Page 1


ne

Anjou

Muscadet

Nantes

LoireAtlantique

DeuxSèvres

20.03.17 10.11 Vienn

Vichy

Chablis

Bar-le-Duc

Dijon

Côte d’Or

Mâcon

Saône-et-Loire

ALLEMAGNE

Metz Moselle

e ell

Doubs

Jura Lons-le-Saunier

Lac Léman

Besançon Doubs

SUISSE

Epinal Vosges Colmar Haut-Rhin Haute-Saône Mulhouse Vesoul Belfort

Strasbourg

Bas-Rhin

LUXEMBOURG

Nancy Meurtheet-Moselle

Verdun

Meuse

Chaumont Haute-Marne

Aube

Châlons-sur-Marne Marne

Grand Est

Reims

Ardennes

Charleville-Mézières

BELGIQUE

Bourgogne - Franche-Comté

Nevers

Nièvre

Auxerre

Yonne

Moulins Allier

r

e

te ren

Limoges

lie

Al

Haute-Vienne Guéret

e

Creuse

Indre

Châteauroux

Bourges

Cher

re

oi

CentreVal de Loire

Blois

in

CharenteMaritime Rochefort C h a

use

Poitiers

Vienne

Sancerre

Indre-et-Loire

Tours

Cre

Sèvre Niort

Vendée

Vouvray

Loire

Loiret Maine-et-Loire Orléans Angers Loir-et-Cher L

Mar n

Aisne

Laon Aisne

Troyes

Versailles Paris SeineEssonne et-Marne Melun Eure-et-Loir Île-de-France Chartres

Val d’Oise

Pontoise

Oise

Nord

Hautsde-France

Yonne

La-Rochelle

Sarthe Le Mans

Pays de la Loire

Laval

Mayenne

me

Arras

Lille

be

Au

OCÉAN

Vila i

Ille-et-Vilaine

Rennes

Eure Evreux

So m

Beauvais Oise

Yvelines

Rouen

Normandie

Orne Alençon

Calvados

Caen

Seine Maritime

Somme Amiens

Se

La-Roche-sur-Yon

Morbihan Vannes

Bretagne

Côtes-du-Nord

St-Brieuc

St-Malo

Saint-Lô Bayeux

Le Havre

Dieppe

Pas-de-Calais

Dunkerque

PAYS-BAS

e

St. Nazaire

Quimper

Finistère

Lorient

Brest

Manche

Cherbourg

La M

anche

Calais Boulogne

GRANDE-BRETAGNE

MER DU NORD

us

ôn e

M os

Fransk ordbok_forsatser.indd 2 e

Me


Fransk ordbok_forsatser.indd 3

ÉN

ÉE

Tarn-etGaronne Montauban

Ariè

Foix Ariège ANDORRE

Albi Tarn

Rodez

PyrénéesOrientales

Corbières Côtes du Roussillon Perpignan

Moulins Allier Mâcon

Saône-et-Loire

Lozère

Gard

Haute-Savoie Annecy

D

Avignon

Vaucluse

MER MÉDITERRANÉE

Toulon

Grasse Aix-en-Provence Var Marseille

Maritimes Nice Monaco Cannes

Provence-AlpesCôte d’Azur Alpes-

Alpes-deHaute-Provence Digne

Gap

Provence

Arles uranc e Bouches-du-Rhône

Tavel

Drôme Privas Côtes du Ardèche Rhône Hautes-Alpes

Savoie Isère Grenoble

Auvergne- Rhône-Alpes

Golfe du Lion

Montpellier Midi

Nîmes

Mende

n

Ai

Jura Lons-le-Saunier

Lac Léman

Besançon Doubs

Corsedu-sud

Corse

Bastia HauteCorse

ITALIE

SUISSE

Ajaccio

Belfort

Lyon Mont Blanc Aix-les-Bains 4807m St-Etienne Rhône Chambéry

Bourg-en-Bresse Loire Ain Clermont-Ferrand

Vichy

Doubs

Bourgogne - Franche-Comté

Dijon

Côte d’Or

M A S S I F Haute-Loire Hermitage Le Puy Isère CENTRAL Valence

Hérault

Aude Carcassonne A ude

Nièvre Nevers

Puy-de-Dôme Cantal

Aveyron

Occitanie

Toulouse

ge

S

HautesP Y Pyrénées R

Lot Cahors

rn

Gascogne Tarbes HauteLourdes Garonne

Armagnac Auch

Gers

Agen

Lot

ogne

Dord

Aurillac

Corrèze

Périgueux Tulle Perigord

Dordogne

Lot-etGaronne

Marmandais G ar on

Creuse

Indre

Nouvelle-Aquitaine

Limoges

Cher

Châteauroux

Bourges

Haute-Vienne Guéret

Ta

ESPAGNE

Bayonne PyrénéesAtlantiques Pau

Gabas

Mont-de-Marsan

Landes

Gironde

ne

Biarritz

te ren

Bergerac Bordeaux

Médoc

Charente

Angoulême Cognac

Poitiers

Vienne

e

Golfe de Gascogne

OCÉAN ATLANTIQUE

Sèvre Niort

DeuxSèvres

CharenteMaritime

Rochefort C h a

La-Rochelle

Vendée

Vienn Loire

use

Rh ône

Cre

r Saô ne

lie Rhône

Al

20.03.17 10.11


FRANSK ORDBOK fransk · norsk norsk · fransk

Fransk ordbok_innledende sider.indd 1

16.03.17 11.44


Fransk ordbok_innledende sider.indd 2

16.03.17 11.44


Herbert Svenkerud Eva Haugum Solveig Landron

FRANSK ORDBOK fransk ¡ norsk norsk ¡ fransk

Fransk ordbok_innledende sider.indd 3

16.03.17 11.44


© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2017 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Grafisk design: Tank Omslagsdesign: Tank Layout: Tank Kart: Reidar Fossum Sats: Kristin Gjestrum Trykk: UAB Balto Print, Litauen 2017 Språkkonsulenter: Kristin Abildsnes og Alexandre Simon Forlagsredaktør: Inger-Ma Gabrielsen Utgave: 3 Opplag: 1 ISBN978-82-02-49193-2 www.cappelendamm.no www.cdu.no

Fransk ordbok_innledende sider.indd 4

16.03.17 11.44


Forord Fransk ordbok er utviklet for elever i den videregående skolen, men kan brukes av franskstudenter på alle nivåer. Ordboken består av en fransk-norsk del med 23 000 oppslagsord og en norsk-fransk del med 25 000 oppslagsord. Ordutvalget er nøye gjennomarbeidet med tanke på elevenes behov og kunnskapsnivå. Layout og grafiske virkemidler er valgt for å sikre en så oversiktlig fremstilling som mulig. Målet er at brukerne lett og raskt skal finne det de leter etter. Oversettelser som er gruppert etter et betydningsnummer i blått, hører naturlig sammen. Ofte er betydningsnummeret etterfulgt av en kursivert, kort og presis beskrivelse av betydningen. Slike spesifiserende opplysninger kommer i parentes foran én eller flere oversettelser. I tillegg kan betydningsforskjeller tydeliggjøres ved hjelp av forklarende parenteser etter oversettelsen. Til sammen skulle dette sikre at alle betydningsforskjeller og betydningsnyanser kommer klart fram. Lydskrift etter internasjonal standard (IPA). De franske ordene er utstyrt med alle nødvendige grammatiske opplysninger; som kjønn på substantiver, former av adjektiver og bøyning av verb. For verbene er det angitt et bøyningsnummer som henviser til den komplette bøyningen i minigrammatikken i midtdelen. Fransk ordbok har ellers et spesielt fokus på uttrykk og faste vendinger. Disse er alfabetisk ordnet under tilhørende oppslagsord. Tips om språkbruk og kommentarer til enkelte oppslagsord er i den fransk-norske delen satt i rammer for seg. Midtdelen inneholder en minigrammatikk og andre nyttige tillegg. Det vises for øvrig til brukernøklene for de to ordbokdelene. Forlaget mottar gjerne forslag om videre utvikling av ordboken. Oslo, mars 2017 

Fransk ordbok_innledende sider.indd 5

Redaksjonen

16.03.17 11.44


Uttale og lydskrift Franske ord uttales i prinsippet med trykket jevnt fordelt på alle stavelser, noe norske ører i praksis oppfatter som om trykket ligger på siste stavelse. Det har derfor vært ansett som unødvendig med trykkmarkering i lydskriften. Merk at hver bokstav i lydskriften uttales for seg med den lyd som er angitt. ai uttales for eksempel ikke som diftong, men tydelig atskilt, som a-i i ’Anna Iversen’, rd uttales som r-d i ’hver dag’, sj som s-j i ’Hans Jacob’ osv. Vokaler [a] omtrent som norsk a i ’papir’: avoir [avwar], femme [fam], Paris [pari] [ɑ] omtrent som norsk a i ’far’: âme [ɑm], passer [pɑse], tâche [tɑʃ] [e] omtrent som norsk e i ’be’: chez [ʃe], été [ete], légal [legal] [ə] omtrent som trykklett norsk e i ’gate’: le [lə], premier [prəmje], recevoir [rəsəvwar]. Trykklett e forsvinner gjerne i dagligtalen i ord som demander [d(ə)mde], venir [v(ə)nir] og mange andre. [i] omtrent som norsk i: il [il], lyre [lir], signe [siŋ] [o] omtrent som norsk å-lyd i ’stokk’ og ’vått’: dôme [dom], mot [mo], rose [roz] [ɔ] mer utpreget å-lyd, som i norsk ’båre’, ’lår’ og ’tå’: corps [kɔr], donner [dɔne], mort [mɔr]. I en del franske ord kan uttalen være dels [o], dels [ɔ], dels valgfri. I denne ordboka følger vi ledende franske ordbøker som Larousse og Robert, men har valgt [o] der de angir valgfrihet. [u] omtrent midt mellom norsk o og u, jf engelsk ’book’, ’too’: cours [kur], ouvrir [uvrir], tour [tur] [y] omtrent som norsk y: murmure [myrmyr], rue [ry], salut [saly] [ɛ] omtrent som de to norske e-ene i ’pervers’: être [ɛtr], merci [mɛrsi], père [pɛr] [ø] omtrent som norsk ø: bleu [blø], dieu [djø], peu [pø] [ɶ] omtrent som norsk ø, men åpnere, på vei mot norsk æ: coeur [kɶr], faveur [favɶr], seul [sɶl] Nasaler [] nasal a-lyd: centre [str], enfant [f], temps [t] [] nasal å-lyd: bon [b], contre [ktr], mont [m] [] nasal æ-lyd: bien [bj], matin [mat], vin [v] [] nasal ø-lyd: lundi [ldi], parfum [parf], un [] Halvkonsonanter [j] omtrent som norsk i på vei mot j: lieu [ljø], rien [rj], travailler [travaje]. Vær oppmerksom på at sj i lydskriften uttales som atskilte s- og j-lyder som i ’Hans Jacob’. [w] omtrent som en kort og trykklett norsk o, jf engelsk w: gloire [glwar], nouer [nwe], oui [wi] [ɥ] omtrent som en kort og trykklett norsk u, jf ’etui’: fruit [frɥi], huile [ɥil], lui [lɥi]

Fransk ordbok_innledende sider.indd 6

16.03.17 11.44


7

uttale og lydskrift

Konsonanter [b] som norsk b: abbé [abe], bonne [bɔn], robe [rɔb] [d] som norsk d: aide [ɛd], bande [bd], dans [d] [f] som norsk f: feu [fø], neuf [nɶf], phrase [frɑz] [g] som norsk g: garçon [gars], guerre [gɛr], vague [vag] [k] som norsk k, men uten pustelyd: cou [ku], quatre [katr], sac [sak] [l] som norsk l: facile [fasil], soleil [sɔlɛj], valise [valiz] [m] som norsk m: comédie [kɔmedi], mère [mɛr], minimum [minimɔm] [n] som norsk n: animal [animal], finesse [finɛs], nous [nu] [ɲ] muljert n, jf ’mainn’ for ’mann’ i enkelte norske dialekter: cognac [kɔɲak], soigner [swaɲe], vigne [viɲ] [p] som norsk p, men uten pustelyd: capable [kapabl], papier [papje], soupe [sup] [r] som norsk r, skarrende eller tungespiss: marcher [marʃe], rue [ry], venir [vənir] [s] som norsk s: celui [səlɥi], nation [nɑsj], scène [sɛn]. Vær oppmerksom på at sj i lydskriften uttales som atskilte s- og j-lyder som i ’Hans Jacob’. [ʃ] omtrent som østnorsk sj i ’sjokolade’, jf engelsk ’fish’: charme [ʃarm], chose [ʃoz], vache [vaʃ] [t] som norsk t, men uten pustelyd: table [tabl], théâtre [teɑtr], vite [vit] [v] som norsk v: divan [div], rêve [rɛv], voir [vwar] [z] stemt s, finnes ikke på norsk, jf engelsk ’busy’: cousin [kuz], magasin [magaz], raser [rɑze] [ʒ] stemt sj-lyd, finnes ikke på norsk, jf engelsk ’bridge’: âge [ɑʒ], géologie [ʒeɔlɔʒi], manger [mʒe] I enkelte egennavn og ord som er fremmedord på fransk, brukes [ŋ] som norsk ng i ’sang’ [x] som ch i tysk ’Bach’ Aspirert h Bokstaven h uttales ikke på fransk. Ord som habiter og honneur behandles derfor som om de begynte med vokallyd, med de følger dette får for sammentrekning og uttale. Vi sier for eksempel j’habite [ʒabit] og l’honneur [lɔnɶr]. I mange ord på h – især ord av germansk opprinnelse – er imidlertid h’en hva vi kaller aspirert. Den er like stum som i alle andre franske ord, men ord med aspirert h behandles likevel som om h’en var en uttalt konsonantlyd. Ved slike ord får en altså ingen sammentrekning. En skriver for eksempel le harikot og uttaler det [lə ariko].

Fransk ordbok_innledende sider.indd 7

16.03.17 11.44


Brukernøkkel FRANSK–NORSK oppslagsord

hunkjønnsform

faste uttrykk

verbbøyning, fullt bøyningsmønster står i midtdelen

fagkode

Fransk ordbok_innledende sider.indd 8

aile [ɛl] s f 1 vinge; bryststykke 2 fløy; ving (av bygning, politisk parti o.a.) 3 skjerm (på bil); aile avant forskjerm voler de ses propres ailes stå på egne bein ailé m, ailée f [ɛle] adj bevinget, med vinger aileron [ɛlrɔ̃] s m 1 balanseror (på fly); klapp på flyvinge 2 (på fugl) vingespiss 3 (på fisk) finne ailette [ɛlɛt] s f liten vinge; styrefinne; skovlblad ailier [elje] s m (sport, fotball) ving; ytterving ailleurs [ajɶr] adv annensteds, annetsteds; øvrig; partout ailleurs alle andre steder d'ailleurs dessuten; forresten par ailleurs for øvrig; på den annen side; på den andre siden ailloli [ajɔli] , aïoli s m provençalsk hvitløksmajones aimable [ɛmabl] adj elskverdig, vennlig aimablement [ɛmabləmɑ̃] adv vennlig aimant1 m [ɛmɑ̃], aimante f [ɛmɑ̃t] adj 1 elskende, forelsket 2 kjærlig, øm aimant2 [ɛmɑ̃] s m magnet aimanter [ɛmɑ̃te] v1 magnetisere aimé m, aimée f [eme] adj elsket; (godt) likt; mon aimé min elskede aimer [eme] v1 1 elske; være glad i; like; aimer beaucoup elske høyt; være svært glad i; aimer bien like godt; aimer mieux like best; foretrekke; aimer le sport være glad i idrett; j'aimerais ... jeg ville gjerne ...; jeg skulle gjerne ...; je t'aime jeg elsker deg; j'aime mieux ne pas en parler jeg vil helst ikke snakke om det 2 elske (dvs. ligge sammen) s'aimer 1 elske hverandre 2 like seg; trives s'aimer bien ils s'aiment bien de liker hverandre godt

alternative betydninger

beskrivelse av betydningsalternativer

ordklasse og kjønn

like oppslagsord, forskjellige ordklasser eller opprinnelse

eksempel på bruk av oppslagsordet

aine [ɛn] s f (anat) lyske

16.03.17 11.44


9

brukernøkkel

NORSK–FRANSK oppslagsord

i overført betydning

ordklasse

like oppslagsord, forskjellige ordklasser eller opprinnelse

alternative betydninger

Fransk ordbok_innledende sider.indd 9

snu v 1 (vende) tourner v1; snu ryggen til noen tourner le dos à quelqu'un 2 (snu og gå tilbake) faire demi-tour; s'en retourner v1; revenir v72 sur ses pas snu seg vekk/bort fra noe se détourner vr1 de quelque chose snuble v buter; (over contre) trébucher; (over sur) faire un faux pas; jeg snublet over en stein j'ai buté contre une pierre snuble i et ord (fig) buter sur un mot snuble over løsningen tomber sur la solution snue s rhume m snufs s reniflement m snufse v renifler v1; (gråte) pleurnicher v1 snufset adj være snufset être enrhumé m (-e f); avoir le nez pris snurpe v (sy) coudre v21 (à grands points, à grandes aiguillées) snurpe sammen munnen pincer v58 les lèvres snurre v (snurre noe/noen) faire tourner, faire tournoyer; (seg selv) tourner v1, tournoyer v14 snurrebass s toupie f snurrig adj curieux m (-euse f), drôle m/f snurt1 s jeg har ikke sett snurten av ham je ne l'ai même pas vu snurt2 adj vexé m (-e f), froissé m (-e f) snus s (snustobakk) tabac m à priser få snusen i noe avoir vent de quelque chose snuse v 1 (lukte, sniffe) flairer v1, renifler v1; hunden snuste på klærne hennes le chien a reniflé ses vêtements 2 (lete, spionere) fureter v48; fouiner v1 3 (ta snus) priser v1 snuse i han liker å snuse i andre folks saker il aime mettre son nez dans les affaires des autres snuse opp dépister v1; dénicher v1

eksempler på bruk av oppslagsordet

verbbøyning, fullt bøyningsmønster står i midtdelen

hunkjønnsform

faste uttrykk beskrivelse av betydningsalternativer

16.03.17 11.44


Liste over forkortelser brukt i ordbokdelene adj adv anat arkit art astrol astron best bibl biol bot data determ dgl el. elek ent f f.eks. fam fig filos fl fly fork foto fys geogr geol geom gml gram hist hum inf interj iron jernb jf jur

adjektiv adverb anatomi arkitektur artikkel astrologi astronomi bestemt bibelsk biologi botanikk databehandling determinativ dagligtale eller elektrisitet entall femininum, hunkjønn for eksempel familiært, uformelt figurlig, i overført betydning filosofi flertall luftfart forkortelse fotografi fysikk geografi geologi geometri gammeldags grammatikk historie humoristisk infinitiv interjeksjon ironisk jernbane jamfør, sammenlign juridisk

Fransk ordbok_innledende sider.indd 10

kjem koll konj litt m matlagn matte med meteor mil mus mytol neds part pers poet pol perf pref prep pres pron psyk refl relig s sjø språkvit tannl teat tekn tele typogr ubest v v1–v69 vr vulg zool økon

kjemi kollektiv betegnelse konjunksjon litterær stil maskulinum, hankjønn matlagning matematikk medisin meteorologi militært musikk mytologi nedsettende partisipp person poetisk politikk perfektum prefiks preposisjon presens indikativ pronomen psykologi refleksivt religion substantiv sjøfart språkvitenskap tannlegefag, odontologi teater teknikk, teknisk telekommunikasjon typografisk ubestemt verb verbbøyning, se midtdelen refleksivt verb vulgært språk zoologi økonomi og handel

16.03.17 11.44


a

11

A a1, A [a] s m de A à Z fra A til Å a2 [a] v 3. person entall av avoir har; elle a hun har; il a han har à [a] prep i; på; til; med; ved; av; for; à Paris i Paris; à crédit på kreditt; se décider à faire bestemme seg for å gjøre; une amie à moi en venninne av meg; se mettre à table gå til bords; aller à Lyon dra/reise til Lyon; à deux pas like ved; de ... à fra ... til; (formål) machine à coudre symaskin; salle à manger spisestue à bientôt! på (snarlig) gjensyn! à demain! på gjensyn i morgen! à moi (à toi, à lui osv.) min, mitt, mine (din/ ditt/dine, hans osv.); ce livre est à moi denne boken er min; denne boken tilhører meg; (i valgsituasjon) c'est à toi de choisir det er opp til deg; det er din tur til å velge à prendre avant les repas (må) tas før maten (eg. før måltidene) à vendre til salgs à bras ouverts med åpne armer abaissement [abɛsmɑ̃] s m 1 senkning; senking; nedsettelse; fall; reduksjon (temperatur, verdi, takst) 2 fornedrelse, ydmykelse abaisser [abese] v1 1 senke, redusere; sette ned; slå ned; rulle ned; rulle ut (deig); abaisser le prix sette ned prisen 2 fornedre; ydmyke s'abaisser 1 (om personer) ydmyke seg; s'abaisser à ( faire) nedlate seg til (å gjøre) 2 (om terreng) falle abandon [abɑ̃dɔ̃] s m 1 oppgivelse; overgivelse; prisgivelse 2 løssluppenhet; utvungenhet laisser à l'abandon la gå for lut og kaldt vann abandonné m, abandonnée f [abɑ̃dɔne] adj 1 forlatt; oppgitt; sviktet 2 nedlagt abandonner [abɑ̃dɔne] v1 1 forlate; svikte; abandonner ses amis svikte vennene sine 2 oppgi; overgi; etterlate; abandonner la lutte oppgi kampen 3 (data) avslutte s'abandonner hengi seg; overgi seg; gi seg over; s'abandonner à la colère gi seg over til sinnet; s'abandonner au désespoir gi seg over til fortvilelsen abasourdir [abazurdir] v2 lamslå; sjokkere; être abasourdi være forbløffet, målløs, lamslått abasourdissant m [abasurdisɑ̃],

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 11

abeille abasourdissante f [abasurdisɑ̃t] adj øredøvende abâtardir [abɑtardir] v2 forverre; spolere; ødelegge s'abâtardir forverres; degenerere; utarte abat-jour [abaʒur] s m 1 lampeskjerm 2 skråvindu, glugge abats [aba] s m fl slakteavfall; innvoller abattage [abataʒ] s m 1 slakting; riving; nedriving; (om trær) felling; (om mineraler) utvinning; vente à l’abattage billigsalg 2 (fig) overhaling; hard kritikk avoir de l'abattage være dynamisk; (om skuespiller) holde publikum i ånde abattant [abatɑ̃] s m lem; klaff på møbel abattement [abatmɑ̃] s m 1 utmattelse; mismot; nedtrykthet 2 fradrag, skattefradrag; reduksjon (i pris); accorder un abattement gi et prisavslag abattis [abati] s m fl 1 felte trær 2 abattis de volaille avfall fra fjærkre (f.eks. hode, hals, lever, krås) numéroter ses abattis (fam) telle armer og bein (etter et uhell) abattoir [abatwar] s m slakteri, slaktehus abattre [abatr] v11 1 felle (trær); rive; abattre un mur/une maison rive ned en vegg/et hus 2 hugge ned; slakte; abattre la résistance slå ned motstanden 3 (fig) avkrefte, utmatte; abattre le courage de ta motet fra s'abattre 1 falle forover; styrte ned; stupe 2 (om vind) spakne; avta; løye; le vent s'abat vinden løyer; la tempête s'est abattue sur l'ïle stormen herjet over øya 3 (fig) bli motløs abattu m, abattue f [abaty] adj 1 medtatt, utmattet, svekket 2 motløs, deprimert, nedtrykt abbaye [abei] s f abbedi; kloster abbé [abe] s m abbed; geistlig; prest abbesse [abɛs] s f abbedisse abc [abese] s m basis; grunnprinsipper (kunst vitenskap); ABC-bok abcès [apsɛ] s m (med) byll crever l'abcès 1 ta hull på byllen 2 (fig) snakke ut om tingene abdication [abdikɑsjɔ̃] s f tronfrasigelse; abdisering abdiquer [abdike] v1 abdisere, si fra seg tronen abdomen [abdɔmɛn] s m (anat) buk; underliv; mage abdominal m fl abdominaux [abdɔmino], abdominale f [abdɔminal] adj buk-; underlivs-; bakpart (på insekter); (fam) mage-; cavité abdominal bukhule abeille [abɛj] s f (zool) bie; abeille reine bidronning; abeille ouvrière arbeidsbie

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


aberrant aberrant m [abɛrɑ̃], aberrante f [abɛrɑ̃t] adj meningsløs aberration [abɛrɑsjɔ̃] s f avvik, avvikende bevegelse; forvillelse; un moment d'aberration et øyeblikks villfarelse abêtir [abɛtir] v2 fordumme; sløve s'abêtir bli, gjøre seg dum abhorrer [abɔre] v1 avsky abîme [abim] s m avgrunn, bunnløst dyp, svelg; (fig) uendelighet, uutgrunnelighet être au bord de l'abîme (fig) være på kanten av stupet abîmer [abime] v1 skade, ødelegge, gjøre ubrukelig (eg. styrte i avgrunnen) s'abîmer 1 (særlig om mat) bli skjemt; bli ødelagt 2 forfalle abject m, abjecte f [abʒɛkt] adj foraktelig; ussel; ynkelig abjection f [abʒɛksjɔ̃] s foraktelighet; usselhet; ynkelighet; skam; fornedrelse abjuration [abʒyrɑsjɔ̃] s f avsvergelse; fornektelse abjurer [abʒyre] v1 avsverge; fornekte; si seg løs fra abnégation [abnegɑsjɔ̃] s f forsakelse; selvfornektelse; det å gi avkall aboiement [abwamɑ̃] s m bjeffing, gjøing, halsing; (om jakthund) los abois [abwa] s m fl être aux abois være hardt presset; med ryggen mot veggen (dvs. i en nærmest håpløs situasjon) abolir [abɔlir] v2 1 avskaffe; oppheve; tilbakekalle 2 (om smerte) lindre abolition [abɔlisjɔ̃] s f avskaffelse; opphevelse; l'abolition de l'esclavage opphevelsen av slaveriet abominable [abɔminabl] adj avskyelig, fæl, motbydelig; (fam) skrekkelig, gyselig, forferdelig; l’abominable homme des neiges den avskyelige snømann abomination [abɔminɑsjɔ̃] s f avskyelighet; monster, uhyre abominer [abɔmine] v1 avsky; hate abondamment [abɔ̃damɑ̃] adv i overflod, rikelig, mer enn nok abondance [abɔ̃dɑ̃s] s f 1 overflod; corne d'abondance overflødighetshorn; en abondance i overflod; vivre dans l’abondance leve i overflod; ha mer enn nok 2 velstand, rikdom abondant m [abɔ̃dɑ̃], abondante f [abɔ̃dɑ̃t] adj rik, rikelig; fyldig; kraftig abonder [abɔ̃de] v1 forekomme i overflod; finnes i overflod; være full av; være rik på; vrimle, yre abonder dans le sens de quelqu’un være fullstendig enig med noen

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 12

12

abrégé abonné m, abonnée f [abɔne] s abonnent (blad, avis); forbruker (gass, strøm) être abonné à være abonnent på abonnement [abɔnmɑ̃] s m abonnement; prendre un abonnement à abonnere på abonner [abɔne] vr1 s’abonner à abonnere på abonnir [abɔnir] v2 bedre, forbedre; foredle; abonnir le vin foredle vinen s’abonnir bli bedre abord [abɔr] s m omgivelse; être d’un abord facile være lett tilgjengelig; être d’un abord difficile være vanskelig tilgjengelig; aux abords de i nærheten av, i utkanten av au premier abord fra første stund d'abord først; fra begynnelsen av tout d'abord aller først; til å begynne med; fremfor alt; først og fremst abordable [abɔrdabl] adj 1 overkommelig; rimelig; d'un prix abordable for en overkommelig pris; til en overkommelig pris 2 tilgjengelig 3 (fig) imøtekommende abordage [abɔrdaʒ] s m 1 (sjø) bording; anløp; landing 2 skipskollisjon; kollisjon; sammenstøt aborder [abɔrde] v1 1 (sjø) anløpe, lande, legge til (kai); borde (skip) 2 (om skip) kollidere, renne på hverandre, seile på hverandre 3 nærme seg; henvende seg; snakke til (ukjent person) aborigène1 [abɔriʒɛn] adj innfødt; opprinnelig aborigène2 s m/f innfødt; urinnvåner; les aborigènes d’Australie urbefolkningen i Australia abortif m [abɔrtif], abortive f [abɔrtiv] adj 1 abortiv; pilule abortive abortpille 2 mislykket; avbrutt; uferdig, ufullbårent; som ikke fører til noe aboucher [abuʃe] v1 skjøte; sette sammen s'aboucher avec sette seg i forbindelse med; slå seg sammen med abouler [abule] v1 (fam) gi; aboule! hit med den!; tu t’aboules? kommer du, eller? aboutir [abutir] v2 1 ende; munne ut i 2 (fig) føre til, resultere i aboutir à quelque chose ende i noe aboutissement [abutismɑ̃ ] s m resultat; virkning; l'aboutissement de nos efforts resultatet av anstrengelsene våre aboyer [abwaje] v14 1 bjeffe; gjø 2 rope (ut); brøle aboyeur [abwajɶr] s m (gml) utroper (på sirkus, tivoli o.l.) abrasif m [abrasif], abrasive f [abrasiv] adj slipe-; pusse-; skure-; poudre abrasive skurepulver abrégé [abreʒe] s m sammendrag; utdrag; forkortelse; håndbok

16.03.17 11.47


abréger en abrégé forkortet; i forkortet utgave; i forkortet versjon; i all korthet abréger [abreʒe] v10 forkorte; trekke sammen abrège! fatt deg i korthet!; kom til saken! abreuver [abrɶve] v1 1 vanne; gi vann (til dyr) 2 (fig) overøse; la regne over; abreuver quelqu'un d'insultes overøse noen med fornærmelser s'abreuver drikke; (fig) slukke tørsten abreuvoir [abrɶvwar] s m vanningssted; vannpost abréviation [abrevjɑsjɔ̃] s f forkortelse abri [abri] s m beskyttelsesrom; dekning; ly; tilflukt, tilfluktssted; vern; abri blindé bomberom; tilfluktsrom à l'abri de i ly av se mettre à l'abri søke ly; gå i dekning abribus [abribys] s m leskur på bussholdeplass abricot1 [abriko] adj aprikosfarget abricot2 [abriko] s m aprikos abricotier [abrikɔtje] s m (bot) aprikostre abriter [abrite] v1 beskytte, verne; gi ly s'abriter søke dekning; søke ly; beskytte seg abrogation [abrɔgɑsjɔ̃] s f (jur) opphevelse; tilbakekalling; avskaffelse (av lov, dekret e.l.) abroger [abrɔʒe] v45 (jur) oppheve; tilbakekalle; avskaffe (lov, dekret e.l.) abrupt m, abrupte f [abrypt] adj 1 bratt, steil 2 (fig) brå, plutselig; kort abruti1 m, abrutie f [abryti] adj 1 stupid 2 avstumpet 3 utslitt, matt, sløvet abruti2 m, abrutie f s (neds) idiot; avstumpet person; sløv person abrutir [abrytir] v2 1 gjøre avstumpet; gjøre sløv; fordumme 2 utmatte abrutissant m [abrytisɑ̃], abrutissante f [abrytisɑ̃t] adj 1 sløvende; fordummende 2 utmattende abrutissement [abrytismɑ̃] s m 1 sløvhet 2 utmattelse absence [apsɑ̃s] s f fravær; absence d'esprit åndsfraværelse; distraksjon absent m [apsɑ̃], absente f [apsɑ̃t] adj 1 fraværende; absent pour congé på ferie 2 åndsfraværende, distré les absents ont toujours tort det er alltid de som er borte som får skylda absentéisme [apsɑ̃teism] s m hyppig fravær; forsømmelse (av arbeid); skulk absenter [apsɑ̃te] vr1 s’absenter 1 fjerne seg; gå sin vei 2 holde seg borte; elle s'est absentée quelques instants hun er gått ut/hun er ute et øyeblikk absolu1 m, absolue f [apsɔly] adj 1 ubetinget, absolutt 2 uinnskrenket; suveren; eneveldig 3 autoritær, bydende 4 total; fullkommen; ren

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 13

13

abuser absolu2 s m det absolutte absolument [apsɔlymɑ̃] adv absolutt; avgjort; fullstendig; il doit absolument y aller han bør absolutt dra dit absolution [apsɔlysjɔ̃] s f frikjennelse; (relig) absolusjon, syndsforlatelse; (fam) tilgivelse absolutisme [apsɔlytism] s m enevelde; diktatur; tyranni absorbant m [apsɔrbɑ̃], absorbante f [apsɔrbɑ̃t] adj 1 absorberende; oppsugende 2 (fig) fengslende (lesning, oppgave) absorbé m, absorbée f [apsɔrbe] adj (fig) oppslukt; fordypet absorber [apsɔrbe] v1 1 absorbere, suge opp, suge til seg 2 innta s’absorber dans fordype seg i absorption [apsɔrpsjɔ̃] s f 1 absorbering; innsuging; oppsuging 2 det å innta (mat, drikke, medisin) 3 (fig) fordypelse absoudre [apsudr] v4 1 frikjenne 2 (relig, gi syndsforlatelse) absolvere, gi absolusjon 3 (fam) tilgi; frifinne absous m [apsu], absoute f [apsut] adj (perfektum partisipp av absoudre) abstenir [apstənir] vr73 s'abstenir de avholde seg fra; la være å gjøre abstinence [apstinɑ̃s] s f avholdenhet; måtehold; abstinens abstinent m [apstinɑ̃], abstinente f [apstinɑ̃t] adj avholdende; kysk abstraction [apstraksjɔ̃] s f abstrahering; abstraksjon faire abstraction de se bort fra; ikke ta i betraktning; abstraction faite de bortsett fra abstrait1 m [apstrɛ], abstraite f [apstrɛt] adj abstrakt; virkelighetsfjern; uhåndgripelig (mots. concret (-ète)); art abstrait nonfigurativ kunst abstrait2 m, abstraite f s det abstrakte; abstrakt kunst; abstrakt maler absurde [apsyrd] adj absurd, meningsløs, urimelig absurdité [apsyrdite] s f absurditet, meningsløshet, urimelighet; absurdités tøv; tøys; sludder; vrøvl abus [aby] s m misbruk; urett; abus d’alcool alkoholmisbruk; abus de tabac tobakkmisbruk; abus de confiance tillitsbrudd; abus de pouvoir maktmisbruk il y a de l'abus (fam) nå går det for vidt abuser [abyze] v1 1 misbruke; overdrive; gå for langt; abuser de sa force misbruke makten sin 2 narre, lure, forlede 3 voldta; abuser d'une personne voldta en person s'abuser ta feil; si je ne m'abuse (pas) om jeg ikke tar feil; om jeg husker riktig

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


abusif abusif m [abyzif], abusive f [abyziv] adj 1 overdrevent; skadelig; korrupt; bedragersk 2 utillatelig; i strid med reglene abyme [abim] s m (mise) en abyme et kunstverk inne i et annet kunstverk (f.eks. et bilde inne i et annet bilde, et teaterstykke inne i et annet) abysse [abis] s m 1 havdyp 2 (fig) avgrunn; (bunnløst) dyp; (bunnløst) svelg acabit [akabi] s m (fam) kvalitet; sort, type; du même acabit av samme kvalitet; av samme sort; av samme type académicien m [akademisjɔ̃], académicienne f [akademisjɛn] s akademimedlem (særlig i l'Académie Française) académie [akademi] s f 1 akademi; høgskole; institutt; académie de dessin kunstakademi; académie de danse danseakademi; académie de musique musikkakademi; académie des sciences vitenskapsakademi 2 lærd selskap; l'Académie Française Det Franske Akademi 3 universitetsdistrikt; høgskoledistrikt 4 (kunst) akt, tegning etter nakenmodell académique [akademik] adj 1 akademisk 2 (neds) tradisjonell, konvensjonell 3 pedantisk acajou1 [akaʒu] adj rødbrun, mahognifarget acajou2 [akaʒu] s m (bot) mahogni acalorique [akalɔrik] adj uten kalorier; régime acalorique kalorifri diett acariâtre [akarjɑtr] adj grinete, vrang, bisk acasia [akasja] s f (bot) akasieblomst accablant m [akablɑ̃], accablante f [akablɑ̃t] adj 1 trykkende (varme); kvelende; uutholdelig 2 overveldende; témoignage accablant knusende vitneutsagn accablé m, accablée f [akable] adj overveldet; nedslått, nedtrykt accablement [akabləmɑ̃] s m nedtrykthet, depresjon, fortvilelse; utmattelse accabler [akable] v1 knuse; overvelde; accabler de reproches neddynge med bebreidelser; overøse med bebreidelser; accabler de travail neddynge med arbeid; overøse med arbeid accalmie [akalmi] s f vindstille, rolig periode, stille periode; (fig) pusterom (i aktivitet) accaparement [akaparmɑ̃] s m 1 hamstring; oppkjøp 2 monopolisering accaparer [akapare] v1 1 (økon) kjøpe opp; hamstre 2 monopolisere 3 (fig) legge beslag på; sikre seg (på andres bekostning) accéder [aksede] v15 accéder à 1 gi adgang til noe; få tilgang til noe; føre, komme (frem, inn, ut) til noe; oppnå noe 2 (fig) gå med på noe; samtykke i noe; tiltre noe; il a accédé aux désirs de sa mère han ga etter for/gikk med på sin mors ønsker

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 14

14

accident accélérateur [akseleratœr] s m gasspedal; appuyer sur l’accélateur tråkke på gasspedalen accélération [akselersjɔ̃] s f akselerering, akselerasjon, fartsøkning accélérer [akselere] v15 sette opp farten, øke farten, akselerere accent [aksɑ̃] s m 1 aksent; aksenttegn 2 betoning, trykk; mettre l'accent sur legge vekt på; fremheve 3 (fremmedartet uttale) aksent; avoir un accent norvégien ha (en) norsk aksent 4 tone; tonefall; un accent plaintif en klagende tone; et klagende tonefall accentuer [aksɑ̃tɥe] v1 aksentuere, betone; understreke; legge vekt på s’accentuer bli tydeligere; øke; l’inflation s’accentue inflasjonen øker acceptable [aksɛptabl] adj akseptabel; godtakbar; rimelig acceptation [aksɛptɑsjɔ̃] s f aksept, godkjennelse, samtykke, tilslutning accepter [aksɛpte] v1 1 akseptere, godta; gå med på; accepter de faire gå med på å gjøre; accepter l'inévitable finne seg i det uunngåelige 2 ta imot (med takk); accepter un cadeau motta en gave; få en gave acception [aksɛpsjɔ̃] s f 1 betydning, mening; dans toute l'acception du mot i ordets videste forstand 2 hensyn; respekt; sans acception de race uavhengig av rase; sans acception de sexe uavhengig av kjønn accès [aksɛ] s m 1 adgang; tilgang; accès aux quais til togene (skilt på stasjon) 2 (data) tilgang; avoir accès à ha tilgang til 3 anfall, ri; accès de colère raserianfall; accès de toux hosteanfall accès interdit adgang forbudt donner accès à gi adgang til; åpne muligheter til accessible [aksesibl] adj tilgjengelig; forståelig; overkommelig accession [aksesjɔ̃] s f 1 det å oppnå noe; accession à l’indépendance oppnå uavhengighet 2 (jur) tilslutning (til traktat) accessoire1 [akseswar] adj underordnet, uviktig, uvesentlig; sekundær accessoire2 [akseswar] s m (ofte fl) tilbehør; ekstrautstyr; rekvisita; (teat) rekvisitter accident [aksidɑ̃] s m 1 tilfeldighet; tilfelle 2 uhell 3 ulykke, ulykkestilfelle; accident de voiture bilulykke; accident d'avion flyulykke; accident de la route trafikkulykke; accident de travail arbeidsulykke; accident mortel dødsulykke; il a eu un accident det har skjedd en ulykke; l'accident a fait deux morts to omkom i ulykken 4 (mus) fortegn 5 (med) attakk; slag; accident cardiaque hjerteattakk

16.03.17 11.47


accidenté par accident 1 ved et tilfelle; tilfeldigvis 2 av vanvare accidenté1 m, accidentée f [aksidɑ̃te] adj kupert; ulendt; fjellrik; vekslende; terrain accidenté kupert terreng accidenté2 m, accidentée f s forulykket; skadet; les accidentés de la route ofre for trafikkulykke; de forulykkede; voiture accidentée ulykkesskadet bil accidentel m, accidentelle f [aksidɑ̃tɛl] adj 1 tilfeldig; uforutsett; mort accidentelle dødsfall ved ulykke 2 (mus) signe accidentel fortegn accidentellement [aksidɑ̃tɛlmɑ̃] adv tilfeldigvis; ved et tilfelle; ved et ulykkestilfelle; il était là accidentellement han var tilfeldigvis der accidenter [aksidɑ̃te] v1 forårsake en ulykke; beskadige; skade acclamation [aklamɑsjɔ̃] s f bifall, klapping, applaus; être élu par acclamation bli valgt ved akklamasjon acclamer [aklame] v1 hilse med bifall, hilse med hurrarop, tiljuble, hylle acclimatation [aklimatɑsjɔ̃] s f akklimatisering; tilvenning; jardin d’acclimatation zoologisk hage acclimater [aklimate] v1 akklimatisere, venne til s'acclimater (à) akklimatisere seg; venne seg til; elle a du mal à s’acclimater au village hun har problemer med å venne seg til livet i landsbyen accointances [akwɔ̃tɑ̃s] s f fl (neds) bekjentskaper; forbindelser accointer [akwɔ̃te] vr1 s'accointer (avec) omgås accolade [akɔlad] s f 1 omfavnelse; donner l’accolade omfavne; recevoir l’accolade bli omfavnet 2 (typogr) klammeparentes accoler [akɔle] v1 sette side ved side; føye sammen, binde sammen accommodant m [akɔmɔdɑ̃], accommodante f [akɔmɔdɑ̃t] adj imøtekommende, omgjengelig; medgjørlig, føyelig accommodation [akɔmɔdɑsjɔ̃] s f tillempning; tilpasning accommodement [akɔmɔdmɑ̃] s m tilpasning; ordning; forlik, overenskomst; kompromiss accommoder [akɔmɔde] v1 1 tillempe; tilpasse 2 (matlagn) tilberede s'accommoder tilpasse seg; forlikes; (fam) jenke seg; s'accommoder de avfinne seg med; finne seg i; ils s’accommodent bien de ce qu'ils ont de greier seg bra med det de har; de klarer seg bra med det de har accompagnateur m [akɔ̃pañatɶr], accompagnatrice f [akɔ̃pañatris] s 1 (mus) akkompagnatør 2 reiseleder; fører på tur

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 15

15

accouchement accompagnement [akɔ̃pañmɑ̃] s m 1 (mus) akkompagnement; musikkledsagelse 2 (matlagn) tilbehør accompagner [akɔ̃paɲe] v1 1 (mus) akkompagnere 2 følge, ledsage; ta følge med; il m’a accompagné à la gare han fulgte meg til stasjonen accompli m, accomplie f [akɔ̃pli] adj fullført; fullendt, fullkommen un fait accompli faktum; avgjort sak; kjennsgjerning accomplir [akɔ̃plir] v2 fullføre; prestere; utføre, utrette s'accomplir finne sted; gå i oppfyllelse accomplissement [akɔ̃plismɑ̃] s m 1 ferdiggjøring, fullføring; prestasjon; utførelse 2 oppfyllelse; virkeliggjøring accord [akɔr] s m 1 overensstemmelse, samsvar 2 avtale, overenskomst; accord de cessezle-feu våpenhvile; accords de commerce handelsavtaler; accords de Schengen Schengenavtalen; accord monétaire européen ØMU, den europeiske monetære union; arriver à un accord komme til en avtale 3 (gram) kongruens 4 (mus) akkord; frapper/plaquer un accord slå an en akkord d'accord! enig!; (det er en) avtale! être d'accord være enige être en accord avec være på bølgelengde med se mettre d'accord sur komme til enighet om accord-cadre [akɔrkadr] fl accords-cadres s m rammeavtale accordéon [akɔrdeɔ̃] s m trekkspill accorder [akɔrde] v1 1 bevilge; innrømme; gi, skjenke, tildele; accorder trop d'importance à tillegge for stor betydning 2 (mus) stemme; accorder un piano stemme et piano 3 (gram) samsvarsbøye s'accorder 1 bli enige; komme overens; s'accorder quelque chose bevilge seg noe; unne seg noe 2 (gram) l'adjectif s'accorde avec le nom adjektivet retter seg etter substantivet accostage [akɔstaʒ] s m (sjø) det å legge til ved kai e.l. accoster [akɔste] v1 1 (sjø) legge til (ved kai eller ved et annet fartøy); accoster le quai legge til kai 2 (fig) antaste; henvende seg til (især en fremmed) accotement [akɔtmɑ̃] s m veikant; veiskulder; accotements non stabilisés (tekst på skilt) svake kanter accoter [akɔte] v1 (gml) støtte; lene accotoir [akɔtwar] s m armlene (på stol) accouchement [akuʃmɑ̃ ] s m fødsel, nedkomst, forløsning; accouchement prématuré for tidlig fødsel; accouchement sans douleur smertefri fødsel

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


accoucher accoucher [akuʃe] v1 1 føde; elle doit accoucher dans un mois hun skal nedkomme om en måned; accoucher d’une fille nedkomme med en jente 2 forløse (dvs. hjelpe til ved en fødsel) 3 (fig, hum) skape; frembringe accouche! (slang) ut med språket! accoucheur m [akuʃɶr], accoucheuse f [akuʃøz] s fødselshjelper; jordmor; médecin accoucheur fødselslege accouder [akude] vr1 s’accouder à, s’accouder sur støtte seg på albuene accoudoir [akudwar] s m armlene accouple [akupl] s f kobbel; hundelenke accouplement [akupləmɑ̃] s m kobling; sammenkobling; paring accoupler [akuple] v1 koble (sammen); pare s'accoupler pare seg accourir [akurir] v22 komme løpende; løpe til accoutrement [akutrəmɑ̃] s m utstyr; utmaiing, utspjåking accoutrer [akutre] v1 s’accoutrer kle seg ut; spjåke seg ut accoutumance [akutymɑ̃s] s f tilvenning, vane accoutumé m, accoutumée f [akutyme] adj vant; vanlig être accoutumé à være vant til comme à l'accoutumée som vanlig accoutumer [akutyme] v1 venne s'accoutumer à quelque chose venne seg til noe accoutumer quelqu'un à quelque chose venne noen til noe accréditation [akreditasjɔ̃] s f fullmakt, akkreditering accréditer [akredite] v1 1 akkreditere, gi fullmakt; accréditer un ambassadeur akkreditere en ambassadør; accréditer un journaliste akkreditere en journalist 2 gjøre troverdig s'accréditer vinne troverdighet accro1 [akrɔ], accroché adj (fam) narkotikaavhengig accro2 s m/f 1 narkoman 2 fan; tilhenger; un accro du jazz jazzfan accroc [akro] s m 1 rift, flenge; faire un accroc à lage en flenge i 2 (fig) vanskelighet; ulempe sans accroc uten problemer accrochage [akrɔʃaʒ] s m 1 sammenstøt (om biler) 2 opphenging; accrochage d’un tableau opphenging av et bilde 3 krangel; (mil) trefning accrocher [akrɔʃe] v1 1 henge opp; huke fast; feste 2 gripe tak i; få tak i; (fig) engasjere; gripe fatt i; sette fast, fengsle s'accrocher (om biler) kollidere; (om personer) krangle; s'accrocher à klamre seg til

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 16

16

accuser accroire [akrwar] v (brukes bare i infinitiv) faire accroire à quelqu'un bedra noen; lure noen s'en faire accroire bli bløffet; bli lurt accroissant m [akrwasɑ̃], accroissante f [akrwasɑ̃t] adj økende accroissement [akrwasmɑ̃] s m tilvekst, økning; accroissement démographique befolkningsøkning accroître [akrwatr] v27 forhøye; øke s'accroître 1 tilta; stige 2 vokse accroupi m, accroupie f adj på huk, sammenkrøket accroupir [akrupir] vr2 s’accroupir huke seg ned; krype sammen être accroupi(e) sitte på huk accru m, accrue f [akry] adj (perfektum partisipp av accroître) økt, styrket, utvidet; formert; hevet accu [aky] s m (fam) ( forkortelse for accumulateur) batteri; akkumulator recharger ses accus (fig) lade batteriene; hente nye krefter accueil [akɶj] s m mottakelse; resepsjon; centre d’accueil mottak; un accueil chaleureux en varm mottakelse; en varm velkomst accueillant m [akœjɑ̃], accueillante f [akœjɑ̃t] adj gjestfri; imøtekommende, vennlig, åpen accueillir [akɶjir] v28 motta; ta imot; ils ont été accueillis à bras ouverts de ble mottatt med åpne armer accumulateur [akymylatɶr] s m akkumulator; batteri accumulation [akymylasjɔ̃] s f akkumulering, akkumulasjon, opphopning accumuler [akymyle] v1 akkumulere, hope opp; samle (sammen) s'accumuler hope seg opp accusateur1 m [akyzatɶr], accusatrice f [akyzatris] adj anklagende; un regard accusateur et anklagende blikk accusateur2 m, accusatrice f s anklager accusatif [akyzatif] s m (gram) akkusativ accusation [akyzasjɔ̃] s f anklage, beskyldning l'accusation (jur) anklagemyndighetene, aktor accusé1 m, accusée f [akyze] adj fremtredende; markert accusé2 m, accusée f [akyze] s 1 anklagede; tiltalte 2 accusé de réception kvittering; mottakelsesbevis accuser [akyze] v1 1 anklage, tiltale, beskylde; accuser quelqu'un de quelque chose anklage noen for noe; beskylde noen for noe 2 vise; fremheve, understreke

16.03.17 11.47


acerbe s'accuser (soi-même) erklære seg skyldig accuser réception bekrefte mottakelsen; nous accusons réception de votre lettre du ... vi har mottatt; Deres brev av ... acerbe [asɛrb] adj 1 bitter, besk, ram, skarp 2 bitende, flengende, sarkastisk; sårende; des paroles acerbes sårende ord acéré m, acérée f [asere] adj kvass, skarp; une langue acérée en skarp tunge acérer [asere] v15 skjerpe; stålsette achalandé m, achalandée f [aʃalɑ̃de] adj 1 velassortert, med stort utvalg 2 som er mye besøkt acharné m, acharnée f [aʃarne] adj 1 ivrig, iherdig, lidenskapelig 2 hissig; nådeløs acharnement [aʃarnəmɑ̃] s m 1 besluttsomhet; iherdighet 2 sterkt engasjement, lidenskap 3 hissighet acharner [aʃarne] vr1 s’acharner engasjere seg sterkt s'acharner à quelque chose gå ivrig inn for noe s'acharner sur quelqu'un kaste seg over noen s'acharner contre quelqu'un gå sterkt ut mot noen achat [aʃa] s m 1 kjøp, innkjøp, anskaffelse; faire un achat d’impulsion gjøre et impulskjøp 2 det som er innkjøpt acheminer [aʃmine] v1 1 ekspedere; sende (av sted); sende (i vei) 2 lede; styre s'acheminer gi seg på vei; legge i vei; on s'est acheminé vers la ville vi (eg. man) la i vei mot byen acheter [aʃte] v48 kjøpe acheteur m [aʃtɶr], acheteuse f [aʃtøz] s kjøper; innkjøper achevé m, achevée f [aʃve] adj fullført; (fig) fullkommen; gjennomført achèvement [aʃɛvmɑ̃] s m ferdiggjøring; fullføring achever [aʃve] v57 fullføre, bli ferdig med; avslutte, få en slutt på; achever de faire gjøre seg ferdig med; bli ferdig med; achever quelqu'un gjøre det av med noen (dvs. drepe noen); achever de boire drikke ut s’achever slutte, ta slutt achoppement [aʃɔpmɑ̃] s m hindring; (uforutsett) vanskelighet; pierre d'achoppement snublestein; (fig) anstøtsstein; hindring achopper [aʃɔpe], s'achopper v1 snuble; støte an acide1 [asid] adj sur; syrlig; syreholdig; paroles acides sårende ord; pluies acides sur nedbør; sol acide surt jordsmonn acide2 s m 1 syre; acide carbonique karbonsyre; kullsyre; acide sulfurique svovelsyre 2 (fam) LSD acidité [asidite] s f syrlighet; surhet; surhetsgrad

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 17

17

âcreté acidulé m, acidulée f [asidyle] adj lett syrlig; bonbons acidulés syrlige sukkertøy acier [asje] s m stål; acier inoxydable rustfritt stål; l'acier stålindustrien avoir des nerfs d'acier (fig) ha nerver av stål aciérer [asjere] vr15 s'aciérer stålsette seg aciérie [asjeri] s f stålverk acné [akne] s f kvise; uren hud acnéique [akneik] adj kvisete; med uren hud acompte [akɔ̃t] s m 1 avdrag 2 forskudd; håndpenger 3 depositum acoquiner [akɔkine] vr1 s'acoquiner (avec) komme i dårlig selskap à-côté [akote] s m biting; biinntekt; avoir quelques à-côtés tjene litt på si à-coup [aku] s m rykk par à-coups rykkvis; uregelmessig acousticien m [akustisjɔ̃], acousticienne f [akustisjɛn] s akustiker; spesialist på; akustikk acoustique1 [akustik] adj 1 akustisk; lyd2 hørselsacoustique2 [akustik] s f akustikk acquéreur [akerɶr] s m kjøper; en som skaffer seg noe acquérir [akerir] v5 skaffe (seg), tilegne seg, få tak i; erverve (seg), kjøpe acquêt [akɛ] s m 1 anskaffelse; ervervelse (i ekteskap) 2 fortjeneste, gevinst 3 eiendom acquiescement [akjesmɑ̃] s m samtykke; medhold acquiescer [akjese] v58 samtykke; gå med på acquiescer à quelque chose samtykke i noe; gå med på noe acquis1 m [aki], acquise f [akiz] adj 1 anskaffet, ervervet 2 oppnådd, vunnet 3 avgjort, fastslått acquis2 s m erfaring; (ervervede) kunnskaper; l'inné et l'aquis det medfødte og det tillærte acquisition [akizisjɔ̃] s f anskaffelse; ervervelse; kjøp faire acquisition de anskaffe seg (erverve, kjøpe) acquit [aki] s m kvittering par acquit de conscience for å være sikker; for ordens skyld pour acquit (på regning) betalt acquittement [akitmɑ̃] s m 1 frifinnelse 2 innløsning; betaling av gjeld acquitter [akite] v1 1 betale (avgift, gebyr, gjeld); innløse 2 frikjenne s'acquitter de innfri, oppfylle (som f.eks. gjeld, løfter, oppdrag, plikter) âcre [akr] adj bitter, bitende, skarp, stram âcreté [akrəte] s f bitterhet, beskhet; (fig) skarphet

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


acrobate acrobate [akrɔbat] s m akrobat acrobatie [akrɔbasi] s f akrobatikk acrobatique [akrɔbatik] adj akrobatisk; vanskelig acte [akt] s m 1 dokument; acte de baptême dåpsattest; acte de décès dødsattest; acte de mariage ekteskapsattest; acte de naissance fødselsattest 2 handling; un acte d'hostilité en fiendtlig handling; un acte de violence en voldshandling; un acte de vandalisme en hærverk 3 akt (i skuespill) prendre acte de gi akt på; merke seg; følge nøye med i acteur [aktɶr] s m 1 skuespiller (om mann); acteur de cinéma filmskuespiller; acteur de théâtre teaterskuespiller 2 aktør; les acteurs de la négociation forhandlingsdeltakerne actif1 m [aktif], active f [aktiv] adj 1 aktiv, virksom, energisk, travel (mots. passif (-ive)) 2 yrkesaktiv, yrkes-; femme active yrkesaktiv kvinne; population active yrkesaktiv befolkning; la vie active arbeidslivet actif2 s m 1 (økon) aktiva (mots. passif); dettes actives utestående fordringer 2 (gram) aktiv (verb) action [aksjɔ̃] s f 1 aksjon; virksomhet; handling; Action Directe fransk terroristgruppe; action politique politisk virksomhet; film d’action actionfilm; l’action se passe en France handlingen foregår i Frankrike 2 (mil) kamp, strid 3 virkning; innvirkning, påvirkning 4 (økon) aksje; actions privilégiées preferanseaksjer; nos actions montent (også fig) våre aksjer stiger 5 (jur) søksmål dans le feu de l'action i ildlinjen; i kampens hete entrer en action gå til handling faire une bonne action gjøre en god gjerning mettre en action sette i gang; sette i verk actionnaire [aksjɔnɛr] s m aksjonær actionner [aksjɔne] v1 drive; sette (og holde) i gang active adj → actif activement [aktivmɑ̃] adv aktivt; virksomt; participer activement delta aktivt activer [aktive] v1 1 aktivere; fremskynde, påskynde 2 (data) aktivere, starte opp, gjøre virksom s'activer à quelque chose drive med noe; beskjeftige seg med noe; holde på med noe; ta fatt på noe activité [aktivite] s f aktivitet, virksomhet; activité professionnelle yrkesaktivitet être en pleine activité være i full aktivitet; være i full gang actrice [aktris] s f kvinnelig skuespiller, skuespillerinne actuaire [aktɥɛr] s m aktuar; forsikringsmatematiker

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 18

18

adhérent actualisation [aktɥalizasjɔ̃] s f 1 aktualisasjon, virkeliggjøring 2 oppdatering actualiser [aktɥalize] v1 oppdatere, aktualisere, ajourføre actualité [aktɥalite] s f 1 nyhet; aktualitet; aktuell begivenhet; nyhetsstoff 2 (i flertall) aktuelt, nyheter (især i radio og fjernsyn) actuel m, actuelle f [aktɥɛl] adj aktuell; nåværende; samtidig à l’heure actuelle for tiden dans la situation actuelle i dagens situasjon actuellement [aktɥɛlmɑ̃] adv aktuelt; for tiden acuité [akɥite] s f skarphet; intensitet; (fig) heftighet acupuncteur m [akɥpɔ̃ktɶr], acupunctrice f [akɥpɔ̃ktris] s akupunktør acupuncture [akypɔ̃ktyr] s f akupunktur adage [adaʒ] s m ordspråk, ordtak; munnhell adaptateur [adaptatɶr] s m (tekn) adapter, overgangsstykke adaptation [adaptasjɔ̃] s f 1 tilrettelegging; avpasning; tilpasning; faculté d’adaptation tilpasningsdyktighet 2 (film, teat) bearbeidelse; arrangement; versjon adapter [adapte] v1 justere; avpasse, tilpasse s'adapter akklimatisere seg; tilpasse seg; passe additif [aditif] s m 1 tilsetningsstoff; tilsetning 2 tillegg; additif budgétaire budsjettillegg addition [adisjɔ̃] s f 1 addering; addisjon 2 tilføyelse; tillegg 3 regning (på restaurant o.l.) demander l’addition be om regningen l'addition s'il vous plaît (la meg få) regningen, er De snill additionnel m, additionnelle f [adisjɔnɛl] adj tilleggs-, ekstra; (jur) article additionnel tilleggsparagraf additionner [adisjɔne] v1 1 summere, legge sammen 2 tilsette, tilføye; lait additionné d’eau melk tilsatt vann adepte [adɛpt] s m 1 innviet (person) 2 tilhenger; forsvarer (især av mystisk eller religiøs bevegelse); disippel adéquat m [adekwa], adequate f [adekwat] adj 1 adekvat, fullgod, fullt dekkende 2 hensiktsmessig, passende 3 som stemmer overens med adhérence [aderɑ̃s] s f 1 sammenvoksning; adherens 2 klebrighet 3 (fam) oppslutning, tilslutning adhérent1 m [aderɑ̃], adhérente f [aderɑ̃t] adj 1 sammenvokst; vedhengende; adherent 2 klebrig adhérent2 m, adhérente f s medlem; tilhenger (som støtter politisk religiøs o.a. bevegelse)

16.03.17 11.47


adhérer adhérer [adere] v15 henge fast; klebe adhérer à 1 henge fast ved; klebe seg til 2 slutte seg til; melde seg inn i; adhérer à un parti melde seg inn i et parti adhésif1 m [adezif], adhésive f [adeziv] adj klebrig; klebende; pansement adhésif plaster; ruban adhésif teip adhésif2 s m 1 lim, klebemiddel 2 selvklebende papir; klistremerke adhésion [adezjɔ̃] s f 1 fasthenging; vedhenging; adhesjon 2 tilslutning; adhésion massive massiv oppslutning adieu fl adieux [adjø] s m adjø; farvel (også som interj) faire ses adieux à quelqu'un, dire adieu à quelqu'un si adjø til noen; ta farvel med noen adjacent m [adʒasɑ̃], adjacente f [adʒasɑ̃t] adj tilstøtende (dvs. som grenser til hverandre); nærliggende adjectif [adʒektif] s m adjektiv adjoindre [adʒwɛ̃dr] v43 supplere; føye til; legge til adjoint1 m [adʒwɛ̃], adjointe f [adʒwɛ̃t] adj assisterende; directeur adjoint, directrice adjointe assisterende direktør adjoint2 m [adʒwɛ̃], adjointe f [adʒwɛ̃t] s assistent; medhjelper; hjelper adjonction [adʒɔ̃ksjɔ̃] s f supplering, supplement; tillegg, tilføyelse; produit sans adjonction de sucre produkt uten tilsatt sukker adjudant [adʒydɑ̃] s m stabssersjant; adjutant; offiser som tjenestegjør hos en høytstående person adjudication [adʒydikasjɔ̃] s f 1 anbud; mettre en adjudication sette ut på anbud 2 tilkjennelse 3 tilslag (på f.eks. auksjon) adjuger [adʒyʒe] v45 1 overdra; overlate (etter anbud) 2 tilkjenne; adjuger une récompense à quelqu'un gi noen en belønning; tilkjenne noen en belønning 3 slå til (ved en handel, på auksjon) s'adjuger sikre seg; skaffe seg; s'adjuger le prix stikke av med prisen adjurer [adʒyre] v1 be innstendig admettre [admɛtr] v47 1 gi adgang; slippe inn; oppta (som medlem e.l.); être admis(e) à l’école bli opptatt som elev på skolen 2 godta, gå med på; erkjenne, innrømme; admettre un vol tilstå et tyveri administrateur m [administratɶr], administratrice f [administratris] s administrator; forvalter, leder, bestyrer administratif m [administratif], administrative f [administrativ] adj administrativ administration [administrasjɔ̃] s f

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 19

19

adoration administrering, administrasjon, forvaltning; ledelse, styre; l’Administration statsadministrasjonen administrativement [administrativmɑ̃] adv administrativt administrer [administre] v1 1 administrere, forvalte; lede, styre; administrer un pays styre et land 2 dele ut; gi; tildele; administrer un médicament dele ut medisin 3 fremlegge; administrer une preuve fremlegge et bevis admirable [admirabl] adj beundringsverdig, flott, storartet admirateur [admiratɶr] s m beundrer admiration [admirasjɔ̃] s f beundring; undring admiratrice [admiratris] s f kvinnelig beundrer admirer [admire] v1 beundre; undre seg over; j'admire ma sœur aînée jeg beundrer min eldste søster; jeg beundrer storesøsteren min admis m [admi], admise f [admiz] adj (perfektum partisipp av admettre) gitt adgang; tillatt; godkjent; tilstått admissible [admisibl] adj godtakbar, som kan godtas (bli akseptert få adgang bli sluppet inn o.a.) admission [admisjɔ̃] s f 1 adgang 2 opptak (ved skole) 3 inntak (av gass eller væske); soupape d'admission inntaksventil admonestation [admɔnɛstasjɔ̃] s f advarsel; irettesettelse; formaning admonester [admɔnɛste] v1 advare; irettesette; formane admonition [admɔnisjɔ̃] s f formaning ADN [adeɛn] s m ( forkortelse for acide désoxyribonucléique) DNA adolescence [adɔlesɑ̃s] s f ungdom; ungdomstid; tenårene; amours d'adolescence ungdomsforelskelser adolescent m [adɔlesɑ̃], adolescente f [adɔlesɑ̃t] s tenåring; ungdom; ung gutt; ung jente adonner [adɔne] vr1 s'adonner à 1 hengi seg til; gå inn for 2 henfalle til; forfalle til adonné à henfallen til adopter [adɔpte] v1 1 adoptere; anta, godta (som sitt eget) 2 velge; gå inn for; slutte seg til 3 godta; vedta; adopté à l'unanimité enstemmig vedtatt adoptif m [adɔptif], adoptive f [adɔptiv] adj som er adoptert, adoptiv- (barn foreldre) adoption [adɔpsjɔ̃] s f 1 adoptering; adopsjon 2 godtakelse; vedtakelse adorable [adɔrabl] adj nydelig; bedårende; fortryllende adoration [adɔrasjɔ̃] s f forgudelse, tilbedelse, dyrking

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


adorer adorer [adɔre] v1 1 forgude, dyrke, tilbe 2 være glad i, elske; (fam) adorer la glace elske iskrem adosser [adose] v1 stille opp med baksiden; stille opp med ryggen; adosser à quelque chose stille opp med baksiden mot noe; adosser contre quelque chose stå med ryggen mot hverandre s'adosser à lene seg mot; s'adosser au mur lene seg (med ryggen) mot veggen adoucir [adusir] v2 gjøre mykere; gjøre mildere; gjøre søtere; (fig) mildne; blidgjøre, formilde s'adoucir bli mildere (om f.eks. været) adoucissant1 m [adusisɑ̃], adoucissante f [adusisɑ̃t] adj 1 myknende, bløtgjørende 2 lindrende; beroligende (for huden) adoucissant2 s m 1 bløtgjører, tøymykner, skyllemiddel 2 beroligende middel; smertestillende middel adresse [adrɛs] s f 1 adresse; changer d’adresse forandre adresse 2 behendighet; dyktighet adresse éléctronique e-postadresse adresser [adrese] v1 adressere; rette; sende; adresser la parole à quelqu’un henvende seg til noen; adresser une lettre à sa tante sende et brev til sin tante s'adresser (à quelqu'un) henvende seg (til noen); adressez-vous au bureau de renseignements henvend Dem i informasjonen; henvend Dem på opplysningskontoret; (på skilt) s’adresser ici henvend Dem her adroit m [adrwa], adroite f [adrwat] adj 1 dyktig, flink; behendig; adroit de ses mains flink med hendene 2 smart; (neds) slu adulation [adylɑsjɔ̃] s f (grov) smiger, smisk, smisking, overdreven beundring aduler [adyler] v1 smigre (grovt); smiske; beundre; degge for adulte1 [adylt] adj voksen adulte2 s m/f voksen (person) adultère1 [adyltɛr] adj utro, som bryter ekteskapet adultère2 s m ekteskapsbrudd, utroskap; commettre un adultère begå ekteskapsbrudd; være utro adultérer [adyltere] v15 forfalske (især ved tilsetning); forurense advenir [advənir] v72 hende, skje advienne que pourra komme det som komme må quoi qu'il advienne hva som enn skjer adverbe [advɛrb] s m (gram) adverb adversaire [advɛrsɛr] s m motpart, motstander adverse [advɛrs] adj motsatt, motstående; motstridende; mot-; la partie adverse motparten adversité [advɛrsite] s f motgang; uhell

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 20

20

affaire AELE [aəɛle] s f (hist) ( forkortelse for Association europénne de libre-échange) EFTA aérage [aeraʒ] s m utlufting; ventilasjon aérateur [aeratɶr] s m luftvifte, ventilator aération [aerasjɔ̃] s f utlufting; ventilering, ventilasjon aérer [aere] v15 lufte (ut); ventilere s'aérer trekke frisk luft aérien m [aerjɛ̃], aérienne f [aerjɛn] adj luft-; fly-; attaque aérienne luftangrep; forces aériennes flystyrker aérobic [aerobik] s m aerobics aérodrome [aerɔdrom] s m flyplass aérodynamique [aerɔdinamik] adj aerodynamisk aérogare [aerɔgar] s f 1 terminalbygg på flyplass 2 avstigningssted og påstigningssted (for busstransport til flyplass) aéroglisseur [aerɔglisɶr] s m luftputefartøy aérogramme [aerɔgram] s m flypost aéromodélisme [aerɔmɔdelism] s m modellflyging; modellflybygging aéronautique1 [aerɔnotik] adj flyteknisk aéronautique2 s m flyteknikk; flyindustri aéroport [aerɔpɔr] s m lufthavn; flyplass aérosol [aerɔsɔl] s m spray aérospatial m fl aérospatiaux, aérospatiale f [aerɔspasjal] adj romfartsaffabilité [afabilite] s f elskverdighet, vennlighet affable [afabl] adj elskverdig, vennlig, imøtekommende affabuler [afabyle] v1 fabulere, dikte opp affadir [afadir] v2 gjøre smakløs; gjøre vammel; svekke; vanne ut; (fig) forflate affaibli m, affaiblie f [afebli] adj svekket, avkreftet affaiblir [afeblir] v2 svekke; redusere s'affaiblir svekkes; bli svakere affaiblissement [afeblismɑ̃] s m 1 svekkelse, svekking 2 nedgang, tilbakegang 3 tretthet affaire [afɛr] s f 1 affære, sak; affaire criminelle forbrytelse; kriminalsak; affaire de cœur kjærlighetshistorie; forelskelse; c'est une affaire de goût det er en smakssak; c'est une autre affaire det er en annen sak; étouffer une affaire dysse ned en sak; une affaire faite en avgjort sak; une sale affaire en skitten affære 2 forretning; omsetning; forretningslivet; affaire particulière egen forretningsdrift; une femme d'affaires en forretningskvinne; un homme d'affaires en forretningsmann; une bonne affaire en god forretning; une mauvaise affaire en dårlig forretning; terminer une affaire avslutte en forretning 3 fl eiendeler; saker; ting avoir affaire à sette seg i forbindelse med

16.03.17 11.47


affairé avoir ses affaires ha menstruasjon; ha mens ce n'est pas tes affaires (fam) det raker deg ikke; det skjeller deg ikke se tirer d'affaire trekke seg (især fra problemer, vanskeligheter) affairé m, affairée f [afɛre] adj travelt opptatt; geskjeftig affairer [afɛre] vr1 s'affairer à quelque chose ha det travelt med noe; beskjeftige seg med noe; være opptatt med noe affairisme [afɛrism] s m spekulasjon, profittjag affairiste [afɛrist] s m spekulant, profittjeger affaisé m, affaisée f [afese] adj sammenkrøpet; sammensunket affaissement [afɛsmɑ̃] s m 1 sammensynking 2 (fig) nedtrykthet; sammenbrudd affaisser [afese] v1 få til å bryte sammen; få til å falle sammen s'affaisser synke (sammen); segne (om); sige (sammen); klappe sammen; bryte sammen; gi etter affamé m, affamée f [afame] adj 1 skrubbsulten, utsultet 2 (fig) sulten på, som lengter etter, som higer etter; affamé de gloire ærelysten; affamé de savoir vitebegjærlig affamer [afame] v1 sulte ut affectation [afɛktasjɔ̃] s f 1 bruk, anvendelse; bestemmelse til spesielt formål (offentlig) 2 tilknytning (til tjeneste, avdeling) 3 affekterthet, tilgjorthet; jåleri affecté m, affectée f [afekte] adj affektert, tilgjort; jålete; påtatt, unaturlig, kunstig affecter [afekte] v1 1 foregi; late som; affecter de faire quelque chose late som om en gjør noe 2 utpeke; être affecté(e) à un poste bli utnevnt til en stilling 3 øremerke; tildele; sette til side (et beløp) 4 bevege; gjøre inntrykk på; ha virkning på; elle est affectée par la lettre brevet gjør inntrykk på henne; il est affecté par le virus han er plaget av viruset s'affecter de ta seg nær av; bli urolig affectif m [afɛktif], affective f [afɛktiv] adj følelses-; følelsesmessig affection [afɛksjɔ] s f 1 hengivenhet, kjærlighet, varme følelser; vennskap 2 (med) sykdom, lidelse, onde affectionner [afɛksjɔne] v1 ha en forkjærlighet for; være glad i s'affectionner à være (svært) interessert i; være (svært) opptatt av affectueusement [afɛktɥøzmɑ̃] adv kjærlig, hengivent, hjertelig; vennlig affectueux m [afɛktɥø], affectueuse f [afɛktɥøz] adj kjærlig, øm, hjertelig; vennlig

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 21

21

affligeant affermir [afɛrmir] v2 forsterke, styrke; gjøre fastere (om f.eks. hud); (fig) bestyrke s’affermir bli sterkere affermissement [afɛrmismɑ̃] s m det å gjøre noe fastere (hud); styrking (valuta) affetérie [afetri] s f affekterthet, tilgjorthet; jåleri affichage [afiʃaʒ] s m 1 oppslag; kunngjøring; opphenging av plakat; affichage interdit plakater forbudt 2 (fig) visning; fremvisning 3 (data) skjermvisning; fremvisning (på skjerm) affiche [afiʃ] s f plakat; reklameplakat; oppslag à l'affiche på plakaten; på programmet afficher [afiʃe] v1 sette opp plakater; slå opp plakater; kunngjøre ved oppslag; défense d'afficher plakater forbudt s'afficher vise seg; blære seg; s'afficher comme écrivain gi seg ut for å være forfatter affichiste [afiʃist] s m plakattegner; plakatkunstner affiler [afile] v1 slipe; kvesse; skjerpe affiliation [afiljasjɔ̃] s f tilknytning; tilslutning; innmeldelse; medlemskap affilié m, affiliée f [afilje] s tilhenger; medlem i en organisasjon e.l. affilier [afilje] v7 oppta (som medlem) s'affilier à melde, skrive seg inn (som medlem); slutte seg til (bevegelse, organisasjon, parti o.a.) affiner [afine] v1 raffinere, foredle, forfine; (fig) modne (ost) affinité [afinite] s f 1 beslektethet; overensstemmelse; enighet 2 (kjem) affinitet affiquets [afikɛ] s m fl pynt, stas; jugl, strass affirmatif m [afirmatif], affirmative f [afirmativ] adj bekreftende; vote affirmatif ja-stemme affirmation [afirmasjɔ̃] s f 1 påstand 2 (om egenskap) tydeliggjøring, forsterking affirmative [afirmativ] s f bekreftelse affirmer [afirme] v1 1 bekrefte, stadfeste; je peux te l'affirmer det kan jeg forsikre deg om 2 hevde, påstå s'affirmer 1 (om person) 2 gjøre seg gjeldende; hevde seg 3 (om egenskap) bli tydeligere affleurement [aflɶrmɑ̃] s m 1 glatting, utjevning 2 (geol) frembrudd; utløper affleurer [aflɶre] v1 1 jevne (ut), glatte, slette 2 bryte frem; (fig) dukke opp, komme til syne affliction [afliksjɔ̃] s f 1 sorg; smerte, lidelse; sykdom 2 plage; prøvelse affligé m, affligée f [afliʒe] adj bedrøvet, sorgtynget; affligé de hjemsøkt av; plaget av affligeant m [afliʒɑ̃], affligeante f [afliʒɑ̃t] adj 1 smertelig; grusom, forferdelig 2 bedrøvelig, sørgelig

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


affliger affliger [afliʒe] v45 1 plage; hjemsøke; être affligé de være plaget av 2 bedrøve; smerte s'affliger sørge, føle sorg affluence [afflyɑ̃s] s f 1 tilstrømning 2 flom 3 (fig) overflod; affluence de paroles ordflom heures d'affluence rushtid affluent [aflyɑ̃] s m bielv, sideelv affluer [aflye] v1 strømme (til); le sang afflua au visage blodet strømmet til ansiktet afflux [afly] s m tilstrømning affolé [afole] adj vettskremt, skrekkslagen; forstyrret affolement [afɔlmɑ̃] s m redsel; forvirring; panikk affoler [afole] v1 drive til vanvidd, gjøre gal; skremme vettet av s'affoler få panikk; miste hodet s'affoler de quelqu'un bli vilt forelsket i noen affranchi m, affranchie f [afrɑ̃ʃi] adj 1 (om slaver) frigitt 2 (fam) frigjort; uhemmet, tøylesløs, ryggesløs affranchir [afrɑ̃ʃir] v2 1 frigi (især slaver) 2 (post) frankere s'affranchir frigjøre seg (i forhold til samfunnsnormene) affranchissement [afrɑ̃ʃismɑ̃] s m 1 frigivelse 2 frankering; tarifs d’affranchissement portotakster affres [afr] s f fl kvaler (dvs. pinefull angst eller uro) affrètement [afrɛtmɑ̃] s m befraktning; chartring affréter [afrete] v15 befrakte; chartre, leie til transport affreux m [afrø], affreuse f [afrøz] adj fryktelig, avskyelig, forferdelig; uhyggelig, redselsfull, nifs affront [afrɔ̃] s m fornærmelse; krenkelse; skjensel, skam; avaler un affront svelge en fornærmelse; faire (un) affront à quelqu'un fornærme noen; forulempe noen affrontement [afrɔ̃tmɑ̃] s m sammenstøt; konfrontasjon affronter [afrɔ̃te] v1 1 møte ansikt til ansikt, ta kampen opp med, konfrontere; utsette seg for; affronter l'ennemi stå ansikt til ansikt med fienden 2 (fig) trasse, trosse s'affronter ta mål av hverandre; gå løs på hverandre affubler [afyble] v1 kle ut; utstaffere; spjåke seg ut; elle était affublée d'un chapeau à plumes ridicule hun hadde spjåket seg ut med en snål fjærhatt s'affubler de pynte seg; jåle seg til med affût [afy] s m 1 lavett; kanonvogn 2 bakhold

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 22

22

âgé être à l'affût de være på utkikk etter affûter [afyte] v1 slipe; kvesse, skjerpe afghan m [afgɑ̃], afghane f [afgane] adj afghansk Afghan m [afgɑ̃], Afghane f [afgane] s afghaner Afghanistan [afganistɑ̃] s m Afghanistan afin [afɛ̃] adv afin de (+ infinitiv) for å afin que (+ konjunktiv) for at; afin que les jeunes trouvent du travail for at ungdommene skal finne arbeid AFP [aɛfpe] s f ( forkortelse for Agence FrancePresse) fransk internasjonalt nyhetsbyrå africain m [afrikɛ̃], africaine f [afrikn] adj afrikansk Africain m [afrikɛ̃], Africaine f [afrikɛn] s afrikaner; Sud-Africain sørafrikaner Afrique [afrik] s f Afrika Afrique du Sud [afikdysyd] s f Republikken SørAfrika afro-américain m [afroamerikɔ̃], afroaméricaine f [afroamerikɛn] adj afroamerikansk Afro-américain m, Afro-américaine f s afroamerikaner agaçant1 m [agasɑ̃], agaçante f [agasɑ̃t] adj 1 ergerlig, irriterende 2 ertende, utfordrende; nervepirrende; pirrende agaçant2 m [agasɑ̃], agaçante f [agasɑ̃t] adj irriterende; ergerlig agace, agasse [agas] s f (zool, fugl) skjære agacement [agasmɑ̃] s m ergrelse, irritasjon; tirring agacer [agase] v58 plage; ergre, irritere, tirre; cela m'agace les nerfs det går meg på nervene s'agacer ergre seg; bli irritert agaceries [agasri] s f fl erting; flørting, koketteri âge [ɑʒ] s m 1 alder; âge d’or gullalderen; à l’âge de cinq ans fem år gammel; avoir l'âge de quelqu'un være på alder med noen; l'âge critique overgangsalderen; il est de ton âge han er på din alder; quel âge avez-vous? hvor gammel er De?; quel âge as-tu? hvor gammel er du?; le troisième âge pensjonsalderen 2 tidsalder; l'âge actuel, nôtre âge vår tid; samtiden; l'âge atomique atomalderen; l'âge du fer jernalderen; le Moyen(-)Âge middelalderen d'un certain âge i satt alder entre deux âges halvgammel; middelaldrende il y a bel âge for lenge sidenl tirer sur l'âge trekke på årene âgé m, âgée f [ɑʒe] adj 1 gammel; âgé de huit ans åtte år gammel; le moins âgé des deux frères den yngste av de to brødrene 2 aldrende, eldre; les personnes âgées de eldre

16.03.17 11.47


agence agence [aʒɑ̃s] s f kontor; byrå; agentur; filial; agence de presse pressebyrå; agence de publicité reklamebyrå; agence de voyages reisebyrå; agence immobilière eiendomsmekler; agence pour l’emploi arbeidskontor; agence régionale distriktskontor agencement [aʒɑ̃smɑ̃] s m orden, innredning, disposisjon, arrangement, organisering, oppstilling, gruppering agencer [aʒɑ̃se] v58 ordne, innrede, organisere, arrangere, strukturere agenda [aʒɛ̃da] s m avtalebok; notisbok; kalender agenouiller [aʒ(ə)nuje] vr1 s’agenouiller knele; bøye seg; s’agenouiller devant knele for; bøye seg for agent [aʒɑ̃] s m 1 agent; representant; megler; agent commercial salgsagent; agent d’assurance forsikringsagent; agent de change børsmegler; agent de liaison sambandsagent; agent immobilier eiendomsmegler; agent maritime skipsmegler; agent secret hemmelig agent; spion 2 agent (de police) politikonstabel 3 (virksomt) middel; agent de blanchiment blekemiddel 4 (gram) agens (dvs. den som utfører verbalets handling) agglo [aglo] s m (fam) ( forkortelse for aggloméré) sponplate agglomération [aglɔmerasjɔ̃] s f 1 opphopning; sammenklumping; ansamling 2 bymessig bebyggelse; tettsted; byområde med forsteder; agglomération parisienne Paris med forsteder aggloméré [aglɔmere] s m 1 kunstig byggemateriale; sponplate 2 kullbrikett; brikett agglomérer [aglɔmere] v15 klumpe sammen; presse sammen agglutinant m [aglytinɑ̃], agglutinante f [aglytinɑ̃t] adj 1 sammenklebende; klebrig 2 (om språk) agglutinerende agglutiner [aglytine] v1 lime sammen; klebe sammen; klistre sammen s'agglutiner gro sammen (om sårkanter) aggravant m [agravɑ̃], aggravante f [agravɑ̃t] adj forverrende; graverende; circonstances aggravantes skjerpende omstendigheter aggravation [agravasjɔ̃] s f 1 forverring 2 skjerpelse (av straff) aggraver [agrave] v1 forverre s'aggraver 1 bli verre 2 (om storm) tilta agile [aʒil] adj smidig; spenstig; (fig) kvikk; våken avoir une langue agile være rappmunnet agilité [aʒilite] s f 1 smidighet, bevegelighet; spenstighet 2 letthet; livlighet agir [aʒir] v2 1 handle; foreta seg; gjøre 2 virke; være virksom; le remède n'agit plus middelet

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 23

23

agrandissement virker ikke lenger 3 (jur) handle rettslig; agir contre quelqu'un gå til sak mot noen s'agir de dreie seg om; handle om; gjelde; dans ce livre il s’agit de 3 amis denne boka handler om tre venner; il s’agit de son avenir det gjelder fremtiden hans (hennes) agissements [aʒismɑ̃] s m fl manøvrer; knep; intriger agitateur1 m [aʒitatɶr], agitatrice f [aʒitatris] s agitator; oppvigler, urostiftet agitateur2 m [aʒitatɶr] s (tekn) røreapparat; røreverk agitation [aʒitasjɔ̃] s f 1 sterk bevegelse; omrøring; risting 2 uro, rastløshet, opphisselse 3 agitasjon (for eller mot en sak) 4 bråk, opptøyer agité m, agitée f [aʒite] adj opprørt, opphisset; nervøs, urolig; (sjø) opprørt; une vie agitée et hektisk liv agiter [aʒite] v1 1 agitere 2 bevege (sterkt, voldsomt); agiter la queue vifte med halen; agiter les mains fekte med hendene 3 riste, skake; røre om; agiter avant d'utiliser ristes før bruk 4 (fig) forurolige s'agiter bli urolig; hisse seg opp; s'agiter dans son sommeil sove urolig; snu seg agneau fl agneaux [año] s m lam; lammekjøtt; lammeskinn; doux comme un agneau from som et lam; gigot d’agneau lammestek agnelet [añ(ə)lɛ] s m lite lam agonie [agɔni] s f 1 dødskamp; dødelig smerte, lidelse 2 (fig) gradvis forsvinning agonir [agɔnir] v2 fornærme; agonir d'injures injuriere agonisant1 m [agɔnizɑ̃], agonisante f [agɔnizɑ̃t] adj døende agonisant2 m, agonisante f s døende person agoniser [agɔnize] v1 1 ligge for døden 2 (fig) dø ut; synge på siste vers agrafe [agraf] s f 1 hekte; spenne; agrafes et portes hekter og maljer 2 stift agrafer [agrafe] v1 1 hekte; hefte sammen; stifte sammen 2 (fam) holde igjen; arrestere; se faire agrafer bli arrestert agrafeuse [agraføz] s f stiftemaskin agraire [agrɛr] adj jordbruks-; landbruks-; réforme agraire jordbruksreform agrandi m, agrandie f [agrɑ̃di] adj stor, forstørret agrandir [agrɑ̃dir] v2 forstørre; forhøye (forlenge, utvide) s'agrandir 1 vokse; bli større 2 utvide seg agrandissement [agrɑ̃dismɑ̃] s m 1 forstørring; (foto) forstørrelse 2 forhøyelse, forlengelse, utvidelse

