Gode fagfolk vokser, 6. utgave, av Greta Marie Skau (utdrag)

Greta Marie Skau

Gode fagfolk vokser Personlig kompetanse i arbeid med mennesker 6. utgave

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2024 ISBN 978-82-02-80242-4 6. utgave, 1. opplag 2024 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne. Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Til Anna, Lea og Kaia

Innhold Forord.................................................................................................................. 11 Kapittel 1 Personlig utvikling, etikk og endringsarbeid i vår tid.......................

Innledning............................................................................................................

Forandringens imperativ.............................................................................

Teknologi og spørsmålet om menneskelig modning...............................

Sosiale, politiske og personlige endringer.................................................

Tapet av sjel, jakten på mening og stillhetens gave..................................

19 20 20 24 25 27

Selvforståelsen– avgjørende for våre personlige utviklingsmuligheter og etiske grunnholdninger......................................... 29 Å velge grunnsyn.......................................................................................... 29 Autonomi, lydighetstenkning og etikk...................................................... 30 Vår personlighet – vår skjebne?.................................................................. 34 Mennesket – subjekt og objekt i egen utvikling....................................... 36 Valgfrihet og grenser.................................................................................... 37

Kapittel 2 Møter med mennesker som yrkesutøvelse............................................

Innledning............................................................................................................

Det flertydige samspillet....................................................................................

Relasjonskvalitet: krenkende eller støttende?................................................

Tillit og krenkelser........................................................................................

Makt og hjelp. Eksempel: Barnevernet......................................................

Hjelpeløse hjelpere........................................................................................

Paternalisme og maternalisme...................................................................

Personlig, privat, profesjonell?..........................................................................

Innledning...................................................................................................... Å være profesjonell.......................................................................................

Det personlige og det private.......................................................................

Et «jeg» og et «du» – og det viktige skillet mellom dem............................

41 42 45 49 49 51 54 56 59 59 60 62 64

8

innhold

Å «bruke seg selv som instrument» – eller å «være tilstede som person»?.......................................................... 66 Relasjonskompetanse: kilder til forståelse................................................ 67

Kapittel 3 Personlig kompetanse – del av profesjonaliteten................................ 73 Innledning............................................................................................................ 74 Personlig kompetanse, egnethet og skikkethet.............................................. 74 Fag, etikk og person............................................................................................ 76 Vår profesjonalitet – en sammensatt helhet................................................... 78 Kompetansetrekanten – en modell for profesjonalitet.................................. 79 Begrepsklargjøring........................................................................................ 79 Teoretisk kunnskap...................................................................................... 81 Yrkesspesifikke ferdigheter.......................................................................... 82 Personlig kompetanse.................................................................................. 83 Modellens anvendelsesmuligheter: tre eksempler........................................ 85 Variasjoner i kompetanseprofilen.................................................................... 90 Videreutvikling av modellen............................................................................. 93 Personlig kompetanse – et kaleidoskop........................................................... 96 Kunnskapssyn og kompetanseforståelse........................................................ 101 Personlig utvikling – privatsak eller kompetansekrav?................................ 103 Kapittel 4 Kommunikasjon og personlig kompetanse............................................ 109 Innledning............................................................................................................ 110 Kommunikasjon og selvutvikling.................................................................... 113 Kommunikasjon og mangfold........................................................................... 114 Kommunikativ kompetanse – en modell........................................................ 115 Tale og taushet i kommunikasjon.................................................................... 117 Å lytte.................................................................................................................... 121 Ekthet og samsvar – spørsmålet om kongruens............................................. 123 Hva er kongruent kommunikasjon?.......................................................... 123 Kongruens i en flertydig virkelighet........................................................... 126 Kongruens og empati – et «jeg» og et «du»................................................. 127 Kongruens, konsistens, tillit og trygghet.................................................. 128 Kongruens, profesjonalitet og personlig kompetanse............................. 130 Kommunikasjon – en sentral utfordring i arbeid med mennesker............. 131

