2
KAPITTEL TTE TT EL
Indre krefter og de store landformene på jorda både i Sør-Amerika og i Afrika er det funnet fossiler av et dyr på størrelse med en stor hund. Fossilene stammer fra et krypdyr kalt Cynognathus, en kjøtteter med tenner og kjever godt tilpasset rovdyrs levesett. Hvordan kunne denne dyrearten finnes på to kontinenter som i dag er skilt av hele Atlanterhavet? Svaret er at hvis vi skulle tegne verdenskartet som gjaldt den gangen Cynognathus spredte skrekk blant de andre dyra, ville kartet sett langt annerledes ut enn i dag. Alt land på jorda var da samlet i ett sammenhengende kjempekontinent, Pangea, omgitt av et enormt hav. Men seinere er dette landområdet splittet opp i mange mindre stykker. I dette kapitlet skal vi se nærmere på prosessene i jordskorpa og finne ut hvorfor vi – i en viss forstand – må datostemple verdenskartet. I LITT OVER 200 MILLIONER ÅR GAMLE BERGARTER
Jordas oppbygning I dag vet vi at jordskorpa, det ytterste laget på jordkloden, er i bevegelse hele tiden. Vi kan måle bevegelsene og til en viss grad forklare dem. For å forstå årsaken til disse bevegelsene må vi ha litt kjennskap til jordas oppbygning. Vi kan imidlertid ikke observere oppbygningen direkte fordi de dypeste borehullene som menneskene har laget, går bare om lag 15 km nedover i jordskorpa. Derfor er den kunnskapen vi har i dag, et resultat av flere typer forskning. Et par viktige metoder er studier av vulkanutbrudd og av bølgebevegelser i jordskorpa forårsaket av jordskjelv. Jorda er inndelt i tre hovedsoner. Ytterst ligger jordskorpa, som et tynt, hardt skall. Sammenligner vi jorda med et eple, er epleskallet mye tykkere i forhold til resten av eplet enn jordskorpa er i forhold til resten av jordkloden. Deretter følger mantelen, og innerst finner vi kjernen.
Platedrift Hvordan kommer bevegelsene i jordskorpa i stand og hvordan kan fordelingen av land og hav på jorda forklares? Forklaringen som er akseptert av flest forskere, kalles platedriftteorien. Et par forløpere for denne sentrale teorien i geologien er teorien om kontinentaldrift og teorien om havbunnsspredning.
Kapitlet dekker følgende av læreplanens kompetansemål: UNDER L ANDSK AP OG K LIMA: • gjøre greie for hvordan jorda er oppbygd, hovedtypene av bergarter og hvordan de blir dannet • forklare hvordan indre og ytre krefter former landskap, og kjenne igjen typiske landformer i Norge • drøfte årsakene til naturkatastrofer i verden og hvilke virkninger de har på samfunn som blir rammet