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


agréable agréable [agreabl] adj behagelig, hyggelig, vennlig, tiltalende, pen, god; joindre l'utile à l'agréable forene det nyttige med det behagelige agréer [agree] v25 1 godkjenne; godta; være enig; agréer un contrat godkjenne en kontrakt 2 behage, tiltale; passe; si cela vous agrée om det passer Dem agréez, veuillez agréer motta, ta vel imot; agréez (Madame, Monsieur) (l'assurance de) mes salutations distinguées veuillez agréer l’expression de mes sentiments distingués 'Ærbødigst' eller 'Med vennlig hilsen', vanlig grunnformel for avslutning av brev, utbroderes ofte videre agrégat [agrega] s m aggregat; sammensatt maskineri; sammensatt masse agrégation [agregɑsjɔ̃] s f 1 opphopning, sammenhopning 2 concours de l'agrégation kompetansegivende prøve for ansettelse som lærer ved fransk lycée eller universitet; selve kompetansen som gir rett til tittelen agrégé m, agrégée f [agreʒe] s lektor; en som har undervisningskompetanse i videregående skole agrément [agremɑ̃] s m 1 samtykke; godkjennelse 2 behag; fornøyelse 3 (mus) forsiringer, triller d'agrément lyst-; pryd-; pynteagrémenter [agremɑ̃te] v1 gjøre behagelig; gjøre tiltalende; dekorere, friske opp, pynte på; discours agrémenté de citations tale krydret med sitater agrés [agrɛ] s m fl 1 (sjø) rigg 2 (gym) apparater; utstyr agresser [agrese] v1 angripe; overfalle agresseur [agrɛsɶr] s m angriper; overfallsmann agressif m [agresif], agressive f [agresiv] adj aggressiv; truende; pågående; utfordrende agression [agrɛsjɔ̃] s f 1 aggresjon 2 angrep; overfall être victime d’une agression bli overfalt agressivement [agresivmɑ̃] adv agressivt; truende; pågående agressivité [agresivite] s f aggressivitet; hissighet; angrepslyst agricole [agrikɔl] adj jordbruks-, landbruks-; pays agricole jordbruksland agriculteur m [agrikyltɶr], agricultrice f [agrikyltris] s jordbruker agriculture [agrikyltyr] s f jordbruk, landbruk; agriculture biologique biodynamisk jordbruk agripper [agripe] v1 gripe tak i s'agripper à klamre seg fast til agroalimentaire [agroalimɑ̃tɛr]

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 24

24

aider adj næringsmiddel- (knyttet til jordbruksprodukter) agro-industrie [agroɔ̃dystri] s f næringsmiddelindustri agronome [agrɔnɔm] s m/f agronom agronomique [agrɔnɔmik] adj agronom-, landbruksagroqualiticien alimentaire [agrokalitisjɔ̃ alimɑ̃tɛr] s m næringsmiddelkontrollør agrumes [agrym] s m fl sitrusfrukter aguerrir [agerir] v2 gjøre krigsvant; gjøre stridsvant; herde; être aguerri au froid bli herdet mot kulde s'aguerrir herde seg aguets [agɛ] adv être aux aguets, se tenir aux aguets være på vakt; holde utkikk aguichant m [agiʃɑ̃], aguichante f [agiʃɑ̃t] adj forførende, eggende, pirrende, pikant aguicher [agiʃe] v1 egge, pirre; lokke, forføre ah [ɑ] interj (utrop) ah bon, ah oui? å?; jasså?; ah non nei; slett ikke; ah oui jo da; ja vel da; ah! que c’est beau å, så vakkert det er ahuri m, ahurie f [ayri] adj lamslått, forbløffet, forfjamset ahurir [ayrir] v2 forbløffe; gjøre forfjamset; gjøre perpleks ahurissant m [ayrisɑ̃], ahurissante f [ayrisɑ̃t] adj forbløffende; forskrekkelig; sjokkerende ahurissement [ayrismɑ̃] s m forskrekkelse; forfjamselse; forvirring ai v presens av avoir aide1 [ɛd] s f hjelp; støtte; aide au développement utviklingshjelp; aide au retour støtte til innvandrere som reiser tilbake til sitt hjemland; aide humanitaire humanitært hjelpearbeid; aide sociale sosialhjelp; demander de l'aide be om hjelp; recevoir de l'aide få hjelp; venir à l'aide de quelqu'un komme noen til hjelp à l'aide! hjelp! à l'aide de ved hjelp av aide2 [ɛd] s m/f assistent, medhjelper, hjelper; aide familiale husmorvikar; aide maternelle barnepleier; aide ménagère hjemmehjelp aide3 [ɛd] adj assisterende, hjelpeaide-mémoire [ɛdmemwar] s m huskelapp; notisbok aider [ede] v1 hjelpe; assistere, bistå; aider quelqu'un à descendre (entrer, monter) hjelpe noen ned (inn, opp) s'aider hjelpe seg (selv); hjelpe hverandre; s'aider de benytte seg av; marcher en s'aidant de béquilles gå ved hjelp av krykker se faire aider (par quelqu'un) få noen til å hjelpe seg

16.03.17 11.47


aide-soignant aide-soignant m [ɛdswaɲɑ̃], aide-soignante f [ɛdswaɲɑ̃t] fl aides-soignant(e)s s hjelpepleier aïe [aj] interj au!; aïe! ça fait mal! au! det gjør vondt! aïeul [ajɶl] s m bestefar aïeule [ajɶl] s f bestemor aïeux [ajø] s m fl (litterær bruk) besteforeldre; forfedre aigle [ɛgl] s m (zool) ørn; aigle de mer havørn; aigle pêcheur fiskeørn ce n'est pas un aigle (fam) han/hun er ikke særlig smart aiglefin [ɛglefɔ̃], églefin s m (zool, fisk) kolje aigre [ɛgr] adj 1 (også fig) sur; bitter 2 (om stemme) skarp aigre-doux m [ɛgrədu], aigre-douce f [ɛgrədus] adj sursøt aigrelet m [ɛgrəlɛ], aigrelette f [ɛgrəlɛt] adj syrlig aigrette [ɛgrɛt] s f 1 (zool) silkehegre; sølvhegre 2 fjærbusk aigreur [ɛgrɶr] s m (også fig) surhet, bitterhet, skarphet aigreurs (med) sure oppstøt aigri m, aigrie f [egri] adj bitter aigrir [egrir] v2 gjøre sur; (fig) forsure s'aigrir 1 surne; bli sur 2 (fig) forverres aigu1 m, aiguë f [egy] adj skarp; spiss accent aigu akuttegn (som i é) aigu2 s m (mus, stemme) diskant aiguillage [egɥijaʒ] s m sporskifte; sporveksel, pens aiguille [egɥij] s f 1 nål; aiguille à coudre synål; aiguille à repriser stoppenål; aiguille à tricoter strikkepinne; aiguille de pin furunål; aiguille de sapin barnål; enfiler une aiguille træ en nål 2 nål; viser (på instrument o.l.); aiguille d'une seringue sprøytespiss; la petite et la grande aiguille de l'horloge lilleviseren og langviseren på klokka; aiguille aimantée magnetnål 3 pigg, spiss; tind chercher une aiguille dans une botte de foin lete etter en nål i en høystakk aiguiller [egɥije] v1 pense; lede inn på (et annet spor) aiguilleur [ɛgɥjɶr] s m 1 sporveksel, pens 2 aiguilleur du ciel flygeleder aiguillon [egɥijɔ̃] s m 1 (zool) brodd 2 (bot) torn 3 (fig) spore; stimulans aiguillonner [egɥijɔne] v1 1 drive frem; stikke (okse) med piggkjepp 2 (fig) stimulere; egge; tilskynde aiguiser [egize] v1 slipe, bryne; kvesse, skjerpe ail [aj] s m hvitløk; une gousse d'ail et hvitløksfedd; en hvitløksbåt; en hvitløkskløft

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 25

25

air aile [ɛl] s f 1 vinge; bryststykke 2 fløy; ving (av bygning, politisk parti o.a.) 3 skjerm (på bil); aile avant forskjerm voler de ses propres ailes stå på egne bein ailé m, ailée f [ɛle] adj bevinget, med vinger aileron [ɛlrɔ̃] s m 1 balanseror (på fly); klapp på flyvinge 2 (på fugl) vingespiss 3 (på fisk) finne ailette [ɛlɛt] s f liten vinge; styrefinne; skovlblad ailier [elje] s m (sport, fotball) ving; ytterving ailleurs [ajɶr] adv annensteds, annetsteds; øvrig; partout ailleurs alle andre steder d'ailleurs dessuten; forresten par ailleurs for øvrig; på den annen side; på den andre siden ailloli [ajɔli], aïoli s m provençalsk hvitløksmajones aimable [ɛmabl] adj elskverdig, vennlig aimablement [ɛmabləmɑ̃] adv vennlig aimant1 m [ɛmɑ̃], aimante f [ɛmɑ̃t] adj 1 elskende, forelsket 2 kjærlig, øm aimant2 [ɛmɑ̃] s m magnet aimanter [ɛmɑ̃te] v1 magnetisere aimé m, aimée f [eme] adj elsket; (godt) likt; mon aimé min elskede aimer [eme] v1 1 elske; være glad i; like; aimer beaucoup elske høyt; være svært glad i; aimer bien like godt; aimer mieux like best; foretrekke; aimer le sport være glad i idrett; j'aimerais ... jeg ville gjerne ...; jeg skulle gjerne ...; je t'aime jeg elsker deg; j'aime mieux ne pas en parler jeg vil helst ikke snakke om det 2 elske (dvs. ligge sammen) s'aimer 1 elske hverandre 2 like seg; trives s'aimer bien ils s'aiment bien de liker hverandre godt aine [ɛn] s f (anat) lyske aîné m, aînée f [ene] adj eldre; eldst; l’aîné den eldste; ma sœur aînée min eldre søster; min eldste søster ainsi [ɛ̃si] adv slik; sånn; altså; følgelig ainsi dit, ainsi fait som sagt, så gjort ainsi que likesom; så vel som ainsi soit-il! amen! gid det var så vel! c'est ainsi que ... slik har det seg (henger det sammen, gikk det til) at ... et ainsi de suite og så videre (på samme måte) pour ainsi dire for å si det slik; for å si det på den måten aïoli [ajɔli], ailloli s m hvitløksmajones air [ɛr] s m 1 luft; air de la campagne landluft; air de la mer sjøluft 2 mine, uttrykk; utseende 3 melodi, sang avoir bon air se godt ut avoir l'air d'être se ut til å være; il a l’air si gentil han ser så snill ut

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


airain c'est comme cracher en l'air (fam) det er som å snakke til veggen en plein air i friluft; under åpen himmel fils de l’air (fam) rømling n'avoir l'air de rien late som ingenting paroles en l'air tomt snakk prendre l'air trekke frisk luft il y a de l'orage dans l'air (også fig) det ligger torden i luften; det brygger opp til uvær airain [ɛrɔ̃] s m bronse d'airain (fig) hard; nådeløs; ubønnhørlig aire [ɛr] s f 1 flate; areal; plan; aire d'atterissage landingsbane; landingsfelt; aire de jeu lekeplass; lekeområde; aire de lancement utskytningsrampe; aire de repos rasteplass; aire de stationnement parkeringsplass; (fig) felt; område; låvegulv 2 rovfuglrede 3 (sjø) kompass-, vindstrek airelle [ɛrɛl] s f airelle (à baies) rouges tyttebær; airelle (à baies) noires ≈ blåbær, blokkebær aisance [ɛzɑ̃s] s m 1 letthet, ledighet, utvungenhet 2 velstand cabinet d'aisances, lieu d'aisances wc; toalett aise1 [ɛz] adj fornøyd, tilfreds aise2 [ɛz] s f tilfredshet; trivsel à l'aise, à son aise 1 ved leilighet 2 (fam) (lekende) lett; uanstrengt; à votre aise når det måtte passe (Dem); som De vil être à l'aise, être à son aise 1 ha det behagelig; ha det bekvemt 2 like seg; trives être mal à l'aise være uopplagt (urolig, uvel, ille til mote) mettez-vous à l'aise! lat som De er hjemme! aisé m, aisée f [eze] adj 1 velberget, velstående 2 sorgløs, ubekymret; utvungen; fri 3 enkel, lett aisément [ɛzemɑ̃] adv lett, uten vanskelighet aisselle [ɛsɛl] s f 1 armhule 2 (bot) bladfeste ajournement [aʒurnəmɑ̃] s m 1 utsettelse 2 (jur) stevning ajourner [aʒurne] v1 1 utsette (møte, reise, avgjørelse o.a.) 2 stryke en kandidat til eksamen ajout [aʒu] s m tilføyelse ajouter [aʒute] v1 tilføye; føye til; legge til; skjøte (på); ajouter du vinaigre sette til eddik; sans rien ajouter ni retrancher uten å legge noe til eller trekke noe fra s'ajouter komme i tillegg ajustement [aʒystəmɑ̃] s m tilpasning; justering (apparater, verktøy, klær, frisyre); ajustement des prix tilpasning av prisene ajuster [aʒyste] v1 1 justere, regulere, innstille; tilpasse, rette på, endre på 2 sikte på s'ajuster passe, lempe seg etter

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 26

26

alentour alanguir [alɑ̃gir] v2 svekke, gjøre matt (slapp, sløv, svak) s'alanguir svekkes; bli matt (slapp, sløv, svak) alarmant m [alarmɑ̃], alarmante f [alarmɑ̃t] adj skremmende, foruroligende, urovekkende alarme [alarm] s f 1 alarm; alarme antivol, alarme automatique tyverialarm; alarme incendie brannalarm; fausse alarme falsk alarm 2 bråk, uro donner l'alarme, sonner l'alarme slå alarm; melde fra alarmer [alarme] v1 alarmere; skremme s'alarmer bli forskrekket; bli urolig alarmiste1 [alarmist] adj alarmerende alarmiste2 s m/f ulykkesprofet albanais1 m [albanɛ], albanaise f [albanɛz] adj albansk albanais2 s m albansk språk Albanais m [albanɛ], Albanaise f [albanɛz] s albaner Albanie [albani] s f Albania albâtre [albɑtr] s m alabast albatros [albatros] s m (zool) albatross album [albɔm] s m 1 album; hefte; seriehefte; billedbok; album de timbres frimerkealbum; album de photos fotoalbum 2 (mus) plate (cd, lp) albumine [albymin] s f (kjem) eggehvitestoff alcalin m [alkalɔ̃], alcaline f [alkalin] adj (kjem) alkalisk alchimie [alʃimi] s f alkymi; gullmakerkunst; hemmelig vitenskap alchimiste [alʃimist] s m/f alkymist alcoliser [alkɔlise] v1 1 tilsette alkohol 2 gjøre om til alkohol s’alcooliser drikke seg full; bli alkoholiker alcool [alkɔl] s m alkohol; alcools forts brennevin; alcool à 60 % 60 % sprit; l’alcool au volant fyllekjøring; alcool de poire pærebrennevin alcoolique1 [alkɔlik] adj alkoholholdig alcoolique2 [alkɔlik] s m/f alkoholiker alcoolisé m, alcoolisée f [alkɔlize] adj tilsatt alkohol; boissons alcoolisées alkoholholdige drikker; boissons non-alcoolisées ikke alkoholholdige drikker alcoolisme [alkɔlism] s m alkoholmisbruk; alkoholisme, drikkfeldighet alcotest, alcootest [alkstɛst] s m alkotest, promilleprøve alcôve [alkov] s f alkove aléa [alea] s m 1 risiko; usikkerhetsmoment 2 tilfeldighet; slump aléatoire [aleatwar] adj tilfeldig; usikker, uviss, risikabel alêne [alɛn] s f syl; skomakersyl alentour [alɑ̃tur] adv (rundt) omkring; rundt

16.03.17 11.47


alentours alentours [alɑ̃tur] s m fl omgivelser, omegn aux alentours de i nærheten av; omkring (dvs. cirka, om lag) alerte1 [alɛrt] adj påpasselig, årvåken, våken; kvikk, rask alerte2 s f alarm, varsel; alarmberedskap; alarmsignal; alarmtilstand; alerte aérienne flyalarm; alerte au feu brannalarm; donner l’alerte slå alarm; fausse alerte falsk alarm alerter [alɛrte] v1 slå alarm, advare, varsle alésage [alezaʒ] s m oppboring; utboring aleser [aleze] v15 bore opp; bore ut; blokke ut alevin [alvɔ̃] s m 1 fiskeyngel 2 settefisk alevinage [alvɔ̃naʒ] s m fiskeoppdrett; utsetting av fiskeyngel aleviner [alvine] v1 sette ut fiskeyngel alexie [aleksi] s f (med) ordblindhet algarade [algarad] s f 1 overhaling; irettesettelse; reprimande 2 (heftig) diskusjon, krangel, munnhuggeri algèbre [alʒɛbr] s f algebra c'est de l'algèbre pour moi det er gresk for meg (dvs. komplett uforståelig) algébrique [alʒebrik] adj algebraisk Algérie [alʒeri] s f (geogr) Algerie algérien m [alʒerjɛ̃], algérienne f [alʒerjɛn] adj algerisk Algérien m [alʒerjɛ̃], Algérienne f [alʒerjɛn] s algirer algue [alg] s f (bot) alge alias [aljas] adv alias; (også) kalt; Jean-Baptiste Poquelin, alias Molière Jean-Baptiste Poquelin, kalt Molière alibi [alibi] s m alibi; (fig) påskudd, unnskyldning aliénation [aljenasjɔ̃] s f 1 avståelse; overdragelse 2 aliénation mentale, aliénation d'esprit sinnsforvirring; sinnssykdom 3 fremmedgjøring 4 uvilje, avstandtagen; fiendtlighet aliéné1 m, aliénée f [aljene] adj sinnssyk aliéné2 m, aliénée f s sinnssyk person aliéner [aljene] v15 1 avstå; overdra; støte fra seg 2 fremmedgjøre s'aliéner fjerne seg; bli gal; bli sinnsforvirret s'aliéner quelque chose støte noe fra seg; miste noe; tape noe aligné m, alignée f [aliñe] adj oppstilt; på (rett) linje, på rekke og rad, snorrett, rett alignement [aliñ(ə)mɑ̃] s m oppstilling (på rett linje) aligner [aliɲe] v1 1 stille opp på linje; orden i en rett linje; (fam) få orden på; få skikk på 2 justere, tilpasse, ensrette s'aligner stille seg på linje; stille opp på rekke og rad

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 27

27

aller aliment [alimɑ̃] s m 1 næringsmiddel; føde; næring 2 (i flertall) underholdsbidrag alimentaire [alimɑ̃tɛr] adj nærende; ernærings-, mat-, kost-; pension alimentaire underholdsbidrag; produit alimentaire matvare; régime alimentaire kosthold; diett alimentation [alimɑ̃tasjɔ̃] s f 1 mat, føde; ernæring, kosthold; forpleining; avoir une alimentation équilibrée ha et balansert kosthold 2 alimentation générale matvareforretning 3 tilførsel, forsyning; (tekn) mating alimenter [alimɑ̃te] v1 1 nære, ernære; forsyne 2 (tekn) mate; tilføre (f.eks. brensel) s'alimenter 1 ta til seg næring; spise 2 få tilførsel alinéa [alinea] s m innrykk av tekstlinje; avsnitt aliter [alite] v1 holde sengen, ligge til sengs; être alité(e) være sengeliggende s'aliter gå til sengs alizé [alize] s m passat; passatvind allaitement [alɛtmɑ̃] s m amming allaiter [alete] v1 amme, gi bryst allant1 m [alɑ̃], allante f [alɑ̃t] adj kvikk, rask; aktiv; energisk allant2 [alɑ̃] s m initiativ, energi, driv, iver, gåpåmot alléchant m [aleʃɑ̃], alléchante f [aleʃɑ̃t] adj forførerisk, forlokkende, lokkende, fristende, appetittvekkende allécher [aleʃe] v15 friste, tiltrekke, forføre allée [ale] s f 1 allé, vei eller gate kantet med trær; hagegang; gang; korridor; allée centrale midtgang 2 allée(s) et venue(s) trafikk; travelhet (av folk som kommer og går) allégation [alegasjɔ̃] s f anførsel; påberopelse; påstand allégé m, allégée f [aleʒe] adj (om matprodukter) lett-, gjort lettere allégement [aleʒmɑ̃], allègement [alɛʒmɑ̃] s m lettelse; lindring; allégement des impôts skattelette alléger [aleʒe] v10 1 gjøre lettere (byrde, last) 2 (fig) lette, mildne, lindre allègre [alɛgr] adj munter, lystig; livlig allégresse [alegrɛs] s f lystighet, munterhet; glede, jubel alléguer [alege] v15 anføre; påberope seg, hevde, påstå Allemagne [almaɲ] s f Tyskland allemand1 m [almɑ̃], allemande f [almɑ̃d] adj tysk allemand2 s tysk språk Allemand m [almɑ̃], Allemande f [almɑ̃d] s tysker aller1 [ale] s m aller (et) retour tur-retur

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


aller aller simple enveisbillett aller2 v6 gå; dra; kjøre; reise osv.; aller à pied gå til fots; aller au cinéma gå på kino; aller bon train spre seg raskt; aller chercher (gå for å) hente; aller chez quelqu'un (gå og) besøke noen; aller devant gå i forveien; aller en voiture bile; kjøre (med) bil, faire aller sette i gang aller trop loin (fig) gå for langt; tu vas trop loin du går for langt aller bien (om klesplagg o.l.) kle; est-ce que ça va? går det (an)? se laisser aller (fig) la seg rive med; gi etter; la det skure (og gå) aller loin nå langt; eller ira loin hun kommer til å nå langt (dvs. gjøre en strålende karriere) allez! allons! kom igjen! sett i gang!; allons(-y)! la oss gå! la oss komme/sette i gang allons (donc)! gi deg nå! ikke tøys! cela va de soi, cela va sans dire det er innlysende/opplagt; det sier seg selv vas-y sett i gang allergène [allɛrʒɛn] s m allergifremkallende stoff, allergen allergie [alɛrʒi] s f allergi allergique [alɛrʒik] adj allergisk allergique à quelque chose allergisk mot noe; allergisk overfor noe aller-retour [alerətur] s m tur-retur; un allerretour pour Lyon én tur-retur til Lyon alliage [aljaʒ] s m legering; blanding alliance [aljɑ̃s] s f 1 allianse, forbund, pakt; forbindelse; ekteskap; slektskap gjennom inngiftning 2 giftering; forlovelsesring allié m, alliée f [alje] adj alliert; forbundet; beslektet; les Alliés de allierte allier [alje] v7 1 alliere; forene 2 legere s'allier alliere seg; gå sammen; slutte forbund alligator [aligatɔr] s m (zool) alligator allô [alo] interj allô? (i telefon) hallo? allocation [alɔkasjɔ̃] s f bevilgning, tildeling; bidrag; allocation d'assistance sosialstønad; sosialtrygd; allocation de chômage ledighetstrygd; allocations familiales barnetrygd; allocation (de) logement bostøtte; allocation (de) vieillesse alderstrygd; toucher une allocation motta trygd allocution [alɔkysjɔ̃] s f (kort) tale; uttalelse allonge [alɔ̃ʒ] s m 1 skjøt, forlengelse 2 kjøttkrok 3 (sport) boksers armlengde, rekkevidde allongé m, allongée f [alɔ̃ʒe] adj forlenget, strukket, utstrakt; avlang, lang allongement [alɔ̃ʒmɑ̃] s m forlengelse (og forlenget stykke); utsettelse

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 28

28

Alpes allonger [alɔ̃ʒe] v45 1 forlenge; (om klær) legge ned 2 rekke (frem); strekke (ut); (om slag) lange ut; (fam) allonger une gifle à quelqu’un fike til noen 3 fortynne, spe (ut) s'allonger 1 bli lengre; strekke seg ut 2 legge seg; les jours s'allongent dagene blir lengre allonger le pas sette opp farten; lange ut allons [alɛ̃] v (imperativ av 1. pers fl av 'aller') la oss gå allouer [alwe] v1 1 bevilge; tilkjenne; fastsette 2 anslå; stipulere allumage [alymaʒ] s m opptenning; tenning; couper l'allumage slå av tenningen allumer [alyme] v1 1 tenne, tenne på, skru på; allumer la lumière tenne (på) lyset; allumer une poêle tenne opp (i) en ovn; legge i en ovn 2 (fig) ildne, oppflamme; egge, hisse opp; être allumé være fyr og flamme s'allumer 1 ta fyr; begynne å brenne 2 (fig) gløde; les fenêtres s'allumaient vinduene lyste opp allumette [alymet] s f 1 fyrstikk; une boîte d'allumettes en eske fyrstikker 2 snacks i fyrstikkform; allumettes au fromage tynne ostestenger; pommes allumettes fyrstikktynne pommes frites 3 fl (fam) pipestilker (dvs. tynne bein) allure [alyr] s f 1 fart; accélérer l'allure sette opp farten; ralentir l'allure sette ned farten 2 gange; måte å gå på; holdning; fremtreden, væremåte, oppførsel; une allure digne en verdig holdning; prendre une mauvaise allure ta en vending til det verre à grande allure, à toute allure i full fart allusion [alyzjɔ̃] s f hentydning faire allusion à hentyde til; sikte til alluvial m, alluviale f [alyvjal] adj avsetnings-; avleiret alluvions [alyvjɔ̃] s f fl avleiringer; avsetninger aloi [alwa] s m smak; kvalitet de bon aloi ekte; god; hederlig de mauvais aloi dårlig; suspekt alors1 [alɔr] adv 1 da; den gang, den gangen, på den tiden 2 altså; i så fall 3 alors, que ditesvous? nå, hva sier De? d'alors daværende alors2 konj alors que imens, mens alouette [alwɛt] s f (zool) lerke alourdir [alurdir] v2 tynge; (fig) trykke; hvile (tungt) på s'alourdir tynges; bli tung; bli tyngre aloyau fl aloyaux [alwajo] s m mørbrad; mørbradstek Alpes [alp] s f fl Alpene

16.03.17 11.47


alpestre alpestre [alpɛstr] adj alpe-; høyfjellsalphabet [alfabɛ] s m alfabet alphabétique [alfabetik] adj alfabetisk alpin m [alpɔ̃], alpine f [alpin] adj alpin; alpealpinisme [alpinism] s m fjellklatring faire de l’alpinisme drive med fjellklatring alpiniste [alpinist] s m/f alpinist; fjellklatrer alsacien m [alsasjɛ̃], alsacienne f [alsasjɛn] adj fra Alsace altération [alterasjɔ̃] s f 1 forandring (til det verre); forringelse; forvitring; forfalskning 2 (mus) fortegn altercation [altɛrkasjɔ̃] s f trette, krangel, munnhuggeri altérer [altere] v15 1 forandre (til det verre); forringe; forverre; forfalske 2 gjøre tørst; altéré de sang blodtørstig s'altérer endres; forandre seg alternance [altɛrnɑ̃s] s f 1 veksling; skiftning; alternance des saisons skifte av årstider; en alternance i tur og orden; etter hverandre 2 (språkvit) omlyd alternant m [altɛrnɑ̃], alternante f [altɛrnɑ̃t] adj alternerende, skiftende, vekslende alternatif m [altɛrnatif], alternative f [altɛrnativ] adj alternativ; skiftende, vekslende alternation [altɛrnasjɔ̃] s f alternering, skiftning, veksling alternative [altɛrnativ] s f alternativ alternativement [altɛrnativmɑ̃] adv alternativt; skiftevis alterner [altɛrne] v1 alternere, skifte, veksle altier m [altje], altière f [altjɛr] adj hovmodig, overlegen; stolt altimètre [altimɛtr] s m høydemåler altitude [altityd] s f høyde (over f.eks. havet) en altitude i høyden; til fjells alto [alto] s m 1 (mus) bratsj; viola 2 altstemme; alt alu [aly], aluminium [alyminjɔm] s m aluminium alunir [alynir] v2 lande på månen alunissage [alynisaʒ] s f månelanding amabilité [amabilite] s f vennlighet, elskverdighet, høflighet amadou [amadu] s m knusk amadouer [amadue] v1 godsnakke med; overtale (især ved hjelp av smiger); snakke etter munnen amaigrir [amegrir] v2 gjøre mager; gjøre tynn s'amaigrir avmagres; bli slankere, tynnere amaigrissant m [amɛgrisɑ̃], amaigrissante f [amɛgrisɑ̃t] adj slankende; avmagrende; régime amaigrissant slankekur amaigrissement [amɛgrismɑ̃] s m avmagring amalgame [amalgam] s m amalgam; (fig) blanding

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 29

29

ambre amalgamer [amalgame] v1 smelte sammen amande [amɑ̃d] s f mandel; kjerne (i nøtt og steinfrukt); des yeux en amande mandelformete øyne; pâte d’amandes marsipan amandier [amɑ̃djɛ] s m (bot) mandeltre amanite [amanit] s f (bot) fluesopp amant [amɑ̃] s m elsker, kjæreste amante [amɑ̃t] s f elskerinne, kjæreste amarre [amar] s f (sjø) fortøyningstrosse, varp amarrer [amare] v1 (sjø) fortøye, gjøre fast amas [ama] s m dynge, haug; mengde; amas de neige snødrive amasser [amase] v1 samle i mengder; hamstre; dynge sammen s'amasser 1 hope seg opp; (om mennesker) 2 flokke seg sammen; stimle sammen amateur [amatɶr] s m 1 amatør 2 en som elsker noe; en som er svært opptatt av noe; f.eks.; bøker eller kunst; amateur d’art kunstelsker; liebhaber d'amateur, en amateur amatørmessig amazone [amazon] s f (myt) amasone; kvinnelig kriger; kraftig og karaktersterk kvinne ambages [ɑ̃baʒ] s f fl sans ambages uten omsvøp ambassade [ɑ̃basad] s f ambassade ambassadeur m [ɑ̃basadɶr], ambassadrice f [ɑ̃basadris] s ambassadør; utsending, representant; l’ambassadeur de France en Norvège den franske ambassadør til Norge ambiance [ɑ̃bjɑ̃s] s f miljø; omgivelser; (fig) atmosfære, stemning; il y a de l'ambiance ici det er (en) hyggelig (stemning) her ambiant m [ɑ̃bjɑ̃], ambiante f [ɑ̃bjɑ̃t] adj omgivende; fremherskende; som ligger i luften; température ambiante romtemperatur ambidextre1 [ɑ̃bidɛkstr] s m/f en person som bruker begge hendene like godt ambidextre2 [ɑ̃bidɛkstr] adj som bruker begge hendene like godt ambigu m, ambiguë f [ɑ̃bigy] adj tvetydig; tilslørt, uklar ambiguïté [ɑ̃bigɥite] s f tvetydighet; uklarhet ambitieux m [ɑ̃bisjø], ambitieuse f [ɑ̃bisjøz] adj ambisiøs; ærgjerrig ambition [ɑ̃bisjɔ̃] s f ambisjon, ærgjerrighet; mål, ønske; il a l’ambition de devenir médecin han har ambisjoner om å bli lege ambitionner [ɑ̃bisjɔne] v1 strebe etter, ha som ambisjon ambivalence [ɑ̃bivalɑ̃s] s f ambivalens ambivalent m [ɑ̃bivalɑ̃], ambivalente f [ɑ̃bivalɑ̃t] adj ambivalent, innbyrdes motstridende ambre [ɑ̃br] s m 1 ambre gris ambra 2 ambre jaune rav

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


ambré ambré m, ambrée f [ɑ̃bre] adj 1 ambraduftende 2 ravgul ambulance [ɑ̃bylɑ̃s] s f ambulanse ambulancier m [ɑ̃bylɑ̃sje], ambulancière f [ɑ̃bylɑ̃sjɛr] s ambulansefører ambulant m [ɑ̃bylɑ̃], ambulante f [ɑ̃bylɑ̃t] adj ambulerende, omreisende, omvandrende, som beveger seg rundt omkring; marchand ambulant gateselger âme [ɑm] s f 1 sjel; ånd; sinn 2 løp (på kanon o.a.) de toute son âme av hele sin sjel en mon âme et conscience på ære og samvittighet ouvrir son âme à åpne sitt hjerte for amélioration [ameljɔrasjɔ̃] s f forbedring, bedring, fremskritt améliorer [ameljɔre] v1 forbedre s'améliorer bedre seg; s'améliorer avec l'âge bli bedre med årene amen [amɛn] adv amen, sluttord (på bønn, salme m.m.); (fig) si ja og amen; gå med på aménagement [amenaʒmɑ̃] s m 1 arrangement; ordning; omlegging; reduksjon 2 innredning 3 utbygging 4 skogsdrift; aménagement du temps de travail arbeidstidsreform; fleksibel arbeidstid; aménagement du territoire nasjonal og regional planlegging; aménagement urbain byplanlegging aménager [amenaʒe] v45 1 arrangere; tilpasse; ordne 2 sette i stand 3 innrede, møblere 4 bygge ut 5 drive amende [amɑ̃d] s f bot; mulkt infliger une amende à ilegge en bot amendement [amɑ̃dmɑ̃] s m 1 lovendring 2 forbedring, forandring (til det bedre); reparasjon 3 jordforbedring; gjødsel, gjødning amender [amɑ̃de] v1 1 forbedre, forandre (til det bedre) 2 endre lovforslag s'amender bli et bedre menneske; komme på bedre tanker amener [amne] v57 1 føre; frakte; lede; je vais vous amener à la gare jeg skal kjøre Dem til stasjonen 2 (fig) medføre, resultere i 3 ha med seg; ta med seg s'amener 1 innfinne seg; komme anstigende 2 (fam) amène-toi! kom her! aménité [amenite] s f elskverdighet, vennlighet, blidhet amenuiser [amənɥize] v1 gjøre mindre; gjøre tynnere s'amenuiser bli mindre amer m, amère f [amɛr] adj besk, bitter américain1 m [amerikɛ̃], américaine f [amerikɛn] adj amerikansk américain2 s m (om språket) amerikansk

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 30

30

amniotique Américain m [amerikɛ̃], Américaine f [amerikɛn] s amerikaner Amérique [amerik] s f Amerika amerrir [amerir] v2 gå ned, lande på vann (om sjøfly, romkapsel) amertume [amɛrtym] s f beskhet; bitterhet ameublement [amɶbləmɑ̃] s m møbler, møblement, møblering ameuter [amøte] v2 1 skake opp; skremme opp 2 hisse (til opprør); oppvigle s'ameuter samle seg til opprør; rotte seg sammen ami [ami] s m venn; ami d’enfance barndomsvenn; des amis gode venner; être ami avec være venn med; petit ami kjæreste; un ami à moi en venn av meg; → amie amiable [amjabl] adj vennskapelig à l'amiable i minnelighet amiante [amjɑ̃t] s m asbest; amiante-ciment eternitt amibe [amib] s f amøbe amical m fl amicaux [amiko], amicale f [amikal] adj vennlig; vennskapelig amicale s f kollegial forening; venneforening amicalement [amikalmɑ̃] adv vennlig, vennskapelig; med vennlig hilsen (i brev) amidon [amidɔ̃] s m stivelse amidonner [amidɔne] v1 stive (skjorter o.a.) amie [ami] s f venninne; des amies (gode) venninner; petite amie kjæreste; une amie d'enfance en barndomsvenninne; → ami amincir [amɛ̃sir] v2 1 gjøre magrere; gjøre tynnere; virke slankende; cette robe t’amincit denne kjolen gjør deg slankere 2 høvle ned; slipe ned s'amincir bli magrere; bli slankere; slanke seg amincissant m [amɔ̃sisɑ̃], amincissante f [amɔ̃sisɑ̃t] adj slankende; slankeamincissement [amɔ̃sismɑ̃] s m 1 avmagring; slanking 2 nedhøvling, nedsliping amiral [amiral] fl amiraux [amiro] s m admiral amirauté [amirote] s f admiralitet; admiralsgrad, admiralrang, admiralstilling amitié [amitje] s f vennskap; de bonne amitié for godt vennskaps skyld amitiés 1 (i brev) vennlig hilsen 2 hils; mes amitiés a ta sœur hils søsteren din fra meg ammoniac [amɔnjak] s m ammoniakk ammoniaque [amɔnjak] s f salmiakk amnésie [amnesi] s f amnesi, hukommelsestap amnésique [amnesik] adj som lider av hukommelsestap; être amnésique lide av hukommelsestap amniocentèse [amnjɔsɔ̃tɛz] s f fostervannsprøve amniotique [amnjɔtik] adj liquide amniotique fostervann

16.03.17 11.47


amnistie amnistie [amnisti] s f amnesti, benådning; løslatelse amnistier [amnisje] v7 gi amnesti, benåde amoché m, amochée f [amɔʃe] adj (fam) ille tilredt amocher [amɔʃe] v1 (fam) ødelegge, smadre; kveste, skamslå, skamfere; se faireamocher bli skamslått amoindrir [amwɛ̃drir] v2 1 forminske 2 (fig) nedvurdere; redusere; la maladie l'a amoindri sykdommen har svekket ham amoindrissement [amwɛ̃drismɑ̃] s m 1 forminskning 2 (fig) nedvurdering; reduksjon amollir [amɔlir] v2 gjøre myk; oppmyke s'amollir bli myk; bli slapp; svekkes amonceler [amɔ̃sle] v42 dynge sammen s'amonceler hope seg opp amoncellement [amɔ̃sɛlmɑ̃] s m opphoping, haug; rot; amoncellement de neige snødrive amont [amɔ̃] s m (retning) mot strømmen; en amont de ovenfor (sted ved elv); vent d’amont fralandsvind amoral m fl amoraux, amorale f [amɛral] adj amoralsk; som ikke har moralsk følelse amorçage [amɔrsaʒ] s m 1 detonasjon (av bombe) 2 (data) oppstart amorce [amɔrs] s f 1 påbegynt stykke vei; spiss på bor; forstrimmel (film); (fig) begynnelse, innledning, første skritt på vei 2 åte, agn; (fig) lokkemat 3 tennsats; fenghette amorcer [amɔrse] v58 1 begynne; sette i gang (med); starte opp datamaskin 2 agne, egne, sette agn på; lokke amortir [amɔrtir] v2 1 dempe, svekke, mildne 2 (økon) betale tilbake; avskrive amortissement [amɔrtismɑ̃] s m 1 demping, svekkelse (av slag, støt, lyd) 2 (økon) avskriving; tilbakebetaling amortisseur [amɔrtisɶr] s m lyddemper, støtdemper amour [amur] s m 1 kjærlighet, hengivenhet; amour de la nature kjærlighet til naturen; amour maternel morskjærlighet; être fou ( folle) d'amour pour quelqu'un være vilt forelsket i noen; l'amour qu'il a pour elle hans kjærlighet til henne 2 (fam) elskov, seksuell omgang; faire l'amour ligge sammen 3 kjæreste; mon ancien amour gamlekjæresten min vivre d'amour et d'eau fraîche leve på luft og kjærlighet amouracher [amuraʃe] vr1 s’amouracher (de) forgape seg i amourette [amurɛt] s f 1 flørt, kortvarig kjærlighetsaffære 2 liljekonvall (brukes også om andre typer markblomster) 3 fl margstykker (fra slaktede dyr)

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 31

31

an amoureusement [amurøzmɑ̃] adv kjærlig, ømt; omhyggelig; omsorgsfullt amoureux1 m [amurø], amoureuse f [amurøz] adj 1 forelsket 2 kjærlig; øm; kjælen 3 elskovsamoureux2 s fl les amoureux kjærestepar amour-propre [amurprɔpr] s m egoisme; selvopptatthet; forfengelighet amovible [amɔvibl] adj avtakbar, utskiftbar; løs amphibie1 [ɑ̃fibi] adj amfibisk, som lever i vann og på land amphibie2 s m amfibium amphithéâtre [ɑ̃fiteɑtr] s m amfiteater; stort auditorium; landskap i avrundet skråning ample [ɑ̃pl] adj rikelig, omfattende, utførlig, fyldig; (om klesplagg) rommelig, vid ampleur [ɑ̃plɶr] s f omfang, fylde; (om klesplagg) vidde amplificateur1 m [ɑ̃plifikatœr], amplificatrice f [ɑ̃plifikatris] adj forsterkende amplificateur2 [ɑ̃plifikatœr] s m 1 (radio) forsterker 2 (foto) forstørrelsesapparat amplifier [ɑ̃plifie] v7 1 forstørre, forsterke, utvide; overdrive; utbrodere, skildre utførlig, gå i detaljer, utvikle (mer detaljert) 2 (radio) forsterke amplitude [ɑ̃plityd] s f 1 omfang, utstrekning, fylde, vidde 2 (radio) amplitude ampoule [ɑ̃pul] s f 1 ampulle 2 lyspære 3 vannblemme ampoulé [ɑ̃pule] adj oppblåst; (fig) svulstig, høyttravende amputation [ɑ̃pytasjɔ̃] s f amputering, amputasjon, bortskjæring; (fig) beskjæring amputer [ɑ̃pyte] v1 amputere, skjære bort; (fig) beskjære, lemleste; avskjære fra amusant m [amyzɑ̃], amusante f [amyzɑ̃t] adj morsom, underholdende; cela n'a rien d'amusant det er ikke noe å le av amuse-gueule [amyzgɶl] s m kanapé; snacks (til cocktail) amusement [amyzmɑ̃] s m underholdning; moro amuser [amyze] v1 1 more, underholde 2 oppholde, hemme, sinke s'amuser more seg; ha det hyggelig; ha det morsomt; amusez-vous bien! god fornøyelse!; s'amuser à faire quelque chose more seg/fordrive tiden med å gjøre noe; pour s'amuser for moro skyld amusette [amyzɛt] s f tidsfordriv, tøys amuseur m [amyzɶr], amuseuse f [amyzøz] s underholder; underholdningsartist amygdale [ami(g)dal] s f (anat) mandel, tonsill an [ɑ̃] s m år (som tidsenhet); j’ai dix-sept ans jeg er 17 år (gammel); dans un an, dans cinq ans om

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


anabolisant ett år, om fem år; par an årlig; i året; tous les ans hvert år; une fille de sept ans en jente på 7 år le jour de l'an første nyttårsdag anabolisant1 [anabɔlizɑ̃] adj anabol anabolisant2 s m anabole steroider anachronique [anakrɔnik] adj anakronistisk, i utakt med tiden; foreldet, gammeldags anachronisme [anakrɔnism] s m anakronisme; overlevning, fortidslevning anagramme [anagram] s f anagram, nytt ord laget ved å stokke om bokstavene i et ord analogie [analɔʒi] s f analogi, likhet analogue [analɔg] adj tilsvarende, lignende analphabète1 [analfabɛt] adj analfabet, som verken kan lese eller skrive analphabète2 [analfabɛt] s m/f analfabet analphabétisme [analfabetism] s m analfabetisme analyse [analiz] s f analyse, gjennomgåelse, undersøkelse (mots. synthèse); faire l’analyse de gjøre en analyse av analyser [analize] v1 analysere, undersøke, studere analytique [analitik] adj analytisk, undersøkende, kritisk ananas [anana(s)] s m (bot) ananas anarchie [anarʃi] s f anarki, lovløshet; total forvirring anarchiste1 [anarʃist] adj anarkistisk anarchiste2 s m/f anarkist anatomie [anatɔmi] s f anatomi anatomique [anatɔmik] adj anatomisk ancêtre [ɑ̃sɛtr] s m 1 stamfar; fl forfedre, aner 2 (fam) gamling; bestefar anche [ɑ̃ʃ] s f rørblad; (fam) flis (til treblåseinstrumenter) anchoïade [ɑ̃ʃɔjad] s f (matlagn) puré av ansjos og olivenolje anchois [ɑ̃ʃwa] s m (zool) ansjos ancien m [ɑ̃sjɛ̃], ancienne f [ɑ̃sjɛn] adj 1 (svært) gammel; une coutume ancienne en gammel skikk; l'Ancien Régime det franske kongedømme (fra før revolusjonen i 1789); l'Ancien Testament Det gamle testamente 2 forhenværende, tidligere; ancien combattant krigsveteran Når ancien står etter substantivet, betyr det 'gammel': une cotume ancienne en gammel skikk Når ancien står foran substantivet, betyr det 'forhenværende' eller 'tidligere': mon ancien professeur min tidligere lærer

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 32

32

anglais ancrage [ɑ̃kraʒ] s m 1 ankring 2 ankerplass 3 forankring ancre [ɑ̃kr] s f (sjø) anker; être à l'ancre ligge for anker; jeter l'ancre kastee anker; lever l'ancre lette anker ancré m, ancrée f [ɑ̃kre] adj forankret; avoir une idée ancrée dans la tête ha en fiks idé ancrer [ɑ̃kre] v1 forankre s'ancrer ankre opp Andorran m [ɑ̃dɔrɑ̃], Andorrane f [ɑ̃dɔran] s andorraner Andorre [ɑ̃dɔr] s f Andorra andouille [ɑ̃duj] s f 1 innmatpølse 2 (fam) fjols, tosk, knøl andouillette [ɑ̃dujɛt] s f liten innmatpølse âne [ɑn] s m (zool, også fig) esel âne du moulin syndebukk anéantir [aneɑ̃tir] v2 tilintetgjøre, knuse, ødelegge, utslette, utrydde; (fig) overvelde, utmatte, sønderknuse s'anéantir tilintetgjøres; forsvinne anéantissement [aneɑ̃tismɑ̃] s m tilintetgjøring, utrydding, ødeleggelse; (fig) sønderknuselse, ydmykelse anecdote [anɛkdɔt] s f anekdote, poengtert liten historie anémie [anemi] s f (med) anemi; blodmangel anémique [anemik] adj anemisk, blodfattig anémone [anemɔn] s f (bot) anemone; anémone blanche, anémone des bois hvitveis; anémone de mer sjøanemone; anémone hépatique blåveis ânerie [ɑnri] s f dumhet, toskeskap, tåpelighet ânesse [ɑnɛs] s f (zool) eselhoppe anesthésie [anɛstezi] s f 1 bedøvelse; narkose; anesthésie générale full bedøvelse; full narkose; anesthésie locale lokalbedøvelse 2 (fig) ufølsomhet, likegyldighet anesthésier [anɛstezje] v7 1 bedøve, gi narkose 2 (fig) berolige, dysse i søvn anesthésique1 [anɛstezik] adj bedøvende anesthésique2 s m bedøvelsesmiddel anesthésiste [anɛstesist] s m/f anestesilege, narkoselege infirmier(e) anesthésiste m narkosesykepleier aneth [anɛt] s m (bot) dill anfractuosité [ɑ̃fraktɥozite] s f ujevnhet, buktning, fordypning, innskjæring (av kyst) ange [ɑ̃ʒ] s m engel; ange gardien skytsengel être aux anges være i den sjuende himmel; være henrykt angélique [ɑ̃ʒelik] adj engleaktig angine [ɑ̃ʒin] s f 1 (med) halsbetennelse 2 angine de poitrine angina pectoris; hjertekrampe anglais1 m [ɑ̃glɛ], anglaise f [ɑ̃glɛz] adj engelsk filer à l'anglaise stikke (ubemerket) av

16.03.17 11.47


anglais pommes à l'anglaise kokte poteter anglais2 s engelsk språk Anglais m [ɑ̃glɛ], Anglaise f [ɑ̃glɛz] s person fra England; engelskmann angle [ɑ̃gl] s m vinkel; (fig) synsvinkel; angle aigu spiss vinkel; angle droit rett vinkel; angle mort dødvinkel; angle obtus stump vinkel Angleterre [ɑ̃glətɛr] s f England anglicisme [ɑ̃glisism] s m anglisisme, ord og uttrykk lånt fra engelsk angoisse [ɑ̃gwas] s f angst, engstelse, frykt, gru angoissé m, angoissée f [ɑ̃gwase] adj angstfull, engstelig angoisser [ɑ̃gwase] v1 fylle med angst, skremme, gjøre engstlig s'angoisser engste seg (sterkt); være forpint av angst Angola [ɑ̃gɔla] s m Angola angolais m [ɑ̃gɔlɛ], angolaise f [ɑ̃gɔlɛz] adj angolansk Angolais m, Angolaise f s angolaner, person fra Angola anguille [ɑ̃gij] s f (zool) ål anguille sous roche il y a anguille sous roche her stikker det noe under angulaire [ɑ̃gylɛr] adj 1 vinkelformet, vinkel2 hjørne- 3 med skarpe kanter; med spisse hjørner 4 kantet anguleux m [ɑ̃gylø], anguleuse f [ɑ̃gyløz] adj kantete, skarpkantet, skarpskåret (ansikt) animal1 m fl animaux [animo], animale f [animal] adj animalsk, dyre-, dyrisk; le règne animal dyreriket animal2 s m dyr; beist; animal d'habitude vanedyr; animal domestique animal familier husdyr animateur1 m [animatɶr], animatrice f [animatris] adj livgivende, inspirerende, stimulerende animateur2 m [animatɶr], animatrice f [animatris] s 1 leder; person med initiativ og evne til å begeistre og lede andre; drivende kraft; klubbleder; foregangsperson 2 (media) konferansier; programleder; diskjockey animation [animɑsjɔ̃] s f liv (og livfullhet, livlighet); aktivitet; begeistring, høy stemning, opphisselse; animation satellite satelittbilde; film d’animation animasjonsfilm; tegnefilm; pleine d'animation full av liv animé m, animée f [anime] adj livlig; levende; ivrig dessin animé tegnefilm animer [anime] v1 gi liv til, animere; anspore, egge; inspirere s'animer våkne til liv; bli livlig; bli oppglødd; hisse seg opp

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 33

33

annoter animosité [animozite] s f fiendtlighet, uvilje, antipati, forbitrelse, nag; avoir de l'animosité envers bære nag til; nære uvilje mot anis [ani(s)] s m (bot) anis; à l’anis med anissmak anisette [anizɛt] s f anislikør ankylosé m, ankylosée f [ɑ̃kiloze] adj (med) stiv, stivnet; j’ai une jambe ankylosée jeg har et stivt bein ankyloser [akiloze] v1 (fig) stivne (i yrke, vaner) s'ankyloser stivne; bli stiv (i armer, bein) anneau fl anneaux [ano] s m ring; ledd (i kjede); anneau de mariage giftering; (turn) les anneaux ringer année [ane] s f 1 år (med tanke på innhold og varighet); année bissextile skuddår; année civile kalenderår; année de naissance fødselsår; année de service tjenesteår; année fiscale regnskapsår; année scolaire skoleår; depuis des années i årevis; l'année dernière, l'année passée fjoråret; i fjor; l'année prochaine neste år; året som kommer; l’année suivante året etter, neste år; les années 90 90-årene; toute l'année hele året; året rundt 2 årgang bonne année! godt nytt år! à l'année et år av gangen année-lumière [anelymjɛr] s f lysår; à des années-lumière lysår unna annexe [anɛks] s f 1 anneks, tilbygg; filial 2 tillegg, bilag, vedlegg annexer [anekse] v1 1 annektere, innlemme, tilegne seg 2 tilføye, vedhefte, vedlegge annexion [anɛksjɔ̃] s f annektering, innlemmelse annihilation [aniilɑsjɔ̃] s f tilintetgjøring annihiler [aniile] v1 tilintetgjøre, ødelegge; oppheve anniversaire [anivɛrsɛr] s m årsdag; fødselsdag; jubileum; anniversaire de mariage bryllupsdag; bon anniversaire! gratulerer med dagen; cadeau d'anniversaire fødselsdagspresang annonce [anɔ̃s] s f annonse; kunngjøring, meddelelse; petites annonces rubrikkannonser; avisannonser; insérer une annonce sette inn en annonse annoncer [anɔ̃se] v58 1 kunngjøre, meddele 2 melde, si fra (om), varsle (om); annonsere; qui dois-je annoncer? hvem kan jeg melde? 3 forutsi s'annoncer tegne; tyde på å bli s'annoncer bien love godt; tegne godt; se ut til å bli bra Annonciation [anɔ̃nsjasjɔ̃] s f Maria bebudelsesdag annotation [anɔtɑsjɔ̃] s f kommentar, merknad, note annoter [anɔte] v1 skrive kommentarer; skrive merknader

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


annuaire annuaire [anɥɛr] s m årbok; l'annuaire (téléphonique) telefonkatalogen annuel m, annuelle f [anɥɛl] adj årlig; års-; ettårig annuellement [anɥɛlmɑ̃] adv årlig, hvert år annuité [anɥite] s f årlig betaling, annuitet; livrente annulaire1 [anylɛr] adj ringformet annulaire2 [anylɛr] s m ringfinger annulation [anylɑsjɔ̃] s f annullering, opphevelse; tilbakekalling annuler [anyle] v1 annullere, oppheve, tilbakekalle; avlyse anoblir [anɔblir] v2 adle anodin m [anɔdɛ̃], anodine f [anɔdin] adj harmløs; ufarlig anomalie [anɔmali] s f anomali, avvikende tilstand, unormal tilstand ânon [anɔ̃] s m 1 (zool) eselføll 2 fjols, tosk ânonner [anɔne] v1 hakke og stamme; mumle anonymat [anɔnima] s m anonymitet; garder l’anonymat forbli anonym anonyme [anɔnim] adj 1 anonym; uten navn; société anonyme aksjeselskap 2 (fig) pregløs, uten personlighet anorak [anɔrak] s m anorakk anorexie [anɔreksi] s f anoreksi, spisevegring; anorexie mentale anorexia nervosa; nervøs avmagring anorexique1 [anɔreksik] adj anorektisk, som lider av anoreksi anorexique2 s m/f anorektiker, person som lider av anoreksi anormal m fl anormaux [anɛrmo], anormale f [anɛrmal] adj unormal; abnorm ANPE [aɛnpeə] s f ( forkortelse for Agence nationale pour l’emploi) arbeidsformidling anse [ɑ̃s] s f 1 hank, håndtak, øre (på f.eks. gryte) 2 liten vik, bukt antagonisme [ɑ̃tagɔnism] s m 1 fiendtlighet, (sterkt personlig) motsetningsforhold; motstand; konflikt 2 (med) motvirkning (i kroppen, f.eks. mellom to legemidlers virkning eller mellom kroppen og et transplantert organ) antagoniste [ɑ̃tagɔnist] s m/f antagonist, motstander antan [ɑ̃tɑ̃] adv d’antan i gamle dager; fordums antarctique [ɑ̃tarktik] adj antarktisk; sydpolsAntarctique [ɑ̃tarktik] s f Antarktis (sydpolområdet) antécédent [ɑ̃tesedɑ̃] s m 1 presedens 2 (gram) korrelat (dvs. det leddet et relativt pronomen viser til) antécédents forhistorie; fortid

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 34

34

antidérapant antédiluvien m [ɑ̃tedilyvjɔ̃], antédiluvienne f [ɑ̃tedilyvjɛn] adj eldgammel; fossil; forhistorisk (eg. fra før syndfloden) antenne [ɑ̃tɛn] s f 1 antenne; tv-kanal; antenne intérieure bordantenne; antenne parabolique parabolantenne 2 (zool, også fig) følehorn 3 avdeling; forpost 4 (mil) antenne chirurgicale feltsykehus avoir des antennes ha en sjette sans; ha en sjette intuisjon être à l’antenne være på lufta passer à l'antenne sende på radio/tv antérieur m, antérieure f [ɑ̃terjɶr] adj 1 foregående, forutgående, tidligere 2 for-; forrest antériorité [ɑ̃terjɔrite] s f forrang; prioritet droit d'antériorité fortrinnsrett; førsterett anthologie [ɑ̃tɔlʒi] s f antologi, samleverk antiadhésif m [ɑ̃tiadezif], antiadhésive f [ɑ̃tiadesiv] adj non-stick, hvor ingenting blir sittende fast (særlig om kokekar) antiaérien m [ɑ̃tiaerjɔ̃], antiaérienne f [ɑ̃tiaeriɛn] adj antiluftskyts-, luftvernantibiotique1 [ɑ̃tibjɔtik] adj antibiotisk antibiotique2 [ɑ̃tibjɔtik] s m antibiotikum; être sous antibiotiques gå på antibiotika antibrouillard [ɑ̃tibrujar] adj som trenger gjennom tåke phare antibrouillard tåkelys antibruit [ɑ̃tibrɥi] adj lydisolerende; som skjermer mot støy; mur antibruit støyskjerm anticancéreux m [ɑ̃tikɑ̃serø], anticancéreuse f [ɑ̃tikɑ̃serøz] adj som bekjemper kreft antichambre [ɑ̃tiʃɑ̃br] s f forværelse; entré; venteværelse antichar [ɑ̃tiʃar] adj antitank-; panservernanti-choc [ɑ̃tiʃɔk] adj støtdempende; støtsikker anticiper [ɑ̃tisipe] v1 foregripe, komme i forkjøpet anticlérical m fl anticléricaux [ɑ̃tikleriko], anticléricale f adj kirkefiendtlig; prestefiendtlig anticonceptionnel m, anticonceptionnelle f [ɑ̃tikɔ̃sɛpsjɔnɛl] adj befruktningshindrende, prevensjons-; pillule anticonceptionnelle (prevensjons)pille anticonstitutionnel m, anticonstitutionnelle f [ɑ̃tikɔ̃stitysjɔnɛl] adj grunnlovsstridig anticorps [ɑ̃tikɔr] s m (med) antistoff anticyclone [ɑ̃tisiklɔn] s m (meteor) høytrykk antidater [ɑ̃tidate] v1 påskrive en tidligere dato, antedatere antidépresseur1 [ɑ̃tideprɛsɶr] adj antidepressiv, som motvirker depresjon antidépresseur2 s m (med) antidepressivt middel antidérapant m [ɑ̃tiderapɑ̃], antidérapante f [ɑ̃tiderapɑ̃t] adj sklisikker (bildekk, såle, teppe)

16.03.17 11.47


antidopage antidopage [ɑ̃tidɔpaʒ] adj (sport) anti-doping, som motarbeider doping; subir un contrôle antidopage gjennomgå dopingtest antidote [ɑ̃tidɔt] s m (med) motgift antidrogue [ɑ̃tidrɔg] adj som motvirker narkotikamisbruk; lutte antidrogue narkotikabekjempelse antigel [ɑ̃tiʒɛl] s m frostvæske Antigua-et-Barbuda [ɑ̃tigwaebarbyda] s f Antigua og Barbuda (stat i Vestindia) antilope [ɑ̃tilɔp] s f (zool) antilope anti-nausée [ɑ̃tinoze] adj som motvirker kvalme, kvalmestillende; pilule anti-nausée reisesykepille antipathie [ɑ̃tipati] s f antipati, motvilje antipathique [ɑ̃tipatik] adj usympatisk, utiltalende antipoison [ɑ̃tipwazɔ̃] adj som motvirker gift, motgiftantipollution [ɑ̃tipɔlysjɔ̃] adj som motvirker forurensning, miljø-, miljøvernantiquaille [ɑ̃tikɑj] s f (fam) (gammelt) skrammel; (gammelt) skrot antiquaire [ɑ̃tikɛr] s m antikvitetshandler antique1 [ɑ̃tik] adj antikk, fortids-, oldtids-; (fam) gammeldags, umoderne antique2 [ɑ̃tik] s m antikk kunst l'Antiquité antikken antiquité [ɑ̃tikite] s f 1 (fjern) fortid 2 fl antikviteter; fornminner; oldsaker l'Antiquité antikken; oldtiden antiracisme [ɑ̃tirasism] s m antirasisme antiraciste [ɑ̃tirasist] adj antirasist antirides [ɑ̃tirid] adj som motvirker rynker; crème antirides rynkekrem antirouille [ɑ̃tiruj] s m rustfjerner; rustmiddel antisémite1 [ɑ̃tisemit] adj antisemittisk antisémite2 s m/f antisemitt antisémitisme [ɑ̃tisemitism] s m antisemittisme antiseptique [ɑ̃tiseptik] adj antiseptisk, bakteriedrepende antisousmarin m [ɑ̃tisumarɔ̃], antisoumarine f [ɑ̃tisumarin] adj antiubåtantitabac [ɑ̃titaba] adj antirøyke-; campagne antitabac antirøykekampanje antithèse [ɑ̃titɛz] s f antitese, motsetning antitoxine [ɑ̃titɔksin] s f antistoff mot et toksin antitussif [ɑ̃titysif] s m (sirop) antitussif hostesaft antivol [ɑ̃tivɔl] s m tyverisikring; rattlås; mettre un antivol sur son vélo sette lås på sykkelen antonyme [ɑ̃tɔnim] s m antonym, ord som betyr det motsatte antre [ɑ̃tr] s m 1 (villdyrs) hule, grotte 2 mystisk sted; skummelt sted 3 (anat) hulrom i kroppen anxiété [ɑ̃ksjete] s f engstelse, uro; anspenthet

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 35

35

apitoyer anxieux m [ɑ̃ksjø], anxieuse f [ɑ̃ksjøz] adj engstelig; spent; ivrig; utålmodig être anxieux de være spent på AOC [aɔse] s f ( forkortelse for appellation d’origine contrôlée) beskyttet geografisk betegnelse, kvalitetsgarantimerke (på f.eks. vin og ost) août [u(t)] s m august; au mois d'août, en août i august (måned); le dix août den 10. august apaisant m [apɛzɑ̃], apaisante f [apɛzɑ̃t] adj beroligende apaisement [apɛzmɑ̃] s m beroligelse, lindring apaiser [apeze] v1 berolige; dempe; stagge; stille s'apaiser stilne; falle til ro; slå seg til ro apartheid [apartɛd] s m apartheid, raseskillepolitikk apathie [apati] s f apati, sløvhet, likegyldighet apathique [apatik] adj apatisk, sløv, likegyldig apatride1 [apatrid] adj statsløs, uten gyldig nasjonalborgerskap apatride2 [apatrid] s m/f statsløs person, person uten gyldig nasjonalborgerskap apercevoir [apɛrsəvwar] v64 1 oppdage, bli var, få øye på 2 bli klar over, oppfatte, skjønne s'apercevoir 1 merke seg; legge merke til 2 bli sett; bli lagt merke til; ils se sont aperçus de loin de så hverandre på lang avstand aperçu1 m, aperçue f [apɛrsy] v perf part av apercevoir aperçu2 s m 1 oversikt; kort fremstilling 2 førsteinntrykk; innblikk 3 (data) aperçu avant impression forhåndsvisning apéritif [aperitif] s m aperitiff; prendre l’apéritif ta en drink før maten apéro [aperɔ] s m (fam) ( forkortelse for apéritif) apesanteur [apəzɑ̃tɶr] s f vektløshet en (état d')apesanteur i vektløs tilstand être en apesanteur være vektløs à-peu-près [apøprɛ] s m mangel på presisjon, unøyaktighet apeuré m, apeurée f [apɶre] adj forskremt; skremt apeurer [apɶre] v1 skremme aphasie [afasi] s f (med) afasi, tap av taleevnen aphasique [afasik] adj rammet av afasi aphone [afɔn] adj uten stemme; som har mistet stemmen; il était aphone han var stemmeløs (av forkjølelse, roping e.l.) aphorisme [afɔrism] s m aforisme, visdomsord, ordtak apiculteur m [apikyltɶr], apicultrice f [apikyltris] s bioppdretter apiculture [apikyltyr] s f biavl, bioppdrett apitoiement [apitwamɑ̃] s m medynk, medlidenhet apitoyer [apitwaje] v14 vekke medlidenhet hos s'apitoyer føle medlidenhet; je me suis apitoyé sur son sort jeg syntes synd på ham

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


aplanir aplanir [aplanir] v2 planere, jevne (ut); les obstacles sont maintenant aplanis hindringene er nå ryddet av veien aplatir [aplatir] v2 trykke flat; gjøre flat; glatte ut s'aplatir legge seg flat; kaste seg nesegrus; ydmyke seg aplomb [aplɔ̃] s m 1 loddrett stilling; balanse; likevektsstilling 2 selvsikkerhet mettre d'aplomb bringe i balanse; rette opp apnée [apne] s f 1 plonger en apnée dykke uten pressluftapparat 2 (med) søvnapné (stadige pustestopp under søvn) apogée [apɔʒe] s m høydepunkt être à l’apogée de være på toppen av apologie [apɔlɔʒi] s f forsvarsskrift, forsvarstale, rettferdiggjørelse apostrophe [apɔstrɔf] s f 1 apostrof 2 det å påkalle noen (bryskt) apostropher [apɔstrɔfe] v1 rope (uhøflig) til; snakke hardt til apôtre [apotr] s m apostel apparaître [aparɛtr] v20 1 komme til syne; vise seg; apparaître dans le jardin dukke opp i hagen; le jour apparaît dagen gryr; tôt ou tard, la vérité apparaît før eller senere kommer sannheten for en dag 2 se ut (som); synes (som om); virke (som om); il apparaît que ... det viser seg at ...; det later til at ...; il m'apparaît que det ser ut for meg som (om) apparat [apara] s m praktutfoldelse; pomp og prakt appareil [aparɛj] s m 1 apparat (og maskin, mekanisme, verk, redskaper, utstyr); telefonapparat; appareil auditif høreapparat; appareil dentaire tannregulering; appareil ménager kjøkkenmaskin; appareil orthopédique ortopedisk hjelpemiddel; appareil photo(graphique) fotoapparat 2 (fig) apparat; opplegg; system 3 (med) (større) bandasje; forbinding à l'appareil på telefonen; c'est Odile à l'appareil det er Odile som ringer; on te demande à l'appareil det er telefon til deg; qui est à l'appareil? hvem snakker jeg med?; hvem er det som ringer? apparemment [aparamɑ̃] adv tilsynelatende; tydeligvis; åpenbart apparence [aparɑ̃s] s f utseende, ytre en apparence tilsynelatende les apparences sont trompeuses skinnet bedrar (dvs. ikke alt er hva det ser ut til å være) selon toute apparence etter alt å dømme apparent m [aparɑ̃], apparente f [aparɑ̃t] adj 1 tydelig, åpenbar 2 tilsynelatende apparenté m, apparentée f [aparɑ̃te] adj

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 36

36

appeler 1 apparenté à i familie med; beslektet med 2 (pol) i listeforbund med apparentement [aparɑ̃tmɑ̃] s m listeforbund, valgallianse apparenter [aparɑ̃te] vr1 s'apparenter à 1 gifte seg inn i; bli i slekt med 2 (pol) gå i listeforbund med 3 ligne, minne om appariteur [aparitɶr] s m vaktmester (på universitetet) apparition [aparisjɔ̃] s f 1 fremtreden; opptreden; faire son apparition gjøre sin entré; komme til syne 2 tilsynekomst; (om bøker o.l.) utgivelse 3 fremtoning; spøkelse 4 (relig) syn; åpenbaring appartement [apartəmɑ̃] s m leilighet; appartement de trois pièces 3-roms leilighet; vivre dans un appartement, vivre en appartement bo i leilighet appartenir [apartənir] v72 1 appartenir à quelque chose høre med til noe; appartenir à quelqu'un tilhøre noen 2 angå, gjelde (for), passe (for); ainsi qu'il appartiendra ved leilighet; à tous ceux qu'il appartient til rette vedkommende s'appartenir være sin egen herre apparu m, apparue f [apary] v perfektum partisipp av apparaître appas [apa] s m fl yndigheter, sjarm, tiltrekning appât [apɑ] s m agn, åte, lokkemat appâter [apate] v1 1 egne, sette agn på; legge ut åte; legge ut lokkemat 2 lokke; appâter par de belles promesses lokke med gylne løfter 3 fôre opp (fjærkre) appauvrir [apovrir] v2 1 utarme, gjøre fattigere, gjøre fattig 2 forringe; pine ut (om jord); svekke appauvrissement [apovrismɑ̃] s m utarming, forringelse, svekking appel [apɛl] s m 1 anmodning; henvendelse; appell; faire appel à appellere til 2 anrop, oppkalling; appel téléphonique (telefon) oppringning; j'ai plusieurs appels à faire jeg må ta noen telefoner 3 (skole, mil) opprop; faire l'appel ha navneopprop 4 (økon) un appel d'offres anbudsinnbydelse appelé m, appelée f [ap(ə)le] s 1 kallet; forutbestemt 2 innkalt til militærtjeneste, rekrutt appeler [aple] v42 1 kalle på; rope på; tilkalle; påkalle; ringe til; appeler l'attention de quelqu'un påkalle noens oppmerksomhet; appeler un taxi ringe etter drosje 2 innkalle (til militærtjeneste) 3 kalle; appeler les choses par leur nom kalle en spade for en spade s'appeler hete; comment t'appelles-tu? hva heter du?; comment vous appelez-vous? hva heter De?; je m'appelle Jeanne jeg heter Jeanne

16.03.17 11.47


appellation en appeler à appellere til; en appeler à quelqu'un appellere til noen; j'en appelle à votre pitié jeg appellerer til Deres medfølelse appellation [apelɑsjɔ̃] s f benevnelse, betegnelse, navn; appellation d’origine contrôlée (AOC) kontrollert opphavsbetegnelse (på landbruksprodukter); appellation d’origine protégée (AOP) beskyttet opphavsbetegnelse appendice [apɛ̃dis] s m (anat) blindtarm appendicite [apɛ̃disit] s f (med) blindtarmsbetennelse appentis [apɑ̃ti] s m halvtak, skråtak; skur, skjul appesantir [apezɑ̃tir] v2 tynge; gjøre tung; gjøre tyngre s'appesantir 1 bli tung; bli tyngre; s'appesantir sur quelque chose hvile tungt på noe 2 (også fig) dvele ved noe appétissant m [apetisɑ̃], appétissante f [apetisɑ̃t] adj fristende, appetittlig, appetittvekkende (mat, kvinner) appétit [apeti] s m appetitt; avoir bon appétit, avoir un gros appétit ha god appetitt; avoir un appétit d’oiseau ha dårlig matlyst bon appétit! god appetitt!; vel bekomme! applaudir [aplɔdir] v2 applaudere, klappe for, bifalle; le public applaudit publikum klappet applaudissement [aplɔdismɑ̃] s m applaus, klapping, bifall; ros applicable [aplikabl] adj anvendelig, brukbar; passende application [aplikɑsjɔ̃] s f 1 anvendelse, bruk; applisering; mettre en application omsette i praksis; sette ut i livet; ta i bruk 2 påføring, pålegging, påsmøring, påstryking 3 arbeidsomhet, flid appliqué m, appliquée f [aplike] adj 1 anvendt, omsatt i praksis, tatt i bruk; science appliquée anvendt vitenskap 2 flittig, iherdig, pliktoppfyllende appliquer [aplike] v1 1 anvende, bruke; applisere 2 påføre (og legge, smøre, stryke på) s'appliquer à arbeide flittig med; gjøre seg umak med appoint [apwɛ̃] s m 1 restbeløp; faire l’appoint betale akkurat beløp; betale det som mangler 2 tillegg; tilskudd; salaire d’appoint ekstra fortjeneste; chauffage d’appoint ekstra oppvarming appointements [apwɛ̃tmɑ̃] s m fl lønn; gasje appointer [apwɔ̃te] v1 1 lønne 2 (tekn) spisse til apport [apɔr] s m 1 tilsig, tilførsel 2 bidrag; tilskudd, innskudd 3 (jur) det innbragte i et fellesbo apporter [apɔrte] v1 1 ta med seg, ha med seg, bringe; (fig) bidra med; apporter du soin à legge flid i; legge omtanke i 2 (fig) medføre,

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 37

37

approcher resultere i; cela n'a rien apporté det førte ikke til noe; det brakte ingen resultater apposer [apɔze] v1 plassere, sette (på); apposer sa signature sette navnet sitt under; apposer un timbre sette på et frimerke appréciable [apresjabl] adj merkbar, påviselig; betydelig; tydelig appréciation [apresjɑsjɔ̃] s f 1 verdsettelse; vurdering; skjønn 2 anerkjennelse 3 bedømmelse apprécier [apresje] v7 1 vurdere; verdsette, anerkjenne (betydningen av) 2 like godt, sette pris på 3 anta, anslå, bedømme (avstand, størrelse, verdi) appréhender [apreɑ̃de] v1 1 arrestere, pågripe 2 frykte, være redd for 3 oppfatte, begripe appréhension [apreɑ̃sjɔ̃] s f 1 arrestasjon, pågripelse 2 engstelse, frykt, uro 3 oppfattelse apprendre [aprɑ̃ dr] v63 1 erfare; få vite 2 lære (seg); elle apprend à conduire hun lærer å kjøre (bil); apprendre par cœur lære utenat 3 undervise, lære (fra seg); mon frère aîné m'a beaucoup appris storebroren min har lært meg mye apprenti m, apprentie f [aprɑ̃ti] s lærling, elev; nybegynner; apprenti menuisier snekkerlærling apprentissage [aprɑ̃tisaʒ] s m 1 lære; læretid; lærlingeplass 2 (data) apprentissage en ligne e-læring; plate-forme d'apprentissage en ligne læringsplattform être en apprentissage være i lære faire son apprentissage gå i lære apprêter [aprete] v1 1 tilberede (om mat) 2 behandle (lær, papir, tekstil) s'apprêter gjøre seg klar; forberede seg appris m [apri], apprise f [apriz] adj (perfektum partisipp av apprendre) apprivoiser [aprivwaze] v1 1 temme (dyr); bli kjent med 2 blidgjøre s'apprivoiser la seg temme; bli tam approbateur m [aprɔbatɶr], approbatrice f [aprɔbatris] adj bifallende, anerkjennede approbation [aprɔbɑsjɔ̃] s f bifall; godkjenning; samtykke approchant m [aprɔʃɑ̃], approchante f [aprʃɑ̃t] adj lignende, tilnærmet, omtrentlig approche [aprɔʃ] s f 1 det å nærme seg, komme nær eller nærmere; tilnærming 2 atkomst, innkjørsel, oppkjørsel; adgang approcher [aprɔʃe] v1 bringe nærmere; flytte nærmere; komme nærmere, nærme seg; approcher de quelque chose grense til/komme nær noe; approche-toi! kom her! s'approcher (de quelque chose) nærme seg (noe)

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


approfondi approfondi m, approfondie f [aprɔfɔ̃ndi] adj grundig, dyptgående (undersøkelse, bekjentskap) approfondir [aprɔfɔ̃dir] v2 utforske; gå til bunns i, utdype, behandle uttømmende approfondissement [aprɔfɔ̃dismɑ̃] s m utdyping, grundig undersøkelse, studium approprié m, appropriée f [aprɔprie] adj egnet, formålstjenlig, passende; tilpasset approprier [aprɔprie] v7 avpasse; tilpasse; tillempe s'approprier 1 s'approprier quelque chose tilvende seg 2 (fig) tilegne seg noe approuvé m, approuvée f [apruve] adj godtatt, godkjent; lu et approuvé lest og godkjent approuver [apruve] v1 1 godkjenne (tekst, prosjekt, budsjett); godta, samtykke (i), tillate 2 bekrefte, stadfeste approvisionnement [aprɔvizjɔnmɑ̃] s m lager, forsyning, beholdning, proviantering; l’approvisionnement de la ville en eau byens vannforsyning approvisionner [aprɔvizjɔne] v1 forsyne, skaffe forråd; proviantere; votre compte n’est plus approvisionné det er ikke lenger dekning på kontoen Deres approximatif m [aprɔksimatif], approximative f [aprɔksimativ] adj omtrentlig, tilnærmet approximativement [aprɔksimativmɑ̃] adv omtrent, tilnærmelsesvis appui [apɥi] s m støtte; hjelp à l'appui de til støtte for appui-bras, appuie-bras [apɥibra] s m armstøtte; armlene (i bil, fly) appui-tête, appuie-tête [apüitɛt] s m hodestøtte appuyer [apɥije] v14 1 støtte; hjelpe; oppmuntre; appuyer les coudes sur la table støtte albuene på bordet 2 appuyer sur hvile på noe; appuyer sur le bouton trykke på knappen; appuyer le pied sur la pédale de frein tråkke på bremsen; bremse; appuyer à droite/gauche holde til høyre/ venstre; (fig) legge vekt på s'appuyer lene seg; støtte seg; s'appuyer sur quelqu'un (fig) stole på noen; basere seg på noen âpre [apr] adj 1 ru; ujevn 2 barsk; streng 3 besk; bitter être âpre au gain være pengegrisk aprèm [aprɛm] s m (fam) ( forkortelse for = aprèsmidi) ettermiddag âprement [aprɛmɑ̃] adv skingrende après1 [aprɛ] adv deretter, etterpå, senere, siden après2 prep etter; après avoir déjeuné (dit cela, fermé la porte) etter å ha spist frokost (sagt det, lukket døren); après ce que j'ai fait pour toi etter

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 38

38

ara alt (det) jeg har gjort for deg; longtemps après lenge etter; peu après litt etter/senere; vingt ans après tjue år senere après coup baketter; i etterhånd (dvs. for sent til å ha noen betydning) après que (+ konjunktiv) etter at après quoi deretter après tout når alt kommer til alt après vous (je vous en prie)! etter Dem! d'aprés etter, ifølge; d'après ce qu'elle dit etter hva hun sier; d'après les journaux ifølge avisene (et) après cela, madame? var det så noe mer, frue? et après? et puis après? og så da?; (sagt med en skuldertrekning) hva så? après-demain [aprɛdəmɛ̃] adv i overmorgen après-guerre [aprɛgɛr] s m l'après-guerre etterkrigstiden après-midi [aprɛmidi] s m ettermiddag; cet après-midi i ettermiddag; l'après-midi om ettermiddagen après-rasage [aprɛrazaʒ] s m etterbarberingsvann après-shampoing [aprɛʃɑ̃pwɛ̃] s m hårbalsam après-ski [aprɛski] s m hyttetøfler après-soleil [aprɛsɔlɛj] s m after sun, fuktighetsbevarende krem (etter soling) après-vente [aprɛvɑ̃t] s m service après-vente serviceperiode etter kjøp âpreté [aprəte] s f ruhet à-propos [aprɔpo] s m apropos apte [apt] adj être apte à quelque chose være egnet til noe; være dyktig til noe aptitude [aptityd] s f egnethet, skikkethet; evne; kvalifikasjon; dyktighet; salaire en rapport avec les aptitudes lønn etter kvalifikasjoner apurer [apyre] v1 revidere (og godkjenne regnskaper o.a.) apyre [apir] adj ildfast aquaplanage [akwaplanaʒ] s m vannplaning (bil) aquarelle [akwarɛl] s f akvarell (maleri i vannfarger) aquarelliste [akwarɛlist] s m/f akvarellmaler aquarium [akwarjɔm] s m akvarium aquatique [akwatik] adj vann-, som holder til i vann; plantes aquatique vannplanter aquavit [akwavit], akvavit s m akevitt aqueduc [akdyk] s m akvedukt, vannledning aqueux m [akø], aqueuse f [akøz] adj vann-, vannholdig, vannbasert aquilin m [akilɔ̃], aquiline f [akilin] adj fint buet; ørneaktig, ørne-; nez aquilin ørnenese aquilon [akilɔ̃] s m nordavind, sterk, kald vind ara [ara] s m (zool) arapapegøye

16.03.17 11.47


arabe arabe1 [arab] adj arabisk; cheval arabe araber; araberhest; chiffres arabes arabiske tall arabe2 s m arabisk (språk) Arabe [arab] s m/f araber Arabie [arabi] s f Arabia l’Arabie Saoudite Saudi-Arabia arable [arabl] adj dyrkbar arachide [araʃid] s f (bot) jordnøtt, peanøtt araignée [areɲe] s f (zool) edderkopp; toile d'araignée spindelvev avoir une araignée au plafond (fig) ha en skrue løs aratoire [aratwar] adj landbruks-, pløyearbalète [arabalɛt] s f armbrøst arbitrage [arbitraʒ] s m 1 voldgift; arbitrage à l'amiable frivillig voldgift; arbitrage obligatoire tvungen voldgift 2 (økon) kursberegning, spekulasjon, vekselhandel 3 (sport) dommeravgjørelse arbitraire [arbitrɛr] adj 1 vilkårlig, tilfeldig 2 (om personer) lunefull; egenrådig arbitral m, arbitrale f [arbitral] adj 1 (sport) décision arbitrale dommeravgjørelse 2 (jur) tribunal arbitral voldgiftsdomstol arbitre [arbitr] s m 1 voldgiftsdommer, voldgiftsmann; megler 2 (sport) dommer; oppmann; l'arbitre a sifflé dommeren har blåst 3 (filos) libre arbitre fri vilje arbitrer [arbitre] v1 1 avgjøre ved voldgift 2 (sport) dømme arborer [arbɔre] v1 vise (frem), stille til skue; tone flagg; bære, gå med, ha på seg, ta på seg; le journal arbore un titre avisen slår opp en tittel arborescent m [arbɔresɑ̃], arborescente f [arbɔresɑ̃t] adj (bot, data) tre-, formet som et tre; forgrenet arbre [arbr] s m 1 tre; arbre de Noël juletre; arbre fruitier frukttre; arbre généalogique stamtre; grimper aux arbres klatre i trærne; monter dans un arbre klatre opp i et tre 2 aksel; arbre à cames kamaksel; arbre coudé veivaksel; arbre de transmission drivaksel l'arbre qui cache la forêt ikke se skogen for bare trær arbrisseau fl arbrisseaux [arbriso] s m stor busk; buskas, snar arbuste [arbyst] s m busk arc [ark] s m 1 sirkelbue; bue 2 bue (til å skyte piler med) 3 (arkit) bue; arc de triomphe triumfbue tirer à l'arc skyte med (pil og) bue arcade [arkad] s f arkade, buet åpning mellom to søyler; arcades buegang arceau fl arceaux [arso] s m 1 hvelvbue; bue 2 bøyle (krokket)

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 39

39

argenter arc-en-ciel [arkɑ̃sjɛl] s m regnbue archaïque [arkaik] adj arkaisk, foreldet, gammeldags archange [arkɑ̃ʒ] s m erkeengel arche [arʃ] s f 1 brobue 2 (bibelsk) ark; l'Arche d'Alliance Lovkisten; Paktens ark; l'Arche de Noé Noas ark archéologie [arkeɔlɔʒi] s f arkeologi archéologique [arkeɔlɔʒik] adj arkeologisk archéologue [arkeɔlɔg] s m/f arkeolog archer [arʃe] s m bueskytter archet [arʃɛ] s m (mus) bue archevêché [arʃəveʃe] s f erkebispedømme archevêque [arʃəvɛk] s m erkebiskop archiduc [arʃidyk] s m erkehertug archiduchesse [arʃidyʃɛs] s f erkehertuginne archipel [arʃipɛl] s m øygruppe, arkipel; archipel côtier skjærgård architecte [arʃitɛkt] s m/f arkitekt architectonique [arʃitɛktɔnik] adj arkitektonisk architecture [arʃitɛktyr] s f arkitektur, bygningskunst archives [arʃiv] s f fl arkiv archiviste [arʃivist] s m/f arkivar arctique [arktik] adj arktisk, nordpols-, ishavsArctique [arktik] s m Arktis ardemment [ardamɑ̃] adv (fig) brennende; jf. ardent ardent m [ardɑ̃], ardente f [ardɑ̃t] adj 1 (fig) brennende, glødende 2 (fig) fyrig, lidenskapelig, ildfull, intens, ivrig ardeur [ardɶr] s f 1 hete 2 (fig) glød, lidenskap, fyrighet, iver ardoise [ardwaz] s f 1 skifer; skiferstein 2 tavle 3 (fam) ubetalt gjeld; laisser une ardoise stikke av fra regningen ardu m, ardue f [ardy] adj 1 bratt, steil 2 tung, vanskelig arène [arɛn] s f arena arènes (hist) amfiteater arête [arɛt] s f 1 fiskebein; arête centrale ryggbein 2 hjørne, kant 3 fjellrygg, kam, ås argent [arʒɑ̃] s m 1 sølv 2 penger; argent de poche lommepenger; argent liquide kontanter; beaucoup d'argent mange penger en avoir pour son argent få valuta for pengene le temps c'est de l'argent tid er penger prendre quelque chose pour argent comptant ta noe for god fisk (dvs. tro på det uten motforestillinger) argenté m, argentée f [arʒɑ̃te] adj forsølvet; sølvaktig, sølv-, sølvgrå, -hvit, -skimrende; cheveux argentés sølvgrått hår argenter [arʒɑ̃te] v1 1 forsølve 2 (fig) gi sølvskinn

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


argenterie argenterie [arʒɑ̃tri] s f sølvtøy argentin m [arʒɑ̃tɛ̃], argentine f [arʒɑ̃tin] adj 1 argentinsk 2 sølvfarget Argentin m [arʒɑ̃tɛ̃], Argentine f [arʒɑ̃tin] s argentiner Argentine [arʒɑ̃tin] s f Argentina argile [arʒil] s f leire argileux m [arʒilø], argileuse f [arʒiløz] adj leiraktig, leirete, leirholdig argot [argɔ] s m sjargong, slang argotique [argɔtik] adj slangarguer [argɥe] v1 slutte, trekke slutninger, utlede; arguer de bruke som argument; påstå argument [argymɑ̃] s m 1 argument 2 innholdsfortegnelse; resymé argumentation [argymɑ̃tasjɔ̃] s f argumetasjon; begrunnelse, bevisføring argumenter [argymɑ̃te] v1 argumentere; trekke slutning; argumenter en faveur de argumentere for; argumenter contre argumentere mot argutie [argysi] s f spissfindighet, ordkløveri aride [arid] adj 1 tørr; gold, ufruktbar; (om jord) karrig, mager 2 utakknemlig, ufølsom, kald, barsk aristocrate1 [aristɔkrat] adj aristokratisk aristocrate2 [aristɔkrat] s m/f aristokrat aristocratie [aristɔkrasi] s f aristokrati; (adelig) overklasse arithmétique1 [aritmetik] adj aritmetisk arithmétique2 s f aritmetikk, regnekunst arlequin [arləkʒɛ] s m harlekin armagnac [armañak] s m armagnac, druebrennevin fra Armagnac armateur [armatɶr] s m skipsreder armature [armatyr] s f 1 armering; beslag; forsterkning; avstivning 2 (fig) skjelett, struktur; basis, grunnvoll 3 (mus) fortegn; toneart arme [arm] s f 1 våpen; armes atomiques, armes nucléaires atomvåpen, kjernevåpen; armes à feu skytevåpen; armes blanches blankvåpen (dvs. kniv, kårde, sabel osv.); armes de poing håndvåpen 2 (mil) våpengren; fl bevæpning; rustninger; militærvesen; les 3 armes de tre våpengrener 3 fl våpen (dvs. familievåpen, våpenskjold) frères d'arme våpenbrødre prendre les armes gripe til våpen rendre les armes strekke våpen (dvs. overgi seg) suspension d'armes våpenhvile armé m, armée f [arme] adj bevæpnet; armé jusqu’aux dents bevæpnet til tennene armée [arme] s f armé; hær; armée céleste himmelsk hærskare

