Forord Gjeldsordningsloven trådte i kraft 1. januar 1993. Lovens formål er å gi skyldnere med alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å gjenvinne kontrollen over sin økonomi gjennom en gjeldsordning. Denne boken er en lovkommentar som er skrevet med sikte på dem som i sitt daglige virke kommer i befatning med problemstillinger knyttet til gjeldsordningsloven. Målgruppen er i første rekke dommere, namsmenn og advokater som søker svar på hvordan loven er tolket i praksis. Til de enkelte bestemmelsene i gjeldsordningsloven er det gitt meget utførlige kommentarer med henvisninger til lovforarbeider, rettspraksis og juridisk teori. For å gjøre boken lettere tilgjengelig også for dem som er mindre kjent med gjeldsordningslovens bestemmelser, er det i innledningen til hvert kapittel gitt en redegjørelse for hvilke bestemmelser kapittelet inneholder og en kortfattet omtale av disse. Kommentarene til de enkelte bestemmelsene innledes med en omtale av hva bestemmelsene regulerer og de rettslige problemstillinger de reiser. Ved hjelp av dette vil leseren kunne finne fram til de aktuelle bestemmelsene og kommentarene til disse. Boken kan derfor også komme til nytte for saksaksbehandlere i privat og offentlig virksomhet som kommer i befatning med gjeldsordningssaker, for kreditorer som blir omfattet av en gjeldsordning og for personer som søker om gjeldsordning. Etter lovens ikrafttredelse 1. januar 1993 er det gjort flere vidtgående endringer i loven. Lovendringene er kommentert med henvisning til de aktuelle lovforarbeider. Med hjemmel i loven er det fastsatt forskrifter som er kommentert i tilknytning til de enkelte bestemmelsene. Kommentarene til lovens bestemmelser er basert på en meget omfattende gjennomgang av rettspraksis, som gir anvisning på hvordan lovens bestemmelser skal forstås. Det gjelder ikke bare materiellrettslige tvilsspørsmål, men også enkelte prosessuelle spørsmål som 5
forord
loven ikke gir noe klart svar pü. Av juridisk teori er det i første rekke henvist til Egil Rokhaugs bok Gjeldsordningsloven i teori og praksis (2015) som gir en systematisk og meget grundig fremstilling av gjeldsordningslovens bestemmelser. Boken er à jour per mai 2018. Sandnes, 6. mai 2018 Ernst Moe
6
Innhold Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser ......................................................................................... 11 § 1-1. Formål ..................................................................................................................... 14 § 1-2. Virkeområde. Forholdet til gjeldsforhandling og konkurs ............................. 17 § 1-3. Økonomiske vilkår ............................................................................................... 29 § 1-4. Forhold som er til hinder for åpning av gjeldsforhandling ............................ 50 § 1-5. Kommunens plikt til å bistå personer med alvorlige gjeldsproblemer ....... 80 § 1-6. Forholdet til lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen ................................................................................ 82 Kapittel 2 Søknad og forberedelse ............................................................................................... 84 § 2-1. Søknad om gjeldsforhandling ............................................................................. 85 § 2-2. Namsmannens veiledningsplikt ........................................................................ 95 § 2-3. Namsmannens undersøkelsesplikt .................................................................. 98 § 2-4. Medhjelper ........................................................................................................... 100 § 2-5. Salg og verdsetting av skyldnerens eiendeler ................................................ 104 § 2-6. Namsmannens myndighet til å avslå søknader ............................................. 106 § 2-7. Oversendelse av saken til retten ....................................................................... 109 Kapittel 3 Åpning av gjeldsforhandling ...................................................................................... 112 § 3-1. Namsmyndighetens åpning av gjeldsforhandling og fastsettelse av vilkår for åpning .............................................................................................................. 113 § 3-2. Oppfordring om å melde krav m.m. ................................................................. 122 § 3-3. Sikring av skyldnerens eiendeler og lønnstrekk ............................................. 126 § 3-4. Betalingsutsettelse i en gjeldsforhandlingsperiode ...................................... 128 § 3-5. Skyldnerens plikter i gjeldsforhandlingsperioden ......................................... 138
7
innhold
