Gode foreldresamtaler om utfordrende temaer: Utdrag

Page 1


May Britt Drugli og Ragnhild Onsøien

Gode foreldresamtaler om utfordrende temaer


Forord Denne boken er en revidering av boken Vanskelige foreldresamtaler – gode dialoger som ble utgitt i 2010. Hele teksten er bearbeidet eller erstattet med ny tekst, i tillegg er eksempler og refleksjonsoppgaver nye. Boken er først og fremst skrevet med tanke på ansatte i barnehage og skole, der barna tilbringer mye av sin tid, og der foreldresamarbeidet derfor er helt sentralt. Men også andre fagpersoner som jobber med barn og foreldre, kan ha nytte av boken. Boken kan ses på som en liten verktøykasse for bruk i foreldresamtaler når temaet er ømtålig, eller når det oppstår kommunikasjonsproblemer underveis. For enkelhets skyld bruker vi begrepet barn, men mye av innholdet er like relevant for foreldresamtaler som handler om ungdom. En rekke fagpersoner har bidratt med reelle eksempler og casebeskrivelser som vi har benyttet i anonymisert form, og vi takker disse hjerteligst. Vi takker også forlagsredaktør Inger Johanne Holth hos Cappelen Damm Akademisk som har støttet oss i å lage denne nye versjonen av boken. Trondheim, juni 2022 May Britt Drugli og Ragnhild Onsøien

5


Innhold Forord.. . . . . . . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5

Innledning. . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11

Kapittel 1 Foreldresamarbeid......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samarbeid.. . . . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samarbeid og samtaler.. ................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Maktubalanse........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Betydningen av foreldresamarbeid...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å fremme positivt samarbeid.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Empati.. . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å invitere foreldrene inn.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Positiv kontakt.......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Myndiggjøring og brukermedvirkning.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å legge til rette for gjensidighet..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tillit. . . . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å ta hensyn til mangfold.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vær forberedt på uenighet og ulik forståelse.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bruk av ulike strategier ved behov.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barrierer i foreldresamarbeidet..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13 13 14 15 16 17 17 18 19 20 21 22 22 23 24 25

Kapittel 2 Relasjonskompetanse og kommunikasjon............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . Relasjonskompetanse...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommunikasjon.. . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dialog. . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

27 27 29 30

7


innhold

Noen kommunikasjonsstrategier................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ikke-verbal kommunikasjon................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Åpne spørsmål................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lukkede og ledende spørsmål. . ............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål som helst bør unngås............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Be om konkretiseringer....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bruk av generalisering........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vanlige kommunikasjonsvansker............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når foreldre har mangelfulle kommunikasjonsferdigheter. . . . . . .

32 33 33 34 36 37 38 39 41

Kapittel 3 Ulike samtaletyper og grunnlag for samtalen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samtaletyper......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor noen samtaler blir vanskelige.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det er enklest når foreldrene ønsker samtale.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grunnlaget for samtalen.......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Magefølelse og drøfting med kollegaer... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Observasjon.. ................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samtaler med barnet. . ....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

43 43 45 45 48 48 49 50

Kapittel 4 Faser i foreldresamtalen.......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forarbeid. . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Formøte med kollegaer...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Praktiske forhold............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samtalens startfase................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uformell start. . ................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Formell start.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Timing og inntoning........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jeg-budskap.. ................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Temafasen............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . God atmosfære. . ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Foreldrenes initiativ.......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gode responser............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Turtaking og felles utforskning.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når samtalen blir veiledning.. ............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Benevnelse som ledelse av samtalens forløp.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noen eksempler fra temafasen............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

52 52 53 54 55 55 56 57 57 62 63 63 64 67 70 71 72

8


innhold

Avslutningsfasen. ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etterarbeid med egenevaluering......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 5 Utfordringer som kan oppstå i samtalen............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Egen forforståelse av barn og foreldre................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Presentasjon av et spesielt negativt eller utfordrende budskap.. . . . . Å møte foreldrenes vanskelige følelser................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ikke personlig ment.. ................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noen foreldre er mer sårbare enn andre. . ........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når følelser misoppfattes eller misforstås....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Foreldre som blir sinte. . .................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Foreldre som er kritiske.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når det blir konflikt. . ......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Foreldre som blir tause..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Foreldre som blir engstelige eller triste................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uventede innspill fra foreldre.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan forholde seg til ulike roller foreldrene kan innta i samtalen?. Foreldrene som tydelig vet hva de ønsker........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Foreldre som har mye å klage over. . ............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Foreldre som ikke vil delta i samarbeid.. .......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når det er bekymring for barnets hjemmesituasjon – noen eksempler. . .................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 6 Kompetanseutvikling...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kompetanse har betydning.. ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mengdetrening.. . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . Refleksjon med kollegaer................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ekstern veiledning........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning.. . . . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . .