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 40

40

arranger l'Armée du Salut Frelsesarmeen armement [arməmɑ̃] s m 1 (mil) våpen, bevæpning; utrustning; bemanning 2 opprustning; course aux armements rustningskappløp Arménie [armeni] s f Armenia Armenien m, Armenienne f s armener; armenier arménien m [armenjɔ̃], armenienne f [armenjɛn] adj armensk armer [arme] v1 1 bevæpne; væpne 2 armere; avstive; forsterke 3 utruste; utstyre s'armer (be)væpne seg; utruste seg med; s'armer de patience bevæpne seg med tålmodighet; s'armer d’un fusil bevæpne seg med et gevær armistice [armistis] s m våpenstillstand, våpenshvile armoire [armwar] s f skap (frittstående møbel) armoire à glace (fig) diger branne armure [armyr] s f (også fig) rustning; harnisk; panser armurier [armyrje] s m våpenhandler; våpenfabrikant, våpensmed arnaquer [arnake] v1 (fam) stjele; snyte aromatisé m, aromatisée f [arɔmatize] adj med smak arôme [arom] s m aroma, duft, vellukt arpenter [arpɑ̃te] v1 1 måle opp (land) 2 (fig) gå frem og tilbake (med lange skritt) arpenteur [arpɑ̃tɶr] s m landmåler arquer [arke] v1 bøye; krumme; arquer le dos (om katt) skyte rygg; avoir les jambes arquées være hjulbeint arrachement [araʃmɑ̃] s m 1 utrivning, uttrekking, opprykking 2 (fig) løsrivelse (smertefull) arracher [araʃe] v1 rive; rykke opp; røske opp; trekke opp; trekke ut; se faire arracher une dent få trukket en tann s'arracher de rive seg løs fra s'arracher les cheveux rive seg i håret arracheuse [araʃøz] s f 1 person som trekker ut (tenner), person som rykker opp (poteter o.l.). 2 potetopptaker (landbruksmaskin) arrangeable [arɑ̃ʒabl] adj som kan arrangeres, ordnes, repareres arrangeant m [arɑ̃ʒɑ̃], arrangeante f [arɑ̃ʒɑ̃t] adj medgjørlig; velvillig arrangement [araʒmɑ̃] s m arrangement; ordning; oppstilling; bearbeidelse, tilrettelegging; avtale, overenskomst, forlik arranger [arɑ̃ʒe] v45 1 arrangere; ordne; arranger des fleurs arrangere blomster; arranger sa cravate rette på slipset 2 komme til enighet

16.03.17 11.47


arrestation s'arranger innrette seg; ordne seg; stelle seg; jenke seg; cela s'arrangera det ordner seg (nok) arrestation [arɛstɑsjɔ̃] s f arrestasjon, arrestering arrêt [arɛ] s m 1 opphør, stans, stopp; arrêt de travail arbeidsnedleggelse; dix minutes d'arrêt ti minutters opphold/stans; sans arrêt uavbrutt; uten opphold/stans 2 holdeplass, stoppested; arrêt de bus bussholdeplass; arrêt fixe fast stoppested 3 stoppeanordning, stoppekloss, stopper 4 (jur) (endelig) dom; arrêt de mort dødsdom 5 arrest; aux arrêts under arrest; maison d'arrêt fengsel; mandat d'arrêt arrestordre, fengslingskjennelse arrêté1 m, arrêtée f [arete] adj avgjort, (fast) bestemt, ugjenkallelig arrêté2 [arete] s m 1 bestemmelse; forordning 2 (økon) avslutning (av regnskap) arrêter [arete] v1 1 oppholde; stanse, stoppe 2 anholde, arrestere 3 gjøre opp; avslutte (regnskap) s'arrêter 1 gå i stå; stanse 2 bli stående; gi seg til; s'arrêter à mi-chemin stanse på halvveien; s'arrêter de faire quelque chose slutte med (å gjøre) noe s'arrêter aux apparences hefte seg ved utseendet/det ytre arrhes [ar] s f fl depositum; forskudd, håndpenger arriéré m, arriérée f [ariere] adj 1 foreldet, gammeldags; bakstreversk, reaksjonær 2 forsinket; (fig) tilbakestående; utviklingshemmet; pays arriéré utviklingsland 3 resterende, utestående (betaling, gjeld) arriéré s m 1 (økon) utestående beløp; ubetalt gjeld; arriérés d'impôts restskatt 2 ugjort arbeid arrière [arjɛr] adj bakre, bak-; (sjø) akter-; roue arrière bakhjul; siège arrière baksete arrière adv bak (og baketter, bakover); tilbake; (sjø) akterut; ni en avant ni en arrière verken frem eller tilbake; faire marche (en) arrière rygge; bakke; mettre en marche arrière sette i revers être en arrière ligge etter; være for sen arrière1 prep en arrière de bak; bakom arrière2 s m bakerste del, bakdel, bakpart à l'arrère 1 bak i bil; i baksetet 2 (mil) bak fronten/linjene; (sjø) akterut les arrières (mil) baktroppene arrière-arrière-grand-mère [arjɛrarjɛrgrɑ̃mɛr] s f tippoldemor arrière-arrière-grand-père [arjɛrarjɛrgrɑ̃pɛr] s m tippoldefar arrière-cour [arjɛrkur] s f bakgård arrière-cuisine [arjɛrkɥzin] s f grovkjøkken

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 41

41

arrogance arrière-garde [arjɛrgard] s f baktropp arrière-goût [arjɛrgu] s m bismak, ettersmak arrière-grand-mère [arjɛrgrɑ̃mɛr] s f oldemor arrière-grand-père [arjɛrgrɑ̃pɛr] s m oldefar arrière-grands-parents [arjɛrgrɑ̃parɑ̃] s m fl oldeforeldre arrière-pays [arjɛrpei] s m innlandet arrière-pensée [arjɛrpɑ̃se] s f baktanke arrière-petite-fille [arjɛrptitfij] s f oldebarn (om jente) arrière-petit-fils [arjɛrpətifis] s m oldebarn (om gutt) arrière-petits-enfants [arjɛrpətizɑ̃fɑ̃] s m fl oldebarn, barnebarnsbarn arrière-plan [arjɛrplɑ̃] s m bakgrunn arrière-saison [arjɛrsɛzɔ̃] s f sensommer, høst; arrière-saison de la vie livsaften arrière-train [arjɛrtrɔ̃] s m baktropp; bakpart, bakende, akterspeil arrimer [arime] v1 stue (last o.a.); surre, sikre arrimeur [arimɶr] s m stuer arrivant1 m [arivɑ̃], arrivante f [arivɑ̃t] adj ankommende, som snart kommer, som nettopp er kommet arrivant2 m, arrivante f s ankommet person; nykommer arrivé1 m, arrivée f [arive] adj ankommet; kommet; (fig) som har gjort karriere; som har nådd sine mål arrivé2 m, arrivée f s person som kommer/er kommet; nykommer arrivée f s 1 ankomst; ankomststed; ankomstid; à mon arrivé da jeg kom 2 (gml) komme 3 (sport) innkomst; juge d'arrivé måldommer arriver [arive] v1 1 komme (frem); ankomme; arriver en courant komme løpende; nous sommes arrivés en auto/par le train vi kom med bil/med toget; un malheur n'arrive jamais seul en ulykke kommer sjelden alene 2 nå, rekke (frem, opp); elle m'arrive à l'épaule hun når meg til skulderen; on ne va jamais y arriver vi greier (klarer, når, rekker) det aldri 3 (fig) nå frem; nå sine mål; lykkes; une femme arrivée en kvinne som har gjort det godt 4 hende, skje; il arrive que ... det hender at ...; il (lui) est arrivé un accident det har hendt (ham) en ulykke; quoi qu'il arrive hva som enn skjer n'arriver à rien ikke komme noen vei arriviste [arivist] s m/f karrierejeger, streber, oppkomling arrobase [arɔbas], arobase s m krøllalfa (@) arrogamment [arɔgamɑ̃] adv hovent, overlegent, arrogant arrogance [arɔgɑ̃s] s f hovmod, overlegenhet, arroganse

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


arrogant arrogant m [arɔgɑ̃], arrogante f [arɔgɑ̃t] adj hoven, overlegen, arrogant arroger [arɔʒe] vr45 s'arroger tilrane seg; bemektige seg; kreve; s'arroger un droit/un privilège kreve ens rett/privilegium arrondir [arɔ̃dir] v2 1 avrunde; (fig) mildne; myke opp 2 forøke; utvide s'arrondir bli fyldig/rund; legge seg ut arrondissement [arɛ̃dismɑ̃] s m 1 avrunding 2 administrativt distrikt innen franske departementer og større byer; → département arrosage [arɔzaʒ] s m vanning, overrisling; un bon arrosage en skikkelig rotbløyte arroser [arɔze] v1 1 vanne; arroser des plantes vanne blomster 2 dryppe (stek); tilsette 3 (fam) skylle ned; feire; arroser le rôti d'un bon vin skylle ned steken med en (flaske) god vin; on va arroser ça det må feires; det må vi feire s'arroser bli våt (i f.eks. regnvær) arroseur [arɔsɶr] s m 1 person som vanner 2 vannspreder arrosoir [arɔzwar] s m vannkanne, hagesprøyte arsenic [arsenik] s m arsenikk art [ar] s m 1 kunst; kunstart; kunstform; arts appliqués kunsthåndverk; l'art abstrait abstrakt kunst; l'art pour l'art kunsten for kunstens (egen) skyld; un objet d'art en kunstgjenstand; une œuvre d'art et kunstverk 2 dyktighet, ferdighet; fag; l'art culinaire kokekunsten; l'art d'aimer kunsten å elske; l'art du rocher klatrekunsten le septième (huitième, neuvième) art filmen (fjernsynet, tegneseriene) les beaux-arts de skjønne kunster, billedkunst og skulptur ouvrages/travaux d'art bygningskunst, ingeniørkunst toutes les règles de l'art alle kunstens regler artère [artɛr] s f (anat) arterie, pulsåre artériosclérose [arterjɔsklerɔz] s f (med) åreforkalkning arthrite [artrit] s f (med) artritt; leddbetennelse; leddgikt arthritique [artritik] adj leddgikt-, gikt-, giktisk; som lider av leddgikt artichaut [artiʃo] s m (bot) artisjokk, artiskokk article [artikl(ə)] s m 1 (gram) artikkel; article défini/indéfini bestemt/ubestemt artikkel; article partitif delingsartikkel 2 (tekst) artikkel; avisartikkel; article de foi trosartikkel; article de fond/de tête leder 3 (vare) artikkel; article de sport sportsartikkel; articles de ménage/de toilette husholdningsartikler/toalettartikler; articles de voyage reiseeffekter articulation [artikylɑsjɔ̃] s f 1 artikulering, uttale 2 (anat) ledd; sammenføyning

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 42

42

asocial articulé m, articulée f [artikyle] adj 1 artikulert; tydelig uttalt 2 leddelt; leddarticuler [artikyle] v1 artiklulere, uttale (tydelig) artifice [artifis] s m knep; kunstgrep feu d'artifice fyrverkeri artificiel m, artificielle f [artifisjɛl] adj kunstig; avoir une jambe artificielle ha et kunstig bein artificieux m [artifisjø], artificieuse f [artifisjøz] adj listig, utspekulert, underfundig; hyklersk artillerie [artijri] s f artilleri, skyts artisan m [artizɑ̃], artisane f [artizan] s 1 håndverker; kunsthåndverker 2 opphavskvinne; opphavsmann; être l'artisan de sa fortune være sin egen lykkes smed artisanal m fl artisanaux fl [artizano], artisanale f [artizanal] adj håndverksmessig, håndverker-, håndverksartisanat [artizana] s m håndverk; håndverkerstand artiste [artist] s m/f 1 kunstner; artiste peintre kunstmaler; maler; artiste dramatique scenekunstner 2 artist artistique [artistik] adj kunstnerisk, kunst-, kunstner-; artistisk, artistas [as] s m 1 ess (i kortstokk) 2 ener (på terning) 3 (fig) ener ascendance [asɑ̃dɑ̃s] s f 1 (astron) oppgang (stjerne) 2 slekt/ætt (i rett oppstigende linje); avstamning, opprinnelse ascendant1 m [asɑ̃dɑ̃], ascendante f [asɑ̃dɑ̃t] adj stigende ascendant2 s m 1 slektning (i rett oppstigende linje) 2 (astrol) ascendant 3 (fig) innflytelse; innvirkning; avoir de l'ascendant sur quelqu'un øve innflytelse/press på noen ascenseur [asɑ̃sɶr] s m heis ascension [asɑ̃sjɔ̃] s f 1 bestigning, oppstigning; faire l'ascension de bestige 2 l'Ascension Kristi himmelfart ascèse [asɛz] s f askese, selvtukt, forsakelse ascète [asɛt] s m/f asket ascétique [asetik] adj asketisk asepsie [asepsi] s f (med) aseptikk; sterilisering aseptiser [aseptize] v1 desinfisere, sterilisere; (fig) un univers aseptisé et sterilt miljø asiatique [azjatik] adj asiatisk Asiatique [azjatik] s m/f asiat Asie [azi] s f Asia; l’Asie du Sud-Est Sørøst-Asia; l’Asie mineur Lilleasia asile [azil] s m 1 asyl; fristed; tilfluktssted; demander l'asile politique søke om politisk asyl 2 asyl; anstalt; sykehus; asile d'aliénés (gml) sinnssykeasyl; mentalsykehus asocial m fl asociaux [asɔsjo], asociale f [asɔsjal] adj asosial

16.03.17 11.47


aspect aspect [aspɛ] s m 1 syn 2 utseende, ytre 3 aspekt, synsvinkel, side 4 (gram) aspekt à l'aspect de ved synet av au premier aspect ved første øyekast asperge [aspɛrʒ] s f (bot) asparges asperger [aspɛrʒe] v45 skvette/sprute/sprøyte væske på; aspergé d'eau sale oversprøytet med sølevann asperité [asperite] s f 1 ruhet, ujevnhet 2 kantethet 3 (fig) barskhet, hardhet asphalte [asfalt] s m asfalt asphalter [asfalte] v1 asfaltere asphyxie [asfiksi] s f kvelning asphyxier [asfiksje] v7 kvele s'asphyxier kveles; bli kvalt aspic [aspik] s m 1 (zool) huggorm 2 (matlagn) kabaret; aspic de poisson fiskekabaret une langue d'aspic en giftig tunge aspirant m [aspirɑ̃ ], aspirante f [aspirɑ̃ t] s aspirant; søker, kandidat; aspirant de marine kadett aspirateur [aspiratɶr] s m støvsuger passer l’aspirateur støvsuge aspiration [aspirɑsjɔ̃] s f 1 oppsuging, innsuging 2 innånding, inhalering 3 (fig) lengsel, streben; ærgjerrighet; forhåpninger aspirer [aspire] v1 1 innånde; puste/suge inn, inhalere 2 aspirer à quelque chose lengte/ strebe/trakte etter noe aspirine [aspirin] s f aspirin, smertestillende og febernedsettende legemiddel; un comprimé/ cachet d’aspirine en aspirintablett assaillant1 m [asajɑ̃], assaillante f [asajɑ̃t] adj angripende assaillant2 m [asajɑ̃], assaillante f [asajɑ̃t] s angriper assaillir [asajir] v8 angripe, overfalle, storme; (fig) kaste seg over; assailli de questions bombardert med spørsmål; assailli par des journalistes overfalt av journalister assainir [asenir] v2 gjøre sunnere; sanere; rense (elv, atmosfære); (fig) forbedre; stabilisere (økonomi, situasjon) assainissement [asenismɑ̃] s m 1 opprenskning, rengjøring 2 drenering assaisonnement [asɛzɔnmɑ̃] s m (matlagn) krydder, krydring, smakstilsetning; dressing assaisonner [asɛzɔne] v1 ha på dressing assaisonner de quelque chose krydre med noe; smaksette med noe assassin1 m [asasɛ̃], assasine f [asasin] adj morderisk; drepende (kritikk, blikk) assassin2 m [asasɛ̃], assasine f [asasin] s morder assassinat [asasina] s m mord, drap assassiner [asasine] v1 1 myrde, drepe 2 (fam) plage livet av; ruinere

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 43

43

assiette assaut [aso] s m 1 overfall; stormangrep; angrep; repousser un assaut slå tilbake et angrep 2 anfall emporter/prendre d'assaut ta med storm assèchement [asɛʃmɑ̃] s m tørrlegging, uttørking; drenering assécher [aseʃe] v15 tørrlegge, tørke ut; drenere assemblée [asɑ̃ble] s f forsamling, sammenkomst, møte; assemblée constituante grunnlovgivende forsamling; assemblée générale generalforsamling; assemblée législative lovgivende forsamling; assemblée nationale nasjonalforsamling; Assemblée parlémentaire européenne Europa-parlamentet assembler [asɑ̃ble] v1 1 samle, forsamle 2 sammenføye; montere; sette sammen s'assembler forsamles; møtes; komme sammen assener [asene] v57 1 lange ut (et slag) 2 slynge ut (en replikk, et hissig svar e.l.) assentiment [asɑ̃timɑ̃] s m (stilltiende) samtykke; donner son assentiment gi sitt samtykke asseoir [aswar] v9 1 sette; être assis(e) sitte 2 etablere; grunne; basere s'asseoir sette seg; slå seg ned; asseyez-vous, s'il vous plaît vær så god å ta plass; s'asseoir sur une chaise sette seg på en stol assermenté1 m, assermentée f [asɛrmɑ̃te] adj edfestet assermenté2 m, assermentée f s edsvoren assermenter [asɛrmɑ̃te] v1 ta i ed assertion [asɛrsjɔ̃] s f påstand asservir [asɛrvir] v2 1 trellbinde; undertrykke; underkue 2 (fig) mestre, beherske asservissement [asɛrvismɑ̃] s m slaveri; undertrykkelse assesseur [asɛsɶr] s m bisitter, meddommer assez [ase] adv 1 nok, tilstrekkelig 2 ganske, nokså; assez jolie ganske søt avoir assez de quelque chose ha (fått) nok av noe; være lei/trett av noe en avoir assez j'en ai assez jeg har fått nok en voilà assez! nå er det nok!; nå kan det være nok! assidu m, assidue f [asidy] adj flittig, iherdig, utholdende, pliktoppfyllende assiduité [asidyite] s f flid, arbeidsomhet, iherdighet assidûment [asidymɑ̃] adv flittig, utrettelig; regelmessig assied v → asseoir assiéger [asjeʒe] v10 1 beleire 2 (fig) plage, hjemsøke assiette [asjɛt] s f 1 tallerken; assiette creuse/à soupe dyp tallerken; assiette plate flat

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


assignation tallerken; assiette anglaise assortert kaldt kjøtt; koldtanretning 2 holdning; stilling; (i ridning også) sits assignation [asiɲɑsjɔ̃] s f 1 pengeanvisning; tildeling 2 (jur) stevning; assignation à résidence husarrest assigner [asiɲe] v1 1 anvise; tildele; assigner une tâche à quelqu'un gi noen en oppgave/et oppdrag 2 (jur) stevne assimilation [asimilɑsjɔ̃] s f 1 assimilering, sammensmelting; assimilasjon 2 næringsopptak; fordøyelse, omdanning 3 sammenstilling, sammenligning; tilegnelse assimiler [asimile] v1 assimilere, gjøre/bli lik; oppta i seg assis m [assi], assise f [asiz] adj sittende être assis sitte; restez assis, je vous en prie bli bare sittende assise [asiz] s f 1 fundament, grunnvoll 2 fl kongress; møter 3 (jur) cour d'assises/Assises lagretten; kriminalretten assistance [asistɑ̃s] s f assistanse; hjelp; støtte prêter assistance à hjelpe/støtte assistant1 m [asistɑ̃], assistante f [asistɑ̃t] adj assisterende, hjelpeassistant2 m [asistɑ̃], assistante f [asistɑ̃t] s assistent, medhjelper; assistant ménagère husmorvikar; assistant sociale sosialrådgiver; sosialarbeider; assistants tilhørere; tilstedeværende assister [asiste] v1 assistere, bistå, hjelpe, støtte assister à være til stede ved; overvære association [asɔsjɑsjɔ̃] s f 1 forbund, forening, sammenslutning, selskap; association professionnelle bransjeorganisasjon 2 forbindelse; (fig) assosiasjon associé1 m, associée f [asɔsje] adj forent; forbundet, tilknyttet, medassocié2 m, associée f [asɔsje] s kompanjong; deleier; medinnehaver; kollega; associé principal(e) seniorpartner associer [asɔsje] v7 forbinde; forene; (fig) assosiere s'associer à slutte seg til s'associer avec slutte seg/gå sammen med assoiffé m, assoiffée f [aswafe] adj 1 tørst; assoiffé de sang blodtørstig 2 (fig) grådig; assoiffé de pouvoir lysten på makt assombrir [asɔ̃brir] v2 formørke s'assombrir formørkes; mørkne; tykne til assommant m [asɔmɑ̃], assommante f [asɔmɑ̃t] adj gørr kjedelig assommer [asɔme] v1 1 slå i hjel 2 kjede/plage livet av; (fig) ta livet av Assomption [asɔ̃psjɔ̃] s f Marias himmelfartsdag (15. august)

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 44

44

assurance-vie assorti m, assortie f [asɔrti] adj 1 assortert; blandet; velforsynt; fromages assortis forskjellige oster 2 som passer (går står godt) sammen/til hverandre; couleurs assorties farger som står til hverandre assortiment [asɔrtimɑ̃] s m sortiment, utvalg assortir [asɔrtir] v2 ordne, sortere; sette sammen, harmonisere assoupi m, assoupie f [asupi] adj søvndrukken, halvvåken, døsig assoupir [asupir] v2 1 dysse i søvn; gjøre døsig 2 dempe, dulme, døyve s'assoupir 1 duppe av; sovne; bli døsig 2 forta seg; stilne av; dø hen assouplir [asuplir] v2 gjøre bøyelig; gjøre smidig; myke opp s'assouplir 1 myke seg opp 2 mykne; føye seg assouplissant [asuplisɑ̃] s m tøymykner, skyllemiddel assouplissement [asuplismɑ̃] s m (også i sport) oppmykning assourdir [asurdir] v2 1 gjøre døv 2 dempe; la neige assourdit les bruits snøen demper lydene assourdissant m [asurdisɑ̃], assourdissante f [asurdisɑ̃t] adj øredøvende assouvir [asuvir] v2 stille (sult); slokke (tørste); mette; tilfredsstille; assouvir sa faim stagge sulten s'assouvir få metten sin; s'assouvir de få utløp/ utløsning for assouvissement [asuvismɑ̃] s f tilfredsstillelse ASSR, ASR s f ( forkortelse for Attestation (scolaire) de sécurité routière) ≈ trafikalt grunnkurs assujettir [asyʒetir] v2 1 underkaste (seg); underkue, undertrykke, tvinge; gjøre seg til herre over 2 feste, gjøre fast, binde, nagle, holde fast assujettissement [asyʒɛtismɑ̃] s m underkuelse, undertrykkelse; tvang assumer [asyme] v1 akseptere fullt ut, påta seg (ansvar, ledelse, plikter o.l.) assurance [asyrɑ̃s] s f 1 sikkerhet; selvsikkerhet; trygghet 2 forvissning; forsikring; garanti; dans l’assurance de i forvissning om 3 (økon) forsikring; assurance contre le vol tyveriforsikring assurance-accidents [asyrɑ̃saksidɑ̃] s f ulykkesforsikring assurance-automobile [asyrɑ̃sɔtɔmɔbil] s f bilforsikring assurance-incendie [asyrɑ̃sɔ̃sɑ̃di] s f brannforsikring assurance-retraite [asyrɑ̃srətrɛt] s f pensjonsforsikring assurance-vie [asyrɑ̃svi] s f assurance sur la vie livsforsikring

16.03.17 11.47


assurance-voyage assurance-voyage [asyrɑ̃svwajaʒ] s f reiseforsikring assuré1 m, assurée f [asyre] adj 1 sikker, trygg 2 (økon) forsikret assuré2 m, assurée f s (økon) forsikringstaker, forsikret person assurément [asyremɑ̃] adv sikkert; ja visst (som svar) assurer [asyre] v1 1 sikre; assurer ses arrières sikre tilbaketrekkingen 2 forsikre, garantere; elle viendra, je vous assure hun kommer, det forsikrer jeg Dem/det kan jeg garantere 3 (økon) forsikre (mot skade, ulykke o.l.); assurer un immeuble contre l'incendie forsikre en bygning mot brann s'assurer de forsikre seg om; forvisse seg om; påse; passe på; assurez-vous que ... se til at ...; pass på at ...; je vais m'en assurer jeg skal undersøke det nærmere assureur [asyrɶr] s m forsikringsagent; forsikringsselskap asterisque [asterisk] s m asterisk (dvs. tegnet *) asthmatique1 [asmatik] adj astmatisk asthmatique2 s m/f astmatiker asthme [asm] s m (med) astma asticoter [astikɔte] v1 hakke på; terge astiquer [astike] v1 polere, pusse astre [astr] s m himmellegeme, stjerne; être né sous un astre favorable være født under en heldig stjerne astreignant m [astrɛɲɑ̃], astreignante f [astrɛɲɑ̃t] adj hardt; anstrengende; krevende astreindre [astrɛ̃dr] v56 tvinge; binde; forplikte s'astreindre à binde/forplikte seg til astrologie [astrɔlɔʒi] s f astrologi astrologique [astrɔlɔʒik] adj astrologisk astrologue [astrɔlɔg] s m/f astrolog astronaute [astrɔnot] s m/f astronaut astronef [astrɔ̃nef] s f romskip astronome [astrɔnɔm] s m/f astronom astronomie [astrɔnɔmi] s f astronomi astronomique [astrɔnɔmik] adj astronomisk astuce [astys] s f knep, list; oppfinnsomhet; il a beaucoup d’astuce han er smart astucieux m [astysjø], astucieuse f [astysjøz] adj listig, lur, utspekulert, smart atelier [atəlje] s m 1 atelier; arbeidsrom for kunstner 2 verksted; atelier de mécanique mekanisk verksted; chef d’atelier verkstedformann atermoiement [atɛrmwamɑ̃] s m forhaling, utsettelse atermoyer [atɛrmwaje] v14 forhale, utsette athée1 [ate] adj ateistisk athée2 s m/f ateist

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 45

45

attacher athéisme [ateism] s m ateisme athlète [atlɛt] s m/f 1 friidrettsutøver 2 atlet athlétique [atletik] adj atletisk; friidretts-; idrettsathlétisme [atletism] s m friidrett faire de l’athlétisme drive friidrett atlantique [atlɑ̃tik] adj atlantisk l'Atlantique, l'océan Atlantique Atlanteren; Atlanterhavet atmosphère [atmɔsfɛr] s f atmosfære; (fig) stemning atmosphérique [atmɔsferik] adj atmosfærisk atome [atom] s m atom atomique [atɔmik] adj atom-; bombe atomique atombombe; énergie atomique atomenergi; physique atomique atomfysikk atomiser [atɔmize] v1 1 pulverisere 2 ødelegge med atomvåpen; utslette atomiseur [atɔmisɶr] s m dusje-, sprayflaske; sprøytemaskin atone [atɔn] adj 1 slapp, matt; uttrykksløs 2 ubetont atours [atur] s m fl pynt, stas atout [atu] s m 1 trumf (og trumfkort) 2 (fig) fordel, fortrinn âtre [ɑtr] s m ildsted, arne, grue atroce [atrɔs] adj grusom, fryktelig, avskyelig, forferdelig atrocité [atrɔsite] s f grusomhet; l’atrocité de la guerre krigens grusomhet attabler [atable] vr1 s'attabler sette seg til bords attachant m [ataʃɑ̃], attachante f [ataʃɑ̃t] adj 1 fengslende, gripende 2 vinnende, sjarmerende attache [ataʃ] s f 1 feste; festeanordning; chien à l’attache hund i bånd 2 (fig) forbindelse, tilknytning; conserver des attaches avec son pays natal holde forbindelsen med sitt fødeland attaché1 m, attachée f [ataʃe] adj bundet; festet; attaché à ansatt ved; tilknyttet; avhengig av attaché2 m, attachée f s attaché (om person knyttet til ambassade o.l.); attaché cultu(rel) kulturattaché; attaché de presse presseattaché attachement [ataʃmɑ̃] s m hengivenhet, sympati; vennskapsbånd attacher [ataʃe] v1 binde; feste; forbinde; knytte; forene; attacher quelque chose avec une boucle feste noe med en spenne; attachez votre ceinture fest sikkerhetsbeltet s'attacher feste seg; knytte seg til; s'attacher à quelque chose henge/klebe fast ved noe; (fig) bli glad i; hefte seg ved noe; knytte/slutte seg til noe; je ne veux pas m'attacher jeg vil ikke binde meg/bli innblandet

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


attaquant attacher de l'importance attacher de l'importance à quelque chose tillegge noe betydning attaquant1 m [atakɑ̃], attaquante f [atakɑ̃t] adj angripende attaquant2 m, attaquante f s (mil, sport) angriper attaque [atak] s f 1 anfall; angrep, overfall; attaque au cerveau hjerneslag; être d’attaque være i fin form; opplagt 2 (mus) anslag attaquer [atake] v1 1 angripe; nous attaquerons à l'aube vi angriper ved daggry 2 (jur) attaquer en justice saksøke 3 gå i gang, ta fatt, kjøre i vei; attaquer le repas gå løs på maten s'attaquer gi seg i kast med; gå løs på attarder [atarde] v1 forsinke s'attarder drøye; bli for lenge atteindre [atɛ̃dr] v56 1 nå (og nå frem, ned, opp, ut til); rekke 2 (fig) oppnå; få; bevirke, forårsake; atteindre son but nå sitt mål atteint m [atɛ̃], atteinte f [atɛ̃t] adj angrepet; être atteint d’une maladie være angrepet av en sykdom; le poumon est atteint lungen er angrepet atteinte [atɛ̃t] s f rekkevidde; hors d’atteinte utenfor rekkevidde atteinte à quelque chose 1 anslag på noe, angrep på noe 2 krenkelse; atteinte à l’honneur ærekrenkelse attelage [atlaʒ] s m forspann; seletøy; sammenkobling (av jernbanevogner) atteler [atle] v42 spenne for; sammenkoble attelle [atɛl] s f (med) skinne (til armbrudd/ benbrudd) attenant m [atnɑ̃], attenante f [atnɑ̃t] adj tilstøtende; la pièce attenante siderom; tilstøtende rom attendre [atɑ̃dr] v3 vente (på) s'attendre 1 vente seg; forvente 2 se frem til attendri m, attendrie f adj 1 formildet, rørt 2 mørt (om kjøtt) attendrir [atɑ̃drir] v2 1 mykne; mørne; attendrir de la viande mørne kjøtt 2 (fig) bevege, røre; bløtgjøre, vekke medfølelse s'attendrir sur quelqu’un føle sympati med noen attendrissant m [atɑ̃drisɑ̃], attendrissante f [atɑ̃drisɑ̃t] adj rørende attendrissement [atɑ̃drismɑ̃] s m 1 bløtgjøring, mykning; mørning 2 (fig) bevegelse, rørelse, ømhet attendu1 m, attendue f [atɑ̃dy] adj ventet attendu2 konj attendu que ettersom; siden attendu3 prep i betraktning av, med tanke på attendus s m fl (jur) premisser; motiv; les attendus d’un jugement premissene for en domsavsigelse

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 46

46

attirant attentat [atɑ̃ta] s m attentat, angrep, overfall; attentat à la bombe bombeangrep; attentat à la pudeur sedelighetsforbrytelse; attentat à la sûreté de l’État høyforræderi; landsforræderi; attentat à la voiture piégée bilbombeangrep attente [atɑ̃t] s f venting; ventetid; au-delà de/ contre toute attente over/mot all forventning; dans l'attente de votre réponse i påvente av Deres svar; salle d'attente venteværelse attenter [atɑ̃te] v1 begå attentat attenter à quelque chose begå attentat mot noe attentif m [atɑ̃tif], attentive f [atɑ̃tiv] adj 1 oppmerksom, påpasselig 2 hensynsfull, omtenksom attention [atɑ̃sjɔ̃] s f oppmerksomhet; hensynsfullhet; omtanke; påpasselighet; Attention! Forsiktig!; attirer l'attention tiltrekke seg/vekke oppmerksomhet; attirer l'attention de quelqu'un sur quelque chose henlede noens oppmerksomhet på noe; faire attention à legge merke til/være oppmerksom på; passe seg/se opp for; fais/faites attention! pass på! se opp!; il faut toujours faire attention man må alltid passe på; være forsiktig; prêter attention à vie oppmerksomhet; bry seg om attentionné m, attentionnée f [atɑ̃sjɔne] adj oppmerksom; hensynsfull, omtenksom attentisme [atɑ̃tism] s m vent og se-politikk, avventende politikk attentivement [atɑ̃tivmɑ̃] adv oppmerksomt; omhyggelig; omsorgsfullt atténuant m [atenɥɑ̃], atténuante f [atenɥɑ̃t] adj formildende; circonstances atténuantes formildende omstendigheter atténuer [atenɥe] v1 lindre, dempe, mildne; svekke atterré m, atterrée f [atere] adj sønderknust, nedtrykt, fortvilet atterrer [atere] v1 slå ut; (fig) overvelde, imponere sterkt; gjøre bedrøvet, forferdet, målløs atterrir [aterir] v2 1 (om fly) lande 2 (fam) havne; atterrir sur le ventre lande på magen atterrissage [aterisaʒ] s m landing; atterrissage forcé nødlanding attestation [atɛstɑsjɔ̃] s f attest, vitnemål, erklæring attester [atɛste] v1 attestere, bevitne, bekrefte attifer [atife] v1 stase opp; maje ut s'attifer pynte seg (til trengsel); maje seg ut attiger [ati$e] v45 (fam) overdrive; banke opp attirail [atiraj] s m tilbehør; utrustning, utstyr attirance [atirɑ̃s] s f tiltrekning; tiltrekningskraft attirant m [atirɑ̃], attirante f [atirɑ̃t] adj tiltrekkende

16.03.17 11.47


attirer attirer [atire] v1 1 trekke; tiltrekke; forårsake, vekke; attirer l’attention sur rette oppmerksomheten mot; attirer l'envie vekke misunnelse; attirer un grand public trekke et stort publikum 2 lokke, forføre, friste; attirer quelqu'un dans un piège lokke noen i en felle s'attirer pådra seg; tiltrekke seg; s'attirer des ennuis be om problemer attiser [atize] v1 egge, oppildne, opphisse attitré m, attitrée f [atitre] adj fast (ansatt); utnevnt; votre marchand attitré deres (faste) kjøpmann attitude [atityd] s f holdning, innstilling attouchement [atuʃmɑ̃] s m berøring (især kjærtegnende) attractif m [atraktif], attractive f [atraktiv] adj attraktiv, tiltrekkende attraction [atraksjɔ̃] s f 1 tiltrekning, tiltrekningskraft 2 attraksjon, forlystelse; parc d’attractions fornøyelsespark; tivoli attrait [atrɛ] s m 1 tiltrekkende egenskap, sjarm, ynde, tekke; dépourvu d’attrait usjarmerende 2 lyst, tilbøyelighet attrape [atrap] s f felle, snare; lureri, spøk farces et attrapes morosaker attraper [atrape] v1 1 fakke, fange; snappe opp 2 nå, rekke (buss, tog) 3 overraske (ta på fersk gjerning) 4 pådra seg; j'ai attrapé un bon rhume jeg har fått meg en skikkelig forkjølelse; j'ai attrapé un coup de soleil jeg er blitt solbrent 5 (fam) irettesette attrappe-nigaud [atrapnigo] s m lureri attrayant m [atrɛjɑ̃], attrayante f [atrɛjɑ̃t] adj tiltalende, tiltrekkende, attraktiv attribuer [atribɥe] v1 tillegge (egenskaper); tilskrive (som årsak) attribut [atriby] s m 1 (spesiell) egenskap, attributt 2 (gram) attributt, ledd som er knyttet til et substantiv attribution [atribysjɔ̃] s f 1 tildeling; tilleggelse 2 fl myndighet (som hører med til embete eller stilling); privilegier, plikter og rettigheter 3 kompetanse; virkefelt attrister [atriste] v1 bedrøve, gjøre nedstemt/ trist s'attrister bli lei seg attroupement [atrupmɑ̃] s m oppløp, sammenstimling au [o] art ( forkortelse for à + le) au contraire tvert imot au cours de i løpet av au fait faktisk au fond innerst, i grunnen au lieu de istedenfor au milieu de midt i

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 47

47

auditif au moins minst, i det minste au sujet de med hensyn til, når det gjelder aubade [obad] s f morgenkonsert; morgenmusikk (til ære for noen); (fam) kattemusikk aubaine [obɛn] s f flaks; uventet fordel aube [ob] s f 1 daggry, soloppgang, demring 2 (fig) begynnelse; l'aube de la vie livets morgen 3 messeskjorte aubépine [obepin] s f (bot) hagtorn auberge [obɛrʒ] s f herberge, vertshus; auberge de jeunesse ungdomsherberge aubergine [obɛrʒin] s f (bot) aubergin, eggfrukt aubergiste [obɛrʒist] s m/f vertshusholder, krovert aucun m [okœ̃], aucune f [okyn] pron 1 noen (som helst); plus qu'aucun(e) autre mer enn noen annen; sans aucun doute uten tvil 2 (med nektelse) ingen, ikke noen; aucun but précis intet presist/fastlagt mål; je ne connais aucun d'eux jeg kjenner ingen av dem aucunement [okynmɑ̃] adv på ingen måte, langt ifra, slett ikke audace [odas] s f dristighet, vågemot; freidighet, frekkhet audacieux m [odasjø], audacieuse f [odasjøz] adj dristig, vågal; frekk, freidig au-dedans [odədɑ̃] adv inne, innvendig; au-dedans de inni; på innsiden av au-dehors [odəɔr] adv ute, utendørs, utenfor; au-dehors de utenfor; på utsiden av au-delà1 [odla] adv bortenfor; på den andre siden; lenger borte; au-delà de hinsides; over au-delà2 s m det hinsidige, livet etter døden au-dessous [odsu] adv nedenfor, nedenunder, nede; au-dessous de nedenfor; under au-dessus [odsy] adv over, ovenfor; au-dessus de ovenfor; over; oppå au-devant [odvɑ̃] adv foran; i møte; au-devant de foran; overfor; i møte audible [odibl] adj hørbar, hørlig audience [odjɑ̃s] s f 1 audiens, foretrede 2 publikum, tilhørerkrets 3 interesse, oppmerksomhet; trouver audience finne gehør; få oppmerksomhet 4 rettsmøte audimat [odima] s m 1 apparat som måler antall lyttere/seere 2 seertall; lyttertall; avoir un bon audimat ha høyt seertall; ha høyt lyttertall audiophone [odjofɔn] s m høreapparat audiovisuel m, audiovisuelle f [odjovizɥɛl] adj som kombinerer lyd og bilde, audiovisuell auditeur m [oditɶr], auditrice f [oditris] s tilhører; (radio) lytter auditif m [oditif], auditive f [oditiv] adj høre-, hørsels-

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


audition audition [odisjɔ̃] s f 1 hørsel 2 avhør (av vitner) 3 audisjon, prøveopptreden (i sang, musikk, teater) auditionner [odisjɔne] v1 1 avlegge prøve (i sang, musikk, teater) 2 høre på en prøve (i sang, musikk, teater) auditoire [oditwar] s m publikum, forsamling, tilhørere auditorium [oditɔrjɔm] s m konsert-, tilhørersal; studio auge [oʒ] s f trau augmentation [ɔgmɑ̃tɑsjɔ̃] s f økning, utvidelse, stigning, vekst augmenter [ɔgmɑ̃te] v1 øke, forøke, forstørre; legge på, skru høyere; stige, vokse; les prix ont encore augmenté prisene er gått opp igjen augure [ogyr] s m 1 (hist) spåmann 2 forvarsel, varsel, tegn, spådom; oiseau de mauvais augure ulykkesfugl; prendre quelque chose à bon augure ta noe som et godt varsel augurer [ogyre] v1 spå, forutsi, varsle auguste [ogyst] adj ærverdig, høytidelig, opphøyet aujourd'hui [oʒurdɥi] adv i dag aumône [ɔmon] s f almisse aumônier [ɔmonje] s m feltprest, skoleprest, skipsprest, sykehusprest; skriftefar aune [on] s f (hist) alen (gammelt lengdemål, 1,20 m) auparavant [oparavɑ̃] adv før, tidligere auprès1 [oprɛ] adv i nærheten auprès2 prep auprès de nær (ved); i nærheten av; asseyezvous auprès de moi sett Dem ved siden av meg auquel [okɛl] pron (à + lequel) hvilken; som; l'homme auquel il avait parlé mannen som han hadde snakket til aura1 [ora] v futurum av avoir aura2 [ora] s f aura; stråleglans; utstråling auréole [ɔreɔl] s f glorie, stråleglans auréolé m, auréolée f [ɔreɔle] adj omgitt av stråleglans auriculaire [ɔrikylɛr] s m lillefinger aurore [ɔrɔr] s f morgenrøde; (fig) demring, morgen; aurore boréale nordlys auscultation [oskyltɑsjɔ̃] s f (med) lytting (med stetoskop) ausculter [oskylte] v1 (med) lytte (med stetoskop) auspice [ospis] s m 1 (hist) tegn, varsel 2 (fig) fl beskyttelse, vern, ledelse; sous les auspices de under beskyttelse/ledelse av aussi [osi] adv også; likså; så; moi aussi jeg også; non seulement ..., mais aussi ... ikke bare ..., men også ...; est-il aussi grand que moi? er han

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 48

48

autochtone like stor som meg?; non, il n'est pas aussi grand que toi nei, han er ikke så stor som deg aussi bien que så vel som; la France, aussi bien que l'Allemagne så vel Frankrike som Tyskland, både Frankrike og Tyskland toi/vous aussi! takk, det samme! aussitôt [osito] adv 1 straks, med ett 2 aussitôt que så snart som; aussitôt que possible så fort/ snart som mulig austère [ostɛr] adj streng, alvorlig; enkel, nøysom austérité [osterite] s f strenghet; enkelhet, nøysomhet austral m, australe f [ɔstral] adj sørlig, syd for ekvator Australie [ɔstrali] s f Australia australien m [ɔstraljɛ̃], australienne f [ɔstraljɛn] adj australsk Australien m [ɔstraljɛ̃], Australienne f [ɔstraljɛn] s australier autant [otɑ̃] adv (like) så mye/godt/gjerne autant que like mange (meget, mye) som; for så vidt/i den utstrekning som; il y avait autant de garçons que de filles det var like mange gutter som jenter; tu as mangé autant que moi du har spist like mye som jeg; autant que jamais mer enn noensinne; autant que je sache så vidt jeg vet; autant qu'il est en moi så langt det står til meg/står i min makt; autant que possible så mange/mye som mulig; autant que tu peux så mye du orker d'autant moins que så meget/mye mindre som d'autant (plus) que så meget/mye mer som autel [otɛl] s m alter; s'approcher de l'autel gå til alters auteur [otɶr] s m 1 gjerningsmann, utøver; oppdager, oppfinner 2 opphavsmann; opphavsperson (til kunstnerisk verk); forfatter; auteur dramatique skuespillforfatter; droit d'auteur opphavsrett; droits d'auteur forfatterhonorar authenticité [otɑ̃tisite] s f 1 ekthet, autentisitet, troverdighet 2 rettsgyldighet authentique [otɑ̃tik] adj 1 ekte; autentisk; troverdig 2 rettsgyldig auto [oto] s f bil autobiographie [otɔbjɔ̃grafi] s f selvbiografi autobiographique [otɔbjɔgrafik] adj selvbiografisk autobus [otɔbys] s m buss autocar [otɔkar] s m turistbuss autochenille [otɔʃnij] s f beltebil; beltekjøretøy autochtone1 [otɔktɔn] adj innfødt autochtone2 s m/f innfødt; urinnbygger

16.03.17 11.47


autocollant autocollant1 m [otɔkɔlɑ̃], autocollante f [otɔkɔlɑ̃t] adj selvklebende autocollant2 [otɔkɔlɑ̃] s m klistremerke autocouchette, autos-couchettes [otɛkuʃɛt] adj train autocouchette biltog; tog som tar med både passasjerer og bilene deres autocrate1 [otɔkrat] adj eneveldig, diktatorisksk, tyrannisk autocrate2 s m/f enehersker, diktator, tyrann autocratie [otɔkrasi] s f enevelde, diktatur, tyranni autocritique [otɔkritik] s f selvkritikk autocuiseur [otokɥizɶr] s m trykkoker autodéfense [otɔdefɑ̃s] s f selvforsvar autodidacte1 [otɔdidakt] adj selvlært; autodidakt autodidacte2 [otɔdidakt] s m/f selvlært person; autodidakt person auto-école [otɔekɔl] s f kjøreskole; moniteur d’auto-école kjørelærer autofinancement [otɔfinɑ̃smɑ̃] s m selvfinansiering autofinancer [otɔfinɑ̃se] vr58 s'autofinancer være selvfinansierende autographe [otɔgraf] s m autograf, navnetrekk automate [otɔmat] s m automat automation [otɔmɑsjɔ̃] s f automatisering, mekanisering automatique1 [otɔmatik] adj automatisk; (fig) mekanisk; arme automatique automatvåpen automatique2 s f automatikk automatique3 s m automatpistol automatisation [otɔmatizasjɔ̃] s f automatisering automatiser [otɔmatize] v1 automatisere, mekanisere automatisme [otɔmatism] s m automatisk funksjon; automatikk; inngrodd vane, rutine automne [otɔn] s m høst; cet automne i høst; en automne om høsten; l'automne dernier i fjor høst; l'automne prochain neste høst; til høsten automobile1 [otɔmɔbil] adj bil-; motordrevet automobile2 s f bil automobiliste [otɔmɔbilist] s m/f bilist automoteur m [otɔmɔtɶr], automotrice f [otɔmɔtris] adj motordrevet automotrice s f motorvogn, tog, lokomotiv autonome [otɔnɔm] adj autonom, selvstyrt, uavhengig autonomie [otɔnɔmi] s f selvstyre; selvstendighet autoportrait [otɔpɔrtrɛ] s m selvportrett autopropulsé m, autopropulsée f [otɔprɔpylse] adj selvdrevet autopsie [otɔpsi] s f 1 obduksjon, undersøkelse av lik 2 (fig)  inngående undersøkelse, analyse autopsier [otɔpsje] v7 obdusere autoradio [otoradjo] s m bilradio

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 49

49

Autriche autorail [otɔraj] s m skinnebuss autorégulation [otɔregylasjɔ̃] s f selvregulering autorisation [otɔrizɑsjɔ̃] s f tillatelse, bevilling, fullmakt autoriser [otɔrize] v1 autorisere, bemyndige, tillate, godkjenne autoritaire [otɔritɛr] adj autoritær, myndig autorité [otɔrite] s f autoritet; myndighet, styresmakt; les autorités civiles et militaires de sivile og militære myndigheter de sa propre autorité på eget initiativ; på egen hånd autoroute [otɔrut] s f motorvei; autoroute à péage motorvei med bompenger auto-stop [otɔstɔp] s m haiking faire de l'auto-stop haike auto-stoppeur m [otɔstɔpɶr], autostoppeuse f [otɔstɔpøz] s haiker; prendre un(e) auto-stoppeur ta opp en haiker autour1 [otur] adv (rundt) omkring; rundt autour2 prep autour de omkring; rundt; s'asseoir autour de la table (også fig) sette seg rundt bordet; autour de cinquante ans om lag femti år (gammel) autour3 s m (zool) hønsehauk autre1 [otr] adj annen, annet, andre; annerledes autre chose en annen sak; noe annet autre part annensteds, annetsteds d'autre part for øvrig l'autre jour forleden (dag) quelque chose d'autre noe annet rien d'autre ingenting annet; ikke noe annet une autre fois en annen gang autre2 [otr] pron annen, annet, andre aucun autre ingen andre bien d'autres mange andre entre autres blant andre entre autres (choses) blant annet l'un ... l'autre ... den ene... den andre l'un l'autre (også) hverandre l'un et l'autre begge (to) l'un ou l'autre den ene eller den andre nous autres vi (andre) nous autres Norvégiens vi norske; vi nordmenn autrefois [otrəfwa] adv før (i tiden); (som adj) gammeldags d'autrefois fra gamle dager; om gamle dager autrement [otrəmɑ̃] adv 1 annerledes, på annen måte, på annet vis, annet; autrement dit sagt på en annen måte; ne pouvoir faire autrement que ikke kunne (gjøre) annet enn 2 ellers, hvis ikke; viens aujourd'hui, autrement il sera trop tard kom i kveld, ellers/hvis ikke blir det for sent Autriche [otriʃ] s f Østerrike

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


autrichien autrichien m [otriʃjɛ̃], autrichienne f [otriʃjɛn] adj østerriksk Autrichien m [otriʃjɛ̃], Autrichienne f [otriʃjɛn] s østerriker autruche [otryʃ] s f (zool) struts; (fig) faire l’autruche stikke hodet i sanden autrui [otrɥi] pron andre (mennesker); (ens) neste; amour d'autrui nestekjærlighet auvent [ovɑ̃] s m halvtak, bislag, vindfang Auvergnat m [ovɛrña], Auvergnate f [ovɛrñat] s person fra Auvergne aux [o] art ( forkortelse for à + les) aux alentours rundt omkring; i nærheten; aux anges hos englene (= i skyene); aux frais de l’État på statens bekostning auxiliaire1 [oksiljɛr] adj hjelpeauxiliaire2 s m/f medhjelper auxiliaire3 s m (gram) hjelpe-; verbe auxiliaire hjelpeverb auxquels m fl fl auxquelles f fl [okɛl] pron sammensetning av à + lesquels hvilke; som; les hommes auxquels il avait parlé mennene som han hadde snakket til avachi m, avachie f [avaʃi] adj 1 giddeløs, slapp 2 sjaskete; vid; (om sko) nedtrådt, utgått, slitt avachir [avaʃir] vr2 s'avachir bli giddeløs (slapp, sjaskete, utgått) aval fl avals [aval] s m garanti; kausjon; aval bancaire bankgaranti; donner son aval à un projet støtte et prosjekt en aval de nedenfor avalanche [avalɑ̃ʃ] s f snøskred; lavine; (fig) flom, strøm, skur; ras avaler [avale] v1 sluke, svelge; avaler la fumée inhalere; avaler une carte de crédit spise opp et bankkort (minibank) avaliser [avalize] v1 kausjonere for; garantere for; gå god for avance [avɑ̃s] s f 1 fremrykning 2 forsprang; garder son avance beholde forspranget; prendre de l'avance ta ledelsen 3 forskudd (og forskuddsbeløp); à l'avance i forveien; på forhånd; på forskudd; payer d'avance betale på forskudd 4 fl tilnærmelser, første skritt avancé m, avancée f [avɑ̃se] adj avansert; fremskreden; viderekommen; (fig) fremmelig (dvs. tidlig moden) avancement [avɑ̃smɑ̃] s m 1 fremrykning; (fig) avansement, forfremmelse 2 fremgang; fremskritt 3 forskudd; forskuddsbetaling avancer [avɑ̃se] v58 1 rykke frem, avansere; (om klokke) fortne; gå for fort 2 bringe frem; flytte frem; føre frem; stille frem; sette frem; (fig) fremføre, fremsette; forfremme; fremskynde; avancer une proposition fremme

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 50

50

avatar et forslag; avancer à l'ancienneté forfremme etter ansiennitet; avancer un(e) élève flytte opp en elev 3 forskuttere; avancer de l'argent à quelqu'un (også) låne noen (noen) penger s'avancer gå/rykke fremover; trenge seg frem; s'avancer dans le monde komme seg frem i verden; s'avancer trop gå for langt/for vidt avanies [avani] s f fl fornærmelser, ydmykelser avant1 [avɑ̃] adv foran, føre; før, tidligere; plus avant lenger frem; lenger fremme avant de før; fremfor avant que før; innen en avant fremad; fremover; frem avant2 prep før; avant la guerre før krigen avant peu om litt avant tout fremfor alt avant3 s m forpart, forreste del, forreste part à l'avant foran (i bil, buss); (sjø) forut avantage [avɑ̃taʒ] s m fordel; overtak; gode; gevinst; vinning; frynsegode à l'avantage de quelqu'un til fordel for noen avantageux m [avɑ̃taʒø], avantageuse f [avɑ̃taʒøz] adj fordelaktig, nyttig avant-bras [avɑ̃bra] s m underarm avant-centre [avɑ̃sɑ̃tr] s m senterforward; senterløper avant-coureur [avɑ̃kurɶr] s m forløper avant-dernier m [avɑ̃dɛrnje], avant-dernière f [avɑ̃dɛrnjɛr] adj nest sist avant-garde [avɑ̃gard] s f 1 fortropp 2 (fig) avantgarde; d'avant-garde avantgardistisk; banebrytende; modernistisk; théâtre d'avantgarde eksperimentelt teater avant-goût [avɑ̃gu] s m forsmak avant-guerre [avɑ̃gɛr] s m/f førkrigstid avant-hier [avɑ̃tjɛr] adv i forgårs avant-poste [avɑ̃pɔst] s m forpost avant-première [avɑ̃prəmjɛr] s m førpremiere avant-projet [avɑ̃prɔʒɛ] s m utkast, skisse avant-propos [avɑ̃prɔpo] s m forord; innledning avant-veille [avɑ̃vɛj] s f l’avant-veille de to dager før; c’était l’avant-veille de Noël det var to dager før jul avare1 [avar] adj gjerrig avare2 s m/f gjerrigknark, gnier avarice [avaris] s f gjerrighet avaricieux m [avarisjø], avaricieuse f [avarisjøz] adj gjerrig avarie [avari] s f havari; transportskade avarié m, avariée f [avarie] adj skadd; (om matvarer) bedervet, skjemt avarier [avarje] v7 ødelegge, skade s'avarier (matlagn) råtne; bli ødelagt avatar [avatar] s m 1 forvandling 2 fl uhell, vanskeligheter

16.03.17 11.47


avec avec [avek] prep med; sammen med; avec plaisir med glede; il est venu avec Anne han kom sammen med Anne avec cela med det; dermed; avec cela, il s'en alla dermed gikk han avec effusion overstrømmende avec préméditation overlagt avec sursis betinget (dom) divorcer d’avec quelqu’un skille seg fra noen et avec ça, madame? var det så noe mer, frue? être bien avec trives godt med être mal avec trives dårlig med se battre avec quelqu'un slåss med noen avenant m [avnɑ̃], avenante f [avnɑ̃t] adj behagelig, tiltalende, vennlig à l'avenant overensstemmende; tilsvarende avènement [avɛnmɑ̃] s m ankomst, komme; tronbestigelse avenir [avnir] s m fremtid; à l'avenir for fremtiden; heretter; dans un avenir lointain i (en) fjern fremtid; dans un avenir proche i (en) nær fremtid Avent [avɑ̃] s m advent aventure [avɑ̃tyr] s f eventyr; dramatisk opplevelse aventurer [avɑ̃tyre] v1 risikere; utsette for fare; aventurer une somme au jeu satse en sum på spillet s'aventurer 1 utsette seg for fare 2 risikere; våge avenu m, avenue f [avny] adj déclarer nul et non avenu erklære død og maktesløs avenue [avny] s f aveny; bred gate (med beplantning) avéré m, avérée f [avere] adj 1 bevist, godtgjort; il est avéré que det er en kjensgjerning at; prendre pour avéré ta for gitt 2 (fam) notorisk, beryktet; uomtvistelig avérer [avere] vr15 s'avérer vise seg å være averse [avɛrs] s f regnskur, skur, byge aversion [avɛrsjɔ̃] s f avsky, motvilje, aversjon avertir [avɛrtir] v2 advare, varsko, varsle; underrette; avertir quelqu'un de quelque chose varsle noen om noe avertissement [avɛrtismɑ̃] s m 1 advarsel; avertissement au lecteur forord (i bok) 2 reprimande avertisseur1 m [avɛrtisɶr], avertisseuse f [avɛrtisœz] adj advarende, varselavertisseur2 [avɛrtisœr] s m bilhorn; alarmapparat; avertisseur d’incendie brannalarm aveu fl aveux [avø] s m bekjennelse, tilståelse, innrømmelse; faire un aveu komme med en bekjennelse; avlegge en tilståelse

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 51

51

avis aveuglant m [avɶglɑ̃], aveuglante f [avœglɑ̃t] adj 1 blendende (lys) 2 (fig) innlysende (sannhet) aveugle1 [avɶgl] adj blind; (fig) forblindet; aveugle d’un œil blind på et øye; en aveugle i blinde; l’amour rend aveugle kjærlighet gjør blind avoir une confiance aveugle avoir une confiance aveugle en quelqu’un stole blindt på noen obéissance aveugle blind lydighet aveugle2 s m/f blind (person) aveuglément [avɶglemɑ̃] adv blindt; i iblinde aveugle-né m, aveugle-née f [avɶglene] adj født blind aveugler [avɶgle] v1 1 blinde; (fig) forblinde 2 blende aveuglette [avɶglɛt] adv à l’aveuglette i blinde; på måfå aviateur m [avjatɶr], aviatrice f [avjatris] s flyger aviation [avjɑsjɔ̃] s f 1 flyging; luftfart; aviation civile sivil luftfart; aviation commerciale kommersiell luftfart; aviation d’affaires forretningsflyging; compagnie d'aviation flyselskap 2 (mil) flyvåpnet avicole [avikɔl] adj som angår fjærfeoppdrett; som angår fjærfeavl aviculture [avikyltyr] s f fjærfeoppdrett avide [avid] adj grådig; grisk; avide d'argent pengegrisk; avide de plaisir nytelsessyk être avide de være ivrig etter avidement [avidmɑ̃] adv grisk, grådig, begjærlig avidité [avidite] s f grådighet, begjærlighet avilir [avilir] v2 1 forringe 2 fornedre; ydmyke s'avilir nedverdige seg; ydmyke seg avilissement [avilismɑ̃] s m 1 forringelse, forfall 2 fornedrelse, nedverdigelse aviné m, avinée f [avine] adj beruset (på vin) avion [avjɔ̃] s m fly; avion à hélices propellfly; avion à réactions jetfly; avion charter charterfly; avion en papier papirfly; avion de chasse jagerfly; avion personnel privatfly; avion supersonique supersonisk fly (raskere enn lyden); par avion med fly; med luftpost; voyager en avion reise med fly aviron [avirɔ̃] s m 1 åre (til å ro eller padle med) 2 (sport) roing, rosport avis [avi] s m 1 mening, oppfatning; à mon avis etter min mening; à votre avis etter Deres mening; changer d’avis forandre mening; je ne suis pas de votre avis jeg er uenig med Dem; je suis d'avis que (+ indikativ) ... jeg mener at ...; jeg er av den mening at ... 2 kunngjøring, varsel, meddelelse, melding; avis au public offentlig kunngjøring; avis de décès dødsannonse; avis de recherche etterlysning

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


avisé avis de tempête stormvarsel; underretning avisé m, avisée f [avize] adj fornuftig, forstandig, velberådd aviser [avize] v1 1 få øye på, oppdage 2 tenke over, overveie 3 meddele, underrette; (økon) advisere aviver [avive] v1 1 friske opp; live opp; styrke 2 fremheve; skjerpe, gjøre skarpere 3 polere avocat m [avɔka], avocate f [avɔkat] s 1 (jur) advokat 2 forkjemper; talsperson avocat [avɔka] s m (bot) avokado avoine [avwan] s f (bot) havre avoir1 [avwar] s m eiendom, formue avoir2 vb01 1 (som hjelpeverb) ha; avoir eu ha fått; il a grandi han har vokst; il avait grandi han hadde vokst; ils ont dansé toute la nuit de danset hele natten 2 (som hovedverb, eie, være i besittelse av) ha; elle a deux vélos hun har to sykler; avoir envie de ha lyst på; avoir peine à ha vondt for å 3 (være) avoir du courage være modig; avoir faim være sulten; as-tu peur? er du redd?; j'ai froid jeg fryser; qu'as-tu? hva er det (i veien) med deg; qu'avez-vous? hva er det (i veien) med Dem? 4 (om alder) være; j'ai dixhuit ans jeg er atten år (gammel); elle a trente demain hun blir tretti i morgen; hun fyller tretti i morgen; quel âge as-tu? hvor gammel er du? 5 (med à) avoir à behøve; måtte; være nødt til; avoir quelque chose à faire ha noe å gjøre; j'ai à lui parler jeg må snakke med ham/har noe å si ham 6 (med en) være; en avoir contre quelqu'un være sint på noen; en avoir marre være lut lei; j'en ai assez jeg har (fått) nok; jeg er lei av det 7 (med y) il y a det er; det finnes; il y en a qui disent que det finnes dem (dvs. det er noen); som sier at; il y a deux jours (quatre mois, vingt ans) for to dager (fire måneder, tjue år) siden; il y avait une fois det var engang; (il n'y a) pas de quoi! ingen årsak!; qu'est-ce qu'il y a? hva er det? hva er på ferde? il n'y a qu'à (+ infinitiv) det er bare å ... avoisinant m [avwazinɑ̃], avoisinante f [avwazinɑ̃t] adj nabo-, nærliggende avoisiner [avwzine] v1 grense til, ligge i nærheten av avortement [avɔrtəmɑ̃] s m 1 abort 2 (fig) fiasko avorter [avɔrte] v1 1 abortere; se faire avorter ta abort 2 (fig) mislykkes, slå feil avorteur m [avɔrtɶr], avorteuse f [avɔrtøz] s person som utfører abort avorton [avɔrtɔ̃] s m ufullbåret foster; misfoster avoué [avwe] s m advokat, juridisk rådgiver avouer [avwe] v1 bekjenne, tilstå; innrømme; j'avoue que vous avez raison jeg innrømmer at De har rett

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 52

baby-sitter

52

avril [avril] s m april; au mois d'avril, en avril i april måned poisson d'avril aprilsnarr axe [aks] s m 1 akse, midtlinje, senterlinje; l'axe de la Terre jordaksen; les grands axes routiers hovedveiene 2 hjulaksel; aksel axiome [aksjɔm] s m aksiom, selvinnlysende påstand ayant [ɛjɑ̃] v pres part av avoir ayant-droit [ɛjɑ̃drwa] s m fordringshaver, rettshaver ayatollah [ajatɔla] s m ayatolla Azerbaïdjan [azɛrbajdʒɑ̃] s m Aserbajdsjan azerbaïdjanais m [azɛrbajdʒanɛ], azerbaïdjanaise f [azɛrbajdʒanɛz] adj aserbajdsjansk Azerbaïdjanais m, Azerbaïdjanaise f s aserbajdsjaner azote [azɔt] s m nitrogen azur [azyr] s m asurblått la Côte d'Azur den franske riviera azuré m, azurée f [azyre] adj asurblå azyme [azim] adj usyret; pain azyme usyret brød

B b, B [be] s m bokstaven b; B B.A. s f (i speiderbevegelsen) ( forkortelse for bonne action) god gjerning B.-A. (geogr) Basses-Alpes (departement i Frankrike) baba1 [baba] adj (fam) forbløffet, lamslått, målløs baba2 [baba] s m 1 hippie 2 baba au rhum romkake babeurre [babɶr] s m kjernemelk babil [babil], babillage [babijaʒ] s m pludring; skravling babillard1 m [babijar], babillarde f [babijard] adj pratesyk, skravlete babillard2 m, babillarde f s skravlebøtte babiller [babije] v1 pludre, prate, skravle babine [babin] s f hengeleppe hos noen dyr (f.eks. kamel, ape, hund); s'en lécher les babines (om mennesker) slikke seg om munnen (etter noe) babiole [babjɔl] s f nips, småting; (fig) bagatell, tøys bâbord [babɔr] s m (sjø) babord, venstre side på en båt à bâbord på babord side babouin [babwɔ̃] s m (zool) bavian baby-foot, babifut [bebifut] s m fotballspill baby-sitter [bebisitɛr] fl baby-sitters s f barnevakt

16.03.17 11.47


baby-sitting baby-sitting [bebisitiŋ] s m barnevakt faire du baby-sitting sitte barnevakt bac [bak] s m 1 ferje 2 balje, trau; beholder; tank; bac à légumes grønnsaksskuff; bac à glace isterningsskuff; bac à voiture bilferge 3 ( forkortelse for baccalauréat) ≈ avsluttende eksamen for videregående skole (studiespesialisering) baccalauréat [bakalɔrea] s m 1 fransk studenteksamen (tilsvarer omtrent eksamen etter fullført videregående skole, studiespesialiserende program, tidl. examen artium); échouer au baccalauréat stryke til eksamen; passer le baccalauréat stå til eksamen; avlegge eksamen 2 baccalauréat professionnel, baccalauréat technologique tilsvarer omtrent eksamen etter fullført videregående skole, yrkesfaglige programmer bâche [bɑʃ] s f 1 presenning 2 drivbenk 3 (tekn) vannbeholder bachelier m [baʃəlje], bachelière f [baʃəljɛr] s person som har bestått eksamen fra videregående skole bâcher [baʃe] v1 dekke (med presenning); (slang) bedekke bachot [baʃo] s m 1 (fam) tilsvarende eksamen fra videregående skole; jf. baccalauréat 2 pram bachoter [baʃɔte] v1 pugge (før en eksamen) bacille [basil] s m basill; bakterie bâclage [baklaʒ] s m slurv, hastverk bâcler [bɑkle] v1 slurve unna bactéricide [bakterisid] adj bakteriedrepende bactérie [bakteri] s f bakterie bactériologique [bakteriɔlɔʒik] adj bakteriologisk; (mil) guerre bactériologique bakteriologisk krigføring badaud1 m [bado], badaude f [badod] adj nysgjerrig, skuelysten badaud2 s m nysgjerrig tilskuer badge [badʒ] s m jakkemerke, merke badigeon [badiʒɔ̃] s m kalkmaling; gipskalk badigeonnage [badiʒɔnaʒ] s m 1 hvitting, kalking 2 (med) pensling badigeonner [badiʒɔne] v1 1 hvitte, kalke 2 (med) pensle badin m [badɔ̃], badine f [badin] adj spøkefull, lystig badinage [badinaʒ] s m spøk, munterhet, lek badiner [badine] v1 spøke, tøyse; ta lett på baffe [baf] s f ørefik, dask bafouer [bafwe] v1 latterliggjøre, håne, spotte bafouiller [bafuje] v1 1 (fam) stamme, stotre, mumle 2 fuske (om motor) bâfrer [bɑfre] v1 (fam) ete, sluke, fråtse bagage [bagaʒ] s m 1 bagasje; bagages à main

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 53

53

baigner håndbagasje; enregistrer les bagages sjekke inn bagasjen; faire ses bagages pakke; mettre les bagages à la consigne sette inn bagasjen på oppbevaringen 2 (fig) kunnskap, viten plier bagages (fam) pakke sammen og dra sin vei bagarre [bagar] s f (fam) slagsmål, krangel, bråk; bagarres opptøyer bagarrer [bagare] v1 (fam) slåss, bråke, krangle bagarreur m [bagarɶr], bagarreuse f [bagarøz] s (fam) bråkmaker, urostifter, kranglefant bagatelle [bagatɛl] s f bagatell, småtteri, ubetydelighet bagnard [bañar] s m straffange bagne [baɲ] s m 1 (hist) tukthus; straffekoloni; straffarbeid 2 (fig) slaveri bagnole [baɲɔl] s f (fam) bil, kjerre, skranglekasse bagout, bagou [bagu] s m (fam) snakketøy, talegaver; avoir du bagout ha snakketøyet i orden; ha kjeftamentet i orden bague [bag] s f 1 fingerring, ring 2 (tekn) bøssing; krave baguenauder [bagnode] v1 drive dank, slentre baguer [bage] v1 1 pynte med ringer, feste med ringer 2 sy sammen med usynlige sting 3 ringmerke (fugler) baguette [bagɛt] s f 1 (liten) kjepp; stokk (dirigentstokk); pinne; baguette de batterie trommestikke; baguette magique tryllestav; baguettes spisepinner 2 bagett, pariserloff 3 (arkit) list baguier [bagje] s m smykkeskrin bah [bɑ] interj pøh; pytt! vel (ved tvil) Bahamas [baamas] s f fl Bahamas (stat i Vestindia) Bahamien m [baamjɔ̃], Bahamienne f [baamjɛn] s bahamer Bahreïn [barɛn] s m Bahrain bahreinien m [barɛnjɔ̃], bahreinienne f [barɛnjɛn] adj bahrainsk Bahreinien m, Bahreinienne f s bahrainer; person fra Bahrain bahut [bay] s m 1 dragkiste; kiste 2 skjenk; buffet 3 (slang) skole 4 (fam) lastebil; taxi; bil bai m, baie f [bɛ] adj (om hest) rødbrun baie [bɛ] s f 1 bukt, vik 2 (bot) bær 3 åpning (for dør, vindu) baignade [beñad] s f 1 bad (og bading); badetur 2 badested baigner [beɲe] v1 bade; skylle; vaske; væte; legge i vann; baigné de larmes badet i tårer; tåredryppende se baigner bade; ta seg et bad baigner dans l'huile (fam) gå som smurt

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


baigneur baigneur m [beñɶr], baigneuse f [beñøz] s badende, badegjest baignoire [beɲwar] s f 1 badekar 2 (teat) losje bail [bai] fl baux [bo] s m forpaktningskontrakt; leieavtale; leiekontrakt; donner à bail bortforpakte; leie ut; prendre à bail forpakte; leie ça fait un bail (fam) det er lenge siden bâillement [bajmɑ̃] s m gjesp, gjesping bâiller [baje] v1 1 gjespe; (fam) bâiller à s'en décrocher la mâchoire gjespe (så) kjeven (nesten går) av ledd 2 stå på klem, sprike bailleur [bajɶr] s m en som leier ut, forpakter bort bâillon [bajɔ̃] s m 1 knebel 2 (fig) munnkurv (dvs. forbud mot å si noe) bâilloner [bajɔne] v1 kneble; (fig) sette munnkurv på; bâilloner l'opposition bringe opposisjonen til taushet; bâilloner la presse kneble pressen bain [bɛ̃] s m 1 bad; bading; prendre un bain ta (seg) et bad; bade; salle de bains badeværelse; bad; bains romains romerbad 2 fl (offentlig) bad 3 badekar; bain bouillonnant boblebad; (fig) être dans le bain være delaktig i noe; være kompromittert 4 bad (dvs. væske som noe bades, dyppes, skylles i) bain-marie, bainmarie [bɔ̃mari] s m (matlagn) vannbad baïonette [bajɔnɛt] s f bajonett baisement [bezmɑ̃] s m høflig kyss på hånden; (relig) kyss av en hellig gjenstand baiser1 [beze] s m kyss baiser2 v1 1 kysse; jf. embrasser 2 (vulg) ha samleie med 3 lure baisse [bɛs] s f nedgang, reduksjon; (økon) kursfall, prisfall baissement [bɛsmɑ̃] s m reduksjon, senkning baisser [bese] v1 1 redusere, senke; baisser le prix sette ned prisen 2 dra ned; dra trekke ned 3 falle, synke, dale, gå ned 4 bøye; baisser la tête bøye hodet se baisser bøye seg (ned) bal fl bals [bal] s m ball; bal public brosteinsball balade [balad] s f tur, slentretur, utflukt balader [balade] vr1 se balader 1 dra på tur 2 spasere; flanere baladeur [baladœr] s m 1 lommedisko, bærbar musikkspiller; baladeur mp3 mp3-spiller 2 dagdriver, flanør baladin m [baladɔ̃], baladine f [baladin] s gjøgler balafre [balafr] s f flenge, kutt (især i ansiktet); arr (etter slik flenge) balai [balɛ] s m 1 feiekost; kost; sopelime; donner un coup de balai ta et tak med kosten

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 54

54

baliser 2 (fam) avskjedige, gi sparken; du balai! ut! 3 vindusviskerblad 4 (elek) joystick; spake 5 (fam) år; elle a quatre balais hun er fire år (gammel) balance [balɑ̃s] s f 1 balanse; likevekt 2 (økon) saldo 3 skålvekt la Balance (astrol) Vekten balancé [balɑ̃se] adj i likevekt, balanse, harmonisk; (fam) bienbalancé velskapt balancelle [balɑ̃sɛl] s f hammock balancement [balɑ̃smɑ̃] s m balansering; balanse, likevekt; vogging balancer [balɑ̃se] v58 1 balansere; bringe i balanse; bringe i likevekt; være i balanse; være likevekt; oppveie 2 (økon) avstemme; saldere 3 vakle; vippe; (fig) nøle, være usikker 4 kaste, kvitte seg med; (fam) kaste ut (f.eks. av skolen) se balancer 1 gynge; vippe 2 vagge; bevege seg på en gyngende måte; gå på en vuggende måte s’en balancer gi blaffen balancier [balɑ̃sje] s m balansestang; (tekn) svingstang; veivstang; vektstang; pendel balançoire [balɑ̃swar] s f gynge, huske, vippebrett, vippehuske balayage [balɛjaʒ] s m 1 feiing 2 skanning med radar balayer [baleje] v55 1 feie, sope 2 skanne med radar balayette [balɛjɛt] s f liten feiekost balayeur m [balɛjɶr] s m gatefeier balbutiement [balbysimɑ̃] s m 1 stotring, mumling 2 (fig) usikker start; første forsøk balbutier [balbysje] v7 1 hakke, stamme, stotre; mumle 2 (fig) uttrykke seg uklart el. klossete balcon [balkɔ̃] s m balkong baldaquin [baldakɔ̃] s m baldakin, senge-, tron-, alterhimmel; lit à baldaquin himmelseng baleine [balɛn] s f 1 (zool) hval; baleine bleue blåhval; baleine minke vågehval; pêche à la baleine hvalfangst 2 spile (f.eks. i paraply) baleineau [balɛno] s m (zool) hvalunge baleinier [balɛnje] s m hvalfanger; hvalbåt; hvalskip; hvalkokeri baleinière1 [balɛnjɛr] adj hvalfanger-; hvalfangstbaleinière2 s f liten hvalbåt balèze, balaise balèse adj 1 kraftig, stor og sterk 2 kunnskapsrik, smart, god; balèze en maths god i matte balise [baliz] s f (sjø) sjømerke; (som bøye, båke, fyr, lys, vaker o.a.) balisé [balize] adj merket, skiltet (farvann, flyplass, jernbanelinje o.a.) baliser [balize] v1 merke (skipslei, rullebaner o.l. med ulike former for lys, merker og signaler)

16.03.17 11.47


baliverne baliverne [balivɛrn] s f (særlig i fl) tull, tøys, sludder ballade [balad] s f ballade (dikt eller vise) ballant m [balɑ̃], ballante f [balɑ̃t] adj dinglende, svingende, hengende balle [bal] s f 1 ball; jouer à la balle spille ball; manquer sa balle bomme på ballen 2 kule; prosjektil 3 balle; bunt; bylt 4 agn (på korn) 5 fl (fam) spenn, euro saisir la balle au bond (fig) være rask på ballen (dvs. reagere kvikt på utfordringer) renvoyer la balle (fig) gi svar på tiltale ballerine [balrin] s f 1 ballettdanserinne 2 ballerinasko ballet [balɛ] s m ballett ballon [balɔ̃] s m 1 ballong; ballon d'essai prøveballong 2 glassballong, kolbe 3 glass; un ballon de rouge, s'il vous plaît! et glass rødvin, takk! 4 snakkeboble (i tegneserie) 5 fotball; håndball souffler dans le ballon ta alkotest ballonné adj oppblåst, svulmende; ventre ballonné oppblåst mage ballonner [balɔne] v1 ese ut, svulme opp ballon-sonde [balɔ̃sɔ̃d] s m værballong ballot [balo] s m 1 liten pakke; liten pakke; bunt, knytte, bylt 2 (fam) tosk, tulling, idiot ballottage [balɔtaʒ] s m uavgjort valg (der ingen har fått nok stemmer); scrutin de ballottage omvalg ballottement [balɔtmɑ̃] s m humping, risting; skrangling ballotter [balɔte] v1 humpe, riste; skrangle; kaste, bli kastet hit og dit, slenge, bli slengt hit og dit balluchon, baluchon [balyʃɔ̃] s m (fam) klesbylt, bylt, knytte balnéaire [balneɛr] adj bade-; station balnéaire badested ved sjøen balourd1 m [balur], balourde f [balurd] adj 1 klønete 2 toskete, tungnem balourd2 m [balur], balourde f s klossmajor, kløne; tomsing, tosk balourdise [balurdiz] s f klønethet; toskeskap, tungnemhet balte [balt] adj baltisk; les pays Baltes de baltiske landene baltique [baltik] adj baltisk; la (mer) Baltique Østersjøen bambin [bɑ̃bɛ̃] s m (fam) guttunge, pjokk bambine [bɑ̃bin] s f jentunge, tulle bambocher [bɑ̃bɔʃe] v1 (fam) rangle, svire bambou [bɑ̃bu] s m (bot) bambus; recevoir le coup de bambou bli skrullete; (fam) tørne ban [bɑ̃] s m 1 høytidelig kunngjøring, proklamasjon 2 lysing (til ekteskap)

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 55

55

banlieusard 3 fanfare, trommevirvel (i forbindelse med proklamasjoner o.l.) 4 bann, bannlysing, landsforvisning; mettre au ban bannlyse; landsforvise; (fig) fryse ut noen; boikotte banal [banal] fl banals adj vanlig, uten særpreg, triviell banaliser [banalize] v1 alminneliggjøre; voiture de police banalisée sivil politibil se banaliser miste særpreget banane [banan] s f (bot) banan; j'ai glissé sur une peau de banane jeg gled på et bananskall banc [bɑ̃] s m 1 benk; banc des accusés tiltalebenk; banc de jardin hagebenk; banc des témoins vitneboks; banc de tourneur dreiebenk 2 banke, rev; banc de corraux korallrev; banc de sable sandbanke; banc de neige snøfonn 3 fiskestim, stim; banc d’alevins fiskeyngel bancaire [bɑ̃kɛr] adj bank-; bankmessig; bankteknisk bancal m fl bancals, bancale f [bɑ̃kal] adj 1 hjulbeint 2 vaklevoren, ustø; halt bandage [bɑ̃daʒ] s m bandasje, forbinding bandagiste [bɑ̃daʒist] s m en som lager bandasjer, en som selger bandasjer, bandasjist bande [bɑ̃d] s f 1 bånd, remse, strimmel; list (av tre o.a.); bande adhésive, bande collante limbånd; bande magnétique lydbånd; bande de gaze gasbind 2 flokk; bande d'oiseaux fuglesverm 3 bande, gjeng; faire partie d’une bande være med i en gjeng 4 (sjø) krengning, slagside bande dessinée tegneserie bande-annonce [bɑ̃danɔ̃s] s f reklameklipp (fra programmer på tv) bandeau fl bandeaux [bɑ̃do] s m 1 pannebånd, hårbånd 2 bind (for øynene) 3 bånd; stripe bander [bɑ̃de] v1 1 binde; binde sammen; forbinde 2 spenne, stramme (f. eks. muskler) 3 (fam) få ereksjon, bli kåt banderole [bɑ̃drɔl] s f vimpel; banner bandit [bɑ̃di] s m forbryter; banditt, gangster banditisme [bɑ̃ditism] s m gangstervelde; kriminalitet; ran bandoulière [bɑ̃duljɛr] s f bandolær; skulderrem; sac en bandoulière skulderveske bang [bɑ̃g] s m smell; bang supersonique overlydssmell bangladais m [bɑ̃gladæ], bangladaise f [bɑ̃gladæz] adj bangladeshisk Bangladais m, Bangladaise f s bangladesher Bangladesh [bɑ̃gladɛʃ] s m Bangladesh banlieue [bɑ̃ljø] s f forstad, forsteder, omegn; trains de banlieue forstadstog; lokaltog banlieusard m [bãljøzar], banlieusarde f [bãljøzard] s forstadsbeboer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


bannière bannière [banjɛr] s f banner, fane bannir [banir] v2 1 landsforvise; forvise 2 (fig) bannlyse bannissement [bɑnismɑ̃] s m landsforvisning, forvisning, utvisning; (fig) bannlysing banque [bɑ̃k] s f 1 bank; banque d'affaires forretningsbank; banque de dépôts sparebank; banque sur Internet nettbank; (data) banque de données databank; banque d’images bildebank; (med) banque du sang blodbank; banque du sperme spermbank; banque d'organes organbank 2 (de jeu) spillebank; faire sauter la banque sprenge banken banqueroute [bɑ̃krut] s f bankerott, fallitt, konkurs banquet [bɑ̃kɛ] s m bankett, festmåltid banquette [bɑ̃kɛt] s f 1 benk; sete, sitteplass, plass; jouer devant les banquettes spille for tomt hus 2 jordvoll banquier m [bɑ̃kje], banquière f [bɑ̃kjɛr] s bankier, bankmann banquise [bɑ̃kiz] s f isbarriere; pakkis (i polarområdene) baptême [batɛm] s m dåp; baptême du feu ilddåp; nom de baptême døpenavn baptiser [batize] v1 døpe baptismal m fl baptismaux [batizmo], baptismale f [batizmal] adj døpe-; dåpsbaquet [bakɛ] s m stamp, balje; trau bar [bar] s m 1 bar, bardisk, barskap; aller au bar gå på bar 2 (zool) havabbor (fisk) baragouin [baragwɔ̃] s m (fam) kaudervelsk baragouiner [baragwine] v1 (fam) snakke gebrokkent, radbrekke (et språk) baraka [baraka] s f (fam) hell og lykke, flaks baraque [barak] s f brakke; bod; rønne, skur; (fam) hus baraqué [barake] adj (fam) kraftig bygd, bredskuldret baraquement [barakmɑ̃] s m brakkeby; militærleir; leir baratin [baratɔ̃] s m (fam) overtalelseskunster, smiger, skryt baratiner [baratine] v1 (fam) smigre; overtale, snakke rundt baratte [barat] s f smørkjerne; kjerne baratter [barate] v1 kjerne (smør) Barbade [barbad] s f Barbados (stat i Vestindia) barbant m [barbɑ̃], barbante f [barbɑ̃t] adj (fam) gørr, kjedelig, trettende, plagsom, ulidelig barbare1 [barbar] adj barbar-, barbarisk; umenneskelig, grusom barbare2 s m barbar; umenneske barbaresque [barbarɛsk] adj berbisk barbarie [barbari] s f barbari; grusomhet

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 56

56

barre barbarisme [barbarism] s m grov språkfeil, feil ordbruk barbe [barb] s f skjegg; avoir la barbe dure ha sterk skjeggvekst; porter la barbe ha skjegg; gå med skjegg à la barbe de quelqu'un rett for nesen på en quelle barbe! (fam) noe så gørr; så ergerlig!; (sånn) uflaks! barbecue [barbəkju] s m grillfest barbelé m, barbelée f [barbəle] adj piggete, taggete; fil de fer barbelé piggtråd barbelés s m fl piggtrådgjerde barber [barbe] v1 (fam) kjede, trette; plage se barber kjede seg barbiche [barbiʃ] s f fippskjegg barbier [barbje] s m barberer; barber barbiturique [barbityrik] s m sovemiddel barboter [barbɔte] v1 1 plaske 2 (fam) rappe, stjele barbouillage [barbujaʒ] s m klin, søl; smøreri barbouillé m, barbouillée f [barbuje] adj tilklint, sølete, grisete; (fam) kvalm barbouiller [barbuje] v1 1 kline til, smøre til, grise til, søle til 2 rable; skrive stygt 3 (fig) smøre sammen barbouze [barbuz] s f 1 (fam) skjegg 2 (fam) spion, hemmelig agent barbu m, barbue f [barby] adj skjeggete barbue [barby] s f (zool) slettvar (fisk) barda [barda] s m soldats utstyr; (fam) bagasje, oppakning bardane [bardan] s f (bot) borre barde [barde] s m 1 keltisk skald; poet 2 spekkstrimmel (rundt stek) barder [barde] v1 1 pansre; (fig) dekke, kle 2 (matlagn) surre spekk rundt stek barème [barɛm] s m tabell, skala; tariff, takst baril [baril] s m kagge, bøtte; tønne; baril de poudre kruttønne bariolé m, bariolée f [barjɔle] adj spraglete, mangefarget barman [barman] s m bartender baromètre [barɔmɛtr] s m barometer baron [barɔ̃] s m baron; (fig) viktig person (særlig økonomisk) baronne [barɔn] s f baronesse baroque1 [barɔk] adj underlig; fantasifull; eksentrisk baroque2 s m (stilretning) barokk barque [bark] s f liten båt; mener la barque styre; bestemme barrage [baraʒ] s m 1 avsperring, sperring, stengsel, bom, sperre 2 oppdemming, dam, demning barre [bar] s f 1 bom, sperre, sperring 2 sandbanke; rev 3 stang; barre de fer

16.03.17 11.47


barreau jernstang; (turn o.a.) bom; barres parallèles skranke 4 rorpinne; barre du gouvernail rorkult; avoir barre sur quelqu'un ha overtaket på noen; prendre la barre (over)ta roret; (fig) styringen 5 barre, blokk; barre de chocolat sjokoladeplate 6 (jur) skranke; la barre retten; rettssalen 7 tverrstrek, strek; (mus) barre de mesure taktstrek barreau fl barreaux [baro] s m 1 (liten) stang, sprosse; fl gitter, sprinkler; derrière les barreaux i fengsel 2 trinn (i leider, stige); tverrpinne (på stol) 3 (jur) skranke (i rettssal); (fig) advokatstanden, advokatyrket; être admis au barreau, être reçu au barreau få advokatbevilling barrer [bare] v1 1 sperre, stenge; barrer un chèque krysse en sjekk; rue barrée (av)sperret gate 2 stryke over; stryke ut barrette [barɛt] s f 1 flat lue (for kardinaler) 2 hårspenne; brosje barricade [barikad] s f barrikade, forskansning barrière [barjɛr] s f barriere; bom; gjerde; sperre, stengsel; port; (fig) barrière douanière tollmur barrique [barik] s f tønne (ca. 200 liter) bas1 m [ba], basse f [bas] adj 1 lav, lavtliggende, nedre, nederst; (fig) ubetydelig, underordnet; basse mer lavvann; à bas prix til lav pris; la tête basse med bøyd hode; (fig) med krum hals 2 (fig) lumpen, simpel, gemen, nederdrektig bas2 adv lavt; nede; parler bas snakke lavt à bas (...)! ned med ...!; à bas la dictature! ned med diktaturet! bas3 s m 1 basis, fundament; underdel; bunn; fot; au bas de la page på bunnen av siden 2 strømpe; bas de laine ullstrømpe; (fig) sparepenger basané m, basanée f [bazane] adj solbrent, brunbarket, brun bas-côté [bɑkɔte] s m 1 veikant 2 sideskip (i kirke) bascule [baskyl] s f 1 vippemekanisme; vippe; cheval à bascule gyngehest 2 bismervekt; desimalvekt basculer [baskyle] v1 vippe; tippe; velte base [baz] s f 1 (kjem, mil) base; base de lancement utskytningsrampe 2 basis, grunnlag; fundament, grunnvoll; jeter les bases de skape grunnlag for 3 base de données database; (fig) utgangspunkt baser [baze] v1 basere se baser sur bygge på; basere seg på bas-fond [bafɔ̃] s m grunne (i vann); søkk (i terreng) bas-fonds slummen, de lavere samfunnslag basilic [bazilik] s m (bot) basilikum basilique1 [bazilik] s f basilika, kirke basilique2 [bazilik] s f basilika (kirke)