§ 3-6. Bortfall av utleggspant ....................................................................................... 144 § 3-7. Namsmyndighetens heving av saken i gjeldsforhandlingsperioden .......... 145 Kapittel 4 Frivillig gjeldsordning ................................................................................................... 150 § 4-1. Forslag til gjeldsordning ...................................................................................... 153 § 4-2. Hva en frivillig gjeldsordning kan gå ut på ...................................................... 155 § 4-3. Hva skyldneren kan beholde av sin inntekt .................................................... 169 § 4-4. Skyldnerens plikt til å avhende bolig ............................................................... 184 § 4-5. Skyldnerens rett til å beholde personlige eiendeler, transportmidler m.v. ... 196 § 4-6. Salg av eiendeler ................................................................................................. 213 § 4-7. Verdsetting av eiendeler som skal beholdes .................................................. 219 § 4-8. Fordelingen mellom fordringshaverne ............................................................ 227 § 4-9. Omstridte fordringer .......................................................................................... 253 § 4-10. Kausjonsfordringer ............................................................................................ 257 § 4-11. Muntlige forhandlinger ...................................................................................... 260 § 4-12. Vedtakelse av frivillig gjeldsordning ............................................................... 262 Kapittel 5 Tvungen gjeldsordning ................................................................................................. 269 § 5-1. Begjæring om tvungen gjeldsordning ............................................................... 271 § 5-2. Særlige regler om innholdet av en tvungen gjeldsordning .......................... 279 § 5-3. Tingrettens saksbehandling .............................................................................. 305 § 5-4. Tingrettens stadfestelse .................................................................................... 315 Kapittel 6 Endring av en gjeldsordning ....................................................................................... 328 § 6-1. Endring av gjeldsordning på begjæring av skyldneren .................................. 330 § 6-2. Omgjøring, opphevelse og tilsidesettelse av en gjeldsordning på begjæring av en fordringshaver ................................................................................... 354 § 6-3. Rettsmøte om endring av gjeldsordning ......................................................... 392 § 6-4. Skyldnerens opplysningsplikt overfor fordringshaverne .............................. 399 § 6-5. Frister for fremsettelse av begjæringer etter § 6-1 og § 6-2 ....................... 407
8
innhold
Kapittel 7 Forskjellige bestemmelser .......................................................................................... 413 § 7-1. Registrering av gjeldsordninger m.m. ............................................................... 414 § 7-2. Sletting av panteheftelser ved gjennomført gjeldsordning .......................... 418 § 7-3. Fordeling av midler som er sikret etter § 3-3 når gjeldsordning ikke kommer i stand ....................................................................................................... 420 § 7-4. Skyldnerens ansvar for omkostninger ............................................................. 423 § 7-5. Dekning av saksomkostninger i saker for retten hvor skyldneren ikke har motpart ...................................................................................................................... 426 § 7-6. Dokumentasjon ved gjennomført gjeldsordning ........................................... 431 § 7-7. Uanmeldte fordringer som skyldneren ikke er krevet for i gjeldsordningsperioden ......................................................................... 433 § 7-8. Forholdet til tvangsfullbyrdelsesloven ............................................................. 435 Kapittel 8 Ikrafttredelse og endringer i andre lover ................................................................. 441 § 8-1. Ikrafttredelse ......................................................................................................... 441 § 8-2. Endringer i andre lover ....................................................................................... 441 Litteratur ......................................................................................................................... 443 Domsregister .................................................................................................................. 445 Stikkordregister ............................................................................................................. 455
9
Kapittel 1