81 82

83 83 84 87 88 88 90 90 94 96 98 98 100 101 102 102 104 106

116 116 117 118 119 119

Referanser.. . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121

9


Innledning Et godt foreldresamarbeid bidrar til å skape helhet og sammenheng i barns liv og har mye å si for barns trivsel og utvikling. En sentral del av samarbeidet er foreldresamtalen. De fleste foreldresamtaler fungerer godt og er enkle å lede for den som er fagperson. Men noen ganger blir samtalen vanskelig, enten fordi kommunikasjonen mellom partene ikke fungerer, eller fordi temaet er utfordrende. Denne boken handler om disse samtalene og hva fagpersonen, som har ansvar for samtalens kvalitet, kan gjøre for å legge til rette for dialog selv når temaet ikke er så enkelt å snakke om. De fleste fagpersoner, særlig ansatte i barnehage og skole, har mange muligheter til å etablere et godt samarbeid med foreldrene før det blir aktuelt å invitere til «den vanskelige foreldresamtalen». Det beste er om det etableres kontakt allerede før barnet begynner i barnehage eller skole. Da har partene et godt grunnlag for raskt å utvikle en gjensidig samarbeidsrelasjon. I gjensidige relasjoner preget av respekt og tillit vil det også være mulig å snakke sammen om bekymringer og vansker på en måte som kommer barnet til gode. Når utfordrende temaer skal tas opp med foreldrene, spesielt når de selv ikke opplever behov for en slik samtale, kreves det at fagpersonen har god relasjonskompetanse og gode kommunikasjonsferdigheter. Mye av denne boken omhandler derfor nettopp slike ferdigheter og bevissthet knyttet til disse. Vi håper at kombinasjonen av teori, praktiske eksempler samt refleksjonsoppgaver og øvinger vil oppleves som nyttig.

11


Kapittel 1

Foreldresamarbeid I dette kapitlet vil vi beskrive det generelle foreldresamarbeidet som en ramme for samtaler med foreldre om utfordrende temaer. Ved å ha gode strategier for å etablere et positivt samarbeid med alle foreldre fra starten av vil det også legges til rette for at det blir naturlig å snakke om bekymringer og vansker hvis det blir behov for det. Når det er etablert en god relasjon mellom en fagperson og foreldrene, er det i prinsippet mulig å snakke sammen om alle mulige temaer. Kapitlet beskriver eksempler med barn i ulike aldre og inviterer til refleksjon og drøfting

Samarbeid Barn og unge tilbringer i dag svært mye tid på arenaer som barnehage og skole. Foreldre og fagpersoner deler derfor i stor grad på omsorgs- og oppdrageransvaret for barna, og begrepet dobbeltsosialisering brukes ofte om dette fenomenet. Denne delingen av ansvar og oppgaver knyttet til barna bør også avspeiles ved at det er et godt samarbeid mellom hjemmet og andre oppvekstarenaer, slik at det skapes mest mulig helhet i barn og unges liv. Denne helheten, og hvordan den kommer barn til gode, beskrives blant annet i Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell (1979). Det er alltid fagpersonen som har ansvar for å fremme et godt foreldresamarbeid. For ansatte i barnehage og skole er dette ansva-

13


kapittel 1

ret slått fast i henholdsvis Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Utdanningsdirektoratet, 2017) og Læreplanverket (Utdanningsdirektoratet, 2020). De ansatte skal på ulike måter legge til rette for foreldremedvirkning selv om dette til tider kan være en kompleks og vanskelig oppgave. Det er derfor et viktig lederansvar å sørge for at foreldresamarbeid settes på dagsordenen og blir en del av den kollektive fagkompetansen blant ansatte. For foreldrene vil det bety mye at de møter felles praksis for foreldresamarbeidet, ikke at enkeltansatte utøver dette svært ulikt. I internasjonal litteratur om foreldresamarbeid har det vært vanlig å dele samarbeidet inn i seks typer samarbeidspraksiser (Epstein mfl., 2018): 1) aktiviteter (f.eks. samtaler) som fremmer foreldrenes kunnskap om barns utvikling, 2) ulike former for kommunikasjon, 3) foreldrenes deltagelse i frivillige aktiviteter i barnehage og skole, 4) støtte til foreldrene i forbindelse med å støtte barnet, 5) foreldrenes deltagelse i beslutningsprosesser i barnehage og skole og 6) samarbeid på kommunalt nivå om å støtte barn, foreldre og barnehage/skole. Epsteins samarbeidsmodell ble sin tid utviklet for skole–hjem-samarbeid, men den brukes også i barnehageforskning. Mange forskere har laget tilpassede modeller for foreldresamarbeid basert på denne modellen. I vår sammenheng er modellen interessant for å belyse at foreldresamarbeid foregår på mange ulike nivåer, og at samtaler i ulike former er en seltral del av foreldresamarbeidet.