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 57

57

bâti basket1 [baskɛt] s m (sport) basketball, basket basket2 [baskɛt] s m/f basketsko, turnsko, joggesko basketteur m [baskɛtœr], basketteuse f [baskɛtøz] s kurvballspiller basque1 [bask] adj baskisk basque2 s f (fam) frakkeskjøt, skjørtekant; il est toujours pendu aux basques de sa sœur ainée han henger stadig i skjørtekantene til storesøsteren sin Basque s m/f basker; le Pays Basque Baskerland basse [bas] s f 1 (mus) bass, bass-stemme 2 kontrabass basse-cour [bɑskur] s f bakgård (med høns og kaniner); hønsegård; fjærkre bassement [basmɑ̃] adv lumpent, simpelt bassesse [bɑsɛs] s f lumpenhet, simpelhet, gemenhet, nederdrektighet bassin [basɛ̃] s m 1 stamp; basseng (og havnebasseng, svømmebasseng o.a.) 2 (anat) bekken; fat 3 fat; bekken 4 (sjø) dokk; bassin à flot flytedokk; bassin de radoub tørrdokk bassine [basin] s f balje; kar; stor gryte; stamp bassiner [basine] v1 1 forstyrre, uleilige; plage 2 varme opp (seng) 3 fukte, dusje basson [basɔ̃] s m (mus) fagott bastille [bastij] s f befestet borg bastingage [bastɔ̃gaʒ] s m reling, rekkverk bastonnade [bastɔnad] s f stokkeslag; juling bastringue [bastrɔ̃g] s m 1 danselokale, dansebule 2 (fam) bråk, spetakkel 3 (fam) pikkpakk bas-ventre [bɑvɑ̃tr] s m underliv, buk bataclan [bataklɑ̃] s m (fam) utstyr; skrammel, skrot bataille [batɑj] s f slag, kamp; strid; batalje, slagsmål; champs de bataille slagmark; bataille de boules de neige snøballkrig bataillon [batajɔ̃] s m (mil) bataljon; (fig) hærskare bâtard m [bɑtar], bâtarde f [bɑtard] s 1 bastard; (gml) uekte barn; av blandet rase; (fig) blandings-; verken fugl eller fisk 2 pain bâtard fransk brødtype bateau [bato] fl bateaux s m båt; skip; bateau à moteur motorbåt; bateau de pêche fiske(r)båt; bateau citerne tankbåt; bateau de plaisance lystbåt; bateau à rames robåt; bateau à voiles seilbåt; bateau mouche turistbåt (på Seinen) il nous a menés en bateau, il nous a monté un bateau (fam) han har lurt oss; han har narret oss batelier m [batəlje], batelière f [batəljɛr] s båtfører; ferjemann; ferjekone bâti1 [bɑti] adj bygd; bebygd; bien bâti velskapt

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


bâti bâti2 s m karm; ramme batifoler [batifole] v1 (fam) spøke, tøyse, slå seg løs bâtiment [bɑtimɑ̃] s m 1 bygning; bâtiments bebyggelse 2 (større) skip; bâtiment de guerre krigsskip bâtir [bɑtir] v2 1 bygge, oppføre, reise; bebygge; (fig) bygge opp 2 tråkle sammen (plagg for prøving) bâtisse [bɑtis] s f murverk; stor (stygg) bygning, koloss bâton [bɑtɔ̃] s m 1 stav, stokk; pinne; bâton de maréchal marskalkstav; bâton de ski skistav 2 batong, kølle 3 stift; bâton de rouge à lèvres leppestift à bâtons rompus usammenhengende mettre des bâtons dans les roues (à quelqu'un) stikke kjepper i hjulene (for noen) bâtonnet [bɑtɔnɛ] s m liten pinne, stav batracien [batrasjɔ̃] s m (zool) paddeslekten; amfibie battage [bataʒ] s m 1 det å slå, banke o.a.; tresking; (fig) reklamekampanje; oppstyr 2 tresking; (fig) reklamekampanje; oppstyr 3 (fig) reklamekampanje; det å slå stort opp battant1 [batɑ̃] adj bankende; piskende; pluie battante plaskregn; le cœur battant med bankende hjerte à trois heures battantes presis klokka tre battant2 s m 1 knebel; kolv i klokke 2 dørblad, dørfløy, vindusfløy; klaff (på bord o.a.) batte [bat] s f 1 redskap til å slå med; redskap til å banke med; sliul (redskap til å banke kornet av halmen med) 2 balltre; kølle battement [batmɑ̃] s m banking; slag; klapping; battement de cœur hjertebank; hjerteklapp; battement de paupières blunking batterie [batri] s f 1 (elek, mil) batteri 2 gruppe, serie, sett 3 (mus) batteri, slagverk batteur1 m [batɶr], batteuse f [batøz] s (mus) batterist, trommeslager batteur2 [batɶr] s m visp (til matlaging) batteuse [batøz] s f treskemaskin; skurtresker battre [batr] v11 1 slå, pryle, denge, banke; battre à mort slå i hjel; battre l’eau plaske; battre en brèche slå i stykker; splintre; (fig) knuse 2 (fam) battre son plein kulminere; være på høyden; være i full sving 3 (om hjerte) banke, klappe, pulsere 4 overvinne, beseire, slå; battre son adversaire slå motstanderen sin; slå konkurrenten sin; se tenir pour battu erklære seg for overvunnet; (fig) battre en retraite trekke seg tilbake; gi seg 5 battre (le blé) treske (korn) 6 battre pavillon norvégien føre norsk flagg se battre (contre) slåss (mot) battre la mesure (mus) slå takten

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 58

58

beau battre le fer tant qu'il est chaud smi mens jernet er varmt battu m, battue f [baty] v perfektum partisipp av battre battue s f klappjakt; manngard baudet [bodɛ] s m 1 (fam) esel, eselhingst; être chargé comme un baudet være overlesset 2 sagkrakk, sagbukk baudroie [bodrwa] s f (zool) breiflabb, marulk (fisk) baume [bom] s m balsam bavard1 m [bavar], bavarde f [bavard] adj skravlete, snakkesalig bavard2 m, bavarde f s skravlebøtte, snakkesalig person bavardage [bavardaʒ] s m skravling, snakk; sladder; folkesnakk bavarder [bavarde] v1 skravle, småprate; sladre bave [bav] s f sikkel; fråde baver [bave] v1 sikle; fråde en baver slite hardt; streve baver sur bakvaske; tilskitne bavette [bavɛt] s f 1 smekke 2 biffstykke 3 (fig) tailler une bavette slå av en prat baveux m [bavø], baveuse f [bavøz] adj siklende; slimete Bavière [baviɛr] s f Bayern bavoir [bavwar] s m siklesmekke bavure [bavyr] s f 1 (typogr) flekk, blekkflekk 2 (fig) tabbe, bommert, feil bayer [baje] v55 måpe, glo; bayer aux corneilles stå og kope bazar [bazar] s m 1 (orientalsk) marked; altmulig-butikk; magasin 2 (fam) rotehus; rot, skrammel de bazar billig; simpel bazarder [bazarde] v1 selge billig; (fam) kvitte seg med BCBG [besebeʒe] adj (fam, iron) ( forkortelse for bon chic bon genre) tekkelig, veloppdragen BCG [beseʒe] s m ( forkortelse for = Bilié de Calmette et Guérin) BCG-vaksine bd fork → boulevard BD [bede] s f ( forkortelse for bande dessinée) tegneserie béant m [beɑ̃], béante f [beɑ̃t] adj vidåpen, gapende; måpende béatification [beatifikasjɔ̃] s f velsignelse béatifier [beatifje] v7 velsigne béatitude [beatityd] s f lykke, lykksalighet, salighet beau m [bo], bel m [bɛl] fl beaux [bo], belle f fl belles [bɛl] adj vakker, pen, skjønn; bra, god; (iron) fin, nydelig; une belle fille en pen pike; des beaux yeux pene øyne; des belles paroles

16.03.17 11.47


beaucoup fagreord, vakre ord (tomme løfter, smiger); se faire beau gjøre seg fin; pynte seg; il fait beau aujourd'hui det er pent vær i dag à la belle étoile under åpen himmel au beau milieu de midt i avoir beau faire gjøre forgjeves bel et bien godt og vel; vel og bra il y a beau temps que je ne l'ai vu det er lenge siden jeg har sett ham un beau jour en vakker dag un beau salaud (slang) en stor drittsekk I hankjønn entall brukes beau foran konsonant, mens bel brukes foran ord som begynner på vokal og stum h: un beau garçon en pen gutt un bel enfant et vakkert barn un bel homme en pen mann beaucoup [boku] adv mye, meget; mange; avoir beaucoup à faire ha mye å gjøre; elle a beaucoup d'argent hun har mange penger; merci beaucoup mange takk; beaucoup trop altfor mye; beaucoup de monde mange mennesker; beaucoup d’entre nous mange av oss; beaucoup sont de mon avis mange mener som jeg; mange er av samme mening som jeg beauf [bof] s m (fam) ( forkortelse for beau-frère) svoger; (fig) sneversynt person beau-fils [bofis] s m svigersønn; stesønn beau-frère [bofrɛr] s m svoger beau-père [bopɛr] s m svigerfar; stefar beauté [bote] s f skjønnhet; se faire une beauté (fam) sminke; stelle seg beaux-arts [bozar] s m fl bildende kunst (inkludert arkitektur og skulptur) beaux-parents [boparɑ̃] s m fl svigerforeldre; pleieforeldre; steforeldre bébé [bebe] s m spedbarn, baby bébé-éprouvette [bebeepruvɛt] fl bébéséprouvette s m prøverørsbarn bébé-phoque [bebefɔk] s m (zool) selunge bec [bɛk] s m 1 nebb; (fam) munn 2 munnstykke; tut; bec de verseur tut på en kanne; bec de gaz gassbrenner; (hist) gasslykt; (fig) tomber sur un bec møte veggen blanc-bec grønnskolling bec fin gourmet bécane [bekan] s f (fam) sykkel; maskin bécasse [bekas] s f 1 (zool) rugde 2 (fig) dum gås bécassine [bekasin] s f (zool) bekkasin bec-de-lièvre [bɛkdəljɛvr] s m leppe-ganespalte, hareskår

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 59

59

belles-lettres bêche [bɛʃ] s f spade; hakke bêcher [beʃe] v1 1 spa (opp), grave, spavende 2 (fig) hakke på, rakke ned på bêcheur m [bɛʃør], bêcheuse f [bɛʃøz] s (fam) snobb, blære bécot [beko] s m (fam) kyss, suss, smask bécoter [bekote] v1 (fam) kysse se bécoter kysse hverandre becquée [beke] s f nebbfull; (fig) munnfull mat; donner la becquée mate becqueter, bécqueter [bekete] v1 hakke (med nebbet); pirke i bedaine [bədɛn] s f (fam) (svær) mage, vom bedeau fl bedeaux [bədo] s m kirketjener bée [be] adj måpende; bouche bée måpende; med åpen munn beffroi [befrwa] s m vakttårn; kirketårn, klokketårn bégaiement [begɛmɑ̃] s m stamming bégayer [begeje] v55 stamme (frem), stotre bègue1 [bɛg] adj (om person) stam bègue2 [bɛg] s m/f stam person bégueule1 [begɶl] adj snerpete, prippen bégueule2 s f snerpete kvinne; snerpe béguin [begɔ̃] s m (fam) forelskelse, svermeri; avoir le béguin pour sverme for; være forelsket i beige [bɛʒ] adj beige beigne [beñ] s f (fam) ørefik, lusing, dask beignet [bɛɲɛ] s m frityrstekt bakverk; beignets de crevettes innbakte reker bel [bɛl] adj → beau bel et bien fullstendig; helt og holdent bêlement [bɛlmɑ̃] s m 1 breking 2 sutring, syting bêler [bele] v1 1 breke (om sau) 2 klage, sutre, syte, bære seg belette [bəlɛt] s f (zool) snømus belge [bɛlʒ] adj belgisk Belge [bɛlʒ] s m/f belgier Belgique [bɛlʒik] s f Belgia bélier [belje] s m 1 (zool) vær; saubukk 2 rambukk Le Bélier (astrol) Væren Bélize [beliz] s m Belize bélizien m [belizjɔ̃], bélizienne f [belizjɛn] adj belizisk Bélizien m, Bélizienne f s belizer bellâtre1 [bɛlɑtr] adj jålete; narraktig bellâtre2 s m jåle; jålebukk; narr belle1 [bɛl] adj → beau belle2 s f 1 skjønnhet; la Belle au bois dormant Tornerose 2 (fam) frihet; faire la belle rømme (fra fengsel) belle-famille [bɛlfamij] s f svigerfamilie belle-fille [bɛlfij] s f svigerdatter; stedatter belle-mère [bɛlmɛr] s f 1 svigermor 2 stemor belles-lettres [bɛllɛtr] s f fl skjønnlitteratur

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


belle-sœur belle-sœur [bɛlsɶr] s f svigerinne belliciste [bɛlisist] adj krigersk; tilhenger av maktbruk i internasjonale konflikter belligérance [beliʒerɑ̃s] s f krigføring belligérant m [beliʒerɑ̃], belligérante f [beliʒerɑ̃t] adj krigførende; krigsbelliqueux m [belikø], belliqueuse f [belikøz] adj krigersk, stridbar, krigs-; (fig) aggressiv bel-oncle [bɛlɔ̃kl] s m inngiftet onkel belvédère [bɛlvedɛr] s m utkikkstårn, utkikksplattform bémol [bemɔl] s m (mus) fortegnet 'b'; (fig) mettre un bémol snakke dempet ben [bɛ̃] adv (fam) ( forkortelse for bien) jaså; vel; ben merde alors! faen heller! bénédicité [benedisite] s m bordbønn; velsignelse bénédiction [benediksjɔ̃] s f velsignelse bénéfice [benefis] s m 1 fordel; gagn, nytte 2 gevinst, utbytte, fortjeneste; bénéfice net nettoutbytte; ren fortjeneste laisser le bénéfice du doute laisser à quelqu'un le bénéfice du doute la tvilen komme noen til gode bénéficiaire1 [benefisjɛr] adj som nyter godt av, har fordel av, begunstiget bénéficiaire2 s m/f mottaker; ihendehaver bénéficier [benefisje] v1 bénéficier de dra fordel av bénéfique [benefik] adj velgjørende; tjenlig benêt [bənɛ] s m tosk person, fe person, enfoldig person bénévole [benevɔl] adj frivillig; velvillig; uegennyttig; travailler en tant que bénévole arbeide som frivillig bénin m [benɛ̃], bénigne f [beniɲ] adj 1 godmodig; mild; velvillig 2 (med) godartet; une tumeur bénigne en godartet svulst Bénin [benɛ̃] s m Benin béninois m [beninwa], beninoise f [beninwaz] adj beninsk Béninois m, Beninoise f s beniner; person fra Benin bénir [benir] v2 1 velsigne; Dieu vous bénisse! Gud velsigne deg! 2 hellige, innvie, vigsle Dieu soit béni! (fam) gudskjelov! bénit m [beni], bénite f [benit] adj (relig) innviet, velsignet, vigslet; eau bénite vievann bénitier [benisje] s m vievannskar benjamin m [bɔ̃ʒamɔ̃], benjamine f [bɔ̃ʒamin] s 1 yngste (sønn, barn) 2 deltaker på 12-13 år (sport) benne [bɛn] s f tippvogn; plan (på lastebil); grabb BEP [beəpe] s m ( forkortelse for brevet d’études professionnelles) yrkesfaglig avgangseksamen (på lavere nivå)

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 60

60

bête béquille [bekij] s f 1 krykke 2 dørhåndtak 3 stiver, støtte bercail [bɛrkaj] s m hjem, hjemsted berceau fl berceaux [bɛrso] s m vugge; (fig) hjemsted, opphav bercer [berse] v58 1 vugge 2 berolige, trøste, dulme se bercer se bercer d'une illusion narre seg selv; lulle seg inn i être bercé de (fig) være flasket opp med berceuse [bɛrsøz] s f 1 vuggevise 2 gyngestol béret [berɛ] s m alpelue, beret; béret basque baskerlue berge [bɛrʒ] s f 1 bredd, elveskrent, strandskrent; bratt klippe (i havet) 2 jordvoll (langs kanal, vei o.l.); grøftekant 3 (fam) år; elle a passé les 50 berges hun har passert 50 år berger [bɛrʒe] s m 1 gjeter, gjetergutt; hyrde 2 (zool) berger allemand schæfer; schæferhund bergère [bɛrʒɛr] s f 1 gjeterjente, hyrdinne 2 dyp lenestol med pute, liggestol bergerie [bɛrʒəri] s f sauefjøs; seter bergeronette [bɛrʒərɔnɛt] s f (zool) linerle; erle berlingot [bɛrlɔ̃go] s m 1 sukkertøy (i pyramideform) 2 pyramideformet emballasje (f.eks. til pudding, kaffefløte) berlue [bɛrly] s f (fam) avoir la berlue se syner; ta helt feil berne [bɛrn] s f drapeau en berne flagg på halv stang berner [bɛrne] v1 holde for narr besicles [bezikl] s f fl (fam) (gammeldagse) briller besogne [bəzɔɲ] s f arbeidsoppgave; oppgave; jobb; une rude besogne en vanskelig jobb aller vite en besogne slurve i vei; jobbe raskt og unøyaktig besoin [bəzwɛ̃] s m behov; trang; besoin pressant påtrengende behov; besoin urgent tvingende behov; avoir besoin de ha behov for; trenge noe faire ses besoins (fam) gå på do être dans le besoin være i nød si besoin est om nødvendig bestial m fl bestiaux [bɛstjo], bestiale f [bɛstjal] adj bestialsk; dyrisk; umenneskelig; brutal; grusom bestiaux [bɛstjo] s m fl (zool) buskap; kveg bestiole [bɛstjɔl] s f lite skadedyr; insekt bêta1 m [bɛtɑ], bétasse f [bɛtɑs] adj (fam) dum; sløv bêta2 m, bétasse f s (fam) dumming, fe, naut bétail [betaj] s m buskap, husdyr, kveg; gros bétail storfe; petit bétail småfe bête1 [bɛt] adj dum, enfoldig; il n'est pas si bête qu'il en a l'air han er ikke så dum som han ser ut til

16.03.17 11.47


bête bête2 s f 1 dyr; bête à (bon) Dieu marihøne; bêtes féroces ville dyr; bête de somme lastedyr; bête de trait trekkdyr 2 (fam, om dum person) fe, naut; faire la bête spille dum bêtement [bɛtmɑ̃] adv tåpelig, dumt bêtise [bɛtiz] s f 1 dumhet, enfold, tåpelighet 2 flause, tabbe bêtises sludder; vrøvl; tullprat béton [betɔ̃] s m betong en béton (fig) sikkert, sterkt; un alibi en béton et sikkert alibi bétonner [betɔne] v1 bygge med betong; (fig, sport) lage forsvarsmur bétonnière [betɔnjɛr] s f betongblandemaskin betterave [bɛtrav] s f (bot) bete, roe; betterave fourragère fôrbete; betterave potagère, betterave rouge rødbete; betterave sucrière sukkerroe beuglement [bøgləmɑ̃] s m rauting; brøling, skråling beugler [bøgle] v1 1 raute, bure 2 belje, skråle beur m [bɶr], beurette f [bœrɛt] s ung person født i Frankrike av arabiske foreldre beurre [bɶr] s m smør; beurre fondu smeltet smør; beurre noir brunet smør; petit beurre mariekjeks faire som beurre mele sin egen kake; tjene seg rik un œil au beurre noir (fam) et blått øye beurré [bɶre] adj 1 smurt (med smør) 2 (fam) beruset beurrer [bɶre] v1 smøre med smør se beurrer forsyne seg godt; drikke seg full bévue [bevy] s f bommert, fadese, tabbe, flause Bhoutan [butɑ̃] s m Bhutan bhoutanais m [butanɛ], bhoutanaise f [butanɛz] adj bhutansk Bhoutanais m, Boutanaise f s bhutaner; person fra Bhutan biais [bjɛ] s m 1 skrå linje, retning; en biais på skjeve; på skrå 2 måte (å nærme seg noe på); synsvinkel; omvei; par le biais de quelque chose ved hjelp av noe; par le biais de quelqu'un ved hjelp av noen; indirekte; ad omveier biaiser [bjɛze] v1 1 gå på skrå; stå på skrå; ligge på skrå 2 (sjø) krysse 3 (fig) bruke omveier; bruke list biathlète [biatlɛt] s m/f (sport) skiskytter biathlon [biatlɔ̃] s m (sport) skiskyting bibelot [biblo] s m pyntegjenstand; bibelots nips biberon [bibrɔ̃] s m tåteflaske; nourrir au biberon gi tåteflaske bibine [bibin] s f (fam) skvip; alkoholholdig drikke, særlig dårlig øl bible [bibl] s f bibel; la Bible Bibelen bibliobus [biblijɔbys] s m bokbuss, bibliotekbuss bibliothécaire [bibljɔtekɛr] s m/f bibliotekar

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 61

61

bien bibliothèque [bibljɔtɛk] s f 1 bibliotek, boksamling 2 bokhylle; bokskap biblique [biblik] adj bibelsk bic [bik] s m kulepenn bicarbonate [bikarbɔnat] s m natriumhydrogenkarbonat; bicarbonate de soude natron bicentenaire [bisɑ̃tnɛr] s m tohundreårsdag, tohundreårsfest, tohundreårsjubileum biche [biʃ] s f (zool) hind, hunnhjort; (fam, kjælenavn) ma biche skatten min, gullungen min (om jente) bichon m [biʃɔ̃], bichonne f [biʃɔn] s (zool) mops; skjødehund; (fam) mon bichon/ma bichonne skatten min bichonner [biʃɔne] vr1 se bichonner pynte seg; stase seg opp; fiffe seg opp bicolore [bikɔlɔr] adj tofarget bicoque [bikɔk] s f rønne, kåk, skur bicot [biko] s m 1 (zool) geitekje 2 (fam, neds) araber bicyclette [bisiklɛt] s f sykkel monter à bicyclette, aller à bicyclette sykle bidasse [bidas] s m (fam) (menig) soldat bide [bid] s m 1 (fam) mage, vom 2 (teat) fiasko 3 bløff bidet [bidɛ] s m bidé, setebadekar bidon1 [bidɔ̃] adj falsk, uekte, imitert bidon2 s m 1 dunk; kanne; spann; (fam) mage 2 (fam) du bidon juks og fanteri; tull og tøys bidonner [bidɔne] vr1 se bidonner (holde på å) le seg i hjel; skratte bidonville [bidɔ̃vil] s m brakkeby, blikkby, slum (i form av plankeskur o.l. i utkanten av storbyer) bidouiller [biduje] v1 (fam) reparere, fikse bidule [bidyl] s m (fam) dings, greie bielle [bjɛl] s f veivstang; drivstang; forbindelsesstang biélorusse [bjelɔrys] adj hviterussisk Biélorusse s m/f person fra Hviterussland, hviterusser Biélorussie [bjelorysi] s f Hviterussland bien1 [bjɛ̃] adv bra; godt; vel; tout va bien alt går bra; det står (bare) bra til; vous feriez bien de ... De bør ... De gjør klokt i å ... avoir bien de l'argent ha bra med penger bien content svært fornøyd bien de fois mange ganger bien des gens mange mennesker bien entendu selvfølgelig bien intentionné velmenende bien mieux mye heller bien loin svært langt bien longtemps svært lenge

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


bien bien sûr ja visst; (det skal være) sikkert c'est bien det er bra (fint, godt) c'est bien fait pour toi det er til pass for deg eh, bien! nå! vel! être bien dans sa peau kjenne seg vel être bien obligé de ... være pent nødt til å ... fort bien, très bien meget godt; svært bra bien2 [bjɛ̃] s m 1 gode; fortrinn; biens de consommation forbruksgoder; le bien commun det felles vel; bien publics fellesgoder; changé en bien forandret til det bedre; un ami qui vous veut du bien en venn som vil Dem vel 2 eiendom; formue; eiendeler; biens immeubles fast eiendom; biens meubles løsøre bien-aimé1 m, bien-aimée f [bjɛ̃neme] adj elsket bien-aimé2 m, bien-aimée f [bjɛ̃neme] s kjæreste bien-être [bjɛ̃nɛtr] s m velvære, trivsel; trygghet bienfaisance [bjɛ̃fəzɑ̃s] s f godgjørenhet, velgjørenhet, veldedighet bienfaisant m [bjɛ̃fəzɑ̃], bienfaisante f [bjɛ̃fəzɑ̃t] adj sunn; godgjørende, veldedig bienfait [bjɛ̃fɛ] s m gode; tjeneste; gavmildhet, velgjerning bienfaiteur m [bjɛ̃fɛtœr], bienfaitrice f [bjɛ̃fɛtris] s velgjører bien-fondé [bjɛ̃fɔ̃de] s m berettigelse, rettmessighet, riktighet bien-fonds [bjɛ̃fɔ̃] s m (jur) grunneiendom; fast eiendom bienheureux m [bjɛ̃nœrø], bienheureuse f [bjɛ̃nœrøz] adj 1 lykkelig; heldig 2 (relig) salig biennal m fl biennaux [bjeno], biennale f [bjenal] adj toårig; toårs; som finner sted hvert annet år bien que [bjɛ̃kə] konj (+ konjunktiv) enda, skjønt bienséance [bjɛ̃seɑ̃s] s f sømmelighet, anstendighet bienséant m [bjɛ̃seɑ̃], bienséante f [bjɛ̃seɑ̃t] adj anstendig, sømmelig, passende bientôt [bjɛ̃to] adv snart à bientôt på (snarlig) gjensyn! bienveillance [bjɛ̃vɛjɑ̃s] s f velvilje, velvillighet; vennlighet bienveillant m [bjɛ̃vɛjɑ̃], bienveillante f [bjɛ̃vɛjɑ̃t] adj velvillig, elskverdig, vennlig bienvenu m, bienvenue f [bjɛ̃vny] adj velkommen; bienvenue à Bergen! velkommen til Bergen!; soyez la bienvenue! soyez le bienvenu! (vær) velkommen! bière [bjɛr] s f 1 øl; bière (à la) pression fatøl; bière blonde pils; une bière s'il vous plaît! en øl, takk! 2 likkiste, båre biffer [bife] v1 stryke over, stryke ut bifteck [biftɛk] s m biff; bifteck haché karbonade gagner son bifteck (fam) tjene til livets opphold

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 62

62

biodégradable bifurcation [bifyrkɑsjɔ̃] s f avgrening; veiskille; spordeling bifurquer [bifyrke] v1 dele seg i to, ta av (om vei); ta en annen vei bigamie [bigami] s f bigami, dobbeltekteskap, tvegifte bigarré m, bigarrée f [bigare] adj spraglet, mangefarget; blandet, sammensatt bigarrure [bigaryr] s f spraglethet; broket blanding bigler [bigle] v1 (fam) skjele; skjele til; glo på bigot m [bigo], bigote f [bigɔt] adj bigott; skinnhellig bigoterie [bigɔtri] s f skinnhellighet; bigotteri bigoudi [bigudi] s m papiljott, hårrull, krøllnål bigre [bigr] interj 1 bevare meg vel!; jøss! 2 pokker! bijou [biʒu] fl bijoux s m smykke; juvel; (fig) perle, klenodium bijouterie [biʒutri] s f 1 smykker 2 gullsmedforretning; juvelerforretning bilan [bilɑ̃] s m (økon, også fig) sluttregnskap; regnskap; oppgjør; resultat; faire le bilan gjøre opp status bilatéral m fl bilatéraux [bilatero], bilatérale f [bilateral] adj bilateral; tosidig; gjensidig bile [bil] s f galle; (fig) sinne, irritasjon se faire de la bile (fam) være urolig; bekymret; ergre seg bilingue [bilɛ̃g] adj tospråklig bilinguisme [bilɔ̃gɥism] s m tospråklighet billard [bijar] s m 1 biljard (og biljardbord) 2 (fam) operasjonsbord bille [bij] s f ball; kule; stylo à bille kulepenn billet [bijɛ] s m 1 billett; billet d'avion flybillett; billet d'entrée inngangsbillett; billet de faveur fribillett 2 lite brev, papirlapp; seddel; billet doux kjærlighetsbrev; billet de banque pengeseddel; billet de loterie lodd 3 (økon) gjeldsbrev 4 attest; bevis; billet de santé helseattest billetterie [bijɛtri] s f 1 minibank 2 billettsentral billot [bijo] s m kubbe, hoggestabbe bimensuel m [bimɑ̃sɥel], bimensuelle f adj hver fjortende dag, to ganger i måneden binaire [binɛr] adj totalls-; sammensatt av to deler; (mus) todelt takt biner [bine] v1 hakke opp; spavende; bearbeide (for dyrking) binette [binɛt] s f 1 hakke, hyppegrev 2 (fam) fjes biniou [binju] s m (mus) bretonsk sekkepipe binocle [binɔkl] s m lorgnett; (fam) briller biochimie [bjɔʃimi] s f biokjemi biochimiste [bjɔʃimist] s m/f biokjemiker biodégradable [bjɔdegradabl] adj (biologisk) nedbrytbar

16.03.17 11.47


biodégradation biodégradation [bjɔdegradasjɔ] s f kjemisk omdannelse til enklere stoffer biodiversité [bjɔdivɛrsite] s f biologisk mangfold bioénergie [bjɔenɛrʒi] s f bioenergi, energi fra biologiske kilder biographie [bjɔgrafi] s f biografi biographique [bjɔgrafik] adj biografisk biologie [bjɔlɔʒi] s f biologi biologique [bjɔlɔʒik] adj 1 biologisk 2 økologisk biologiste [bjɔlɔʒist] s m/f biolog biomasse [bjɔmas] s f biomasse, alt levende materiale innenfor et område bip [bip] s m pipetone (f.eks. på telefonsvarer, personsøker) bique [bik] s f (fam, neds) geit BIRD [beiɛrde] s f ( forkortelse for = Banque internationale pour la reconstitution et le développement) Verdensbanken birman m [birmɑ̃], birmane f [birman] adj burmesisk Birman m, Birmane f s burmeser; person fra Burma Birmanie [birmani] s f Burma, Myanmar bis1 m [bi], bise f [biz] adj gråbrun; pain bis klibrød; grovt brød bis2 [bis] adv 1 (mus) dakapo, om igjen, en gang til 2 (etter tall) b; 16 bis, rue Bonaparte Bonapartegate 16 b bis3 s dakaponummer bisaïeul [bizajɶl] s m oldefar bisaïeule [bizajɶl] s f oldemor bisannuel m, bisannuelle f [bizanɥɛl] adj annet hvert år; (bot) toårig bisbille [bisbij] s f (fam) småkrangling biscornu m, biscornue f [biskɔrny] adj 1 barokk, uregelmessig, knudrete 2 (fam) snodig, snurrig, merkelig biscotte [biskɔt] s f kavring, skonrokk biscuit [biskɥi] s m 1 tørr kake, kjeks (om forskjellige tørre småkaker, kjeks o.l.) 2 uglasert, brent porselen, keramikk, terracotta bise [biz] s f 1 (fam) kyss på kinnet 2 nordavind bison [bizɔ̃] s m (zool) bison; bisonokse bisou [bizu] s m (fam) (lite) kyss, suss bisque [bisk] s f (matlagn) skalldyrsuppe bisser [bise] v1 (mus) forlange dakaponummer; gi dakaponummer bissextile [bisɛkstil] adj année bissextile skuddår bistouri [bisturi] s m (med) operasjonskniv, skalpell bistrot, bistro [bistro] s m bistro; vinstue; (liten) restaurant bitte [bit] s f 1 fortøyningspæl 2 (fam) penis, tiss, pikk

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 63

63

blancheur bitume [bitym] s m asfalt bitumer [bityme] v1 asfaltere bivouac [bivwak] s m bivuakk, leir (under åpen himmel) bivouaquer [bivwake] v1 slå leir bizarre [bizar] adj merkelig, underlig, snål, sær; lunefull bizutage [bizytaʒ] s m innvielsesseremoni, moro med nybegynnere bizuter [bizyte] v1 la en nybegynner gjennomgå innvielsesseremoni (ofte hardhendt) bizuth, bizut [bizy] s m (fam) førsteklassing på visse høyskoler; debutant blackbouler [blakbule] v1 1 forkaste, nedstemme 2 (fam) la stryke til eksamen blafard m [blafar], blafarde f [blafard] adj blek, gusten, fargeløs; (om lys) matt, svakt blageur m [blagɶr], blageuse f [blagøz] s skrønemaker, spøkefugl, ertekrok blague [blag] s f 1 liten tobakkspung 2 (fig, fam) skrøne, spøk; blague à part spøk til side; sans blague! det kan du ikke mene! 3 dumhet, flause, tabbe blaguer [blage] v1 skrøne; spøke, vitse; drive gjøn med blaireau fl blaireaux [blɛro] s m 1 (zool) grevling 2 barberkost (av grevlingbust); malerpensel blairer [blɛre] v1 (fam) like; fordra, utstå blâme [blɑm] s m bebreidelse; irettesettelse, skjenn blâmer [blɑme] v1 bebreide, klandre; irettesette, skjenne; kritisere blanc1 m [blɑ̃], blanche f [blɑ̃ʃ] adj hvit (mots. noir (-e)); (fig) blank; klar; lys; ren; gelée blanche rim; la race blanche den hvite rase; pain blanc hvitt brød; une page blanche en blank side; en ubeskrevet side; vin blanc hvitvin blanc comme un linge hvit som et laken mariage blanc proforma ekteskap carte blanche fullmakt; frie hender passer une nuit blanche være oppe hele natten blanc2 s m 1 hvitt; hvit farge/maling; hvitt stoff; hvitvin; blanc d'œuf eggehvite; blanc cassé off-white; cartouche à blanc løspatron; chèque en blanc blankosjekk 2 un Blanc en hvit mann; une Blanche en hvit kvinne 3 (i en samtale) kort taushet blanc-bec [blɑ̃bɛk] s m grønnskolling, jypling blanchâtre [blɑ̃ʃɑtr] adj hvitaktig; skittenhvit blanche1 [blɑ̃ʃ] adj → blanc blanche2 [blɑ̃ʃ] s f (mus) halvnote Blanche-neige [blɑ̃ʃnɛʒ] s f Snøhvit blancheur [blɑ̃ʃɶr] s f hvit farge, blekhet, hvithet; (fig) renhet, uskyld

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


blanchiment blanchiment [blɑ̃ʃimɑ̃] s m 1 hvitmaling, hvitting, kalking 2 bleking blanchir [blɑ̃ʃir] v2 1 farge hvit, male hvit, hvitte, kalke; bleke 2 (fig) renvaske (dvs. rense for mistanke, skyld) 3 (fig) hvitvaske (penger) 4 bli hvit; blekne; bli hvithåret 5 (matlagn) forvelle, blansjere blanchissage [blɑ̃ʃisaʒ] s m 1 vask, bleking av tøy 2 raffinering av sukker blanchisserie [blɑ̃ʃisri] s f vaskeri blanquette [blɑ̃kɛt] s f 1 (matlagn) frikassé; blanquette de veau kalvefrikassé 2 musserende hvit vin (fra Limoux) blasé m, blasée f [blaze] adj blasert, livstrett blason [blɑzɔ̃] s m våpenskjold blasphématoire [blasfɛmatwar] adj blasfemisk blasphème [blasfɛm] s m blasfemi, gudsbespottelse; ed, banning blatte [blat] s f (zool) kakerlakk blazer [blazɛr] s m bleser blé [ble] s m 1 (bot) korn (både om matkorn og om det enkelte korn); hvete; champ de blé kornåker; grenier à blé kornlåve; moudre le blé male korn 2 (fam, om penger) gryn bled [blɛd] s m 1 (fam) det indre av landet (i NordAfrika) 2 (fam) høl (avsidesliggende sted) blême [blɛm] adj likblek; gråblek, grå, gusten blêmir [blɛmir] v2 blekne blennoragie [blɛnɔraʒi] s f (med) gonorré blessant m [blesɑ̃], blessante f [blesɑ̃t] adj sårende, fornærmende, krenkende blessé m, blessée f [blese] adj såret blesser [blese] v1 1 såre, skade; mortellement blessé dødelig såret; blessé de guerre krigsskadet 2 (fig) såre, fornærme, krenke 3 skjære, stikke, gjøre vondt; la lumière me blesse les yeux lyset skjærer meg i øynene blessure [blesyr] s f sår, skade; (fig) fornærmelse, krenkelse blet m [blɛ], blette f [blɛt] adj overmoden, bløt bleu1 m, bleue f [blø] adj blå; bleu de froid blåfrossen; bleu clair lyseblått; bifteck bleu blodig biff; zone bleu blå sone (byområde med spesielle parkeringsrestriksjoner) bleu2 s m 1 blått; blå farge 2 blått merke 3 (fam) rekrutt; ny elev 4 blåskimmelost nager dans le bleu (fig) sveve oppe i det blå bleuâtre [bløɑtr] adj blåaktig, blålig bleuet [bløɛ], bluet [blyɛ] s m (bot) kornblomst bleuir [bløir] v2 gjøre blå; bli blå, blåne blindage [blɔ̃daʒ] s m panser, pansring blindé m, blindée f [blɛ̃de] adj 1 pansret; panser-; char blindé panservogn; tank; les blindés pansertroppene; panservåpenet 2 (fam) full blinder [blɔ̃de] v1 pansre; (fig) herde, stålsette

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 64

64

bœuf se blinder ikke la noe gå inn på seg blini russe [blinirys] s m russisk pannekake blizzard [blizar] s m snøstorm bloc [blɔk] s m 1 blokk (både om steinblokk o.l. og skriveblokk); kloss; klump, stykke; bloc de correspondance skriveblokk; bloc de cylindres motorblokk 2 enhet; en bloc samlet; under ett 3 (fam) fengsel, arrest être à bloc være blokkert (sperret, stengt); ha kjørt seg fast blocage [blɔkaʒ] s m blokkering, sperring, sperre; blocage des prix prisstopp; blocage des salaires lønnsstopp bloc-cuisine [blɔkkɥizin] s f minikjøkken (på hybel) blockhaus [blɔkos] s m (mil) bunker blocus [blɔkys] s m blokade, avsperring blog [blɔg], blogue s m (data) blog; article de blog blogginnlegg blond m [blɔ̃], blonde f [blɔ̃d] adj blond, lyshåret, lys blonde s f blondine bloquer [blɔke] v1 1 blokkere, stenge, hindre adgang; sperre (en konto) 2 (fig) hemme 3 samle, slå sammen (i én blokk, ett stykke e.l.) blottir [blɔtir] vr2 se blottir krype sammen; trykke seg mot blouse [bluz] s f bluse, kittel, arbeidsfrakk, busserull blouser [bluze] v1 1 ha vidde i livet (om plagg) 2 lure, bedra, svindle blouson [bluzɔ̃] s m (kort) ytterjakke; vindjakke; blouson d'aviateur flygerjakke; blouson en cuir skinnjakke blue-jeans [bludʒin] s m jeans, olabukser bluff [blœf] s m bløff, humbug, svindel bluffer [blœfe] v1 (fam) bløffe bluffeur m [blœfœr], bluffeuse f [blœføz] s bløffmaker bobard [bɔbar] s m (fam) løgnhistorie, skrøne bobine [bɔbin] s f 1 spole, rull, snelle; bobine d'allumage coil (i f.eks. bilmotor) 2 (fam) fjes bobiner [bɔbine] v1 spole (opp) bobo [bobo] s m (barnespråk) (noe som gjør) vondt; des petits bobos småplager bobtail [bɔbtɛl] s m (zool) engelsk sheepdog bocage [bɔkaʒ] s m lund, skogholt; skyggefullt sted bocal [bɔkal] fl bocaux [bɔko] s m 1 syltetøyglass; krukke 2 gullfiskbolle body [bɔdi] s m tettsittende undertøy, bodystocking bœuf1 [bœf] fl bœufs [bø] s m 1 (zool) okse; fort comme un bœuf sterk som en okse 2 oksekjøtt 3 (mus) jamsession

16.03.17 11.47


bœuf bœuf2 [bœf] adj (fam) kjempe-, superbof [bɔf] interj ikke noe særlig, sånn passe bohème [bɔɛm] s m 1 (gml) bohem, person med ukonsvensjonell livsstil 2 bohemliv, sorgløst kunstnerliv bohémien1 m [bɔemjɛ̃], bohémienne f [bɔemjɛn] adj sigøyneraktig bohémien2 m [bɔemjɛ̃], bohémienne f [bɔemjɛn] s sigøyner boire1 [bwar] s m drikke boire2 [bwar] v12 1 drikke; boire à la santé de quelqu'un skåle med noen; boire un coup ta seg et glass (vin o.a.); ta seg en støyt; elle boit comme un trou hun drikker som en svamp; faire boire les cheveaux vanne hestene 2 suge opp, absorbere boire quelque chose à pleine coupe (fig) nyte noe i fulle drag bois [bwa] s m 1 skog; bois taillis kratt; underskog 2 tre; trevirke; treverk; ved; en bois, de bois tre-; bois d'allumage opptenningsved; bois de charpente trelast; trematerialer; trevirke; bois de chauffage brensel; ved; abattre du bois hugge tømmer; hugge ved; (fig) slite hardt; chantier de bois trelasttomt; touchons du bois! bank i bordet! 3 skaft, skjefte, geværkolbe 4 tresnitt 5 fl treblåseinstrumenter 6 fl horntakker, gevir avoir la gueule de bois ha tømmermenn (dvs. være fyllesyk) boisé m, boisée f [bwaze] adj skogbevokst, skogkledd boisement [bwazmɑ̃] s m skogplanting boiser [bwaze] v1 beplante med skog; plante trær boiserie [bwazri] s f panel; treverk boisseau fl boisseaux [bwaso] s m (gml) skjeppe (mål) boisson [bwasɔ̃] s f 1 drikk, drikke; fl drikkevarer; alkohol; boisson gazeuse kullsyreholdig leskedrikk; boissons alcoolisées alkoholholdige drikker; boissons chaudes et froides varme og kalde drikker 2 drikking; drikkfeldighet pris de boisson beruset; full boîte [bwat] s f 1 eske, boks, kasse, skrin; boîte à bijoux smykkeskrin; boîte de peinture malerskrin; boîte à gants hanskerom (i bil); boîte à musique spilledåse; boîte à ordures søppeldunk; søppelkasse; boîte à outils verktøykasse; boîte aux lettres postkasse; boîte d'allumettes fyrstikkeske; boîte de conserves hermetikkboks; boîte de vitesse girkasse; boîte postale postboks 2 boîte de nuit (mindre) nattklubb; diskotek; aller en boîte gå på diskotek 3 (fam) skole; boîte à bac videregående skole 4 (fam) jobb, arbeidssted

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 65

65

bon boiter [bwate] v1 halte; vakle boiteux m [bwatø], boiteuse f [bwatøz] adj halt; haltende; vaklevoren, ustø boîtier [bwatje] s m skrin (med smårom i); instrumentkasse bol [bɔl] s m 1 bolle, skål 2 (fam) flaks, hell; manque de bol uflaks; avoir du bol være heldig en avoir ras le bol (fam) være møkka lei prendre un bol d'air (fam) trekke litt frisk luft bolet [bɔlɛ] s m (bot) rørsopp (f.eks. steinsopp) bolide [bɔlid] s m 1 ildkule; meteor 2 (fam) rask bil comme un bolide som en kule Bolivie [bɔlivi] s f Bolivia bolivien m [bɔlivjɔ̃], bolivienne f [bɔlivjɛn] adj boliviansk Bolivien m, Bolivienne f s bolivianer bombance [bɔ̃bɑ̃s] s f fråtseri, festmåltid; faire bombance fråtse bombarde [bɔ̃barde] s f 1 bretonsk treblåseinstrument 2 gammeldags type kanon bombardement [bɔ̃bardəmɑ̃] s m bombardement, bombing bombarder [bɔ̃barde] v1 bombe; (fig) bombardere bombardier [bɔ̃bardje] s m bombefly; bombeflyger; bombekaster bombe [bɔ̃b] s f 1 bombe; bombe atomique atombombe; bombe à hydrogène hydrogenbombe; bombe à retardement tidsinnstilt bombe; bombe incendiaire brannbombe; bombe lacrymogène tåregass 2 glassbeholder; sprayboks 3 ridehjelm 4 (matlagn) bombe glacée isbombe 5 (fig) bombe; la nouvelle a éclaté comme une bombe nyheten kom som en bombe bombé m, bombée f [bɔ̃be] adj konveks; buet, hvelvet; pukkelbomber [bɔ̃be] v1 bule ut; få til å bli buet; få til å bli hvelvet; bomber la poitrine skyte brystet frem; sette brystet frem bon1 m [bɔ̃], bonne f [bɔn] adj 1 god; bra, skikkelig; bonne nuit! god natt!; être en bon état være i god stand; bon courage! lykke til!; bon sang! for søren! e.l.; bon séjour (ha et) godt opphold; bon vouloir god vilje; bons baisers kyss og klem; la bonne société det gode selskap; Le bon Dieu (den gode) Gud; un bon gars, un bon type, un bon bougre (fam) en kjekk kar; une bonne histoire en god historie 2 flink, dyktig; bon en français flink i fransk; god i fransk bon2 adv bra; godt; sentir bon lukte godt à quoi bon? hva skal det være godt for? bon! godt! bon marché billig; acheter (à) bon marché kjøpe billig

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


bon de bonne heure tidlig bon3 s m 1 du bon (noe) godt; le bon det gode; pour de bon for godt; for bestandig 2 anvisning; bong, kupong; bon de caisse kassalapp; bon de livraison følgebrev bonasse [bɔnas] adj (neds) dumsnill, (overdrevent) føyelig, godmodig bonbon [bɔ̃bɔ̃] s m sukkertøy; godteri, søtsaker bonbonne [bɔ̃bɔn] s f stor kurvflaske; glassballong bond [bɔ̃] s m hopp, sprang, byks faire faux bond (fig) ikke møte opp; utebli bonde [bɔ̃d] s f spuns, tapp, propp (i badekar o.l.) bondé m, bondée f [bɔ̃de] adj overfylt; smekkfull, stappfull bonder v1 stappe full bondir [bɔ̃dir] v2 hoppe, springe, bykse; bondir sur quelqu'un kaste seg over noen; fare løs på noen bondir de joie være hoppende glad bondissement [bɔ̃dismɑ̃] s m hopp, sprang bonheur [bɔnɶr] s m lykke, hell; au petit bonheur på lykke og fromme; porter bonheur bringe lykke par bonheur heldigvis bonhomie [bɔnɔmi] s f godslighet, godmodighet bonhomme [bɔnɔm] fl bonshommes s m fyr, gubbe; hyggelig mann; bonhomme de neige snømann boni [bɔni] s m overskudd, ekstrafortjeneste, bonus boniche, bonniche [bɛniʃ] s f (neds) tjenestepike; tøs bonification [bɔnifikɑsjɔ̃] s f 1 (geogr) forbedring (av sump/myrlende gjennom drenering) 2 rabatt; bonus; point de bonification bonuspoeng 3 (sport) fordel bonifier [bɔnifje] v7 1 forbedre 2 gi bonus; gi godtgjørelse boniment [bɔnimã] s m reklame; overtalelse; skryt bonimenteur [bɔnimãtɶr] s m gateselger; utroper; reklamemaker bonjour [bɔ̃ʒur] s m god dag; god morgen; dire bonjour à si god dag til simple comme bonjour (enkelt) som fot i hose bon marché [bɔ̃marʃe] adv billig (mots. cher); acheter (à) bon marché kjøpe billig bonne1 [bɛn] adj 1 → bon 2 bonne action (BA) god gjerning; bonne conduite plettfri oppførsel; bonne journée ha en fin dag; bonnes oeuvres veldedige eller gode formål bonne2 s f bonne à tout faire hushjelp; tjenestejente; bonne d'enfants barnepike bonne-maman [bɔnmamɑ̃] s f bestemamma bonnement [bɔnmɑ̃] adv tout bonnement ganske enkelt; simpelthen

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 66

66

bosniaque bonnet [bɔnɛ] s m 1 lue, hette, kyse; bonnet de bain badehette; bonnet à poil skinnlue; bonnet de nuit nattlue 2 skål i bh blanc bonnet et bonnet blanc hipp som happ un gros bonnet (fam) en kakse; en storkar bonneterie [bɔnɛtri] s f trikotasjefabrikk; trikotasjehandel; trikotasjevarer bon-papa [bɔ̃papa] s m bestepappa bonsoir [bɔ̃swar] s m god aften, god kveld; god natt bonté [bɔ̃te] s f godhet, vennlighet; avoir la bonté de faire quelque chose være så snill å gjøre noe; være så vennlig å gjøre noe borborygme [bɔrbɔrigm] s m rumling i magen bord [bɔr] s m 1 kant, rand; bredd; brem; bord de route veikant; bord de l'eau, bord de la mer bredd; strand; vannkant; bord d'une rivière elvebredd; au bord de la tombe på gravens rand; au bord des larmes på randen av å gråte 2 (sjø) skipsside; à bord de om bord i; monter à bord gå om bord; par-dessus bord over bord bordée [bɔrde] s f 1 (sjø) slag; courir une bordée gjøre et slag; krysse; baute 2 (mil) kanonrekke; bredside, salve 3 vaktmannskap; skift bordel [bɔrdɛl] s m bordell; horehus; (fig) et fryktelig rot; (kraftuttrykk) søren heller! bordelais m [bɔrdəlɛ], bordelaise f [bɔrdəlɛz] adj fra Bordeaux bordelaise s f vinflaske, vinfat bordélique [bɔrdelik] adj (fam) svært uryddig, kaotisk rotete border [bɔrde] v1 1 kante (f.eks. med en bord); omgi, omkranse; løpe langs med; border le lit stappe ned lakenet; border un enfant (dans son lit) bre over et barn 2 begrense, kontrollere bordereau fl bordereaux [bɔrdəro] s m fortegnelse, liste; borderau d’achats innkjøpsliste bordure [bɔrdyr] s f kant; bord; kantstein en bordure de langs kanten; i utkanten av boréal m fl boréaux [bɛreo], boréale f [bɛreal] adj nordlig; nord-; Aurore boréale nordlys borgne [bɔrɲ] adj 1 enøyd 2 (fig) tvilsom, mistenkelig borne [bɔrn] s f 1 merkestein, grensemerke, grensestein; borne kilométrique kilometerstein 2 (elek) polklemme; polskrue bornes (fig) grenser, begrensning; sans bornes grenseløs borné m, bornée f [bɔrne] adj begrenset, innskrenket; (fig) trangsynt, bornert borner [bɔrne] v1 avgrense, begrense, innskrenke; se borner à faire begrense seg til å gjøre; innskrenke seg til å gjøre bosniaque [bɔsnjak] adj bosnisk

16.03.17 11.47


Bosniaque Bosniaque s m/f bosnier, person fra Bosnia Bosnie-Herzégovine [bɔsniɛrtsegɔvin] s f Bosnia-Hercegovina bosquet [bɔskɛ] s m lund, skogholt bosse [bɔs] s f 1 forhøyning, ujevnhet; bule, kul 2 pukkel 3 (fig) evne; avoir la bosse de ha anlegg for bosselé [bɔsle] adj bulket bosser [bɔse] v1 slite, streve; (slang) jobbe bossu m, bossue f [bɔsy] adj bulete; pukkelrygget bot m [bo], bote f [bɔt] adj vanskapt (kroppsdel); pied bot klumpfot botanique1 [bɔtanik] adj botanisk botanique2 s f botanikk Botswana [bɔtswana] s m Botswana botswanais m [bɔtswanɛ], botswanaise f [bɔtswanɛz] adj botswansk Botswanais m, Botswanaise f s botswaner; person fra Botswana botte [bɔt] s f 1 støvel; støvlett; bottes à l'écuyère ridestøvler; bottes en caoutchouc gummistøvler 2 bunt; knippe; rull; une botte de radis en bunt reddiker 3 støt, utfall (i fektning); angrep à propos de bottes apropos ingenting botter [bɔte] v1 1 forsyne med støvler; utstyre med støvler; se botter ta på seg støvler 2 (fam) sparke; botter le derrière, botter au derrière gi et spark i baken ça me botte (fig) det passer meg bottillons [bɔtijɔ̃] s m fl støvletter bottin [bɔtɛ̃] s m telefonkatalog (utgitt av Didot Bottin) bottine [bɔtin] s f lav støvlett bouc [buk] s m 1 (zool) geitebukk; bukk 2 fippskjegg bouc émissaire syndebukk boucan [bukɑ̃] s m (fam) lurveleven, spetakkel bouche [buʃ] s f 1 munn; coin de la bouche munnvik; embrasser sur la bouche kysse på munnen 2 munning, åpning; bouche d’égout kloakknedløp; bouche de métro metronedgang bouché m, bouchée f [buʃe] adj 1 tett, tilstoppet 2 (fig) dum, innskrenket, tett i nøtta temps bouché overskyet vær bouche-à-bouche [buʃabuʃ] s m munn-motmunn-metoden bouchée [buʃe] s f munnfull pour une bouchée de pain for en slikk og ingenting boucher1 [buʃe] v1 stoppe til, tette igjen; sperre, stenge; boucher la vue stenge for utsikten; se boucher le nez holde seg for nesen; se boucher les oreilles holde seg for ørene boucher2 m [buʃe], bouchère f [buʃɛr] s slakter; garçon-boucher slakterlærling

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 67

67

bouffer boucherie [buʃri] s f 1 kjøttforretning; boucheriecharcuterie slakter og delikatesse 2 slakteri; slaktehus 3 (fig) nedslakting, blodbad bouche-trou [buʃtru] s m fyllekalk; setefyll, statist bouchon [buʃɔ̃] s m 1 kork; propp; goût de bouchon korksmak 2 dupp (på fiskestang); kork (på fiskegarn) 3 typisk restaurant i Lyon bouchon de circulation trafikkork boucle [bukl] s f 1 spenne; boucle de ceinture beltespenne 2 sving, slyngning; løkke, sløyfe 3 hårlokk, krøll 4 ring; boucles d'oreilles øreringer se serrer la boucle (fig) spenne inn livremmen; stramme livremmen boucler [bukle] v1 1 spenne (fast); boucler la ceinture spenne på seg beltet 2 stenge, lukke (hermetisk) 3 omgi, omkranse, omringe 4 kjøre, løpe (banen) rundt 5 krølle (seg); slynge seg; sno seg boucle-là! (fam) hold kjeft! bouclier [buklije] s m 1 skjold 2 (fig) beskyttelse, vern levée de boucliers (fig) protest bouddhiste [budist] s m/f buddhist bouder [bude] v1 furte, surmule boudeur1 m [budɶr], boudeuse f [budøz] adj furten, tverr boudeur2 m, boudeuse f s furt (furteper/ furteguri) boudin [budɛ̃] s m 1 (matlagn) blodpølse 2 (noe som har fasong som en pølse) pølse; ring; spiral tourner en eau de boudin (fig) mislykkes boue [bu] s f søle, skitt, dynn, slam bain de boue gytjebad bouée [bue] s f (sjø) bøye; bouée d'amarrage fortøyningsbøye; bouée de sauvetage livbøye; bouée sonore lydbøye boueux1 m [buø], boueuse f [buøz] adj leirete, sølete, skitten boueux2 s m renovasjonsarbeider, søppeltømmer, gatefeier bouffant m [bufɑ̃], bouffante f [bufɑ̃t] adj (oftest om klær, hårfrisyrer) struttende, svulmende, posete, vid; jupe bouffante strutteskjørt; manches bouffantes puffermer bouffarde [bufard] s f (fam) snadde, (stor) pipe bouffe [buf] s f (fam) mat, måltid à la bouffe! (fam) kom og spis! bouffée [bufe] s f 1 drag, luftning, vindpust, pust, blaff; (om kald luft) gufs 2 drag (på pipe, sigarett) 3 plutselig anfall, ri; (med) bouffée de chaleur hetetokt bouffer [bufe] v1 1 strutte, svulme; pose seg 2 (fam) legge i seg; ete; spise se bouffer le nez (fig) krangle

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


bouffi bouffi m, bouffie f [bufi] adj hoven, oppblåst; pløsete (ansikt); (fig) oppstyltet, svulstig; overlegen bouffir [bufir] v2 blåse opp; få til å hovne (opp); få til å svulme (opp) bouffon1 m [bufɔ̃], bouffonne f [bufɔn] adj komisk bouffon2 s m klovn; (hist) hoffnarr; narr bouffonnerie [bufɔnri] s f klovneri; fl klovnestreker bouge [buʒ] s m kneipe, bule; (fam) høl, rønne, skur (om bolig) bougeoir [buʒwar] s m liten lysestake bougeotte [buʒɔt] s f (fam) avoir la bougeotte ikke kunne holde seg i ro; ha lopper i blodet bouger [buʒe] v45 1 bevege 2 bevege seg, røre på seg; commencer à bouger begynne å røre på seg; begynne å reagere; nous ne bougeons pas vi rikker oss ikke; ne bougez pas! ikke rør Dem!; bli stående!; bli sittende! sans bouger le petit doigt (fig) uten å løfte en finger bougie [buʒi] s f 1 stearinlys; souffler une bougie blåse ut et lys 2 tennplugg; changer les bougies skifte tennplugger 3 (med) sonde bougonner [bugɔne] v1 brumme, murre bougre1 [bugr] adj (fam) fordømt; bougre de temps møkkavær; bougre d'idiot! din fordømte idiot! bougre2 interj (kraftuttrykk) bougre! pokker! bougre3 m [bugr], bougresse f [bugrɛs] s (fam, ofte neds) (pokker til) kar; (pokker til) kvinnfolk boui-boui [bwibwi] s m kneipe, bule, snuskete kafé bouillabaisse [bujabɛs] s f (matlagn) provençalsk fiskesuppe bouillant m [bujɑ̃], bouillante f [bujɑ̃t] adj 1 kokende; eau bouillante kokende vann 2 (fig) hissig bouilleur [bujɶr] s m destillasjonsapparat; bouilleur de cru hjemmebrenner bouilli m, bouillie f [buji] v perfektum partisipp av bouillir bouillie s f grøt, velling bouillir [bujir] v13 1 koke; faire bouillir koke opp 2 (fig) koke; være svært opprørt; bouillir de colère fråde av raseri; skumme av raseri bouilloire [bujwar] s f vannkjele; bouilloire à sifflet plystrekjele bouillon [bujɔ̃] s m 1 boble; bouillir à gros bouillons fosskoke 2 (matlagn) buljong, kjøttkraft, kraft, avkok bouillonnement [bujɔnmɑ̃] s m 1 bobling, brusing 2 (fig) uro, gjæring bouillonner [bujɔne] v1 boble, bruse, koke, syde

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 68

68

bourbeux bouillotte [bujɔt] s f varmeflaske boulanger m [bulɑ̃ʒe], boulangère f [bulɑ̃ʒɛr] s baker boulangerie [bulɑ̃ʒri] s f bakeri, bakerbutikk, bakeriutsalg boule [bul] s f ball; kule; boule de neige snøball perdre la boule (fam, fig) miste hodet; gjøre noe overilt se mettre en boule (fam, fig) bli rasende jouer aux boules spille boccia bouleau fl bouleaux [bulo] s m (bot) bjerk bouledogue [buldɔg] s m (zool) bulldogg boulet [bulɛ] s m 1 kanonkule; kule 2 (om hest) kode boulette [bulɛt] s f 1 (liten) kule; kjøttbolle 2 (fam, fig) faire une boulette gjøre en tabbe boulevard [bulvar] s m bulevard; bred gate med trær; boulevard périphérique ringvei; omkjøringsvei bouleversant m [bulvɛrsɑ̃], bouleversante f [bulvɛrsɑ̃t] adj opprivende, oppskakende bouleversement [bulvɛrsəmɑ̃] s m omveltning, dyptgripende forandring bouleverser [bulvɛrse] v1 1 snu opp ned på, endevende; (fig) kullkaste 2 bringe ut av fatning boulier [bulje] s m 1 kuleramme 2 slepenot boulimie [bulimi] s f voldsom matlyst; oksehunger; (med) bulimi boulimique [bulimik] adj som lider av bulimi boulon [bulɔ̃] s m bolt; nagle boulonner [bulɔne] v1 1 bolte; nagle 2 (fig) arbeide, jobbe boulot1 m [bulo], boulotte f [bulɔt] adj liten og tykk boulot2 s m (fam) jobb boulotter [bulɔte] v1 (fam) spise boum1 [bum] interj bang! boum2 s m 1 bang, brak, drønn, smell 2 (fam) ungdomsfest, party; dansemoro boumer [bume] v1 (fam) ça boume? hvordan går det?; står til? bouquet [bukɛ] s m 1 bukett; bouquet d'arbres treklynge 2 bouquet, buké (duft, smak av vin) garni (matlagn) suppekvast (persille, timian, laurbærblad) bouquetier m [buktje], bouquetière f [buktjɛr] s blomsterbinder; blomsterhandler bouquetin [buktɔ̃] s m steinbukk bouquin [bukɛ̃] s m gammel bok; (fam) bok bouquiner [bukine] v1 (fam) lese (i bok) bouquiniste [bukinist] s m/f antikvarbokhandler bourbe [burb] s f mudder, gjørme, slam bourbeux m [burbø], bourbeuse f [burbøz] adj gjørmete, sølete

16.03.17 11.47


bourbier bourbier [burbje] s m 1 gjørmehull 2 uføre, vanskelig situasjon; hengemyr bourde [burd] s f 1 løgnhistorie, skrøne 2 grov feil, tabbe bourdon [burdɔ̃] s m 1 (zool) humle 2 (fam) humørsyke bourdonnement [burdɔnmã] s m summing, brummeing, surring, surr; sus bourdonner [burdɔne] v1 surre, brumme, summe; suse bourg [bur] s m større landsby; tettsted bourgade [burgad] s f mindre landsby bourgeois1 m [burʒwa], bourgeoise f [burʒwaz] adj 1 borgerlig, borger-; cuisine bourgeois god hverdagskost 2 besteborgerlig, konservativ, satt bourgeois2 m, bourgeoise f s borger; (hist) = av tredjestanden, nå: middelstanden bourgeoisie [burʒwazi] s f borgerskap; middelklasse bourgeon [burʒɔ̃] s m 1 knopp, skudd; étre en bourgeons stå i knopp 2 kvise bourgeonner [burʒɔne] v1 skyte knopper bourgogne [burgɔñ] s m vin fra Bourgogne, burgundervin bourguignon [burgiñɔ̃] adj fra Bourgogne boeuf bourguignon (matlagn) okseragu med løk og rødvin bourlinguer [burlɔ̃ge] v1 1 (sjø) stampe (mot vind og strøm) 2 (fam) flakke omkring bourrade [burad] s f dytt, puff bourrage [buraʒ] s m propping, stapping; polstring, stopping bourrage de crâne propaganda; hjernevask bourrasque [burask] s f 1 vindkule, stormkast, -byge 2 (fig) uvær, storm, skur bourratif m [buratif], bourrative f [burativ] adj (fam) tungt fordøyelig, mettende bourre [bur] s f 1 ullhår, floss, lo 2 fyll, stopp 3 (fam) purk; politimann être à la bourre (fam) være forsinket; være for sent ute; være på etterskudd bourré m, bourrée f [bure] adj 1 proppfull, stappfull 2 (fam) full (dvs. beruset) bourreau fl bourreaux [buro] s m 1 bøddel 2 mobber, plageånd bourreau des coeurs hjerteknuser; kvinnebedårer; forfører bourreau d'enfants barnemishandler bourrelet [burlɛ] s m 1 tetningslist; polstring, utforing 2 (fig) bilring, fettvalk bourrelier [burəlje] s m salmaker bourrer [bure] v1 1 proppe; stappe; bourrer la pipe stappe pipen; se bourrer de gâteaux proppe seg med kaker 2 polstre, stoppe 3 bourrer de coups

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 69

69

boutique slå løs på; denge; jule opp; bourrer de coups de pied sparke voldsomt bourrer le crâne de quelqu'un (fig) snakke hull i hodet på bourriche [buriʃ] s f kurv (uten hank) bourrique [burik] s f 1 hunnesel 2 (fam) tomsing, tosk 3 (fam) purk; angiver bourru m, bourrue f [bory] adj 1 grov, ru 2 barsk, morsk, bister, grinete bourse [burs] s f 1 pengepung, pung 2 stipend, friplass 3 (økon) børs; jouer à la Bourse spekulere på børsen 4 fl (anat) pung, scrotum boursier m [bursje], boursière f [bursjɛr] s 1 elev/ student med friplass/stipend 2 børsspekulant boursouflé m, boursouflée f [bursufle] adj 1 hoven, oppblåst 2 (fig) svulstig (om tekst, stil) bousculade [buskylad] s f dytting, knuffing, skubbing; trengsel; l'heure de la bousculade rushtid bousculé m, bousculée f [buskyle] adj forkavet, oppjaget; endevendt bousculer [buskyle] v1 1 dytte, knuffe, skubbe 2 mase; stresse 3 endevende, kaste hulter til bulter bouse [buz] s f kumøkk, kuruke; naturgjødsel bousiller [buzije] v1 1 sjuske, slurve med 2 (fam) forkludre, spolere 3 (fam) smadre, kverke boussole [busɔl] s f kompass perdre la boussole (fam, fig) tape hodet; miste fatningen boustifaille [bustifɑj] s f (fam) mat; matbit bout [bu] s m 1 ende, slutt; à bout utslitt; bout du monde verdens ende; au bout de dix minutes etter ti minutter; au bout de la route ved enden av veien; ved veis ende; de bout en bout fra den ene enden til den andre; fra ende til annen; être à bout de souffle ikke ha mer pust igjen; venir à bout de quelque chose komme til veis ende med noe 2 tipp, tupp; ende, stump; bout de cigarette sigarettstump; bout du nez nesetipp 3 bit, stykke; stump avoir quelque chose sur le bout de la langue (fig) ha noe på tungen/tungespissen savoir sur le bout des doigts (fig) kunne på fingerspissene un (petit) bout de chou en søt liten unge boutade [butad] s f 1 (plutselig) innfall, grille, nykke 2 vittighet, vits boute-en-train [butãtrɔ̃] s m muntrasjonsråd, festens midtpunkt bouteille [butɛj] s f flaske; bouteille de gaz gassflaske; bouteille thermos termosflaske; mettre en bouteilles fylle på flasker; tappe på flasker; une bouteille de vin en flaske vin boutique [butik] s f butikk; atelier, verksted;

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


boutiquier avoir boutique, tenir boutique drive butikk; boutique en ligne, e-boutique (data) nettbutikk parler boutique snakke fag/forretninger boutiquier m [butikje], butiquière f [butikjɛr] s butikkeier; (neds) esprit boutiquier kremmerånd bouton [butɔ̃] s m 1 knapp (også om skalaknapp, trykknapp o.l.); knast, knott; bouton de manchettes mansjettknapp; appuyer sur le bouton trykke på knappen; recoudre un bouton sy i en knapp; tourner le bouton skru på knappen, vri på knappen (f.eks. på en radio) 2 blomsterknopp, knopp; bouton d'or smørblomst 3 kvise; vorte boutonner [butɔne] v1 1 knappe igjen; ma nouvelle blouse se boutonne par derrière den nye blusen min knappes i ryggen; den nye blusen min er til å knappe i ryggen 2 sette knopp boutonneux m [butɔnø], boutonneuse f [butɔnøz] adj kvisete boutonnière [butɔnjɛr] s f knapphull bouton-pression [butɔ̃prɛsjɔ̃] s m trykknapp bouture [butyr] s f avlegger, stikling bouvreuil [buvrɶj] s m (zool) dompap bovin m [bɔvɔ̃], bovine f [bɔvin] adj 1 okse-, ku-, kveg- 2 (fig) treg, sløv bowling [buliŋ] s m bowling box fl boxes [bɛks] s m 1 spiltau; avlukke; prøverom; box des accusés tiltalebenk 2 garasjeplass boxe [bɔks] s f boksing boxer1 [bɔksɛr] s m (zool, hunderase) bokser boxer2 [bɔkse] v1 bokse boxeur m [bɔksɶr], boxeuse f [bɔksøz] s bokser boyau fl boyaux [bwajo] s m 1 tarm; fl innvoller 2 smal gang; (mil) løpegrav 3 sykkelslange (til racersykkel) boycotter [bɔjkɔte] v1 boikotte BP [bepe] s f ( forkortelse for boîte postale) postboks bracelet [braslɛ] s m armbånd, armring; bracelet de montre klokkerem bracelet-montre [braslɛmɔ̃tr] s m armbåndsur braconner [brakɔne] v1 drive krypskytteri, tyvfiske braconnier [brakɔnje] s m krypskytter; tyvfisker brader [brade] v1 selge billig braderie [bradri] s f gatesalg, bruktmarked, loppemarked braguette [bragɛt] s f buksesmekk, gylf brai [brɛ] s m bek, tjære braillard1 m [brɑjar], braillarde f [brɑjard] adj bråkete braillard2 m, braillarde f s skrikhals braille [braj] s m blindeskrift brailler [brɑje] v1 skrike, vræle

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 70

70

bras braire [brɛr] v73 1 skryte (om esel) 2 (fam) skrike, skråle braise [brɛz] s f glødende kull, glo; yeux de braise brennende blikk; glødende blikk braiser [breze] v1 brasere, koke over svak varme med lokk bramer [brame] v1 1 brøle (om hjort) 2 (fig) hyle, jamre brancard [brɑ̃kar] s m sykebåre, båre brancardier [brɑ̃kardje] s m portør, sykebærer branche [brɑ̃ʃ] s f 1 gren; jeune branche, petite branche kvist 2 avgrening; bransje, fag, linje, seksjon, sektor 3 bein (på passer, fotostativ o.a.); stang (på briller) 4 (fam) kamerat, kompis avoir de la branche være av god avstamning (om hest); være elegant/flott branché m, branchée f [brɑ̃ʃe] adj (fam) moteriktig branchement [brɑ̃ʃmɑ̃] s m forgrening; tilkopling; faire des branchements koble (ledninger) brancher [brɑ̃ʃe] v1 (elek) koble til; knytte til; skru på branchies [brɑ̃ʃi] s f fl (zool) gjeller brandade [brɑ̃dad] s f (matlagn) torskerett med olje og hvitløk brandir [brɑ̃dir] v2 svinge; veive med; fekte med brandon [brɑ̃dɔ̃] s m 1 halmfakkel; brannfakkel 2 (fig) urostifter branlant m [brɑ̃lɑ̃], branlante f [brɑ̃lɑ̃t] adj ristende, ustø, vaklende, falleferdig, vaklevoren branler [brɑ̃le] v1 1 riste (på), rokke på, rugge på; nikke (med hodet) 2 vakle; være løs; være ustø se branler (fam) onanere braquage [brakaʒ] s m 1 svingradius (på bil eller fly) 2 (fam) væpnet ran braque [brak] adj (fam) forrykt, smårar braquer [brake] v1 1 rette mot; innstille; sikte; braquer son regard sur feste blikket på; braquer un fusil sur sikte på med et gevær 2 dreie, vri (på bilratt o.l.); svinge 3 (fam) stjele, rane braqueur [brakɶr] s m ransmann, forbryter bras [bra] s m 1 arm, overarm; fl favn; à bras tendu på strak arm; bras ballants med hengende armer 2 armlene 3 arm (på kors, kran, lysestake o.a.) 4 fl arbeidskraft, mannskap bras dessus bras dessous arm i arm bras droit (fig) høyre hånd; être le bras droit du patron være sjefens høyre hånd à bras ouverts (fig) med åpne armer; med åpen favn donner le bras à quelqu'un gi noen armen (til hjelp, støtte)

16.03.17 11.47


brasage à bras hånd-; med håndkraft brasage [brazaʒ] s m lodding, sveising braser [braze] v1 lodde, sveise brasier [brazje] s m 1 bål, ildmørje, flammehav 2 (fig) glød, hete bras-le-corps [bralkɔr] adv à bras-le-corps rundt livet; saisir qn à bras-lecorps ta rundt livet på noen brassage [brasaʒ] s m 1 ølbrygging 2 blanding, miksing brassard [brasar] s m armbind brasse [bras] s f 1 (gml) favn (som lengdemål); fange 2 brystsvømming; svømmetak; brasse papillon butterfly brassée [brase] s f fange; favn brasser [brase] v1 brygge (øl); (fig) brygge sammen, koke sammen brasserie [brasri] s f 1 bryggeri 2 restaurant; ølstue brasseur m [brasɶr], brasseuse f [brasøz] s 1 ølbrygger 2 (sport) brystsvømmer brassière [brasjɛr] s f babyskjorte; bh (Canada) bravache [bravaʃ] s m skrytepave, storskryter bravade [bravad] s f dumdristighet; trass brave1 [brav] s m modig person faire le brave kjekke seg; spille modig brave2 [brav] adj 1 (plassert foran substantiv) kjekk, bra, skikkelig; de braves gens bra folk; bra mennesker; un brave type en kjekk kar 2 (plassert etter substantiv) modig, tapper; une femme brave en tapper kvinne Når brave står etter substantivet, betyr det 'modig' eller 'tapper': une femme brave en tapper kvinne Når brave står foran substantivet, betyr det 'kjekk' eller 'skikkelig': un brave type en kjekk kar bravement [bravmɑ̃] adv 1 modig, tappert 2 besluttsomt, energisk braver [brave] v1 trasse, trosse; utfordre bravo [bravo] s m bravo; bravorop bravoure [bravur] s f mot, tapperhet; bravur break [brɛk] s m stasjonsvogn brebis [brəbi] s f (zool) søye; sau (hunn) brebis galeuse (fig) tvilsom type; la brebis galeuse de la famille familiens sorte får brèche [brɛʃ] s f bresje, hull, åpning (i mur, forsvarsverk); se mettre à la brèche pour quelqu'un gå i bresjen for noen bredouille1 [brəduj] adj tomhendt; (som adv) med uforrettet sak; uten å; ha oppnådd noe

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 71

71

bride bredouille2 [brəduj] adj tomhendt; (som adv) med uforrettet sak; uten å; ha oppnådd noe bredouiller [brəduje] v1 snakke fort og utydelig, snøvle; stamme, stotre bref1 m [brɛf], brève f [brɛv] adj 1 kort; kortfattet; kortvarig; en bref i korthet; soyez bref fatt Dem i korthet 2 kortvokst, liten (av vekst) bref2 adv kort sagt, kort og godt breloque [brəlɔk] s f anheng (på armbånd); dingeldangel brème [brɛm] s f (zool) brasme (fisk) Brésil [brezil] s m Brasil brésilien m [breziljɛ̃], brésilienne f [breziljɛn] adj brasiliansk Brésilien m [breziljɛ̃], Brésilienne f [breziljɛn] s brasilianer Bretagne [brətañ] s f Bretagne bretelle [brətɛl] s f 1 bæresele, bærerem; bretelle de fusil geværrem 2 fl seler, bukseseler; skulderstropper 3 pens, sporveksel 4 avkjørsel/innkjørsel på motorvei breton1 m [brətɔ̃], bretonne f [brətɔn] adj bretagnsk; fra Bretagne breton2 m [brətɔ̃] s bretonsk språk Breton m [brətɔ̃], Bretonne f [brətɔn] s bretagner, bretoner, person fra Bretagne bretteur [bretɶr] s m slåsskjempe breuvage [brɶvaʒ] s m brygg, drikk; breuvage magique trylledrikk brevet [brəvɛ] s m 1 eksamensbevis, vitnemål, diplom; brevet d’apprentissage fagbrev; svennebrev 2 utnevnelsesbrev 3 patent breveté m, brevetée f [brəvte] adj patentbeskyttet breveter [brəvte] v42 patentbeskytte; ta patent på bréviaire [brevjɛr] s m bønnebok bribes [brib] s f fl 1 brokker, bruddstykker 2 smuler, rester, matrester bric-à-brac [brikabrak] s m skrap, skrot; marchand de bric-à-brac marsjandisehandler; skraphandler brick [brik] s m (sjø) brigg bricolage [brikɔlaʒ] s m hobbyarbeid, mekking, pusling, småjobbing bricole [brikɔl] s f 1 trekksele 2 bagatell, ubetydelighet; liten jobb bricoler [brikɔle] v1 drive med hobbyarbeid, mekke, pusle, småjobbe; bricoler sa voiture mekke på bilen bricoleur m [brikɔlɶr], bricoleuse f [brikɔløz] s hobbyarbeider, person som driver med småjobbing bride [brid] s f 1 tøyle, tømme 2 hempe, stropp à bride abattue i fullt firsprang; (fig) med frie tøyler

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


brider brider [bride] v1 1 legge hodelag på (hest) 2 tøyle, stramme tøylene 3 binde opp (fjærkre før steking) 4 (fig) styre, beherske, legge bånd på 5 stramme (om klær) yeux bridés skjeve øyne bridge [bridʒ] s m 1 (kortspill) bridge 2 (tannl) bro brièvement [brijɛvmɑ̃] adv kort, kortfattet; kort og godt brièveté [brijɛvte] s f korthet, kortfattethet brigade [brigad] s f 1 (mil) brigade, tropp, patrulje 2 arbeidsstokk, arbeidslag brigadier [brigadje] s m 1 (mil) underoffiser 2 overbetjent (i politiet) brigand [brigɑ̃] s m røver, banditt; histoires de brigands røverhistorier brigandage [brigɑ̃daʒ] s m røveri, plyndring, ran; (fig) kjeltringstrek brigue [brig] s f intrige, renker, komplott briguer [brige] v1 1 intrigere (for å oppnå noe) 2 trakte etter, strebe etter; kjempe om brillant m [brijɑ̃], brillante f [brijɑ̃t] adj glitrende, skinnende, strålende; (fig) briljant, lysende, fremragende briller [brije] v1 1 funkle, glitre, stråle, lyse, skinne 2 (fig) briljere briller par son absence glimre ved sitt fravær brimade [brimad] s f sjikane, forfølgelse, trakassering brimer [brime] v1 sjikanere, plage, trakassere brin [brɛ̃] s m 1 trevl, tråd; strå, stilk, (liten) kvist; brin de persil persillekvast 2 (fig) grann, smule, anelse, snev brindille [brɛ̃dij] s f småkvist; brindilles kvist og kvas; ris brio [brijo] s m (mus) glød brioche [brijɔʃ] s f (matlagn) brioche (en slags hvetebolle) avoir de la brioche (fam) ha (stor) mage brique [brik] s f murstein, teglstein briquer [brike] v1 blankpusse, polere briquet [brikɛ] s m sigarettenner, lighter; briquet de bureau bordlighter briqueterie [briktri] s f teglverk briquette [brikɛt] s f brikett; kullbrikett bris [bri] s m brudd; knusing; jf. briser brisant [brizɑ̃] s m brenning, blindskjær; bølgebryter brise [briz] s f bris brise-glace, brise-glaces [brizglas] s m isbryter brise-lames [brizlam] s m bølgebryter, molo briser [brize] v1 bryte, brekke, knekke; ødelegge; knuse; briser toute résistance knuse all motstand; briser une porte bryte opp en dør; sprenge en dør briser le cœur de quelqu'un knuse noens hjerte

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 72

72

brouillard se briser 1 knuses; bli knust 2 gå i stykker; se briser la jambe brekke beinet brise-tout [briztu] s m (fam) klossmajor briseur de grève m [brizɶr], briseuse de grève f [brizøz] s streikebryter brise-vent [brizvã] s m vindskjerm; hekk som gir ly britannique [britanik] adj britisk Britannique [britanik] s m/f brite broc [bro] s m vannmugge; mugge brocante [brɔkɑ̃t] s f skraphandel; brukthandel brocanter [brɔkɑ̃te] v1 drive med brukthandel brocanteur m [brɔkɑ̃tɶr], brocanteuse f [brɔkɑ̃tøz] s brukthandler; antikvitetshandler brocart [brɔkar] s m brokade broche [brɔʃ] s f 1 stekespidd; spidd; faire cuir à la broche steke på spidd 2 bolt; nagle; stift; plugg 3 heklenål; strikkepinne 4 brosje, nål broché [brɔʃe] adj heftet (om bøker) brochet [brɔʃɛ] s m (zool) gjedde brochette [brɔʃɛt] s f lite grillspyd brochure [brɔʃyr] s f brosjyre brodequin [brɔdkɔ̃] s m snørestøvel broder [brɔde] v1 brodere; (fig) utbrodere; pynte på broderie [brɔdri] s f broderi broncher [brɔ̃ʃe] v1 snuble (om hest) sans broncher uten å reagere; uten å fortrekke en mine; uten å kny bronchite [brɔ̃ʃit] s f (med) bronkitt bronze [brɔ̃z] s m bronse; bronsefigur; bronsestatue bronzé m, bronzée f [brɔ̃ze] adj bronsebrun; bronsefarget; solbrent, solbrun bronzer [brɔ̃ze] v1 1 bronsere 2 bli brun (i solen) se bronzer sole seg (for å bli brun) brosse [brɔs] s f 1 børste; brosse à chaussures skobørste; brosse à cheveux hårbørste; brosse à dents tannbørste; brosse à habits klesbørste 2 kost; brosse à barbe barberkost; brosse à peindre malerkost; malerpensel brosser [brɔse] v1 1 børste, skrubbe; brosser un cheval strigle en hest; se brosser les dents pusse tennene 2 (fig) skissere; fremstille brosserie [brɔsri] s f børstebinderi brouette [bruɛt] s f trillebår brouhaha [bruaa] s m halloi, skrik og skrål; bråk, leven brouillage [brujaʒ] s m (radio) forstyrrelse (atmosfærisk eller fra støysender); poste de brouillage støysender brouillamini [brujamini] s m forvirring, virvar, rot brouillard [brujar] s m 1 tåke, skodde; il y a du brouillard det er tåke (ute) 2 (fig) uklarhet être dans le brouillard (fig) være i villrede; være omtåket; være beruset

16.03.17 11.47


brouille brouille [bruj] s f splid, uvennskap, spent forhold être en brouille avec quelqu'un være på kant med noen brouiller [bruje] v1 1 blande sammen; røre sammen; œufs brouillés eggerøre 2 forstyrre (spesielt radiosending); bringe uorden i 3 skape splid mellom; skape uvennskap mellom se brouiller 1 bli uklar; le temps se brouille det skyer over 2 bli uvenner; il s'est brouillé avec son père han er røket uklar med faren sin brouilleur [brujɶr] s m støysender brouillon1 m [brujɔ̃], brouillonne f [brujɔn] adj forvirret, rørete, uklar brouillon2 s m kladd, utkast broussaileux m [brusajø], broussaileuse f [brusajøz] adj 1 krattbevokst 2 (fig) buskete, bustete, ustelt broussaille [brusɑj] s f buskas, kratt, kjerr cheveux en broussaille (fig) bustete hår; ustelt hår brousse [brus] s f krattskog brouter [brute] v1 1 gresse, beite 2 (tekn) hakke, rykke broutille [brutij] s f bagatell, ubetydelighet; broutilles småting; småtterier broyé [brwaje] adj knust, malt, støtt; (fig) tilintetgjort broyer [brwaje] v14 male, finknuse, pulverisere broyer du noir (fig) gruble bru [bry] s f (gml) svigerdatter bruant [bryɑ̃] s m spurv brucelles [brysɛl] s f fl pinsett brugnon [bryɲɔ̃] s m (bot) nektarin bruine [brɥin] s f duskregn, yr bruiner [brɥine] v1 duskregne, yre bruire [brɥir] v2 suse, bruse, rasle; les feuilles des arbres bruissent det suser i løvet bruissement [brɥismɑ̃] s m susing, sus, brus; rasling bruit [brɥi] s m 1 bråk, støy; bruit de fond bakgrunnsstøy; à grand bruit med brask og bram 2 rykte; faire courir un bruit sette ut et rykte beaucoup de bruit pour rien mye bråk, stor ståhei for ingenting faire du bruit; bråke; (fig) protestere høylytt bruitage [brɥitaʒ] s m lydeffekter, lydkulisser brûlant m [brylɑ̃], brûlante f [brylɑ̃t] adj 1 brennende; glohet 2 (fig) lidenskapelig, glødende sujet brûlant, question brûlante problematisk eller delikat tema/spørsmål (som setter sinnene i kok) brûlé m, brûlée f [bryle] adj 1 brent, svidd 2 (fig) avslørt; ferdig, kaputt

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 73

73

buanderie brûle-pourpoint [abrylpurpwɔ̃] adv à brûle-pourpoint 1 plutselig; uventet; brått; like ut; uten omsvøp 2 på kloss hold brûler [bryle] v1 1 brenne; forbrenne; brenne opp; svi; le feu brûle dans la cheminée det brenner på peisen 2 fare forbi; suse forbi; hoppe over; ignorere, overse; brûler le feu rouge kjøre på rødt (lys) brûler de désir (fig) brenne av begjær brûler d'impatience (fig) brenne av utålmodighet se brûler brenne seg; se brûler les doigts brenne fingrene (sine); (fig) få en smekk når en har gjort noe dumt tu brûles! vous brûlez tampen brenner! brûleur [brylɶr] s m brenner brûlure [brylyr] s f 1 brannsår, forbrenning 2 svimerke, brent hull (på tøy) 3 svie, kløe; brûlures d'estomac halsbrann brume [brym] s f tåke, dis brumeux m [brymø], brumeuse f [brymøz] adj tåket, disig brun1 m [brœ̃], brune f [bryn] adj brun; brunfarget; mørk; mørkhåret brun2 s m brunfarge Brunei [brynei] s m Brunei (stat i Asia) brunir [brynir] v2 1 polere 2 brune; farge brun 3 bli brun; mørkne brusque [brysk] adj 1 brå, plutselig 2 avvisende, brysk brusquement [bryskəmɑ̃] adv plutselig, brått brusquer [bryske] v1 1 påskynde 2 behandle noen røft brut m, brute f [bryt] adj 1 rå, ubearbeidet; (om diamanter) uslipt; (om champagne) tørr 2 brutto (mots. net (-te)); produit national brut bruttonasjonalprodukt brutal m fl brutaux [bryto], brutale f [brytal] adj brutal; hensynsløs; voldsom brutaliser [brytalize] v1 behandle hardhendt; mishandle brutalité [brytalite] s f brutalitet; mishandling brute [bryt] s f 1 udannet person 2 bølle, brutal person, hensynsløs person; villdyr, umenneske Bruxelles [brysel] s Brussel bruyamment [brɥijamɑ̃] adv bråkete, støyende bruyant m [brɥijɑ̃], bruyante f [brɥuijɑ̃t] adj bråkete, støyende, høyrøstet; (fig) iøynefallende bruyère [brɥijɛr] s f 1 (bot) røsslyng; lyng 2 lynghei, mo bu m, bue f [by] v perfektum partisipp av boire drukket buanderie [bɥɑ̃dri] s f vaskekjeller, vaskerom