Alminnelige bestemmelser 1. Kapittel 1 inneholder bestemmelsene om vilkårene for gjeldsforhandling og gjeldsordning. Av formålsbestemmelsen § 1-1 fremgår at grunnvilkåret for å oppnå gjeldsordning er at skyldneren har alvorlige gjeldsproblemer. Hvor alvorlige de økonomiske problemene må være, er nærmere fastsatt i § 1-3. Lovens tittel angir at den gjelder for privatpersoner, noe som også kommer til uttrykk i § 1-2 om lovens virkeområde. Denne bestemmelsen avgrenser lovens anvendelsesområde til å omfatte fysiske personer. Selskaper og sammenslutninger med gjeldsproblemer faller utenfor og er henvist til konkurslovens regler om gjeldsforhandling og konkurs. Som hovedregel er det bare skyldnerens personlige gjeldsforpliktelser som kan danne grunnlag for gjeldsforhandling. Paragraf 1-2 oppstiller to unntak fra dette. Det kan åpnes gjeldsforhandling for skyldnere som har gjeld knyttet til næringsvirksomhet dersom næringsvirksomheten er avsluttet, eller dersom næringsgjelden utgjør en forholdsvis ubetydelig del av den totale gjelden. Konkurslovens regler om konkurs går foran skyldnerens rett til gjeldsordning. Det medfører at det ikke kan åpnes gjeldsforhandling dersom skyldnerens bo tatt er under konkursbehandling. At det er åpnet gjeldsforhandling hos skyldneren, er ikke til hinder for at hans bo kan tas under konkursbehandling. De økonomiske vilkårene for gjeldsordning er fastsatt i § 1-3. Skyldnerens økonomiske problemer må ifølge denne bestemmelsen være så alvorlige at han er «varig ute av stand til» å oppfylle sine forpliktelser. Skyldneren er «ute av stand» til å betale dersom han ikke kan betale sine forpliktelser verken ved hjelp av sine inntekter eller ved salg av eiendeler som han etter gjeldsordningslovens bestemmelser i kapittel 4 ikke har rett til å beholde. Med «varig» menes ikke for resten av livet, men et for skyldneren rimelig tidsrom sett i forhold til forpliktelsenes art og omstendighetene ellers. 11
kapittel 1 alminnelige bestemmelser
Paragraf 1-3 andre ledd pålegger skyldneren en plikt til «etter evne» å forsøke å forhandle med kreditorene. I Ot.prp. nr. 81 (1991–92) s. 54 og i Innst. O. nr. 90 (1991–92) s. 8 og s. 35 er det uttalt at gjeldsordningsloven er ment å legge til rette for at skyldneren selv skal ta kontakt med kreditorene og forhandle seg frem til en gjeldsordning. Forhandlingsplikten ble av namsmyndigheten håndtert forholdsvis strengt frem til lovendringen i 2014. Da ble innført et nytt tredje ledd som i betydelig grad modifiserer forhandlingsplikten. Begrunnelsen for lovendringen er omtalt i Prop. 155 L (2012–2013) s. 25 og Innst. 144 L (2013–2014) s. 2. Er det grunn til å anta at forhandlinger med fordringshaverne ikke vil føre frem, kan ikke skyldneren pålegges å forhandle. Ved håndhevelse av forhandlingsplikten skal det dessuten tas hensyn til skyldnerens personlige ressurser, sakens omfang og karakter, kreditorenes holdning og kommunens plikt til å bistå skyldneren. Har kommunen kommet til at den ikke vil behandle saken, skal det som hovedregel frita skyldneren fra plikten til selv å forsøke å oppnå gjeldsordning. Selv om skyldneren oppfyller de strenge økonomiske vilkårene i § 1-3, skal gjeldsforhandling nektes dersom det vil virke støtende på andre skyldnere eller samfunnet for øvrig at gjeldsforhandlinger åpnes. Bestemmelsen i § 1-4 skal sikre at muligheten til å oppnå gjeldslettelse gjennom en gjeldsordning ikke skal utfordre den alminnelige betalingsmoral, jf. Ot.prp. nr. 81 (1991–92) s. 25 og Innst. O. nr. 90 (1991–92) s. 3. Paragraf 1-4 avløste den tidligere § 1-3 tredje ledd. Bestemmelsen ble innført ved lovendringen i 2003, jf. Ot.prp. nr. 99 (2001–2002) s. 24, og inneholder flere alternative omstendigheter som skal tas i betraktning ved vurderingen av om det vil virke støtende. Er minst ett av disse oppfylt, skal gjeldsforhandling nektes. Har skyldneren oppnådd gjeldsordning en gang, kan han som hovedregel ikke oppnå det en gang til. Kommunen har i henhold til § 1-5 plikt til å bistå skyldnere som forsøker å komme frem til en utenrettslig gjeldsordning. Meningen er at denne bistandsplikten ikke er mer omfattende enn det som følger av sosialtjenesteloven, som pålegger kommunen å bistå personer som har økonomiske og sosiale problemer. Sosialtjenesteloven § 18 gir personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, krav på økonomisk stønad. I særlige tilfeller kan slik stønad også gis til personer som trenger det for å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. At skyldner mottar økonomisk sosialhjelp, er etter § 1-6 ikke til hinder for at han kan søke om gjeldsforhandling. 12
kapittel 1 alminnelige bestemmelser
