsettende legemidler .............81 Lettere smertestillende ..............................................82 Middels sterke smertestillende ....................................83 Sterke smertestillende ...............................................84 Antibiotika.................................................................85 Avføringsmidler .........................................................87 Midler ved lidelser i sirkulasjonssystemet .......................89 Høyt blodtrykk ...........................................................89 Angina pectoris .........................................................91 Etter hjerteinfarkt ......................................................92 Hjertesvikt.................................................................92 Beroligende midler og sovemidler .................................93 Benzodiazepiner ........................................................93 Antipsykotiske legemidler med beroligende effekt ............94 Antidepressiva med beroligende effekt ..........................94 Antihistaminer med beroligende effekt ..........................94 Oppbevaring av legemidler ...........................................95 Hvordan oppbevare legemidlene best mulig? ..................95 Sikkerhet ved oppbevaring av legemidler ........................97 Salg av legemidler ......................................................97 Resepter ..................................................................98 Støtteordninger for utgifter til legemidler .......................98 Oppgaver ..................................................................99

Innhold

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 3

20.05.11 14.26

21 Ernæring i pleie og omsorg .........................100 Matens betydning ....................................................100 Offisielle anbefalinger for kostholdet ............................102 Norske anbefalinger .................................................102 Handlingsplan for bedre kosthold ...............................104 Hva er et sunt kosthold? ...........................................105 Livsstilspyramiden – et hjelpemiddel på veien ................105 Energiforbruket varierer ............................................112 Underernæring og risikogrupper ................................113 Konsekvenser av underernæring ................................114 Hvordan avdekke ernæringsproblemer? ......................116 Vekt og vekthistorie ..................................................117 KMI – kroppsmasseindeks .........................................119 Mat og eldre ...........................................................122 Forhold å ta hensyn til ..............................................122 Tiltak i hverdagen ....................................................126 Det viktigste er å få i seg nok ....................................129 Mer fett og proteiner ...............................................129 Ekstra mellommåltid .................................................130 Når vanlig mat ikke er nok ........................................131 Mat ved tygge- og svelgevansker ................................132 Andre brukergrupper ...............................................135 Overvekt .................................................................135 Funksjonshemmede .................................................136 Psykiatriske pasienter ...............................................138 Allergi og matvareintoleranse ....................................139 Innvandrere ............................................................142 Anbefalinger for kostholdet ........................................146 Oppgaver ................................................................147

22 Smittevern og hygiene .................................148 Historikk .................................................................149 Lover om smittevern ................................................150 Smittekjeden ...........................................................151 Smittevern – infeksjonsforebyggende standardtiltak .......153 Håndhygiene ...........................................................154 Pasientutstyr ..........................................................162 Miljøkontroll ............................................................165 Tekstiler .................................................................167 Tiltak for å beskytte personalet ..................................168 Pasientplassering ....................................................168 Hygiene hos helsefagarbeideren .................................168 Prosedyrer og retningslinjer for ulike arbeidsoppgaver ...170 Prosedyrebok og prosedyreperm ...............................170

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 4

Sykdommer, pleie og behandling, bind 2

20.05.11 14.26

Isolering av pasienter med smitte ...............................171 Anbefalt isoleringsregime ved kontaktsmitte og drĂĽpesmitte ........................................................171 Anbefalt isoleringsregime ved luftsmitte ......................174 Beskyttende isolasjon ...............................................175 Spesielle forhold i sykehjem .......................................175 Forholdsregler for forebygging av blodsmitte ................177 OvervĂĽking av infeksjoner ..........................................179 MSIS .....................................................................179 Prevalens- og incidensovervĂĽking ................................180 Hygienesykepleier og smittevernkontakt .......................180 Oppgaver ................................................................181

Stikkordregister ............................................................182 Forfatteroversikt for Helsefagarbeideren ..........................188

Innhold

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 5

20.05.11 14.26

18 Psykiske lidelser Psykiske plager som normale reaksjoner Alle mennesker vil fra tid til annen oppleve å ha psykiske plager. Psykiske plager er like naturlig som kroppslige plager. Kanskje har du selv opplevd å være så trist at det har vært vanskelig å konsentrere seg om studier eller arbeid? Eller å ligge søvnløs på grunn av bekymringer? Det er normalt å være trist og ha konsentrasjonsvansker hvis du nettopp har mistet en nær venn. Søvnvansker før eksamen er vanlig, og litt nervøsitet kan gjøre at du forbereder deg bedre. Hvis vi overbelaster kroppen vår, «sier den fra» gjennom fysisk smerte, og vi kan senke belastningen. På samme måte kan psykiske plager være signaler på at noe er feil, eller at vi er i situasjoner som ikke er bra for oss.Vedvarende søvnvansker eller tristhet uten at vi har opplevd tap, kan for eksempel være et signal om at vi har for stort arbeidspress. Tar vi disse signalene alvorlig, kan det hjelpe oss til bedre tilpasning. Psykiske plager kan altså være normale reaksjoner på det vi opplever, og fungere som viktige varselssignaler. Men psykiske plager kan også bli så alvorlige og hemmende at hjelp og behandling er helt nødvendig. Når kaller vi psykiske plager lidelser, og hvilke typer psykiske lidelser har vi? Dette skal vi se nærmere på. Psykiske plager kan være normale reaksjoner og fungere som varselssignaler på at vi er i en stressende livssituasjon.

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 6

Sykdommer, pleie og behandling, bind 2

20.05.11 14.26

Vi bruker ofte vanskelige ord for å beskrive psykiske lidelser. Bruken av fremmedord som schizofreni og manisk-depressiv kan gjøre at lidelsen får et mystisk skjær over seg, og at vi oppfatter den som skremmende og vanskelig å forstå. Det er derfor viktig å huske på at vi snakker om psykologiske problemer som alle vil kunne kjenne seg mer eller mindre igjen i. Alle mennesker kan utvikle en psykisk lidelse dersom belastningen er stor nok.

18: Psykiske lidelser

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 7

20.05.11 14.26

Når er psykiske plager sykt? Psykiske lidelser dreier seg om forstyrrelser av følelser, tenkning og atferd. Det er ingen klare grenser mellom hva som er normalt og hva som er sykt når vi snakker om psykisk helse. Psykiske plager blir kalt psykisk lidelse når • tankene, følelsene eller handlingene ikke lenger passer til situasjonen de oppstår i • personen selv eller omgivelsene blir lidende • plagene forstyrrer fungering på ett eller flere områder i livet (sosialt, yrkesmessig, familieliv)

Det som avgjør om vi kaller noe sykt innenfor psykisk helse, er blant annet avhengig av hvor avvikende følelsene, tankene eller atferden er fra det som regnes som normalt, og om personen selv eller omgivelsene plages på grunn av avviket.

Psykiske lidelser kan være milde, som lette depresjoner og enkle fobier, eller alvorlige, som psykoser og manier. Eksempler på skillet mellom et psykisk fenomen som normalt eller sykt: • Det er vanlig å kjenne seg redd dersom du lener deg utfor et stup. Redselen får deg til å være vaktsom og trekke deg litt tilbake fra stupet. Redselen er på den måten en sunn reaksjon. Dersom du kjenner den samme redselen i et kjøpesenter uten noen forståelig grunn, kan du begynne å unngå kjøpesentre og butikker på samme måte som du unngår stupet. Kjøpesentre og butikker antas ikke å være farlige (for annet enn humøret og lommeboka), og redselen kan bli et problem i hverdagen. Redselen kan i dette tilfellet oppfattes som et tegn på noe sykt. • Det er normalt å sjekke om ovnen er slått av før man forlater huset. Dersom man sjekker om og om igjen slik at man kommer for sent til avtaler eller ikke tør å gå ut fordi man ikke stoler på at ovnen virkelig er av, kan det være tegn på en psykisk lidelse som vi kaller tvangslidelse. Vi kommer tilbake til tvangslidelser senere i kapitlet. • Du er så engstelig for eksamen at du ikke klarer å gjen nomføre studiet, og det går betydelig utover livskvaliteten din. Da kan det være at du har en angstlidelse. Det er ikke mulig å avgjøre om en person har en psykisk lidelse ved å ta en blodprøve eller et røntgenbilde. For å finne ut av om en person har en psykisk lidelse, og hva slags lidelse det er, må behandleren ta seg tid til å bli godt kjent med personen. Det er kun psykologer eller leger som har lov til å stille diagnoser.

Kun psykologer og leger kan stille diagnose om psykiske lidelser.

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 8

Sykdommer, pleie og behandling, bind 2

20.05.11 14.26

Diagnose = navn på en psykisk lidelse Symptom = tegn på at vi ikke er friske. Symptomer kan for eksempel være • kroppslige: hodepine, kvalme, skjelving, hjertebank • følelsesmessige: tristhet, irritabilitet, engstelighet, ambivalens • atferd: å snakke uforståelig, oppføre seg aggressivt Å stille en diagnose, det vil si å kalle noe psykisk sykt, innebærer å vurdere de aktuelle symptomene (altså tankene, følelsene og atferden) i forhold til situasjonen, personens normale fungering og livshistorie. Det er også viktig å se på utviklingen av plagene: Når startet problemene? Utviklet de seg gradvis eller brått? Er de til stede hele tiden, eller svinger de? Liv og Tone har begge symptomer som samsvarer med depresjon. De sover dårlig, har liten matlyst, ser mørkt på framtiden, har lite energi, klarer ikke å konsentrere seg på arbeid og trekker seg tilbake fra venner. Begge var kjent blant venner og familie som aktive og utadvendte personer. Problemene startet da de mistet sine ektemenn. Liv mistet ektefellen sin i en trafikkulykke for to uker siden. Tone mistet mannen sin for to år siden. Hun var sykemeldt fram til et år etter mannens død. Etter dette året forsøkte hun seg en tid i arbeid, men klarte ikke å fungere godt og ble sykemeldt igjen etter et halvt år. For å være helt sikker på diagnosen må man innhente mye mer informasjon, men på bakgrunn av det vi nå vet, er Livs reaksjoner forståelige ut fra hva vi forventer av en normal sorgprosess. Tone, derimot, har en reaksjon som har vart lenger enn hva man vil forvente, og ser ut til å ha en behandlingstrengende depresjon.