innhold

Kapittel 5 Konflikt­håndtering og personlig kompetanse...................................... 135 Innledning............................................................................................................ 136 Begrepet konflikt................................................................................................. 138 To grunnsyn på konflikter................................................................................. 139 Konflikt eller harmoni?...................................................................................... 141 Konfliktarbeid som prosess............................................................................... 144 Faser i et konfliktforløp................................................................................. 144 Handlingsvalg i konflikter........................................................................... 147 Konstruktive og destruktive konflikter..................................................... 149 Håndtering av konflikter.............................................................................. 150 Konflikter og personlig endring........................................................................ 154 To fronter........................................................................................................ 154 Bevisstgjøring og endring............................................................................ 155 Hvis bare den andre kunne endre seg ….................................................... 156 Vårt personlige handlingsrepertoar i konflikter – hvor godt er det?..... 157 Hvem eier hva? Jeg-budskap og du-budskap............................................ 160 Vold og trusler mot ansatte og spørsmålet om personlig kompetanse.... 163 Konfliktarbeid og samarbeidskompetanse............................................... 165 Kapittel 6 Mindfulness: oppmerksomt nærvær og personlig kompetanse.... 169 Innledning............................................................................................................ 170 Stillhet i støyens tid............................................................................................ 174 Oppmerksomt nærvær / mindfulness. Begreper og historikk.................... 176 Mindfulness og trening av evnen til nærvær................................................. 183 Meditasjon – skjerping av nærværet eller virkelighetsflukt?....................... 186 Hjerneforskning og hjernens plastisitet: Vår hjerne trenger vår hjelp, og vi kan lære oss å hjelpe den........................ 190 Mindfulness-trening som forebyggende helsetiltak – virker det?............... 193 Oppmerksomt nærvær (mindfulness) og personlig kompetanse............... 195

Kapittel 7 Personlig kompetanse og profesjonsutdanning................................... 201 Innledning............................................................................................................ 202 Rammeplaner og forskrifter om nasjonale retningslinjer............................ 203 Skikkethet, skikkethetsvurdering og personlig kompetanse....................... 206 Tilnærmingsmåte og prosess............................................................................ 209

9

10

INNHOLD

Lærer og student: Roller i endring – nye muligheter..................................... 210 Liv og lære............................................................................................................ 213 Personlig utvikling som pedagogisk prosess.................................................. 216

Kapittel 8 Utvikling av personlig kompetanse: Hvor begynne, og hvordan fortsette?....................................................... 221 Innledning............................................................................................................ 222 Forandringens dynamikk................................................................................... 223 Kvalitet og kvantitet. Lys og skygge............................................................ 223 Det personlige i spennet mellom to poler.................................................. 226 Personlig utvikling og verdispørsmål.............................................................. 228 Verdier vi bekjenner oss til og bruksverdier............................................. 228 Respekt og likeverd – et eksempel.............................................................. 228 Viktige prinsipper i utviklingen av personlig kompetanse.......................... 230 Bevisstgjøring og kritisk refleksjon............................................................ 230 Å bruke hverandre for å lære om oss selv.................................................. 232 Å tenke ut – og prøve – nye strategier før man får bruk for dem............ 233 Rom for å prøve og feile................................................................................ 234 Store nok utfordringer – god nok beskyttelse........................................... 236 Arenaer for personlig vekst og endringsarbeid.............................................. 236 Selvutvikling i grupper................................................................................ 236 Hverdagens arenaer...................................................................................... 238 Person og profesjon: tid for veivalg.................................................................. 238 Vedlegg: Arbeidshefte til utdyping av sentrale temaer i boka........ 245 Tema 1: Kommunikasjon................................................................................... 245 Tema 2: Personlig kompetanse......................................................................... 248 Tema 3: Konflikter og konfliktarbeid............................................................... 249 Litteratur............................................................................................................ 259 Stikkordregister.............................................................................................. 271 Personregister.................................................................................................. 275

Forord Denne boka handler om personlig kompetanse, en form for kvalifikasjon som ligger i skjæringspunktet mellom fag og person.

Hva er egentlig personlig kompetanse? Hvorfor er den så viktig, og hvordan utvikler vi den? Hva skiller denne kompetanseformen fra andre sider ved yrkeskvalifikasjonen, og i hvilke sammenhenger har vi særlig bruk for den? Gode fagfolk vokser handler om slike spørsmål.