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


bubon bubon [bybɔ̃] s m (med) byll bûche [byʃ] s f 1 vedtre, kubbe 2 (fig) kløne; dumskalle bûche de Noël rullekake med form som en vedkubbe (brukes til jul) bûcher1 [byʃe] s m 1 vedskjul 2 vedstabel 3 kjetterbål; bål; monter sur le bûcher bestige bålet (for å bli brent levende, som straff) bûcher2 v1 jobbe, slite; pugge bûcheron [byʃrɔ̃] s m skogsarbeider, tømmerhugger bûcheur m [byʃɶr], bûcheuse f [byʃøz] s arbeidsjern, sliter, pugghest bucolique [bykɔlik] adj 1 idyllisk, landlig 2 hyrdebudget [bydʒɛ] s m budsjett budgétaire [bydʒetɛr] adj budsjettmessig; budsjett-; finansbudgétiser [bydʒetize] v1 budsjettere buée [bɥe] s f damp, kondens, dugg (på vindusrute o.l.) buffet [byfɛ] s m buffet, skjenk; koldtbord buffle [byfl] s m bøffel; bøffelokse buisson [bɥisɔ̃] s m buskas, kratt, småskog buissonnier m [bɥisɔnje], buissonnière f [bɥisɔnjɛr] adj busk-, kratt-, skogsfaire l'école buissonnière skulke bulbe [bylb] s m 1 blomsterløk, løk, rotknoll, knoll 2 løkformet kuppel (som f.eks. på russiske kirker) bulbeux m [bylbø], bulbeuse f [bylbøz] adj løkformet bulgare [bylgar] adj bulgarsk Bulgare [bylgar] s m/f bulgarer Bulgarie [bylgari] s f Bulgaria bulle [byl] s f 1 boble; faire des bulles de savon blåse såpebobler 2 (i tegneserie) snakkeboble 3 luftblære 4 blemme 5 (med) kuvøse 6 (relig) bulle; bulle d'excommunication bannbulle bulletin [byltɛ̃] s m 1 (offentlig) kunngjøring, bulletin, kommuniké; karakterbok, karakterutskrift; bulletin de santé legebulletin; bulletin météorologique værmelding 2 kvittering 3 seddel; kupong; bulletin de vote stemmeseddel; bulletin-réponse svarkupong; bulletin de loto lottokupong buraliste [byralist] s m/f 1 betjent på postkontor; forhandler av stempelpapir 2 tobakkshandler med bevilling for salg av frimerker bure [byr] s f 1 vadmel 2 minesjakt, -brønn bureau fl bureaux [byro] s m 1 skrivebord 2 kontor; byrå; bureau de placement arbeidskontor; bureau de poste postkontor; bureau de tabac tobakksforretning bureaucrate [byrokrat] s m/f byråkrat

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 74

74

butor bureaucratie [byrokrasi] s f byråkrati bureaucratique [byrokratik] adj byråkratisk bureautique [byrotik] s f moderne kontorteknologi, IKT burette [byrɛt] s f 1 flakong, liten flaske 2 oljekanne burin [byrɔ̃] s m 1 radernål, gravstikke 2 meisel gravure au burin radering; stikk buriné m, burinée f [byrine] adj 1 gravert 2 meislet; (om ansikt) markert buriner [byrine] v1 1 gravere, radere 2 meisle (metall) burkinabé [byrkinabe] adj burkinsk Burkinabé s m/f burkiner; person fra Burkina Burkina-Faso, Burkina [byrkina(faso)] s m Burkina Faso burqua s f burka (muslimsk heldekkende kvinnedrakt) burundais m [burunɛ], burundaise f [burundɛz] adj burundisk Burundais m, Burundaise f s burundier; person fra Burundi Burundi [burundi] s m Burundi bus [bys] s m (fam) buss (i by) busard [byzar] s m (zool) myrhauk (fugl) buse [byz] s f 1 rør; dyse; luftekanal 2 (zool) musvåk (fugl) 3 (fig) tosk, naut busqué m, busquée f [byske] adj krum; nez busqué ørnenese buste [byst] s m overkropp; brystparti, byste but [by(t)] s m 1 mål (å arbeide, streve mot); formål, siktemål, hensikt; arriver la première (le premier) au but komme først i mål; avoir pour but ha som mål; ha til hensikt; être loin du but være langt fra målet 2 (sport) mål; gardien de but målvakt; målvokter; keeper; marquer un but lage/score et mål; gagner par quatre buts à un vinne med fire mål mot ett dans le but de i den hensikt å...; med det mål å... de but en blanc rett på sak butane [bytan] s m butangass buté m, butée f [byte] adj gjenstridig, sta butée [byte] s f 1 støttemur; endepilar (på bro) 2 (tekn) stoppekrage buter [byte] v1 butte; buter contre butte mot buteur [bytɶr] s m (sport) målskårer butin [bytɛ̃] s m bytte, rov; (fig) utbytte butiner [bytine] v1 1 samle honning; suge honning 2 (fig) samle inn; sanke (litt her og litt der) butoir [bytwar] s m dørstopper, stoppekloss; buffer (jernbane) butor [bytɔr] s m 1 (zool) rørdrum (fugl) 2 bølle; grobian

16.03.17 11.47


butte

75

butte [byt] s f haug, høyde, topp, ås, kolle; butte de tir jordvoll med skyteskiver être en butte à være utsatt for butter [byte] v1 1 → buter 2 hyppe, legge jord rundt plante buvable [byvabl] adj drikkelig, egnet som drikk, som kan drikkes; jf. potable buvant m [byvã], buvante f [byvãt] adj (presens partisipp av boire) drikkende buvard [byvar] s m trekkpapir; skriveunderlag buvette [byvɛt] s f bar, lite skjenkested buveur m [byvɶr], buveuse f [byvøz] s bargjest; dranker, en som drikker; svirebror, begersvinger

C c, C [se] s m bokstaven c; C c’... pron (foran vokallyd) → cec’est det er c'est-à-dire [sɛtadir] adv det vil si, med andre ord ça pron ( forkortelse for cela) det; dette; ça arrive det hender; ça dépend det kommer an på; ça ira (futurum av 'aller') det skal gå bra; ça suffit det holder, nå er det nok; ça te regarde det angår deg; qu'est-ce que ça veut dire? hva skal det bety?; hva mener De?; hva mener det? ça et là hit og dit, her og der ça gaze? (fam) er det fart i sakene? ça ne va pas? hva er i veien, hva feiler det deg? ça t’avancera à quoi? hva har du igjen for det? ça va? (fam) står til?; ça va! det rusler og går; (jeg har det) bare bra ça va de soi det sier seg selv ça y est akkurat; det var det! c'est ça akkurat; det stemmer comme ça på den måten; slik; sånn et avec ça? og så? var det (så) noe mer? çà [sa] adv çà et là her og der cabale [kabal] s f komplott, sammensvergelse cabane [kaban] s f hytte, skur en cabane (fam) i fengsel cabaret [kabarɛ] s m kabaret; (gml) bodega, kro cabas [kabɑ] s m handlekurv, handleveske cabestan [kabɛstɑ̃] s m (sjø) gangspill, vinsj cabillaud [kabijo] s m (zool) (fersk) torsk cabine [kabin] s f 1 kabin; lugar; cabine de pilotage cockpit; cabine spatiale romkapsel 2 avlukke, bås; lite rom; cabine de bain bad; badeværelse; cabine de douche dusjkabinett; cabine d'essayage prøverom; cabine téléphonique telefonboks; telefonkiosk

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 75

cacher cabinet [kabinɛ] s m 1 kabinett; lite rom; cabinet de toilette toalett (med bad og WC); cabinet de travail arbeidsrom; cabinet noir mørkerom (til fremkalling av foto) 2 konsultasjonsværelse, kontor; cabinet médical legekontor 3 regjering; question de cabinet kabinettspørsmål 4 skatoll cabinets WC, toalett câble [kabl] s m kabel, ledning, vaier, wire; télévision par câble kabel-tv; être abonné au câble være tilknyttet kabel-tv câbler [kable] v1 legge kabel; câbler un quartier legge kabel-tv i et nabolag cabochard m [kabɔʃar], cabocharde f [kabɔʃard] adj stri, sta caboche [kabɔʃ] s f (fam) hode; vett cabosser [kabɔse] v1 bulke cabot [kabo] s m 1 (fam) middelhavsfisk av typen multe 2 (fam) bikkje 3 (fam) ( forkortelse for cabotin(e)) tredjerangs skuespiller; affektert, teatralsk person cabotage [kabɔtaʒ] s m kystfart caboteur [kabɔtɶr] s m 1 kystskipper 2 kystbåt; fartøy cabotin m [kabɔtɔ̃], cabotine f [kabɔtin] s tredjerangs skuespiller caboulot [kabulo] s m (gml) bule, kneipe cabrer [kabre] vr1 se cabrer protestere; (fig) steile cabri [kabri] s m (zool) geitekilling cabriole [kabrijɔl] s f bukkesprang; kollbøtte; (fig) krumspring caca [kaka] s m (barnespråk) bæsj; faire caca bæsje cacahuète, cacahouète [kakawɛt] s f (bot) peanøtt, jordnøtt cacao [kakao] s m kakao cachalot [kaʃalo] s m (zool) kaskelott, spermasetthval cache1 [kaʃ] s f gjemmested, skjul, skjulested cache2 [kaʃ] s m maske (for avmasking, f.eks. under kopiering av fotografier) cache-cache [kaʃkaʃ] s m gjemsel; jouer à cachecache leke gjemsel cache-col [kaʃkɔl] s m halstørkle, skjerf cache-nez [kaʃne] s m (stort) skjerf cache-pot [kaʃpo] s m potteskjuler cacher [kaʃe] v1 1 gjemme; skjule; un trésor caché en gjemt skatt; en skjult skatt; je ne cache pas que ... jeg legger ikke skjul på at ... 2 (fig) skygge for, stå i veien for; cacher la vue sperre for utsikten; stenge for utsikten; vous me cachez (la lumière) De skygger (for lyset) for meg cacher son jeu skjule sine (egentlige) hensikter; spille med skjulte kort se cacher gjemme seg; se cacher de quelque chose legge skjul på noe; ikke (ville) vedstå seg noe

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


cache-sexe cache-sexe [kaʃsɛks] s m minitruse; G-streng cachet [kaʃɛ] s m 1 segl; signet; preg; stempel 2 (fig) særpreg 3 honorar (til kunstner) 4 (med) pulver; pille, tablett cachetage [kaʃtaʒ] s m forsegling cacheter [kaʃte] v42 forsegle cachette [kaʃɛt] s f gjemmested, skjul (og skjulested) en cachette i smug; i (all) hemmelighet; boire en cachette smugdrikke; vendre en cachette selge under disken cachot [kaʃo] s m fengsel, fangehull, kasjott cachotterie [kaʃɔtri] s f hemmelighetskremmeri cachou [kaʃu] s m lakrispastill; pastill cacophonie [kakɔfɔni] s f kakofoni, mislyd, lurveleven cactus [kaktys] s m (bot) kaktus c-à-d. ( forkortelse for c'est-à-dire) det vil si, dvs cadavre [kadavr] s m kadaver, lik caddie [kadi] s m handlevogn, trillevogn; bagasjetralle cadeau fl cadeaux [kado] s m gave, presang; cadeau de Noël julegave; faire cadeau de quelque chose à quelqu'un gi noe i gave til noen ne faire de cadeau à personne (fig) ikke la noen slippe gratis unna; ikke spare noen cadenas [kadna] s m hengelås cadenasser [kadnase] v1 låse med hengelås cadence [kadɑ̃s] s f 1 takt; marcher en cadence marsjere i takt 2 (mus) rytme, takt, kadens cadencé m, cadencée f [kadɑ̃se] adj rytmisk, taktfast cadet1 m [kadɛ], cadette f [kadɛt] adj yngre, yngst cadet2 m, cadette f s 1 yngre person (især om yngre, yngste eller nest eldste sønn eller datter); il est mon cadet de trois ans han er tre år yngre enn meg 2 (mil) kadett 3 (sport) junior; 16-17 år cadi [kadi] s m kadi, islamsk dommer (i religiøse spørsmål) cadran [kadrɑ̃] s m tallskive, urskive; cadran solaire solur cadre [kadr] s m 1 ramme, innfatning, innramming; mettre dans un cadre sette i (glass og) ramme 2 (fig) ramme; dans le cadre de innenfor rammen av 3 kader; person i ledende stilling; person i overordnet stilling; høyere funksjonær; (mil) befal; cadre supérieur overordnet stilling; les cadres ledelsen (f.eks. i et større firma) cadrer [kadre] v1 1 stemme overens med; passe til; passe sammen 2 innstille, sikte inn caduc m, caduque f [kadyk] adj 1 falleferdig, skrøpelig; avfeldig, avleggs, gammeldags 2 (jur) ugyldig, opphevet, forfalt

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 76

76

cahot CAF [kaf] s f ( forkortelse for coût assurance frêt) (økon) = frakt og forsikring betales av selger cafard1 m [kafar], cafarde f [kafard] adj hyklersk, skinnhellig; baktalersk, sladderaktig cafard2 m, cafarde f s hykler; baktaler; angiver; sladderhank; angiver cafard3 s m 1 (zool) kakerlakk 2 håpløshet; svartsyn; tungsinn avoir le cafard være deprimert; være plaget av tungsinn cafarder [kafarde] v1 1 baktale; sladre (på), angi 2 være deprimert cafardeux m [kafardø], cafardeuse f [kafardøz] adj deprimert, nedfor, dyster, trist café [kafe] s m 1 kaffe; café au lait kaffe og melk (omtrent halvparten av hver); café crème kaffe med fløte; kaffe med melk; café décaféiné koffeinfri kaffe; café en poudre, café instantané, café soluble pulverkaffe; café express espressokaffe; café noir svart kaffe; faire du café lage kaffe 2 kafé; café concert kafé med levende musikk cafétéria [kafeterja] s f kafeteria cafetier m [kaftje], cafetière f [kaftjɛr] s kafévert, kafévertinne cafetière [kaftjɛr] s f kaffekjele; kaffemaskin cafouillage [kafujaʒ] s m (slang) forkludring,  rot cafouiller [kafuje] v1 1 rote; tulle 2 fungere dårlig cafouillis [kafuji] s m (slang) kluss, rot cage [kaʒ] s f 1 bur; cage à oiseaux fuglebur; mettre en cage sette i bur; sette i fengsel 2 (fotball, fam) mål; bur 3 cage d'ascenseur heissjakt; cage d'escalier trappehus; trappeoppgang 4 cage thoracique brystkasse tourner comme un lion en cage gå frem og tilbake som en løve i bur cageot [kaʒo] s m sprinkelkasse (til grønnsaker og frukt) cagibi [kaʒibi] s m (fam) kott, oppbevaringsrom cagne [kaɲ] s m (fam) forberedelsesklasse til 'École normale supérieure' cagneux m [kaɲø], cagneuse f [kaɲøz] adj kalvbeint cagnotte [kañɔt] s f klubbkasse; sparepenger; pott (i spill om penger) cagoule [kagul] s f 1 ermeløs munkekutte med hette 2 hette som dekker ansiktet med hull til øynene 3 finlandshette cahier [kaje] s m 1 hefte; skrivebok; cahier de brouillon kladdebok 2 (økon) cahier des charges kontraktsbetingelser; betingelser cahin-caha [kaɔ̃kaa] adv (fam) så som så marcher cahin-caha gå sin skjeve gang cahot [kao] s m støt; hump; rykk; fl humping, skumping

16.03.17 11.47


cahoter cahoter [kaote] v1 humpe, skumpe, riste cahoteux m [kaotø], cahoteuse f [kaotøz] adj humpete, ujevn cahute [kayt] s f (primitiv) hytte, koie; rønne; skur caïd [kaid] s m 1 (slang) bandeleder; en av de store gutta; le caïd de l’équipe stjernen på laget; c’est un caïd en maths han er sjefen i matte; han er god i matte 2 nordafrikansk embetsmann jouer le caïd tøffe seg caille [kaj] s f (zool, fugl) vaktel ma petite caille (fam) min lille due caillebotis [kajbɔti] s m klopp; gangplanker; trelem; ferist cailler [kaje] v1 1 få til å koagulere; få til å størkne 2 (om melk) klumpe seg, surne; lait caillé surmelk 3 (fam) fryse, fryse seg fordervet; ça caille! det er iskaldt se cailler levre seg; koagulere; størkne caillot [kajo] s m 1 klump; caillot de sang blodklump 2 småstein 3 (fam) skalle, hode caillou fl cailloux [kaju] s m 1 (liten) stein 2 (fam) smykkestein; diamant 3 (slang, om hode) knoll, nøtt il a un caillou à la place du cœur han har et hjerte av stein il n’a plus un poil sur le caillou han har ikke et hår på hodet caillouteux m [kajutø], caillouteuse f [kajutøz] adj steinete caisse [kɛs] s f 1 kasse; caisse à claire-voie sprinkelkasse; grosse caisse pakkasse 2 (fam, om bil) kjerre 3 (økon) kasse; kassabeholdning; caisse d'épargne sparebank; sparekasse; caisse enregistreuse kassaapparat; caisse noire hemmelige fonds; skjulte fonds; partir avec la caisse stikke av med kassa; passez à la caisse, s'il vous plaît vennligst betal i kassen 4 tromme; battre la grosse caisse slå på stortromma (dvs. reklamere, slå til lyd) caissier m [kesje], caissière f [kesjɛr] s kasserer; person som ekspederer i kassen cajoler [kaʒɔle] v1 kose; koseprate cajolerie [kaʒɔlri] s f smiger, smisk, smisking cajoleur m [kaʒɔlɶr], cajoleuse f [kaʒɔløz] s smigrer, innsmigrende person cal fl cals [kal] s m træl calamité [kalamite] s f ulykke (ofte svær, landsomfattende); katastrofe calamiteux m [kalamitø], calamiteuse f [kalamitøz] adj 1 katastrofal 2 ulykkelig; sørgelig, ynkelig calcaire1 [kalkɛr] adj kalkholdig; eau calcaire hardt vann calcaire2 s m kalkstein

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 77

77

câlin calcification [kalsifikasjɔ̃] s f forkalkning calcifié m, calcifiée f [kalsifje] adj forkalket calciner [kalsine] v1 brenne, forkulle calcul [kalkyl] s m 1 regning; beregning; utregning; kalkyle; kalkulering; calcul mental hoderegning; être bon en calcul være god i regning 2 (med) -stein; calcul biliaire gallestein; calcul rénal nyrestein calculateur1 m [kalkylatɶr], calculatrice f [kalkylatris] adj beregnende calculateur2 m, calculatrice f s regnemester; beregner calculatrice f s kalkulator; calculatrice de poche lommeregner calculer [kalkyle] v1 regne; regne ut; beregne, kalkulere; machine à calculer regnemaskin calculette [kalkylɛt] s f kalkulator, lommeregner cale [kal] s f 1 (sjø) lasterom 2 bedding, slipp; dokk; cale sèche tørrdokk 3 kile, kloss (til oppklossing, oppretting, støtte) calé m, calée f [kale] adj 1 (fam, fig) dyktig, flink, skarp; elle est très calée en math hun er veldig flink i matte 2 anstrengende, tung, vanskelig caleçon [kalsɔ̃] s m underbukse, boxershorts; tights, sykkelbukse; caleçon long lange underbukser; caleçons leggings calembour [kalɑ̃bur] s m ordspill calembredaine [kalɑ̃brədɛn] s f (gml) nonsens, tøv calendrier [kalɑ̃drije] s m 1 tidstabell, kjøreplan; calendrier de travail fremdriftsplan; timeplan 2 almanakk, kalender cale-pied [kalpje] s m pedalbøyle på sykkel calepin [kalpɛ̃] s m notisbok; lommekalender caler [kale] v1 1 rette opp (ved hjelp av kiler, klosser); støtte (opp) 2 feste, sikre 3 blokkere 4 gå i stå, stanse 5 (fig) vike tilbake 6 (få til å) stanse, stoppe caler le moteur kvele motoren se caler innrette seg behagelig calfater [kalfate] v1 (sjø) kalfatre, tette et fartøy med bek og drev calfeutrer [kalføtre] v1 tette (med tetningslist o.a.) calibre [kalibr] s m 1 (om skytevåpen/prosjektil) kaliber, innvendig diameter, boring; de gros calibre grovkalibret 2 mål, størrelse 3 (fig) støpning, stoff, kvalitet calibrer [kalibre] v1 kalibrere, gi riktig kaliber; måle kaliber; sortere etter størrelse calice [kalis] s m kalk, beger califourchon [kalifurʃɔ̃] adv à califourchon over skrevs; monter à califourchon sette seg over skrevs (på hest) câlin1 m [kalɛ̃], câline f [kalin] adj kjælen, myk, øm câlin2 m [kalɛ̃], câline f [kalin] s kjælen person; kjælegris

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


câlin câlin3 [kalɛ̃] s m kjæling; ømhet câliner [kaline] v1 kjæle for calleux m [kalø], calleuse f [kaløz] adj trælete calligraphie [kaligrafi] s f kalligrafi, skjønnskrift callosité [kalozite] s f træl calmant1 m [kalmɑ̃], calmante f [kalmɑ̃t] adj beroligende calmant2 s m (med) beroligende middel calmar, calamar [kal(a)mar] s m (zool) blekksprut calme1 [kalm] adj rolig, stille calme2 s m ro, stillhet; calme de l'âme sinnsro; sjelefred; calme plat havblikk; conserver son calme, garder son calme bevare roen du calme! (vær) stille! calmer [kalme] v1 berolige, dulme, lindre; stagge se calmer roe seg (ned); (om vind og vær) stilne calomnie [kalɔmni] s f baktalelse, bakvaskelse calomnier [kalɔmnje] v7 baktale, bakvaske, sverte calorie [kalɔri] s f kalori; régime basses calories slankediett calorifique [kalɔrifik] adj som gir varme calorifuger [kalɔrifyʒe] v45 varmeisolere calorimètre [kalɔrimɛtr] s m varmemåler calot [kalo] s m uniformslue calotte [kalɔt] s f 1 kalott (både om lue og Nordkalotten) 2 (fam) ørefik calotter [kalɔte] v1 1 fike til 2 (slang) stjele, rappe calquage [kalkaʒ] s m kalkering; kopiering, etterligning calque [kalk] s m 1 kopi; papier calque kalkerpapier 2 etterligning; imitasjon calquer [kalke] v1 1 kalkere; kopiere 2 etterligne, imitere calter, caleter [kalte] v48 (slang) komme seg vekk, stikke av calumet [kalymɛ] s m indiansk pipe; fumer le calumet de la paix røyke fredspipe; begrave stridsøksen calva [kalva] s m ( forkortelse for calvados) calvados [kalvados] s m calvados; eplebrennevin calvaire [kalvɛr] s m krusifiks, fremstilling av Jesus på korset; veikors; (fig) langvarig lidelse; langvarig smerte calvitie [kalvisi] s f skallethet camarade [kamarad] s m/f kamerat; camarade d'école skolekamerat; camarade d'études studiekamerat; camarade de jeu lekekamerat camaraderie [kamradri] s f kameratskap; kameraderi, klikkevesen Cambodge [kɑ̃bɔdʒ] s f Kambodsja cambodgien m [kɑ̃bɔdʒjɔ̃], cambodgienne f [kɑ̃bɔdʒjɛn] adj kambodsjansk Cambodgien m, Cambodgienne f s kambodsjaner

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 78

78

camoufler cambouis [kɑ̃bwi] s m skitten olje, spillolje, smørning cambré m, cambrée f [kɑ̃bre] adj svai, svairygget cambrer [kɑ̃bre] v1 bøye, krumme; cambrer la taille, cambrer les reins rette ryggen, trekke skuldrene tilbake se cambrer skyte brystet frem; rette ryggen cambriolage [kɑ̃brijɔlaʒ] s m innbrudd, innbruddstyveri cambrioler [kɑ̃brijɔle] v1 begå innbrudd i; gjøre innbrudd i cambrioleur m [kɑ̃brijɔlɶr], cambrioleuse f [kɑ̃brijɔløz] s innbruddstyv came [kam] s f 1 kokain, dop, stoff; varer, tyvgods 2 (tekn) kam; tann camé1 m, camée f [kame] adj (fam) påvirket av narkotika camé2 m, camée f s narkoman caméléon [kameleɔ̃] s m (zool) kameleon camelot [kamlo] s m 1 (omvandrende) kremmer; gateselger 2 avisselger camelote [kamlot] s f 1 skrot; bruktting 2 dop; kokain camembert [kamɑ̃bɛr] s m (matlagn) camembert camer [kame] vr1 (fam) se camer à l’héroïne gå på/ dope seg på heroin caméra [kamera] s f kamera; caméra cachée skjult kamera; caméra de télévision tv-kamera; caméra vidéo videokamera caméraman [kameraman] s m filmfotograf Cameroun [kamrun] s m Kamerun camerounais m [kamrunɛ], camerounaise f [kamrunɛz] adj kamerunsk Camerounais m, Camerounaise f s kameruner caméscope [kameskɔp] s m videokamera camion [kamjɔ̃] s m lastebil; camion à benne lastebil med tipp; camion-citerne tankbil; camion de déménagement flyttebil; camion d’essence tankbil; camion frigorifique, camion réfrigéré frysebil; frysetrailer; camion à semiremorque vogntog; (fam) trailer camionnage [kamjɔnaʒ] s m lastebiltransport camionner [kamjɔne] v1 transportere med lastebil camionnette [kamjɔnɛt] s f varebil; liten lastebil camionneur [kamjɔnɶr] s m lastebilsjåfør camisole [kamizɔl] s f trøye; undertrøye; camisole de force tvangstrøye camomille [kamɔmij] s f (bot) kamille; une tasse de camomille en kopp kamillete camouflage [kamuflaʒ] s m 1 kamuflering, kamuflasje 2 (fig) forkledning, maskering camoufler [kamufle] v1 1 kamuflere; camoufler un meurtre en suicide få et mord til å se ut som et selvmord 2 maskere, forkle; skjule

16.03.17 11.47


camouflet camouflet [kamuflɛ] s m fornærmelse, ydmykelse; donner un camouflet à quelqu’un fornærme noen camp [kɑ̃] s m leir; camp de concentration konsentrasjonsleir; camp d'instruction treningsleir; camp de jeunesse ungdomsleir; camp de prisonniers fangeleir; camp de réfugiés flyktningeleir; camp d’urgence kriseleir établir le camp slå leir lever le camp bryte opp; pakke sammen ficher le camp (fam) stikke av changer de camp skifte side passer dans le camp ennemi gå over til fienden campagnard1 m [kɑ̃paɲar], campagnarde f [kɑ̃paɲard] adj landlig, landcampagnard2 m [kɑ̃paɲar], campagnarde f [kɑ̃paɲard] s person som bor på landet campagne [kɑ̃pañ] s f 1 land (i motsetning til by); à la campagne på landet; en pleine campagne langt ute på landet 2 jorde, eng, mark 3 felttog, tokt 4 kampanje; campagne électorale valgkampanje; campagne publicitaire reklamekampanje faire campagne contre dra til felts mot faire campagne pour dra til felts for campanile [kɑ̃panil] s m klokketårn, støpul campanule [kɑ̃panyl] s f (bot) blåklokke campé m, campée f [kɑ̃pe] adj plassert être bien campé være i stø stilling; være i sikker stilling; veletablert; velbygd; solid camper [kɑ̃pe] v1 1 (mil) forlegge i leir; ligge i leir 2 campe, dra på campingtur 3 kampere; bo seg ned midlertidig; slå seg ned midlertidig camper un récit (fig) gi en levende skildring se camper stå plantet; stå fast ved; se camper devant quelqu'un stille seg opp foran noen; plassere seg foran noen campeur m [kɑ̃pɶr], campeuse f [kɑ̃pøz] s camper, campinggjest camping [kampiŋ] s m camping; camping aménagé campingplass med fasiliteter; camping sauvage villmarkscamping (utenfor campingplasser); faire du camping campe; terrain de camping campingplass camus m [kamy], camuse f [kamyz] adj stumpneset, med kort og flat nese Canada [kanada] s m Canada canadien m [kanadjɛ̃], canadienne f [kanadjɛn] adj kanadisk Canadien m [kanadjɛ̃], Canadienne f [kanadjɛn] s kanadier canaille1 [kanɑj] adj slu; vulgær, frekk canaille2 s f pakk, pøbel; kjeltring, skurk canal m [kanal] fl canaux [kano] s m 1 kanal; le

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 79

79

canif canal de Suez Suezkanalen 2 gang; ledning, rør; forbindelse; par le canal de la poste gjennom posten; via posten 3 fjernsynskanal canalisation [kanalizasjɔ̃] s f kanalisering; rørledningsnett (for vann, gass, olje, kloakk) canaliser [kanalize] v1 1 bygge kanaler; legge i rør 2 kanalisere; dirigere, føre, lede i en bestemt retning (trafikk, folkemengde) canapé [kanape] s m 1 lett sofa; canapé convertible sovesofa; canapé deux places toseters sofa 2 kanapé, cocktailsnitte canard [kanar] s m 1 (zool) and; canard sauvage villand 2 (fig) avisand 3 falsk tone; skrikende tone canarder [kanarde] v1 1 snikskyte 2 (mus) synge falskt canari [kanari] s m (zool) kanarifugl Canaries [kanari] s f fl les (îles) Canaries Kanariøyene cancan [kɑ̃kɑ̃] s m 1 cancan (dans) 2 (fam) sladder, bakvaskelse cancer [kɑ̃sɛr] s m (med) kreft; avoir un cancer de l’estomac ha magekreft; cancer du poumon lungekreft; cancer du sang leukemi; blodkreft; cancer du sein brystkreft le Cancer (astrol) Krepsen cancéreux1 m [kɑ̃serø], cancéreuse f [kɑ̃serøz] adj kreft-; kreftsyk cancéreux2 m, cancéreuse f s kreftpasient, kreftsyk person cancérigène [kɑ̃seriʒɛn] adj (med) kreftfremkallende, karsinogen cancre [kɑ̃kr] s m 1 (fam, zool) krabbe 2 sinke, slabbedask, doven elev cancrelat [kɑ̃krəla] s m (zool) kakerlakk candeur [kɑ̃dɶr] s f troskyldighet, naivitet, (barnlig) uskyld; åpenhjertighet, oppriktighet candidat m [kɑ̃dida], candidate f [kɑ̃didat] s kandidat, søker candidature [kɑ̃didatyr] s f kandidatur poser sa candidature stille seg som kandidat retirer sa candidature trekke seg som kandidat candide [kɑ̃did] adj troskyldig, naiv, uskyldig (som et barn); åpenhjertig, oppriktig cane [kan] s f (zool) andemor, hunnand caneton [kantɔ̃] s m (zool) andunge canette [kanɛt] s f 1 skyttel; spole (i symaskin) 2 liten boks eller flaske med øl eller brus canevas [kanva] s m 1 kanvas; kanevas; stramei; lerret, lerretsduk 2 (fig) førsteutkast, grovskisse caniche [kaniʃ] s m (zool) puddel canicule [kanikyl] s f hetebølge; varmt vær canif [kanif] s m lommekniv

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


canin canin m [kanɔ̃], canine f [kanin] adj hundeaktig, hundecanine [kanin] s f (anat) hjørnetann caniveau fl caniveaux [kanivo] s m rennestein cannabis [kanabis] s m cannabis canne [kan] s f 1 kjepp, stav, stokk, spaserstokk 2 stang; canne à lancer kastestang; fiskestang; canne à mouche fluestang; canne à pêche fiskestang 3 rør, stengel; canne à sucre sukkerrør; sucre de canne rørsukker cannelé m, cannelée f [kanle] adj riflet, rillet cannelle [kanɛl] s f kanel; à lacannelle med kanel(smak); bâton de cannelle kanelstang cannelure [kanlyr] s f rifle, rille; kannelure (rille på søyle eller pilar) cannibale [kanibal] s m kannibal, menneskeeter canoë [kanɔe] s m kano canon [kanɔ̃] s m 1 kanon; canon à neige snøkanon; (mil) canon antiaérien luftvernkanon; canon antichar panservernkanon 2 (relig) kanon (dvs. regler, rettesnor for geistlig eller teologisk praksis) 3 (mus) kanon; chanter en canon synge kanon boire un canon drikke et glass; un canon de rouge et glass rødvin canoniser [kanɔnize] v1 (relig) kanonisere, helgenerklære canonnade [kanɔnad] s f kanonade, kanonild canonner [kanɔne] v1 beskyte, bombardere med kanoner canonnière [kanɔnjɛr] s f (sjø) kanonbåt canot [kano] s m åpen båt, småbåt, jolle; sjekte; canot à rame robåt; canot à moteur motorbåt; canot à voile seilbåt; canot de sauvetage redningsbåt; canot pneumatique gummibåt canotage [kanɔtaʒ] s m småbåtfart; seiling; båtsport canoter [kanɔte] v1 ro, manøvrere en kano canoteur m [kanɔtɶr], canoteuse f [kanɔtøz] s småbåteier, småbåtfører canotier [kanɔtje] s m 1 roer 2 stråhatt cantatrice [kɑ̃tatris] s f operasangerinne; sangerinne cantine [kɑ̃tin] s f kantine, messe cantique [kɑ̃tik] s m religiøs sang, hymne, salme canton [kɑ̃tɔ̃] s m 1 distrikt (del av arrondissement i Frankrike) 2 kanton (region i Sveits) 3 jernbanestrekning cantonal m, cantonale f [kɑ̃tɔnal] adj distrikts-, kanton-; sur le plan cantonal på distriktsnivå; les (éléctions) cantonales lokalvalg; (tilsvarer norsk) kommunevalg; les lois cantonales kantonlovene i Sveits cantonnement [kɑ̃tɔnmɑ̃] s m innkvartering (av tropper)

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 80

80

capital cantonner [kɑ̃tɔne] v1 1 innkvartere 2 holde unna, stenge inne, begrense se cantonner trekke seg tilbake (i sikkerhet); forskanse seg; (fig) begrense seg til cantonnier m [kɑ̃tɔnje], cantonnière f [kɑ̃tɔnjɛr] s m veiarbeider; banevokter canular [kanylar] s m røverhistorie, spøk, bløff canule [kanyl] s f sprøytespiss, kanyle, hulnål CAO [seao] f ( forkortelse for conception assistée par ordinateur) datastøttet tegning eller design (for produksjon av varer) caoutchouc [kautʃu] s m 1 gummi (og ting av gummi, som f.eks. regnfrakk); caoutchouc mousse skumgummi; caoutchouc synthétique syntetisk gummi; caoutchoucs kalosjer 2 (bot) gummiplante caoutchouter [kautʃute] v1 gummiere caoutchouteux m [kautʃutø], caoutchouteuse f [kautʃutøz] adj gummiaktig, gummi-; seig cap [kap] s m 1 kapp, nes, odde; le Cap Nord Nordkapp 2 (fig) punkt; de pied en cap fra topp til tå; dépasser le cap des quarante passere førti (år); runde førti (år); mettre le cap sur sette kursen mot CAP [seape] s m ( forkortelse for certificat d’aptitude professionnelle) ≈ fagbrev; ≈ svennebrev; ≈ yrkesskoleeksamen capable [kapabl] adj 1 kapabel, i stand til; être capable de quelque chose være i stand til (å gjøre) noe 2 dugelig, flink, dyktig capacité [kapasite] s f 1 dugelighet; evne, kapasitet 2 rominnhold; volum; capacité pulmonaire lungekapasitet une personne de grande capacité en høyt kvalifisert person cape [kap] s f kappe (uten ermer) rire sous cape le i skjegget; le i smug roman de cape et d'épée røverroman capeline [kaplin] s f bredbremmet damehatt CAPES [kapɛs] s m ( forkortelse for certificat d’aptitude au professorat de l’enseignement du second degré) ≈ eksamen fra pedagogisk seminar capitaine [kapitɛn] s m 1 (mil) kaptein 2 (sjø) kaptein, skipsfører 3 (sport) lagkaptein; kaptein capital1 m fl capitaux [kapito], capitale f [kapital] adj hoved-; hovedsakelig; vesentlig, viktig; il est capital qu’il soit présent det er svært viktig at han er til stede; peine capital dødsstraff capital2 s m kapital; formue; penger; capitaux propres egenkapital; entamer le capital tære på kapitalen; investir des capitaux dans une entreprise, engager des capitaux dans une entreprise sette kapital i et foretak

16.03.17 11.47


capitale capitale [kapital] s f 1 hovedstad 2 stor bokstav capitaliser [kapitalize] v1 1 kapitalisere, gjøre om til kapital 2 legge seg opp penger, spare capitalisme [kapitalism] s m kapitalisme capitaliste1 [kapitalist] adj kapitalistisk capitaliste2 s m/f kapitalist capital-risque [kapitalrisk] s m risikovillig kapital capiteux m [kapitø], capiteuse f [kapitøz] adj berusende, som stiger til hodet på en, som går til hodet på en, svimlende capitonnage [kapitɔnaʒ] s m polstring, stopping capitonner [kapitɔne] v1 vattere, polstre, stoppe capitulation [kapitylɑsjɔ̃] s f kapitulering, kapitulasjon capituler [kapityle] v1 kapitulere, gi tapt, overgi seg capon1 m [kapɔ̃], caponne f [kapɔn] adj (fam) feig capon2 m, caponne f s feiging, kujon caporal [kapɔral] fl caporaux [kapɔro] s m korporal capot [kapo] s m panser; motordeksel; (sjø) presenning capote [kapɔt] s f 1 militærkappe; kappe 2 kalesje 3 (fam) capote (anglaise) kondom capoter [kapɔte] v1 1 kantre, kullseile 2 mislykkes câpre [kapr] s f (bot) kapers caprice [kapris] s m innfall, lune, nykke capricieux m [kaprisjø], capricieuse f [kaprisjøz] adj lunefull, nykkete capricorne [kaprikɔrn] s m (zool) steinbukk le Capricorne (astrol) Steinbukken capsule [kapsyl] s f 1 kapsel; hinne; hylster 2 flaskekapsel 3 hette (til tube) 4 fenghette, knallhette; kruttlapp; pistolet (d'enfant) à capsules kruttlappistol 5 capsule spatiale romkapsel capter [kapte] v1 1 (fig) fange, snappe opp; capter l'attention fange oppmerksomheten 2 få inn (radio-kanal, tv-kanal); je n'arrive pas à capter TV2 jeg får ikke inn TV2 3 føre; kanalisere; (om elv og fossefall) temme; utnytte 4 (fam) fatte, begripe capteur [kaptɶr] s m (fys) sensor; capteur solaire solfanger; solcellepanel captieux m [kapsjø], captieuse f [kapsjøz] adj besnærende, forførerisk; villedende captif1 m [kaptif], captive f [kaptiv] adj tatt til fange; (fig) fanget, fengslet captif2 m, captive f s krigsfange; fange; (fig) slave; être captif (captive) de ses plaisirs være (en) slave av sine lyster captivant m [kaptivɑ̃], captivante f [kaptivɑ̃t] adj spennende; fengslende, fascinerende (film, bok, person)

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 81

81

caramboler captiver [kaptive] v1 fange; (fig) fengsle; oppsluke; gripe; ce livre me captive denne boken fengsler meg captivité [kaptivite] s f fangenskap en captivité i fangenskap capture [kaptyr] s f kapring; fanging (fiende, dyr) capturer [kaptyre] v1 1 fange, ta til fange 2 arrestere, pågripe; beslaglegge 3 (sjø) kapre, oppbringe capuche [kapyʃ] s f kyse; lue; (avtagbar) hette capuchon [kapyʃɔ̃] s m hette (både på f.eks. regntøy og på fyllepenn, ventil o.l.) capucine [kapysin] s f (bot) blomkarse Cap-Vert [kapvɛr] s m Kapp Verde (utenfor Vest-Afrika) caque [kak] s f sildetønne serrés comme des harengs en caque som sild i tønne caquet [kakɛ] s m kakling; skravling, sladder caqueter [kakte] v42 kakle; skravle; sladre car1 [kar] konj for; (gml) ti car2 s m buss (utenfor byen); rutebuss; turistbuss; car (de ramassage) scolaire skolebuss carabine [karabin] s f karabin, rifle; carabine à air comprimé luftgevær carabiné m, carabinée f [karabine] adj (fam) voldsom, heftig, kraftig caracoler [karakɔle] v1 fare hit og dit; hoppe, springe caractère [karaktɛr] s m 1 karakter; vesen; egenskap; legning, personlighet; avoir bon caractère være snill, tålmodig, blid; avoir du caractère ha karakter; ha personlighet; avoir mauvais caractère ha et vanskelig humør; være hissig 2 type (som typografisk enhet); bokstav; tegn; caractère runique runetegn; en caractères gras med fete typer; gros caractères store bokstaver; petits caractères små bokstaver 3 (data) symbol, tegn caractériser [karakterize] v1 karakterisere, kjennetegne, beskrive caractéristique1 [karakteristik] adj karakteristisk, typisk caractéristique de quelque chose ou quelqu'un karakteristisk for noe eller noen, typisk for noe eller noen caractéristique2 s f (karakteristisk) trekk, kjennetegn carafe [karaf] s f karaffel rester en carafe (fig) bli glemt, tilsidesatt carambolage [karɑ̃bɔlaʒ] s m (fam) kjedekollisjon; sammenstøt caramboler [karɑ̃bɔle] v1 (fam) kollidere, støte sammen; quatre voitures se sont carambolées fire biler hadde kollidert

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


caramel caramel [karamɛl] s m knekk caramel mou fløtekaramell carapace [karapas] s f (ryggskjold) panser, skall (på skalldyr, skilpadder o.a.) caravanage [karavanaʒ] s m ( forkortelse for caravaning) campingtur caravane [karavan] s f 1 campingvogn, husvogn 2 karavane, reisefølge; une caravane de touristes en gruppe turister caravaning [karavaniÑ] s m ( forkortelse for = caravanage) campingtur; faire du caravaning dra på campingtur; være på campingtur carbone [karbɔn] s m karbon; hydrates de carbone karbohydrater carbonique [karbɔnik] adj karbon-; kull-; (kjem) acide carbonique karbonsyre; kullsyre; gaz carbonique karbondioksyd; neige carbonique tørris carboniser [karbɔnize] v1 forbrenne; svi; forkulle carburant [karbyrɑ̃] s m brennstoff, drivstoff carburateur [karbyratɶr] s m forgasser carcasse [karkas] s f 1 skjelett; reisverk 2 skrott 3 skrog; flykropp carcéral m fl carcéraux [karsero], carcérale f [karseral] adj fengselscardage [kardaʒ] s m karding (av ull) cardamome [kardamɔm] s m kardemomme carder [karde] v1 karde (ull) cardiaque1 [kardjak] adj hjerte-; med hjertefeil, hjertesyk cardiaque2 s m/f hjertepasient, person med hjertefeil cardinal1 m fl cardinaux [kardino], cardinale f [kardinal] adj 1 hoved-; hovedsakelig; sentral; viktig; les quatre points cardinaux de fire himmelretningene, de fire verdenshjørnene (nord, øst, sør, vest) 2 grunn-; nombre cardinal grunntall cardinal2 s m (relig) kardinal cardiologue [kardjɔlɔg] s m/f hjertespesialist carême [karɛm] s m faste (perioden 40 dager før påske); faire carême faste; rompre le carême bryte fasten carénage [karenaʒ] s m 1 (sjø) kjølhaling 2 spoiler; strømlinjeform (kjøretøy) carence [karɑ̃s] s f 1 handlingslammelse, passivitet; maktesløshet 2 mangel, utilstrekkelighet; carence en vitamine vitaminmangel; maladie de carence, maladie par carence mangelsykdom carène [karɛn] s f (sjø) undervannsskrog; kjøl; kjølhaling caréner [karene] v15 1 (sjø) kjølhale 2 strømlinjeforme, gjøre aerodynamisk (bil, fly) caressant m [karɛsɑ̃], caressante f [karɛsɑ̃t] adj

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 82

82

carpe kjælen; kjærlig, øm; d’une voix caressante med kjærlig stemme caresse [karɛs] s f kjærtegn; faire des caresses à kjærtegne; kose med caresser [karese] v1 kjærtegne, klappe, stryke caresser du regard se kjærlig på caresser une idée leke med en tanke caresser un rêve leke med en drøm cargaison [kargɛzɔ̃] s f 1 skipslast, last, ladning 2 (fig) forråd, samling cargo [kargo] s m lastebåt, fraktbåt caribou [karibu] s m (zool) kanadisk reinsdyr; caribou séché râpé tørket reinskav caricature [karikatyr] s f karikatur; overdrevet fremstilling caricaturer [karikatyre] v1 karikere; parodiere; latterliggjøre carie [kari] s f karies; -råte; carie (dentaire) hull i tennene; tannråte; avoir une carie ha hull i tennene carier [karje] v7 råtne carillon [karijɔ̃] s m klokkespill; kiming, ringing; carillon électrique dørklokke carilloner [karijɔne] v1 kime, klemte, ringe; carilloner à la porte ringe på døra caritatif m [karitatif], caritative f [karitativ] adj veldedig; association caritative veldedig forening carlingue [karlɔ̃g] s f flykropp; passasjerkabin carmin [karmɔ̃] adj karminrød carminé m, carminée f [karmine] adj karminfarget; -rød carnage [karnaʒ] s m blodbad, nedslakting carnassier m [karnasje], carnassière f [karnsjɛr] adj kjøttetende carnassière s f jakttaske carnation [karnɑsjɔ̃] s f hudfarge, teint carnaval fl carnavals [karnaval] s m karneval carnet [karnɛ] s m 1 notisbok; skrivebok; carnet à anneaux spiralblokk; carnet d’adresse adressebok; carnet de commandes ordrebok; carnet de notes carnet scolaire karakterbok 2 hefte; carnet de chèques sjekkhefte; carnet de tickets billetthefte; carnet de timbres frimerkehefte carnivore1 [karnivɔr] adj kjøttetende carnivore2 s m/f kjøttetende dyr carosse [karɔs] s m vogn carotte [karɔt] s f 1 (bot) gulrot; (som adj) gulrotfarget 2 sylindrisk jordprøve les carottes sont cuites (fig) nå er hundre og ett ute carotter [karɔte] v1 (fam) lure, bedra, snyte; il m’a carotté 30 euros han snøt meg for 30 euro carpe [karp] s f (zool) karpe (fisk) être muet comme une carpe si aldri noe;

16.03.17 11.47


carpette være stum som en østers; il est muet comme une carpe han sier aldri noe; han er stum som en østers carpette [karpɛt] s f 1 matte, lite teppe; sengeforlegger 2 (fam) underdanig, smiskete person carquois [karkwa] s m pilekogger carre [kar] s f 1 (tekn) tykkelse; tverrsnitt 2 kant, vinkel, hjørne faire mordre les carres (på ski) kante; sette ned kantene carré1 m, carrée f [kare] adj kvadratisk; firkantet; rektangulær; mètre carré kvadratmeter; racine carrée kvadratrot carré2 s m 1 kvadrat, firkant (og firkantet plass); rektangel 2 (matte) kvadrattall; élever un nombre au carré opphøye et tall i annen (potens) 3 (matlagn) nyrestykke, kam (av svin, lam) 4 (sjø) offisersmesse carreau fl carreaux [karo] s m firkant; rute; firkantet flis, helle, plate; (i kortspill) ruter; à (grands) carreaux storrutete; valet de carreau ruterknekt carrefour [karfur] s m gatekryss, veikryss; (fig) korsvei; møtested carrelage [karlaʒ] s m flislegging, hellelegging; fliselagt gulv carreler [karle] v42 flislegge; hellelegge carrelet [karlɛ] s m (zool) rødspette carrément [karemɑ̃] adv rett og slett, kort og godt; uten videre; rett ut carrer [kare] vr1 se carrer sette seg godt til rette carrier [karje] s m steinbryter, steinhugger carrière [karjɛr] s f 1 karriere, løpebane; profesjon, yrke; militaire de carrière yrkesmilitær 2 (fig) fart; (fritt) løp 3 steinbrudd faire carrière gjøre karriere embrasser une carrière velger et yrke donner carrière à gi frie tøyler; gi fritt spillerom carriériste [karjerist] s m/f (neds) streber, karrierejeger carrossable [karɔsabl] adj kjørbar for motorkjøretøyer (om vei) carrosserie [karɔsri] s f 1 karosseri 2 bilmekanikk carrousel [karuzɛl] s m 1 karusell 2 (hist) rideoppvisningsbane carrure [karyr] s f 1 skulderbredde; homme de forte carrure bredskuldret mann 2 (fig) format, støpning; sterk personlighet cartable [kartabl] s m skolesekk, skoleveske carte [kart] s f 1 kort; carte à jouer spillkort; carte

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 83

83

cas à puce smartkort; carte bancaire bankkort; carte blanche carte blanche; blankofullmakt; carte d’accès à bord boardingkort; carte d’alimentation rasjoneringskort; carte d’anniversaire bursdagskort; carte de crédit kredittkort; carte d’embarquement ombordstigningskort; carte de pêche fiskekort; carte de réduction rabattkort; carte de séjour oppholdstillatelse; carte de travail arbeidstillatelse; carte d’étudiant studentbevis; carte de lycéen skolebevis (i videregående skole); carte de visite visittkort; carte d'identité legitimasjonskort; carte d'identité scolaire skolebevis; carte grise vognkort (til bil); carte journalière dagskort; carte postale postkort; carte téléphonique telefonkort; carte vermeil honnørkort; carte verte (bil)forsikringsbevis; jeu de cartes kortspill; jouer aux cartes spille kort 2 meny; à la carte fra menyen; fritt valg; carte du jour meny; spisekart; spiseseddel 3 (geografisk) kart; une carte de Norvège et kart over Norge 4 (data) carte graphique grafikkort; carte mémoire minnekort; carte modem modemkort; carte de police de caractères fontkort; carte son lydkort cartel [kartɛl] s m 1 (økon) kartell 2 (pol) syndikat 3 (gml) utfordring (til duell) carter [kartɛr] s m (tekn) kjedekasse; girkasse; motorkasse cartilage [kartilaʒ] s m brusk carton [kartɔ̃] s m 1 kartong, papp; kort; carton de lait melkekartong; carton jaune gult kort (fotball); carton rouge rødt kort (fotball); carton ondulé bølgepapp 2 kartong, pappeske; mappe; carton à dessin tegnemappe; portfolio 3 blink, skyteskive faire un bon carton (fig) skyte godt carton-pâte [kartɔ̃pɑt] s m pappmasjé cartouche [kartuʃ] s f 1 hylse; patron (våpen, penn, skriver, gasslighter); cartouche d’encre blekkpatron 2 sigarettkartong brûler ses dernières cartouches spille sine siste kort cas [kɑ] s m 1 fall, tilfelle; en cas de besoin i nødsfall, hvis det er nødvendig; en cas de guerre i krigstilfelle 2 begivenhet, hending 3 (jur) sak; cela change le cas det forandrer saken 4 (gram) kasus en aucun cas ikke i noe tilfelle; en aucun cas je n'ai ... ikke i noe tilfelle har jeg ... dans le cas contraire i motsatt fall dans le cas présent i det foreliggende; i dette tilfelle au cas où i tilfelle av at cas de conscience samvittighetsspørsmål

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


casanier c'est bien mon cas aussi akkurat sånn er det med meg også dans ce cas i så fall en tout cas i alle fall faire grand cas de gjøre et stort nummer av casanier1 m [kazanje], casanière f [kazanjɛr] adj hjemmekjær; stuegris casanier2 m, casanière f s stuegris cascade [kaskad] s f 1 foss, vannfall; (fig) kaskade; strøm, flom; cascade d’eau de source drikkevannsfontene 2 (film) stunt, vågestykke en cascade i stride strømmer; i serie; etter hverandre cascader [kaskade] v1 fosse; sprute; renne i strie strømmer cascadeur m [kaskadɶr], cascadeuse f [kaskadœz] s sirkusartist, akrobat; (film) stuntmann case [kɑz] s f 1 stråhytte 2 rubrikk, felt, rute (på f. eks. sjakkbrett) 3 posthylle; rom (i skap, skuff) il lui manque une case (fam) han har en skrue løs caser [kaze] v1 1 legge på plass; sette på plass; ordne 2 (fig) få vel i havn; gifte bort; skaffe jobb se caser (gifte seg og) sette bo caserne [kazɛrn] s f 1 kaserne, militærforlegning 2 (fam) stor, stygg leiegård casier [kazje] s m 1 sorteringshylle (bøker, plater, flasker); skap (med hyller); casier de consigne oppbevaringsboks 2 (jur) casier judiciaire strafferegister; avoir un casier judiciaire vierge ha rent rulleblad; avoir un casier judiciaire chargé ha langt rulleblad 3 hummerteine casino [kazino] s m kasino casque [kask] s m 1 hjelm; casque blindé styrthjelm; le port du casque est obligatoire hjelm er påbudt (skilt) 2 casque (à écouteurs) hodetelefoner 3 hårtørrer Casque bleu FN-soldat casqué m, casquée f [kaske] adj med hjelm; iført hjelm casquer [kaske] v1 (fam, slang) betale; c’est moi qui ai casqué det er jeg som har punget ut casquette [kaskɛt] s f skyggelue; uniformslue; sixpence cassable [kɑsabl] adj lettknuselig, skjør cassant m [kɑsɑ̃], cassante f [kɑsɑ̃t] adj 1 skjør, sprø 2 bydende, myndig; hard; un ton cassant en kvass tone; en skarp tone cassation [kasɑsjɔ̃] s f 1 annullering, opphevelse (av en juridisk beslutning); cour de cassation ≈ høyesterett 2 (mil) degradering casse1 [kas] s f brudd, skade; knusing; (om biler) opphugging bon(nne) à mettre à la casse moden for skraphaugen

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 84

84

castor casse2 [kas] s m (slang) brekk, innbrudd; faire un casse gjøre et brekk cassé m, cassée f [kase] adj 1 ødelagt; knust; brukket 2 (om stemme) svak; hes 3 (fam) full; dopa vieillard cassé (fig) krokrygget gamling casse-cou1 [kɑsku] adj halsbrekkende, dumdristig, halsløs casse-cou2 interj pass opp! se opp! casse-cou3 s m/f vågehals; varselrop casse-croûte [kɑskrut] s m matbit; matpakke, nistemat pause casse-croûte matpause casse-cul1 [kasky] adj (fam) drepende kjedelig casse-cul2 s m plage casse-gueule1 [kasɶl] adj (fam) risikabelt, halsbrekkende casse-gueule2 s m risikabelt foretagende casse-noisettes [kɑsnwazɛt], casse-noix [kɑsnwa] s m nøtteknekker casse-pieds1 [kaspje] adj irriterende; påtrengende (person) casse-pieds2 s m/f plage, prøvelse casser [kase] v1 1 knuse; slå i stykker; ødelegge; casser une tasse slå i stykker en kopp; casser une vitre knuse en rute; knuse et vindu; il a cassé son vélo han har kjørt i stykker sykkelen sin 2 brekke, knekke; se casser un bras brekke en arm; se casser une jambe brekke et bein 3 irritere; casser les pieds à quelqu’un irritere noen 4 (jur) annullere, oppheve; tilbakekalle 5 degradere se casser bli knust/ødelagt; gå i stykker; (fig) se casser la gueule, se casser le nez mislykkes; se casser la tête bry hodet; vri hjernen; se casser les pieds kjede livet av seg casserole [kasrɔl] s f gryte, kasserolle casse-tête [kɑstɛt] s m 1 klubbe; kølle 2 (fam) hodebry, problem, gåte, puslespill cassette [kasɛt] s f 1 skrin 2 kassettbånd; kassett; cassette vidéo videokassett; cassette vierge ubrukt kassett; en cassette vidéo på video; enregistrer quelque chose sur cassette ta opp noe på bånd cassis [kasis] s m (bot) solbær; solbærbusk; crème de cassis solbærlikør cassonade [kasɔnad] s f brunt sukker (raffinert én gang) cassoulet [kasulɛ] s m sørfransk gryterett med hvite bønner cassure [kɑsyr] s f 1 revne, sprekk 2 (fig) brist, brudd 3 (geol) forkastning 4 oppbrett (på bukse) caste [kast] s f kaste castel [kastɛl] s m lite slott; kastell castor [kastɔr] s m (zool) bever

16.03.17 11.47


castration castration [kastrɑsjɔ̃] s f kastrering; kastrasjon castrer [kastre] v1 kastrere casuel m, casuelle f [kazɥɛl] adj tilfeldig cataclysme [kataklism] s m 1 syndflod, naturkatastrofe 2 (fig) omveltning; stor krise catalan [katalɑ̃] s m katalansk (språket i Catalonia) catalogue [katalɔg] s m katalog; fortegnelse, liste cataloguer [katalɔge] v1 katalogisere catalyseur [katalizɶr] s m katalysator cataphote [katafɔt] s m reflektor; kattøye (på sykkel); refleksbrikke; refleks catapulter [katapylte] v1 kaste ut; slynge ut; catapulter un avion skyte ut fly fra skip cataracte [katarakt] s f 1 foss; vannfall 2 (med) grå stær (øyesykdom) catastrophe [katastrɔf] s f katastrofe; catastrophe ferroviaire togkatastrofe; catastrophe aérienne flyulykke; flykatastrofe catastrophique [katastrɔfik] adj katastrofal catch [katʃ] s m fribryting; faire du catch drive med bryting catcheur [katʃɶr] s m fribryter catéchiser [kateʃize] v1 belære; preke for catéchisme [kateʃism] s m kristendomsundervisning, katekisme, katekismebok catégorie [kategɔri] s f kategori, gruppe, klasse, slag, sort, art catégorique [kategɔrik] adj kategorisk; ubetinget, bestemt cathédrale [katedral] s f katedral, domkirke catho [kato] adj (fam) ( forkortelse for catholique) catholicisme [katɔlisism] s m katolisisme catholique1 [katɔlik] adj katolsk; romerskkatolsk; peu catholique lite troverdig catholique2 s m/f katolikk; catholique pratiquant troende katolikk catimini [katimini] adv en catimini diskret; i smug catin [katɔ̃] s f (gml) hore, tøyte, skjøge cauchemar [kɔʃmar] s m mareritt causant m [kozɑ̃], causante f [kozɑ̃t] adj (fam) pratsom cause [koz] s f 1 grunn, årsak; opphav; à cause de på grunn av; cause et effet årsak og virkning; cause principale hovedgrunn; pour cause de på grunn av 2 sak; rettssak; défendre la bonne cause kjempe for den gode sak; faire cause commune avec quelqu'un gjøre felles sak med noen; la cause de la liberté frihetens sak plaider une cause føre en sak (for retten); (fig) gå inn for en sak mettre en cause anklage; mistenke causer [koze] v1 1 forårsake; være skyld i; causer

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 85

85

cave de la peine såre; causer des dégâts gjøre skade 2 samtale, prate, snakke causer avec quelqu'un samtale med noen, prate med noen, snakke med noen causer de quelque chose samtale om noe, prate om noe, snakke om noe causerie [kozri] s f 1 samtale 2 kåseri causeur1 m [kozɶr], causeuse f [kozøz] adj pratsom causeur2 m, causeuse f s pratmaker, snakkesalig person causticité [kɔstisite] s f 1 etsende egenskap 2 skarphet; satire, spott avec causticité sarkastisk caustique [kostik] adj 1 etsende; soude caustique kaustisk soda 2 (fig) bitende, sarkastisk cauteleux m [kotlø], cauteleuse f [kotløz] adj sleip, slu cautériser [koterize] v1 etse, brenne, svi caution1 [kosjɔ̃] s m/f kausjonist caution2 [kosjɔ̃] s f kausjon; garanti, sikkerhet; sous caution mot kausjon; verser une caution stille sikkerhet cautionnement [kosjɔnmɑ̃] s m kausjonering; kausjonsbeløp cautionner [kosjɔne] v1 1 garantere; kausjonere 2 gå god for cavalcade [kavalkad] s f 1 ridetur; opptog av ryttere 2 kavalkade 3 travelhet; hier au travail, c'était la cavalcade i går, på jobben, fløy alle frem og tilbake hele dagen; i går var det hektisk på jobben cavale [kaval] s f flukt; être en cavale være på flukt; være ettersøkt cavaler [kavale] v1 1 (slang) løpe; rømme 2 irritere se cavaler stikke av cavalerie [kavalri] s f kavaleri cavaleur m [kavalɶr], cavaleuse f [kavalœz] s (slang) skjørtejeger; mannfolkjeger; elle est cavaleuse hun jakter på alt i bukser; dvs. menn cavalier1 m [kavalje], cavalière f [kavaljɛr] adj 1 rytter-; ride- 2 kaut, overlegen; hensynsløs cavalier2 m, cavalière f s 1 dansepartner; kavaler 2 (m) rytter; (mil) kavalerist 3 (m) springer (i sjakk) faire cavalier seul handle på egen hånd cave1 [kav] adj hul; dyptliggende, innfallen cave2 s f 1 kjeller; cave à vin vinkjeller; vinbeholdning; de la cave au grenier fra kjeller til loft 2 nattklubb; danselokale (i kjeller) 3 innsats (i spill) cave3 s f 1 kjeller; cave à vin vinkjeller; vinbeholdning; de la cave au grenier fra kjeller til loft 2 nattklubb; danselokale (i kjeller) 3 innsats (i spill)

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


cave cave s m (slang) en som er utafor; en som lar seg lure caveau fl caveaux [kavo] s m 1 kjellerlokale 2 kabaret, revyteater 3 gravhvelv, gravkammer caverne [kavɛrn] s f 1 grotte, hule; l’homme des cavernes hulemannen (forhistorisk) 2 (med) kaverne, hulrom (i kroppen) caverneux m [kavɛrnø], caverneuse f [kavɛrnøz] adj full av huler; full av hulrom; hul, uthulet; (fig) dyp; voix caverneuse hul stemme; gravrøst caviarder [kavjarde] v1 sensurere (tekst) cavité [kavite] s f hulrom CCP [sesepe] s m ( forkortelse for compte chèques postaux) postgirokonto CD [sede] s m 1 ( forkortelse for disque compact) CD-plate 2 ( forkortelse for corps diplomatique) diplomatkorpset, alle utenlandske diplomater i et land cd-rom [sederɔm], cédérom s m cd-rom ce1 [sə], cet m [sɛt], cette f [sɛt], ces fl [se] determ den, det; denne, dette; de; disse; ce garçon denne gutten,; cette fille denne jenta; ces enfants disse barna; ce soir den/denne kvelden; i kveld; cet été i sommer; cet homme-ci denne mannen her; cette femme-là den damen der; tout ce que, tout ce qui alt (det) som; un de ces jours en av disse (dvs. de nærmeste); dagene; en vakker dag ce2 pron det c’est-à-dire det vil si c’est à eux de voir det er opp til dem å se c’est bien ça? er det riktig? c’est entendu det er i orden; det er en avtale c’est le bouquet det er toppen c'est moi det er jeg; det er meg c’est par où? (fam) hvilken vei er det? c’est parti mon kiki kom igjen, kompis c’est pourquoi derfor c’eût été det ville ha vært ce n’est pas la peine det er ikke nødvendig ce sont eux det er de; det er dem c'est que ... saken er (den) at ... ce n'est pas vrai det er ikke sant qu’est-ce que c’est? hva er det? qui est-ce? hvem er det? NB! ce blir c’ foran vokallyd. CE [seə] s m 1 (hist) ( forkortelse for Communauté européenne) Det europeiske fellesskapet, EF (nå EU) 2 cours élémentaire barneskolen céans [seɑ̃] adv (gml) her inne, på dette sted; maître de céans vert (herre) i huset

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 86

86

céleste CECA [seka] s f ( forkortelse for Communauté européenne de charbon et de l’acier) Den europeiske kull- og stålunionen ceci [səsi] pron denne, dette cécité [sesite] s f blindhet; cécité verbale ordblindhet céder [sede] v15 gi seg; gi etter; gi fra seg, avgi, avstå; céder à gi etter for; vike for; céder sa place gi fra seg plassen sin; (jur) céder ses biens gi fra seg eiendom; overføre eiendom; la glace a cédé sous le traîneau isen ga etter under sleden cédérom [sederɔm] s m cd-rom CEDEX [sedɛks] s m ( forkortelse for Courrier d’entreprise à distribution exceptionnelle) spesiell hurtigposttjeneste for bedrifter cédille [sedij] s f cedille (grafisk tegn som plasseres under c (ç) foran a, o og u for å få lyden s) cèdre [sɛdr] s m (bot) sedertre; seder CEE [seë] s f (hist) ( forkortelse for Communauté économique européenne) EF CEEA [seëa] s f ( forkortelse for Communauté européenne de l’énergie atomique) Euratom ceindre [sɔ̃dr] v56 spenne på seg (belte, sverd o.a.); ceindre une écharpe knyte et skjerf om halsen; slå et skjerf om halsen ceinture [sɛ̃tyr] s f belte; serrer la ceinture stramme beltet; (fig) spenne inn livremmen; stramme livremmen; ceinture de sauvetage redningsbelte; ceinture de sécurité sikkerhetsbelte; ceinture verte grønt belte (rundt byer); attachez vos ceintures! fest sikkerhetsbeltene! ceinturer [sɔ̃tyre] v1 1 legge belte om; spenne belte om 2 omgi 3 ta livtak på cela [s(ə)la] pron 1 → ça 2 den (der); det (der) 3 det; cela ne fait rien det gjør ingenting; cela ne vous regarde pas det angår Dem ikke; à part cela bortsett fra det; c'est cela même det er nettopp det; pas plus difficile que cela ikke vanskeligere enn som så célébration [selebrasjɔ̃] s f feiring célèbre [selɛbr] adj berømt célébrer [selebre] v15 1 feire; helligholde; célébrer un anniversaire feire bursdag 2 célébrer la messe forrette messe; holde messe 3 prise, berømme célébrité [selebrite] s f berømthet, kjendis; berømmelse celer [sele] v48 hemmeligholde, skjule céleri [selri] s m (bot) selleri céleri-rave [selrirav] fl céleris-raves s m (bot) sellerirot célérité [selerite] s f hurtighet, raskhet, (stor) fart céleste [selɛst] adj himmelsk, himmel-; (fam) herlig

16.03.17 11.47


célibat célibat [seliba] s m ugift sivilstatus; sølibat; (periode med) seksuell avholdenhet célibataire1 [selibatɛr] adj 1 ugift 2 seksuelt avholdende célibataire2 s m/f ugift person (frøken, ungkar); enslig; mère célibataire enslig mor; père célibataire enslig far celle [sɛl] pron f ent hun; den, det; celle -ci hun (den, det) her; denne; dette; (den/det) sistnevnte; celle-là hun (den, det) der; den/det førnevnte; → celui celles [sɛl] pron f fl de; celles-ci de her; disse; (de) sistnevnte; celles-là de der; (de) førstnevnte cellier [selje] s m lagerrom for mat og vin; vinkjeller; spiskammer cellophane [selɔfan] s f cellofan cellulaire [selylɛr] adj 1 celle-; tissu cellulaire cellevev 2 voiture cellulaire cellevogn; svartemarje cellule [selyl] s f (biol, elek, pol, om f.eks. fengselscelle og munkecelle) enhet; celle celluloïd [selylɔid] s m celluloid cellulose [selyloz] s f cellulose celte [sɛlt], céltique [sɛltik] adj keltisk celui [səlɥi] fl ceux pron m ent han; den, det; celui-ci han (den, det) her; denne, dette; (den/ det) sistnevnte; celui-là han (den, det) der; (den/det) førnevnte cendre [sɑ̃dr] s f 1 aske; le mercredi des Cendres askeonsdag; mettre en cendres, réduire en cendres legge i aske 2 fl jordiske levninger, aske, støv cendré m, cendrée f [sɑ̃dre] adj 1 askegrå 2 askeblond cendrée s f koksgrus, sinders (på idrettsbane o.a.) cendrier [sɑ̃drije] s m askebeger Cendrillon [sɑ̃drijɔ̃] s f Askepott cène [sɛn] s f (relig) nattverd, det siste måltid censé [sɑ̃se] adj être censé bli ansett for censeur [sɑ̃sɶr] s m 1 kritiker; sensor 2 ≈ inspektør på skole (om kvinne sies madame le censeur) censure [sɑ̃syr] s f kritikk; sensur (film, presse) motion de censure (pol) mistillitsvotum censurer [sɑ̃syre] v1 kritisere; sensurere cent [sɑ̃] determ hundre pour cent prosent; cent pour cent hundre prosent; helt og holdent, tvers igjennom; argent placé à sept pour cent penger investert til 7 % faire les cent coups være en ordentlig villbasse faire les cent pas vandre opp og ned centaine [sɑ̃tɛn] s f hundretall; par centaines (i) hundrevis; une centaine de omtrent hundre centenaire1 [sɑ̃tnɛr] adj hundreårig

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 87

87

cerceau centenaire2 s m/f hundreåring centenaire3 s m hundreårsdag; hundreårsjubileum centième1 [sɑ̃tjɛm] adj tallord (den) hundrede centième2 [sɑ̃tjɛm] s m hundredel centigrade [sɑ̃tigrad] adj delt i 100 grader; degré centigrade 1/100 grad centigramme [sɑ̃tigram] s m 1/100 gram centilitre [sɑ̃tilitr] s m 1/100 liter centime [sɑ̃tim] s m centime; 1/100 euro; ≈ øre centimètre [sɑ̃timɛtr] s m centimeter Centrafricaine [sɑ̃trafikɛn] adj la République Centrafricaine Den sentralafrikanske republikk centrage [sɑ̃traʒ] s m sentrering central1 m fl centraux [sɑ̃tro], centrale f [sɑ̃tral] adj sentral; hoved-; midt-; chauffage central sentralvarme; point central midtpunkt; siège central hovedkontor; hovedsete central2 m s sentral; central téléphonique telefonsentral centrale f s 1 kraftverk; kraftstasjon 2 landsorganisasjon av fagforeninger centrale d’achat innkjøpssentral centralisation [sɑ̃tralizɑsjɔ̃] s f sentralisering centraliser [sɑ̃tralize] v1 sentralisere centre [sɑ̃ tr] s m midtpunkt, sentrum; senter; centre agricole jordbrukssenter; centre commercial butikksenter; kjøpesenter; centre de gravité tyngdepunkt; centre industriel industrisentrum; centre spatial rombase; romstasjon centre-ville bysentrum; sentrum il se prend pour le centre du monde han tror han er verdens midtpunkt centrer [sɑ̃tre] v1 1 sentrere 2 (i fotball) sentre centrifuge [sɑ̃trifyʒ] adj sentrifugal-; som slynges ut fra sentrum centrifuger [sɑ̃trifyʒe] v1 sentrifugere centrifugeur [sɑ̃trifyʒɶr] s m sentrifuge centrifugeuse [sɑ̃trifyʒøz] s f saftpresse centripète [sɑ̃tripɛt] adj sentripetal-, som trekkes inn mot sentrum (motsatt av sentrifugal) centriste1 [sɑ̃trist] adj (pol) sentrumscentriste2 s m/f sentrumspolitiker cep [sɛp] s m (bot) vinstokk cépage [sepaʒ] s m vinstokktype cèpe [sɛp] s m (bot) steinsopp, herresopp cependant [s(ə)pɑ̃dɑ̃] adv imidlertid; i mellomtiden; likevel cependant que mens céramique1 [seramik] adj keramisk céramique2 s f keramikk céramiste [seramist] s m/f keramiker cerceau fl cerceaux [sɛrso] s m tønnebånd; bøyle; ring

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


cercle cercle [sɛrkl] s m sirkel, ring, runding; (fig) krets, lag; cercle d'amis vennekrets; cercle d'études studiesirkel; cercle polaire polarsirkel; cercle vicieux ond sirkel; former un cercle autour de danne ring om; slå ring om cercler [sɛrkle] v1 1 sirkle 2 slå ring rundt; slå tønnebånd rundt cercueil [sɛrkɶj] s m likkiste céréale s f korn, brødkorn, matkorn; (i flertall) kornprodukter cérébral m fl cérébraux [serebro], cérébrale f [serebral] adj hjerne-; forstands-; intelligens-; intellektuell; ånds-; hémorragie cérébrale hjerneblødning cérémonial fl cérémonials [seremɔnjal)] s m seremoni, seremoniell (dvs. fastlagt, høytidelig fremgangsmåte eller handling) cérémonie [seremɔni] s f former; skikk og bruk; seremoni; faire des cérémonies holde på formene; opptre formelt; sans cérémonie uformelt; i all enkelhet cérémonieux m [seremɔnjø], cérémonieuse f [seremɔnjøz] adj høytidelig, formell cerf [sɛr] s m (zool) hjort cerfeuil [sɛrføj] s m (bot) kjørvel cerf-volant [sɛrvɔlɑ̃] fl cerfs-volants s m papirdrage; drage cerise [s(ə)riz] s f (bot) kirsebær la cerise sur le gâteau kronen på verket cerisier [s(ə)rizje] s m (bot) kirsebærtre cerne [sɛrn] s m ring (farget, rundt månen, øynene, betente sår o.a.); årring cerner [sɛrne] v1 omgi, omringe, omslutte avoir des cernes sous les yeux ha mørke ringer under øynene certain m [sɛrtɛ̃], certaine f [sɛrtɛn] adj 1 sikker; viss; dans une certaine mesure til en viss grad; être certain de quelque chose være sikker på noe; være viss på noe; jusqu'à un certain point til et visst punkt 2 bestemt; un nombre certain et bestemt antall d'un certain âge ikke helt ung certainement [sɛrtɛnmɑ̃] adv sikkert; ja visst!, selvsagt! certains [sɛrtɛ̃] pron fl enkelte; noen; certains d'entre nous enkelte av oss; certains d'entre vous enkelte av dere; certains pensent que noen mener at certes [sɛrt] adv sannelig, sant å si; sant nok, riktignok certificat [sɛrtifika] s m 1 (skriftlig) bekreftelse, attest, vitnemål, vitnesbyrd, skussmål; certificat d’assuranse forsikringsbevis; certificat de bonne conduite vandelsattest; certificat de garantie garantibevis; certificat de

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 88

88

chafouin naissance fødselsattest; certificat de résidence bostedsbevis; certificat médical legeattest 2 (økon) lisens; patent certifier [sɛrtifje] v7 attestere, bekrefte, bevitne; forsikre; garantere; certifier quelque chose à quelqu’un forsikre noen om noe; copie certifiée bekreftet kopi certitude [sɛrtityd] s f sikkerhet, visshet; dire avec certitude si med sikkerhet cérumen [serymɛn] s m ørevoks cerveau fl cerveaux [sɛrvo] s m hjerne; (fig) forstand, intelligens la fuite, l'exode des cerveaux hjerneflukt; ekspertflukt; forskerflukt lavage de cerveau hjernevask se creuser le cerveau bry hjernen; bry hodet; gruble cerveau d'alouette (fig) hønsehjerne c’est le cerveau de la bande han er hjernen i gjengen cervelle [sɛrvɛl] s f hjernemasse; hjerne; (fig) forstand, intelligens ces [se] determ → ce CES [seəɛs] s m ( forkortelse for Collège d’enseignement secondaire) ≈ ungdomsskolen César [sezar] s m den franske Oscar (filmpris) césarienne [sezarjɛn] s f (med) keisersnitt cessation [sesɑsjɔ̃] s f opphør, stans; cessation des hostilités våpenhvile; cessation de travail arbeidsstans cesse [sɛs] s f sans cesse uten opphør; uten stans; uavlatelig; ustanselig cesser [sese] v1 holde opp, avslutte, slutte, opphøre, stanse; cesser de fumer slutte å røyke faire cesser quelque chose sette en stopper for noe cessez-le-feu [seselfø] s m våpenhvile cession [sesjɔ̃] s f (jur) avståelse, overdragelse; ettergivelse cet [set], cette [set] determ → ce ceux [sø] pron m fl av celui de; -ci de her; disse; (de)sistnevnte; -là de der; (de) førnevnte cf [seɛf] ( forkortelse for confer) jf., jamfør CGT [seʒete] s f ( forkortelse for Confédération générale du travail) ≈ LO; ≈ fagforbundsorganisasjon. chacal fl chacals [ʃakal] s m (zool) sjakal chacun m [ʃakœ̃], chacune f [ʃakyn] pron hver, enhver, alle og enhver; chacun (a) son goût hver sin smak; chacun sa chacune (fam) hver tar sin chacun son tour etter tur tout un chacun gud og hvermann chafouin m [ʃafwɔ̃], chafouine f [ʃafwin] adj listig, slu

16.03.17 11.47


chagrin chagrin1 m [ʃagrɛ̃], chagrine f [ʃagrin] adj 1 bedrøvelig; trist 2 dyster chagrin2 [ʃagrɛ̃] s m sorg, smerte; chagrin d'amour kjærlighetssorg chagriner [ʃagrine] v1 bedrøve, bekymre, volde smerte, volde sorg chahut [ʃay] s m bråk; spetakkel; faire du chahut lage bråk chahuter [ʃayte] v1 1 bråke; krangle 2 plage, ergre chahuter quelqu'un mobbe noen; chahuter le prof mobbe læreren chahuteur1 m [ʃaytɶr], chahuteuse f [ʃaytøz] adj bråkete; kranglete chahuteur2 m, chahuteuse f s bråkmaker, bråkebøtte, urokråke chai [ʃɛ] s m vinlager chaîne [ʃɛn] s f 1 kjede; kjetting, lenke; chaînes à neige snøkjettinger; chaîne d'ancre ankerkjetting; chaîne de bicyclette sykkelkjede; chaîne de sûreté sikkerhetslenke 2 kjede, serie, rekke; chaîne d'idées tankerekke; chaîne de montage samlebånd; chaîne de montagnes fjellkjede; chaîne de supermarchés supermarkedkjede 3 kanal (tv/radio); chaîne payante betalings-tv réaction en chaîne kjedereaksjon chaîne stéréo stereoanlegg chaînon [ʃɛnɔ̃] s m 1 ledd (i kjede/lenke) 2 maske (i garn) 3 ledd; element; del (av sammenheng) chair [ʃɛr] s f kjøtt; kropp; chair à saucisses kjøttdeig; chair à pâté farse être bien en chair være i godt hold chair de poule gåsehud en chair et en os av kjøtt og blod; lys levende les plaisirs de la chair kjødets lyst ni chair ni poisson verken fugl eller fisk chaire [ʃɛr] s f 1 kateter; prekestol 2 professorat chaise [ʃɛz] s f stol; chaise de cuisine kjøkkenstol; chaise pour bébé barnestol; chaise longue liggestol; chaise roulante rullestol; la chaise électrique den elektriske stol être assis entre deux chaises falle mellom to stoler avoir le cul entre deux chaises (fam) falle mellom to stoler chaland [ʃalɑ̃] s m lekter, lastepram châle [ʃɑl] s m sjal chalet [ʃalɛ] s m hytte (især alpehytte, sveitserhytte o.l.) chaleur [ʃalɶr] s f 1 hete; varme; chaleur humaine menneskelig varme; coup de chaleur heteslag 2 (fig) glød; lidenskap être en chaleur (zool) ha løpetid chaleureusement [ʃalɶrøzmɑ̃] adv hjertelig, varmt

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 89

89

chambre chaleureux m [ʃalɶrø], chaleureuse f [ʃalœrøz] adj hjertelig, varm; ivrig, begeistret; (fig) lidenskapelig; un acceuil chaleureux en hjertelig mottakelse challenge [ʃalɑ̃ʒ] s m 1 (sport) turnering 2 (fig) utfordring chaloupant m [ʃalupɑ̃], chaloupante f [ʃalupɑ̃t] adj vuggende, som svinger fra side til side chaloupe [ʃalup] s f sjalupp, robåt; chaloupe de sauvetage livbåt chalumeau [ʃalymo] fl chalumeaux s m 1 sugerør, strå 2 blåselampe, sveiseapparat chalut [ʃaly] s m trål, slepenot; jeter le chalut sette ut trålen; traîner le chalut dra trålen; ramener le chalut heise inn trålen; pêche au chalut trålfiske; pêcher au chalut fiske med trål; tråle; pêcher la morue au chalut tråle torsk; poche d’un chalut trålpose chalutage [ʃalytaʒ] s m trålfiske chalutier [ʃalytje] s m 1 tråler; capitaine chalutier, patron de chalutier trålerskipper; flotille de chalutiers trålerflåte 2 fisker på tråler chamailler [ʃamɑje] vr1 se chamailler krangle; slåss chamailleur1 m [ʃamɑjɶr], chamailleuse f [ʃamɑjøz] adj kranglevoren chamailleur2 m, chamailleuse f s kranglefant chamarré m, chamarrée f [ʃamare] adj utstaffert, overlesset (med gull og farger); uniforme chamarré de décorations uniform overlesset med ordener chambardement [ʃɑ̃barəmɑ̃] s m (fam) omveltning; kaos chambarder [ʃɑ̃barde] v1 endevende; rote (til) chambranle [ʃɑ̃brɑ̃l] s m karm, ramme (om dør, vindu o.a.) chambre [ʃɑ̃br] s f 1 rom, værelse; chambre à coucher soveværelse; chambre d'hôtel hotellværelse; chambre à un lit enkeltværelse; chambre à deux lits dobbelværelse; chambre chez un particulier, chambre chez une particulière hybel hos en privatperson; chambre d’amis gjesterom; chambre de bonne pikeværelse; chambre d'enfants barneværelse; chambre d’hôte rom med frokost; chambre des machines maskinrom; chambre frigorifique, chambre froide kjølerom; (foto) chambre noire mørkerom; chambre séparée eneværelse 2 (i skytevåpen) kammer; (i nasjonalforsamling) Chambre kammer; chambre d'explosion forbrenningskammer; chambre de commerce et d’industrie handelskammeret; Chambre des députés  deputertkammer (som f.eks. i den franske nasjonalforsamling) 3 chambre à air slange (til bil/sykkelhjul)

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


chambrer chambrer [ʃɑ̃bre] v1 (om vin) temperere, gi romtemperatur chambrer quelqu'un (fam) ta noen for seg i enerom chameau fl chameaux [ʃamo] s m 1 (zool) kamel 2 (fam) drittsekk chamois [ʃamwa] s m 1 (zool) gemse 2 (cuir de) chamois semsket skinn; peau de chamois pusseskinn champ [ʃɑ̃] s m 1 jord; mark; eng; åker; à travers champs (ute) i marken; (ute) terrenget; terreng-; champ de blé hveteåker; fleurs des champs markblomster 2 felt; område; bane; mark; champ d'activité virkeområde; champ de bataille slagmark; champ de courses veddeløpsbane; champ de mines minefelt; champ de tir skytebane; champ magnétique magnetfelt; champ visuel synsfelt; tomber au champ d'honneur falle på ærens mark; le champ est libre kysten er klar sur-le-champ (fig) øyeblikkelig champagne [ʃɑ̃paɲ] s m champagne; champagne brut ekstra tørr champagne; champagne sec tørr champagne; champagne demi-sec middels tørr champagne; flûte à champagne høyt, smalt champagneglass Fine Champagne konjakk champenois m [ʃɑ̃pənwa], champenoise f [ʃɑ̃pənwaz] adj fra Champagne champêtre [ʃɑ̃pɛtr] adj landlig, landsens, land-; vie champêtre landliv champignon [ʃɑ̃piɲjɔ̃] s m 1 sopp (fotsopp, muggsopp o.a.); champignon atomique røyksky etter atombombe; champignon de couche (dyrket) sjampinjong; champignon de Paris sjampinjong; champignon vénéneux giftig sopp 2 (fam) gasspedal; appuyer sur le champignon tråkke på gasspedalen pousser comme des champignons skyte opp som paddehatter champion m [ʃɑ̃pjɔ̃], championne f [ʃɑ̃pjɔn] s mester, vinner; champion(ne) du monde verdensmester championnat [ʃɑ̃pjɔna] s m mesterskap; championnat de Norvège norgesmesterskap chance [ʃɑ̃s] s f 1 hell, lykke; avoir de la chance være heldig; bonne chance! lykke til! 2 mulighet, sjanse; peu de chance à réussir små sjanser (muligheter, utsikter) til å lykkes; chances odds par chance heldigvis chanceler [ʃɑ̃sle] v42 vakle, vingle; svikte chancelier [ʃɑ̃səlje] s m kansler chancellerie [ʃɑ̃sɛlri] s f kanselli chanceux m [ʃɑ̃sø], chanceuse f [ʃɑ̃søz] adj sjansepreget, risikabel, usikker

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 90

90

chant chandail [ʃɑ̃daj] s m genser chandelier [ʃɑ̃dəlje] s m lysestake, kandelaber chandelle [ʃɑ̃dɛl] s f lys; stearinlys; talglys; vokslys voir trente-six chandelles se stjerner (når en f.eks. har fått et slag i hodet) brûler la chandelle par les deux bouts brenne sitt lys i begge ender change [ʃɑ̃ʒ] s m 1 veksling; vekslekurs; bureau de change vekslekontor; contrôle de changes valutakontroll; lettre de change veksel; marché de change valutamarkedet 2 bytte donner le change à lure; svindle prendre le change la seg lure changeant m [ʃɑ̃ʒɑ̃], changeante f [ʃɑ̃ʒɑ̃t] adj vekslende, omvekslende, skiftende, foranderlig; lunefull changement [ʃɑ̃ʒmɑ̃] s m forandring, endring; bytte, skifte, vending; changement d'adresse adresseforandring; changement de décor sceneskifte (teater); changement de ligne linjeskift; (data) changement de propriétaire eierskifte; changement de temps værforandring; changement de train togbytte; changement de vitesse girskifte; changement pour le mieux forandring til det bedre changer [ʃɑ̃ʒe] v45 1 forandre, endre; changer en bien, changer en mieux forandre seg til det bedre; changer en mal, changer en pire forandre seg til det verre; cela ne change rien à l'affaire det forandrer ikke (noe på) saken 2 bytte, skifte; veksle; changer d'avis, changer d'opinion skifte mening; changer de place avec bytte plass med; changer de vitesse skifte gir; changer les draps skifte på sengen(e); changer un bébé skifte (bleie) på et spedbarn se changer 1 forandre seg 2 skifte (klær); kle seg om changer quelque chose en quelque chose forvandle noe til noe (annet) changeur [ʃɑ̃ʒɶr] s m pengevekseler; bankier changeur de monnaie vekslingsautomat chanoine [ʃanwan] s m kannik, medlem av prestekollegiet ved katolsk domkirke chanson [ʃɑ̃sɔ̃] s f sang; vise; (hist) kvad; chanson d’amour kjærlighetssang; chanson folklorique folkevise; la Chanson de Roland Rolandskvadet c'est toujours la même chanson det er den samme gamle visa chansonnette [ʃɑ̃sɔnɛt] s f liten, enkel vise eller sang chansonnier m [ʃɑ̃sɔnje], chansonnière f [ʃɑ̃sɔnjɛr] s visedikter; visesanger chant [ʃɑ̃] s m 1 sang, sangkunst; tone, melodi; exercises de chant sangøvelser; leçon de chant