Årsakene til psykiske lidelser Det er ikke mulig å komme fram til en enkelt årsak som kan forklare hvorfor en person har utviklet en psykisk lidelse. Ulike teoretiske tradisjoner innenfor psykologi og medisin vil legge vekt på ulike årsaksfaktorer. Alle er likevel enige om at vår utvikling er et resultat av et komplisert samspill

18: Psykiske lidelser

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 9

20.05.11 14.26

Stress-sårbarhetsmodellen sier at vi kan arve en sårbarhet (disposisjon) for en psykisk lidelse, og at denne lidelsen kan utvikle seg dersom vi opplever mye stress.

mellom arv og miljø. En forklaringsmodell som de fleste kan være enige om, heter stress-sårbarhetsmodellen. Stresssårbarhetsmodellen tar utgangspunkt i at alle er sårbare, og at stressende hendelser kan utløse psykiske lidelser i kombinasjon med sårbarhet. På samme måte som noen mennesker har en sårbarhet for å utvikle hjerteinfarkt dersom de blir utsatt for stress, kan andre ha sårbarhet for å utvikle psykose eller depresjon.Vi kan skille mellom biologiske og psykologiske sårbarhetsfaktorer. Biologiske sårbarhetsfaktorer kan være • spesielt temperament, som for eksempel overfølsom het for inntrykk • komplikasjoner ved fødsel • psykisk utviklingshemning

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 10

Sykdommer, pleie og behandling, bind 2

20.05.11 14.26

Med psykologiske sårbarhetsfaktorer tenker vi på negative livserfaringer som kan skape mistilpasning der og da, men som også vil kunne gjøre oss sårbare senere i livet. Det kan for eksempel dreie seg om • manglende omsorg • vold eller overgrep • tap av viktige omsorgspersoner • ustabile relasjoner og mange brutte følelsesmessige bånd Noen lidelser synes å ha en sterkere biologisk arv enn andre. Manisk-depressiv lidelse og schizofreni er eksempler på lidelser vi vet har en klar genetisk komponent. Likevel er sammenhengen mellom arv og utvikling av disse lidelsene liten, og det er viktig å huske på at vår psykiske helse alltid kan påvirkes av relasjonene vi er i. Det er et faktum at flertallet av personer som er innlagt i sykehus på grunn av alvorlig psykisk lidelse, har en historie med omsorgssvikt eller overgrep. Like sant er det at ikke alle som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep, utvikler psykiske lidelser, og at ikke alle som utvikler psykiske lidelser, har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep. Faktorer som kan utløse psykiske lidelser, kaller vi stressorer. Stressorer kan være akutte dramatiske hendelser (for eksempel voldtekt) eller daglige belastninger over tid (for eksempel høyt arbeidspress). Andre eksempler på stressorer er • høyt konfliktnivå i nære relasjoner • utviklingskriser, for eksempel pubertet eller alderdom • søvnmangel • sosial utestengning og isolasjon • tap og separasjon, for eksempel ved død eller samlivsbrudd På den andre siden av sårbarhet og stressorer finner vi noen faktorer som vi ofte kaller beskyttende faktorer. Disse er personlige ressurser og sosial støtte. Eksempler på personlige ressurser kan være gode intellektuelle evner, humor og spesielle egenskaper eller ferdigheter. Eksempler på sosial støtte kan være en nær relasjon, som en venn, forelder, kjæreste eller

18: Psykiske lidelser

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 11

Personlige ressurser og sosial støtte er faktorer som kan beskytte mot psykiske lidelser.

20.05.11 14.26

nabo, eller tilhørighet til et stabilt og trygt sosialt fellesskap. Dersom man setter de fire faktorene vi nå har sett på, opp i en brøk, kan den se slik ut: personlige ressurser + sosial støtte sårbarhet + stress

I denne brøken tenker man seg at så lenge man har mer av det som er over brøkstreken enn under, vil man havne på plussiden. Psykiske lidelser kan i sjeldne tilfeller være forårsaket av fysisk sykdom eller skade. Lidelsene blir da kalt organiske psykiske lidelser. Demens er et eksempel på dette, se kapittel 15. Det er også kjent at hormonforstyrrelser kan gi depresjon. Det kan derfor være viktig å utføre en grundig helsesjekk for å utelukke at psykiske plager har årsak i fysisk sykdom.

Konsekvenser av psykisk lidelse for individ og samfunn Det å ha en psykisk lidelse innebærer ofte stor smerte, både for den som utvikler lidelsen, og for pårørende. Det har vært knyttet mye skam og tabu til psykiske plager. Skam og man glende åpenhet forsterker belastningen ved å ha psykiske lidelser. Skam kan også hindre folk i å søke hjelp. I dag er det heldigvis større åpenhet og forståelse omkring psykiske lidelser. Bruker- og interesseorganisasjoner som Mental Helse og Rådet for psykisk helse gjør et viktig arbeid for å fremme åpenhet. At kjente personer står fram og forteller om psykiske lidelser i media, har antakelig også en viktig effekt. Da Kjell Magne Bondevik som statsminister i 1998 var åpen om at depresjon var årsaken til en sykemelding, fikk han flere tusen støttebrev. Hans åpenhet førte kanskje til at depresjon ble mer alminneliggjort (også kalt «Bondevikeffekten»). Selv om det i dag er større åpenhet, er det fremdeles langt igjen til at psykiske lidelser er like akseptert som kroppslige sykdommer. Psykiske lidelser er også en stor samfunnskostnad målt i penger. Personer som blir gående lenge med psykiske lidelser uten at de kommer i behandling, kan bli fastlåst i en dårlig

www.mentalhelse.no

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 12

Sykdommer, pleie og behandling, bind 2

20.05.11 14.26

utvikling. Mange med psykiske lidelser blir langtidssykemeldte eller uføretrygdet. Lang tids fravær fra arbeid eller jobb kan forsterke isolasjon og et negativt selvbilde – noe som igjen gjør det enda vanskeligere å komme seg ut av problemene. Det er derfor viktig å komme tidlig til med behandling og tiltak. Ingen ønsker å ha psykiske plager, og personer med psykiske lidelser har som alle andre mennesker et grunnleggende behov for å føle seg verdifulle og nyttige. STOPP LITT Psykiske plager handler om våre innerste og mest private opplevelser. Prøv å komme på noe du har opplevd, eller tanker du har som du skammer deg over og ville synes det var vanskelig å fortelle andre. Forestill deg at du skal fortelle om denne opplevelsen til noen. Hvordan ønsker du at den du forteller det til, skal være? Det finnes flere hundre diagnoser på psykiske lidelser.Vi skal i dette kapitlet se på noen hovedgrupper og fokusere på de vanligste og de alvorligste diagnosene. Du vil kunne kjenne deg igjen i mange av de symptomene vi beskriver. Det er fordi vi mennesker stort sett har det samme registeret av følelser, tanker og atferd. Hvorvidt en følelse eller tanke er et tegn på sykdom, er avhengig av situasjonen den opptrer i, og hvilke konsekvenser den har for måten vi fungerer på. Symptomer på flere lidelser er ofte til stede på samme tid. Personer som sliter med angst, vil for eksempel ofte også utvikle en depresjon, og deprimerte personer opplever som regel angst og uro.

Affektive lidelser (stemningslidelser) Alle mennesker opplever at humøret skifter. Det er normalt å føle både glede, tristhet, sinne og irritasjon – alt avhengig av hva vi tenker på eller opplever i bestemte situasjoner. Følelser fargelegger hverdagen vår. Hvor sterkt vi opplever følelser, og hvor raskt vi skifter mellom ulike stemninger, varierer fra person til person og er noe av det som karakteriserer oss. Hvis du tenker på venner og familie, kan du sikkert kjenne igjen at noen er jevne i humøret, mens andre skifter raskt mellom sinne, tristhet og glede.

18: Psykiske lidelser

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 13

20.05.11 14.26

Affektive lidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor stemningsleiet (humøret) er forandret utover det som er regnet som normalt.

Affektive lidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor stemningsleiet (humøret) er forandret utover det som er regnet som normalt. Følelsene er ute av takt med det som skjer i livet. De vanligste tilstandene er depresjon og mani. Depresjon brukes om tilstander hvor man er unormalt nedstemt. Mani eller hypomani brukes om tilstander hvor man er unormalt oppstemt og full av energi. Personer kan oppleve å svinge mellom maniske og depressive episoder. Dette er kalt bipolar lidelse (tidligere kalt manisk-depressiv lidelse).

Depresjon er tilstander hvor man er unormalt nedstemt.

Depresjon Om lag hver femte kvinne og hver syvende mann vil i løpet av livet oppleve en depresjon som er så pass alvorlig at den bør behandles. Hvis du først har hatt en episode med depresjon, er det økt sjanse for at du vil oppleve det igjen. Hyppige eller langvarige episoder med depresjon kan i stor grad påvirke arbeidsevnen og familielivet. Sentrale symptomer på depresjon er • tristhet eller redusert evne til å føle glede • negative tanker om seg selv (redusert selvtillit, skyld følelse) og håpløshetsfølelse i forhold til framtiden • trøtthet og tap av energi, ofte også redusert sexlyst • forstyrret søvn og appetitt – det er vanlig å våkne t idlig uten å få sove igjen, mange mister matlysten, og noen overspiser • svekket hukommelse og dårlig konsentrasjon • tilbaketrekning fra venner og familie Man må ha flere av disse symptomene, og tilstanden må ha vart i over to uker for at det skal kunne stilles en diagnose. De fleste (ca. tre av fire) som har en depresjon, opplever også angstproblematikk. Bekymring og indre uro kan være sterk. Noen kan ha irritabilitet og kroppslige plager som de mest framtredende tegnene. Dette gjelder for eksempel hos barn. Ved en mild eller lett depresjon kan man ofte fortsatt fungere i hverdagen og også oppleve stunder hvor man føler glede. En person med en moderat eller alvorlig depresjon vil derimot ha store vansker med å opprettholde normal fungering i skole eller arbeid. En alvorlig deprimert person kan være

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 14

Sykdommer, pleie og behandling, bind 2

20.05.11 14.26

svært preget av depresjonen sin uten å få gitt uttrykk for dette. Han kan ligge til sengs uten å klare å sette ord på følelser og tanker. Personen kan framstå som fjern og treg i bevegelsene og ha store vansker med å føre en samtale. Mange beskriver depresjon som en ekstremt smertefull tilstand med opplevelse av enorm tomhet og fortvilelse.