I arbeid med mennesker er personlig kompetanse en betydningsfull og integrert del av profesjonaliteten som har stor betydning både for kvaliteten på vår tjenesteytelse og for vår evne til å beskytte oss selv mot stress og utbrenthet.

For å utvikle slik kompetanse trenger vi mer enn bare teoretisk kunnskap og yrkesspesifikk ferdighetstrening. Vi må også utforske – og utfordre – egne erfaringer, verdier, holdninger, tenkesett og væremåter og fortsette å gjøre det gjennom hele vårt yrkesaktive liv.

I mitt arbeid har jeg hatt mye med mennesker å gjøre – som lærer, miljøterapeut, forsker, kursholder, kollega og veileder. På den måten har jeg fått god anledning til å lære av mine erfaringer både gjennom direkte samspill og gjennom mer formaliserte tilbakemeldinger. Noen ganger har det kjentes som å måtte lære de samme leksene om og om igjen; i personlig utviklingsarbeid finnes det få snarveier og ingen klare sluttpunkter. Det betyr ikke at vi ikke lærer, bare at vi trenger mer tid enn vi kanskje hadde sett for oss.

I store deler av mitt voksne liv har jeg også vært opptatt av å utforske temaer som kommunikasjon, konflikthåndtering, etikk og personlig utvikling, både i teori og i praksis. Så selv om jeg også benytter begreper, teorier og forskning produsert av andre, har Gode fagfolk vokser som helhet sterke røtter i egen forskning1 og egen livs- og yrkeserfaring. Boka er inspirert av ulike retninger innen humanistisk psykologi og sosiologi, og i arbeidet

1

Dette gjelder særlig «Berglund-prosjektet», en omfattende evalueringsstudie og etterundersøkelse basert på personlige intervjuer med 50 forhenværende klienter ved daværende Berglund Behandlingshjem og deres foreldre/foresatte (Skau, 1987).

12

forord

med den har jeg lent meg primært på en erfaringsbasert og fortolkende (fenomenologisk og hermeneutisk) kunnskapstradisjon.

I årene som er gått siden den første utgivelsen i 1998, har de sentrale problemstillingene i boka fått stadig økt aktualitet med hensyn til så vel hjelpende profesjoner og organisasjoner som politikk og samfunnslivet generelt. Det gjelder spørsmål knyttet til hvem vi er som person, som menneske, innenfor yrkesrollen, vår måte å kommunisere på og håndtere konflikter og hvordan vi forholder oss til etiske utfordringer. Det har derfor vært svært meningsfylt å få arbeide fram denne sjette, oppdaterte utgaven.

Når dyktige, erfarne, kunnskapsrike og høyt betrodde offentlige tjenestepersoner, politikere, lærere, sosialarbeidere eller helsepersonell mister troverdighet og noen ganger også sin stilling på grunn av uetiske eller etisk tvilsomme handlinger, skyldes det neppe mangel på kunnskap eller yrkesspesifikke ferdigheter. Problemet ligger heller ikke i at de ikke har lest en bestemt håndbok eller hatt tilgang til gjeldende regelverk. Slike handlinger – samt det å unnlate å handle eller undersøke noe nærmere når man burde – har dypere røtter. Fenomener som manglende dømmekraft og upassende eller uetisk oppførsel i yrkesrollen handler om svikt i nettopp den siden ved en person som har med personlig kompetanse å gjøre: verdivalg, etisk bevissthet og personlig integritet. Den vi er som person, skinner gjennom i det vi gjør som yrkesutøvere, på godt og vondt. Noen ganger støtter det personlige elementet opp under det vi ellers prøver å oppnå, andre ganger ødelegger det for det.

Vi kan alle kan feile – målt etter både egne og andres standarder og forventninger. Men når personer i posisjoner med mye makt handler på måter som viser dårlig dømmekraft og betydelige brister i sin personlige integritet, går det ut over så mange flere enn bare dem selv. Det går også ut over den tilliten som deres yrkesutøvelse er basert på, i enkelte tilfeller tilliten til en hel yrkesgruppe eller kategori av mennesker. Og nettopp tillit er en relasjonskvalitet som det kan ta lang tid å bygge opp, men kort tid å rive ned, og som kan være svært vanskelig å gjenopprette når den først er brutt. Det vet enhver som har opplevd svik.