Samarbeid og samtaler En samtale om utfordringer knyttet til barnet eller familien vil sjelden være den første samtalen som du som fagperson har med foreldrene. De fleste fagpersoner vil ha mange muligheter til å bli kjent, etablere tillit og på andre måter legge et grunnlag for en god samarbeidsrelasjon med foreldrene i forkant av en samtale om et utfordrende tema. Dersom du har en positiv relasjon til foreldrene

14


foreldresamarbeid

preget av tillit og god kontakt, vil det være langt lettere også å snakke med dem om utfordrende temaer enn om relasjonen er usikker eller dårlig. Det vil også gjøre det enklere for foreldrene å ta kontakt hvis det er noe de har behov for å ta opp. Er relasjonen dårlig, vil partene lett holde avstand til hverandre. Alle samtaler har én relasjonell og én innholdsmessig dimensjon. Hvis den relasjonelle dimensjonen er på plass, er det mye enklere å forholde seg til den innholdsmessige. Mange potensielt vanskelige foreldresamtaler kan bli til gode dialoger dersom det allerede er etablert god kontakt mellom partene. Alle som jobber med barn, trenger derfor å ha et sett strategier som bidrar til å fremme god kontakt og godt samarbeid med foreldrene fra første stund.

Maktubalanse Tidligere var relasjonen mellom fagpersoner og foreldre vertikale relasjoner der fagpersonen var definert som den som var ekspert. I dag snakker vi om horisontale relasjoner der partene er likeverdige fordi begge parter har noe viktig å bidra med. Foreldrene har unik kunnskap om seg og barnet sitt, mens fagpersonen har profesjonskunnskap og kunnskap om sitt arbeidssted. I disse vertikale relasjonene vil partene gjensidig påvirke hverandre. Selv om både du som fagperson og foreldrene vil påvirke hvordan en samarbeidsrelasjon utvikler seg, er det alltid den profesjonelle aktøren som har hovedansvar for å få samarbeidet til å fungere. Det vil per definisjon være maktubalanse mellom en fagperson og foreldre, selv i horisontale relasjoner, noe du alltid bør være bevisst på. Det ligger i yrkesrollen at det er fagpersonen som må legge til rette for kontakt, åpenhet, tillit og dialog, uavhengig av hva foreldrenes bidrag inn i samarbeidsrelasjonen vil være. Det er også du som fagpersonen som må ta ansvar for å forsøke å reparere brudd i kontakten og løse eventuelle konflikter. I kraft av maktubalansen følger det med et etisk ansvar

15


kapittel 1

hos deg som fagperson, både for å legge til rette for godt samarbeid og for å få samarbeidet til å fungere igjen når det har oppstått prob­ lemer (Røkenes & Hanssen, 2012). Maktubalansen innebærer at du som fagperson må være villig til å reflektere over din rolle i samarbeidsrelasjonen og spesielt om du kan komme til å utøve denne makten på uheldige måter. For eksempel kan det være at du ignorerer foreldrenes innspill i en samtale, at du bruker mange faguttrykk som skaper avstand til foreldrene, eller at du prøver å påvirke foreldrene til å ta en bestemt beslutning uten at du kommuniserer det åpent (Myrann, 2021). Andre maktstrategier som fagpersoner benytter overfor foreldre, er å appellere til foreldrenes skyldfølelse, bagatellisere deres bekymring, konfrontere dem, unnskylde kollegaer, «pynte på» situasjonen ved egen arbeidsplass og avvise foreldrene (Nordahl, 2015). Refleksjon og veiledning kan bevisstgjøre fagpersoner på makteaspektet i samarbeidsrelasjoner.