Depresjoner kan være milde, moderate eller alvorlige. Ved alvorlige depresjoner er det viktig å gi ro og beskyttelse fra krav og stress.

En del eldre opplever at det kan være vanskelig å takle det å bli gammel og nærme seg slutten på livet. Sammen med tap av ektefelle eller andre nære relasjoner og kanskje tap knyttet til fysisk funksjonsnivå kan dette gjøre dem utsatt for depresjoner.

Behandling Alvorlig depresjon: • Innleggelse i sykehus • Medikamenter • Elektrostimulerende behandling (ECT) Moderat/lettere depresjon: • Samtaleterapi • Medikamenter

Gudrun er 76 år og mistet for 6 måneder siden ektemannen gjennom 45 år. Han hadde i en årrekke trengt pleie og stell på grunn av en lammelse etter et slag. Gudrun hadde ansvar for ham hjemme og var der for ham hele tiden. De hadde et nært og godt forhold i sitt samliv. Etter mannens død er Gudrun blitt vedvarende nedstemt. Hun spiser lite og opplever lite glede i hverdagen. Nattesøvnen er dårlig, og hun har problemer med å komme i gang om morgenen. Døtrene er bekymret for henne.

Behandling av depresjon Ved alvorlige depresjoner kan det være stor fare for selvmord og nødvendig med akutt hjelp, for eksempel med en innleggelse. Depresjoner kan også bli så dype at de går over i psykose.Ved alvorlige depresjoner er det viktig å gi ro og beskyttelse fra krav og stress. Medikamentell behandling er ofte nødvendig. Moderate depresjoner behandles som regel uten innleggelse. Behandling blir gitt som samtaleterapi og medikamentell behandling, enten hver for seg eller i kombinasjon. Behandleren må sammen med pasienten finne fram til om det er behov for skjerming fra krav og stress, eller om det er nødvendig med hjelp til aktivisering og å forhindre tilbaketrekning. Mange studier har vist at fysisk aktivitet har svært positiv effekt på depresjoner. Lette depresjoner vil som regel gå over av seg selv, men behandling vil uansett kunne korte ned tiden det tar å bli frisk. Alvorlige depresjoner kan også behandles med ECT (elektrostimulerende behandling). Pasienten blir lagt i narkose, så behandlingen er smertefri. For enkelte kan dette ha raskere og bedre effekt enn medikamentell behandling.

18: Psykiske lidelser

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 15

20.05.11 14.26

Et godt sosialt nettverk kan gjøre det lettere å komme ut av depresjon.

Det sosiale nettverket kan ha stor betydning for hvordan lidelsen utvikler seg. Et støttende nettverk kan være til god hjelp for å komme seg ut av en depresjon, mens et dårlig eller lite nettverk vil gjøre det vanskeligere.Ved lettere depresjoner er det gode muligheter for å hjelpe seg selv. Man kan for eksempel benytte seg av selvhjelpsbøker eller delta i selvhjelpsgrupper. Selvmord Fakta: I Norge blir hvert år ca. 550 mennesker registrert som døde på grunn av selvmord. De fleste mennesker som ender med å ta livet sitt, har gjennomgått en såkalt selvmordsprosess. Det betyr en utvikling fra de første selvmordstanker melder seg til det fullbyrdede selvmord. Denne prosessen kan finne sted i løpet av timer, dager, uker, måneder eller år. Den er en følge av mange samvirkende faktorer og vokser fram i et menneske i samspill med de nærmeste omgivelsene. Selvmordsprosessen kan starte i hvilken som helst alder. For de aller fleste utvikler heldigvis prosessen seg ikke videre til selvmord. I møte med selvmordstanker: Mange mennesker vil i løpet av livet oppleve å ha selvmordstanker. Noen har det flyktig en gang, for andre er slike tanker til stede nesten hele livet. Selvmordstanker dukker gjerne opp når vi er i krise og ikke ser andre løsninger. Hvis du får mistanke om at noen tenker på selvmord, er det viktig å være lyttende, åpen og støttende. Still gjerne direkte spørsmål for å avdekke om personen har konkrete tanker eller planer.Viser det seg at personen har konkrete planer og ikke selv vil søke hjelp, eller du blir usikker på om personen har til hensikt å ta livet sitt, så ta dette opp med din leder.Ved fare for selvmord skal en lege eller psykolog vurdere personen. Det finnes flere døgnåpne telefoner hvor både du og den hjelpetrengende kan ringe inn anonymt og få råd og hjelp. Eksempler på døgnåpne telefoner er Kirkens SOS (tlf. 815 33 300) og Mental helse (tlf. 810 30 030).

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 16

Sykdommer, pleie og behandling, bind 2

20.05.11 14.26

Mani Mani eller hypomani (mildere enn mani) er sjeldnere enn depresjon. Hvis du har opplevd å være kraftig forelsket, vil du kunne kjenne igjen noen av symptomene på mani. De sentrale symptomene er • økt energi og aktivitet • stor pågang av ideer og planer • irritabilitet • nedsatt behov for søvn • overdreven tillit til egne evner eller kunnskaper (også kalt storhetstanker) • svær taletrang • ukritisk atferd

18: Psykiske lidelser

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 17

Mani er tilstander hvor man er unormalt oppstemt og energisk.

20.05.11 14.26

Behandling av mani og bipolar lidelse: • Medikamenter • Samtaleterapi

Ved en mani er aktiviteten og energien ute av kontroll. Personen er ekstremt aktiv, får stadig nye ideer, lager mange planer og lar seg styre av impulser. Omgivelsene vil ofte reagere på at personen er uvanlig pågående eller pratsom. Dersom noen forsøker å stoppe personens planer eller aktivitet, vil han reagere med stor irritasjon. En til vanlig forsiktig og sjenert person kan for eksempel plutselig ta opp store lån på urealistiske prosjekter, utlevere intime detaljer til sidemannen på bussen eller få raseriutbrudd og skjelle ut kollegaer på jobben.

Bipolar lidelse er tilstander hvor man svinger mellom maniske og depressive perioder.

Under en manisk episode kan innleggelse være nødvendig for å gjenvinne søvn og hindre at personen skader seg selv ved sin atferd. Medikamentell behandling er oftest påkrevd. Etter en mani kan personen ha stort behov for samtaleterapi for å bearbeide skam og sorgreaksjoner som ofte kommer når personen får innsikt i hvordan han har oppført seg under den maniske episoden.

Bipolar lidelse (manisk-depressiv lidelse) Man regner med at ca. 1 % av befolkningen vil få en lidelse hvor de opplever både depressive og maniske episoder. Ekstreme skiftninger i humør og aktivitetsnivå fører ofte til stor funksjonssvikt og mye lidelse. Lidelsen har dessuten vist seg vanskelig å behandle. Bipolar lidelse regnes derfor som en av de alvorligste psykiske lidelsene. Medikamentell behandling er som regel nødvendig for å holde svingningene under kontroll. Psykologisk behandling kan være særlig nødvendig etter maniske episoder – slik vi har beskrevet ovenfor.

Angstlidelser Symptomene på en angsttilstand kan deles inn i fire hovedgrupper: 1. Angstfølelsen: uro, utrygghet, følelse av å miste kontrollen, indre panikk og kaos 2. Kroppslige symptomer: hjertebank, svette, åndenød, skjelving, kvalme, trykk i brystet, kvelningsfornem melse, svimmelhet 3. Tanker: overdrevne tanker om ting som kan gå galt (katastrofetanker), tanker om at man blir gal eller mister kontrollen 4. Atferd: unngåelse av det som skaper angsten

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 18

Sykdommer, pleie og behandling, bind 2

20.05.11 14.26

Angst er en følelsesmessig reaksjon som oppstår når vi føler oss truet. Trusselen kan være fysisk i form av for eksempel et farlig dyr, eller psykisk som for eksempel når vi står i fare for å bli avvist av en kjæreste eller mislykkes i arbeid. Angst kan variere i styrke fra vag uro og usikkerhet til sterk panikkangst.

Angst som normal reaksjon Når du kjører bil og det blinker rødt på dashbordet, vil du sjekke etter om det er noe som er galt. På samme måte kan angst fungere som et varselsignal på at du er i fare. Endringene som skjer i kroppen når vi er redde, gir oss kraft til å håndtere en trussel; økt puls gir økt forsyning av blod til musklene, og oppmerksomheten blir fokusert på trusselen.

Angst er en følelsesmessig reaksjon på en opplevd trussel. Trusselen kan være reell eller innbilt.

Angst er ofte normale reaksjoner på store belastninger. Men angst kan også bli en alvorlig sykdom.

18: Psykiske lidelser

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 19

20.05.11 14.26

Angst som syk reaksjon Det kan hende at den røde lampen på dashbordet ditt blinker rødt på grunn av en feil, og det ikke er noe galt. En lignende «feilkobling» kan også skje i oss. Hvis angst oppstår uten at det er noen rimelig grunn til det, eller angsten oppfattes som sterkt overdrevet i forhold til situasjonen, er den ikke lenger sunn. Når angst oppstår uten at vi egentlig er i fare og forstyrrer oss unødvendig, blir den en syk reaksjon. For å avgjøre om angst er sykelig, må vi se både på styrken av angsten, hva angsten er knyttet til, og hvordan vi forholder oss til den.

Angst kan være knyttet til spesifikke situasjoner eller objekter – da kaller vi det fobisk angst. Angst som oppstår i mange ulike situasjoner uten å være knyttet til noe bestemt, er generalisert angst. Panikkangst kan opptre alene eller som en del av andre angstlidelser.

Undersøkelser antyder at 20–30 % av befolkningen i løpet av livet vil oppleve å ha en angstlidelse. Mange av disse søker ikke hjelp. Angstlidelser kan være svært hemmende, og i noen tilfeller helt invalidiserende.Vi skal nå gjennomgå de vanligste angstlidelsene.