Kunnskap er viktig. Tekniske yrkesferdigheter er viktig. Men noen ganger er den personlige kompetansen det viktigste av alt.

I dag brukes begreper som «kompetanse», «kvalitet» og «kvalitetssikring» hyppig og ofte også ukritisk i alle mulige sammenhenger. Det er synd, for når bestemte ord og uttrykk brukes for ofte, går det inflasjon i dem, og de tappes for mening og tyngde.

forord

Og til tross for den tilsynelatende vektleggingen av kvalitet synes det i praksis ofte å være kvantitet som er avgjørende når beslutninger tas. I tallenes verden vinner som regel det som kan måles og veies, også når det går på bekostning av kvalitet, og også på områder der spørsmål om kvalitet burde være avgjørende.

Fenomener som personlig kompetanse, derimot, lar seg vanskelig veie, måle og telle. Mens alle skjønner at teoretisk, forskningsbasert kunnskap er viktig, og at vi som profesjonsutøvere også trenger å utvikle stadig nye tekniske og teknologiske ferdigheter, har den personlige kompetanseutviklingen lett for å bli overlatt til seg selv og spesielt interesserte. Og det til tross for at det nær beslektede begrepet «personlig egnethet» står sterkt både i utdanningenes formelle retningslinjer og godkjenningskrav og i praktiske ansettelsesprosesser.

Mitt håp for denne sjette utgaven av Gode fagfolk vokser er derfor at den skal fortsette å bidra til økt forståelse av kvalitative sider ved yrkesutøvelsen – og da særlig personlig kompetanse – for den enkelte, for utdanningsinstitusjonene og for velferdsarbeidsplassene.

Boka er delt inn i åtte hovedkapitler, med endringer i enkelte underavsnitt sammenlignet med tidligere utgaver.

Kapittel 1, «Personlig utvikling, etikk og endringsarbeid i vår tid», handler om personlig utvikling og forandringsarbeid som en forutsetning for å lykkes som aktører på vår tids profesjonelle og sosiale arenaer.

For å oppnå meningsfylt endring og utvikling i organisasjoner og institusjoner må også de menneskene som befolker dem, endre og utvikle seg.

I vår tid er utviklings- og forandringsarbeid et universelt prosjekt. Dessverre synes realiseringen av dette prosjektet ofte å begrense seg til forholdsvis lettvinte, kosmetiske endringer med liten substans. Hva kreves for at et menneske skal kunne forandre noe av betydning ved den han eller hun er?

Kapittel 2 har tittelen «Møter med mennesker som yrkesutøvelse». Svært mange yrker i vår tid handler om møter mellom mennesker. Gode møter og vonde møter. Nyttige møter og mindre nyttige. Styrkende og krenkende møter. Møter av ulik karakter: Hvilken rolle spiller deltakernes personlige kompetanse for kvaliteten på og utfallet av slike møter?

Kapittel 3, «Personlig kompetanse – del av profesjonaliteten», handler om hva personlig kompetanse egentlig er, og hvordan denne kompetanseformen inngår i vår samlede yrkeskvalifikasjon. En teoretisk modell klargjør ulike sider ved profesjonaliteten med særlig vekt på det personlige.

13

14

forord

Kapitlene 4 og 5 handler om henholdsvis kommunikasjon og konflikthåndtering, viktige arenaer for personlig kompetanse. Deltakere i arbeidslivet må kunne samarbeide, både med hverandre og med sine brukere, pasienter, klienter, studenter, elever og kunder. Utbyttet av dette samarbeidet vil avhenge av partenes evne til å kommunisere og til å håndtere konflikter.

Til det trenger de godt utviklet personlig kompetanse.