2. Dersom skyldneren oppfyller vilkårene for åpning av gjeldsforhandling, skal namsmyndigheten ta begjæringen om det til følge. Fører gjeldsforhandlingen til at skyldneren fremsetter et forslag til frivillig gjeldsordning som ligger innenfor lovens rammer, har han krav på å få forslaget godtatt. Ifølge § 4-12 kan ikke kreditorene nekte å godta forslaget, med mindre de har en saklig grunn for det. I praksis vil en nektelse imidlertid medføre at en frivillig gjeldsordning ikke blir etablert. Skyldneren kan da søke tingretten om tvungen gjeldsordning. Er lovens vilkår for tvungen gjeldsordning oppfylt, skal retten stadfeste forslaget, selv om noen av kreditorene motsetter seg det. Vilkårene for åpning av gjeldsforhandling, som fastsatt i §§ 1-1, 1-2, 1-3 og 1-4, må være oppfylt under hele gjeldsforhandlingsperioden og frem til gjeldsordning blir vedtatt eller stadfestet. Vilkåret i § 1-3 annet og tredje ledd om skyldnerens plikt til å forhandle med kreditorene om en utenrettslig gjeldsordning, gjelder imidlertid ikke ved tvungen gjeldsordning. Blir namsmyndigheten i løpet av gjeldsforhandlingsperioden oppmerksom på omstendigheter som åpenbart er til hinder for gjeldsordning, skal gjeldsforhandlingssaken heves i henhold til § 3-7, jf. Ot.prp. nr. 99 (2001–2002) s. 42 og s. 99. Før saken kan heves, skal skyldneren gis anledning til å uttale seg om de faktiske omstendigheter som er til hinder for gjeldsforhandling, jf. Rt. 2001 s. 102. Vilkårene for gjeldsforhandling og gjeldsordning skal prøves minst to ganger, først ved åpning av gjeldsforhandling og så i forbindelse med utsendelse av forslag til frivillig gjeldsordning. Av § 4-1 annet ledd fremgår at namsmannen skal påse at lovens vilkår er oppfylt før forslaget sendes til kreditorene for vedtagelse. Oppnås ikke frivillig gjeldsordning, skal retten prøve vilkårene for gjeldsforhandling ved den foreløpige prøvingen i henhold til § 5-3 og ved en eventuell stadfestelse av forslaget til tvungen gjeldsordning etter § 5-4. Ved en fornyet prøving etter at gjeldsforhandling er åpnet, er ikke retten bundet av det resultatet som namsmannen eller retten er kommet til tidligere, jf. Frostating LF-2004-30539, hvor retten nektet stadfestelse av tvungen gjeldsordning under henvisning til at skyldneren ikke var varig ute av stand til å dekke sine forpliktelser. Som påpekt i Borgarting LB-2014-91295 skal det fremgå av rettens premisser at vilkårene er prøvd på ny. Det er ikke tilstrekkelig å konstatere at forholdene ikke har endret seg etter at gjeldsforhandlingen ble åpnet. I Ot.prp. nr. 99 (2001–2002) s. 24 og Innst. O. nr. 15 (2002–2003) s. 7 er det uttalt at man ved vurderingen av § 1-4 skal legge til grunn en mildere norm enn ved stadfestelse av tvungen gjeldsordning. Reelle hensyn kan tale for at 13
kapittel 1 alminnelige bestemmelser
dette også bør gjelde for kravet til bevis for varig betalingsudyktighet. Tvil om omfanget av skyldnerens forpliktelser, salg av bolig og andre eiendeler, vil gjerne først bli avklart etter åpning av gjeldsforhandlingen.
§ 1-1. Formål Loven skal gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Den skal legge forholdene til rette for at skyldnere med slike problemer etter søknad om gjeldsforhandling kan oppnå en gjeldsordning enten ved avtale med fordringshaverne (frivillig gjeldsordning) eller ved stadfestelse av tingretten (tvungen gjeldsordning). Loven skal sikre at skyldneren innfrir sine forpliktelser så langt det er mulig, samt at det skjer en ordnet fordeling av skyldnerens midler mellom fordringshaverne.
1. Paragraf 1 uttrykker lovens velferdspolitiske formål, som er å gi skyldnere med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å gjenvinne kontrollen over sin økonomi. Samfunnet er ikke tjent med at økonomiske nedgangstider fører til at mange personer får redusert sine inntekter slik at de blir avskåret fra å delta i den generelle velstandsutviklingen på grunn av en uhåndterlig gjeldsbyrde. Privatpersoner skal ved gjeldslettelser gis muligheten til en ny start. Dette hensynet må balanseres opp mot hensynet til kreditorenes behov for å få dekket sine krav, og hensynet til den alminnelige betalingsmoral. Det skal ikke være så lett å få gjeldsordning at det frister til misbruk, jf. Innst. O. nr. 90 (1991–92) s. 9 og s. 11. Misbruk er søkt hindret ved bestemmelsene om at det ikke må virke støtende at skyldneren oppnår gjeldsforhandling og gjeldsordning, jf. § 1-4 og § 5-4 første ledd bokstav a. Om betydningen av formålsbestemmelsen, se Moe s. 32 og Rokhaug s. 57 og 54. Bestemmelsen ble endret ved lov 30. august 2002 nr. 67. Da ble betegnelsen namsrett i annet punktum endret til tingrett. Endringen ble satt i kraft 1. januar 2003. 2. Av første punktum fremgår at loven gjelder for «personer». Hvem det omfatter, er presisert i § 1-2. To eller flere personer som bor sammen og har felles økonomi, kan søke om gjeldsordning i fellesskap, se § 2-1 fjerde ledd. En skyldner har «alvorlige gjeldsproblemer» dersom han ikke kan betale sine forpliktelser ved hjelp av sine inntekter eller ved salg av sine eiendeler innen overskuelig fremtid. Loven stiller ikke krav om at gjelden må være av en 14