Fobier En fobi er en sterk angst for en bestemt situasjon eller et bestemt objekt. Angsten oppfattes som sterkt overdreven og irrasjonell og gjør at man unngår situasjonen eller objektet. Personer med fobi innser som oftest selv at deres angst er overdreven, men klarer ikke bruke denne innsikten når de er i nærheten av situasjonen eller objektet. Agorafobi = angst for å være på steder eller i situasjoner som det er vanskelig eller pinlig å slippe unna. Man blir redd for å være i situasjoner hvor man kan føle seg «låst». I praksis kan det bety angst for å være omgitt av mange mennesker, angst for åpne plasser eller angst for å bruke offentlige transportmidler. Sosial fobi = angst for å bli ydmyket eller latterliggjort eller for å dumme seg ut. Sosial angst fører til at man unngår situasjoner hvor man risikerer å få andres oppmerksomhet rettet mot seg. Det er en glidende overgang fra normal sjenanse til sosial fobi. Sjenansen blir til fobi når angsten blir svært plagsom eller betydelig hemmende i forhold til utdanning, arbeid eller sosialt liv.

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 20

Sykdommer, pleie og behandling, bind 2

20.05.11 14.26

De sterke kroppslige symptomene ved panikkangst gjør at folk ofte oppsøker lege fordi de er redde for somatisk sykdom.

Spesifikke fobier = angst for enkelte situasjoner eller ting. Angsten kan gjelde spesielle dyr, høyder, sprøyter, blod, tannlege, fly og heiser. Noen fobier kan man leve med uten at det er nødvendig med behandling. Bor man for eksempel på Island, er det ikke særlig plagsomt å ha slangefobi (det finnes ikke slanger på Island). Bor man i Australia og er avhengig av å ferdes i naturen, kan derimot en slangefobi være svært plagsomt og hemmende. (Australia har 20 ulike sorter giftslanger.)

Panikklidelse Personer med panikklidelse opplever anfall med intens angst. Angstanfallene oppstår uventet og brått og uten at man kan se en klar årsak til reaksjonen. Under angstanfallet har man sterke kroppslige symptomer som hjertebank, pustebesvær og svimmelhet. Anfallene varer vanligvis fra fem til tjue minutter. Det er ikke sjelden at folk blir lagt inn på sykehus fordi man mistenker hjerteinfarkt, og så viser det seg at det har vært angstanfall. Under anfallet har man ofte en sterk følelse av panikk og blir redd for å besvime eller bli gal. Hvis man først har opplevd å få panikkangst en eller flere ganger, fører det ofte til at man unngår situasjonen hvor man fikk anfallet. Denne unngåelsen kan utvikle seg til å bli et stort problem fordi personen blir mer og mer engstelig og begrenset i sin livsutfoldelse.

Generalisert angst Generalisert angst er ikke knyttet til bestemte situasjoner eller objekter og kan være vanskelig å sette i sammenheng med noe konkret. Personen er preget av angstsymptomer, bruker mye av tiden til å bekymre seg og virker ofte skvetten og sliten. Bekymringene dreier seg som oftest om hverdagslige ting, som økonomi, helse eller arbeidssituasjon. Mange er klar over at bekymringene er overdrevne, men de klarer ikke å la være å bekymre seg. Man kan komme inn i en vond sirkel hvor man også begynner å bekymre seg for at man bekymrer seg (metabekymringer). Tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse) Tvangslidelse dreier seg om å ha tanker eller bilder som trenger seg på, eller om følelsen av å være tvunget til å utføre

18: Psykiske lidelser

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 21

20.05.11 14.26

Ved tvangslidelser presser forstyrrende tanker seg på og utvikler seg ofte til tvangshandlinger.

visse handlinger. Man kan for eksempel bli opphengt i en tanke om å kunne miste kontrollen og se for seg indre bilder av at man skader en man er glad i. Denne tanken kan igjen gjøre at man blir redd for å være sammen med folk og begynner å unngå mennesker. Tanker som tvinger seg på, som ikke lar seg overse, og som forstyrrer måten vi fungerer på, kaller vi tvangstanker. Personer med tvangstanker utvikler også ofte tvangshandlinger. En tvangshandling er en handling som personen ikke klarer å la være å utføre, og som han gjør igjen og igjen.Vanlige tvangshandlinger er å sjekke ting (for eksempel at døren er låst, eller at kokeplatene er slått av), vasking og telling. Dersom personen prøver å la være å utføre handlingen, skaper det stor angst. Eva var så redd for å bli smittet av sykdom at hun vasket hendene i timevis hver dag. Huden på hendene hennes var rød og sår, og hun torde ikke ta på håndtak eller bruke toaletter utenfor hjemmet. Hjemme kunne hun flere ganger i uken ta ut alt av skuffer og skap for å vaske det, og med en gang hun var ferdig, begynte hun på nytt igjen.

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 22

Sykdommer, pleie og behandling, bind 2

20.05.11 14.26

PTSD er varige psykiske plager som følge av en ekstrem påkjenning.

STOPP LITT Som liten var du kanskje plaget av tanken på at foreldrene dine kunne dø? Eller du måtte unngå å tråkke på streker for at ikke noe galt skulle skje? Noe magisk tenkning eller noen ritualer kan vi også ha når vi er voksne, for eksempel at vi banker tre ganger i bordet for å hindre at noe ubehagelig vi nettopp snakket om, skal skje. Kan du komme på flere eksempler?

Posttraumatisk stresslidelse Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan oppstå dersom man får varige reaksjoner etter en ekstrem påkjenning hvor man opplevde eller var vitne til stor fare. Personen skal i situasjonen ha reagert med intens angst og følelse av hjelpeløshet. Eksempler på situasjoner som kan utløse PTSD: • Erfaring med seksuelle eller voldelige overgrep • Opplevelser knyttet til krig og terror • Naturkatastrofer • Livstruende opplevelser ved fødsel Symptomer på PTSD: • Hendelsen gjenoppleves stadig på en eller flere måter i minnene, som mareritt, som psykiske og kroppslige reaksjoner. Det er som om man befinner seg i traumet på nytt («flashback»). • Personen er preget av vedvarende unngåelse av ting som kan minne om traumet. Man unngår å snakke om det og tenke på det, man unngår steder og aktiviteter som minner om traumet. • Personen viser vedvarende symptomer på å være i en stressituasjon, med økt vaktsomhet, skvettenhet, søvnvansker, irritabilitet, konsentrasjons- og hukomm elsesproblemer. Posttraumatisk stresslidelse kan ha en «forsinket utløsning». Det betyr at lidelsen utløses år eller tiår etter hendelsen. Ofte utløses lidelsen av en ny traumatisk situasjon, for eksempel et dødsfall i nær familie eller egen livstruende diagnose. Kvinner som ble seksuelt misbrukt som barn, kan oppleve graviditet eller fødsel som et nytt traume, hvor

18: Psykiske lidelser

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 23

20.05.11 14.26

Behandling av angst: • Undervisning (psykoedukasjon) • Trening i å bryte mønstre • Samtaleterapi • Kroppsrelatert behandling • Medikamenter • Kosthold

de begynner å huske overgrep fra barndommen. Grupper som er overrepresentert med posttraumatisk stressyndrom, er krigsveteraner, polititjenestemenn, dykkere, voldtektsofre og prostituerte. Tor hadde vært med og kjempet mot tyskerne under den andre verdenskrigen. Han hadde klart seg fint gjennom livet, men da kona hans døde og han fikk plass på sykehjem, begynte han plutselig å stå opp midt på natten. Han raste ut i den halvmørke gangen og oppfattet nattevaktene som tyske soldater han måtte kjempe mot.

Behandling av angst Et viktig prinsipp i behandlingen av angst er hjelp til å bryte mønsteret av unngåelsesatferd. Unngåelse bidrar til å opprettholde og forsterke angstlidelsen. Den som lider av angst, vil ha nytte av undervisning om angst og veiledning i hvordan man skal bryte etablert unngåelse. • Undervisning. Undervisning i psykiske lidelser og reaksjo ner er kalt psykoedukasjon. Når det gjelder angst, er det viktig å lære at reaksjonene som skjer i kroppen, er ube hagelige, men ikke farlige. Det er angsten for angsten som gjør at personer med angst blir mer og mer begrenset i sin livsutfoldelse. • Trening i å bryte unngåelsesmønsteret. Det er kun ved å utset te seg for angsten og holde ut ubehaget at man vil oppleve at angsten reduseres og kommer under kontroll. Man kan ved hjelp av veiledning og støtte lære seg til gradvis å utfordre angsten på en måte som føles trygg. • Samtaleterapi. Flere typer samtaleterapi har integrert psyko edukasjon og eksponeringsteknikker inn i terapien. Kogni tiv terapi og kognitiv atferdsterapi har begge godt dokumentert effekt på angst og kan foregå individuelt eller i grupper. Andre behandlingstiltak som kan være nyttige: • Kroppsrelaterte behandlingsteknikker, som pusteøvelser, fysisk trening og avslapningsteknikker. • Medikamenter kan brukes alene eller sammen med andre tiltak. Medikamentell behandling ved angst må brukes med varsomhet fordi faren ved vanedannelse er stor ved

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 24

Sykdommer, pleie og behandling, bind 2

20.05.11 14.26

bruk av visse medikamenter. • Kosthold: Høyt inntak av koffein kan gi symptomer som ligner på angst og øke sårbarheten for angst. Personer med angst kan derfor ha nytte av å redusere inntaket av koffeinholdige drikker som kaffe og cola.

Psykotiske lidelser Psykose er enkelt sagt en forvirringstilstand. Normalt er vi sikre på hva som er virkelig, og hva som ikke er virkelig. Uten at du tenker over det, vet du at det som foregår inne i hodet ditt, er tankene dine. Du vet hva som er fantasi, og hva som er virkelighet. I en psykose blir disse grensene uklare. En psykotisk person kan for eksempel • høre stemmer som snakker til ham, og tro at han må adlyde stemmenes befalinger. • tro at ulykker som skjer andre steder i verden, s kyldes at han forsynte seg to ganger av middagsmaten. • føle at alle på bussen kan høre tankene hans. Ved stort nok press eller stress kan alle mennesker utvikle psykose. Total forhindring av søvn over flere dager eller bruk av visse typer narkotiske stoffer (for eksempel LSD) vil hos alle mennesker kunne skape en forvirringstilstand. Hva som oppleves som stress, er forskjellig fra person til person.Vi sier at mennesker har ulike terskler for å bli forvirret (psykoseterskler). Hva slags terskel vi har for å utvikle psykose, er til en viss grad arvelig. Noen kan oppleve å få én psykotisk episode, men blir så helt friske og aldri psykotiske igjen. Andre vil oppleve gjentatte psykotiske episoder og er avhengig av behandling og hjelp resten av livet. STOPP LITT

Det sentrale kjennetegnet ved en psykose er at personen har en realitetsbrist. Det betyr at oppfatningen eller tolkningen av virkeligheten er feilaktig eller bristende.