Kapittel 6 «Mindfulness: oppmerksomt nærvær og personlig kompetanse» dreier seg om evnen til å være oppmerksomt til stede i det vi gjør og erfarer, og det å hente oss inn igjen når vi blir distrahert. Alt dette har stor betydning for hvordan vi lever våre liv og utøver våre yrker. Det gjelder enten vi er helsearbeidere eller politifolk, jagerpiloter eller kirurger, brannmenn eller bakere, psykologer, prester eller sosialarbeidere. I dette kapittelet ser vi på sammenhengen mellom oppmerksomt nærvær (mindfulness) og personlig kompetanse og undersøker det vitenskapelige grunnlaget for en slik sammenheng.

Kapittel 7 «Personlig kompetanse og profesjonsutdanning» behandler hvordan en erkjennelse av personlig kompetanse som en viktig og uløselig del av profesjonaliteten, må få konsekvenser også for profesjonsutdanningene, både for studenters læring og for læreres egen utvikling og kvalifisering.

Kapittel 8: «Utvikling av personlig kompetanse: hvor begynne og hvordan fortsette?» er bokas siste kapittel, og har som tema hvordan arbeid med endring og videreutvikling av den hver av oss er som person, kan og vil ta mange forskjellige forløp. Vi må alle finne vår egen vei og de tilnærmingene som passer best for oss. Det finnes likevel noen viktige grunnprinsipper for slikt arbeid.

Faglig handling og samhandling er uløselig knyttet til etikk, og etisk bevissthet og finstemthet er viktig sider ved vår personlige kompetanse.

Profesjonsetiske problemstillinger løper derfor som en rød tråd gjennom hele boka. Hvilke verdier legger vi til grunn for vår yrkesutøvelse? Hvordan kommer disse verdiene til uttrykk i våre handlinger? Hva skal til for å opptre etisk forsvarlig i ulike sammenhenger? Hvilke etiske kvalitetskrav bør de vi har å gjøre med, kunne stille til oss som profesjonsutøvere?

Når det gjelder språkbruk og framstillingsform, har jeg lagt vekt på å uttrykke kompliserte forhold på en enkel og forståelig måte. Jeg siterer en del engelskspråklige forfattere på originalspråket, men i min egen tekst bruker jeg overveiende norske ord og uttrykk.

Hvem er så denne boka skrevet for? Gode fagfolk vokser henvender seg til en bred gruppe fagfolk og studenter. Den er skrevet med tanke både på alle

forord

dem som utøver eller forbereder seg på et yrke som krever godt samspill med andre, og på deres ledere og veiledere.

Det å skrive fagbok innebærer mer enn bare å formidle det man allerede kan eller vet. Det medfører også en klargjøring av egne tanker, utforsking og bearbeiding av egne erfaringer, innhenting av ny kunnskap og fordypning av innsikt. Både den opprinnelige skrivingen av boka og hver påfølgende revisjon har derfor vært en lærerik erfaring for meg personlig. Skriveprosessen og livsprosessen har hatt en forunderlig tendens til å gripe inn i hverandre, stimulere hverandre og stille spørsmål ved hverandre. På godt og vondt har jeg blitt konfrontert med temaer som etiske dilemmaer og kommunikative utfordringer, gleden så vel som det smertelige i personlig læring og betydningen av å arbeide kontinuerlig med egen bevisstgjøring og utvikling. Jeg har blitt minnet om hvor krevende det kan være å få til god konflikthåndtering, og hvor viktig det er å respektere skillet mellom personlig og privat, et skille som er særlig viktig (og ofte særlig uklart) i arbeid med mennesker.

Personlig utvikling og forandringsarbeid er noe hver og en av oss må gjøre selv, men vi kan ikke gjøre det i et sosialt vakuum. Jeg er derfor svært takknemlig overfor alle som på ulike måter har bidratt til min egen utvikling og til Gode fagfolk vokser: •

Kolleger fra universitets- og høgskolesektoren, særlig i Tromsø, Har-

•

stad og Narvik, gjennom stimulerende utvekslinger rundt faglig-personlige problemstillinger gjennom mange år og viktige kommentarer til teksten på ulike tidspunkter av bokas tilblivelse.