16.03.17 11.47


chantage sangtime 2 fuglesang 3 kant; sur chant, de chant på høykant au chant du coq ved hanegal chantage [ʃɑ̃taʒ] s m utpressing faire du chantage à quelqu’un drive med utpressing overfor noen chanter [ʃɑ̃te] v1 synge; (om fugler) gale; kvitre; pipe faire chanter quelqu'un (fig) øve press på noen; presse noen for penger si ça me (vous osv.) chante (fam) om det passer meg (Dem osv.) chanterelle [ʃɑ̃trɛl] s f (bot) kantarell chanteur1 m [ʃɑ̃tœr], chanteuse f [ʃɑ̃tøz] adj sang-; oiseau chanteur sangfugl chanteur2 m [ʃɑ̃tœr], chanteuse f [ʃɑ̃tøz] s sanger; chanteur d’opéra operasanger maître chanteur (fam, fig) pengeutpresser chantier [ʃɑ̃tje] s m opplagsplass; tomt; (større) arbeidsplass; chantier de construction byggeplass; chantier naval skipsverft mettre quelque chose en chantier sette i gang arbeidet med noe quel chantier! for et rot! chantonner [ʃɑ̃tɔne] v1 nynne, tralle chantre [ʃɑ̃tr] s m kirkesanger chanvre [ʃɑ̃vr] s m (bot) hamp; chanvre du Bengale jute; chanvre indien hasjplante; marihuana chaos [kao] s m kaos chaotique [kaɔtik] adj kaotisk chapardage [ʃapardaʒ] s m (fam) naskeri, nasking chaparder [ʃaparde] v1 (fam) naske, knabbe chapardeur m [ʃapardɶr], chapardeuse f [ʃapardøz] s nasker, tyv chapeau fl chapeaux [ʃapo] s m 1 hatt; chapeau de paille stråhatt 2 innledning, ingress i avisartikkel chapeau! bravo! porter le chapeau få skylda tirer son chapeau à quelqu'un ta av seg hatten for noen (i beundring, ærbødighet) chapeauter [ʃapote] v1 være overordnet; lede; kontrollere (gruppe eller tjeneste) chapelain [ʃaplɛ̃] s m (relig) kapellan chapelet [ʃaplɛ] s m 1 rosenkrans; réciter son chapelet be sine bønner 2 (fig) rad, rekke en chapelet som perler på en snor chapelier m [ʃapəlje], chapelière f [ʃapəljɛr] s hattemaker, modist chapelle [ʃapɛl] s f 1 kapell, annekskirke 2 kirkesølv 3 kirkens sangere og musikere; maître de chapelle kapellmester 4 (fig) klikk, gruppe (kunstnere, intellektuelle) chapellerie [ʃapɛlri] s f hattebutikk; hattefabrikk chapelure [ʃaplyr] s f brødsmuler, brødrasp; griljermel

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 91

91

charge chaperon [ʃaprɔ̃ ] s m 1 hette; le Petit chaperon Rouge (lille) Rødhette 2 (fig) anstand, forkle, ledsager chaperonner [ʃaprɔne] v1 være anstand for noen; beskytte; ledsage chapiteau fl chapiteaux [ʃapito] s m 1 sirkustelt 2 søylekapitél; kapitél chapitre [ʃapitr] s m 1 kapittel (i bok); avsnitt 2 (økon) post (i budsjett, regnskap o.l.); chapitre des dépenses utgiftspost; chapitre des recettes inntektspost 3 domkapitel, kapitel, forsamling prester knyttet til en domkirke avoir voix au chapitre (fig) ha et ord med i laget; ha rett til å uttale seg chaque [ʃak] determ hver (og enhver); chaque année hvert år; chaque trimestre hvert kvartal; hver tredje måned; → chacun char [ʃar] s m 1 kjerre, vogn; char à bœufs oksekjerre; char de carnaval paradevogn i karneval; (hist) char de combat (romersk) stridsvogn 2 (mil) tank, panservogn charabia [ʃarabja] s m (fam) kaudervelsk, gibberish, uforståelig snakk charade [ʃarad] s f ordgåte; mimet gjettelek charbon [ʃarbɔ̃] s m kull; charbon de bois trekull; chauffage au charbon kullfyring; dessin au charbon kulltegning; en charbon forkullet être sur des charbons (ardents) sitte som på nåler; stå som på nåler charbonnage [ʃarbɔnaʒ] s m kullgruvedrift; fl kullgruver charbonner [ʃarbɔne] v1 1 sverte (med kull) 2 forkulle; forkulles charbonneux m [ʃarbɔnø], charbonneuse f [ʃarbɔnøz] adj 1 kullholdig, kull- 2 kullsvart charbonnier1 m [ʃarbɔnje], charbonnière f [ʃarbɔnjɛr] adj kullcharbonnier2 m, charbonnière f s kullbrenner; kullhandler foi de charbonnier kullsviertro charcuterie [ʃarkytri] s f delikatessehandel; kjøttvarer, kjøttpålegg charcutier m [ʃarkytje], charcutière f [ʃarkytjɛr] s delikatessehandler chardon [ʃardɔ̃] s m (bot) tistel charge [ʃarʒ] s f 1 lass; last; charge utile nyttelast; (fig) belastning; byrde 2 oppdrag, oppgave 3 kostnad, utgift 4 avgift; charges sociales trygdeavgift 5 (jur) anklage; tiltale 6 (mil) storm (og stormangrep); au pas de charge med stormskritt prendre en charge ta hånd om; ta ansvaret for confier quelque chose à la charge de quelqu'un, mettre quelque chose à la charge de quelqu'un gi noen noe i oppdrag; plikt; byrde; forpliktelse

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


chargé chargé m, chargée f [ʃarʒe] adj 1 lastet; full, overfylt; travel 2 ansvarlig for; pålagt (ansvar, verv); chargé d’affaire diplomat av laveste rangklasse 3 (elek) ladet chargement [ʃarʒəmɑ̃] s m 1 lasting (og innlasting, opplasting, pålessing) 2 (om våpen) ladning 3 (elek) oppladning; ladning 4 (fig) belastning charger [ʃarʒe] v45 1 laste (og laste inn, opp); lesse (og lesse på); chargé de paquets nedlesset med pakker 2 (om våpen) lade 3 pålegge, gi i oppdrag; être chargé de quelque chose være pålagt noe; ha ansvaret for noe; une journée chargée en travel dag 4 (jur) anklage; tiltale 5 (mil) storme, gå til stormangrep på se charger se charger de ( faire) quelque chose påta seg (å gjøre) noe; je m'en chargerai det skal jeg sørge for; det skal jeg ta meg av chargeur [ʃarʒɶr] s m 1 lademekanisme 2 magasin (i våpen) 3 filmrull (foto) 4 batterilader chariot [ʃarjo] s m kjerre, vogn, tralle; kameravogn (film); chariot à bagages bagasjetralle; chariot élévateur (à fourches) gaffeltruck charitable [ʃaritabl] adj nestekjærlig, godhjertet; veldedig charité [ʃarite] s f nestekjærlighet, barmhjertighet, godhet; veldedighet charivari [ʃarivari] s m leven, bråk, spetakkel, hurlumhei; pipekonsert charlatan [ʃarlatɑ̃] s m sjarlatan, kvakksalver, humbugmaker, svindler Charlemagne [ʃarləmaɲ] s m Karl den Store charlotte [ʃarlɔt] s f dessertkake; charlotte aux pommes fylt med eplemos; charlotte russe fylt med (vanilje)fromasj charmant m [ʃarmɑ̃], charmante f [ʃarmɑ̃t] adj fortryllende, sjarmerende charme [ʃarm] s m sjarm, ynde, tiltrekningskraft charmer [ʃarme] v1 bedåre, begeistre, sjarmere, fortrylle charmeur m [ʃarmɶr], charmeuse f [ʃarmøz] s 1 (om mann) sjarmør, forfører 2 (om kvinne) fristerinne, forførerinne charmeur de serpents slangetemmer charnel m, charnelle f [ʃarnɛl] adj sanselig; kroppslig; (gml) kjødelig charnier [ʃarnje] s m massegrav, likhaug charnière [ʃarnjɛr] s f gangjern, hengsel époque, période charnière (fig) overgangsperiode charnu m, charnue f [ʃarny] adj kjøttfull, fyldig charognard [ʃarɔñar] s m (zool) gribb, åtselfugl charogne [ʃarɔɲ] s f 1 åtsel 2 (fam) krapyl

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 92

92

chat charpente [ʃarpɑ̃t] s f 1 reisverk; konstruksjon; charpente provisoire stillas 2 (om mennesker) beinbygning charpentier [ʃarpɑ̃tje] s m tømrer, snekker charrette [ʃarɛt] s f kjerre, vogn; charrette à bras håndkjerre charrier [ʃarje] v7 1 transportere, kjøre, føre med seg 2 (fam) gjøre narr av; faut pas charrier! ikke overdriv! charrue [ʃary] s f plog charte [ʃart] s f forfatningslov; overenskomst, traktat, pakt; charte constitutionnelle grunnlov; la Charte Atlantique Atlanterhavspakten; la Charte des Nations Unis FN-pakten charter [ʃartɛr] s m charterfly; pakketur chas [ʃa] s m nåløye chasse [ʃas] s f 1 jakt (og jaktsesong, jaktterreng, jaktutbytte o.a.); aller à la chasse gå på jakt; avion de chasse jagerfly; chasse au lièvre harejakt; chasse au trésor skattejakt; chasse aux cerveaux headhunting 2 spyling; utskylling; chasse des W.C. spyleanlegget i toalettet; tirer la chasse (d’eau) trekke i snora être en chasse (fig, fam) ha løpetid chassé [ʃase] s m glidende dansetrinn châsse [ʃɑs] s f 1 relikvieskrin, helgenskrin 2 innfatning 3 (slang) øye chassé-croisé [ʃasekrwaze] s m plassbytte; dansetrinn der de dansende passerer vekselvis foran hverandre chasse-mouches [ʃasmuʃ] s m fluesmekker chasse-neige [ʃasnɛʒ] s m snøplog; chasseneige rotatif, chasse-neige à turbine snøfreser; descendre une pente en chasse-neige ploge ned en bakke (på ski); faire du chasse-neige ploge chasser [ʃase] v1 1 jakte, drive jakt 2 fordrive, jage (bort, vekk); chasser l'ennemi de ses positions drive fienden ut av sine stillinger 3 forfølge chasseur1 m [ʃasɶr] s (mil) jager; jagerfly; chasseur à réaction jetjager chasseur2 m [ʃasɶr], chasseuse f [ʃasøz] s jeger; chasseur de têtes hodejeger; chasseurs fangstfolk châssis [ʃɑsi] s m karm, ramme; understell, chassis chaste [ʃast] adj kysk, ren, uberørt; dydig, ærbar chasteté [ʃastəte] s f kyskhet chasuble [ʃazybl] s f 1 messehagel 2 ermløs tunika chat [ʃa] s m 1 (zool) hannkatt; katt; jf. chatte 2 kattedyr appeler un chat un chat kalle en spade en spade jouer au chat et à la souris leke katt og mus quand le chat est parti, les souris dansent når katten er ute danser musene på bordet

16.03.17 11.47


châtaigne châtaigne [ʃɑtɛɲ] s f (bot) kastanje châtaignier [ʃɑtɛɲje] s m (bot) kastanjetre châtain m [ʃɑtʒɛ̃], châtaine f [ʃɑtɛn] adj kastanjebrun château fl châteaux [ʃɑto] s m slott; borg; herregård; château de cartes korthus; château d’eau vanntårn; château de sable sandslott; château fort festning; château perché klippeslott châteaux en Espagne luftslott châtelain [ʃɑtlʒɛ] s m slottherre, borgherre châtelaine [ʃɑtlɛn] s f slottsfrue, borgfrue chat-huant [ʃaɥɑ̃] s m (zool) kattugle châtier [ʃɑtje] v7 1 straffe, tukte, refse 2 (fig) rense chatière [ʃɑtjɛr] s f 1 katteluke (i dør) 2 loftsluke; luftehull châtiment [ʃɑtimɑ̃] s m straff, tuktelse; châtiment corporel korporlig straff chatoiement [ʃatwamɑ̃] s m fargespill chaton [ʃatɔ̃] s m 1 (zool) kattunge 2 (bot) rakle; gåsunge (på trær) chatouiller [ʃatuje] v1 1 kile; klø 2 (fig) egge, pirre; chatouiller la vanité de quelqu'un pirre noens forfengelighet; vekke noens forfengelighet chatouilleux m [ʃatujø], chatouilleuse f [ʃatujøz] adj 1 kilen 2 irritabel, nærtakende chatoyer [ʃatwaje] v14 glitre, skinne, funkle châtrer [ʃɑtre] v1 1 gjelde, kastrere 2 (bot) beskjære chatte [ʃat] s f (zool) hunnkatt, katt, katte, kjette; jf. chat chatter [ʃate] v1 (data) chatte chatterie [ʃatri] s f 1 kjæling, klining 2 fl godter, slikkeri chatterton [ʃatɛrtɔn] s m (elek) isolasjonsbånd, tjærebånd chaud1 m [ʃo], chaude f [ʃod] adj 1 varm, het; tout chaud(e) glohet; -varm; boisson chaude varmt drikke 2 (fig) heftig, ivrig, begeistret battre le fer tant qu'il est chaud smi mens jernet er varmt pleurer à chaudes larmes gråte sine modige tårer chaud2 s m varme; il fait chaud det er varmt; avoir chaud føle seg varm chaudement [ʃodmɑ̃] adv varmt; féliciter chaudement ønske varmt til lykke chaudière [ʃodjɛr] s f fyrkjele, dampkjele; varmtvannsbereder chaudron [ʃodrɔ̃] s m kjele, kokekar chaudronnerie [ʃodrɔnri] s f kjelesmie; kjelesmedarbeid chauffage [ʃofaʒ] s m oppvarming; fyring; chauffage à gaz gassoppvarming; chauffage au charbon kullfyring; chauffage au mazout

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 93

93

chauvin oljefyring; chauffage central sentralvarme; chauffage électrique elektrisk oppvarming; chauffage par le sol gulvvarme; chauffage urbain fjernvarme chauffant m [ʃofɑ̃], chauffante f [ʃofɑ̃t] adj varmende, som gir varme; couverture chauffante (elektrisk) varmeteppe chauffard [ʃofar] s m (fam) bilbølle, råkjører; il a été tué par un chauffard han ble drept av en råkjører chauffe [ʃof] s f fyring; fyrrom bleu de chauffe kjeledress chauffe-bain [ʃofbɔ̃] s m varmtvannsbereder chauffe-eau [ʃofo] s m varmtvannsbereder chauffe-plat [ʃofpla] s m tallerkenvarmer chauffer [ʃofe] v1 1 fyre (opp); chauffer une chaudière fyre opp en dampkjele 2 varme (opp) 3 bli varm; (motor) gå varm se chauffer varme seg; varme opp (hus, leilighet); se chauffer à l’éléctricité fyre med elektrisitet; se chauffer au bois fyre med ved; se chauffer au mazout fyre med olje chaufferie [ʃofri] s f fyrrom (skip, fabrikk) chauffeur [ʃofɶr] s m 1 fyrbøter 2 sjåfør, bilfører; elle est chauffeur de taxi hun kjører drosje; les chauffeurs du dimanche søndagskjørere chauler [ʃole] v1 kalke; smøre kalk på (vegger); tilføre kalk (til jord) chaume [ʃom] s m halm, strå; stubbmark; toit de chaume halmtak chaumière [ʃomjɛr] s f (fattig) hus, hytte med halmtak chaussé m, chaussée f [ʃose] adj skodd chaussée [ʃose] s f 1 kjørebane; vei, gate 2 dam, demning, dike 3 undervannsskjær chausse-pied [ʃospje] s m skohorn chausser [ʃose] v1 1 (ta på) sko; combien chaussezvous? hvilket nummer bruker De i sko?; je chausse du 39 jeg bruker 39 2 sette dekk på bil se chausser ta på seg sko chaussette [ʃosɛt] s f sokk, halvstrømpe en chaussette på sokkelesten chausseur [ʃosɶr] s m skomaker, skofabrikant; skobutikk chausson [ʃosɔ̃] s m 1 innesko, tøffel; babysokk 2 dansesko; ballettsko 3 (matlagn) terte med eplefyll chaussure [ʃosyr] s f 1 fottøy; sko (især spasersko, sportssko); støvel; chaussure à talons høyhælte sko; chaussure de ski skistøvel 2 la chaussure skoindustrien; skotøybransjen chauve [ʃov] adj skallet chauve-souris [ʃovsuri] s f (zool) flaggermus chauvin1 m [ʃovɛ̃], chauvine f [ʃovin] adj sjåvinistisk

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


chauvin chauvin2 m [ʃovɛ̃], chauvine f [ʃovin] s sjåvinist; fanatisk patriot chauvinisme [ʃovinism] s m sjåvinisme, fanatisk patriotisme chaux [ʃo] s f kalk; blanchi à la chaux (hvit)kalket (vegg) chavirer [ʃavire] v1 kantre, kullseile chef [ʃɛf] s m sjef (anfører, bas, formann, leder, mester, om kvinner ofte la chef) chef comptable regnskapssjef chef d’atelier verkstedformann chef de bande gjengleder chef de bureau kontorsjef chef de cuisine mesterkokk, kjøkkensjef chef d'entreprise bedriftsleder chef d'équipe lagleder, bas, formann chef d'État statssjef chef d'orchestre dirigent; orkesterdirigent chef de produit produktsjef chef de projet prosjektleder chef de publicité reklamesjef chef de rayon avdelingssjef (i stormagasin) chef de section seksjonssjef chef de service personalsjef, bestyrer chef des armées sjef for de væpnede styrker chef des ventes salgssjef ingénieur en chef overingeniør rédacteur en chef sjefredaktør chef-d'œuvre [ʃɛdœvr] s m mesterverk chef d’accusation [ʃɛfdakysasjɔ̃] s m (jur) anklagepunkt chef-lieu [ʃɛfljø] s m administrasjonssentrum, hovedby i departement chemin [ʃ(ə)mɛ̃] s m vei; chemin de fer jernbane; chemin du retour hjemvei; cinq minutes de chemin fem minutters vei; se mettre en chemin gi seg i vei; être à mi-chemin være halvveis; être en bon chemin være på god vei; être sur le bon chemin være på riktig vei; se tromper de chemin ta feil vei; gå feil vei chemin de table bordløper en chemin, chemin faisant på vei; underveis tous les chemins mènent à Rome alle veier fører til Rom chemineau fl chemineaux [ʃəmino] s m landstryker cheminée [ʃ(ə)mine] s f 1 ildsted, peis 2 pipe, skorstein; cheminée d'usine fabrikkpipe cheminement [ʃ(ə)minmɑ̃] s m 1 vandring, fremmarsj; (mil) fremrykning 2 (fig) vei, bane, utvikling; le cheminement de la pensée tankegang cheminer [ʃ(ə)mine] v1 1 gå (langsomt, tungt); traske; rusle 2 (fig) avansere (langsomt); være kommet på glid, være i gjenge

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 94

94

cher cheminot [ʃ(ə)mino] s m jernbanearbeider chemise [ʃ(ə)miz] s f 1 skjorte; chemise à manches courtes kortmet skjorte; chemise à manches longues langermet skjorte; chemise d'homme herreskjorte; chemise de nuit nattkjole; nattskjorte; en (manches de) chemise i skjorteermene 2 dokumentomslag, arkivmappe, mappe, perm 3 (tekn) overtrekk; hylster; beskyttende lag changer d'avis comme de chemise skifte mening (like ofte) som en skifter skjorte chemisette [ʃ(ə)mizɛt] s f kortermet skjorte, bluse chemisier [ʃ(ə)mizje] s m 1 skjortebluse 2 skjortebutikk; skjortefabrikant chenal m [ʃənal] fl chenaux [ʃəno)] s m innløp, seilrenne, kanal chenapan [ʃ(ə)napɑ̃] s m rabbagast, slubbert chêne [ʃɛn] s m (bot) eik; parquet de chêne eikeparkett chéneau fl chéneaux [ʃeno] s m takrenne chenil [ʃ(ə)nil] s m 1 kennel; hundehus (for jakthunder) 2 (fig) skittent hull; rot chenille [ʃ(ə)nij] s f 1 sommerfugllarve, larve 2 belter, beltetrekk; véhicule à chenilles beltebil; beltekjøretøy chenillé m, chenillée f adj belte-, utstyrt med belte chenu m, chenue f [ʃəny] adj hvithåret; gammel cheptel [ʃɛptɛl] s m bestand; cheptel vif kveg; cheptel mort maskinpark chèque [ʃɛk] s m sjekk carnet de chèques sjekkhefte chèque au porteur ihendehaversjekk chèque barré krysset sjekk chèque certifié sertifisert sjekk; garantert sjekk chèque de 100 euros sjekk på 100 euro chèque de voyage reisesjekk chèque en blanc signert sjekk der beløpet ikke er påført chèque en bois, chèque sans provision sjekk uten dekning faire un chèque à skrive ut en sjekk til payer par chèque betale med sjekk toucher un chèque heve en sjekk chèque-cadeau [ʃɛkkado] fl chèques-cadeaux s m gavesjekk chéquier [ʃekje] s m sjekkhefte cher1 m, chère f [ʃɛr] adj 1 kjær; kjære (i brev); ma chère tante kjære tante; mon cher oncle kjære onkel 2 dyrebar, kostelig; tout ce qui m'est cher alt som er meg kjært 3 dyr, kostbar; c'est trop cher pour moi det er for dyrt for meg; la vie est chère en ville det er dyrt å bo i byen; pas cher billig

16.03.17 11.47


cher cher2 adv dyrt, kostbart; cela coûte trop cher det er for dyrt; det koster for meget chercher [ʃɛrʃe] v1 1 se (etter); lete (etter); søke; chercher du secours søke hjelp; chercher fortune søke lykken; chercher un emploi søke en stilling; (data) chercher sur Google google 2 forsøke, prøve; chercher à (+infinitiv) ... forsøke å ... 3 hente; finne; chercher du secours hente hjelp envoyer chercher quelqu'un sende bud etter noen chercheur1 m [ʃɛrʃɶr], chercheuse f [ʃɛrʃøz] adj søkende; forskende chercheur2 m, chercheuse f s forsker; chercheur scientifique naturvitenskapelig forsker chère [ʃɛr] s f 1 kost, mat; aimer la bonne chère være glad i god mat 2 → chère chéri1 m, chérie f [ʃeri] adj avholdt, elsket, dyrebar chéri2 m, chérie f s mon chéri/ma chérie elskede; elskling; skatt; kjæreste chérir [ʃerir] v2 elske; holde av, være glad i; skatte, ynde cherté [ʃɛrte] s f høy pris, høyt prisnivå; la cherté de la vie dagens høye prisnivå chétif m [ʃetif], chétive f [ʃetiv] adj skrøpelig, svakelig; skranten, sykelig; underernært cheval [ʃ(ə)val] fl chevaux [ʃ(ə)vo)] s m 1 (zool) hest; cheval à bascule gyngehest; cheval de bataille stridshest; chevaux de bois karusell (på tivoli); cheval de course veddeløpshest; à cheval til hest; på hesteryggen; faire du cheval drive ridesport; monter à cheval ri; remède de cheval hestekur 2 cheval(-vapeur) hestekraft; 60 chevaux au frein 60 bremsehester cheval de bataille (fig) kjepphest culotte de cheval ridebukse à cheval sur over skrevs chevaleresque [ʃ(ə)valrɛsk] adj ridderlig chevalerie [ʃ(ə)valri] s f ridderskap; riddervesen chevalet [ʃ(ə)valɛ] s m arbeidsbukk, stativ; chevalet de peintre staffeli chevalier [ʃ(ə)valje] s m kavaler; (hist) ridder cheval-vapeur [ʃ(ə)valvapɶr] s m hestekraft (forkortes til 'cheval' og 'cv') chevauchée [ʃ(ə)voʃe] s f ridetur chevaucher [ʃ(ə)voʃe] v1 1 ri (på) 2 sitte over skrevs se chevaucher overlappe chevelu m, chevelue f [ʃəvly] adj hårete, lodden; langhåret chevelure [ʃəvlyr] s f hårvekst, hår, hårmanke chevet [ʃ(ə)vɛ] s m hodegjerde au chevet på sengekanten; ved sengen livre de chevet sengelektyre table de chevet nattbord cheveu fl cheveux [ʃ(ə)vø] s m hår; hårstrå; fl hår

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 95

95

chic (og hårvekst); avoir les cheveux courts ha kort hår; avoir les cheveux longs ha langt hår; avoir les cheveux bouclés ha krøllete hår; une jeune fille aux cheveux blonds en ung pike med lyst hår avoir mal aux cheveux (fig) ha tømmermenn; være i bakrus un cheveu dans/sur la soupe et hår i suppen cheville [ʃ(ə)vij] s f 1 (anat) ankel, ankelknoke 2 bolt, nagle; plugg, tapp 3 krok cheville ouvrière (fig) krumtapp; drivende kraft cheviller [ʃ(ə)vije] v1 bolte fast; nagle sammen chèvre1 [ʃɛvr] s f 1 (zool) geit 2 arbeidsbukk; bukk chèvre2 [ʃɛvr] s m chèvre; (fersk, hvit) geitost chevreau fl chevreaux [ʃəvro] s m (zool) killing; geitekilling chèvrefeuille [ʃɛvrəfɶj] s m (bot) kaprifolium chevrette [ʃɛvret] s f 1 (zool) liten geit 2 rådyrhunn chevreuil [ʃəvrɶj] s m (zool) rådyr chevrier m [ʃəvrije], chevrière f [ʃəvrijɛr] s gjetergutt; gjeterjente chevron [ʃəvrɔ̃] s m 1 taksperre 2 vinkel (på uniform) 3 tissu à chevrons stoff med sildebeinsmønster chevronné m, chevronnée f [ʃəvrɔne] adj 1 med distinksjoner (på uniformen) 2 (fig) erfaren chevrotant m [ʃəvrɔtɑ̃], chevrotante f [ʃəvrɔtɑ̃t] adj skjelvende, dirrende (om stemme); brekende, mekrende chevrotement [ʃəvrɔtmɑ̃] s m skjelving, dirring; breking chevroter [ʃəvrɔte] v1 breke, mekre; snakke med brekende stemme; snakke med skjelvende stemme; snakke med dirrende stemme chewing-gum [ʃwiŋgɔm] s m tyggegummi; mâcher du chewing-gum tygge tyggegummi; un paquet de chewing-gums en pakke tyggegummi chez [ʃe] prep hos; ved; aller chez quelqu'un besøke noen; gå til noen; chez les Français blant franskmennene; hos franskmennene chez moi (elle, lui, eux osv.) hjemme (hos meg) (hos henne, ham, dem osv.); elle habite chez eux hun bor hos dem; faites comme chez vous lat som om De er hjemme; venir de chez quelqu'un komme fra noen chez soi hjemme; rentrer chez soi dra hjem chez-soi [ʃeswa], chez-moi [ʃemwa], chez-toi osv. [ʃetwa] s m hjem (mitt hjem, ditt hjem osv.); mon chez-moi hjemmet mitt chiader [ʃjade] v1 (fam) gå i dybden; perfeksjonere (om skolearbeid) chiasse [ʃjas] s f (fam) diaré chic1 [ʃik] adj 1 flott, smart, lekker, stilig (i klesveien) 2 (fam) grei, hyggelig

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


chic chic2 s m eleganse, stil; avec chic med stil; elle a du chic det er stil over henne avoir le chic pour ha en egen evne til chic alors! (fam) flott!; supert! bon chic bon genre (BCBG) bra; fornem chicane [ʃikan] s f 1 juristknep, spissfindig prosedyre; (utidig) krangel 2 sjikane, smålig, ondsinnet personforfølgelse 3 innsnevring, sperring (av vei); en chicane i sikksakk chicaner [ʃikane] v1 1 bruke juristknep; krangle, kverulere 2 sjikanere se chicaner (fam) krangle; erte hverandre chiche1 [ʃiʃ] interj (fam) tu n'es pas chiche de ... du tør ikke å ...; Tu n'oserais pas chiche ...! Du våger ikke å ...!; Chiche! Det gjør jeg, det så! chiche2 [ʃiʃ] adj gjerrig, påholden; smålig; stakkarslig; être chiche de paroles være sparsom med ord; être chiche de compliments være sparsom med komplimenter chichi [ʃiʃi] s m (fam) jåleri, tull, dikkedarer chicorée [ʃikɔre] s f (bot) sikori, kaffeerstatning, kaffetilsetning chicot [ʃiko] s m stubbe, stubb, stump (tre, tann) chien [ʃjɛ̃] s m 1 (zool) hund (især om hannen); chien d'aveugle førerhund; chien de berger gjeterhund; chien de chasse jakthund; chien de garde vakthund; chien de policier politihund; chien de traîneau trekkhund; attention, chien méchant! vokt Dem for hunden! 2 hane (på skytevåpen) entre chien et loup i skumringen être comme chien et chat være som hund og katt mener une vie de chien leve et hundeliv nom d'un chien! pokker (også)! quel temps de chien! for et grisevær! chien-chaud [ʃjɔ̃ʃɔ] s m (Canada) hot-dog chien-loup [ʃjɔ̃lu] s m (zool) ulvehund; schæfer chienne [ʃjɛn] s f (zool) tispe chier [ʃje] v7 (vulg) skite à chier (fig, fam) uten verdi; verdiløs ça va chier (fig, fam) det kommer til å bli bråk; det kommer til å bli skandale faire chier quelqu'un (fig, fam) plage noen se faire chier (fig, fam) kjede seg chiffe [ʃif] s f 1 ( forkortelse for chiffon) klut, fille 2 chiffe molle slappfisk chiffon [ʃifɔ̃] s m fille, klut; chiffon à poussière støveklut chiffonné m, chiffonnée f [ʃifɔne] adj sammenkrøllet, krøllete, skrukkete avoir un visage chiffonné se sliten, trøtt ut chiffonner [ʃifɔne] v1 1 krølle (sammen); skrukke 2 ergre, irritere chiffonnier1 m [ʃifɔnje] s (liten) kommode

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 96

96

chiquer chiffonnier2 m [ʃifɔnje], chiffonière f [ʃifɔnjɛr] s fillesamler chiffrage [ʃifraʒ] s m 1 nummerering 2 utregning 3 (mus) besifring 4 kodeskrift chiffre [ʃifr] s m 1 siffer, talltegn; tall; beløp, sum; chiffre romain romertall; (økon) chiffre d'affaires omsetningstall; omsetning; chiffre de la population folketall 2 hemmelig skrifttegn, kode; kombinasjon (på lås) 3 monogram chiffrer [ʃifre] v1 1 nummerere 2 regne (sammen); tallfeste 3 (mus) besifre 4 skrive i kode (med hemmelige skrifttegn) se chiffrer à beløpe seg til chignon [ʃiɲɔ̃] s m hårtopp; topp; nakkeknute chiite1 [ʃiit] adj sjiamuslimsk; mouvement chiite sjiamuslimsk bevegelse chiite2 s m/f sjiamuslim Chili [ʃili] s m Chile chilien m [ʃiljɔ̃], chilienne f [ʃiljɛn] adj chilensk Chilien m, Chilienne f s chilener chimie [ʃimi] s f kjemi chimique [ʃimik] adj kjemisk; arme chimique kjemisk våpen chimiste [ʃimist] s m/f kjemiker; ingénieur chimiste kjemiingeniør chimpanzé [ʃɔ̃pɑ̃ze] s m (zool) sjimpanse Chine [ʃin] s f Kina chiné m, chinée f [ʃine] adj brokete, spraglete, melert chiner [ʃine] v1 1 kritisere; spotte, gjøre narr av 2 lete etter brukte ting; lete etter gode kjøp chinois1 m [ʃinwa], chinoise f [ʃinwaz] adj 1 kinesisk 2 uforståelig; komplisert c'est du chinois det er helt gresk for meg chinois2 s m kinesisk språk Chinois m, Chinoise f s kineser chiot [ʃjo] s m valp; hundevalp chiotte [ʃjɔt] s f 1 (fam) bil 2 fl (vulg) dass chiper [ʃipe] v1 (fam) rappe, knabbe chipie [ʃipi] s f (neds) hespetre, hurpe (om vanskelig jente) chipie! din ku!; din heks! chipoter [ʃipɔte] v1 1 pirke i maten 2 (fig) henge seg opp i småting; være smålig 3 kjøpslå, prute chips [ʃips] s f fl (pomme) chips potetchips; potetgull chique [ʃik] s f 1 skråtobakk 2 (fam) kul på kinnet 3 (zool) sandloppe avaler sa chique (fam) krepere; dø couper la chique à quelqu'un (fig, fam) stoppe kjeften på noen chiquenaude [ʃiknod] s f knips; une chiquenaude suffit det er nok å knipse med fingeren; (fig) et lite puff chiquer [ʃike] v1 tygge skrå

16.03.17 11.47


chiromancie chiromancie [kirɔmɑ̃si] s f kunsten å spå i hånden; faire de la chiromancie spå i hånden chiropracteur [kiropraktɶr] s m kiropraktor chiropracticien m [kirɔpraktisjɛ̃], chiropracticienne f [kirɔpraktisjæn] s kiropraktor chiropractie, chiropraxie [kirɛpraksi] s f kiropraktikk chirurgical m fl chirurgicaux [ʃiryrʒiko], chirurgicale f [ʃiryrʒikal] adj kirurgisk chirurgie [ʃiryrʒi] s f kirurgi; chirurgie esthétique plastisk kirurgi chirurgien [ʃiryrʒjɛ̃] s m kirurg chiure [ʃjyr] s f insektskitt; chiure de mouche fluelort chlore [klɔr] s m klor choc1 [ʃɔk] adj sjokk-; des prix choc sjokkpriser choc2 [ʃɔk] s m 1 sammenstøt; støt 2 sjokk; être en état de choc være i sjokktilstand chocolat1 [ʃɔkɔla] adj sjokoladebrun, sjokoladefarget chocolat2 [ʃɔkɔla] s m sjokolade; chocolat à croquer kokesjokolade; chocolat au lait melkesjokolade; chocolats konfekt; gâteau au chocolat sjokoladekake; pain au chocolat boller med sjokoladebiter; poudre de chocolat kakaopulver; une tasse de chocolat (chaud) en kopp sjokolade être chocolat (fig, fam) bli skuffet chocolatier m [ʃɔkɔlatje], chocolatière f [ʃɔkɔlatjɛr] s en som lager sjokolade; en som selger sjokolade chœur [kɶr] s m 1 kor, sangkor; korsang; korverk; en chœur i kor 2 kor (område i kirke) choisi m, choisie f [ʃwazi] adj utvalgt, utsøkt choisir [ʃwazir] v2 velge (ut); se seg ut; choisir entre plusieurs choses velge mellom flere ting; velge blant flere ting choix [ʃwa] s m 1 valg; au choix etter valg; l'embarras du choix valgets kval; mon choix est fait jeg har gjort mitt valg; nous n'avons pas le choix vi har ikke noe valg; tu as le choix valget er ditt 2 utvalg; un grand choix et stort utvalg cholestérol [kɔlɛstrɔl] s m kolesterol; avoir du cholestérol ha høyt kolesterol chômage [ʃomaʒ] s m arbeidsledighet; être au chômage være arbeidsledig; allocation de chômage, indemnité de chômage arbeidsløshetstrygd chômé m, chômée f [ʃɔme] adj fri for arbeid; le premier mai est un jour chômé 1. mai er en fridag; fête chômée offentlig fridag chômer [ʃɔme] v1 1 være arbeidsløs 2 ha fri chômeur m [ʃomɶr], chômeuse f [ʃomøz] s arbeidsløs person chope [ʃɔp] s f ølkrus, seidel

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 97

97

chouette choper [ʃɔpe] v1 1 (fam) nappe, rappe 2 arrestere, ta, knipe 3 bli smittet, pådra seg (sykdom) chopine [ʃɔpin] s f (fam) flaske vin choquant m [ʃɔkɑ̃], choquante f [ʃɔkɑ̃t] adj sjokkerende choquer [ʃɔke] v1 1 støte mot; støte sammen; choquer les verres klinke glassene; skåle 2 sjokkere choral1 m fl choraux [kɛro], chorale f [kɛral] adj kor-; chants choraux korsanger choral2 fl chorals s m (salmemelodi) koral chorale [kɔral] s f kor, sangforening chorégrafique [kɔregrafik] adj koreografisk chorégraphe [kɔregraf] s m/f koreograf, ballettskaper chorégraphie [kɔregrafi] s f koreografi chorégraphier [kɔregrafje] v7 koreografere; elle chorégraphie et danse hun koreograferer og danser choriste [kɔrist] s m/f korsanger chorus [kɔrys] s m 1 kor; faire chorus si i kor 2 (jazz) improvisasjon faire chorus à quelque chose bifalle noe; slutte seg til noe chose [ʃoz] s f sak; ting; (fig) forhold, omstendighet, affære; realitet; c'est autre chose det er noe annet; det er en annen sak apppeler les choses par leur nom kalle tingene ved deres rette navn aller au fond des choses gå til bunns i sakene avant toute chose fremfor alt bien des choses à ta sœur hils søsteren din så mye fra meg ce n'est pas grande chose det er ikke noe særlig la même chose det samme quelque chose noe; c'est déjà quelque chose det er da noe; det er bedre enn ingenting se sentir tout chose føle seg uvel chou fl choux [ʃu] s m (bot) kål; chou de Bruxelles rosenkål; chou cabus, chou pommé hodekål,; chou frisé grønnkål; chou rouge rødkål; chou à la crème vannbakkels aller planter ses choux trekke seg tilbake på landet feuille de chou sladreblad mon chou! skatten min!; gullungen! faire chou blanc mislykkes choucas [ʃuka] s m (zool) kaie (fugl) chouchou m [ʃuʃu], chouchoute f [ʃuʃut] s kjæledegge; yndling chouchouter [ʃuʃute] v1 skjemme bort, dulle, degge med choucroute [ʃukrut] s f gjæret kål; surkål chouette1 [ʃwɛt] adj (fam) fin, flott, elegant; kul, hyggelig; chouette (alors)! supert!

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


chouette chouette2 s f ugle chou-fleur fl choux-fleurs [ʃuflɶr] s m (bot) blomkål chou-rave fl choux-raves [ʃurav] s m (bot) kålrot chouraver [ʃurave] v1 (fam) rappe, stjele chourer [ʃure] v1 (fam) rappe, stjele choyer [ʃwaje] v14 degge for; kjæle for; pleie med ømhet; (fig) nære chrétien1 m [kretjɛ̃], chrétienne f [kretjɛn] adj kristen chrétien2 m [kretjɛ̃], chrétienne f [kretjɛn] s kristen (person) chrétienté [kretjɔ̃te] s f kristenhet christ [krist] s m (relig) krusifiks, kristusbilde christianisme [kristjanism] s m kristendom chrome [krom] s m krom (også, især fl, om forkrommede deler på f.eks. bil) chromer [krome] v1 forkromme chromosome [krɔmozom] s m kromosom chronique1 [krɔnik] adj kronisk (mots. urgent (-e)) chronique2 s f 1 aviskronikk; kronikk 2 krønike 3 folkesnakk, sladder chroniqueur m [krɔnikɶr], chroniqueuse f [krɔnikœz] s spaltist; anmelder; chroniqueur sportif, chroniqueuse sportive sportsreporter chrono [krɔnɔ] s m (fam) ( forkortelse for chronomètre) stoppeklokke chronologie [krɔnɔlɔʒi] s f kronologi; rekkeføle chronologique [krɔnɔlɔʒik] adj kronologisk chronomètre [krɔnɔmɛtr] s m stoppeklokke, kronometer chrysalide [krizalid] s f (zool) puppe, kokong chrysanthème [krizɑ̃tɛm] s m (bot) krysantemum chuchotement [ʃyʃɔtmɑ̃] s m hvisking chuchoter [ʃyʃɔte] v1 hviske chuchoteries [ʃyʃɔtri] s f fl hvisking og tisking chuinter [ʃɥɔ̃te] v1 1 visle, vese; lespe 2 tute (om ugle) chut [ʃyt] interj hysj! chute [ʃyt] s f 1 fall; (fig) undergang; chute d'eau vannfall; foss; chute de neige snøfall; chute des prix prisfall; chute de température temperaturfall; chute libre fritt fall; attention, chute de pierres! se opp for ras!; entraîner quelqu'un dans sa chute trekke med seg noen i fallet; faire une chute falle 2 la chute des reins korsryggen 3 avklipp, stoffrest chuter [ʃyte] v1 falle; senke (temperatur, spenning, pris); (fam) ramle, dette; chuter de dix euros falle med ti euros; chuter à dix euros falle til ti euros; les ventes ont chuté salget er gått ned Chypre [ʃipr] s f Kypros chypriote [ʃipriɔt] adj kypriotisk

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 98

98

cimetière Chypriote s m/f kypriot ch’timi [ʃtimi] adj (fam) nordfransk, som kommer fra Nord-Frankrike ci1 [si] adv 1 her; ci-gît ... her hviler... 2 som forstaving; → ci-dessous, ci-après 3 som ending; cet homme-ci denne mannen; den mannen her; ces jours-ci disse dagene ci2 pron denne, dette comme ci, comme ça så som så ci-après [siaprɛ] adv heretter; nedenfor, i det følgende cible [sibl] s f 1 målskive; (fig) mål; skyteskive 2 langue cible målspråk; språk en tekst skal oversettes til 3 målgruppe ciboule [sibul] s f (bot) vårløk ciboulette [sibulɛt] s f (bot) gressløk cicatrice [sikatris] s f arr cicatriser [sikatrize] v1 (om sår) gro; danne arr ci-contre [sikɔ̃tr] adv motstående, vis-à-vis ci-dessous [sid(ə)su] adv nedenfor, nedenunder; nedenstående (i tekst) ci-dessus [sid(ə)sy] adv ovenfor; ovenstående ci-devant [sidəvɑ̃] adv tidligere, foregående; forut for cidre [sidr] s m sider, eplevin cie ( forkortelse for compagnie) selskap ciel [sjɛl] fl ciels [sjɛl]cieux [sjø] s m himmel (og himmelhvelving, himmelstrøk, sengehimmel); à ciel ouvert under åpen himmel; sous d'autres cieux under andre himmelstrøk cierge [sjɛrʒ] s m vokslys cigale [sigal] s f (zool) sikade cigare [sigar] s m 1 sigar 2 (fam) hode ne rien avoir dans le cigare (fig, fam) være helt tom i toppen cigarette [sigarɛt] s f sigarett ci-gît [siʒi] v her hviler (på gravstein) cigogne [sigɔɲ] s f (zool) stork ci-inclus m [siɛ̃kly], ci-incluse f [siɛ̃klyz] adj vedlagt ci-joint m [siʒwɛ̃], ci-jointe f [siʒwɛ̃t] adj vedheftet, vedlagt cil [sil] s m øyehår; fl øyevipper; faux cils falske øyevipper ciller [sije] v1 blunke; sans ciller uten å blunke cime [sim] s f tind, topp, nut; trekrone; cimes neigeuses snødekte (fjell)topper ciment [simɑ̃] s m sement cimenter [simɑ̃te] v1 sementere cimenter quelque chose (fig) gjøre noe solid; cimenter une amitié styrke et vennskap; gjøre solid et vennskap cimetière [simtjɛr] s m gravlund, kirkegård; cimetière de voitures bilkirkegård

16.03.17 11.47


ciné ciné [sine] s m (fam) ( forkortelse for cinéma) kino cinéaste [sineast] s m/f filmskaper, filminstruktør, filmregissør cinéma [sinema] s m film, filmkunst; cinéma d’animation tegnefilm; cinéma d’épouvante skrekkfilm aller au cinéma gå på kino cinématographe [sinematɔgraf] s m kinomaskin; kino ciné-parc [sinepark] s m (Canada) drive-in kino cinéphile [sinefil] s m/f kinoelsker, filminteressert cinéraire [sinerɛr] adj aske-; urne cinéraire, vase cinéraire askeurne cinglant m [sɛ̃glɑ̃], cinglante f [sɛ̃glɑ̃t] adj 1 piskende (vind, regn) 2 (fig) bitende, flengende, sårende (bemerkning) cinglé1 m, cinglée f [sɛ̃gle] adj (fam) skrullete, sprø cinglé2 m, cinglée f [sɛ̃gle] s skrulling, skrulle cingler [sɛ̃gle] v1 1 seile; sette kurs 2 piske (også om regn og vind); la pluie lui cingle le visage regnet pisker ham i ansiktet cinnamome [sinamɔm] s m kanel cinoche [sinɔʃ] s m (fam) kino cinq [sɛ̃(k)] determ fem; dire les cinq lettres banne cinquantaine [sɛ̃kɑ̃tɛn] s f avoir la cinquantaine være rundt femti (år gammel); une cinquantaine ca. femti cinquante [sɛ̃kɑ̃t] determ femti cinquantenaire1 [sɛ̃kɑ̃tnɛr] adj femti-; être cinquantenaire være mellom femti og seksti år cinquantenaire2 [sɛ̃kɑ̃tnɛr] s m femtiårsdag cinquième [sɛ̃kjɛm] adj femte cinquièmement [sɛ̃kjɛmmɑ̃] adv for det femte cintre [sɛ̃tr] s m 1 kleshenger 2 bue; hvelv; hvelving cintré m, cintrée f [sɛ̃tre] adj 1 buet 2 (om klær) tettsittende; innsvingt; chemise cintrée tettsittende skjorte CIO [seio] s m ( forkortelse for Comité international olympique) Den internasjonale olympiske komité, IOC cirage [siraʒ] s m 1 skokrem; bonevoks; voks 2 boning être dans le cirage (fam) være slått ut; omtåket circoncire [sirkɔ̃sir] v19 omskjære circoncision [sirkɔ̃sizjɔ̃] s f omskjæring circonférence [sirkɔ̃ferɑ̃s] s f omkrets, periferi circonflexe [sirkɔ̃flɛks] adj accent circonflexe cirkumfleks (^, som i être) circonlocution [sirkɔ̃lɔkysjɔ̃] s f utenomsnakk, omsvøp circonscription [sirkɔ̃skripsjɔ̃] s f krets, distrikt, område, rode; circonscription électorale valgdistrikt

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 99

99

cisailler circonscrire [sirkɔ̃skrir] v35 1 omskrive 2 avgrense, begrense, innskrenke circonspect m [sirkɔ̃spɛ(kt)], circonspecte f [sirkɔ̃spɛkt] adj forsiktig; forbeholden; påpasselig circonstance [sirkʒɔ̃stɑ̃s] s f forhold, omstendighet; circonstances attenuantes formildende omstendigheter; dans les circonstances actuelles under de foreliggende omstendigheter se montrer à la hauteur des circonstances vise seg som situasjonens herre; opptre som situasjonens herre circonvenir [sirkɔ̃vnir] v72 1 omgå 2 narre, overliste circuit [sirkɥi] s m 1 omløp, omkrets; hors circuit ute av omløp; (sport) runde 2 (elek) krets; kretsløp; strømkrets; court-circuit kortslutning; couper le circuit bryte strømmen 3 rundreise, rundtur; circuit d’autocar busstur 4 omvei circulaire1 [sirkylɛr] adj sirkelformet, rund circulaire2 s f rundskriv, sirkulære; billet circulaire rundreisebillett circulation [sirkylɑsjɔ̃] s f 1 kretsløp, omløp; sirkulering, sirkulasjon; circulation de l'air luftsirkulasjon; la circulation du sang blodomløpet; libre circulation des personnes et des biens fri bevegelse av personer og varer; fri flyt av personer og varer; mettre en circulation sette i omløp 2 trafikk; circulation à droite høyrekjøring; accident de la circulation trafikkulykke; circulation aérienne flytrafikk; lufttrafikk; circulation routière veitrafikk circuler [sirkyle] v1 kretse, sirkle, gå rundt, være i omløp; circulez! kom dere avgårde!; fortsett!; kjør! faire circuler sette i omløp; sende rundt (mat, skriv) cire [sir] s f 1 voks; poupée de cire voksdukke 2 bonevoks; cire à cacheter segllakk (til brev) ciré1 m, cirée f [sire] adj vokset; impregnert; toile cirée oljelerret; voksduk ciré2 s m oljehyre, regntøy cirer [sire] v1 vokse; bone; pusse (sko); polere (møbler) cireur [sirɶr] s m skopusser cireuse s f bonemaskin cireux m [sirø], cireuse f [sirøz] adj voksblek cirque [sirk] s m sirkus cirrhose [siroz] s f (med) cirrhose du foie skrumplever cisaille [sizaj] s f (stor) saks; hagesaks; metallsaks, piggtrådsaks cisailler [sizaje] v1 klippe (især metall); beskjære (busker, trær)

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


ciseau

100

ciseau fl ciseaux [sizo] s m 1 meisel, huggjern, stemjern 2 gravstikke, verktøy til gravering ciseaux [sizo] s m fl (paire de) ciseaux saks; ciseaux à ongles neglesaks; ciseaux électriques elektrisk saks ciselé m, ciselée f adj gravert, siselert ciseler [sizle] v48 meisle; gravere, siselere ciseleur m [sizlɶr], ciseleuse f [sizløz] s gravør, siselør ciselure [sizlyr] s f gravering, siselering citadelle [sitadɛl] s f festning, citadell citadin1 m [sitadɛ̃], citadine f [sitadin] adj bycitadin2 m [sitadɛ̃], citadine f [sitadin] s byboer citation [sitɑsjɔ̃] s f 1 sitat; fin de citation sitat slutt 2 (jur) stevning cité [site] s f bysamfunn; bykjerne; den eldste bydelen; cité dortoir soveby; cité universitaire studentby citer [site] v1 1 sitere; anføre, nevne 2 (jur) stevne citerne [sitɛrn] s f sisterne; beholder; tank; citerne à mazout oljetank citoyen m [sitwajɛ̃], citoyenne f [sitwajɛn] s statsborger; borger citoyenneté [sitwajɛnte] s f statsborgerskap; borgerskap citron [sitrɔ̃] s m (bot) sitron; citron vert lime citrouille [sitruj] s f (bot) gresskar cive [siv] s f (bot) gressløk civet [sivɛ] s m ragu av vilt civette [sivɛt] s f (bot) gressløk civière [sivjɛr] s f båre civil m, civile f [sivil] adj 1 borgerlig, borger-; (jur) sivil-; privat-; code civil lov om privatrett; droit civil sivilrett (motsatt strafferett); droits civils borgerrettigheter; guerre civile borgerkrig; mariage civil borgerlig vielse 2 sivil (i motsetning til militær); dans le civil i det sivile (liv); en civil i sivil; sivilkledd 3 dannet, kultivert; høflig civilisation [sivilizɑsjɔ̃] s f sivilisasjon, kultur civilisé m, civilisée f [sivilize] adj sivilisert, kultivert civiliser [sivilize] v1 sivilisere civilité [sivilite] s f dannelse, kultur; høflighet civique [sivik] adj borgerlig, sivil, samfunns-; courage civique sivilt mot; instruction civique samfunnslære; sens civique samfunnsånd civisme [sivism] s m borgerånd clafoutis [klafuti] s m fruktkake (helst med kirsebær) clair1 m, claire f [klɛr] adj 1 lys; klar; gjennomsiktig; bleu clair lyseblått 2 klar, tydelig, åpenbar; clair comme le jour soleklar clair2 s m lys, skinn; klarhet; clair de lune måneskinn; en clair i klartekst

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 100

clarté

tirer au clair trekke frem i lyset clair3 adv klart; lyst; voir clair se klart claire-voie [klɛrvwa] s f stakitt; gitter clairière [klɛrjɛr] s f glenne, lysning (i skogen) clairon [klɛrɔ̃] s m signalhorn; trompet claironner [klɛrɔne] v1 blåse i trompet; (fig) utbasunere clairsemé m, clairsemée f [klɛrsəme] adj glissen, sparsomt bevokst; spredt; cheveux clairsemés tynt hår clairvoyance [klɛrvwajɑ̃s] s f klarsyn, synskhet clairvoyant1 m [klɛrvwajɑ̃], clairvoyante f [klɛrvwajɑ̃t] adj klarsynt clairvoyant2 m, clairvoyante f s synsk person clamer [klame] v1 rope (ut), skrike (ut), utbasunere clameur [klamɶr] s f rop, skrik og skrål; bråk, leven clandestin m [klɑ̃dɛstɛ̃], clandestine f [klɑ̃dɛstin] adj hemmelig; skjult; illegal; ulovlig; immigration clandestine illegal innvandring; immigré clandestin ulovlig innvandrer; marché clandestin svartebørs; passager clandestin blindpassasjer clandestinement [klɑ̃dɛstinmɑ̃] adv i hemmelighet, i skjul clandestinité [klɑ̃dɛstinite] s f dekning, skjul; entrer dans la clandestinité gå i dekning; sortir de la clandestinité gå ut av dekning; vivre dans la clandestinité leve i dekning clapet [klapɛ] s m  ventil ferme ton clapet klapp igjen!; hold munn! clapoter [klapɔte] v1 skvalpe, skvulpe clapotis [klapɔti] s m skvulping; clapotis des vagues bølgeskvulp clapper [klape] v1 smelle med tungen claquage [klakaʒ] s m muskelstrekk claque [klak] s f 1 lusing; ørefik; donner une claque, filer une claque, flanquer une claque gi en ørefik 2 klakk; faire la claque klappe på kommando; (fl) klakører claquer [klake] v1 1 smekke; smelle (og smelle til); claquer des dents hakke tenner; claquer des mains klappe i hendene; faire claquer ses doigts knipse med fingrene; faire claquer la porte smelle igjen døren 2 (fam) søle bort; ødsle bort 3 (fam) slå ut; utmatte se claquer un muscle forstrekke en muskel claquettes [klakɛt] s f fl faire des claquettes steppe clarification [klarifikɑsjɔ̃] s f 1 klaring (av væske, smør) 2 oppklaring clarifier [klarifje] v7 klare; rense; klargjøre clarinette [klarinɛt] s f (mus) klarinett clarté [klarte] s m 1 lys, skinn, skimmer; klarhet,

16.03.17 11.47


classe

101

gjennomsiktighet 2 (fig) klarhet, tydelighet, forståelighet classe [klas] s f 1 klasse, kategori, art; grad, rang; kvalitet; voyager en première classe reise på første klasse 2 skoleklasse; klasse; skole; skoletime, undervisning; classe de français fransktime; aller en classe gå på skolen; classe de neige skiskole; classes préparatoires spesialklasser etter videregående; classe verte sommerleir; faire la classe undervise; redoubler une classe gå en klasse om igjen; salle de classe klasserom 3 classe d'âge aldersklasse; årstrinn; (mil) årsklasse; kull 4 samfunnsklasse; klasse; la classe moyenne middelklassen; la classe ouvrière arbeiderklassen; lutte des classes klassekamp; une société sans classes et klasseløst samfunn classement [klasmɑ̃] s m 1 inndeling, klassifisering 2 (jur) classement d’une affaire avslutning av en sak classer [klase] v1 1 klassifisere; gruppere, inndele, ordne; classer par ordre alphabétique ordne i alfabetisk rekkefølge 2 (sport) se classer parmi les meilleurs plassere seg blant de beste 3 avslutte; une affaire classée en avsluttet sak classeur [klasɶr] s m ringperm; perm; arkivmappe; arkivskap classicisme [klasisism] s m (kunst) klassisismen classification [klasifikɑsjɔ̃] s f kategori; klassifisering, klassifikasjon classique1 [klasik] adj klassisk classique2 s m/f klassiker clause [kloz] s f klausul, særbestemmelse claustrer [klostre] v1 stenge inne claustrophobie [klostrɔfɔbi] s f klaustrofobi clavecin [klavsɔ̃] s m (mus) cembalo clavier [klavje] s m 1 tastatur 2 klaviatur, keyboard claviériste [klavjerist] s m person som spiller på keyboard clé1, clef [kle] s f 1 nøkkel; trousseau de clés nøkkelknippe 2 (fig) nøkkel; løsning; la clé du mystère nøkkelen til mysteriet 3 (mus) nøkkel; clé de sol G-nøkkel 4 klaff; ventil (på blåseinstrument) 5 skrunøkkel; clé à molette, clé anglaise skiftenøkkel fermer à clé låse sous clé under lås; innlåst; nedlåst laisser la clé sur la porte la nøkkelen stå i døra mettre la clé sous la porte være kroken på døra (legge ned forretning) prix clés en main pris nøkkelferdig tenir quelque chose sous clé holde noe nedlåst clé2, clef [kle] adj (fig) nøkkel-; mot clé nøkkelord; position clé nøkkelposisjon

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 101

clivage

clémence [klemɑ̃s] s f barmhjertighet, nåde, mildhet clément m [klemɑ̃], clémente f [klemɑ̃t] adj 1 barmhjertig, nådig 2 mild; des hivers cléments milde vintrer clémentine [klemɑ̃tin] s f (bot) klementin clerc [klɛr] s m 1 geistlig; klerk 2 (gml) kontorist, skriver; fullmektig hos sakfører un pas de clerc (fig) en bommert clergé [klɛrʒe] s m geistlighet, presteskap clérical m fl cléricaux [kleriko], cléricale f [klerikal] adj geistlig; kirkevennlig (mots. séculier (-ière)) clic [klik] s m (data) museklikk cliché [kliʃe] s m 1 klisjé 2 (fig) forslitt uttrykk 3 (foto) negativ client m [kliɑ̃], cliente f [kliɑ̃t] s klient, kunde; pasient clientèle [kliɑ̃tɛl] s f 1 klienter, pasienter; kundekrets, kunder 2 tilhengere; velgere clignement [kliñmɑ̃] s m blunking; blunk cligner [kliɲe] v1 blunke; cligner de l'œil à quelqu'un blunke til noen clignotant1 m [kliɲɔtɑ̃], clignotante f [kliɲɔtɑ̃t] adj blinkende; blafrende clignotant2 [kliɲɔtɑ̃] s m blinklys clignotement [kliɲɔtmɑ̃] s m blinking; blunking; blafring; clignoter [kliɲɔte] v1 blinke; blunke; blafre climat [klima] s m klima; (fig) atmosfære, miljø climatique [klimatik] adj klimatisk climatisé m, climatisée f [klimatize] adj klimatisert, luftkondisjonert climatiser [klimatize] v1 1 regulere temperatur og fuktighet 2 installere klimaanlegg climatiseur [klimatizɶr] s m klimaanlegg, anlegg for luftkondisjonering clin d'œil [klɛ̃dœj] s m blunk en un clin d'œil på et øyeblikk clinique1 [klinik] adj klinisk clinique2 s f klinikk clinquant1 m [klɛ̃kɑ̃], clinquante f [klɛ̃kɑ̃t] adj glorete clinquant2 [klɛ̃kɑ̃] s m glitter, jugl, strass clip [klip] s m 1 klips, klype 2 clip, clip-vidéo, vidéoclip videoklipp; musikkvideo clique [klik] s f 1 klikk, gjeng 2 (i janitsjarorkester) trommer; trompeter cliquer [klike] v1 (data) klikke (med musa) cliqueter [klikte] v42 klirre, skramle, skrangle cliquetis [kliktis] s m klirring, skramling, skrangling clitoris [klitɔris] s m (anat) klitoris clivage [klivaʒ] s m kløving, spalting; (fig) skille, kløft; splittelse; le clivage nord-sud skillet mellom nord og sør; clivage d’opinion splittelse i opinionen

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


clochard

102

clochard m [klɔʃar], clocharde f [klɔʃard] s uteligger, lassis cloche [klɔʃ] s f 1 klokke; glassklokke; kirkeklokke; cloche à fromage osteklokke; cloche à plongeur dykkerklokke; sonner la cloche ringe med klokken 2 (fam) kloss, kløne; stakkar; tosk cloche-pied [aklɔʃpje] adv à cloche-pied på ett bein; sauter à cloche-pied hinke clocher1 [klɔʃe] s m klokketårn, kirketårn esprit de clocher lokalpatriotisme clocher2 v1 hinke; halte; gå skjevt på tverke; gå galt på tverke; gå dårlig på tverke clochette [klɔʃɛt] s f bjelle cloison [klwazɔ̃] s f lettvegg; vegg; skillevegg; (sjø) skott; (fig) barriere cloison entre quelque chose et quelque chose ; (lett)vegg mellom noe og noe; skillevegg mellom noe og noe; (sjø) skott mellom noe og noe; (fig) barriere mellom noe og noe cloître [klwatr] s m kloster; klostergård cloîtrer [klwatre] v1 1 sette i kloster 2 sperre inne; stenge inne se cloîtrer stenge seg inne; isolere seg clonage [klɔnaʒ] s m (biol) kloning; clonage de gènes genkloning clone [klɔn] s m klon, kopi; (data) kompatibel maskin cloner [klɔne] v1 klone clopin-clopant [klɔpɛ̃klɔpɑ̃] adv (fam) haltende; humpende clopiner [klɔpine] v1 halte, humpe cloque [klɔk] s f blemme, vable, boble, blære en cloque (fam) gravid clore [klɔr] v17 1 lukke, stenge 2 avslutte; clore les débats avslutte drøftelsene clos1 m [klo], close f [kloz] adj (perfektum partisipp av clore) lukket, stengt, inngjerdet; avsluttet à huis clos (jur) for lukkede dører clos2 s m inngjerdet område; clos (de vigne) vingård clôture [klotyr] s f 1 lukning, stengning 2 sperre, sperring 3 gjerde, inngjerding; hekk 4 avslutning clou [klu] s m 1 spiker; stift 2 kvise; byll 3 clou, høydepunkt, glansnummer les clous (fam) fotgjengerovergang (merket med gulmalte 'nagler') clouer [klue] v1 spikre fast; spikre opp cloué au lit lenket til sengen cloué sur place (som) naglet til stedet clown [klun] s m klovn faire le clown spille bajas club [klɶb] s m 1 klubb, forening; club de foot fotballklubb 2 golfkølle

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 102

code

cm [seɛm] s m ( forkortelse for = centimètre) centimeter; cm2/centimètre carré kvadratcentimeter; cm3/centimètre cube kubikkcentimeter CM [seɛm] s m ( forkortelse for cours moyen) fjerde og femte klasse i grunnskolen coaguler [kɔagyle] v1 koagulere, levre seg, størkne coaliser [kɔalize] vr1 se coaliser slutte seg sammen; forene seg; se coaliser contre la pollution slå seg sammen for å slåss mot forurensningen coalition [kɔalisjɔ̃] s f koalisjon, sammenslutning; former une coalition danne koalisjon coassement [koasmɑ̃] s m kvekking (frosk) coasser [koase] v1 kvekke (frosk) coauteur [kootɶr] s m 1 medforfatter 2 medskyldig cobaye [kɔbaj] s m 1 (zool) marsvin 2 forsøkskanin coca [kɔka] s m 1 coca-cola 2 (bot) kokainplante cocagne [kɔkañ] s f pays de cocagne lykkeland; slaraffenland cocaïne [kɔkain] s m kokain cocaïnomane [kɔkainɔman] s m/f kokainavhengig person cocarde [kɔkard] s f 1 rosett 2 (slang) hode cocasse [kɔkas] adj (fam) komisk, morsom coccinelle [kɔksinɛl] s f (zool) marihøne cocher [kɔʃe] s m kusk cochon1 m [kɔʃɔ̃], cochonne f [kɔʃɔn] adj 1 grisete 2 motbydelig, svinsk cochon2 s m (zool) gris; svin; (fig) drittsekk cochonnerie [kɔʃɔnri] s f griseri; (fig) svineri cochonnet [kɔʃɔnɛ] s m 1 (zool) grisunge 2 målkule i spillet boules (pétanque) coco [kɔko] s m 1 kokos; lait de coco kokosmelk; noix de coco kokosnøtt 2 (fam, neds) fyr, type; un drôle de coco en underlig skrue 3 (slang) kokain cocon [kɔkɔ̃] s m (zool) kokong; puppe cocorico [kɔkɔriko] s m hanegal, kykkeliky cocotte [kɔkɔt] s f 1 jerngryte; cocotte minute trykkoker 2 (barnespråk) høne; brettet papirfugl 3 kokotte, prostituert; (fam) ma cocotte jenta mi cocu1 m, cocue f [kɔky] adj bedratt (om ektemake, elsker el. elskerinne) cocu2 s m hanrei; bedratt ektefelle codage [kɔdaʒ] s m chiffrering; koding code [kɔd] s m 1 lovbok, lovsamling; code civil sivillov; code pénal straffelov 2 regler, forskrifter; le code de la route trafikkreglene 3 kodeks, (sett med) regler, (uskrevne) lover,

16.03.17 11.47


code-barre

103

normer 4 kode; code confidentiel pinkode; déchiffrer un code, décrypter un code bryte en kode; tyde en kode 5 fl (på bil) kjørelys, nærlys; se mettre en codes dempe lysene code-barre [kɔdbar] s m strekkode coder [kɔde] v1 kode coéquipier m [koekipje], coéquipière f [koekipjɛr] s (sport) medspiller, lagkamerat coercitif m [kɔersitif], coercitive f [kɔersitiv] adj tvangs-, tvingende coercition [kɔɛrsisjɔ̃] s f tvang, press; moyens de coercition tvangsmidler; pressmidler cœur [kɶr] s m 1 (anat) hjerte; bryst; (fig) hjertelag 2 hjerter (i kortspill) 3 kjernehus; (fig) kjerne à cœur joie av hjertens lyst affaire de cœur kjærlighetsaffære au cœur de i hjertet av; i sentrum av avoir bon cœur, avoir du cœur ha et godt hjerte (være gavmild, snill) avoir le cœur malade ha en hjertesykdom avoir mal au cœur være kvalm avoir un cœur d'or ha et hjerte av gull avoir un cœur de pierre ha et hjerte av stein de bon cœur hjertelig de tout son cœur av hele sitt hjerte le cœur nous manqua motet sviktet oss maladie de cœur hjertesykdom ne pas avoir le cœur à (+ infinitiv) ikke ha hjerte til å ... ouvrir son cœur åpne sitt hjerte par cœur utenat venir du cœur komme fra hjertet coexistence [kɔɛgzistɑ̃s] s f sameksistens; (pol) coexistence pacifique fredelig sameksistens coexister [kɔɛgziste] v1 leve side om side; leve sammen; leve samtidig coffre [kɔfr] s m 1 kasse, kiste, skrin; safe; coffre de nuit nattsafe; coffre individuel safe på hotellrom 2 bagasjerom (i bil) coffre-fort [kɔfrəfɔr] fl coffres-forts s m pengeskap, safe coffrer [kɔfre] v1 forskale se faire coffrer (fam) bli satt i fengsel coffret [kɔfrɛ] s m skrin; coffret à bijoux smykkeskrin cofinancement [kɔfinɑ̃smɑ̃] s m medfinansiering cogérer [koʒere] v15 styre i fellesskap; lede i fellesskap; ha medansvar cogestion [koʒɛstjɔ̃] s f felles ledelse (samarbeid mellom ledelse og arbeidere); (jur) medbestemmelsesrett cogiter [kɔʒite] v1 (fam) tenke, gruble; drømme om cognac [kɔɲak] s m konjakk (fransk brennevin) cognée [kɔɲe] s f (stor) øks

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 103

coin-couloir

cognement [kɔñemɑ̃] s m støt, slag; banking, dunking; cognement d’un moteur motorlyd cogner [kɔñe] v1 slå, banke, dunke, hamre se cogner slå seg cohabitation [kɔabitasjɔ̃] s f samboerskap; (pol) situasjon der president og statsminister (+regjering) tilhører motsatte partier cohabiter [kɔabite] v1 bo sammen cohérence [kɔerɑ̃s] s f sammenheng, koherens cohérent m [kɔerɑ̃], cohérente f [kɔerɑ̃t] adj sammenhengende, koherent cohésion [kɔezjɔ̃] s f sammenheng; samhold cohorte [kɔɔrt] s f 1 flokk, gruppe 2 (hist) fylking, hæravdeling cohue [kɔy] s f folkemengde; oppløp, tumulter coi m [kwa], coite f [kwat] adj se tenir coi tie; være taus rester coi være målløs; lamslått coiffe [kwaf] s f hodeplagg; kyse; hette coiffer [kwafe] v1 1 sette hodeplagg på 2 dekke, kle (den øverste delen av noe) 3 frisere; se faire coiffer få stelt håret; être bien coiffé(e) være pen på håret se coiffer stelle håret coiffeur m [kwafɶr], coiffeuse f [kwaføz] s frisør coiffeuse [kwaføz] s f toalettbord; kommode coiffeuse [kwaføz] f s toalettbord; kommode coiffure [kwafyr] s f 1 frisyre, hårfasong 2 hodeplagg; hodepynt coin [kwɛ̃] s m 1 hjørne; krok; coin de rue gatehjørne; coin cuisine kjøkkenkrok; coin de la bouche munnvik; coin de l’œil øyekrok; coin perdu avkrok; coin (pour les) repas coin salle à manger spisekrok; coin séjour stuekrok 2 kile 3 merke; preg (mynt, medalje); stempel aux quatre coins du monde rundt om, over alt (i verden) du coin (like) i nærheten; l'épicier du coin kjøpmannen på hjørnet; nærbutikken; il habite dans le coin han bor i nærheten aller au petit coin gå på do coincé m, coincée f [kwɛ̃se] adj être coincé (entre) sitte fast (mellom); rester coincé dans des embouteillages sitte fast i trafikkork coincer [kwɛ̃se] v58 1 kile fast; trykke inn; dytte på plass; sette fast; klemme fast 2 (fig) trenge opp i et hjørne coïncidence [kɔɛ̃sidɑ̃s] s f sammentreff; sammenfall i tid coïncider [kɔɛ̃side] v1 1 hende samtidig; inntreffe samtidig 2 falle sammen; passe sammen; leurs intérêts coïncident de har felles interesser coin-couloir [kwɔ̃kulwar] s m plass ved midtgangen (tog, fly)

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


coin-fenêtre

104

coin-fenêtre [kwɔ̃fənɛtr] s m plass ved vinduet coït [kɔi] s m samleie coke [kɔk] s m koks col [kɔl] s m 1 krave, snipp, halslinning 2 pass; fjellovergang 3 (gml) flaskehals 4 (anat) col du fémur lårhals col blanc funksjonær; hvitsnipparbeider col bleu (fig) arbeider faux-col (fig, fam) skumtopp (på øl) colback [kɔlbak] s m 1 (fam) krave; attraper par le colback ta i kraven 2 (gml, mil) skinnlue coléoptères [kɔleɔptɛr] s m fl (zool) biller colère [kɔlɛr] s f sinne, vrede; être en colère være sint; se mettre en colère bli sint coléreux m [kɔlerø], coléreuse f [kɔlerøz] adj hissig, bråsint, snarsint colérique [kɔlerik] adj hissig, oppfarende, kolerisk colifichet [kɔlifiʃɛ] s m juggel, nipsting, tingeltangel colimaçon [kɔlimasɔ̃] s m 1 (zool) snegle (med hus) 2 en colimaçon spiralformet; escalier en colimaçon vindeltrapp colin [kɔlɛ̃] s m (zool) sei colin-maillard [kɔlɛ̃majar] s m (lek) blindebukk colique [kɔlik] s f kolikk, magesmerter colis [kɔli] s m pakke, forsendelse; colis postal postpakke colistier m [kɔlistje], colistière f [kɔlistjɛ] s (pol) medkandidat, partifelle collaborateur m [kɔlabɔratɶr], collaboratrice f [kɔlabɔratris] s medarbeider, samarbeidspartner; (i krig) kollaboratør (person som samarbeider med fienden) collaboration [kɔlabɔrɑsjɔ̃] s f samarbeid collaborer [kɔlabɔre] v1 samarbeide collage [kɔlaʒ] s m 1 klebing 2 kollasj (kunst); oppklebing (f.eks. av plakat) 3 (fam) samboerskap collant1 m [kɔlɑ̃], collante f [kɔlɑ̃t] adj 1 klebrig 2 ettersittende 3 (fig) påtrengende collant2 s m strømpebukse, trikot collation [kɔlasjɔ̃] s f 1 overdragelse, tildeling (av tittel, verdighet) 2 sammenligning av dokumenter 3 lett måltid colle [kɔl] s f 1 klister, lim; colle en pot limkrukke; colle en tube limtube; (fig) påheng; person som man ikke blir kvitt 2 (fam) (muntlig) eksamen; (muntlig) prøve; nøtt (dvs. vanskelig spørsmål) 3 (fam) igjensitting (på skolen) collecte [kɔlɛkt] s f kollekt, pengeinnsamling; skatteoppkreving collecteur1 m [kɔlɛktɶr], collectrice f [kɔlɛktris] adj innsamlings-, kollektcollecteur2 m, collectrice f s innsamler (av bidrag); oppkrever (av gebyrer, skatt)

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 104

colombien

collecteur3 m s oppsamler; (elek) kollektor, strømavtaker collectif1 m [kɔlɛktif], collective f [kɔlɛktiv] adj kollektiv, felles, samlet collectif2 s m kollektiv collection [kɔlɛksjɔ̃] s f kolleksjon; samling; collection de livres boksamling; collection de timbres frimerkesamling; faire collection de samle på collectionner [kɔlɛksjɔne] v1 samle; samle på collectionneur m [kɔlɛksjɔnɶr], collectionneuse f [kɔlɛksjɔnøz] s samler collectivité [kɔlɛktivite] s f samfunn; organisert gruppe; fellesskap; kollektiv, storhusholdning en collectivité felles collège [kɔlɛʒ] s m ( forkortelse for collège d’enseignement secondaire) ≈ ungdomsskole collégien m [kɔleʒjɛ̃], collégienne f [kɔleʒjɛn] s ≈ ungdomsskoleelev collègue [kɔlɛg] s m/f kollega, arbeidskamerat, medabeider coller [kɔle] v1 1 klebe, lime, klistre; rester collé à la télévision toute la soirée sitte pal foran tv hele kvelden 2 être collé, se faire coller stryke til eksamen coller à quelque chose (fig) passe med noe, stemme med noe; leur analyse ne colle pas à la réalité analysen deres stemmer ikke med virkeligheten collet [kɔlɛ] s m 1 collet (de la dent) tannhals 2 (gml) krave; snipp; prendre quelqu'un au collet ta noen i kraven collier [kɔlje] s m 1 halskjede, smykke; collier de perles perlekjede 2 halsbånd; klave 3 sele; bogtre (til trekkdyr) 4 (tekn) bøssing; ring; collier de tuyau slangeklemme donner un coup de collier legge seg i selen colline [kɔlin] s f høyde, bakke, ås, haug, kolle collision [kɔlizjɔ̃] s f kollisjon, sammenstøt; collision en chaîne kjedekollisjon; collision frontale frontkollisjon; entrer en collision avec kollidere med colloque [kɔlɔk] s f kollokvium, seminar, konferanse, debatt collusion [kɔlysjɔ̃] s f (jur) hemmelig overenskomst (for å lure noen); (fig) medskyldighet colmater [kɔlmate] v1 tette igjen, stoppe til colo [kɔlɔ] s f ( forkortelse for colonie de vacances) (fam) feriekoloni Cologne [kɔlɔñ] s Køln colombage [kɔlɔ̃baʒ] s m bindingsverk colombe [kɔlɔ̃b] s f (zool) due Colombie [kɔlɔmbi] s f Colombia colombien m [kɔlɔ̃mbjɔ̃], colombienne f [kɔlɔ̃bjɛ] adj kolombiansk

16.03.17 11.47


Colombien

105

Colombien m, Colombienne f s kolombianer (også colombianer) colombier [kɔlɔ̃mbje] s m dueslag colon [kɔlɔ̃] s m nybygger, koloni-innbygger; barn i feriekoloni côlon [kɔlɔ̃] s m (anat) tykktarm colonel [kɔlɔnɛl] s m oberst colonial1 m fl coloniaux [kɛlɛnjo], coloniale f [kɛlɛnjal] adj kolonicolonial2 m, coloniale f s person som bodde i koloniene colonie [kɔlɔni] s f koloni; colonie de vacances feriekoloni colonisation [kɔlɔnizɑsjɔ̃] s f kolonisering, kolonisasjon coloniser [kɔlɔnize] v1 kolonisere colonne [kɔlɔn] s f 1 søyle; colonne de fumée røyksøyle; la colonne vertébrale ryggraden; ryggsøylen 2 kolonne, rekke, spalte (i trykksak) 3 (mil) kolonne cinquième colonne femtekolonne colorant [kɔlɔrɑ] s m fargestoff coloration [kɔlɔrɑsjɔ̃] s f farging, fargelegging, farge; coloration de la peau hudfarge coloré m, colorée f [kɔlɔre] adj farget; fargeglad, fargerik; (om ansikt) rødmusset colorer [kɔlɔre] v1 farge se colorer få farge; rødme coloriage [kɔlɔrja] s m 1 fargelegging 2 fargetegning colorier [kɔlɔrje] v7 fargelegge coloris [kɔlɔri] s m fargetone, koloritt; fargesammensetning colossal m fl colossaux [kɔlɔso], colossale f [kɔlɔsal] adj kjempestor; kolossal colosse [kɔlɔs] s m koloss, kjempe (figur, statue) colostomie [kɔlɔstɔmi] s m (med) utlagt tarm colporter [kɔlpɔrte] v1 1 selge ved dørene 2 spre, utbre (f.eks. rykter, sladder) colporteur m [kɔlpɔrtɶr], colporteuse f [kɔlpɔrtœz] s 1 kramkar; dørselger 2 sladrekjerring colvert [kɔlvɛr], col-vert s m (zool) stokkand combat [kɔ̃ba] s m kamp, strid; slag; combat à main nue håndgemeng; nevekamp; nærstrid; combat d'esprit åndskamp; combat singulier tvekamp; duell; sport de combat kampsport; la vie est un combat livet er en kamp; le combat du Bien et du Mal kampen mellom det gode og det onde hors de combat uskadeliggjort; kampudyktig combatif m [kɔ̃batif], combative f [kɔ̃bativ] adj kampglad, agressiv, pågående combattant1 m [kɔ̃batɑ̃], combattante f [kɔ̃batɑ̃t] adj stridende

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 105

comédie

combattant2 m, combattante f s kampdeltaker, stridende soldat; ancien combattant krigsveteran; combattant du front frontkjemper combattre [kɔ̃batr] v11 1 slåss, stride; combattre l'ennemi slåss mot fienden 2 kjempe imot, bekjempe, motvirke combattre contre quelque chose ou quelqu'un slåss mot noe eller noen, stride mot noe eller noen; combattre l'ennemi slåss mot fienden combattre pour quelque chose ou quelqu'un slåss for noe eller noen, stride for noe eller noen combien [kɔ̃bjɛ̃] adv hvor mange; hvor mye; combien de fois hvor mange ganger; combien de temps hvor lenge; ça fait combien? c'est combien? hvor mye blir det (dvs hvor mye koster det til sammen?); combien je vous dois? hvor mye skylder jeg?; hvor mye blir det?; le combien sommes-nous? on est le combien aujourd'hui? hvilken dato er det i dag? combinaison [kɔ̃binɛzɔ̃] s f 1 kombinasjon, sammensetning 2 kjeledress, overall; combinaison de cosmonaute, combinaison spatiale romdrakt; combinaison de plongée sous-marine dykkerdrakt; combinaison de ski skidrakt 3 underkjole; undertøy med bukse og trøye i ett 4 (data) combinaison de touches tastekombinasjon combine [kɔ̃bin] s f (slang) triks, knep; ça sent la combine! det lukter av dette!; il connaît la combine han kan knepet combiné [kɔ̃bine] s m 1 combiné téléphonique telefonrør 2 (kjem) forbindelse 3 (sport) combiné alpin alpin kombinasjon (slalåm og utfor); combiné nordique kombinert (hopp og langrenn) combiner [kɔ̃bine] v1 1 kombinere; sette sammen 2 beregne; planlegge comble1 [kɔ̃bl] adj proppfull; toppmålt faire salle comble ha fullt hus comble2 s m 1 takkonstruksjon; møne; fl loft, loftsetasje, toppetasje; loger sous les combles bo på kvisten; bo på loftet 2 høydepunkt, topp; (fig) overmål, toppmål; c'est le comble! det er toppen! combler [kɔ̃ble] v1 1 fylle (til overmål); toppe 2 overøse; være gavmild mot combustible1 [kɔ̃bystibl] adj brennbar combustible2 s m brensel; combustibles fossiles fossilt brensel; combustibles liquides flytende brensel; combustibles solides fast brensel combustion [kɔ̃bystjɔ̃] s f forbrenning; moteur à combustion interne forbrenningsmotor comédie [kɔmedi] s f komedie; comédie musicale musikal

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


comédien

106

jouer la comédie spille komedie; gjøre seg til comédien m [kɔmedjɛ̃], comédienne f [kɔmedjɛn] s skuespiller; gjøgler; komiker comédon [kɔmedɔ̃] s m hudorm, svart prikk (i ansiktshuden) comestible [kɔmɛstibl] adj spiselig comestibles s m fl matvarer comète [kɔmɛt] s f komet comique1 [kɔmik] adj komedie-; komisk, lattervekkende (mots. tragique) comique2 s m 1 komikk 2 komiker comité [kɔmite] s m komité, utvalg, nemnd; comité de gestion direksjon; styre; comité d’entreprise (fork. CE) samarbeidsutvalg commandant1 m [kɔmɑ̃dɑ̃], commandante f [kɔmɑ̃dɑ̃t] adj kommanderende commandant2 s m 1 (mil) kommandant; major; commandant en chef øverstkommanderende 2 sjef; commandant de bord kaptein (båt, fly) commande [kɔmɑ̃d] s f 1 bestilling, ordre; rekvisisjon; fait sur commande laget på bestilling 2 styremekanisme (som kontrollpanel, ratt, ror, spaker) 3 fl styring; tenir les commandes dirigere; stå ved roret; ha kontroll over commandement [kɔmɑ̃dmɑ̃] s m 1 befaling, ordre; bud; les dix commandements de ti bud 2 kommando, ledelse commander [kɔmɑ̃de] v1 1 ha kommando, lede, styre 2 kommandere, befale, beordre 3 beherske, dominere 4 bestille, rekvirere commandeur [kɔmɑ̃dɶr] s m kommandør; Commandeur de la Légion d'honneur kommandør av Æreslegionen commanditaire [kɔmɑ̃ditɛr] s m pengeinnskyter, passiv partner, sponsor; les commanditaires d’un meurtre de som står bak et mord commandite [kɔmɑ̃dit] s f 1 kommandittselskap 2 innskudd commanditer [kɔmɑ̃dite] v1 skyte inn penger, støtte økonomisk, sponse commando [kɔmɑ̃do] s m (mil) kommandogruppe comme1 [kɔm] adv som; slik (som); akkurat som; comme si rien n'e sétait passé som om ingenting var hendt; comme ça slik; på den måten; comme si som om; comme (un) fou som (en) gal; comme il vous plaira som De ønsker; faites comme moi gjør som jeg comme il faut som det passer seg; ordentlig; skikkelig comme2 konj ettersom, siden; comme il est malade, il ne peut pas ettersom han er syk, kan han ikke comme3 interj så; comme elle est belle! så pen hun er! commémoratif m [kɔmemɔratif],

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 106

commercial

commemorative f [kɔmemɔrativ] adj minne-; monument commémoratif minnesmerke commémoration [kɔmemɔrɑsjɔ̃] s f minne; minnefest, minnehøytidelighet; en commémoration de til minne om commémorer [kɔmemɔre] v1 minnes; feire minnet om commencement [kɔmɑ̃smɑ̃] s m begynnelse; au commencement i begynnelsen; dès le commencement helt fra begynnelsen; du commencement à la fin fra begynnelse til slutt commencer [kɔmɑ̃se] v58 begynne, sette i gang; innlede; par où vais-je commencer? hvor skal jeg starte?; par qui vais-je commencer? med hvem skal jeg starte? comment1 [kɔmɑ̃] adv 1 hvordan; comment allez-vous? hvordan går det; hvordan står det til?; hvordan De det?; comment ça va? (fam) hvordan går det?; comment ça? hva mener du?; hvordan det?; comment ça se fait? hvordan har det seg; hvordan henger det sammen?; comment (dites-vous)? hva (sa De)?; hva behager?; comment faire? hva skal vi gjøre?; hvordan gjør man det? 2 hva; comment s'appelle-t-il? hva heter han?; comment tu t’appelles? hva heter du? comment2 interj hva!; Comment! Tu n'as pas encore...? Hva! Har du ennå ikke ...? commentaire [kɔmɑ̃tɛr] s m kommentar, bemerkning; sans commentaires! ingen kommentarer! commentateur m [kɔmɑ̃tatɶr], commentatrice f [kɔmɑ̃tatris] s kommentator (radio/tv) commenter [kɔmɑ̃te] v1 kommentere; commenter l’actualité kommentere nyhetene commérage [kɛmeraʒ] s m sladder; slarv; jf. commère commerçant1 m [kɔmɛrsɑ̃], commerçante f [kɔmɛrsɑ̃t] adj handels-; rue commerçante handlegate commerçant2 m, commerçante f s forretningsmann, forretningskvinne, næringsdrivende commerce [kɔmɛrs] s m 1 handel; commerce en gros grossisthandel; commerce de détail detaljhandel; commerce intérieur innenrikshandel; commerce extérieur utenrikshandel; commerce international internasjonal handel; dans le commerce i handelen; i salg; faire du commerce avec drive handel med; commerce électronique (data) netthandel 2 butikk, forretning; tenir un commerce drive butikk 3 forbindelse, samkvem commercial m fl commerciaux [kɔmɛrsjo], commerciale f [kɔmɛrsjal] adj kommersiell;