Har du noen gang opplevd å våkne opp av en drøm og en kort stund være forvirret med hensyn til om drømmen er virkelig? Denne forvirringen går vanligvis veldig fort over. Prøv å forestille deg at forvirringen varer ved resten av dagen... Omtrent slik kan det være å ha en psykose.

18: Psykiske lidelser

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 25

20.05.11 14.26

Utvikling av psykose En psykose kan utvikle seg brått i løpet av få timer eller snikende over flere uker eller måneder. I overgangen fra å være frisk til å være psykotisk kan man i en periode tvile på realiteten av opplevelsene sine. Er stemmen jeg hører, tankene mine eller en stemme som kommer utenfra? Er det sant at de andre på bussen hører tankene mine? Denne tilstanden hvor man begynner å bli forvirret og er usikker på opplevelsene sine, kaller vi grensepsykose. Noen kan ved hjelp få kontroll over opplevelsene sine og unngå å bli psykotiske. Andre blir sikrere og sikrere på at de «rare» opplevelsene er riktige, og finner gjerne forklaringer på hvorfor det er slik. Et kjennetegn for mennesker som er psykotiske, er at de mangler innsikt i at de er syke.

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 26

Sykdommer, pleie og behandling, bind 2

20.05.11 14.26

En psykosetilstand kan oppstå som del av en alvorlig depresjon, som del av en demens eller som følge av forgiftning. Andre ganger oppstår psykose uten at vi kjenner noen klar årsak.

Gunnar begynte å høre en stemme snakke til ham – først sjelden og lavt, så oftere og sterkere. Etter hvert ble det flere stemmer. I begynnelsen lurte han på om det var hans egne tanker han hørte, eller om det var noen som tullet med ham. Han torde ikke fortelle om det til noen. Etter hvert ble han overbevist om at stemmene var andre menneskers tanker. Han kom fram til at årsaken til at han kunne høre tankene deres, måtte være at noen hadde operert inn en «chip» i hodet hans som mottok signaler fra «sendere» som andre styrte. Gunnar ble sint på helsevesenet fordi de ikke ville operere ut «chipen», og avviste vennene sine fordi de ikke trodde på ham.

Psykotiske symptomer Vi oppfatter virkeligheten gjennom sansene våre (syn, hørsel, lukt, smak og berøring) og gjennom tenkningen vår. I en psykose kan enten sansingen eller tenkningen – eller begge – være forstyrret. Sanseforstyrrelser: Sanseerfaringer som ikke har rot i virkeligheten, kaller vi hallusinasjoner. Et vanlig tegn på psykose er å høre stemmer som ingen andre hører. Det kan være en stemme som kommenterer det du gjør, eller flere stemmer som snakker sammen. Stemmene kan være positive og morsomme, men ofte er de kritiserende og negative. STOPP LITT Gå sammen i grupper på tre. To av dere skal holde en hverdagslig samtale. Den tredje skal stå tett inntil og snakke inn i øret på den ene av de to som fører samtalen. «Stemmen» skal kommentere kritisk og nedsettende om «stemmehørerens» klær, væremåte osv. Eksempler på utsagn kan være «nå dummer du deg ut», «ingen liker deg», «du er stygg», «han ser at du er usikker», osv. Du kan godt repetere visse utsagn. Bytt på så alle får prøve. Hvordan var det å være «stemmehøreren»? Hvordan gikk samtalen?

18: Psykiske lidelser

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 27

20.05.11 14.26

Tankeforstyrrelser: Et annet tegn på psykose er at tenkningen er forstyrret. Tankeforstyrrelser kan dreie seg om at enten formen eller innholdet i tenkningen er forstyrret.

Symptomer: • Sanseforstyrrelser • Tankeforstyrrelser • Forstyrret atferd og fungering • Endret selvopplevelse • Depresjon, angst og sinne

• Formen på tankene kan være forstyrret ved at tankene ikke henger sammen – de hopper fra det ene til det andre uten at en tankerekke blir fullført. Eller tankene kan rase så raskt av gårde at man ikke rekker å få dem med seg. Noen kan også oppleve at tankene stopper helt opp (tankeblokk). Når måten å tenke på er forstyrret, vil personen ha store vansker med å føre en normal samtale. • Innholdet i tankene kan være forstyrret ved at man har forestillinger som ikke stemmer med virkeligheten. Noen kan feilaktig tro at de er forfulgt og i livsfare (paranoia). Andre kan tro at de er Jesus, djevelen eller en filmstjerne. Det er heller ikke uvanlig at noen kan tro de har frem medlegemer i kroppen. Ofte opplever psykotiske personer at andre kan påvirke dem, for eksempel gjennom å stjele tankene deres eller styre kroppen deres. Forestillinger som klart bryter med hva som antas å kunne være virkelig, kaller vi vrangforestillinger. STOPP LITT Vil du kalle forestillingen om ufoer en vrangforestilling? Forstyrret atferd og fungering: Familie og venner vil ofte merke en endring i væremåten til personer som utvikler psykose. En person som tidligere var åpen og blid, blir kanskje unngående og usikker. Eller en som var stille og forsiktig, blir provoserende og frekk. Pårørende kan ofte fortelle at de merket mistenksomhet og irritabilitet. Personen kan begynne å slurve med personlig hygiene. Misbruk av alkohol eller narkotiske stoffer er vanlig – ofte er dette personens forsøk på å dempe angst eller ubehagelige tanker og opplevelser. Endret opplevelse av seg selv: Personer som har hatt en psykotisk episode, kan ofte fortelle at det begynte med vage opplevelser av at verden eller de selv endret seg. De fikk en indre følelse av oppløsning og uvirkelighet som det var vanskelig å sette ord på.

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 28

Sykdommer, pleie og behandling, bind 2

20.05.11 14.26

Hvis du forsøker å sette deg inn i hvordan det kan være å ha hallusinasjoner eller vrangforestillinger, så forstår du sikkert at det kan være både skremmende, frustrerende og ensomt. Dersom du ser eller hører ting som ikke er der, eller har forestillinger som strider veldig med hva andre mener, vil det være vanskelig å fungere godt i hverdagen. Personer med psykose vil ofte være deprimerte eller streve med angst eller sinne. Noen kan bli så forvirret at de mister helt kontakten med virkeligheten, andre har kun delvis forstyrret virkelighetsoppfatning. Det er svært sjelden at personer med psykose er til fare for andre enn seg selv. Av de alvorligste psykoselidelsene er schizofreni den største gruppen, og vi skal derfor omtale denne spesielt.

Schizofreni Knut flyttet hjemmefra for å studere etter videregående. I begynnelsen gikk det fint, men etter omtrent et halvt år begynte han å oppføre seg rart. Han som tidligere var utadvent og blid, var nå var svært kort i telefonen og ville ikke ha besøk av foreldrene. Da han kom hjem til jul, reagerte foreldrene på at han hadde gått ned i vekt, var innesluttet og ikke ville spise mat som andre laget. Selv nektet han for at noe var annerledes eller galt. Noen uker etter at han var reist tilbake til studiene, ble foreldrene ringt opp av Knuts kamerat. Kameraten fortalte at Knut ikke hadde vært på forelesninger på flere måneder, og at han nå hadde isolert seg på hybelen. Foreldrene reiste til Knut, men han ville ikke lukke opp døren eller svare på telefonen. Det endte med at foreldrene kontaktet lege og Knut ble innlagt under tvang. Etter en tid på sykehus kunne Knut fortelle at han hadde hørt en stemme som fortalte ham at han ble overvåket og var utsatt for et komplott. Han hadde sett mistenkelige personer utenfor vinduet og var blitt veldig redd. Stemmen fortalte ham også at familien og venner var med på komplottet, og at moren hadde gift i maten hans. På grunn av overbevisningen om telefonavlytting og overvåkning hadde han til slutt klippet over telefonledningene og dekket til vinduene.

18: Psykiske lidelser

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 29

20.05.11 14.26

Behandling Akutt fase: • Ro og skjerming • Innleggelse i sykehus • Angstdempende og beroligende legemidler • Pleie av rolige, forut sigbare og støttende helsepersonell

Det finnes flere ulike typer schizofreni. Felles for dem alle er at man skal ha hatt hallusinasjoner eller vrangforetillinger i minst én måned, og at det har ført til nedsatt fungering i dagliglivet. I Norge er det ca. 20 000 mennesker som har en schizofrenidiagnose. De fleste blir syke første gang når de er mellom 18 og 28 år. Like mange menn som kvinner blir syke. I tillegg til hallusinasjoner og vrangforestillinger vil en som utvikler schizofreni, ofte være preget av • konsentrasjonsproblemer • tilbaketrekning fra sosial kontakt • unormale følelsesutbrudd eller mangel på følelser

Residual fase: • Kartlegge årsak og risikofaktorer • Antipsykotiske lege midler

Av dem som får schizofrenidiagnose, vil rundt en tredjedel leve et tilnærmet normalt liv, en tredjedel vil i perioder leve normalt og i andre perioder være syke, mens den siste tredjedelen vil trenge kontinuerlig behandling og praktisk støtte i hverdagen og ofte bo på en institusjon.

Behandling av psykotiske lidelser De færreste er aktivt psykotiske hele tiden. Personer kan være mer eller mindre preget av psykose. Selv de med alvorlige lidelser som schizofreni kan ha lange perioder hvor de fungerer godt. Det er viktig at personer med en psykoselidelse får individuelt tilpasset behandling. Det kan være fornuftig å skille mellom behandling i akutt psykotisk fase og fasen etter eller mellom psykosefasene. Akutt fase: Personer som er preget av forvirring og hallusinasjoner, trenger ro og skjermede omgivelser. Innleggelse i sykehus kan i perioder være nødvendig. De føler seg lett overveldet av inntrykk som kommer både innenfra dem selv og utenfra. Hjelpepersonell bør være støttende, forutsigbare og rolige. Angstdempende og beroligende medikamentell behandling er ofte til god hjelp i psykotiske faser. Residual (rest) fase: I perioden etter eller mellom akutte psykotiske faser er det viktig å kartlegge hva som skaper stress og øker risikoen for å utvikle psykose. Dette foregår i samarbeid mellom behandler og pasient. Personer med psykoselidelse kan ha behov for å bruke medisiner med antipsykotisk virkning over lang tid for å dempe symptomer eller forebygge tilbakefall. Man tenker seg at lave

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 30

Sykdommer, pleie og behandling, bind 2

20.05.11 14.26

En personlighetsforstyrrelse er en samlebetegnelse som brukes når en person har store problemer med å fungere sammen med andre mennesker.

doser antipsykotisk medisin kan heve terskelen for å bli psykotisk igjen. Støtte og veiledning til den sykes familie har vist seg å være viktig. Mange steder drives det nå flerfamiliegrupper hvor flere personer med psykoseproblematikk og deres familier samles regelmessig for å lære om hvordan psykosen virker, og hvordan de kan løse problemer som oppstår, på en god måte.