Tidligere barne- og ungdomspsykiatriske pasienter og deres pårørende

•

•

ved daværende Berglund Behandlingshjem nær Tromsø, som først fikk meg til å forstå betydningen av personlig kompetanse. Det skjedde gjennom mitt arbeid som miljøterapeut og gjennom et påfølgende forskningsprosjekt, «Berglund-prosjektet». Takk også til psykiatrisk sykepleier Inger Gadgil, fotograf Grete Andrea Kvaal og daværende styrer Johan E. Jensen for godt samarbeid i gjennomføringen av dette prosjektet.

Tallrike studenter, fagfolk og kursdeltakere over hele landet som har gitt meg enestående muligheter til å prøve ut og diskutere bokas grunntanker og ideer underveis.

Det faglitterære fond, som gjennom sitt forfatterstipend ga meg anledning til flere måneders konsentrasjon og fordypning i arbeidet med den første utgaven av boka.

15

16

forord

•

Kolleger fra ulike miljøer som har delt erfaringer og innsikter gjennom spennende, noen ganger vanskelige, men alltid lærerike møter, der vi sammen har utforsket mulighetene og grensene for personlig utvikling.

•

•

Min mann, Calvin Macomber, mangeårig støttespiller og utfordrer i det uoversiktlige landskapet mellom personlig utvikling og teoretisk forståelse, et landskap jeg fortsatt setter stor pris på å bevege meg i.

Og sist, men ikke minst: bokas lesere, som med sine mange henvendelser har bekreftet betydningen av de temaene den tar opp.

En stor takk også til forlagets fagkonsulenter for verdifulle innspill og til redaksjonssjef Dorte Østreng for kyndig og god støtte gjennom flere revisjoner.

I denne sjette utgaven av Gode fagfolk vokser er teksten gjennomgående bearbeidet og oppdatert på grunnlag av nyere forskning, lovgivning og samfunnsutvikling. Hovedstrukturen er den samme som før, men jeg har tilføyd nye underkapitler og utdypet sentrale punkter. Andre har fått et klarere språklig uttrykk. Boka som helhet har også fått en sterkere betoning av etiske aspekter og en ny, mer leservennlig utforming.

Jeg håper med dette at den vil være til fortsatt inspirasjon og nytte for både fagfolk og studenter: Gode fagfolk vokser ikke på trær, men de vokser som personer. Og de gjør det gjennom hele sitt yrkesaktive liv.

Lakså, Evenes, november 2023 Greta Marie Skau

Intet menneske kan to ganger stige ned i samme elv, for både elven og mennesket er blitt forandret i mellomtiden.

— Heraklit (535–475 f.Kr.)

Kapittel 1

Personlig utvikling, etikk og endringsarbeid i vår tid Vi lever i en tid preget av raske og dyptgripende endringer på alle viktige samfunnsområder. For å lykkes både på hver­dagens arenaer og som profesjonelle aktører trenger vi også selv å utvikle oss. Men er det mulig for et menneske selv å forandre noe av betydning ved den det er, og hva er forutsetningene for slik endring?

20

KAPITTEL 1

Innledning Forandringens imperativ Vår tid stiller store krav til oss, både som profesjonsutøvere og som privatpersoner. Stadig nye og dyptgripende endringer utfordrer oss på alle livsområder. Mulighetene for hva vi som mennesker kan oppnå, både alene og ved hjelp av kunstig intelligens (KI) – en ressurs i rask utvikling som slår mennesket på de fleste ytelsesområder, men mangler egen bevissthet og samvittighet – virker ubegrenset. Samtidig står vår verden overfor nærmest ufattelige trusler om kollektive katastrofer i form av krigsutbrudd, pandemier og globale miljøødeleggelser. Covid 19-pandemien viste oss hvordan vår hverdag kan forandre seg dramatisk nesten over natten og kreve store og raske omstillinger både på samfunnsplan og fra den enkelte. En brutal krig i Europa som kom som et sjokk på de fleste av oss, vil fortsette å forandre vår verdensdel i uoverskuelig framtid og på måter vi fortsatt ikke kan forestille oss eller orker å ta inn over oss.