Betydningen av foreldresamarbeid Forskning viser at et godt foreldresamarbeid har sammenheng med barns positive fungering og utvikling, både på kort og lang sikt (Cohen & Anders, 2020; Jeynes, 2014; Taggart, 2019). Det at foreld­ rene blir involvert i og engasjerer seg i barnas erfaringer i barnehage og skole, samt støtter opp under disse også hjemme, fremmer barns trivsel, utvikling og læring (Boonk mfl., 2018; Hilado mfl., 2013). Flere tiltak som retter seg mot å støtte sårbare barns utvikling, viser at foreldresamarbeid er av spesielt stor betydning for denne gruppen barn og unge (Gwernan-Jones mfl., 2015; Thijs & Eilbracht, 2012). Det å bidra til at foreldrene støtter opp under barnehagens eller skolens arbeid med å fremme språkutvikling, emosjonell utvikling, sosial kompetanse og læring for barn som strever, øker den positive effekten for barna (Jeynes, 2007; Taggart, 2019; Webster-Stratton mfl.,

16


foreldresamarbeid

2008). I den engelske EPPSE-studien fant de for eksempel at ett av kjennetegnene på barnehager som hadde høy kvalitet, og som bidro til å utjevne sosiale forskjeller mellom barn, både på kort og lang sikt, var foreldresamarbeid som bidro til at foreldrene engasjerte seg mer i utviklingsfremmende samspill med barna hjemme (Taggart, 2019). Samtidig synes det å være størst risiko for samarbeids­vansker når barn har spesielle behov, når det er sårbarheter knyttet til familie­ situasjonen eller barns læring og atferd (Hornby & Blackwell, 2018). For å nå disse foreldregruppene kreves spesielt gode samarbeidsferdigheter fra fagpersonens side, i tillegg til at ulike arenaer for utøvelse av foreldresamarbeid tas i bruk.

Å fremme positivt samarbeid Et positivt foreldresamarbeid vil være preget av partnerskap der begge parter 1) verdsetter hverandres kunnskap om barnet, 2) verd­ setter hverandres roller i barnets liv, 3) stoler på hverandre, 4) kommuniserer åpent og fritt med hverandre, 5) deler oppfatninger om barnet og 6) tar felles beslutninger (Råde, 2020). Mange forhold vil være med å påvirke kvaliteten på samarbeidet mellom fagpersoner og foreldre. Vi beskriver her noen faktorer som fremmer en god samarbeidsrelasjon i alle typer samtaler, også de som er utfordrende. I utfordrende samtaler trengs enda mer fokus og oppmerksomhet på disse.

Empati For foreldre vil det alltid være følsomt å snakke med noen om bekymringer eller problemer knyttet til barnet deres. Alle foreldre vil at barnet skal ha det bra, og de fleste blir sårbare og hudløse når det ikke er slik. De fleste foreldre vil automatisk komme i en forsvarsposisjon når de opplever at en fagperson mener barnet deres

17


kapittel 1

ikke har det bra. De kan vise sine reaksjoner med å bli lei seg, redde, frustrerte, sinte og så videre. Noen av disse reaksjonene vil være irrasjonelle og har ikke noe med deg som fagperson å gjøre. Derfor er det viktig at du kan sette deg i foreldrenes sted og utvise empati og ydmykhet overfor den situasjonen de befinner seg i. Det betyr ikke at du ikke skal fortsette samtalen, men at du er i stand til å møte foreldrenes reaksjoner på en trygg og profesjonell måte. Vi vil senere i boken beskrive hvordan dette kan gjøres i praksis. Refleksjon knyttet til selvforståelse Tenk på en situasjon du har vært i i det siste der noen sa noe til deg som gjorde at du ble irritert. Du greide ikke å skjule irritasjonen. •

Hvordan tror du den andre merket din irritasjon?

Hva gjorde den andre som svar på din irritasjon?

Å invitere foreldrene inn Det er fagpersonen, som den profesjonelle aktøren i samarbeidet, som har ansvar for å invitere alle foreldre inn i en samarbeidsrelasjon. Det kan for eksempel innebære å gi foreldrene god informasjon slik at de vet hva samarbeidet skal handle om, og hva som forventes av dem. Mange foreldre føler seg fremmede i møte med barnehage, skole, helsestasjon, PPT med mer når de skal møte der som foreldre for første gang. Dette bør gjenspeiles i den informasjonen de får på forhånd og ved første møte, slik at det blir så enkelt som mulig for dem å inngå i en samarbeidsrelasjon. Jeg ante jo ikke hva jeg skulle gjøre, jeg har ikke vært i barnehage siden jeg gikk der selv som barn. (Mor til ettåring som skulle begynne i barnehage)

Flere studier viser at hvis foreldrene tror at deres engasjement og samarbeid er viktig for barnets trivsel og utvikling, så vil de enga-

18