Personlighetsforstyrrelser La oss først se kort på hva personlighet er. Alle mennesker kan beskrives ut fra personlighetstrekk. Eksempler på personlighetstrekk er utadvendt, avhengig, tillitsfull og vennlig. Vi tenker oss at trekkene utgjør dimensjoner, og at vi alle har mer eller mindre av disse trekkene. Det betyr at man kan plassere seg på en skala hvor helt avhengig og helt uavhengig er ytterpunktene. Ingen er 100 % avhengige eller 100 % uavhengige. Folk vil plassere seg et sted mellom de to ytterpunktene – enten litt mer mot den ene eller den andre. Hvis vi hadde satt opp mange slike skalaer, kunne du krysset av hvor du er på hver enkelt. Utadvendt ---------------------innadvendt Avhengig-------------------------uavhengig Tillitsfull -----------------------mistenksom Vennlig -----------------------uvennlig osv.

Ingen har helt identiske kombinasjoner av hvor de plasserer seg på alle personlighetsdimensjonene. Den kombinasjonen du har, kjenner andre igjen som din personlighet. Personlighet kan defineres som varige og karakteristiske måter å tenke, føle og handle på. Personligheten din er formet både av hva slags temperament du ble født med, og hva slags erfaringer du har med andre mennesker. STOPP LITT Hvordan tror du andre vil beskrive deg? Kan du komme på et trekk ved personligheten din som er positivt i noen sammenhenger og negativt i andre? Kan du komme på en måte å være på som vil oppfattes som syk i én kultur og normal i en annen?

18: Psykiske lidelser

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 31

20.05.11 14.26

Behandling: • Samtaleterapi • Medikamenter som demper angst og depresjon pga. dårlig fungering.

En personlighetsforstyrrelse er ikke en sykdom som man enten har eller ikke har. Det er en samlebetegnelse som brukes når en person har store problemer med å fungere sammen med andre mennesker. Grensen mellom hva som er normal og forstyrret personlighet, er uklar. Alle mennesker har personlighetstrekk som av og til kan skape problemer. Det er først når personlighetstrekk er så ekstreme at de skaper alvorlige og varige problemer i personens liv, at vi kaller det en personlighetsforstyrrelse. Eksempel: Om man er enten ekstremt vennlig eller ekstremt uvennlig, vil det skape vanskeligheter. En ekstremt vennlig person er så hjelpsom og redd for å såre andre at han lett blir utnyttet og undertrykker egne behov. En ekstremt uvennlig person, derimot, er så kritisk og kynisk at det skaper konflikter og mistrivsel. En ekstremt vennlig person vil lide fordi han sliter seg ut eller blir utnyttet, mens en ekstremt uvennlig person vil lide fordi han blir mislikt og ensom. Når man fungerer dårlig sammen med andre, er det vanskelig å få tilfredsstilt allmenne menneskelige behov som nærhet, omsorg, kontakt, det å være del av et fellesskap, positiv selvbekreftelse o.l. Personer med ekstreme personlighetstrekk er derfor mer utsatt enn andre for å få depresjon, angst eller rusproblemer. En stor andel av personer med alvorlig personlighetsforstyrrelse har opplevd omsorgssvikt eller overgrep. Fagfolk har delt inn personlighetsforstyrrelser i ti ulike typer etter hvilke trekk som er ekstreme. De vanligste er avhengig og unnvikende personlighetsforstyrrelse. Hvis du ser på beskrivelsene av personlighetsforstyrrelser, vil du antakelig kjenne deg igjen i noe av det. Husk at det er først når trekkene går ut over sosial fungering og forårsaker lidelse hos deg selv eller andre, at vi kaller det en forstyrrelse. Eksempel: Avhengig personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved at personen oppfatter seg som ute av stand til å ta vare på seg selv. Dette gjør ham uselvstendig, han tør ikke ta dagligdagse avgjørelser og overlater mest mulig ansvar til andre. Personen frykter intenst å miste sine nærmeste og tør ikke å være alene. Behovet for å bli elsket og redselen for å bli sviktet og

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 32

Sykdommer, pleie og behandling, bind 2

20.05.11 14.26

forlatt er så stor at man gjør alt for å tekkes andre. Mange avhengige personer blir lett deprimerte, særlig om de føler seg forlatt ved samlivsbrudd eller død.

Behandling av personlighetsforstyrrelse En personlighetsforstyrrelse utvikler seg langsomt gjennom barndommen og vil vise seg sent i barndommen eller i ungdomsårene. Når man som voksen har utviklet en væremåte, vil det ta lang tid og mye arbeid å forandre på den. Men det er mulig. Forutsetningen for en vellykket behandling er at personen selv er motivert. Noen med personlighetsforstyrrelse er selv klar over at måten de er på og tenker på, skaper problemer, og de ønsker derfor hjelp. Andre opplever store vansker, men ser ikke at de selv er med på å skape disse vanskene. De er ofte ulykkelige fordi de opplever konflikter med andre eller føler seg ensomme, men mener at det er andre mennesker som har skylden. Gjennom samtaleterapi individuelt eller i gruppe kan man få innsikt i hva man selv gjør som skaper problemer, og lære seg å være sammen med mennesker på en annen måte. Medikamenter kan dempe angst eller depresjon som ofte følger med det å ha en personlighetsforstyrrelse, men medikamenter virker ikke på selve personligheten.

Spiseforstyrrelser Når tanker og atferd i forbindelse med mat og vekt blir begrensende i måten vi lever livet på, kaller vi det en spiseforstyrrelse. Felles for personer med spiseforstyrrelser er at de har et forstyrret kroppsbilde og et problematisk forhold til mat.Vi har to hovedtyper av spiseforstyrrelser: • •

Anorexia nervosa: Personen har en sterk frykt for å bli overvektig og sulter seg til en betydelig lavere vekt enn normalt.Vekttapet kan være livstruende. Bulimia nervosa: Personen har spiseanfall med inntak av store mengder mat for så å kvitte seg med maten ved å kaste opp.

Spiseforstyrrelser innebærer et forstyrret kroppsbilde og et problematisk forhold til mat.

Spiseforstyrrelser er vanligst blant unge kvinner, men forekommer også blant menn. Forekomsten av anoreksi er

18: Psykiske lidelser

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 33

20.05.11 14.27

Rusproblemer i forbindelse med psykiske lidelser kalles dobbeldiagnoseproblematikk.

vanskelig å anslå, men den oppgis ofte til 0,5–5 % hos yngre kvinner. Mange mener det finnes store mørketall og antyder en forekomst på 5–15 % .

Rus og psykiske lidelser Svært mange mennesker har både en psykisk lidelse og et rusproblem. Dette kaller vi dobbeldiagnoseproblematikk. Ofte er det svært vanskelig å finne ut av årsakssammenhengen mellom psykisk lidelse og rusproblemer. For personer med psykiske plager kan rusmidler gi en midlertidig lindring av plager. Kanskje har du selv opplevd å bli mer selvsikker og utadvendt etter at du har drukket alkohol? Undersøkelser tyder på at mange begynner å ruse seg nettopp for å dempe psykiske problemer som angst, depresjon, dårlig selvbilde osv. Så mange som tre av fire rusmisbrukere har trolig slitt med angst og depresjon før de utviklet misbruket sitt (Sosial- og helsedirektoratets nettsider). Bruk av rusmidler kan både utløse og forverre en psykisk lidelse. Når man bruker rusmidler som et forsøk på å dempe psykiske plager, fører det ofte til at problemene vokser. Her er noen typiske eksempler: • Noen begynner med cannabis (hasj) for å dempe uro og angst. Mange undersøkelser viser imidlertid at bruk av cannabis øker faren for å utvikle en psykotisk lidelse. • Alkoholinntak av en som er deprimert, kan gjøre at ved kommende føler seg litt lettere på oppadstigende rus. Samtidig senkes terskelen for impulskontroll, og risikoen for å gjennomføre selvmord øker. Den langsiktige effekten på humør og selvfølelse er også klart negativ. Fordi svært mange mennesker har både en psykisk lidelse og et rusproblem, er det viktig at helsepersonell har kunnskap om begge deler. Det nytter ikke bare å forholde seg til psykisk lidelse og se bort fra avhengighetsproblematikk eller omvendt.

Barn og psykiske lidelser Barn kan i likhet med voksne utvikle psykiske lidelser. Både arv og miljø er med på å bestemme om et barn utvikler slike

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 34

Sykdommer, pleie og behandling, bind 2

20.05.11 14.27

lidelser. Et støttende oppvekstmiljø vil fremme utviklingen av god psykisk helse. På samme måte vil spesielle belastninger som mangelfull omsorg, overgrep og krig øke risikoen for å utvikle psykiske lidelser. Det finnes psykiske lidelser som man antar er til stede fra fødselen av, og som dermed i stor grad antas å være bestemt av biologi. De mest kjente er psykisk utviklingshemning, autisme, Asberger syndrom (en mild form for autisme) og Tourettes syndrom. Hyperkinetisk atferdsforstyrrelse (ADHD) antas også i stor grad å være biologisk betinget. Uansett hva slags biologiske forutsetninger et barn har, vil utviklingen være påvirket av miljøet rundt. morild.org er et nettsted for barn og unge hvor de selv kan finne informasjon og også stille spørsmål om psykisk helse direkte til fagfolk.

Det er en økende bevissthet om hvordan barn blir påvirket av at omsorgspersoner er psykisk syke. Det har vist seg at mange barn får store vansker som voksne etter at de har vokst opp med en psykisk syk far eller mor. Barna av psykisk psyke har ofte blitt oversett, og helsemyndighetene pålegger nå helsepersonell i større grad å ivareta barn av psykisk syke.