16.03.17 11.47


commercialisation

107

handels-; forretnings-; accord commercial handelsavtale; centre commercial kjøpesenter commercialisation [kɔmɛrsjalizasjɔ̃] s f 1 kommersialisering 2 markedsføring commercialiser [kɔmɛrsjalize] v1 markedsføre; selge commère [kɔmɛr] s f 1 (gml) gudmor 2 sladrekjerring commettre [kɔmɛtr] v47 begå, gjøre seg skyldig i; commettre un crime begå en forbrytelse; commettre une injustice begå en urettferdighet commis [kɔmi] s m 1 funksjonær; assistent, kontorist 2 ekspeditør, ekspeditrise 3 (gml) selger; commis voyageur handelsreisende commisération [kɔmizerɑsjɔ̃] s f medlidenhet, medynk commissaire [kɔmisɛr] s m 1 kommissær; person med spesielt offentlig tidsbegrenset verv; commissaire aux comptes revisor; commissaire de police ≈ politifullmektig; commissaire européen medlem av EU-kommisjonen 2 commissaire de bord purser; proviantforvalter (på båt/fly) 3 arrangør av kunstutstilling commissaire-priseur [kɔmisɛrprizɶr] s m 1 auksjonarius 2 takstmann commissariat [kɔmisarja] s m 1 kommissariat (stilling som politifullmektig) 2 politistasjon commission [kɔmisjɔ̃] s f 1 kommisjon; komité; nemnd, utvalg; Commission européenne EU-kommisjonen; commission d'enquête undersøkelseskommisjon 2 verv; oppdrag, ærend; beskjed; faire les commissions gå og handle; faire une commission à quelqu'un overbringe en beskjed til noen 3 kommisjon; provisjon; être payé à la commission få provisjon; vente à commission kommisjonssalg 4 (barnespråk) faire la grosse commission bæsje; faire la petite commission tisse commissioner [kɔmisjɔne] v1 bemyndige, pålegge verv, gi i oppdrag; gi i kommisjon commissionnaire [kɔmisjɔnɛr] s m/f 1 kommisjonær, agent, megler 2 bud; speditør commissure [kɔmisyr] s f sammenføyning; commissure (des lèvres) munnvik commode1 [kɔmɔd] adj hendig, pratisk, enkel; beleilig, passende; behagelig, bekvem; pas commode, peu commode ubeleilig; elle n'est pas commode hun er ikke (særlig) lett å omgås commode2 s f kommode commodément [kɔmɔdemɑ̃] adv bekvemt; s'installer commodément gjøre seg det behagelig commodité [kɔmɔdite] s f bekvemmelighet commotion [kɔmɔsjɔ̃] s f rystelse, sjokk, støt; commotion cérébrale hjernerystelse

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 107

communiste

commun1 m [kɔmœ̃], commune f [kɔmyn] adj 1 felles, allmenn; offentlig; en commun i fellesskap 2 vanlig; une réaction commune en vanlig reaksjon commun2 s m communs uthus, tjenerbolig hors du commun uvanlig, utenom det vanlige, usedvanlig communal m fl communaux [kɔmyno], communale f [kɔmynal] adj kommunal; kommunecommunautaire [kɔmynotɛr] adj fellesskaps-; EUcommunauté [kɔmynote] s f samfunn; fellesskap; kollektiv; (jur) communauté de biens felleseie; communauté de travail arbeidsfellesskap; la Communauté européenne de l’énergie atomique EURATOM; servir la communauté tjene fellesskapet; une communauté d’idées felles ideer; une communauté de valeurs felles verdier; vivre en communauté leve i fellesskap; leve kollektiv commune [kɔmyn] s f kommune la Commune (de Paris) Pariserkommunen (1871) communiant m [kɔmynjɑ̃], communiante f [kɔmynjɑ̃t] s (relig) nattverdsgjest; premier communiant ≈ konfirmant communicatif m [kɔmynikatif], communicative f [kɔmynikativ] adj pratsom, åpen; med smittende humør communication [kɔmynikɑsjɔ̃] s f 1 meddelelse, beskjed; kunngjøring; communication radiodiffusée kringkastet tale 2 forbindelse, samkvem; formidling 3 kommunikasjon; communication de masse massemedier; moyens de communication kommunikasjonsmidler. 4 (telefon-) forbindelse, samband; mauvaise communication dårlig forbindelse communier [kɔmynje] v7 (relig) gå til nattverd communion [kɔmynjɔ̃] s f 1 (relig) altergang; nattverd; première communion konfirmasjon 2 åndelig fellesskap; religiøst fellesskap; samhørighet communiqué [kɔmynike] s m 1 kommuniké; (offisiell) melding; communiqué de presse pressemelding 2 tekstannonse communiquer [kɔmynike] v1 1 formidle, underrette om, gjøre kjent, spre 2 kommunisere; stå i forbindelse communiquer quelque chose à quelqu'un meddele noen noe communiquer avec quelqu'un kommunisere med noen, stå i forbindelse med noen communisme [kɔmynism] s m kommunisme communiste1 [kɔmynist] adj kommunistisk

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


communiste

108

communiste2 [kɔmynist] s m/f kommunist commutateur [kɔmytatɶr] s m (elek) bryter; telefonveksel commutatrice [kɔmytatris] s f (elek) omformer Comores [kɔmɔr] s f fl Komorene (i Indiahavet) compact m, compacte f [kɔ̃pakt] adj kompakt; tett, massiv; compact disque vidéo (CDV) DVD; compact disque interactif (CD-I) interaktiv CD; disque compact CD-plate; ski compact korte ski compacter [kɔ̃pakter] v1 (data) komprimere, pakke (filer, database) compagne [kɔ̃paɲ] s f kompanjong; ledsager (om kvinne); venninne; hustru, samboer compagnie [kɔ̃paɲi] s f 1 (sammenkomst, samvær) selskap; en compagnie de i selskap med; fréquenter la mauvaise compagnie vanke i dårlig selskap; tenir compagnie à quelqu'un holde noen med selskap; toute la compagnie alle sammen 2 (økon) kompani; selskap; compagnie aérienne flyselskap; compagnie d'assurances forsikringsselskap; compagnie pétrolière oljeselskap 3 (mil) kompani compagnon [kɔ̃paɲɔ̃] s m 1 kompanjong; ledsager; venn; samboer; fl reisefølge; reiseselskap 2 (hist) håndverkssvenn; svenn comparable [kɔ̃parabl] adj sammenlignbar comparaison [kɔ̃parɛzɔ̃] s f 1 sammenligning; en comparaison de sammenlignet med; i forhold til; faire la comparaison entre gjøre en sammenligning med 2 (gram) komparasjon comparaître [kɔ̃parɛtr] v20 (jur) møte for retten comparatif1 m [kɔ̃paratif], comparative f [kɔ̃parativ] adj sammenlignende comparatif2 s m (gram) komparativ comparativement [kɔ̃parativmɑ̃] adv sammenligningsvis, forholdsvis comparer [kɔ̃pare] v1 1 sammenligne, jevnføre; se comparer à, se comparer avec sammenligne seg med 2 (gram) komparere comparse [kɔ̃pars] s m bifigur; statist compartiment [kɔ̃partimɑ̃] s m 1 (avdelt) rom; bås; celle; felt 2 jernbanekupé; kupé comparu m, comparue f [kɔ̃pary] v (jur) perfektum partisipp av comparaître møtt for retten comparution [kɔ̃parysjɔ̃] s f (jur) fremmøte (i retten) compas [kɔ̃pa] s m 1 passer 2 (sjø) kompass avoir le compas dans l’œil ha godt øyemål compassé m, compassée f [kɔ̃pase] adj avmålt, stiv, tvungen compassion [kɔ̃pɑsjɔ̃] s f medfølelse, medlidenhet compatibilité [kɔ̃patibilite] s m kompatibilitet, forenlighet, samsvar; compatibilité d’un

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 108

complémentaire

matériel informatique kompatibilitet av brukerprogramvare; (data) compatible1 [kɔ̃patibl] adj kompatibel, forenlig compatible2 s m kompatibel datamaskin compatir [kɔ̃patir] v2 1 føle medlidenhet 2 ha vondt av; compatir au chagrin de quelqu’un delta i noens sorg; delta i noens smerte compatir à quelque chose føle medlidenhet med noe compatissant m [kɔ̃patisɑ̃], compatissante f [kɔ̃patisɑ̃t] adj medfølende, medlidende compatriote [kɔ̃patrijɔt] s m/f landsmann; bysbarn, sambygding compensation [kɔ̃pɑ̃sɑsjɔ̃] s f kompensasjon, erstatning; vederlag; en compensation de quelque chose som vederlag for noe compensé m, compensée f adj gouvernail compensé balanseror chaussures à semelles compensées platåsko compenser [kɔ̃pɑ̃se] v1 kompensere, oppveie; erstatte compère [kɔ̃pɛr] s m medhjelper, medsammensvoren, medskyldig; Compère le renard Mikkel Rev compère-loriot [kɔ̃pɛrlɔrjo] s m (med) sti på øyet compétence [kɔ̃petɑ̃s] s f kompetanse; sakkunnskap, sakkyndighet compétent m [kɔ̃petɑ̃], compétente f [kɔ̃petɑ̃t] adj kompetent, sakkyndig, som kan sine ting compétitif m [kɔ̃petitif], compétitive f [kɔ̃petitiv] adj konkurranse-, konkurransedyktig compétition [kɔ̃petisjɔ̃] s f konkurranse; rivalisering; compétition sportive sportskonkurranse être en compétition avec konkurrere med compiler [kɔ̃pile] v1 sette sammen (dokumenter); utarbeide complainte [kɔ̃plɛ̃t] s f klage; klagesang complaire [kɔ̃plɛr] v59 føye, gjøre til lags; være imøtekommende mot; behage complaisance [kɔ̃plɛzɑ̃s] s f føyelighet; velvilje, imøtekommenhet, elskverdighet complaisant m [kɔ̃plɛzɑ̃], complaisante f [kɔ̃plɛzɑ̃t] adj føyelig; imøtekommende, elskverdig complément [kɔ̃plemɑ̃] s m utfylling, supplement, tillegg; tilleggsytelse; un complément d'information utfyllende opplysninger complément circonstanciel (gram) adverbial complémentaire [kɔ̃plemɑ̃tɛr] adj ytterlige, tilleggs-; utfyllende, supplerende; renseignements complémentaires utfyllende opplysninger

16.03.17 11.47


complet

109

complet1 m [kɔ̃plɛ], complète f [kɔ̃plɛt] adj komplett, fullstendig, fullkommen; fulltalling; fullt utstyrt c'est complet det er fullt complet2 s m dress complètement [kɔ̃plɛtmɑ̃] adv fullstendig, helt, totalt; la maison est complètement détruite huset er fullstendig ødelagt compléter [kɔ̃plete] v15 komplettere, gjøre fulltalling; fullføre se compléter utfylle hverandre complexe1 [kɔ̃plɛks] adj sammensatt; innviklet, kompleks, komplisert; avoir des complexes ha komplekser; complexe d'infériorité mindreverdskompleks complexe2 s m 1 bygningskompleks; complexe hôtelier hotellkompleks 2 (med) kompleks (psykisk); complexe d'infériorité mindreverdskompleks complexer [kɔ̃plɛkse] v1 gjøre forlegen; gi komplekser complexité [kɔ̃plɛksite] s f sammensatthet, kompleksitet complication [kɔ̃plikɑsjɔ̃] s f fl komplikasjoner; vanskeligheter complice1 [kɔ̃plis] adj delaktig, medskyldig complice2 s m/f medskyldig (person) complicité [kɔ̃plisite] s f delaktighet, medskyldighet compliment [kɔ̃plimɑ̃] s m kompliment, ros; gratulasjon, lykkeønskning; faire des compliments à quelqu’un gi noen komplimenter mes compliments! gratulerer! avec les compliments de... med hilsen fra ... complimenter [kɔ̃plimɑ̃te] v1 1 uttrykke sin beundring 2 gratulere, lykkønske compliqué m, compliquée f [kɔ̃plike] adj komplisert, innviklet, vanskelig compliquer [kɔ̃plike] v1 komplisere, gjøre innviklet, gjøre vanskelig complot [kɔ̃plo] s m komplott, sammensvergelse, intrige comploter [kɔ̃ plɔte] v1 lage komplott; lage intriger; comploter contre lage sammensvergelse mot comportement [kɔ̃pɔrtəmɑ̃] s m oppførsel; (psyk) atferd comporter [kɔ̃pɔrte] v1 innebære, medføre; bestå av se comporter oppføre seg; te seg composant1 m [kɔ̃pozɑ̃], composante f [kɔ̃pozɑ̃t] adj delcomposant2 s m bestanddel, del (av et hele) composer [kɔ̃pɔze] v1 1 utgjøre (til sammen); sette sammen; composer un numéro slå et (telefon)nummer 2 (mus) komponere

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 109

compromettant

se composer de bestå av; være sammensatt av composer avec quelqu'un komme overens med noen composite [kɔ̃pɔsit] adj blandet, sammensatt (av ulike deler) compositeur m [kɔ̃pɔzitɶr], compositrice f [kɔ̃kɔzitris] s 1 (mus) komponist 2 (typogr) typograf, setter composition [kɔ̃pɔzisjɔ̃] s f 1 oppbygning, komposisjon; oppsett 2 (mus) komponering; komposisjon, verk 3 (typogr) sats; setting compost [kɔ̃pɔst] s f kompost; tas de compost komposthaug compostage [kɔ̃pɔstaʒ] s m 1 kompostering, laging av kompost 2 gjennomhulling (f.eks. av billett) 3 datostempling composter [kɔ̃pɔste] v1 1 forbedre jord med kompost 2 datostemple 3 stemple; klippe; composter le billet stemple billetten composteur [kɔ̃pɔstɶr] s m 1 stempel 2 stemplingsmaskin (til billetter) compote [kɔ̃pɔt] s f (matlagn) kompott; compote d’abricots aprikoskompott compotier [kɔ̃pɔtje] s m dessertskål; compotier de cristal krystallskål compréhensible [kɔ̃preɑ̃sibl] adj forståelig, lettfattelig compréhensif m [kɔ̃preɑ̃sif], compréhensive f [kɔ̃preɑ̃siv] adj 1 forståelsesfull, overbærende 2 omfattende compréhension [kɔ̃preɑ̃sjɔ̃] s f forståelse, fatteevne; innhold av et begrep comprendre [kɔ̃prɑ̃dr] v63 1 innbefatte, omfatte, inkludere 2 forstå, begripe, fatte; ça se comprend det er forståelig; ça va! j’ai compris! OK, jeg har forstått!; je ne comprends pas jeg forstår ikke; mal comprendre misforstå; se faire comprendre gjøre seg forstått; gjøre seg forstått; si je t'ai bien compris om jeg har forstått deg rett compresse [kɔ̃prɛs] s f kompress, omslag compression [kɔ̃prɛsjɔ̃] s f 1 komprimering, kompresjon, sammenpressing 2 nedskjæring, reduksjon 3 press, tvang, undertrykkelse comprimé1 m, comprimée f [kɔ̃prime] adj komprimert, sammenpresset, -trengt comprimé2 s m pille, tablett comprimer [kɔ̃prime] v1 komprimere, presse sammen, trenge sammen compris m [kɛ̃pri], comprise f [kɛ̃priz] adj 1 innbefattet; inkludert; medregnet; tout compris alt inkludert 2 → comprendre y compris inkludert; medregnet, herunder; inklusive compromettant m [kɔ̃rɔmetɑ̃],

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


compromettre

110

compromettante f [kɔ̃prɔmetɑ̃t] adj kompromitterende; avslørende, pinlig compromettre [kɔ̃prɔmɛtr] v11 1 kompromittere, bringe i vanry 2 utsette for risiko, sette på spill; sette i forlegenhet 3 kompromisse, inngå kompromiss compromis [kɔ̃prɔmi] s m kompromiss; forlik comptabiliser [kɔ̃tabilize] v1 postere, bokføre; føre regnskap over; cette dépense n’a pas été comptabilisée denne utgiften er ikke blitt bokført comptabilité [kɔ̃tabilite] s f regnskapsføring, bokholderi comptable1 [kɔ̃tabl] adj 1 regnskapsførende; regnskapsmessig, regnskaps- 2 ansvarlig comptable2 s m/f regnskapsfører, bokholder; chef comptable regnskapssjef; expert-comptable (registrert) revisor comptant m [kɔ̃tɑ̃], comptante f [kɔ̃tɑ̃t] adj kontant; l’argent comptant kontanter compte [kɔ̃t] s m 1 regning, beregning; au compte de quelqu'un pour le compte de quelqu'un for noens regning 2 regnskap; tenir les comptes føre regnskap 3 konto; compte bancaire, compte en banque bankkonto; compte bloqué sperret konto; compte chèque postale bankgirokonto; compte courant brukskonto; compte épargne sparekonto; compte postal postgirokonto; faire ouvrir un compte dans une banque åpne konto i en bank se rendre compte de, que bli klar over noe; ta noe til etterretning; tu te rends compte? forstår du? rendre compte de quelque chose avlegge rapport om; avlegge regnskap for noe; compte rendu melding; rapport tout compte fait når alt kommer til alt avoir un compte à régler avec quelqu'un ha noe uoppgjort med noen; (fam) ha en høne å plukke med noen compte-gouttes [kɔ̃tgut] s m dråpeteller, pipette compter [kɔ̃te] v1 1 beregne; regne sammen; telle sammen; compter sur ses doigts telle på fingrene 2 telle; være av betydning; cela ne compte pas det teller ikke; (fam) det gjelds ikke; ce qui compte det som teller; compter parmi les meilleurs være blant de beste compter sur regne med; stole på; comptez sur moi stol på meg; vous pouvez y compter det kan De regne med/stole på compter faire ha tenkt å gjøre à compter d'aujourd'hui (regnet) fra i dag av compte-tours [kɔ̃ttur] s m turteller compteur [kɔ̃tɶr] s m måler; teller, telleapparat; taksameter; compteur d’essence bensinmåler; compteur (de) Geiger geigerteller; compteur de vitesse fartsmåler; speedometer

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 110

concession

comptine [kɔ̃tin] s f regle, barnerim comptoir [kɔ̃twar] s m 1 disk (i butikk, bar) 2 bankfilial; filial comte [kɔ̃t] s m greve comté [kɔ̃te] s m 1 grevskap 2 gulost fra NordøstFrankrike comtesse [kɔ̃tɛs] s f grevinne con1 m [kɔ̃], conne f [kɔn] adj (vulg) idiotisk; faens, jævla con2 m, conne f s (vulg) (jævla) idiot; drittsekk; fitte concasser [kɔ̃kase] v1 knuse, male, støte (i f.eks. morter) concave [kɔ̃kav] adj konkav (mots. convexe) concéder [kɔ̃sede] v15 1 bevilge, tildele 2 (fig) innrømme, vedgå concentration [kɔ̃sɑ̃trɑsjɔ̃] s f konsentrasjon, ansamling, opphopning concentré1 m, concentrée f [kɔ̃sɑ̃tre] adj konsentrert; samlet; sammentrukket; du lait concentré kondensert melk concentré2 s m konsentrat, ekstrakt concentrer [kɔ̃sɑ̃tre] v1 konsentrere; samle; trekke sammen se concentrer sur konsentrere seg om concept [kɔ̃sɛpt] s m begrep, forestilling, idé concepteur m [kɔ̃sɛptɶr], conceptrice f [kɔ̃sɛptrise] s designer, formgiver; idéskaper; concepteur-rédacteur publicitaire sjefsdesigner; concepteur de sites Internet webdesigner conception [kɔ̃sɛpsjɔ̃] s f 1 oppfatning; forestilling; idé; oppfinning; conception de la vie livsanskuelse; livssyn; conception assistée par ordinateur (CAO) design ved hjelp av datamaskin 2 (med) befruktning; (relig) unnfangelse; conception et grossesse befruktning og svangerskap L'Immaculée Conception Den ubesmittede unnfangelse; Den ubesmittede jomfrufødsel concernant [kɔ̃sɛrnɑ̃] prep angående, vedrørende concerner [kɔ̃sɛrne] v1 angå, vedrøre, berøre; cela ne vous concerne pas det angår Dem ikke; cela nous concerne tous dette angår oss alle; en ce qui concerne hva angår ...; når det gjelder ... concert [kɔ̃sɛr] s m (mus) konsert; concert de rock rockekonsert agir de concert avec quelqu'un handle i samspill med noen concertation [kɔ̃sɛrtasjɔ̃] s f fellesskap, samarbeid, dialog concerter [kɔ̃sɛrte] v1 organisere, planlegge (ved felles drøftinger); concerter un projet gå sammen om en plan; gå sammen om et prosjekt se concerter se concerter sur quelque chose avtale noe; bli enige om noe concession [kɔ̃sɛsjɔ̃] s f 1 konsesjon, bevilling,

16.03.17 11.47


concessionnaire

111

lisens; concessions pétrofilières konsesjon til å drive oljeutvinning 2 innrømmelse; faire des concessions gjøre innrømmelser concessionnaire [kɔ̃sɛsjɔnɛr] s m/f en som har fått konsesjon; forhandler, agent concevable [kɔ̃svabl] adj begripelig, fattbar, som en kan forestille, som en kan tenke seg concevoir [kɔ̃s(ə)vwar] v64 1 begripe, tenke seg, forstå; je ne le conçois pas jeg fatter det ikke 2 planlegge, tenke ut; concevoir un projet planlegge et prosjekt; bien conçu godt planlagt; godt uttenkt 3 unnfange, bli gravid concierge [kɔ̃sjɛrʒ] s m/f portner; vaktmester concile [kɔ̃sil] s m kirkemøte, konsil conciliabule [kɔ̃siljabyl] s m 1 (gml) hemmelig møte; illegalt møte 2 rådslagning, hvisking og tisking conciliant m [kɔ̃siljɑ̃], conciliante f [kɔ̃siljɑ̃t] adj forsonlig, imøtekommende, medgjørlig conciliateur1 m [kɔ̃siljatɶr], conciliatrice f [kɔ̃siljatris] adj forsonende conciliateur2 m, conciliatrice f s megler, person som skaper forlik, person som skaper forsoning conciliation [kɔ̃siljɑsjɔ̃] s f forlik, forsoning concilier [kɛ̃silje] v7 forlike; forsone; concilier sa vie professionnelle et sa vie de famille kombinere arbeid og familieliv se concilier forlikes; forsones; se concilier l'amitié de quelqu'un vinne noens vennskap concis m [kɔ̃si], concise f [kɔ̃siz] adj konsis, fyndig, kortfattet, saklig concision [kɔ̃sizjɔ̃] s f fyndighet, kortfattethet, saklighet concitoyen m [kɔ̃sitwajɔ̃], concitoyenne f [kɔ̃sitwajɛn] s medborger, landsmann concluant m [kɔ̃klyɑ̃], concluante f [kɔ̃klyɑ̃t] adj avgjørende, utslagsgivende conclure [kɔ̃klyr] v18 1 avslutte, slutte, avgjøre; conclure un marché gjøre en handel; slutte en handel; marché conclu! det er en avtale; conclure la paix slutte fred 2 konkludere, slutte, trekke slutning 3 (jur) conclure à avgi kjennelse om conclusion [kɔ̃klyzjɔ̃] s f 1 avslutning, slutt; avgjørelse 2 konklusjon, slutning; en conclusion til slutt; tirer des conclusions de quelque chose trekke sine slutninger av noe; (jur) kjennelse concocter [kɔ̃kɔkte] v1 1 lage i stand, tilberede 2 finne på, pønske ut concombre [kɔ̃kɔ̃br] s m (bot) agurk concomitant m [kɔ̃kɔmitɑ̃], concomitante f [kɔ̃kɔmitɑ̃t] adj sammenfallende, samtidig concordance [kɔ̃kɔrdɑ̃s] s f overensstemmelse,  samsvar; konkordans

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 111

condamnation

concordant m [kɔ̃kɔrdɑ̃], concordante f [kɔ̃kɔrdɑ̃t] adj overensstemmende, samsvarende concordat [kɔ̃kɔrda] s m overenskomst, kompromiss, akkord; konkordat concorde [kɔ̃kɔrd] s f harmoni, enighet; samstemmighet, overenskomst concorder [kɔ̃kɔrde] v1 concorder (avec) samstemme (med); stemme overens (med); passe sammen (med) (om resultat, beskrivelse, bevis) concourir [kɔ̃kurir] v22 1 konkurrere 2 falle sammen; løpe sammen concourir pour quelque chose konkurrere om noe concourir à quelque chose bidra til noe, medvirke til noe, delta i noe concours [kɔ̃kur] s m 1 konkurranse; concours de beauté skjønnhetskonkurranse; concours d’entrée opptaksprøve 2 bidrag, medvirkning, deltakelse 3 folkemasse, oppløp, sammenstimling; sammenfall; concours de circonstances sammentreff av omstendigheter concret m [kɔ̃krɛ], concrète f [kɔ̃krɛt] adj konkret (mots. abstrait (-e)); fast (i mots. til flytende) conçu [kɔ̃sy] v perfektum partisipp av concevoir concubin m [kɔ̃kybɛ̃], concubine f [kɔ̃kybin] s samboer; des concubins samboere concubinage [kɔ̃kybinaʒ] s m samboerskap, papirløst ekteskap; ils vivent en concubinage de er samboere concupiscence [kɔ̃kypisɑ̃s] s f begjær, lyst; (bokl) attrå concurrence [kɔ̃kyrɑ̃s] s f konkurranse; kappestrid concurrence pour quelque chose konkurranse om noe être en concurrence avec quelqu'un konkurrere med noen faire concurrence à quelqu'un konkurrere med noen concurrencer [kɔ̃kyrɑ̃se] v58 konkurrere med; il nous concurrence han konkurrerer med oss; han er en trusel for oss concurrent1 m [kɔ̃kyrɑ̃], concurrente f [kɔ̃kyrɑ̃t] adj 1 (økon, sport) konkurrerende 2 medvirkende; samvirkende concurrent2 m, concurrente f s konkurrent; (skole) kandidat condamnation [kɔ̃danasjɔ̃] s f 1 fordømmelse; dom; straff; condamnation à mort dødsstraff; condamnation à deux ans de prison to års fengsel; condamnation à une amende bot; condamnation aux dépens det å bli dømt til å betale saksomkostninger 2 blokkering,

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


condamner

112

sperring; condamnation centralisée des portières sentrallås condamner [kɔ̃dane] v1 1 dømme; pålegge, ilegge (straff); condamner quelqu'un à 500 euros d'amende ilegge noen en bot på 500 euro; les médecins l’ont condamné legene har gitt opp å berge livet hans 2 fordømme, klandre sterkt, kritisere sterkt 3 blokkere, sperre, blende (vei, åpning, dør m.m.) condensateur [kɔ̃dɑ̃satɶr] s m (fys) kondensator condensation [kɔ̃dɑ̃sɑsjɔ̃] s f 1 kondensering; kondens 2 sammendrag, sammenfatning (tekst, idé) condenser [kɔ̃dɑ̃se] v1 fortette; kondensere; sammenfatte condescendance [kɔ̃desɑ̃dɑ̃s] s f nedlatenhet, arroganse condescendant m [kɔ̃desɑ̃dɑ̃], condescendante f [kɔ̃desɑ̃dɑ̃t] adj nedlatende, arrogant condescendre [kɔ̃desɑ̃dr] v3 condescendre à nedlate seg til; gi etter for; gå med på condiment [kɔ̃dimɑ̃] s m krydder, smakstilsetning condition [kɔ̃disjɔ̃] s f 1 betingelse, forutsetning, vilkår; à condition que på den betingelse at; condition de travail arbeidsvilkår; condition de paiement betalingsbetingelser; obtenir des conditions avantageuses få fordelaktige betingelser; oppnå fordelaktige betingelser; sans conditions betingelsesløst; uten forbehold 2 forhold, omstendighet; kår; conditions sociales samfunnsforhold; sosiale forhold 3 (fysisk) form, kondisjon conditionnel1 s m (gram) kondisjonalis (for eksempel il danserait han skulle/ville danse) conditionnel2 m, conditionnelle f [kɔ̃disjɔnɛl] adj betinget, betingelses-; hypotetisk conditionner [kɔ̃disjɔne] v1 1 betinge, være en betingelse for 2 forberede, tilpasse, anrette, utstyre (for presentasjon, salg) condoléances [kɔ̃dɔleɑ̃s] s f fl kondolanse condor [kɔ̃dɔr] s m (zool) kondor (fugl) conducteur1 m [kɔ̃dyktɶr], conductrice f [kɔ̃dyktris] adj (elek) ledende conducteur2 m, conductrice f s 1 fører; leder; sjåfør; kusk; conducteur de travaux arbeidsleder 2 konduktør; vognfører; fører; conducteur d'automobile bilfører conducteur3 s m (elek) leder conduire [kɔ̃dɥir] v29 1 føre 2 lede, dirigere, styre; conduire une entreprise lede en bedrift 3 kjøre bil; apprendre à conduire lære å kjøre (bil); elle conduit bien hun er flink til å kjøre (bil); permis de conduire førerkort (for bil)

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 112

confiance

se conduire oppføre seg; se conduire bien oppføre seg pent; se conduire mal oppføre seg dårlig conduire à føre til conduit [kɔ̃dɥi] s m rør, kanal, vannledning conduite [kɔ̃dʒuit] s f 1 førerskap, ledelse; dirigering 2 kanalisering, ledning 3 føring (bil o.a.); kjøring; conduite à droite høyrekjøring; høyretrafikk; conduite de nuit mørkekjøring; nattkjøring; conduite sur glace glattkjøring; conduite hivernale kjøring på vinterføre 4 oppførsel cône [kon] s m 1 kjegle 2 (bot) kongle; cône de sapin grankongle confection [kɔ̃fɛksjɔ̃] s f 1 fabrikasjon, fremstilling, tilbereding 2 konfeksjon, ferdigsydde klær confectionner [kɔ̃fɛksjɔne] v1 fabrikkere, fremstille; utføre; tilberede; gjøre (helt) ferdig (mat, klær) confédération [kɔ̃federɑsjɔ̃] s f forbund; forbundsstat; føderasjon confédéré [kɔ̃federe] adj sambands-; forbundsfelle, alliert confédérer vr15 se confédérer slutte seg sammen conférence [kɔ̃ferɑ̃s] s f 1 konferanse; conférence au sommet toppmøte; donner une conférence de presse, tenir une conférence de presse holde en pressekonferanse 2 foredrag, forelesning; donner une conférence sur, faire une conférence sur holde et foredrag om; holde en forelesning om conférencier m [kɔ̃ferɑ̃sje], conférencière f [kɔ̃ferɑ̃sjɛr] s foredragsholder, foreleser conférer [kɔ̃fere] v15 1 sammenligne, jevnføre 2 rådslå, konferere 3 gi, overdra, tildele (embete, rang, verdighet, æresbevisning) conférer avec konferere med confesse [kɔ̃fɛs] s f (relig) skrifte; skriftemål confesser [kɔ̃fese] v1 1 bekjenne, tilstå 2 (relig) skrifte se confesser gå til skrifte confesseur [kɔ̃fɛsɶr] s m (relig) skriftefar; sjelesørger confession [kɔ̃fɛsjɔ̃] s f bekjennelse, tilståelse; (relig) skriftemål, syndsbekjennelse; trosbekjennelse; konfesjon, religionstilhørighet confessionnal [kɔ̃fɛsjɔnal] fl confessionnaux [kɛ̃fɛsjɛno)] s m (relig) skriftestol confiance [kɔ̃fjɑ̃s] s f tillit, tiltro; confiance en soi selvtillit; avoir confiance en, faire confiance à ha tillit til vote de confiance (pol) tillitsvotum

16.03.17 11.47


confiant confiant [kɔ̃fjɑ̃] adj tillitsfull confidence [kɔ̃fidɑ̃s] s f 1 fortrolig meddelelse; hemmelig meddelelse; faire une confidence à quelqu'un fortelle noen en hemmelighet; betro noen en hemmelighet 2 fortrolighet; en confidence i fortrolighet confidentiel m, confidentielle f [kɔ̃fidɑ̃sjɛl] adj fortrolig, hemmelig, konfidensiell confier [kɔ̃fje] v7 betro se confier à betro seg til configuration [kɔ̃figyrɑsjɔ̃] s f (ytre) form, omriss, skikkelse, utseende; (data) konfigurasjon confiner [kɔ̃fine] v1 1 stenge inne; (fig) begrense 2 confiner à grense til se confiner stenge seg inne; isolere seg confins [kɔ̃fɔ̃] s m fl grenser (regioner, land); aux confins de l’Europe i utkanten av Europa confire [kɔ̃fir] v19 sylte (med sukker), legge ned, kandisere confirmation [kɔ̃firmɑsjɔ̃] s f 1 bekreftelse, stadfestelse; confirmation de commande ordrebekreftelse; être la confirmation de være bekreftelsen på 2 (relig) konfirmasjon confirmer [kɔ̃firme] v1 1 bekrefte, stadfeste; styrke, støtte 2 (relig) konfirmere confiscation [kɔ̃fiskɑsjɔ̃] s f konfiskering; beslagleggelse; beslag; inndragning confiserie [kɔ̃fizri] s f konditorvarer; konditori, godteributikk; confiseries konditorvarer; konfekt; søtsaker confisquer [kɔ̃fiske] v1 konfiskere, beslaglegge, inndra confit1 m [kɔ̃fi], confite f [kɔ̃fit] adj syltet, kandisert confit2 s m confit d’oie gås nedlagt på glass; confit de canard and nedlagt på glass confiture [kɔ̃fityr] s f syltetøy; confiture de fraises jordbærsyltetøy; confiture d'oranges appelsinmarmelade; donner de la confiture aux cochons kaste perler for svin conflictuel m, conflictuelle f [kɔ̃fliktɥɛl] adj konfliktfylt; avoir des relations conflictuelles avec ha et konfliktfylt forhold til; situation conflictuelle konfliktfull situasjon conflit [kɔ̃fli] s m konflikt; motsetning; strid; conflit armé væpnet konflikt; conflit des générations generasjonskløft; conflit d’intérêts interessekonflikt; conflits internes indre konflikter; entrer en conflit avec komme i konflikt med; être en conflit avec være i konflikt med confluent1 m [kɔ̃flyɑ̃], confluente f [kɔ̃flyɑ̃t] adj sammenflytende, som flyter sammen, som renner sammen

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 113

113

congédier

confluent2 s m sammenløpssted ( f.eks. av elver) confondre [kɔ̃ fɔ̃ dr] v3 1 blande sammen, forveksle; je l’ai confondu avec son frère jeg forvekslet ham med broren 2 gjøre forfjamset (forvirret, perpleks); bringe ut av fatning; overvelde conformation [kɔ̃fɔrmɑsjɔ̃] s f oppbygning, konstruksjon; form, skikkelse conforme [kɔ̃fɔrm] adj likedannet, overensstemmende, samsvarende; (photo) copie certifiée conforme bekreftet korrekt kopi conforme à likedannet med, overensstemmende med, samsvarende med conformément [kɔ̃fɔrmemɑ̃] adv conformément à overensstemmende med; samsvarende med conformer [kɔ̃fɔrme] v1 avpasse, tilpasse se conformer à rette seg etter conformité [kɔ̃fɔrmite] s f 1 overensstemmelse, samsvar 2 konformitet, likhet conformité de quelque chose i overensstemmelse med noe en conformité avec quelque chose i samsvar med noe; i overensstemmelse med noe confort [kɔ̃fɔr] s m bekvemmelighet, komfort; velvære; hôtel avec tout le confort hôtel tout confort hotell med alle fasiliteter; confort d’emploi confort d’utilisation brukervennlig confortable [kɔ̃fɔrtabl] adj behagelig, komfortabel, trivelig confortablement [kɔ̃fɔrtabləmɑ̃] adv komfortabelt; vivre confortablement leve godt conforter [kɔ̃fɔrte] v1 1 trøste 2 forsterke confrère [kɔ̃frɛr] s m fagfelle, yrkesbror, kollega confrérie [kɔ̃freri] s f brorskap; laug confrontation [kɔ̃frɔ̃tasjɔ̃] s f 1 konfrontering, konfrontasjon 2 sammenligning, jevnføring confronter [kɔ̃frɔ̃te] v1 1 konfrontere 2 sammenligne, jevnføre confus m [kɔ̃fy], confuse f [kɔ̃fyz] adj 1 forvirret, forfjamset, forlegen 2 rotete, uklar, vag confusion [kɔ̃fyzjɔ̃] s f 1 forvirring, forfjamselse, forlegenhet 2 uorden; uklarhet; forveksling congé [kɔ̃ʒe] s m 1 tjenestefri; fri; ferie; permisjon; congé (de) maladie sykepermisjon; congé de paternité pappapermisjon; congés payés betalt ferie; feriepenger; congé scolaires skoleferie 2 avskjed; oppsigelse; on lui a donné congé han ble oppsagt; prendre congé de quelqu'un ta avskjed med noen; si adjø til noen congé sans traitement permisjon uten lønn donner son congé si opp jobben être en congé de maternité ha fødselspermisjon jour de congé fridag congédier [kɔ̃zedje] v7 avskjedige, si opp; permittere

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


congélateur

114

congélateur [kɔ̃ʒelatɶr] s m fryseboks, dypfryser; congélateur armoire fryseskap congélation [kɔ̃ʒelɑsjɔ̃] s f frysing, innfrysing, nedfrysing, tilfrysing; forfrysning congeler [kɔ̃ʒle] v48 fryse (ned, inn); dypfryse; forfryse se congeler fryse på; fryse til is congénital m fl congénitaux [kɔ̃ʒenito], congénitale f [kɔ̃ʒenital] adj medfødt congère [kɔ̃zɛr] s f snøskavl, snødrive congestion [kɔ̃ʒestjɔ̃] s f blodtilstrømning; overfylling; congestion cérébrale hjerneblødning; hjerneslag congestionné m, congestionnée f [kɔ̃ʒestjɔne] adj 1 blodsprengt; rød (i ansiktet) 2 overbelastet, overfylt, sprengt conglomérat [kɔ̃glɔmera] s m 1 konglomerat 2 (fig) sammenklumping Congo [kɔ̃go] s m Kongo congolais m [kɔ̃gɔlɛ], congolaise f [kɔ̃gɔlɛz] adj kongolesisk Congolais m, Congolaise f s kongoleser congratulation [kɔ̃gratylysjɔ̃] s f (gml) gratulasjon; lykkønsking congratuler [kɔ̃gratyle] v1 gratulere, lykkønske; congratuler quelqu'un pour quelque chose gratulere noen med noe congre [kɔ̃gr] s m (zool) havål congrégation [kɔ̃gregɑsjɔ̃] s f 1 forsamling 2 kirke; menighet 3 ordenssamfunn congrès [kɔ̃grɛ] s m kongress, møte congressiste [kɔ̃grɛsist] s m/f delegat, kongressdeltaker congru m, congrue f [kɔ̃gry] adj 1 passende; portion congrue eksistensminimum 2 (matte) kongruent; nombres congrus kongruente tall conifère1 [kɔnifɛr] adj konglebærende; bar-, nåleconifère2 [kɔnifɛr] s m (bot) bartre, nåletre conique [kɔnik] adj kjegleformet, konisk conjectural m fl conjecturaux, [kɛ̃ʒɛktyro], conjecturale f [kɛ̃ʒɛktyral] adj antatt; tenkt; hypotetisk conjecture [kɔ̃ʒɛktyr] s f antakelse, hypotese, gjetning conjecturer [kɔ̃ʒɛktyre] v1 anta, formode; gjette, spekulere conjoindre [kɔ̃ʒwɔ̃dr] v43 forene (i ekteskap); forbinde conjoint1 m [kɔ̃ʒwɛ̃], conjointe f [kɔ̃ʒwɛ̃t] adj forent; felles, sams conjoint2 m [kɔ̃ʒwɛ̃], conjointe f [kɔ̃ʒwɛ̃t] s ektefelle, make; les conjoints ektefellene conjointement [kɔ̃ʒwɔ̃tmɑ̃] adv i fellesskap, samlet conjonction [kɔ̃ʒɔ̃ksjɔ̃] s f 1 forbindelse; forening 2 (gram) bindeord, konjunksjon

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 114

connu

conjoncture [kɔ̃ʒɔ̃ktyr] s f konjunktur; pris- og lønnsomhetsforhold; conjoncture internationale internasjonale konjunkturer; crise de conjoncture økonomisk krise conjugaison [kɔ̃ʒygɛzɔ̃] s f (gram) bøyning av verb, konjugasjon conjugal m fl conjugaux [kɛ̃ʒygo], conjugale f [kɛ̃ʒygal] adj ekteskapelig; ekteskaps-; le lit conjugal ekteskapssengen conjuguer [kɔ̃ʒyge] v1 1 (gram) bøye (verb) 2 forene, kombinere; binde sammen conjuration [kɔ̃ʒyrɑsjɔ̃] s f 1 sammensvergelse, komplott 2 åndemaning, besvergelse; fl bønner, bønnfallelser conjurer [kɔ̃ʒyre] v1 besverge; bønnfalle; je t’en conjure jeg bønnfaller deg se conjurer (contre) sammensverge seg (mot) connaissance [kɔnɛsɑ̃s] s f 1 kunnskap, kjennskap; à ma connaissance så vidt jeg vet; connaissances acquises ervervede kunnskaper; avoir la connaissance de ha kjennskap til 2 bekjent, kjenning; bekjentskap; une vieille connaissance en gammel kjenning 3 bevissthet; perdre connaissance miste bevisstheten; besvime; sans connaissance bevisstløs prendre connaissance de sette seg inn i en sak faire la connaissance de bli kjent med connaisseur m [kɔnɛsœr], connaisseuse f [kɔnɛsøz] s kjenner, ekspert connaître [kɔnɛtr] v20 1 kjenne; kjenne til, være kjent med; ils se sont connus en France de ble kjent (med hverandre) i Frankrike; je l’ai connu enfant jeg kjente ham som barn; se connaître (soi-même) kjenne seg selv 2 forstå, kunne; erfare; connaître son métier kunne faget sitt connaître comme sa poche være lommekjent ne pas connaître de limites ikke kjenne noen grenser; være uten grenser se faire connaître presentere seg connard [kɔnar] s m (slang) tosk; drittsekk conne1 [kɔn] adj f (fam) jævla, faens conne2 s f idiot, tosk; → con connecter [kɔnɛkte] v1 (elek) forbinde, koble til; (data) être connecté være online connerie [kɔnri] s f (slang) dumhet, tåpelighet; faire des conneries gjøre noe (jævlig) dumt; dire des conneries, raconter des conneries preike drittprat connexion [kɔnɛksjɔ̃] s f forbindelse, samband, tilknytning connivence [kɔnivɑ̃s] s f ledtog, hemmelig overenskomst; medviten; overbærenhet; être de connivence avec stå i ledtog med connu m, connue f [kɔny] adj (perfektum partisipp av connaître) kjent; c’est bien connu det er velkjent

16.03.17 11.47


conque

115

conque [kɔ̃k] s f konkylie, (stort) sneglehus conquérant1 m [kɔ̃kerɑ̃], conquérante f [kɔ̃kerɑ̃t] adj seirende; erobrende conquérant2 m, conquérante f s erobrer conquérir [kɔ̃kerir] v5 erobre; vinne; les vikings ont conquis Paris vikingene erobret Paris conquête [kɔ̃kɛt] s f erobring; landvinning; faire la conquête d’un pays erobre et land; faire la conquête d’une femme erobre en kvinne; les conquêtes de la science vitenskapens landevinninger consacrer [kɔ̃sakre] v1 1 (relig) hellige, innvie, vigsle 2 vie, ofre, gi; bruke se consacrer à vie seg til; gi sitt liv for consanguin m [kɔ̃sɑ̃gɔ̃], consanguine f [kɔ̃sɑ̃gin] adj beslektet (på farsiden); mariage consanguin, union consanguine giftemål mellom slektninger; frère consanguin, sœur consanguine halvbror, halvsøster med samme far consanguinité [kɔ̃sɑ̃ginite] s f blodslektskap; slektskap på farssiden consciemment [kɔ̃sjamɑ̃] adv bevisst, overlagt conscience [kɔ̃sjɑ̃s] s f 1 bevissthet; conscience de classe klassebevissthet; avoir conscience de sa force kjenne sin (egen) styrke; n'avoir aucune conscience de quelque chose være uvitende om noe; perdre conscience miste bevisstheten; prendre conscience de bli bevisst; klar over; reprendre conscience komme til bevissthet 2 samvittighet; samvittighetsfullhet; avoir sur la conscience ha på samvittigheten; bonne conscience god samvittighet; mauvaise conscience dårlig samvittighet; manque de conscience samvittighetsløshet; une conscience nette en ren samvittighet consciencieusement [kɔ̃sjɑ̃sjøzmɑ̃] adv samvittighetsfullt; omhyggelig, grundig consciencieux m [kɔ̃sjɑ̃sjø], consciencieuse f [kɔ̃sjɑ̃sjøz] adj samvittighetsfull; omhyggelig, grundig conscient m [kɔsjɑ̃], consciente f [kɔ̃sjɑ̃t] adj bevisst; être conscient de være klar over conscription [kɔ̃skripsjɔ̃] s f utskrivning (til militærtjeneste eller verneplikt) conscrit [kɔ̃skri] s m 1 vernepliktig (soldat), rekrutt 2 (fam) grønnskolling consécration [kɔ̃sekrɑsjɔ̃] s f 1 innvielse, vigsling 2 anerkjennelse; connaître la consécration vinne anerkjennelse consécutif m [kɔ̃sekytif], consécutive f [kɔ̃sekytiv] adj 1 fortløpende; pendant trois jours consécutifs i tre dager etter hverandre 2 etterfølgende; un été chaud consécutif à un printemps froid en varm sommer som etterfulgte en kald vår

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 115

conserve

conseil [kɔ̃sɛj] s m 1 råd; tilråding; un bon conseil et godt råd; demander conseil à quelqu'un be noen om råd; donner un conseil gi et råd; suivre un conseil følge et råd 2 råd; rådsforsamling; conseil d'élèves elevråd; conseil d'administration styre; conseil municipal kommunestyre; conseil de cabinet, conseil des ministres statsråd; conseil de famille overformynderi; conseil de l’Europe Europarådet; conseil de révision (mil) sesjon; Le Conseil de sécurité (des Nations unies) Sikkerhetsrådet (i De forente nasjoner) conseils spirituels sjelesorg; åndelig veiledning la nuit porte conseil la oss sove på det conseiller1 [kɔ̃seje] v1 råde, gi råd; conseiller à quelqu'un de faire quelque chose råde noen til å gjøre noe conseiller2 m [kɔ̃sɛje], conseillère f [kɔ̃sɛjɛr] s 1 rådgiver, konsulent; conseiller d'orientation rådgiver på skole 2 rådsmedlem; conseiller municipal kommunestyremedlem consentement [kɔ̃sɑ̃tmɑ̃] s m samtykke consentir [kɔ̃sɑ̃tir] v67 (gi sitt) samtykke, gå med på, være villig conséquemment [kɔ̃sekamɑ̃] adv følgelig, altså conséquence [kɔ̃sekɑ̃s] s f følge, konsekvens; agir en conséquence de handle deretter; avoir pour conséquence få som følge; ha til følge; en conséquence følgelig; subir les conséquence, accepter les conséquences ta følgene av; le chômage est la conséquence de la crise arbeidsløsheten er en følge av krisen; une erreur sans conséquence en feil uten følger; et mistak uten følger tirer les conséquences de ta lærdom av; dra slutninger av conséquent m [kɔ̃sekɑ̃], conséquente f [kɔ̃sekɑ̃t] adj konsekvent, følgeriktig, logisk par conséquent altså; følgelig conservateur1 m [kɔ̃sɛrvatɶr], conservatrice f [kɔ̃sɛrvatris] adj 1 konserverende, bevarende 2 (pol) konservativ conservateur2 m, conservatrice f s m 1 konserveringsmiddel 2 konservator (ved museum o.a.); bibliotekar 3 konservativ (person) conservation [kɔ̃sɛrvɑsjɔ̃] s f opprettholdelse; bevaring; konservering; vedlikehold; instinct de conservation overlevelsesinstinkt; selvoppholdelsesdrift conservatoire [kɔ̃sɛrvatwar] s m konservatorium, musikkhøyskole conserve [kɔ̃sɛrv] s f fl hermetikk; boîte de conserves hermetikkboks; en conserves på boks de conserve (sjø) sammen; i følge

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


conserver

116

conserver [kɔ̃sɛrve] v1 bevare; konservere; bien conservé(e) vel bevart; i god stand se conserver holde seg considérable [kɔ̃siderabl] adj betraktelig, anselig, betydelig considération [kɔ̃siderɑsjɔ̃] s f betraktning, overveielse; betydning, viktighet; digne de considération verdt å ta i betraktning; verdt å tenke på; prendre en considération ta i betraktning; ta hensyn til considérer [kɔ̃sidere] v15 1 betrakte, se på, studere; (fig) ta i betraktning, ta hensyn til 2 overveie, vurdere 3 ha aktelse for; être très consideré(e) være svært godt likt; være meget vel ansett consignation [kɔ̃siñɑsjɔ̃] s f 1 deponering (og depot); innlevering (av bagasje til oppbevaring) 2 pant (ved innlevering f.eks. av tomflasker) consigne [kɔ̃siɲ] s f 1 bagasjeoppbevaring; oppbevaring 2 (mil) vaktarrest; (fam) permnekt 3 flaskepant; pant consigner [kɔ̃siɲe] v1 1 deponere, innregistrere, levere (bagasje til oppbevaring) 2 betale pant (for flasker); bouteille non consignée engangsflaske 3 nedtegne, notere 4 (mil) gi vaktarrest; gi utgangsforbud; (fam) gi permnekt consistance [kɔ̃sistɑ̃s] s f fasthet, tetthet, konsistens sans consistance (fig) holdningsløs; karakterløs consistant m [kɔ̃sistɑ̃], consistante f [kɔ̃sistɑ̃t] adj fast, tett, tykk (saus, suppe); (fig) pålitelig, solid; petit déjeuner consistant mettende frokost; solid frokost consister [kɔ̃siste] v1 bestå consister en, dans quelque chose bestå av noe consister à (+ infinitiv) bestå i å...; gå ut på å ... consœur [kɔ̃sɶr] s f medsøster; søster; kollega (kvinne) consolateur1 m [kɔ̃sɔlatɶr], consolatrice f [kɔ̃sɔlatris] adj trøstende, trøsterik consolateur2 m, consolatrice f s trøster consolation [kɔ̃sɔlɑsjɔ̃] s f trøst; oppmuntring; støtte console [kɔ̃sɔl] s f 1 konsoll; console de visualisation dataterminal; console de jeu vidéo spillkonsoll; console de mixage mikserbord (film, tv) 2 hylleknekt consoler [kɔ̃sɔle] v1 trøste; elles se sont consolées mutuellement de trøstet hverandre consolidation [kɔ̃sɔlidɑsjɔ̃] s f 1 konsolidering, styrking 2 forsterkning, avstiving consolider [kɔ̃sɔlide] v1 1 konsolidere, befeste, styrke 2 forsterke, avstive

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 116

constituant

consommateur m [kɔ̃sɔmatɶr], consommatrice f [kɔ̃sɔmatris] s forbruker, konsument consommation [kɔ̃sɔmɑsjɔ̃] s f 1 forbruk, konsum; inntak, fortæring; société de consommation forbrukersamfunn 2 consommation du mariage fullbyrdelse av ekteskap régler les consommations betale for drinkene consommé1 m, consommée f [kɔ̃sɔme] adj fullkommen, fullbyrdet; erfaren consommé2 s m klar kjøttsuppe, kraftig buljong consommer [kɔ̃sɔme] v1 1 forbruke; bruke; spise, drikke; bruke opp 2 fullbyrde, fullføre, sluttføre consonne [kɔ̃sɔn] s f konsonant consort [kɔ̃sɔr] adj prince consort prinsgemal (dronnings ektefelle) conspirateur m [kɔ̃spiratɶr], conspiratrice f [kɔ̃spiratris] s konspiratør, deltaker i sammensvergelse conspiration [kɔ̃spirasjɔ̃] s f sammensvergelse, komplott; intrige conspirer [kɔ̃spire] v1 konspirere, ta del i sammensvergelse conspuer [kɔ̃spɥe] v1 håne offentlig, pipe ut constamment [kɔ̃stamɑ̃] adv konstant, stadig, uavlatelig constance [kɔ̃stɑ̃s] s f 1 uforanderlighet 2 fasthet, utholdenhet, tålmodighet; travailler avec constance jobbe jevnt og trutt constant m [kɔ̃stɑ̃], constante f [kɔ̃stɑ̃] adj konstant, uforanderlig; stadig; varig constante s f (matte) konstant, uforanderlig størrelse constatation [kɔ̃statɑsjɔ̃] s f konstatering, stadfesting; rapport; resultat av undersøkelse constater [kɔ̃state] v1 konstatere, fastslå; påvise constellation [kɔ̃stɛlasjɔ̃] s f konstellasjon, stjernebilde constellé [kɔ̃stele] adj dekket av, overstrødd med (stjerner, glitrende ting); ciel constellé d’étoiles himmel full av stjerner consternation [kɔ̃stɛrnasjɔ̃] s f bestyrtelse, forferdelse consterner [kɔ̃stɛrne] v1 gjøre forferdet, lamslått, fortvilet, forskrekke constipation [kɔ̃stipasjɔ̃] s f (med) forstoppelse, treg mage constipé [kɔ̃stipe] adj (med) forstoppet, med treg mage constituant1 m [kɔ̃stitɥɑ̃], constituante f [kɔ̃stitɥɑ̃t] adj konstituerende; grunnlovgivende constituant2 s m bestanddel, element, ingrediens

16.03.17 11.47


constituer constituer [kɔ̃stitɥe] v1 konstituere; danne; forme; utgjøre être constitué de bestå av constitution [kɔ̃stitysjɔ̃] s f 1 konstituering, stiftelse, opprettelse, grunnleggelse 2 konstitusjon, forfatning, grunnlov 3 sammensetning; (fysisk) tilstand 4 utnevnelse, ansettelse constitutionnel m, constitutionelle f [kɔ̃stitysjɔnɛl] adj 1 forfatningsmessig, konstitusjonell, grunnlovs- 2 (med) medfødt, konstitusjonell constructeur1 m [kɔ̃stryktɶr], constructrice f [kɔ̃stryktris] adj konstruksjonsconstructeur2 m, constructrice f s bygger; byggmester; byggherre; produsent; designer, konstruktør; constructeur d’automobiles bilprodusent constructif m [kɔ̃stryktif], constructive f [kɔ̃stryktiv] adj konstruktiv construction [kɔ̃stryksjɔ̃] s f 1 fabrikasjon; oppbygging, oppførelse 2 anlegg; bygg en construction under bygging; under oppførelse construire [kɔ̃stɥir] v29 konstruere; bygge (opp), oppføre, reise; anlegge consul [kɔ̃syl] s m konsul consulat [kɔ̃syla] s m konsulat consultatif m [kɔ̃syltatif], consultative f [kɔ̃syltativ] adj rådgivende, konsultativ consultation [kɔ̃syltasjɔ̃] s f rådspørring, konsultasjon; legebesøk consulter [kɔnsylte] v1 sjekke; slå opp i; rådspørre; consulter quelqu'un sur quelque chose rådspørre noen om noe; consulter un dictionnaire  slå opp i en ordbok consumer [kɛ̃syme] v1 1 bruke (opp) 2 forbruke, konsumere 3 fortære, ødelegge; brenne opp se consumer fortæres; tæres opp; slite seg ut consumérisme [kɔ̃symerism] s m forbrukerbevegelse contact [kɔ̃takt] s m berøring, kontakt; (elek) forbindelse; être en contact avec quelqu’un være i kontakt med noen; entrer en contact avec quelqu’un komme i kontakt med noen; prendre le contact avec ta kontakten med; perdre le contact avec miste kontakten med contacter [kɔ̃takte] v1 kontakte, sette seg i forbindelse med contagieux m [kɔ̃taʒjø], contagieuse f [kɔ̃taʒjøz] adj smittsom; (fig) smittende contagion [kɔ̃taʒjɔ̃] s f smitte; s'exposer à la contagion utsette seg for smitte contamination [kɔ̃taminasjɔ̃] s f 1 forurensning 2 smitte; smitting

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 117

117

contester

contaminer [kɔ̃tamine] v1 1 smitte; infisere; forurense 2 (fig) ha dårlig innflytelse på conte [kɔ̃t] s m fortelling, historie; conte de fées eventyr contemplation [kɔ̃tɑ̃plasjɔ̃] s f kontemplasjon; ettertanke; fordypelse contempler [kɔ̃tɑ̃mple] v1 1 betrakte; se på 2 grunne over, tenke på; fordype seg i contemporain1 m [kɔ̃tɑ̃pɔrɛ̃], contemporaine f [kɔ̃tɑ̃pɔrɛn] adj 1 samtidig 2 moderne; nålevende, nåtidig contemporain2 m [kɔ̃tɑ̃pɔrɛ̃], contemporaine f [kɔ̃tɑ̃pɔrɛn] s samtidig (person) contenance [kɔ̃tnɑ̃s] s f 1 fatning; perdre contenance tape fatningen; miste besinnelsen 2 holdning; mine 3 rominnhold, kapasitet, omfang contenant [kɔ̃tnɑ̃] s m beholder, emballasje conteneur [kɔ̃tənœr] s m container contenir [kɔ̃tnir] v72 1 inneholde, romme; l'enveloppe contient une lettre konvolutten inneholder et brev 2 holde tilbake, tøyle, hemme, hindre, beherske; elle contient ses larmes hun holder tårene tilbake content m [kɔ̃tɑ̃], contente f [kɔ̃tɑ̃t] adj fornøyd, tilfreds content de quelque chose fornøyd med noe, tilfreds med noe; content de soi selvtilfreds content de quelqu'un fornøyd med noen, tilfreds med noen; content de soi selvtilfreds être content que (+ konjunktiv) sette pris på; være glad for; je serais content que (+ konjunktiv) jeg ville sette pris på at ... contenter [kɔ̃tɑ̃te] v1 tilfredsstille; gjøre fornøyd, gjøre til lags se contenter de 1 nøye seg med; slå seg til ro med 2 finne seg i contentieux1 m [kɔ̃tɑ̃sjø], contentieuse f [kɔ̃tɑ̃sjøz] adj 1 (jur) omtvistet, omstridt; affaire contentieuse omstridt sak 2 stridbar, kranglete contentieux2 s m juridisk avdeling contenu [kɔ̃tny] s m innhold conter [kɔ̃te] v1 berette, fortelle; conter à quelqu’un fortelle til noen contestable [kɔ̃tɛstabl] adj tvilsom, diskutabel contestataire1 [kɔ̃tɛstatɛr] adj protest-, opprørsk; kritisk; discours contestataire opprørsk tale contestataire2 s m/f en som protesterer; les contestataires ont été chassés opprørerne ble jaget (ut) contestation [kɔ̃tɛstasjɔ̃] s f 1 innvending, protest; opposisjon 2 krangel, strid contester [kɔ̃teste] v1 benekte, si imot; motsette seg; trekke i tvil

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


conteur

118

conteur m [kɔ̃tɶr], conteuse f [kɔ̃tøz] s forteller, en som skriver fortellinger contexte [kɔ̃tɛkst] s m kontekst; sammenheng; pris hors contexte tatt ut av sammenhengen contigu m, contiguë f [kɔ̃tigy] adj tilgrensende, -støtende continence [kɔ̃tinɑ̃s] s f kyskhet, avhold (seksuelt) continent1 m [kɔ̃tinɑ̃], continente f [kɔ̃tinɑ̃t] adj avholdende; kysk continent2 s m kontinent, verdensdel; fastland continental m fl continentaux [kɛ̃tnɑ̃to], continentale f [kɛ̃tinɑ̃tal] adj kontinental contingence [kɔ̃tɛ̃ʒɑ̃s] s f mulighet; tilfeldighet; fl omstendigheter contingent1 m [kɔ̃tɛ̃ʒɑ̃], contingente f [kɔ̃tɛ̃ʒɑ̃t] adj tilfeldig; ubetydelig contingent2 [kɔ̃tɛ̃ʒɑ̃] s m 1 bidrag; andel 2 (mil) årsklasse contingenté m, contingentée f [kɔ̃tɛ̃ʒɑ̃te] adj begrenset, innskrenket, rasjonert continu m, continue f [kɔ̃tiny] adj sammenhengende, uavbrutt, ubrutt; stadig; courant continu likestrøm; en continu uten stopp; journée continue arbeidsdag med kort lunsjpause continuation [kɔ̃tinɥasjɔ̃] s f fortsettelse, videreføring continuel m, continuelle f [kɔ̃tinɥɛl] adj konstant, uavbrutt, evigvarende continuer [kɔ̃tinɥe] v1 fortsette, vedvare continuité [kɔ̃tinɥite] s f sammenheng, kontinuitet contorsion [kɔ̃tɔrsjɔ̃] s f forvridning, fordreining; grimase contorsionner [kɔ̃tɔrsjɔne] vr1 se contorsionner vri seg; skjære grimaser contorsionniste [kɔ̃tɔrsjɔnist] s m/f slangemenneske, akrobat contour [kɔ̃tur] s m kontur, omriss contourner [kɔ̃turne] v1 1 gå rundt; gå utenom; unngå; contourner un obstacle gå utenom en hindring; la route contourne la ville veien går rundt byen 2 streke opp (konturer); trekke opp (konturer) contourner la loi (fig) omgå loven contraceptif1 m [kɔ̃trasɛptif], contraceptive f [kɔ̃trasɛptiv] adj befruktningshindrende contraceptif2 s m preventiv, prevensjonsmiddel contracté m, contractée f [kɔ̃trakte] adj sammentrukket; anspent; (gram) formes contractées sammentrukne former (f.eks. de + le = du) contracter [kɔ̃trakte] v1 1 inngå kontrakt; slutte kontrakt; tegne forsikring 2 legge seg

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 118

contre

til (uvane); pådra seg (gjeld, sykdom o.a.) 3 trekke sammen se contracter trekke seg sammen contraction [kɔ̃traksjɔ̃] s f sammentrekning contractions fødselsveer; veer; rier contractuel1 m, contractuelle f [kɔ̃traktɥɛl] adj kontraktmessig, kontraktcontractuel2 m, contractuelle f s trafikkbetjent; (fam) parkometervakt contradiction [kɔ̃tradiksjɔ̃] s f motsigelse, protest; être en contradiction avec soi-même motsi seg selv contradictoire [kɔ̃tradiktwar] adj motstridende, selvmotsigende; informations contradictoire motstridende informasjon contraignant m [kɔ̃trɛñɑ̃], contraignante f [kɔ̃trɛñɑ̃t] adj tvingende contraindre [kɔ̃trɛ̃dr] v24 1 hemme, hindre 2 tvinge; contraint et forcé nødt og tvunget; être contraint d'obéir bli presset til å lystre; bli tvunget til å lystre se contraindre beherske seg contraint m [kɔ̃trɛ̃], contrainte f [kɔ̃trɛ̃t] adj ufri, tvungen contrainte [kɔ̃trɛ̃t] s f 1 hemning; hinder; sans contrainte uten hemninger 2 press; tvang; trykk; faire quelque chose sous contrainte gjøre noe under press; gjøre noe under tvang contraire1 [kɔ̃trɛr] adj 1 motsatt; aller en sens contraire gå (kjøre) i motsatt retning 2 motstridende; contraire à la loi lovstridig 3 ugunstig, uheldig; c'est contraire à son rétablissement det er ugunstig for bedringen hans contraire2 s m motsetning; au contraire tvert imot; au contraire de i motsetning til contrariant m [kɔ̃trariɑ̃], contrariante f [kɔ̃trariɑ̃t] adj 1 vrang, som liker å si imot 2 ubeleilig; ergerlig, irriterende contrarier [kɔ̃trarie] v7 1 gå imot; si imot 2 motarbeide, -virke 3 vekke forargelse (motsigelse, motstand) contrariété [kɔ̃trariete] s f ergrelse, skuffelse; motgang contraste [kɔ̃trast] s m kontrast, motsetning; en contraste avec i kontrast til contraster [kɔ̃traste] v1 stå i kontrast til, danne kontrast contrat [kɔ̃tra] s m kontrakt; contrat de travail arbeidskontrakt; remplir son contrat oppfylle kontrakten; stipuler par contrat kontraktfeste contravention [kɔ̃travɑ̃sjɔ̃] s f overtredelse (av lov, reglement) contre1 [kɔ̃tr] s m ulempe peser le pour et le contre veie for og imot

16.03.17 11.47


contre contre2 prep mot, imot; avoir quelque chose contre quelqu'un ha noe imot noen; (parler, voter) pour ou contre (tale, stemme) for eller (i)mot; huit voix contre cinq åtte mot fem stemmer contre toute attente mot all forventning envoi contre remboursement oppkravssending par contre derimot; tvert imot s'assurer contre forsikre seg; tegne forsikring mot contre-amiral [kɔ̃tramiral] fl contre-amiraux [kɔ̃tramiro] s m kontreadmiral contre-attaque [kɔ̃tratak] s f motangrep contrebalance [kɔ̃trəbalɑ̃s] s f motvekt contrebalancer [kɔ̃trəbalɑ̃se] v58 oppveie; danne motvekt; les avantages contrebalancent les inconvénients fordelene oppveier ulempene contrebande [kɔ̃trəbɑ̃d] s f smugling; smuglervare; la contrebande de drogues narkotikasmugling; vendre de la contrebande selge smuglervarer contrebandier1 m [kɔ̃trəbɑ̃dje], contrebandière f [kɔ̃trəbɑ̃djɛr] adj smugler-; navire contrebandier smuglerbåt contrebandier2 m, contrebandière f s smugler contrebasse [kɔ̃trəbas] s f kontrabass contrecarrer [kɔ̃trəkare] v1 motarbeide, hindre contrecœur [kɔ̃trəkɶr] adv (à) contrecœur motvillig; nødig; ugjerne contrecoup [kɔ̃trəku] s m tilbakeslag; (fam) baksmell, ettervirkning; mottrekk par contrecoup indirekte contre-courant [kɔ̃trəkurɑ̃] s m motstrøm; à contre-courant mot strømmen contre-culture [kɔ̃trəkyltyr] s f motkultur contredire [kɔ̃trədir] v32 unntatt pres 2. pers fl: contredisez motsi; gå imot; si imot; protestere se contredire motsi seg selv contredit [kɔ̃trədi] s m innvending; motinnlegg; (jur) innsigelse; sans contredit uten innvending contrée [kɔ̃tre] s f egn, strøk, landskap, område contre-écrou [kɔ̃trekru] s m (tekn) kontramutter contre-enquête [kɔ̃trɑ̃kɛt] s f kontrollundersøkelse contre-épreuve [kɔ̃treprɛv] s f kontrollprøve contre-espionnage [kɔ̃trɛspjɔnaʒ] s m kontraspionasje contrefaçon [kɔ̃trəfasɔ̃] s f 1 forfalskning 2 etterligning, kopi, plagiat contrefaire [kɔ̃trəfɛr] v38 1 imitere; fordreie, parodiere 2 etterligne, kopiere, plagiere; forfalske contrefait m [kɔ̃trəfɛ], contrefaite f [kɔ̃trəfɛr] adj 1 etterlignet, kopiert; forfalsket 2 misdannet, vanskapt

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 119

119

contrit

contre-filet [kɔ̃trəfile] s m mørbradfilet contrefort [kɔ̃trəfɔr] s m 1 (arkit) strebepilar, støttemur 2 hælkappe (på sko) contre-interrogatoire [kɔ̃trɔ̃terɔgatwar] s m kryssforhør contre-jour [kɔ̃trəʒur] s m motlys à contre-jour mot lyset contremaître m [kɔ̃trəmɛtr], contremaîtresse f [kɔ̃trəmɛtrɛs] s m arbeidsformann, bas, formann contre-offensive [kɔ̃trɔfɑ̃siv] s f motoffensiv contrepartie [kɔ̃trəparti] s f 1 motpart 2 motsatt syn; avvikende mening 3 motstykke; motytelse en contrepartie til gjengjeld contre-pied [kɔ̃trəpje] s m 1 feil spor 2 motsetning; à contre-pied motsatt; bakvendt; prendre le contre-pied si det motsatte; gjøre det motsatte contre-plaqué [kɔ̃trəplake] s m kryssfiner contrepoids [kɔ̃trəpwa] s m motvekt contrepoint [kɔ̃trəpwɔ̃] s m (mus) kontrapunkt contrepoison [kɔ̃trəpwazɔ̃] s m motgift contrer [kɔ̃tre] v1 motarbeide; motsette seg Contre-Réforme [kɔ̃trərefɔrm] s f la ContreRéforme motreformasjonen contre-révolutionnaire [kɔ̃trərevɔlysjɔnɛr] adj kontrarevolusjonær contresens [kɔ̃trəsɑ̃s] s m 1 feiltolkning; misoppfatning 2 motsatt retning à contresens meningsløst; mot kjøreretningen contresigner [kɔ̃trəsiñe] v1 kontrasignere, bekrefte med underskrift contretemps [kɔ̃trətɑ̃] s m uhell, strek i regningen; arriver à contretemps komme ubeleilig; komme på tverke contre-torpilleur [kɔ̃trətɔrpijɶr] s m (sjø) destroyer, torpedobåt, torpedojager contre-valeur [kɔ̃trəvalɶr] s f (økon) motverdi, bytteverdi contrevenant m [kɔ̃trəv(ə)nɑ̃], contrevenante f [kɔ̃trəv(ə)nɑ̃t] s lovbryter, lovovertreder contrevenir [kɔ̃trəvnir] v73 bryte, overtre; contrevenir au règlement overtre reglementet contrevent [kɔ̃trəvɑ̃] s m vinduslem; skodde contribuable [kɔ̃tribɥabl] adj skattebetaler, skatteyter contribuer [kɔ̃tribɥe] v1 bidra; contribuer à bidra til contribution [kɔ̃tribysjɔ̃] s f 1 bidrag 2 innlegg (i diskusjon) 3 skatt, avgift; contributions directes direkte skatter contrit m [kɔ̃tri], contrite f [kɔ̃trit] adj angerfull, angrende, sønderknust, skamfull

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


contrôle

120

contrôle [kɔ̃trol] s m kontroll, styring, herredømme; overvåking, inspeksjon; contrôle à distance fjernkontroll; contrôle antidopage dopingkontroll; contrôle des naissances fødselskontroll; contrôle sanitaire helsekontroll; prendre le contrôle ta kontrollen; perdre le contrôle miste kontrollen contrôler [kɔ̃trole] v1 1 kontrollere, ha herredømme over 2 føre tilsyn med, inspisere contrôleur1 [kɔ̃trolɶr] s m kontrollapparat, måler contrôleur2 m [kɔ̃trolɶr], contrôleuse f [kɔ̃troløz] s kontrollør, inspektør; konduktør (på buss, tog); revisor; contrôleur de la navigation aérienne, contrôleur aérien flygeleder contrordre [kɔ̃trɔrdr] s m kontrabeskjed, kontraordre controverse [kɔ̃trɔvɛrs] s f uenighet, kontrovers, strid, tvist controversé m, controversée f [kɔ̃trɔvɛrse] adj kontroversiell, omstridt, omtvistet contusion [kɔ̃tyzjɔ̃] s f blått merke (etter slag el. støt) contusionner [kɔ̃tysjɔne] v1 skade; gi blåmerker conurbation [kɔnyrbasjɔ̃] s f byområde convaincant m [kɔ̃vɛ̃kɑ̃], convaincante f [kɔ̃vɛ̃kɑ̃t] adj overbevisende convaincre [kɔ̃vɛ̃kr] v74 overbevise; convaincre quelqu'un de quelque chose overbevise noen om noe convaincu m, convaincue f [kɔ̃vɛ̃ky] adj overbevist convalescence [kɔ̃valɛsɑ̃s] s f rekonvalesens; tilfriskning convalescent m [kɔ̃valɛsɑ̃], convalescente f [kɔ̃valɛsɑ̃t] s rekonvalesent convenable [kɔ̃vnabl] adj 1 egnet, beleilig, passende 2 anstendig, sømmelig, skikkelig; hederlig; korrekt convenance [kɔ̃vnɑ̃s] s f 1 overensstemmelse; egnethet, beleilighet 2 anstendighet, sømmelighet, takt og tone à votre convenance når det passer; måtte passe Dem convenances sociales sosiale konvensjoner; skikk og bruk convenir [kɔ̃vnir] v72 1 komme overens, bli enige om; avtale; comme convenu som avtalt 2 passe, egne seg; behage, tiltale; convenir à la circonstance passe for anledningen; passe til anledningen; cela vous convient? passer det (for) Dem?; il est difficile de trouver le mot qui convient det er vanskelig å finne riktig ord; quand cela te conviendra når det måtte passe (for) deg 3 convenir de innrømme; vedgå se convenir passe sammen; like hverandre

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 120

coopératif

convention [kɔ̃vɑ̃sjɔ̃] s f 1 avtale, overenskomst; (pol)  konvensjon 2 fl regler, skikk og bruk conventionnel m, conventionnelle f [kɔ̃vɑ̃sjɔ̃nɛl] adj konvensjonell, stiv, satt convenu m, convenue f [kɔ̃vny] adj avtalt, vedtatt converger [kɔ̃vɛrʒe] v45 falle sammen, løpe sammen, konvergere conversation [kɔ̃vɛrsasjɔ̃] s f konversasjon, samtale, prat; conversation téléphonique telefonsamtale converser [kɔ̃vɛrse] v1 samtale, konversere conversion [kɔ̃vɛrsjɔ̃] s f konvertering; (data, relig) konversjon, forandring, forvandling; (relig) omvendelse convertible [kɔ̃vɛrtibl] adj konvertibel; som kan forandres; som kan skiftes ut; som kan veksles inn; canapé convertible sovesofa convertir [kɔ̃vɛrtir] v2 1 forandre; forvandle; omdanne, omforme; konvertere 2 (relig) omvende se convertir bli omvendt; bli frelst convertisseur [kɔ̃vɛrtisɶr] s m (elek) omformer convexe [kɔ̃vɛks] adj konveks (mots. concave) conviction [kɔ̃viksjɔ̃] s f overbevisning, (fast) tro convier [kɔ̃vje] v7 1 innby, invitere 2 oppfordre 3 oppmuntre; formane convier à quelque chose oppfordre til noe convive [kɔ̃viv] s m/f middagsgjest; gjest convivial m, conviviale f [kɔ̃vivjal] adj hyggelig, vennlig; (data) brukervennlig convivialité [kɔ̃vivjalite] s f hygge; (data) brukervennlighet convocation [kɔ̃vɔkasjɔ̃] s f innkalling, sammenkalling convoi [kɔ̃vwa] s m konvoi; kortesje convoi funèbre begravelsesfølge; likfølge convoiter [kɔ̃vwate] v1 attrå, begjære convoitise [kɔ̃vwatiz] s f attrå, begjær, lyst convoler [kɔ̃vɔle] v1 gifte seg convoquer [kɔ̃vɔke] v1 1 sammenkalle, innkalle; tilkalle 2 (jur) stevne convoyer [kɔ̃vwaje] v14 ledsage, eskortere; konvoiere convulsif m [kɔ̃vylsif], convulsive f [kɔ̃vylsiv] adj krampe-, krampaktig convulsion [kɔ̃vylsjɔ̃] s f 1 krampe; krampetrekning; spasme 2 (pol) opphisselse; problemer, uro cool [kul] adj (fam) rolig, avslappet; stilig, fin; kul baba cool (fam) hippie cool, Raoul! (fam) slapp av! coopérant1 m [kɔɔperɑ̃], coopérante f [kɔɔperɑ̃t] adj samarbeidsvillig coopérant2 m, coopérante f s bistandsarbeider coopératif m [kɔɔperatif], coopérative

16.03.17 11.47


coopération f [kɔɔperative] adj 1 samarbeidende; samarbeidsvillig 2 (økon) kooperativ, samvirke-, samvirkelags-; coopérative viticole vinkooperativ coopération [kɔɔperasjɔ̃] s f samarbeid; en coopération avec i samarbeid med; (økon) kooperasjon; samvirke; coopération internationale u-hjelp coopérative s f kooperativ; samvirkelag coopérer [kɔɔpere] v15 1 samarbeide 2 samvirke coopérer à quelque chose samarbeide om, i noe coordination [kɔɔrdinasjɔ̃] s f samordning, koordinering, koordinasjon coordonnées [kɔɔrdine] s f fl 1 (matte, geol) koordinater 2 adresse og telefonnummer; personlige opplysninger coordonner [kɔɔrdɔne] v1 koordinere, samordne copain [kɔpɛ̃] s m kamerat; kompis (om mann) petit copain kjæreste copeau fl copeaux [kɔpo] s m (også reg fl) flis, spon Copenhague [kɔpɛnag] s København copie [kɔpi] s f kopi; innleveringsoppgave på skolen; (data) utskrift; (data) copie de sauvegarde back-up kopi copie blanche blankt ark copie double dobbeltark copier [kɔpje] v7 1 kopiere; skrive av; etterligne, imitere 2 jukse (skoleelev som skriver av) copier-coller [kɔpjekɔle] s m (data) klipp ut-lim inn copieur [kɔpjɶr] s m 1 elev som skriver av 2 kopimaskin copieusement [kɔpjøzmɑ̃] adv rikelig copieux m [kɔpjø], copieuse f [kɔpjøz] adj rikelig copilote [kopilɔt] s m/f kopilot, annenflyger copinage [kɔpinaʒ] s m (fam, neds) kameraderi, favorisering av bekjente; obtenir quelque chose par copinage oppnå noe fordi man har de riktige forbindelsene copine [kɔpin] s f venninne; jf. copain coproduction [koprɔdyksjɔ̃] s f samproduksjon copropriétaire [koprɔprijetɛr] s m/f medeier copulation [kɔpylasjɔ̃] s f kopulering, kopulasjon, paring (dyr); samleie coq [kɔk] s m 1 (zool) hane; coq au vin kylling kokt i rødvin; coq de bouleau orrhane; coq de bruyère tiur 2 (sjø) skipskokk 3 le coq gaulois den galliske hanen = symbol på fransk nasjonalfølelse og egenart être comme un coq en pâte ha det som plommen i egget sauter du coq à l'âne hoppe fra det ene til det andre coque [kɔk] s f 1 skall (på egg, nøtter, østers)

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 121

121

cordial

2 kokong, puppehylster 3 skipsskrog; flykropp; karosseri œuf à la coque bløtkokt egg coquelicot [kɔkliko] s m (bot) valmue coqueluche [kɔklyʃ] s f 1 (med) kikhoste 2 yndling, gullunge, kjæledegge coquet m [kɔkɛ], coquette f [kɔkɛt] adj kokett coquetier [kɔktje] s m eggeglass coquette s f flørt; kokette coquetterie [kɔkɛtri] s f koketteri, flørt coquillage [kɔkijaʒ] s m 1 skalldyr, musling 2 skjell 3 (tekn) kokillestøping coquille [kɔkij] s f 1 skall, skjell, sneglehus; coquille Saint Jacques kamskjell 2 trykkfeil 3 (tekn) kokille (form til støping) coquin1 m [kɔkɛ̃], coquine f [kɔkin] adj skøyeraktig, skjelmsk; rampete, uskikkelig; kjeltringaktig; (fam) våget, på kanten coquin2 m [kɔkɛ̃], coquine f [kɔkin] s rampunge coquine [kɔkin] f s flørt, kokotte coquinerie [kɔkinri] s f fanteri, skurkaktighet; fl skurkestreker cor [kɔr] s m 1 (mus) horn; cor anglais alt-obo; cor de basset bassklarinett; cor de chasse valthorn 2 hjortegevir; jf. corne 3 (med) liktorn à cor et à cri (fig) med skrik og skrål corail [kɔraj] fl coraux [kɛro] s m korall Coran [kɔrɑ̃] s m le Coran Koranen coranique [kɔranik] adj korancorbature [kurbatyr] s f lemsterhet, stølhet corbeau fl corbeaux [kɛrbo] s m (zool) ravn, korp corbeille [kɔrbɛj] s f kurv; corbeille à papier papirkurv corbillard [kɔrbijar] s m likbil, likvogn cordage [kɔrdaʒ] s m tauverk corde [kɔrd] s f 1 reip, tau, line, snor; corde à linge klessnor; corde à sauter hoppetau; corde lisse klatretau (gym); échelle de corde taustige 2 (mus) streng; fl strykere, strengeinstrumenter; cordes vocales stemmebånd parler de corde dans la maison d'un pendu snakke om reip i hengt manns hus (dvs. dumme seg ut ved å hentyde til noe pinlig) sur la corde raide på stram line cordeau fl cordeaux [kɔrdo] s m 1 snor, snøre 2 lunte cordelier [kɔrdəlje] s m fransiskanermunk corder [kɔrde] v1 1 snøre (igjen) 2 sette strenger på (tennisracket) corderie [kɔrdri] s f reipslagning; reipfabrikk; reperbane cordial1 m fl cordiaux [kɔrdjo], cordiale f [kɔrdjal] adj hjertelig

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


cordial

122

cordial2 [kɔrdjal] s m 1 styrkedrikk; dram 2 hjertemedisin cordon [kɔrdɔ̃] s m 1 snor, streng; bånd (også ordensbånd); lisse, rem; cordon de sonnette klokkestreng 2 tau (til avsperring); kjede (av politifolk, soldater brukt til avsperring) cordon ombilical (anat) navlestreng cordon-bleu [kɔrdɔ̃blø] s m mesterkokk cordonnerie [kɔrdɔnri] s f skomakerbutikk; skomakerverksted cordonnier m [kɔrdɔnje], cordonnière f [kɔrdonjɛr] s skomaker Corée du Nord [kɔredynɔr] s f Nord-Korea Corée du Sud [kɔredysyd] s f Sør-Korea coréen1 m [kɔreɔ̃], coréenne f [kɔreɛn] adj (nord-/ sud-coréen) koreansk coréen2 s m koreansk språk Coréen m, Coréenne f s koreaner; Nord-/SudCoréen nord-/sørkoreaner coriace [kɔrjas] adj seig; (fig) gjenstridig, sta cormier [kɔrmje] s m (bot) rogn (tre) cormoran [kɔrmɔrɑ̃] s m (zool) skarv corne [kɔrn] s f 1 horn; bêtes à cornes hornkveg 2 (på snegle) følehorn 3 horn (til å blåse i); corne de brume tåkelur 4 fremspring 5 spiss (på hatt); eseløre (i bok) prendre le taureau par les cornes ta tyren ved hornene corne d'abondance overflødighetshorn corné m, cornée f [kɔrne] adj hornaktig; horncornée s f (anat) hornhinne corneille [kɔrnɛj] s f (zool) kråke cornemuse [kɔrnəmyz] s f sekkepipe corner1 [kɔrne] v1 1 brette hjørne (på en side); lage eseløre (i bok) 2 blåse i horn; tute i horn corner2 [kɔrnɛr] s m (sport) corner, hjørnespark cornet [kɔrnɛ] s m 1 (mus) kornett 2 kornettist 3 kremmerhus (av kjeks, papir); cornet à dés terningbeger cornettiste [kɔnɛtist] s m kornettist corniaud [kɔrnjo] s m kjøter, bastard; (fam) tulling corniche [kɔrniʃ] s f 1 fremspring, gesims, kant 2 fremspring i berg; hylle i berg; vei langs fjellside cornichon [kɔrniʃɔ̃] s m 1 (matlagn) sylteagurk 2 (fig) dust, fjols, tosk cornier m [kɔrnje], cornière f [kɔrnjɛr] adj hjørnecornière s f hjørnebeslag, hjørnestolpe, hjørnestykke o.a. cornu m, cornue f [kɔrny] adj horn-; med horn cornue s f kolbe; retorte corollaire [kɔrɔlɛr] s m utledning, slutning, (nødvendig) konsekvens

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 122

correspondance

coron [kɔrɔ̃] s m gruveby, gruvesamfunn (i NordFrankrike) corporation [kɔrpɔrasjɔ] s f korporasjon; sammenslutning; fagforening; interesseorganisasjon; (hist) laug corporel m, corporelle f [kɔrpɔrɛl] adj kroppslig, legemlig, fysisk, korporlig corps [kɔr] s m 1 kropp, legeme; torso; lik; (fys) legeme; partikkel; stoff; form, skikkelse 2 hoveddel (f.eks av brev); innhold; grunnstamme; stamme 3 (mil) korps; gruppe; stab; personale à corps perdu hals over hode à son corps défendant i nødverge corps à corps ansikt til ansikt; (i nærkamp) mann mot mann corps céleste himmellegeme corps d'armée armékorps corps de métier laug corps et âme kropp og sjel; (fig) med liv og sjel corps et biens liv og eiendom corps étranger fremmedlegeme corps simple grunnstoff ésprit de corps korpsånd le corps diplomatique diplomatkorpset périr corps et biens gå under med mann og mus prendre corps ta form un corps bien proportionné en velproporsjonert kropp corpulence [kɔrpylɑ̃s] s f korpulens, fedme, fyldighet corpulent m [kɔrpylɑ̃], corpulente f [kɔrpylɑ̃t] adj korpulent, fet, fyldig corpuscule [kɔrpyskyl] s m partikkel, atom correct m, correcte f [kɔrɛkt] adj 1 korrekt, riktig 2 anstendig, hederlig correcteur m [kɔrɛktɶr], correctrice f [kɔrɛktris] s 1 oppgaveretter; sensor 2 correcteur d'imprimerie korrekturleser correction [kɔrɛksjɔ̃] s f 1 korreksjon, beriktigelse, retting; correction des épreuves d'imprimerie korrekturlesning 2 refs, straff; maison de correction forbedringsanstalt correctionnel m, correctionnelle f [kɔrɛksjɔnɛl] adj strafferettslig; tribunal correctionnel strafferett correctionnelle s f (fam) forhørsretten correspondance [kɔrɛspɔ̃dɑ̃s] s f 1 innbyrdes forhold, overensstemmelse, samsvar 2 korrespondanse (mellom kommunikasjonsmidler); forbindelse (via vei, ferje, tog, fly) 3 overgang (og overgangsbillett) 4 brevveksling, korrespondanse; brevsamling; cours par correspondance korrespondansekurs; vente par correspondance postordresalg

16.03.17 11.47


correspondant

123

correspondant1 m [kɔrɛspɔ̃dɑ̃], correspondante f [kɔrɛspɔ̃dɑ̃t] adj korresponderende, overensstemmende, samsvarende correspondant2 m, correspondante f s korrespondent; brevvenn; den man snakker med eller skriver til correspondre [kɔrɛspɔ̃dr] v3 1 passe, samsvare, motsvare, tilsvare 2 stå i forbindelse med; ha forbindelse med 3 brevveksle, korrespondere corrida [kɔrida] s f tyrefekting corridor [kɔridɔr] s m korridor, gang; passasje corriger [kɔriʒe] v45 1 korrigere, beriktige, rette 2 refse, irettesette; straffe corroborer [kɔrɔbɔre] v1 bekrefte, styrke, støtte, understøtte corroder [kɔrɔde] v1 (kjem) korrodere, ruste; etse; tære (på) corroi [kɔrwa] s m garving corrompre [kɔrɔ̃pr] v3 forderve, ødelegge; korrumpere corrosif m [kɔrɔsif], corrosive f [kɔrɔsiv] adj 1 (kjem) etsende 2 (fig) skarp, bitende corrosion [kɔrɔzjɔ̃] s f korrosjon, rust, rustdannelse; etsing; tæring corroyer [kɔrwaje] v14 garve corrupteur1 m [kɔryptɶr], corruptrice f [kɔryptris] adj fordervende, ødeleggende; korrumperende corrupteur2 m, corruptrice f s forderver, forfører corruption [kɔrypsjɔ̃ ] s f 1 ødeleggelse, fordervelse, forråtnelse 2 korrumpering, korrupsjon corsage [kɔrsaʒ] s m bluse, overdel corsaire [kɔrsɛr] s m sjørøver; pirat corse [kɔrs] adj korsikansk Corse [kɔrs] s f Korsika corser [kɔrse] v1 1 forsterke, styrke 2 krydre, sprite opp; (fig) øke spenningen corset [kɔrsɛ] s m korsett cortège [kɔrtɛʒ] s m kortesje, opptog corvée [kɔrve] s f 1 (hist) pliktarbeid; tvangsarbeid 2 (fig) hardt arbeid, tungt arbeid, slit cosmétique1 [kɔsmetik] adj kosmetisk cosmétique2 s m kosmetikk cosmique [kɔsmik] adj kosmisk cosmonaute [kɔsmot] s m/f kosmonaut, romfarer cosmopolite1 [kɔsmɔpɔlit] adj kosmopolitisk, verdensvant cosmopolite2 s m/f kosmopolitt, verdensborger cosmos [kɔsmɔs] s m kosmos, verdensaltet, universet cosse [kɔs] s f 1 (bot) belg, skolm 2 dovenskap, latskap cossu m, cossue f [kɔsy] adj rik, velstående

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 123

cotisation

Costa Rica [kɔstarika] s m Costa Rica costaricain m [kɔstarikɔ̃], costaricaine f [kɔstarikɛn] adj costarikansk Costaricain m, Costaricaine f s costarikaner costaud1 m [kɔsto], costaude f [kostɔd] adj kraftig, sterk; robust, solid; dyktig costaud2 s m brande, kraftkar costume [kɔstym] s m dress (for menn); klesdrakt, klær; kostyme; costume folklorique bunad; folkedrakt cotation [kɔtasjɔ̃] s f børsnotering; notering cote [kɔt] s m 1 andel; lott; kvote 2 kote; målangivelse; høyde (på kart) 3 (økon) børsnotering; kursliste côte [kot] s f 1 (anat) ribbein; sidebein; côte d'agneau lammekotelett; côte de bœuf ytrefilet 2 ribbe (i stoff o.a.) 3 side; côte à côte side om side 4 fjellside; skråning; skrent; bakke; à mi-côte halvveis nede, halveis oppe (i en bakke) 5 kyst; côte nord nordkysten; côte Atlantique Atlanterhavskysten; Côte d'Azur Asurkysten (den franske Riviera) côté [kote] s m side, kant; lei, retning à côté de ved siden av; elle est étudiante et travaille à côté hun er student og arbeider ved siden av côté chauffeur på sjåførsiden de côté fra siden, til side; de mon côté fra min side (sett); fra mitt synspunkt d'un côté ... de l'autre côté på den ene siden ... på den andre siden de tous (les) côtés 1 fra alle kanter 2 på alle kanter; overalt du côté d'Oslo i retning Oslo ils sont repartis chacun de leur côté de gikk hver sin vei; de gikk hver til sitt les bons et les mauvais côtés de quelque chose de gode og dårlige sidene ved noe mettre de côté legge til side coteau fl coteaux [kɔto] s m åsside; skrent; skråning Côte d’Ivoire [kotdivwar] s f Elfenbenskysten côtelé m, côtelée f [kotle] adj ribbete, ribbecôtelette [kotlɛt] s f (matlagn) kotelett coter [kɔte] v1 1 klassifisere (og ordne, rangere, vurdere i merket rekkefølge); nummerere, paginere 2 notere, føre inn, føre opp (om kurs, pris o.a.) coterie [kɔtri] s f gjeng, klikk côtier m [kotje], côtière f [kotjɛr] adj kyst-; express côtier hurtigruta cotisation [kɔtizasjɔ̃] s f bidrag; avgift, gebyr; kontingent; souscrire à une cotisation tegne seg for et bidrag; souscrire à une cotisation tegne seg for et bidrag

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


cotiser

124

cotiser [kɔtize] v1 betale (avgift, bidrag, kontingent, premie) se cotiser spleise (på noe) coton [kɔtɔ̃] s m bomull; coton hydrophile renset bomull; renset vatt avoir les jambes en coton (fig) ha gelé i knærne cotonnade [kɔtɔnad] s f bomullsstoff coton-tige [kɔtɔ̃tiʒ] s m bomullspinne côtoyer [kotwaje] v14 1 gå langs med; ligge langs med; løpe langs med; (fig) grense til, streife 2 ferdes blant, omgås se côtoyer treffes cotte [kɔt] s f 1 (hist) cotte de mailles ringbrynje 2 arbeiders overall cou [ku] s m (anat) hals; nakke; avoir mal au cou ha vondt i halsen; cou de taureau tyrenakke; se jeter au cou de quelqu'un kaste seg om halsen på noen; se casser le cou, se rompre le cou brekke nakken; (fig) ta for hardt i jusau'au cou til opp over ørene casse-cou våghals couchage [kuʃaʒ] s m legging; nattleie; sengetøy; sac de couchage sovepose couchant1 m [kuʃɑ̃], couchante f [kuʃɑ̃t] adj nedgående, synkende; chien couchant fuglehund; (fig) spyttslikker; soleil couchant solnedgang couchant2 s m 1 aftenhimmel 2 (fig) livsaften couche [kuʃ] s f 1 lag; (geol) stratum; couche d’ozone ozonlag; couche sociale samfunnslag 2 leie, seng; couche nuptiale brudeseng; couches barselseng 3 bleie fausse couche spontanabort couché m, couchée f adj liggende être couché ligge couche-culotte [kuʃkylɔt] fl couches-culottes s f buksebleie coucher1 [kuʃe] s m det å legge seg; det å gå til sengs; l'heure du coucher sengetid; coucher du soleil solnedgang coucher2 v1 1 legge (f.eks. til sengs); legge seg; chambre à coucher soveværelse 2 ligge; coucher avec quelqu'un ligge (dvs. ha samleie) med noen 3 sove; overnatte; coucher chez des amis ligge over hos noen venner se coucher 1 legge seg; gå til sengs 2 (om f.eks. solen) gå ned comme on fait son lit on se couche som man reder, så ligger man couchette [kuʃɛt] s f køye, seng, sengeplass, soveplass i felleskupé (på båt, tog) coucou [kuku] s m (zool) gjøk coude [kud] s m 1 (anat) albue 2 skarp sving; knekk, kne (på planter, rør) jouer des coudes albue seg frem; bruke albuene

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 124

coup

lever le coude heve glasset, drikke coude à coude side ved side; travailler coude à coude arbeide side ved side coudée [kude] s f 1 (gml) alen 2 albuerom avoir les coudées franches ha frie hender cou-de-pied [kudpje] s m (anat) vrist couder [kude] v1 bøye i vinkel, gi en knekk coudière [kudjɛr] s f (sport) albuebeskytter coudoyer [kudwaje] v14 1 dytte borti med albuen 2 (gml) ha omgang med; ha kontakt med coudre [kudr] v21 sy (og sy igjen, sy i, på, sammen); coudre un bouton sy i en knapp; dé à coudre fingerbøl; machine à coudre symaskin coudrier [kudrije] s m (bot) hassel (busk) couenne [kwan] s f fleskesvor; svor couette [kwɛt] s f 1 dyne; couette en duvet d’oie gåsedunsdyne; housse de couette dynetrekk 2 museflette couille [kuj] s m (vulg) balle, testikkel; (fig) nederlag; feil coulant m [kulɑ̃], coulante f [kulɑ̃t] adj 1 rennende; (fig) flytende 2 (fig, om personer) imøtekommende, omgjengelig, grei nœud coulant renneløkke; rennesnare coulée [kule] s f strøm; skred; coulée de lave lavastrøm; coulée de neige snøskred couler [kule] v1 1 flyte, renne; gli; svinne (bort) 2 helle, øse; tappe; faire couler un bain tappe i badevann 3 støpe (i metall) 4 synke couler à pic gå til bunns; (fig) gå under; bli ruinert se couler snike seg; se couler dans la foule forsvinne i mengden; se la couler douce drive dank couleur [kulɶr] s f 1 farge, kulør; (fig) nyanse; skinn, skjær; boîte de couleurs fargeskrin; crayon de couleur fargekritt; fargestift; des couleurs claires lyse farger; des couleurs foncées mørke farger; photographie en couleurs farvebilde 2 fl (særlig mil) faner (og flagg) annoncer la couleur tone flagg; bekjenne kulør couleuvre [kulɶvr] s f (zool) snok avaler des couleuvres (fig) sluke kameler coulis [kuli] s m 1 trekk (av vind) 2 (matlagn) avkok, kraft (som buljong, saft, sjy); (tykk) saus; coulis de fraises jordbærsaus; coulis de tomates tomatpuré coulisse [kulis] s f 1 glider (og glideskinne, -spor, -stang); porte à coulisse skyvedør 2 fl teaterkulisser; kulisser; dans les coulisses bak scenen couloir [kulwar] s m gang, korridor; passasje coup [ku] s m 1 slag; støt; (fig) sjokk; coup imprévu uventet slag; coup sur coup slag i slag; sur le coup de midi på slaget tolv 2 hugg; stikk; skudd; coup

16.03.17 11.47


coupable de soleil solstikk; coup de canon kanonskudd; coup (de feu) skudd; coup de fusil geværskudd; coup de grâce nådeskudd; nådestøt 3 dytt, puff; spark; coup de coude dytt med albuen; coup (de pied) spark; coup d'envoi avspark; coup de poing knyttneveslag; coup franc frispark 4 kast; coup d'œeil øyekast; kikk; titt; coup de vent vindkast; vindstøt 5 strøk; trekk; tak; un coup de peigne et tak med kammen 6 forsøk; ça vaut le coup det er forsøket (møyen, umaken) verdt; du premier coup ved første forsøk 7 kupp; coup d'État statskupp 8 slurk, svelg; drag; à petits coups i små slurker 9 dram, drink; un coup de trop en tår over tørsten 10 brak, smell 11 fløyt; klemt; coup de sifflet blås i fløyten; støt i fløyten à coup perdu forgjeves à coup sûr sikkert coup bas slag under beltestedet coup d'éclat kraftprestasjon; prestasjon; bravurnummer avoir un coup de barre plutselig bli trett og sliten coup de fil telefonoppringning; passer un coup de fil à quelqu'un slå på tråden; ringe til noen coup de foudre kjærlighet ved første blikk coup de main håndsrekning; donner un coup de main à gi en håndsrekning coup de maître mesterstykke coup de sang voldsomt raseri; raserianfall coup de théâtre overraskende hendelse d'un coup på en gang être sous le coup de være under påvirkning (innflytelse, inntrykk) av faire coup double slå to fluer i én smekk faire les quatre cents coups, faire les cent coups føre et uregelmessig liv; leve et uregelmessig liv faire un mauvais coup spille noen et puss tout à coup, tout d'un coup brått; plutselig un coup d'épée dans l'eau et slag i luften coupable [kupabl] adj skyldig; être coupable de være skyldig i; plaider coupable erlære seg skyldig skyldig; plaider non coupable erlære seg ikke skyldig coupant1 m [kupɑ̃], coupante f [kupɑ̃t] adj skjærende, kvass, skarp coupant2 s m egg (på kniv o.a.) coupe [kup] s f 1 beger; skål; (sport) pokal; coupe de glace beger med is 2 (sport) coupe du monde verdenscup 3 klipping; klipp; skjæring; kapping; kutting; hugging (og hugst); coupe de cheveux hårklipp 4 kutt; snitt; coupe transversale tverrsnitt; plantegning coupe sombre uttynning; (fig) nedskjæring (i arbeidsstokk o.l.)