«Ny teknologi innføres i store deler av arbeidslivet», heter det i Faktaboka om arbeidsmiljø og helse 2021. Status og utviklingstrekk fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI 2021a). «Arbeidets innhold og organisering endres oftere og raskere og stiller enda større krav til sysselsattes kompetanse og ferdigheter som læringsevne, samarbeidsevne og endringsvilje. Pandemien kan ha virket som en katalysator for disse endringene, og det siste året har fjernarbeid og digital samhandling økt i omfang og påvirket arbeidsmiljøet på ulike måter» (ibid. 2021: 7). Dette har skjedd samtidig som vold og trusler fortsatt er «utbredt i mange yrker, særlig i helse- og sosialsektoren» (ibid.).

Den virkeligheten vi har å forholde oss til i våre daglige liv, er flertydig og uoversiktlig. Selv fenomenet «virkelighet» stilles det spørsmål ved: Finnes det egentlig noen objektiv, målbar, relativt entydig og definerbar virkelighet? Eller finnes det bare ulike subjektive fortolkninger av erfaringer og observasjoner, hvor den ene fortolkningen i prinsippet er like gyldig som den andre? Lever vi i det som etter den amerikanske valgkampen i 2016 ble kalt en postfaktuell tid, hvor selv gjentatt insistering på beviselig feilaktige påstander ikke får noen konsekvenser? En av de største engelske ordbøkene, Oxford English Dictionary, utropte eksempelvis «post-truth» til årets ord i 2016,1 og den amerikanske forfatteren og journalisten Roger Cohen beskrev

1

BBC News (en-GB). 16.11.2016.

personlig utvikling, etikk og endringsarbeid i vår tid

i tråd med dette «(…) a political moment when black equals white, no means yes, two plus two equals five, and post-truth is the phrase du jour».2 En ting er sikkert: Gårsdagens enkle svarthvitt-bilder av sosiale forhold og personlige valgmuligheter er i dag både utilstrekkelige og misvisende.

Tilsynelatende negative utviklingstrekk, som opprivende konflikter, kan bære kimen i seg til noe positivt, mens tilsynelatende positive utviklingstrekk, som utviklingen av KI og digital velferdsteknologi, viser seg å kunne ha alvorlige negative bivirkninger. Samfunnets kompleksitet og økte utviklingstempo i samspill med stadig mer omfattende digitalisering av hverdagen, truer etter hvert med å overvelde mange. For å navigere godt i slike uoversiktlige og raskt skiftende farvann må vi være årvåkne, verdibevisste, fleksible og lærevillige. Vi må også være i stand til å holde på oppmerksomheten og sprenge grensene for egen komfortsone når det trengs – alt dette viktige sider ved personlig kompetanse.

I Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning vises det til rapporten The Future of Jobs, som ble lagt fram på World Economic Forum 2016. Rapporten påpekte at i 2020 ville de fleste yrker kreve kompetanse som ikke ble regnet som avgjørende for bare noen få år siden:3 For å klare seg i morgendagens arbeidsliv måtte man derfor være villig til livslang læring.

Dette gjelder fortsatt, og det gjelder også personlig kompetanse.

Human beings are works in progress that mistakenly think they’re finished.

Daniel Gilbert4

Vi trenger nye kunnskaper og stadig nye teknologiske ferdigheter. Men vi trenger også bestemte personlige egenskaper, ferdigheter og innsikter: smidighet og omstillingsevne, evne til å ta gode valg også under stress, selvdisiplin og utholdenhet. For ikke lenge siden ble en arbeider som gjorde det han ble bedt om, ansett som en god arbeider, mens initiativrike, kritiske og selvstendige ansatte ofte ble betraktet som en trussel, både for sine arbeidsgivere og for samfunnet. I dag etterspør arbeidslivet nettopp egenskaper som selvstendighet, evne til kritisk tenkning, oppfinnsomhet og initiativ-

2 3 4

Artikkel i New York Times 20.1.2017 (https://www.nytimes.com 2017/01/20/opinion/theresa-mays-global-britain-is-baloney).

Meld. St.16 (2016–2017): 14.

Daniel Gilbert, The Psychology of Your Future Self, TED talk 2014. https://www.ted.com/ talks/dan_gilbert_you_are_always_changing

21