18: Psykiske lidelser

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 35

20.05.11 14.27

Behandling av psykiske lidelser

Hjelpetilbudet ved psykiske lidelser: • Primærhelsetjenesten • Spesialisthelsetjenesten • Privatpraktiserende psykologer og psykiatere

Det er store forskjeller når det gjelder hva slags behov mennesker med psykiske lidelser har for behandling. Milde psykiske lidelser kan gå over helt av seg selv (spontan bedring). Noen trenger hjelp i en krise og vil etter kort tids behandling fungere godt. Andre vil ha behov for omfattende og langvarig behandling, noen ganger livsvarig. Nå skal vi først se grovt på organiseringen av hjelpeapparatet for psykiske lidelser. Deretter følger en oversikt over de viktigste behandlingsmetodene. Organiseringen av tjenester for psykisk syke handler om å se hele mennesket. All behandling skal ta utgangspunkt i pasientens behov. Hjelpeapparatet består av svært mange instanser og tjenester. Personer som har en avgrenset lidelse og store egne ressurser, kan selv klare å finne fram til hjelp og behandling. For dem som er alvorlig syke og trenger mye hjelp, kan hjelpetilbudet virke svært uoversiktlig. Hjelpetilbudet er delt inn slik: • Førstelinjetjenesten (også kalt primærhelsetjenesten). Dette er kommunale tjenester og omfatter blant annet fastlegene, sykehjem, helsestasjoner, legevakt, hjemmesykepleie og skolehelseordningen. • Andrelinjetjenesten (også kalt spesialisthelsetjenesten). Det meste av spesialisert hjelp for psykiske lidelser finnes i andrelinjetjenesten. Andrelinjetjenesten omfatter distrikts psykiatriske sentre med både dag- og døgntilbud, indivi dual- og gruppebehandling og sykehusfunksjon. For å få behandling i andrelinjetjenesten må man først oppsøke fastlege for å få en henvisning. Ved siden av det offentlige tilbudet finnes det også et privat marked. En del psykologer og psykiatere tilbyr behandling ved private kontorer. Noen får økonomisk tilskudd (driftstilskudd) fra det offentlige. Da betaler man kun den samme egenandelen som man betaler ved en offentlig poliklinikk. Andre har ikke økonomisk støtte fra det offentlige. For å komme i behandling hos psykologer eller psykiatere med driftstilskudd må man ha henvisning fra fastlege, og det er ofte lang venteliste.Ventelisten hos privatpraktiserende uten driftsavtale er mindre, men da må man betale hele timeprisen selv.

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 36

Sykdommer, pleie og behandling, bind 2

20.05.11 14.27

Nedbyggingen av de store institusjonene og oppbyggingen av lokalt hjelpeapparat omtales som desentralisering av hjelpetilbudet.

Tidligere foregikk behandlingen av psykisk syke ofte på store institusjoner hvor folk ble lagt inn til lengre opphold. De siste tiårene har man bygd ned de store institusjonene ut fra en målsetting om at folk med psykiske lidelser skal få hjelp i nærmiljøet sitt. Man har redusert plassene på sykehus og tenkt at mest mulig behandling skal skje poliklinisk – det vil si at personen bor i sin egen bolig og kommer til samtaler på dagtid. De mest alvorlig syke kan i perioder være ute av stand til å ta vare på seg selv. Det vil derfor alltid være behov for døgnplasser. Noen mener tendensen nå har gått for langt slik at vi har for få døgnplasser til å ta vare på de aller dårligste. Det finnes en egen lov, loven om psykisk helsevern, som omhandler rettighetene om behandling for dem som er psykisk syke. Dette kan du lese mer om i Lovgivning og faglig forsvarlighet, kapittel 4.

Ingen enkle oppskrifter Vi vet mye om behandling av psykiske lidelser, og det er dokumentert god effekt av ulike typer behandling. Samtidig finnes det ingen enkle «oppskrifter» for hva som er god behandling.

Årsak bakterie allergi

Når du går til legen med et kroppslig problem, blir det ofte nokså klart hva som er årsaken til tilstanden, og hvordan den skal behandles. Hvis du for eksempel plages med tett nese og går til legen, kan hun ved å ta prøver av kroppen din finne ut om plagen skyldes for eksempel allergi eller infeksjon, og ut fra diagnosen foreskrive en behandling.

lidelse infeksjon irritasjon behandling antibiotika allergimedisin

Når det gjelder psykiske lidelser, er det ikke slik at den samme behandlingen passer for alle med samme diagnose. Behandling er komplisert og må tilpasses hver enkelt. Hva slags behandling man velger, bør blant annet vurderes ut fra motivasjon, personlighet, mental fungering og tilgang på støtte i nettverket. Diagnosen er altså kun en av flere faktorer som bestemmer hva slags behandling en person vil ha nytte av.

18: Psykiske lidelser

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 37

Behandlig er komplisert og må tilpasses hver enkelt pasient.

20.05.11 14.27

Samtalebehandling Det er mange former for samtaleterapi (også kalt psykoterapi). Felles er at samtalen har som mål å skape endring. Behandleren skal ha spesiell kunnskap om samspill mellom mennesker og psykisk fungering. Målet for endring kan være ulikt. Noen ganger kan målet være å lette symptomer, andre ganger å få til mer grunnleggende endringer i personligheten og hvordan pasienten relaterer seg til andre mennesker. De ulike teoretiske tradisjonene har ulike innfallsvinkler til hvordan man kan skape endring – noen fokuserer på å arbeide med tanker, andre fokuserer på følelser og andre igjen på atferd. Felles for all samtaleterapi er at det krever innsats fra både pasient og terapeut. Terapeuten har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid og bidra med sin kompetanse, men et godt behandlingsresultat er avhengig av at pasienten selv er motivert og aktiv.

Samtalebehandling har som mål å skape endring gjennom å bearbeide tanker, følelser eller atferd.

Samtaler som ikke er rettet mot å få til endring, men bare å støtte og motivere, blir gjerne kalt støttesamtaler. Personell i førstelinjetjenesten har som regel ikke spesiell trening i samtaleterapi, men kan tilby støttesamtaler i påvente av at man får tilbud om behandling. Samtaleterapi kan foregå individuelt, i par, i familier eller i grupper.Varigheten på samtaleterapi er avhengig av hvor alvorlig lidelsen er, og varierer fra noen få timer til flere år. Samtaleterapi kan gis i kombinasjon med annen behandling, som for eksempel medikamentell behandling eller fysioterapi.

Biologiske behandlingsmetoder Det finnes flere biologisk baserte behandlingsmetoder for psykiske lidelser.Vanligst er medikamentell behandling, og det skal vi derfor omtale for seg. Andre biologiske behandlingsmetoder som du kan vite om, er lysbehandling, musikkterapi, fysisk trening og elektrisk stimulering av hjernen (ECT). Medikamentell behandling Medikamenter som har evnen til å påvirke psykisk fungering og atferd, blir med en fellesbetegnelse kalt psykofarmaka. Det finnes et stort antall medikamenter for psykiske lidelser. Medikamentene virker ved at de påvirker signalstoffer i hjernen. Det samme medikamentet kan virke forskjellig på to

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 38

Sykdommer, pleie og behandling, bind 2

20.05.11 14.27

personer selv om de har den samme lidelsen. Et medikament mot depresjon kan virke godt for én person med depresjon, men ikke for en annen.

Medikamentell behandling av psykiske lidelser er en komplisert vurdering som må utføres i tett samarbeid mellom lege og pasient. Man må blant annet ta hensyn til • individuelle variasjoner når det gjelder hvordan medikamentene virker • ventetid før effekten blir synlig • fare for bivirkninger

Felles for mange psykofarmakologiske medikamenter er at de trenger lang tid for å virke. Hvis du har hodepine og tar Paracet eller Ibux, kjenner du bedring etter en time eller to. Derimot kan det ta flere uker før man ser effekten av medikamenter mot for eksempel depresjon eller psykose. Utprøving av medikamentell behandling krever derfor at man er tålmodig og utholdende, og det er viktig med et godt samarbeid mellom pasient og lege. Eksempel: Medikamenter mot psykose (nevroleptika) virker ved at de demper psykotiske symptomer, for eksempel stemmehøring. I tillegg virker de ofte angstreduserende. Men samtidig kan de ha uønskede virkninger, som trøtthet, forstoppelse, vektøkning og hodepine. Dette kaller vi da bivirkninger.

Det samme medikamentet virker som regel på flere måter. I tillegg til de virkningene vi ønsker, kommer det ofte også virkninger vi ikke ønsker. De virkningene vi ikke ønsker, kaller vi bivirkninger.

Når medisinering skal bestemmes, må behandler og pasient sammen veie virkninger og bivirkninger opp mot hverandre for å finne fram til det riktige medikamentet og den riktige dosen.

Pleie og omsorg ved psykiske lidelser Som helsefagarbeider kan du komme i kontakt med mennesker med psykiske lidelser på sykehusavdelinger, i hjemmetjenesten eller på sykehjem. Kontakten med mennesker med psykiske lidelser kan være svært givende. Det er lærerikt å få innsikt i andre menneskers liv, og ofte skal det lite til for å bidra positivt i andre menneskers hverdag. God omsorg og en interessert og lyttende holdning virker. Samtidig kan det å arbeide med mennesker med psykiske lidelser stille store krav til din medmenneskelighet og profesjonalitet. Du kan møte pasienter som oppfører seg underlig, er urolige eller også direkte aggressive eller truende. Mennesker med relasjonelle problemer (jamfør avsnittet om personlighetsforstyrrelser) kan oppfattes som avvisende, kranglete eller klengete. Du vil kunne oppleve at du selv blir forvirret eller får ubehagelige reaksjoner som sinne, tristhet eller behov for å avvise. Som hjelper kan du bli skuffet hvis bedring uteblir eller pasienten blir dårligere.

18: Psykiske lidelser

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 39

Det kan være både givende og svært krevende å arbeide med psykisk lidende mennesker.

20.05.11 14.27

Veiledning kan sikre at vi håndterer egne reaksjoner og bevarer gode holdninger og høy faglig kvalitet i arbeidet.

Det er viktig at du forstår dine egne reaksjoner og får hjelp til å tenke igjennom hvordan du responderer på pasienten. Det er normalt at vi som helsearbeidere kan oppleve følelser som irritasjon eller motløshet overfor en pasient, men som fagpersoner er det vår utfordring å reflektere over reaksjonene våre og ta ansvar for å skape en positiv relasjon til pasienten.Veiledning er et viktig tiltak for å sikre at vi håndterer våre egne reaksjoner og bevarer gode holdninger og høy faglighet i arbeidet vårt. Dersom det ikke er gode rutiner for veiledning der du arbeider, er det viktig at du selv ber om å få snakke med en kollega om ting du synes er vanskelig.

Profesjonalitet og medmenneskelighet Innlevelsesevne er en forutsetning for at man skal gjøre en god jobb.Vi kan møte følelser og tanker hos pasienten som vi kjenner igjen hos oss selv. Det kan oppleves som vanskelig for en ung, nyutdannet helsefagarbeider.Vi må lære å skille mellom egne følelser og de problemene pasienten har. (Se også kapittel 7 om yrkesetikk i Lovgivning og faglig forsvarlighet.) I arbeid med mennesker som har det vanskelig, er det viktig at du viser interesse og medfølelse. Noen forveksler profesjonalitet med distanse og nøytralitet. Det er feil. Som helsearbeider bør du være til stede med deg selv som person, men huske at det er pasientens liv som er i fokus, og unngå at du blir privat. Hjelp og omsorg skal gis på en måte som ivaretar retten til medbestemmelse. I kraft av rollen som fagperson kan du komme i en maktposisjon overfor pasienten, og det er viktig at du ikke misbruker den. Pasienten har krav på vår respekt ved at vi viser hensyn til pasienten som et selvstendig menneske.Vi skal ta problemene til pasienten på alvor og forsøke å forstå ham. På den måten kan de positive holdningene våre bidra til at pasienten får tro på seg selv og gjennom det får bedre muligheter til å mestre problemene sine.

Kommunikasjon: • Felles holdning hos teamet • Klar, åpen og tydelig kommunikasjon • Samsvar mellom ord og kroppsspråk • Aktiv lytting

Kommunikasjon Som helsefagarbeider blir du en del av et team rundt pasienten. Det er viktig at teamet viser en felles holdning, slik at pasienten ikke blir forvirret av ulike oppfatninger. Kommunikasjonen overfor pasienten bør være klar og åpen. Spesielt dersom man arbeider med psykotiske eller forvir-

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 40

Sykdommer, pleie og behandling, bind 2

20.05.11 14.27

rede pasienter, er det viktig å være tydelig på hva som er ens egen opplevelse. Du kan anerkjenne pasientens opplevelse, men samtidig holde fast på at du selv opplever det annerledes. For eksempel kan du si til en person som hører stemmer: «Jeg skjønner at du hører en stemme, men jeg kan ikke høre den.» Mange pasienter med psykiske lidelser har hatt negative erfaringer med andre mennesker, noe som kan ha skapt avstand og uttrygghet. Av frykt for å bli avvist kan de selv avvise tilnærmelser fra personalets side. Det da viktig å formidle gode intensjoner og holde ut avvisningen. Helsefagarbeideren må forsøke å unngå dobbelkommunikasjon og tilstrebe at kroppsspråk og ord sier det samme (vennlige ord kan bli forvirrende dersom kroppsspråket viser at du er sint). For å være sikker på at dere forstår hverandre, er det lurt å lære seg å lytte aktivt. Aktiv lytting innebærer blant annet å sjekke ut om du har forstått det som pasienten sier, ved å gjenta poenget og spørre om du har skjønt det. Eksempel: «Det høres ut for meg som du ble trist da datteren din ikke kom på besøk, stemmer det?» Eller: «Så du får vondt i hodet og tror det skyldes medisinene du bruker, har jeg skjønt deg riktig?» Aktiv lytting gir pasienten en følelse av å være forstått og hindrer misforståelser.

Observasjon Observasjon er en viktig del av helsefagarbeiderens oppgaver. Det er ikke bare den psykiske tilstanden som skal rapporteres, men like mye den fysiske. Hvordan er matlysten? Tror pasienten at det er gift i maten, og vil av den grunn ikke spise, eller kan nedsatt matlyst skyldes bivirkninger av legemidler? Fungerer de naturlige funksjonene normalt? Har pasienten smerter, eller er menstruasjonssyklusen forstyrret? De kroppslige funksjonene kan gi god informasjon om den psykiske tilstanden. (Mer om observasjon og generelle sykdomstegn finner du i kapittel 1 i denne boka og i Lovgivning og faglig forsvarlighet, kapittel 5.) Man skal se hele mennesket, ikke bare det som har med den psykiske tilstanden å gjøre. Det helhetlige menneskesynet vi tar utgangspunkt i, legger vekt på at mennesket har en fysisk, psykisk, sosial og åndelig dimensjon. Pleie og omsorg skal ta hensyn til disse fire dimensjonene og rette seg mot alle

18: Psykiske lidelser

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 41

Helsefagarbeideren skal rapportere både om psykisk og fysisk tilstand hos pasienten.

20.05.11 14.27

Egostyrkende sykepleie innebærer: • Kontinuitet og regel messighet • Å vise nærhet og holde avstand • Grensesetting • Å hjelpe pasienten med å sette ord på opplevelser • Å hjelpe pasienten med å se valgmulig heter og kunne ta valg

grunnleggende behov hos pasienten på samme måte som ved fysisk sykdom.

Egostyrkende pleie I psykoser kan pasienten oppleve at grensene mellom ham selv og andre viskes ut. For at pasienten skal styrke sin identitet, kan det være nyttig å ta i bruk egostyrkende sykepleie. Hensikten er å hjelpe pasienten til innsikt i hvordan han selv er og fungerer, og gjennom det få bedret mestring.Vi skal se på noen viktige prinsipper for egostyrkende pleie. Kontinuitet og regelmessighet innebærer at pasienten kan stole på at helsepersonellet kommer til avtalt tid, og at det ikke er utskiftning av personer uten at pasienten har fått beskjed. Personalet skal både vise nærhet og holde avstand.Vi kan bli handlingslammet om vi blir for nær, og oppleves som om vi ikke bryr oss om avstanden blir for stor. Å være tydelig på hvilke grenser som gjelder (grensesetting), både når det gjelder praktiske ting og for hva som er god oppførsel, skaper trygghet og forutsigbarhet. Det å hjelpe pasienten til å sette ord på – verbalisere – opplevelsene sine, gjør pasienten tydeligere for seg selv og kan gjøre ubehagelige opplevelser lettere å leve med. Det kan også være nødvendig å hjelpe pasienten til å se valgmuligheter og til å ta valg. Pasienter med schizofremi kan ha særlige vansker med å ta valg. Pleieren kan peke på valgmuligheter og hjelpe pasienten til å se for seg hva de ulike valgene kan resultere i. Aktivitet og sosial omgang Helsefagarbeideren vil møte mange pasienter med til dels alvorlige psykiske lidelser i hjemmetjenesten. Det kan være diagnoser som bipolar lidelse eller schizofreni. Mange er plaget av sterk angst og depresjon. For noen er helsefagarbeideren det eneste mennesket de ser i løpet av uka. Psykiske lidelser er en ensom lidelse for mange. Pasienten kan ha mistet kontakt med familie og venner. Det stiller store krav til den som har ansvar for pasienten. Man skal sørge for at pasienten har mat og drikke i huset, og at han virkelig spiser. Den personlige hygienen skal ivaretas, og man må passe på at medisinene blir tatt. Alt dette krever fantasi, tålmodighet og innlevelsesevne fra helsefagarbeiderens side. Mange steder i landet finnes det dagsentre for pasienter med psykiske lidelser. Det kan være en inngangsport til å få et

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 42

Sykdommer, pleie og behandling, bind 2

20.05.11 14.27

sosialt liv, og ikke minst møte andre med de samme problemene. Helsefagarbeideren kan bidra til å skape kontakt mellom hjemmet/institusjonen og den verden som er utenfor. Husk at en liten positiv endring kan være spiren til en god utvikling.

Oppgaver til kapittel 18 1. Hva skal til for at vi betegner psykiske plager som sykdom? 2. Hva kan være årsakene til psykiske lidelser? 3. Hva er stemningsforstyrrelser? 4. Beskriv ulike typer angstlidelser. 5. Hva er psykose? Gi eksempler på psykotiske symptomer. 6. Hva menes med virkninger og bivirkninger av medikamentell behandling? 7. Hva går egostyrkende sykepleie ut på?

1. Hvordan kan du hjelpe et menneske som har et angstanfall? 2. Hva handler stress-sårbarhetshypotesen om? 3. Kan du tenke ut noen forskjeller mellom kroppslig og psykisk sykdom? 4. Gi eksempler på frykt som normal reaksjon og frykt som syk reaksjon. 5. Finn fram loven om psykisk helsevern. Under hvilke forhold kan en pasient tvangsinnlegges? 6. Se eksemplet om Gudrun under omtalen av depresjon. Hvordan kan du som helsearbei der hjelpe henne?

1. Drøft hva du kan gjøre om du som helse arbeider får mistanke om eller kjennskap til at en du pleier, har selvmordstanker. 2. Tenk etter hvilke holdninger du har overfor personer med psykiske problemer. Hvordan kan holdningene dine påvirke forholdet ditt til pasienter – både positivt og negativt? 3. Ta utgangspunkt i eksemplet om Knut under avsnittet om psykoser. Hva ville du som helsefagarbeider tenkt på om du skulle ivareta ham under innleggelsen? Hva om du fikk i oppgave å følge opp Knut i boligen etter utskrivelse – hvordan ville du forholde deg? 4. Hvordan vil det være for deg å be om hjelp på grunn av psykiske plager? Hvem vil du kontakte? Vil du fortelle om plagene til venner og familie? Sammenlign disse situa sjonene: a) Du oppsøker fastlegen for å be om hjelp med et kroppslig problem. b) Du oppsøker fastlegen for å be om hjelp på grunn av psykiske plager. Vil situasjon ene oppleves forskjellig? 5. Diskuter mulige forskjeller mellom det å være personlig og privat. 6. Rollespill aktiv lytting med en medstudent. Den ene forteller om en bekymring eller et dilemma hun har opplevd i praksis, den andre lytter aktivt. Bytt roller og del erfaringer.

18: Psykiske lidelser

Sykdommer_bind2_kap_18_bm_CS5.indd 43

20.05.11 14.27