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 125

125

courant

coupé [kupe] s m (gml) lukket hestedrosje coupe-circuit [kupsirkɥi] s m (elek) sikring coupe-feu [kupfø] s m branngate coupe-file [kupfil] s m frikort; passerseddel; pressekort coupe-ongles [kupɔ̃gl] s m neglsaks coupe-papier [kuppapje] s m papirkniv couper [kupe] v1 1 klippe, kappe, kutte, skjære (av), skjære (over); hugge (ned) 2 avskjære; stanse, avbryte, bryte; couper la parole à quelqu’un avbryte noen; nous avons été coupés vi ble avbrutt couper l'appétit à quelqu'un få noen til å miste appetitten couper le contact slå av tenningen couper par ta en snarvei over se couper 1 skjære seg 2 (fig) forsnakke seg; motsi seg selv; se faire couper les cheveux klippe seg; klippe håret couperet [kuprɛ] s m slakterkniv, kjøkkenkniv coupeur m [kupɶr], coupeuse f [kupøz] s tilskjærer couplage [kupla] s m sammenkobling; kobling couple [kupl] s m 1 ektepar; par; un beau couple et vakkert par 2 (sjø) spant coupler [kuple] v1 koble sammen (to og to); pare couplet [kuplɛ] s m vers; strofe; vise coupole [kupɔl] s f kuppel coupon [kupɔ̃] s m 1 kupong, talong 2 stoffrest, tøyrest coupon-réponse [kupɔ̃repɔ̃s] s m svarkupong, talong coupure [kupyr] s f 1 snitt; sår 2 brudd, kutt; coupure de courant strømbrudd 3 utklipp; coupures de journaux avisutklipp cour [kur] s f 1 gårdsplass; cour d'école, cour de récréation skolegård 2 hoff; à la cour ved hoffet 3 (gml) oppvartning, kur; faire la cour à quelqu'un gjøre kur til noen 4 domstol; cour d'appel appelldomstol; cour d'assises kriminaldomstol; cour de cassation Høyesterett; kassasjonsdomstol; cour martiale krigsrett; haute cour (de la justice) riksrett; cour des comptes riksrevisjon (til EU) courage [kuraʒ] s m mot, dristighet, tapperhet; avoir le courage de dire quelque chose ha mot til å si noe; avoir le courage de faire quelque chose ha mot til å gjøre noe; bon courage! friskt mot! courageux m [kuraʒø], courageuse f [kuraʒøz] adj modig, tapper; tålmodig couramment [kuramɑ̃] adv 1 flytende; parler couramment une langue étrangère snakke et fremmed språk flytende 2 ofte, vanligvis courant1 m [kurɑ̃], courante f [kurɑ̃t] adj 1 løpende; flytende, rennende 2 gjeldende,

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.47


courant

126

gjengs, vanlig; langage courant dagligtale; mot d'usage courant vanlig brukt ord 3 inneværende, nåværende; le trois courant den tredje i inneværende måned courant2 s m 1 (elek) strøm; courant alternatif vekselstrøm; courant continu likestrøm 2 (fig) strømning, retning, tendens courant d'air trekk être au courant de være informert om; være orientert om; være oppdatert om courbatu m, courbatue f [kurbaty] adj lemster, støl, mørbanket courbe [kurb] s f kurve, sving; bue, krumning; courbe de niveau høydekurve; kote courbé m, courbée f [kurbe] adj bøyd, krum (og krummet); kurvete, svingete courber [kurbe] v1 bøye, krumme se courber bøye seg; lute courbette [kurbɛt] s f knefall faire des courbettes à quelqu'un bukke og skrape for noen courbure [kurbyr] s f krumning, bøy; knekk coureur m [kurɶr], coureuse f [kurøz] s 1 løper i fartskonkurranser 2 (fam) skjørtejeger, guttegal jente courge [kurʒ] s f (bot) gresskar courgette [kurʒɛt] s f (bot) squash, zucchini courir [kurir] v22 løpe; flyte; renne; (fam) fly courir après quelqu'un løpe etter noen; være interessert i noen courir après quelque chose løpe etter/være interessert i noe; løpe etter/være interessert i noe courir les filles løpe/fly etter jentene courir les rues være vanlig/dagligdags courir un risque løpe en risiko par les temps qui courent i våre dager; nå for tiden couronne [kurɔn] s f 1 kongekrone, krone 2 (myntenhet) krone 3 blomsterkrans; krans couronnement [kurɔnmɑ̃] s m 1 kroning 2 høydepunkt, 'kronen på verket' couronner [kurɔne] v1 1 krone; bekranse 2 fullende 3 prisbelønne; couronné de lauriers premiert med laurbærkrans pour couronner le tout for å sette kronen på verket courriel m s e-post courrier [kurje] s m 1 kurer, budbringer, budbærer; løper 2 post; courrier des lecteurs brevkasse; leserinnlegg; courrier électronique e-post; le courrier est arrivé posten er kommet; répondre par retour du courrier svare omgående; trier le courrier sortere posten courroie [kurwa] s f belte, drivrem; courroie

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 126

courtiser

de ventilateur vifterem (i bilmotor o.a.); courroie transporteuse transportbelte; courroie trapézoïdale kilerem courroucer [kuruse] v58 ergre, forarge, irritere, gjøre sint courroux [kuru] s m forargelse, irritasjon, sinne cours [kur] s m 1 løp (og forløp, omløp, utløp); gang, bane; au cours de i løpet av; donner libre cours à quelque chose gi (fritt) utløp for noe; le cours de la vie livets gang 2 (sjø) long cours langfart; utenriksfart 3 kurs; skoletime; undervisning; fag; cours d’été sommerkurs; cours de français fransktime; cours du soir kveldsundervisning; cours par correspondance korrespondansekurs; cours particulier privattime 4 kurs; aksjekurs; børskurs; cours de change valutakurs cours d'eau elv; vassdrag course [kurs] s f 1 løp (og løping); course à pied løping; course aux armements våpenkappløp; course (de chevaux) (heste)veddeløp; (fig) course contre la montre kappløp med klokka; course cycliste sykkelritt; course d'obstacles hinderløp; course d’orientation orienteringsløp; course de relais stafettløp; course de taureaux tyrefektning; course de vitesse hurtigløp; sprint 2 tur; utflukt 3 fl ærend; handlerunde; innkjøp; faire les courses handle 4 (hist) kaperfart; (mil) streiftog courser [kurse] v1 (fam) jakte på coursier m [kursje], coursière f [kursjɛr] s bud court1 m [kur], courte f [kurt] adj kort (og kortfattet, kortvarig); knapp, snau; avoir la vue courte være kortsynt; avoir le souffle court være andpusten; være kortpustet; un peu court litt for lite; litt for snaut court2 adv 1 kort; knapt; tout court kort (sagt); kort og godt; être à court de quelque chose ha knapt med noe; være i beit for noe 2 brått, plutselig prendre quelqu'un de court komme overraskende på noen court-bouillon [kurbujɔ̃] s m lake til å koke fisk i (med vin og krydder) court-circuit [kursirkɥi] s m (elek) kortslutning court-circuiter [kursirkɥite] v1 (elek) kortslutte courtepointe [kurtəpwɔ̃t] s f vatteppe courtier m [kurtje], courtière f [kurtjɛr] s megler; aksjemegler; agent courtisan [kurtizɑ̃] s m hoffmann; kurtisør; (neds) smigrer, spyttslikker courtisane [kurtizan] s f kurtisane, overklasseprostituert courtiser [kurtize] v1 kurtisere, gjøre kur til, oppvarte

16.03.17 11.48


court-métrage

127

court-métrage [kurmetraʒ] s m kortfilm courtois m [kurtwa], courtoise f [kurtwaz] adj høflig; (gml) ridderlig courtoisie [kurtwazi] s f høflighet; (gml) ridderlighet couru m, courue f [kury] adj (perfektum partisipp av courir) populær (sted, forestilling) cousin1 m [kuzɛ̃], cousine f [kuzin] s søskenbarn (om henholdsvis fetter og kusine); ils sont cousins au second/deuxième degré cousins issus de germains petits-cousins de er tremenninger cousin2 [kuzɛ̃] s m mygg coussin [kusɛ̃] s m pute; coussin d'air luftpute coussinet [kusinɛ] s m 1 liten pute 2 (tekn) lager; lagerbøssing, lagerfôring cousu m, cousue f [kuzy] adj perfektum partisipp av coudre sydd; du cousu main håndsydd; (fig) av beste kvalitet cousu d'or stinn av penger coût [ku] s m kostnad, omkostning, pris; coût de la vie levekostnader; coûts de production produksjonsomkostninger coûtant m [kutɑ̃], coutante f [kutɑ̃t] adj à prix coûtant til kostpris couteau fl couteaux [kuto] s m kniv; couteau à dépecer parteringskniv; couteau à détailler forskjærkniv; couteau de boucher slakterkniv; couteau de poche lommekniv mettre le couteau sous la gorge de quelqu'un sette noen kniven for strupen coutelas [kutlɑ] s m stor kjøkkenkniv coutelier m [kutɛlje], coutelière f [kutɛljɛr] s knivfabrikant, knivsmed; knivselger coutellerie [kutɛlri] s f knivmakeri coûter [kute] v1 koste; coûter cher være dyr; være kostbar; coûter la vie koste livet; ça coûte combien?, combien ça coûte? hvor mye koster det?; ça coûte 50 euros det koster 50 euro ça ne coûte rien d'essayer det koster ikke noe å prøve cela te coûtera cher det skal komme til å bli dyrt for deg; det kommer du til å få svi for coûte que coûte koste hva det koste vil coûteux m [kutø], coûteuse f [kutøz] adj dyr, kostbar; (fig) dyrekjøpt; peu coûteux billig coutume [kutym] s f vane; bruk; skikk, kutyme avoir coutume de... pleie å ...; ha for vane å ...; være vant til å ... comme de coutume som vanlig coutumier m [kutymje], coutumière f [kutymjɛr] adj vant; sedvanlig couture [kutyr] s f 1 søm, sammensying 2 søm (som fag); skredderarbeid; la haute couture de store motehusene i Paris og deres kolleksjoner; parisermotene

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 127

crack

couturier [kutyrje] s m moteskaper couturière [kutyrjɛr] s f skredder, sydame couvaison [kuvɛzɔ̃] s f rugetid, ruging couvée [kuve] s f kull (av egg, og deretter kyllinger) couvent [kuvɑ̃] s m kloster; klosterskole (for piker) couver [kuve] v1 1 ruge, ligge på egg 2 ulme couvercle [kuvɛrkl] s m lokk couvert1 m [kuvɛr], couverte f [kuvɛrt] adj 1 tildekket; dekket 2 overskyet; jf. couvrir couvert2 s m 1 kuvert 2 bestikk, spisebestikk; des couverts en argent sølvbestikk 3 dekning, ly, skjul; tak over hodet; (fig) dekke, skalkeskjul; sous le couvert d’un arbre i dekning under et tre mettre le couvert dekke på bordet couverture [kuvɛrtyr] s f 1 overtrekk, presenning; dekken (til hest); teppe, pledd; couverture (de lit) sengeteppe; ullteppe 2 yttertak; tak 3 omslag; couverture cartonnée stivbind (på bok); couverture d'un livre bokomslag; varebind; photo de couverture forsidebilde 4 belegg; (presse)dekning 5 (økon) dekning, sikkerhet couveuse [kuvøz] s f 1 (med) kuvøse 2 liggehøne, rugehøne; rugemaskin couvre-chef [kuvrəʃɛf] fl couvre-chefs s m hodeplagg couvre-feu [kuvrəfø] fl couvre-feux s m portforbud; blending couvre-lit [kuvrəli] fl couvre-lits s m sengeteppe couvre-livre [kuvrəlivr] fl couvre-livres s m bokomslag; varebind couvrir [kuvrir] v23 1 dekke; dekke over; dekke til; couvrir les besoins dekke behovene; couvrir les frais dekke utgiftene 2 beskytte; couvrir un risque forsikre (seg mot) en risiko 3 (distanse) tilbakelegge être couvert de quelque chose (fig) jeg ble overøst med gaver se couvrir skye over; beskytte seg; dekke seg; kle på seg (for å gå ut); couvrez-vous bien ta godt på Dem crabe [krab] s m (zool) krabbe; pinces de crabe krabbeklør crachat [kraʃa] s m spytteklyse craché m, crachée f adj spyttet être le portrait craché de quelqu'un c’est le portrait craché de sa mère hun/han er sin mor opp av dage; helt lik sin mor cracher [kraʃe] v1 1 spytte 2 (radio) knitre, sprake 3 (katt o.a.) frese crachin [krʃɔ̃] s m yr, duskregn crack [krak] s m 1 favoritt, mester, geni 2 kokain

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.48


craie

128

craie [krɛ] s f kritt; un bâtonnet de craie et stykke kritt craindre [krɛ̃dr] v24 frykte; il n'y a rien à craindre det er ingenting å være redd for craindre de (+ infinitiv) være redd for å ... craindre que (+ konjunktiv) frykte for at ...; være redd for at ...; je crains qu'elle (ne) soit morte jeg frykter for at hun er død crainte [krɛ̃t] s f engstelse; frykt; bekymring; uro; crainte de l'avenir frykt for fremtiden craintif m [krɛ̃tif], craintive f [krɛ̃tiv] adj engstelig, fryktsom; bekymret, urolig cramer [krame] v1 1 svi; brenne; cramer un rôti svi en stek 2 (fam) dø cramoisi m, cramoisie f [kramwazi] adj karmosinrød, mørkerød crampe [krɑ̃p] s f krampe (i en kroppsdel); krampetrekning; avoir une crampe au pied ha krampe i foten crampon [krɑ̃pɔ̃] s m 1 krampe; brodd 2 stegjern cramponner [krɑ̃pɔne] v1 feste med kramper se cramponner à quelque chose klamre seg til noe cran [krɑ̃] s m 1 hakk, skår; (i belte o.l.) hull 2 krok; mothake; knagg; knast; cran de sûreté sikring (på skytevåpen) 3 hissighet 4 (bot) pepperrot avoir du cran (fam) være modig; være dristig crâne1 [krɑn] adj besluttsom; energisk crâne2 s m hodeskalle, kranium; fracture du crâne brudd på hjerneskallen crâner [krɑne] v1 skryte, vise seg; il crâne sur sa moto neuve han brisker seg med den nye motorsykkelen sin crânien m [krɑnjɔ̃], cranienne f [krɑnjɛn] adj kraniecrapaud [krapo] s m (zool) padde crapule [krapyl] s f berme, pakk, krapyl crapuleux m [krapylø], crapuleuse f [krapyløz] adj simpel, sjofel; crime crapuleux vinningsforbrytelse craquage [krakaʒ] s m krakking (oljeraffineringsmetode) craque [krak] s f (fam) skrøne craquement [krakmɑ̃] s m knaking, knirking craquer [krake] v1 1 knake, knirke 2 revne, sprekke, briste 3 (olje) krakke 4 (fam) bryte/knekke sammen; je craque jeg gir meg; jeg klarer ikke mer plein(e) à craquer fylt til bristepunktet crasse1 [kras] adj grov; ignorance crasse grov uvitenhet crasse2 s f 1 møkk; skitt 2 grovhet, simpelhet; faire une crasse à oppføre seg lumpent mot crasseux m [krasø], crasseuse f [krasøz] adj møkkete, skitten; gemen, simpel, smålig

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 128

créditeur

cratère [kratɛr] s m krater cravache [kravaʃ] s f ridepisk cravacher [kravaʃe] v1 piske cravate [kravat] s f 1 slips; nœud de cravate slipsknute 2 ordensbånd (til å henge om halsen) cravaté m, cravatée f [kavate] adj med slips crayeux m [krɛjø], crayeuse f [krɛjøz] adj krittaktig, krittholdig, krittcrayon [krɛjɔ̃] s m blyant; stift; crayon à bille kulepenn; crayons de couleur fargeblyanter; crayon feutre filtpenn; crayon pour les yeux eyeliner; dessiner au crayon, écrire au crayon tegne med blyant crayonner [krɛjɔne] v1 tegne med blyant; skrive med blyant; skrible créance [kreɑ̃s] s f skyld, gjeld, tilgodehavende, fordring, pengekrav créancier m [kreɑ̃sje], créancière f [kreɑ̃sjɛr] s fordringshaver, kreditor créateur1 m [kreatɶr], créatrice f [kreatris] adj skapende; skapercréateur2 m, créatrice f s skaper; le créateur du ciel et de la terre himmelens og jordens skaper créatif m [kreatif], créative f [kreativ] adj kreativ, nyskapende, skapende création [kreasjɔ̃] s f 1 skapelse; nydannelse, oppfinnelse, stiftelse, grunnleggelse; la création du monde verdens skapelse 2 skaperverk; verk; åndsverk, kunstverk 3 nyskapning, kreasjon créativité [kreativite] s m skaperevne, -kraft, kreativitet créature [kreatyr] s f skapning, vesen crécelle [kresɛl] s f skralle, skrangle; (fam) person med skrikenede stemme crèche [krɛʃ] s f 1 krybbe 2 barnehage; crèche municipale offentlig daghjem (barn under tre år); crèche parentale privat barnehage; déposer les enfants à la crèche plassere barna i barnehagen 3 (fam) rom, hus crédibilité [kredibilite] s f troverdighet crédit [kredi] s m 1 anseelse; tillit, tiltro; innflytelse; jouir d'un grand crédit nyte stor anseelse; nyte stor tillit 2 kreditt; lån; acheter à crédit kjøpe på kreditt; carte de crédit kredittkort; crédit à cour terme kortsiktig kreditt; crédit à moyen terme kreditt av middels varighet; crédit à long terme langsiktig kreditt; établissement de crédit kredittinstitusjon; faire crédit à quelqu’un gi noen kreditt 3 kredit, tilgodehavende crédit-bail [kredibaj] s m (økon) leasing créditer [kredite] v1 kreditere créditeur m [kreditɶr], créditrice f [kreditris] s kreditor

16.03.17 11.48


credo

129

credo [kredo] s m trosbekjennelse, tro crédule [kredyl] adj godtroende crédulité [kredylite] s f godtroenhet créer [kree] v25 skape (og danne, forme, lage, frembringe, opprette); kreere crémaillère [krmajɛr] s f grytekrok med flere hakk (i grue eller peis); tannhjul pendre la crémaillière (fam) holde innvielsesfest crémation [kremasjɔ̃] s f likbrenning, kremering, kremasjon crématoire [krematwar] s m krematorium crème [krɛm] s f 1 fløte; crème anglaise vaniljekrem; crème caramel karamellpudding; crème Chantilly, crème fouettée pisket krem; crème fraîche rømme; crème glacée iskrem; un (café) crème, s'il vous plaît én kaffe med fløte, takk 2 krem, salve; crème à raser barberkrem; crème de beauté skjønnhetskrem; crème hydratante fuktighetskrem; crème solaire solkrem 3 (fig, om eliten) kremen 4 likør; crème de cacao kakaolikør; crème de cassis solbærlikør crémerie [krɛmri] s f melkeutsalg; melkebar crémeux m [kremø], crémeuse f [kremøz] adj kremaktig, fløte-; sauce crémeuse fløtesaus créneau fl crénaux [kreno] s m 1 (hist) skyteskår; murtind (øverst på borgmur) 2 mellomrom, nisje; (fig) lomme, luke, innsmett; faire un créneau lukeparkere créole1 [kreol] adj kreolsk (hvit født i tidligere koloni, Réunion o.a.); cuisine créole kreolsk kjøkken créole2 s m kreolsk språk; blandingsspråk créole3 s f fl store øreringer crêpage [krɛpaʒ] s m krepping (tøy); krusing (hår) crêpe1 [krɛp] s m 1 crêpe, krepp; sørgeflor 2 rågummi crêpe2 [krɛp] s f pannekake crêper [krepe] v1 kreppe; kruse crêperie [krɛpri] s f pannekakerestaurant crépi [krepi] s m murpuss; puss; (gml) rapping crépir [krepir] v2 pusse en mur, dekke med mørtel crépiter [krepite] v1 knitre, sprake, frese crépon [krepɔ̃] s m krepp (stoff); papier crépon kreppapir crépu m, crépue f [krepy] adj krusete; cheveux crépus kruset hår crépuscule [krepyskyl] s m skumring, tusmørke cresson [kresɔ̃] s m (bot) karse crête [krɛt] s f 1 hanekam; fjærbusk 2 åskam, kam, fjellrygg 3 mønsås, takrygg crétin m [kretɛ̃], crétine f [kretin] s fjols, idiot creusage [krøzaʒ], creusement [krøzmɑ̃] s m utgravning

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 129

crime

creuser [krøze] v1 1 grave (ut); creuser les fondations grave ut tomt (for grunnmur); creuser un puits grave en brønn; machine à creuser gravemaskin 2 uthule; (fig) utdype se creuser la tête vri hjernen; gruble creuset [krøzɛ] s m smeltedigel creux1 m [krø], creuse f [krøz] adj hul, innhul; ( fig) sulten, grunn, tom; saison creuse utenom sesongen creux2 s m hulning, tomrom; grop, søkk; creux de la main håndflate crevaison [krəvɛzɔ̃] s f punktering crevant m [krəvɑ̃], crevante f [krəvɑ̃t] adj pres part av crever utmattende, som tar drepen på en, som får en til å dø av latter crevasse [krəvas] s f revne, sprekk, kløft crevasser [krəvase] v1 revne, sprekke crevé m, crevée f [krəve] adj 1 sprukket, revnet, punktert 2 (fam) fullstendig utslitt crève [krɛv] s f attraper la crève (fam) bli syk crève-cœur [krɛvkɶr] s m hjertesorg, fortvilelse; gremmelse crever [krəve] v57 1 eksplodere; revne, sprekke; punktere 2 sprenge; få til å revne 3 (fam) dø; crever de faim dø av sult crevette [krəvɛt] s f (zool) reke cri [kri] s m rop; skrik; cri de douleur smerteskrik; cri de joie gledesskrik; cri de guerre krigsrop; jeter un cri utstøte et skrik; pousser un cri d’alarme rope varsku dernier cri siste nytt criailler [kri(j)aje] v1 skrike (og bære seg); jamre, klage criant m [krijɑ̃], criante f [krijɑ̃t] adj skrikende criard1 m [krijar], criarde f [krijard] adj skrikete, høyrøstet; skingrende, skjærende; slående; portrait criard de vérité portrett med slående likhet criard2 m, criarde f s skrikerunge, skrikhals crible [kribl] s m sil, dørslag, såld, sikt cribler [krible] v1 sile, sålde, sikte cric [krik] s m jekk, donkraft cricri [krikri] s m lyden fra siriss criée [krije] s f auksjon; vendre à la criée selge på auksjon crier [krije] v7 rope, skrike; crier au secours rope om hjelp crier vengeance rope på hevn; kreve hevn crieur m [krijɶr], crieuse f [krijøz] s gateselger; utroper; skrikhals crime [krim] s m forbrytelse, ugjerning; crime à motif sexuel seksualforbrytelse; arme du crime drapsvåpen; crime avec préméditation overlagt forbrytelse; crime sans préméditation ikke

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.48


criminalité

130

overlagt forbrytelse; crime contre l’humanité forbrytelse mot menneskeheten; crime de guerre krigsforbrytelse; le crime ne paie pas forbrytelse lønner seg ikke; le crime parfait den perfekte forbrytelse; victime du crime offer for forbrytelse criminalité [kriminalite] s f kriminalitet; criminalité juvénile ungdomskriminalitet criminel1 m, criminelle f [kriminɛl] adj kriminell, forbrytersk, straffbar criminel2 m, criminelle f s forbryter; criminel de guerre krigsforbryter crin [krɛ̃] s m hestehår, tagl crinière [krinjɛr] s f man (på hest); manke crique [krik] s f bukt, vik criquet [krikɛ] s m (zool) gresshoppe crise [kriz] s f 1 krise; crise de l’énergie energikrise; crise d’identité identitetskrise; crise du logement bolignød; crise du pétrole oljekrise; crise économique økonomisk krise 2 (med) anfall, attakk; crise cardiaque hjerteslag; crise d’asthme astmaanfall; crise de nerfs hysterisk anfall crispé m, crispée f adj sammentrukket, fortrukket, anspent crisper [krispe] v1 kruse; rynke; trekke sammen; crispé par la douleur, crispé par la souffrance fortrukket av smerte se crisper krympe seg; trekke seg sammen; anspenne seg crisser [krise] v1 knase cristal [kristal] fl cristaux [kristo] s m krystall cristallisation [kristalizasjɔ̃] s f krystallisering cristalliser [kristalize] v1 krystallisere se cristalliser utkrystalliseres critère [kritɛr] s m kriterium, bedømmelsesgrunnlag; critère déterminant avgjørende faktor; le prix n’est pas un critère de qualité prisen er ikke noe kriterium på kvalitet; selon des critères raciaux ifølge rasemessige kriterier; selon des critères politiques ifølge politiske kriterier critique1 [kritik] adj kritisk; d’un œil critique med et kritisk blikk l'âge critique overgangsalderen critique2 s f kritikk (især om anmeldelse, vurdering av kunstnerisk prestasjon eller verk) critique3 s m/f kritiker; critique d’art kunstkritiker; critique de cinéma filmkritiker; critique de musique musikkkritiker; critique de théâtre teaterkritiker critiquer [kritike] v1 1 anmelde (kunstnerisk arbeid) 2 kritisere; klandre; irettesette croate1 [krɔat] s m (språket) kroatisk croate2 [krɔat] adj kroatisk Croate s m/f kroat

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 130

croix

Croatie [krɔasi] s f Kroatia croc [krɔ] s m 1 huggtann, støttann 2 hake, krok croc-en-jambe [krɔkɑ̃ʒɑ̃b], croche-pied [krɛʃpje] s m beinkrok; faire un croc-en-jambe à quelqu'un sette beinkrok for noen; spenne bein under noen croche [krɔʃ] s m (mus) 1/8 note crochet [krɔʃe] s m 1 hake, krok; huk (dvs. hale- og lempekrok brukt av sjauere); dirk; heklenål 2 hekletøy 3 hakeparentes, klamme 4 avstikker, omvei crocheter [krɔʃte] v48 dirke opp crochu m, crochue f [krɔʃy] adj krokete, krum, bøyd crocodile [krɔkɔdil] s m (zool) krokodille crocus [krɔkys] s m (bot) krokus croire [krwar] v26 1 tro; croire à quelque chose tro på noe; croire à quelqu'un tro på noen; croire quelqu'un tro noen; croire en Dieu tro på Gud; croire au père Noël tro på julenissen; være godtroende; croire en ha tillit til; c'est à ne pas y croire! det er ikke til å tro!; croyez-moi stol på meg; faire croire quelque chose à quelqu'un få noen til å tro noe; innbille noen noe 2 tro; anta; je le crois je crois que oui jeg tror det; jeg antar det; tu crois? tror du det?; mener du det? croisade [krwazad] s f korstog; kampanje croisé1 s m korsfarer croisé2 m, croisée f [krwaze] adj korslagt; krysset; mots croisés kryssord croisée s f 1 kryss (og veikryss) 2 krysning (både biologisk og om seiling) croisement [krwazmɑ̃] s m 1 kryssing; (biol) krysning 2 veikryss, gatekryss; feu de croisement nærlys croiser [krwaze] v1 1 legge i kryss 2 (biol) krysse croiser les doigts krysse fingrene se croiser krysse hverandre; møtes croiseur [krwazɶr] s m (sjø, mil) krysser croisière [krwazjɛr] s f 1 krysning, seilas; vitesse de croisière marsjfart 2 cruise, krysstokt croissance [krwasɑ̃s] s f vekst (og tilvekst); stigning, økning; croissance économique økonomisk vekst; zéro croissance nullvekst croissant1 m [krwasɑ̃], croissante f [krwasɑ̃t] adj voksende; aller croissant vokse og vokse; ha suksess croissant2 s m 1 halvmåne, månesigd 2 (bakverk) horn croissanterie [krwasɑ̃təri] s f croissantbutikk; croissantrestaurant croître [krwatr] v27 1 vokse, gro 2 stige, øke croix [krwa] s f kors; croix de guerre krigskors (æresbevisning); croix gammée hakekors; Croix Rouge Røde Kors; faire le signe de la croix gjøre korsets tegn

16.03.17 11.48


croquant

131

croquant m [krɔkɑ̃], croquante f [krɔkɑ̃t] adj knasende, sprø croque [krɔk] s m (fam) ( forkortelse for croque-monsieur) varmt dobbelt ost- og skinkesmørbrød croque-madame [krɔkmadam] s m varmt dobbelt ost- og skinkesmørbrød med speilegg croque-mitaine [krɔkmitɛn] s m busemann, skremsel croque-monsieur [krɔkməsjø] s m varmt dobbelt ost- og skinkesmørbrød croque-mort [krɔkmɔr] s m (fam) likbærer; ansatt i begravelsesbyrå croquer [krɔke] v1 1 knase (mellom tennene); bite i, gumle, tygge 2 tegne, lage en skisse il est joli à croquer han er til å spise opp; bedårende croquet [krɔkɛ] s m (spill) krokket croquis [krɔki] s m kroki; skisse crosse [krɔs] s m 1 (sport) kølle 2 geværkolbe; kolbe 3 (relig) bispestav crotale [krɔtal] s m (zool) klapperslange crotte [krɔt] s f dritt, møkk; crotte de chien hundemøkk; crotte de nez buse crotter [krɔte] v1 1 grise til 2 (slang) skite crottin [krɔtʒɛ] s m hestemøkk croulant m [krulɑ̃], croulante f [krulɑ̃t] adj falleferdig crouler [krule] v1 falle sammen; rase sammen; holde på å falle sammen; true med å falle sammen croupe [krup] s f kryss (især på hest); bakdel, -kropp croupeton [akruptɛ̃] adv à croupeton på huk; → accroupir croupion [krupjɔ̃] s m (anat) stjert, gump (på fugler); (fam) bakende, stump croupir [krupir] v2 stå stille, forsumpes, råtne, stagnere (om vann) croupissant m [krupisɑ̃], croupissante f [krupisɑ̃t] adj stillestående (om vann) croustillant m [krustijɑ̃], croustillante f [krustijɑ̃t] adj knasende, sprø croustiller [krustije] v1 være knasende, være sprø, knase croûte [krut] s f 1 skorpe (både om brødvarer, sår o.a.); la croûte terrestre jordskorpen 2 gammel stabeis casser la croûte (fam) spise gagner sa croûte tjene sitt brød; tjene til livets opphold croûteux m [krutø], croûteuse f [krutøz] adj med skorpe croûton [krutɔ̃] s m 1 brødskalk; croûtons stekte brødterninger 2 form av croûte gammel stabeis

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 131

cubitainer

croyable [krwajabl] adj trolig; troverdig croyance [krwajɑ̃s] s f 1 tro 2 antakelse, formodning croyance à, en quelque chose tro på noe croyant1 m [krwajɑ̃], croyante f [krwajɑ̃t] adj troende croyant2 m, croyante f s troende (person); les croyants de troende (også i betydning 'de rettroende', muslimene) CRS [seɛrɛs] s f ( forkortelse for Compagnie républicaine de sécurité) ≈ opprørspoliti cru1 m, crue f [kry] adj 1 (ukokt) rå 2 (ubearbeidet) grov 3 (fig) grov, ubehøvlet cru2 s m avling, årsvekst; vinsort; årgangsvin; vingård du cru lokal grand cru beste sort vin premier cru fin vin crû, crûe [kry] adj perfektum partisipp av croître vokst, grodd; steget, økt cruauté [kryote] s f grusomhet cruche [kryʃ] s f 1 krus; krukke; mugge 2 (fam) tosk, tulling crucial m fl cruciaux [krysjo], cruciale f [krysjal] adj avgjørende; viktig; kritisk; point crucial kritisk punkt crucifier [krysifje] v7 korsfeste crucifix [krysifi] s m krusifiks crucifixion [krysifiksjɔ̃] s f korsfestelse crudité [krydite] s f 1 rå tilstand; crudités råkost; rå grønnsaker; assiette de crudités råkosttallerken 2 (fig) grellhet, skarphet; grovhet, råskap crue [kry] s f høy vannstand, flom; la fonte des neiges provoque des crues snøsmeltingen forårsaker flom cruel m, cruelle f [kryɛl] adj grusom crûment [krymɑ̃] adv brutalt, hensynsløst, hardt crustacés [krystase] s m fl skalldyr, sjømat Cuba [kyba] s m Cuba cubain m [kybɔ̃], cubaine f [kybɛn] adj kubansk; cubansk Cubain m, Cubaine f s kubaner; cubaner cube1 [kyb] adj kubikk-; mètre cube kubikkmeter cube2 s m 1 terning; byggekloss 2 (matte) tredje potens; élever un nombre au cube opphøye et tall i tredje potens; 6 au cube seks i tredje potens cuber [kybe] v1 (matte) kubere; opphøye i tredje potens; regne ut kubikkinnholdet av cubique [kybik] adj terningformet, kubisk cubisme [kybism] s m (kunst) kubisme (i malerkunst) cubitainer [kybitene] s m kubeformet plastkanne; bag in box; du vin en cubitainer pappvin

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

16.03.17 11.48


cueillette

132

cueillette [kɶjɛt] s f 1 innhøsting av avling (frukt, bær) 2 avling; une belle cueillette en god avling cueilleur m [kɶjɶr], cueilleuse f [kœjœz] s innhøster; robot cueilleur innhøstningsmaskin cueillir [kɶjir] v28 plukke, samle, sanke, høste cuiller, cuillère [kɥijɛr] s f 1 skje 2 skjesluk 3 (fam) neve cuillerée [kɥij(e)re] s f skje (som mål) cuir [kɥir] s m 1 lær, hud, skinn; cuir vert rå hud; ugarvet lær 2 cuir chevelu hodebunn; skalp faire un cuir (fig, fam) trekke sammen ord feil cuirasse [kɥiras] s f 1 (hist) kyrass 2 panser, rustning cuirassé1 m, cuirassée f [kɥirase] adj pansret cuirassé2 s m panserskip cuire [kɥir] v29 1 lage mat; cuire à l'eau koke; cuire à feu doux, cuire à petit feu koke over svak varme; steke over svak varme; cuire au four bake; ovnssteke 2 brenne (leirvarer) 3 brenne, svi; les yeux me cuisent det svir i øynene cuisant m [kɥizɑ̃], cuisante f [kɥizɑ̃t] adj brennende, sviende, skarp cuisine [kɥizin] s f 1 kjøkken; batterie de cuisine, ustensiles de cuisine kjøkkenutstyr 2 matlaging; faire la cuisine lage mat; recette de cuisine matoppskrift cuisiné m, cuisinée f [kɥizine] adj ferdiglaget (om mat) cuisiner [kɥizine] v1 lage mat cuisinier m [kɥizinje], cuisinière f [kɥizinjɛr] s kokk cuisinière [kɥizinjɛr] s f komfyr; cuisinière électrique elektrisk komfyr; cuisinière à gaz gasskomfyr cuisiniste [kɥizinist] s m en som produserer og installerer kjøkken cuisse [kɥis] s f (anat) lår cuisson [kɥisɔ̃] s f 1 matlaging; koking, steking; steketid; cuisson à la vapeur dampkokt; cuisson au bain-marie kokt i vannbad 2 brenning (av leirvarer) 3 brennende følelse, smerte, svie cuit m [kɥi], cuite f [kɥit] adj kokt, stekt; cuit à point passe kokt; passe stekt; bien cuit gjennomstekt cuite s f (fam) fyllefest; fyll; prendre une cuite ta seg en rotbløyte cuiter [kɥite] v1 (fam) drikke seg full cuivre [kɥivr] s m kobber; cuivres kobberkjeler; cuivre jaune messing cuivres (mus) messinginstrumenter cul [ky] s m (fam) bak, rumpe; un coup de pied au cul et spark i baken (faire) cul sec! bånnski! culasse [kylas] s f sylinderhode (motor) culbute [kylbyt] s f kollbøtte; (fig) knall og fall; (fam) fallitt

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 132

curatif

culbuter [kylbyte] v1 1 slå kolbøtte, stupe kråke 2 velte; kaste over ende 3 (fig) styrte (politiker, regjering osv.) cul-de-sac [kydsak] s m blindgate; blindvei culinaire [kylinɛr] adj kulinarisk; art culinaire kokekunst culminer [kylmine] v1 kulminere, nå et høydepunkt, passere et høydepunkt culot [kylo] s m 1 bunn; bunnstykke, fot, sokkel, nederste del; underdel, underside 2 bunnfall; (utbrent) rest 3 (fam) freidighet, frekkhet; tu ne manques pas de culot! du er ikke lite frekk! 4 (fam) attpåklatt, mye yngre enn søsknene sine culotte [kylɔt] s f 1 bukse; (opprinnelig) knebukse; culottes (bouffantes) de golf nikkers; culottes courtes kortbukse; culottes longues langbukse; faire dans sa culotte gjøre i buksa; fond de culotte buksebak 2 dameunderbukse, truse culotte de cheval ridebukselår culpabiliser [kylpabilize] v1 legge skylden på; gi skyldfølelse se culpabiliser føle seg skyldbetynget culpabilité [kylpabilite] s f skyld; sentiment de culpabilité skyldfølelse; → coupable culte [kylt] s m kult, kultus; religionsutøvelse; gudsdyrkelse; culte du corps kroppsdyrking; liberté de culte religionsfrihet; trosfrihet cultivateur1 [kyltivatɶr] s m harv (redskap) cultivateur2 m [kyltivatɶr], cultivatrice f [kyltivatris] s jordbruker, bonde, gartner cultivé m, cultivée f [kyltive] adj 1 dyrket; terres cultivées dyrket mark 2 dannet, kultivert cultiver [kyltive] v1 1 dyrke (også om interesser, sport o.a.) 2 kultivere, pleie (om vennskap) culture [kyltyr] s f 1 dyrking, avl, kultur; (fig) dyrkelse; culture physique fysisk fostring; gymnastikk; kroppskultur 2 kultur, sivilisasjon 3 kultur, dannelse; culture générale allmenndannelse culturel m, culturelle f [kyltyrɛl] adj kulturell, kulturculturisme [kyltyrism] s m (sport) kroppsbygging, body-building culturiste [kyltyrist] s m/f kroppsbygger cumin [kymɛ̃] s m (bot) karve cumuler [kymyle] v1 samle (opp), kumulere; cumuler plusieurs emplois ha flere jobber cupide [kypid] adj grisk; pengegrisk cupidité [kypidite] s f griskhet curable [kyrabl] adj som kan kureres curatelle [kyratɛl] s f (jur) formynderskap curateur m [kyratɶr], curatrice f [kyratris] s (jur) formynder, verge curatif m [kyratif], curative f [kyrativ] adj helbredende; behandlende, kur-

16.03.17 11.48


cure

cure [kyr] s f 1 kur, behandling; cure d'amaigrissement slankekur; faire une cure de désintoxication gjennomgå en avvenningskur (alkohol, narkotika) 2 omsorg 3 presteembete, prestekall 4 prestegård 5 sogn n'avoir cure de quelque chose ikke bry seg om noe curé [kyre] s m sogneprest (katolsk) cure-dent [kyrdɑ̃] s m tannpirker cure-ongles [kyrɔ̃gl] s m neglerenser cure-pipe [kyrpip] s m piperenser curer [kyre] v1 rense, skrape ren; se curer les ongles rense neglene (sine); curer un puits rense opp i en brønn; renske opp i en brønn curetage [kyrtaʒ] s m (med) utskrapning curieux m [kyrjø], curieuse f [kyrjøz] adj 1 nysgjerrig; curieux de (+ infinitiv) nysgjerrig etter å ...; curieux de (+ sb) interessert i ...; vitebegjærlig 2 merkelig, påfallende, rar, underlig Når curieux står etter substantivet, betyr det 'underlig' eller 'merkelig': un enfant curieux et underlig barn Når curieux står foran substantivet, betyr det 'nysgjerrig': un curieux enfant et nysgjerrig barn curiosité [kyrjɔzite] s f 1 nysgjerrighet, vitebegjær; satisfaire sa curiosité tilfredsstille nysgjerrigheten (sin) 2 merkverdighet, raritet; severdighet curriculum vitae [kyrikylɔmvite] s m kort beskrivelse av egen utdanning og karriere, CV (forkortelse) curry [kyri] s m (matlagn) karri curseur [kyrsɶr] s m (data) peker cutané m, cutanée f [kytane] adj (anat) hudcuve [kyv] s f 1 kar, beholder, tank (især til brygging, gjæring o.l.) 2 bekken, skål cuvée [kyve] s f 1 vin fra én cuve; vin fra ett fat 2 vinhøst; årgang cuver [kyve] v1 (om vin) (ligge og) gjære cuver son vin (fam) sove rusen ut cuvette [kyvɛt] s f 1 kum, oppvaskkum; vaskevannsfat 2 cuvette des cabinets klosettskål 3 (geogr) basseng, bekken CV [seve] s m 1 ( forkortelse for cheval vapeur) hestekrefter 2 ( forkortelse for curriculum vitae) cybercafé [sibɛrkafe] s m internettkafé cyberespace [sibɛrɛspas] s m cyberspace, internettet cybernaute [sibɛrnot] s m/f bruker av internett

Fransk-norsk ordbok_materie.indd 133

dactylo

133

cybernétique1 [sibɛrnetik] adj kybernetisk cybernétique2 s m kybernetikk, læren om kommunikasjon mellom og styring av levende organismer og maskiner (særlig datamaskiner) cyclable [siklabl] adj piste cyclable sykkelsti cyclamen1 [siklamɛn] adj rødfiolett cyclamen2 s m 1 rødfiolett farge 2 (bot) alpefiol cycle [sikl] s m 1 syklus; periode; omgang; cycle menstruel menstruasjonssyklus 2 sykkel; jf. vélo cyclique [siklik] adj syklisk, som gjentar seg med regelmessige mellomrom cyclisme [siklism] s m (sport) sykkelsport cycliste [siklist] s m/f syklist cyclomoteur [siklɔmɔtɶr] s m moped cyclomotoriste [siklɔmɔtɔrist] s m/f mopedist cyclone [siklon] s m (meteor) syklon cyclotourisme [siklɔturism] s m sykkelturisme cygne [siɲ] s m (zool) svane cylindre [silɛ̃dr] s m 1 sylinder 2 trommel; valse cylindrer [silɔ̃dre] v1 tromle, valse cylindrique [silɔ̃drik] adj sylindrisk, sylinderformet, sylindercymbale [simbal] s f fl (mus) bekken, symbaler cynique1 [sinik] adj kynisk cynique2 s m/f kyniker cynisme [sinism] s m kynisme; frekkhet cyprès [siprɛ] s m (bot) sypress cypriote, chypriote [sipriɛt] adj kypriotisk Cypriote, Chypriote [sipriɛt] s m/f kypriot cystite [sistit] s f (med) blærekatarr; blærebetennelse cytise [sitiz] s m (bot) gullregn

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S

D

T U

d, D [de] s m bokstaven d; film en 3D tredimensjonal film système D (= débrouillard) selvhjulpenhet d’ ( forkortelse for de) d’accord enig; det er i orden d’ailleurs forresten; fra andre steder d’après ifølge d’avance herfra d'où hvorfra; d’où venez-vous? hvor kommer De fra? DAB [deabe] s m ( forkortelse for distributeur automatique de billets) minibank dac, d'ac [dak] ( forkortelse for d'accord) enig, OK dactylo1 [daktilo] s m/f maskinskriver dactylo2 [daktilo] s f maskinskriving

V W X Y Z

16.03.17 11.48


Innhold Minigrammatikk Verb

Former Tider Verbbøyning Hvordan finne frem til riktig verbbøyning? Refleksive verb Passiv Hjelpeverbene avoir og être Verb med regelmessig bøyning Verb med uregelmessig bøyning Nekting

Artikler

Ubestemt artikkel Bestemt artikkel Delingsartikkel

Substantiv

Hankjønn Hunkjønn Flertall Eieform – genitiv

Adjektiv

515 515 516 518 520 521 522 524 527 532 557 558 558 558 559 559

559 560 560 560 561

Hunkjønn Flertall

561 562

Pronomen

562

Personlige pronomen Relative pronomen Refleksive pronomen Spørrepronomen En og y Ordstilling ved flere pronomen i samme setning

Minigrammatikk.indd 513

515

562 564 564 565 566 566

16.03.17 11.41


innhold

514

Bestemmerord Eiendomsord Pekeord

Tallene Grunntall og ordenstall Regning Brøk

567 568 569 569 571 571

Noen tegn og symboler

572

Dag og tid

573

Året, månedene og dagene Klokken

573 574

Militære grader

575

Brevskriving og oppsett av CV

576

Private brev

Formuleringer i private brev Personlig brev til en venn Brev der man takker for seg etter et besøk

Formelle brev

Formuleringer i formelle brev Bestille et hotellrom Søknad om jobb som au pair Be om opplysninger Svar på en jobbannonse

Curriculum vitae Noen ordtak og idiomer

Minigrammatikk.indd 514

567

576 576 577 578 579

579 581 582 583 584 585 586

16.03.17 11.41


a

589

A a, A s (bokstaven) a, A m; har man sagt A, får man si B quand le vin est tiré, il faut le boire à prep à; 2 kasser à 25 flasker deux caisses de 25 bouteilles; to flasker à 2 euro deux bouteilles à 2 euros; 2 à 3 dager deux à trois jours; deux ou trois jours abbed s abbé m abbedi s abbaye f abbedisse s abbesse f abc, abc-bok s abc m; abécédaire m abdikasjon s abdication f abdisere v abdiquer v1 aber s 1 (ulempe) inconvénient m 2 (hake) anicroche f; det er et aber ved det il y a un mais ablegøyer s pitreries f fl, clowneries f fl; gjøre ablegøyer faire des pitreries abnorm adj anormal m (-e f) abnormitet s anomalie f abonnement s abonnement m abonnent s abonné m (-e f) abonnere v s'abonner v1 abonnere på noe s'abonner à quelque chose abort s 1 (fremkalt) avortement m 2 (spontanabort) fausse couche f ta abort avorter v1 abortere v avorter v1; faire v38 une fausse couche absolutt1 adj absolu m (-e f) absolutt2 adv absolument; absolutt ikke absolument pas; surtout pas; absolutt nødvendig absolument nécessaire absorbere v 1 (suge opp, ta opp i seg) absorber v1 2 (forstå, integrere) assimiler v1 absorbering, absorbsjon s absorption f abstraksjon s abstraction f abstrakt adj abstrait m (-e f) absurd adj absurde m/f; insensé m (-e f) absurditet s absurdité f acetylen s acétylène m adams drakt s tenue f d’Adam i adams drakt (dgl) nu comme un vers adamseple s pomme f d'Adam addend s nombre m à additionner addere v additionner v1 addisjon s addition f adel s noblesse f adelig adj noble m/f adelsmann s noble m; (gml) gentilhomme m

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 589

affekt

adelsstand s noblesse f; classe f noble adgang s 1 (vei til) accès m; adgang til sjøen accès à la mer 2 (tillatelse til å komme inn o.a.) admission f; det er adgang til å klage on a le droit de réclamer adgang forbudt défense f d'entrer fri adgang entrée libre få adgang til noe être admis à quelque chose; obtenir l'accès à quelque chose adjektiv s adjectif m adjektivisk adj adjectif m (-ive f) adjø1 interj au revoir; adjø så lenge à tout à l'heure; à bientôt adjø2 s au revoir m adle v 1 (opphøye i adelsstanden) anoblir v2 2 (slå til ridder) faire v38 quelqu'un chevalier; armer v1 quelqu'un chevalier 3 (foredle) ennoblir v2 adlyde v obéir v2; han adlyder sine foreldre il obéit à ses parents; adlyde blindt obéir aveuglement administrasjon s administration f; offentlig administrasjon administration publique administrasjonsutgifter s frais m fl d'administration administrativ adj administratif m (-ive f) administrere v administrer v1 administrerende direktør s P.D.G m/f; Président-directeur général m (Présidentedirectrice générale f) admiral s amiral m adopsjon s adoption f adoptere v adopter v1 adoptivbarn s enfant m adoptif adoptivfar s père m adoptif adoptivforeldre s parents m fl adoptifs adoptivmor s mère f adoptive adressat s destinataire m/f adresse s adresse f adressere v adresser v1 ad undas adv gå ad undas échouer v1; tomber en ruines advare v avertir v2; prévenir v72; advare mot noe/noen mettre en garde contre quelque chose/quelqu'un; jeg advarte henne mot det je l'en ai avertie; je l'en ai prévenue advarsel s avertissement m; mise en garde f; slippe med en advarsel en être quitte pour un avertissement; hun slapp med en advarsel elle en a été quitte pour un avertissement advent s avent m adverb, adverbium s adverbe m adverbiell adj adverbial m (-e f) advokat s avocat m (-e f); (ved lavere rett) avoué m (-e f); jf. sakfører affeksjonsverdi s valeur f sentimentale affekt s affection f; (sterkere) émotion f

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

16.03.17 09.57


affektasjon

590

komme i affekt s'émouvoir v51; s'enflammer v1 affektasjon, affekterthet s affectation f; afféterie f affektert adj affecté m (-e f); (gml) affété m (-e f) affisere v la seg affisere s'émouvoir v51; uten å la seg affisere sans s'émouvoir affære s affaire f; blande seg i andres affærer se mêler des affaires des autres ta affære prendre l'affaire en main afghaner s Afghan m (-e f) Afghanistan s (geogr) l’Afghanistan m afghansk adj afghan m (-e f) Afrika s (geogr) l’Afrique f afrikaner s Africain m (-e f) afrikansk adj africain m (-e f) aften s 1 (som del av døgnet) soir m; god aften bonsoir; i aften ce soir; i går aften hier soir; i morgen aften demain soir; om aftenen le soir 2 (med hensyn til varighet eller innhold) soirée f; hele aftenen toute la soirée 3 (aften/dag før en helg eller spesiell begivenhet) veille f; julaften la veille de Noël aftens s (aftensmat) repas m du soir; (om sen middag) dîner m; souper m spise aftens dîner v1; souper v1 age s discipline f; holde i age tenir en respect agent s 1 (representant) représentant m (-e f) 2 (spion) espion m (-ne f); agent m (-e f) agentur s agence f agere v poser v1; jouer v1 la comédie; agere gal faire v38 le fou agg s rancune f ha et agg til noen garder rancune à quelqu'un; avoir de la rancune contre quelqu'un; avoir de la rancœur contre quelqu'un aggresjon s agression f aggressiv adj agressif m (-ive f) aggressivitet s agressivité f agitasjon s agitation f, propagande f; (pol) propagande politique; drive agitasjon for noe lancer une agitation pour quelque chose agitator s propagandiste m/f; (neds) agitateur m (-trice f) agitatorisk adj de propagande, d'agitation agitere v faire de la propagande agn s appât m, amorce f; fisken tok agnet le poisson a mordu à l'appât agne v amorcer, accrocher l'appât; agne kroken med mark accrocher l'asticot à l'hameçon agnostiker s agnostique m/f agronom s agronome m/f agurk s concombre m ah interj ah tiens! aha-opplevelse s révélation f

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 590

akseltrykk

AIDS s SIDA m (syndrome de l'immunodéficience acquise) aircondition s climatisation f airconditionanlegg s climatiseur m à jour adv au courant, à jour; jeg er à jour med avbetalingene mine mes versement sont à jour; mes acomptes sont à jour; bringe à jour mettre à jour; mettre au courant; holde seg à jour (med noe) se tenir au courant (de quelque chose); komme à jour (med noe) se mettre au courant (de quelque chose) ajourføring s mise f à jour akademi s académie f akademiker s 1 (medlem av et akademi) académicien m (-ne f); diplômé m (-e f) de l’enseignement supérieur 2 (person med akademisk utdannelse, om begge kjønn) universitaire m/f akademisk adj 1 (som angår et akademi) académique m/f 2 (teoretisk) universitaire m/f, théorique m/f ake v faire de la luge akilleshæl s talon m d'Achille akillessene s tendon m d'Achille akk interj hélas! akklamasjon s acclamation f; vedta med akklamasjon adopter par acclamation; velge med akklamasjon acclamer akklimatisere v acclimater akklimatisere seg s'acclimater akklimatisering s (om handlingen) acclimatation f; (om resultatet) acclimatement m akkompagnement s accompagnement m akkompagnere v accompagner v1 akkord s 1 (om arbeid) travail m à la tâche; arbeide på akkord travailler à la tâche; travailler à la pièce 2 (mus) accord m; hun slo an en akkord elle a joué un accord akkumulator s accumulateur m akkurat adv exactement; précisément; (nettopp) justement; om akkurat seks uker dans six semaines exactement; det er akkurat de samme bøkene ce sont exactement les mêmes livres; akkurat det jeg sa exactement ce que j'ai dit akkusativ s accusatif m akrobat s acrobate m/f akrobatisk adj acrobatique m/f aks s épi m akse s axe m aksel s 1 (hjulaksel) essieu m 2 (drivaksel) arbre m de transmission 3 (skulder) épaule f akselerasjon s accélération f akselerere v accélérer v15; akselererende hastighet vitesse f accélérée akseltrykk s charge f d'essieu

16.03.17 09.57


aksent

591

aksent s accent m; snakke med aksent parler avec un accent akseptabel adj acceptable m/f akseptere v (godta, motta) accepter v1; (påta seg f.eks. ansvar) assumer v1 aksiom s axiome m aksje s action f aksjeeier s → aksjonær aksjekapital s capital m action; fonds m social aksjemajoritet s majorité f des actions aksjemegler s agent m de change; courtier m (courtière f) aksjeselskap s société f anonyme ( forkortes S.A.) aksjeutbytte s dividende m aksjon s action f; aksjon mot forurensning action contre la pollution gå til aksjon passer à l'action; entrer en action aksjonskomité s groupement m d'action aksjonsradius s rayon m d'action aksjonær s actionnaire m/f akt s 1 (del av skuespill) acte m; første akt premier acte 2 (oppmerksomhet) attention f holde noen i akt traiter quelqu'un avec respect ta seg i akt for noe prendre garde à quelque chose; se méfier de quelque chose akte v 1 (ha til hensikt) avoir l'intention de 2 (respektere, ære) estimer v1 aktelse s estime f, respect m; hun vant alles aktelse elle est montée dans l'estime de tous ha aktelse for avoir de l'estime pour akter adv arrière akterspeil s (bakdel, rumpe) derrière m akterut adv sakke akterut (dgl) rester en arrière aktet adj estimé m (-e f), respecté m (-e f), considéré m (-e f) aktiv1 s (gram) forme active (mots. forme passive) aktiv2 adj (virksom) actif m (-ive f); han tar aktivt del i arbeidet il prend une part active au travail aktiva s (fl av aktivum) actif m; aktiva og passiva l'actif et le passif aktivere v activer v1 aktivisere v 1 activer v1; hun aktiviserer elevene sine elle organise des activites pour ses élèves 2 (ped) stimuler v1, faire travailler, rendre actif aktivitet s activité f aktor s (ved fransk underrett) procureur m de la République; (ved fransk lagmannsrett) procureur m général aktpågivende adj attentif m (-ive f) aktsom adj attentif m (-ive f); soigneux m (-euse f) aktsomhet s attention f aktstykke s acte m; document m aktualitet s actualité f

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 591

aldri

aktuell adj actuel m (-le f); d'actualité; aktuelle begivenheter évènements m fl d'actualité; det er et aktuelt problem c’est un problème d'actualité aktverdig adj respectable m/f, estimable m/f, digne m/f akupunktur s acupuncture f akustikk s acoustique f; akustikken i kirken vår er ikke god l'acoustique de notre église n'est pas bonne akustisk1 adj acoustique m/f akustisk2 adv acoustiquement akutt adj aigu m (aiguë, aigüef); urgent m (-e f); et akutt behov un besoin urgent; en akutt smerte une douleur aigüe akvarell s aquarelle f akvarellmaler s peintre m d'aquarelles; aquarelliste m/f akvarium s aquarium m; (gullfiskbolle) bocal m alarm s alarme f, alerte f slå alarm sonner l'alarme; donner l'alarme; tirer la sonnette d'alarme alarmere v avertir v2, alerter v1, alarmer v1 alarmerende adj alarmant m (-e f) albaner s Albanais m (-e f) Albania s (geogr) l’Albanie f albansk adj albanais m (-e f) albino s albinos m/f albue1 s coude m albue2 v albue seg frem jouer v1 des coudes album s album m aldeles adv tout à fait; entièrement; absolument; aldeles ikke pas du tout; du har aldeles rett tu as tout à fait raison alder s 1 (persons alder) âge m; hun er på min alder elle est de mon âge; elle a mon âge; i en alder av 5 år à l'âge de 5 ans; være liten for alderen être petit pour son âge; hun ser ung ut for alderen elle ne fait pas son age; barn i alle aldre des enfants de tous les âges; dø i ung alder mourir jeune; være i sin beste alder être dans la force de l’âge 2 (tidsalder) âge m; époque f; middelalderen le moyen âge; steinalderen l'âge de pierre alderdom s vieillesse f alderdomssløvhet s sénilité f aldersforskjell s différence f d'âge aldersgrense s limite f d’âge aldershjem s maison f de retraite alderstrygd s retraite f aldrende adj vieillissant m (-e f); déjà sur l'âge aldri adv jamais; ne … jamais; han jobber aldri il ne travaille jamais; jeg har aldri sett noe sånt je n’ai jamais vu une chose pareille; han går aldri ut mer il ne sort plus jamais; en kan aldri vite on ne sait jamais

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

16.03.17 09.57


ale

592

aldri i livet jamais de la vie aldri mer plus jamais; ne … plus jamais bedre sent enn aldri mieux vaut tard que jamais nesten aldri presque jamais ale v ale opp élever v57 alene1 adj seul m (-e f) alene2 adv seulement, uniquement; rien que ene og alene uniquement alfabet s alphabet m alfabetisk adj alphabétique m/f alge s algue f algebra s (matte) algèbre f algebraisk adj algébrique m/f Algerie s (geogr) l'Algérie f algerier s Algérien m (-ne f) algerisk adj algérien m (-ne f) alias adv alias, dit, autrement nommé alibi s alibi m alkohol s alcool m alkoholforbruk s consommation f de boissons alcoolisées alkoholfri adj non-alcoolisé m (-e f), sans alcool alkoholiker s alcoolique m/f alkoholisme s alcoolisme m alkoholmisbruk s abus m d’alcool all determ 1 (foran substantiv) tout m; toute f; all støyen tout le bruit 2 (enhver) tout, chaque; vi har all grunn til å tro at on a tout lieu de croire que alle pron 1 tous m fl, toutes f fl; tout le monde; alle er enige (om) tous sont d'accord (sur); alle kjenner henne tout le monde la connaît; alle andre, alle de andre tous les autres; de var alle gamle ils étaient tous vieux; alle sammen tous ensemble; de var hjemme alle sammen ils étaient tous à la maison; en for alle, alle for en un pour tous, (et) tous pour un; god natt, alle sammen bonne nuit à tous 2 (alle og enhver) tout le monde; jeg tror alle vet det je crois que tout le monde le sait; alle andre ville ha sagt ja tous les autres auraient dit oui; for alles øyne devant tout le monde; til alles overraskelse à la surprise générale 3 → all alle som en tout le monde en for alle, alle for en un pour tous, et tous pour un en gang for alle une fois pour toute allé s allée f allegori s allégorie f allegorisk adj allégorique m/f allemannseie s propriété f de tout le monde; propriété publique; fjernsynet er allemannseie i dag aujourd’hui tout le monde possède une télévision

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 592

alltid

aller adv aller best le meilleur de tous; le meilleur du monde; aller helst de préférence; par-dessus tout; aller helst vil jeg bli her j'aimerais pardessus tout rester ici; aller mest par-dessus tout; aller minst le plus petit; den aller første dagen le tout premier jour; de kom aller sist ils sont arrivés les tout derniers; han kom aller først il est arrivé le premier de tous; det er i aller høyeste grad nødvendig c’est absolument nécessaire; det er ikke så aller verst ce n’est pas si mal allerede adv 1 (om tiden) déjà; han har allerede reist il est déjà parti 2 (foran tidsangivelse) dès; allerede nå dès maintenant; allerede i 1960 dès 1960; allerede da bestemte han seg for å ta eksamen dès ce moment il a décidé de passer l'examen allergi s allergie f allergisk adj allergique m/f allergisk mot noe allergique à quelque chose; allergisk mot hvitløk allergique à l'ail allesteds adv partout, en tous lieux allestedsnærværende adj omniprésent m (-e f); présent m (-e f) partout allfarvei s voie f publique, grande route f utenfor allfarvei à l'écart; (litt utenfor) un peu à l'écart; (langt unna) dans un endroit reculé allianse s alliance f alliere v alliere seg med noen s'allier à quelqu'un; s'allier avec quelqu'un alliert adj allié m (-e f) de allierte (under annen verdenskrig) les Alliés alligator s alligator m; caïman m allikevel adv → likevel allmakt s toute-puissance f, omnipotence f allmannamøte s réunion f publique allmektig adj tout-puissant m; toute-puissante f allmenn adj général (-aux fl) m (-e f), public m (publique f); dette emnet er av allmenn interesse c'est un sujet d'intérêt général allmenngyldig adj universel m (-elle f), général m (-e f); d'une valeur universelle, générale allmenning s terrain m communal; terrain m de l'État allmennmedisin s médecine f générale allmennpraktiker s médecin généraliste m allmenntilstand s état m de santé général allsidig adj universel m (-le f), étendu m (-e f), varié m (-e f); en allsidig idrett un sport complet; et allsidig intellekt un esprit universel allslags adj toutes sortes de; de toute espèce alltid adv toujours; for alltid pour toujours; à jamais; som alltid comme toujours; comme d'habitude

16.03.17 09.57


allting allting pron tout; når enden er god er allting godt tout est bien qui finit bien allvitende adj omniscient m (-e f) allvitenhet s omniscience f alm s (bot) orme m almanakk s almanach m, calendrier m alminnelig adj 1 (ikke sjelden) commun m (-e f), ordinaire m/f; (utbredt) répandu m (-e f); denne planten er alminnelig i Norge cette plante est répandue en Norvège 2 (felles for alle eller nesten alle) général m (-e f), universel m (-le f) 3 (vanlig) ordinaire m/f, simple m/f; alminnelige mennesker des gens ordinaires; en alminnelig mann un homme ordinaire; un homme comme tout le monde 4 (dagligdags) quotidien m (-ne f), de tous les jours alminnelighet s i alminnelighet en général; d'ordinaire almisse s aumône f; charité f alpelue s béret m alpin Alpene s (geogr) les Alpes f fl Alsace s (geogr) l'Alsace f alsacer s Alsacien m (-ne f) alsacisk adj alsacien m (-ne f) alskens adj → allslags alt1 s (stemme) contralto m; (om mannsstemme) haute-contre f alt2 determ 1 (uten etterfølgende substantiv) tout; alt det andre tout le reste; alt (det) du ser tout ce que tu vois; alt er nytt tout est nouveau 2 (hva som helst) quoi que ce soit, tout; han kan alt il sait tout faire; hun er alt annet enn dum elle est tout sauf bête fremfor alt avant tout når alt kommer til alt après tout; à tout prendre; tout compté alt3 adv 1 (allerede) déjà; han er alt kommet il est déjà arrivé 2 (ved tidsangivelse) dès altan s balcon m alter s autel m alternativ s alternative f altertavle s retable m altetende adj omnivore m/f altfor adv trop; altfor lite trop peu; altfor mye beaucoup trop altmuligmann s homme m à tout faire altså adv donc; (følgelig) par conséquent aluminium s aluminium m alv s fée f, elfe m alvor s sérieux m; gravité f; sakens alvor la gravité de l'affaire; det er mitt alvor je suis (très) sérieux; je parle sérieusement gjøre alvor av réaliser v1; exécuter v1; mettre à exécution alvorlig1 adj 1 sérieux m (-ieuse f), grave m/f;

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 593

593

an

en alvorlig sykdom une maladie grave; une maladie sérieuse; en alvorlig ung mann un jeune homme sérieux; et alvorlig forsøk un essai sérieux 2 (svært alvorlig, streng) sévère m/f; holde seg alvorlig garder son sérieux alvorlig2 adv sérieusement, gravement; ta alvorlig prendre au sérieux; ta noe alvorlig attacher de l'importance à quelque chose; ta en alvorlig prendre quelqu'un au sérieux; være alvorlig syk être sérieusement malade alvorsfull adj sérieux m (-ieuse f); grave m/f alvorsord s ha et alvorsord med noen raisonner quelqu'un amasone s amazone f amatør s 1 (ikke profesjonell) amateur m/f 2 (neds, fusker i faget) dilettante m/f ambassade s ambassade f ambassadør s ambassadeur m (-drice f) ambisiøs adj ambitieux m (-ieuse f) ambisjon s ambition f ambolt s enclume f ambulanse s ambulance f ambulere v (reise rundt) circuler, voyager amen1 interj amen; si ja og amen til alt dire amen à tout amen2 s amen m a-menneske s lève-tôt m/f Amerika s (geogr) l'Amérique f amerikaner s Américain m (-e f) amerikanisere v américaniser v1 amerikansk adj américain m (-e f) amfiteater s amphithéâtre m amme1 s nourrice f amme2 v allaiter v1 amming s allaitement m ammoniakk s ammoniaque f ammunisjon s munitions f fl amnesti s amnistie f gi amnesti amnistier v7 amok adv gå amok devenir fou furieux; entrer en rage; entrer en fureur Amor s (kjærlighetsguden) l'Amour m, Cupidon m amoralsk adj amoral (-aux fl) m (-e f) amortisere v amortir v2; amortisere et lån amortir un emprunt amortisering, amortisasjon s amortissement m amper adj irrité m (-e f), irritable m/f, revêche m/f amputasjon s amputation f amputere v amputer v1 amulett s amulette f, porte-bonheur m amøbe s amibe f an adv (brukes på norsk i forbindelse med verb) → gå, komme, slå

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

16.03.17 09.57


anakronisme

594

anakronisme s anachronisme m anakronistisk adj anachronique m/f analfabet s analphabète m/f; illettré m (-e f) analfabetisme s analphabétisme m analog adj analogue m/f; analog med noe analogue à quelque chose analogi s analogie f analyse s analyse f (mots. synthèse); foreta en analyse av noe faire une analyse de quelque chose analysere v analyser v1, faire l'analyse de analytiker s analyste m/f analytisk adj analytique m/f analåpning s anus m; orifice m anal ananas s ananas m anarki s anarchie f anarkist s anarchiste m/f anarkistisk adj anarchique m/f anatom, anatomiker s anatomiste m/f anatomi s anatomie f anatomisk adj anatomique m/f anbefale v recommander v1; conseiller v1; kan De anbefale en god vin? pouvez-vous recommander un bon vin?; legen anbefalte henne å ta det med ro le médecin lui a recommandé (conseillé) du repos anbefaling s recommandation f anbringe v 1 (plassere) mettre v47, placer v58, poser v1 2 (om penger) placer v58, investir v2; anbringe pengene sine i banken placer son argent à la banque anbud s (tilbud om å utføre et arbeid for en viss betaling) devis m gi et anbud på noe faire un devis pour quelque chose innhente anbud faire un appel d’offres and s canard m (cane f) andakt s 1 (oppbyggelse) recueillement m; lytte med andakt écouter avec recueillement 2 (relig) prière f, service m religieux andaktsstund s heure f de recueillement andektig adj recueilli m (-e f), dévot m (-e f) andektighet s dévotion f, recueillement m; lytte med andektighet écouter avec recueillement andel s part f; portion f, contribution f; andel i utbyttet une part dans le profit; hans andel av arven sa part (portion) de l’héritage; hennes andel i arbeidet er stor sa contribution à ce travail est grande andføttes adv ligge andføttes être couché têtebêche andoraner s Andorran m (-e f) Andorra s (geogr) l’Andorre f andorransk adj andorran m (-e f) andpusten adj essoufflé m (-e f); hors d'haleine

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 594

angiver

andre1 adj second m (-e f), deuxième m/f; (ved dato og kongenavn) deux; jf. annen, annet for det andre en second lieu; deuxièmement andre2 pron l'autre; autre; les autres; d'autres; (fl) alle andre tous les autres; alle andre enn hun tous sauf elle; blant andre entre autres; hvem andre qui d'autres; hvem andre så du? qui d'autre as-tu vu?; ingen andre personne d'autre; vi andre nous autres andunge s caneton m (canette f) Den stygge andungen Le vilain petit canard ane1 s → aner ane2 v se douter de ane fred og ingen fare ne se douter de rien det aner jeg ikke je n'en ai pas la moindre idée anekdote s anecdote f anelse s 1 (forutfølelse) pressentiment m, idée f 2 (svak forestilling) idée f 3 soupçon m; jeg har ikke den fjerneste/ringeste anelse je n'en ai aucune idée anelse om idée de anemi s anémie f anemisk adj anémique m/f anemone s anémone f aner s (fl) (forfedre) ancêtres m fl, aïeux m fl anerkjenne v 1 (erkjenne, innrømme) reconnaître v20; admettre v47 2 (godkjenne) accepter v1; anerkjenne en påstand admettre une affirmation; anerkjenne en lov accepter une loi 3 (rose) approuver v1 anerkjennelse s reconnaissance f, approbation f anerkjent adj reconnu m (-e f); en anerkjent kunstner un artiste reconnu anestesi s anesthésie f anfall s 1 attaque f, accès m; et anfall av influensa un accès de grippe 2 (plutselig angrep, overfall) agression f; (mil også) assaut m anfekte v s'émouvoir vr51, toucher v1; uten å la seg anfekte sans s'émouvoir anføre v 1 (ha kommandoen over, lede) mener v57, conduire v29 2 (nevne, si) mentionner v1, citer v1 anfører s chef m, commandant m (-e f) anførsel s 1 (ledelse) under anførsel av sous la conduite de 2 (i regnskap) annotation f anførselstegn s guillemet m; i anførselstegn entre guillemets anger s repentir m, regret m; (samvittighetsnag) remords m fl angi v 1 (melde, røpe) dénoncer v58; medfangen hans angav ham (til politiet) son camarade de captivité l'a dénoncé (à la police) 2 (nevne) dire v32, nommer v1; angi som grunn donner pour raison angiver s dénonciateur m (-trice f)

16.03.17 09.57


Angola Angola s (geogr) l’Angola m angolaner s Angolais m (-e f) angolansk adj angolais m (-e f) angre v regretter v1; se repentir vr67; hun angrer sine synder elle regrette ses péchés angre på noe se repentir de quelque chose; han angrer på at han gjorde det il se repent de l'avoir fait angrende adj repentant m (-e f), repenti m (-e f) angrep s 1 attaque f 2 (voldsomt) charge f, assaut m 3 (om sykdom) attaque f, accès m angrep på noe/noen, angrep mot noe/noen attaque contre quelque chose/quelqu'un; attaque sur quelque chose/quelqu'un; de rettet et angrep mot ham ils ont dirigé une attaque contre lui angripe v attaquer v1, s’attaquer à; han ble angrepet av en ungdomsbande il était attaqué par une bande de jeunes; hvordan skal vi angripe saken? comment s’attaquer à l’affaire? angriper s attaquant m (-e f), assaillant m (-e f); (om stat især) agresseur m angst s 1 (engstelse, uro) anxiété f, inquiétude f 2 (frykt) angoisse f, crainte f, peur f angstfylt adj plein m (-e f) d'angoisse angå v concerner v1, regarder v1; det angår ikke meg cela ne me concerne pas; hva det angår quant à cela angående prep concernant, au sujet de, à propos de anholde v 1 (arrestere) arrêter v1, appréhender v1 2 (gml) anholde om hennes hånd la demander en mariage anholdelse s arrestation f, appréhesion f animalsk adj animal (-e f); animalsk føde nourriture f animale anke1 s m plainte f, objection m; (jur) appel m anke2 v 1 se plaindre v24 de 2 (jur) faire appel ankel s cheville f anker s 1 (sjø) ancre f 2 (kagge, tønne) baril m, tonneau m; et anker vin un tonneau de vin kaste anker jeter l'ancre lette anker lever l'ancre anklage1 s accusation f anklage2 v accuser v1, blâmer v1 anklage noen for noe accuser quelqu'un de quelque chose anklager s accusateur m (-trice f) ankomme v arriver v1; vi ankom til Paris/ Danmark nous sommes arrivés à Paris/au Danemark; de ankom til Frankrike/til Norge ils sont arrivés en France/en Norvège ankomst s arrivée f; ved vår ankomst à notre arrivée ankre v ankre (opp) mouiller v1; jeter l'ancre anlagt adj hun er praktisk anlagt elle a l'esprit

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 595

595

annen

pratique; melankolsk anlagt d'un caractère mélancolique anledning s 1 (hendelse, tidspunkt) occasion f; i den anledning, ved den anledning à cette occasion 2 (sjanse) occasion f, chance f; benytte anledningen profiter de l'occasion; la en anledning gå fra seg perdre une occasion; laisser passer une occasion anlegg s 1 (bygging) construction f; en jernbane under anlegg un chemin de fer en construction 2 (fabrikk) usine f 3 (park) jardin m, parc m 4 (disposisjon) disposition f, tendance f; anlegg for fedme tendance f à l'embonpoint 5 (medfødt evne) talent m, don m; han har anlegg for musikk il a du talent pour la musique anlegge v établir v2, construire v29; anlegge en fabrikk construire une usine anleggsarbeider s terrassier m, ouvrier m de travaux publics anleggsgartner s jardinier m (-ière f), paysagiste m anliggende s affaire f; offentlige anliggender affaires publiques anløpe v 1 (om skip) toucher à, faire escale à; skipet anløp Marseille le bateau a fait escale à Marseille 2 (irre, ruste) se ternir vr2, s'oxyder vr1 anmarsj s være i anmarsj être en route; approcher v1; avancer v58 anmelde v 1 annoncer v58, signaler v1; anmelde din ankomst annoncer ton arrivée 2 (bok) rendre compte de anmeldelse s 1 (av bok o.a.) compte rendu m, critique f 2 (jur) plainte f; gå til anmeldelse av noen porter plainte contre quelqu'un anmerkning s 1 (forklarende opplysning) note f, remarque f, annotation f, observation f; gjøre anmerkninger om noe faire des observations sur quelque chose 2 (skole) få anmerkning recevoir un blâme; recevoir une sanction anmode v 1 (be, henstille) demander v1; anmode noen om noe demander quelque chose à quelqu'un 2 (sterkere) prier v7, solliciter v1; gjestene anmodes om å benytte den andre heisen les clients sont priés de prendre l'autre ascenseur anmode om hjelp appeler v42 au secours; de anmodet om hjelp ils ont appelé au secours anmodning s demande f, sollicitation f, instances f fl; på hennes anmodning sur sa demande annektere v annexer v1 annen1 adj 1 second, deuxième 2 (ved dato og kongenavn) deux annen2 determ autre; en annen dag un autre jour;

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

16.03.17 09.57


annen

596

en eller annen dag un de ces jours; en ganske annen mann un tout autre homme annen3 pron den ene etter den annen l'un après l'autre; en annens bok le livre d'un autre; en eller annen quelqu’un; hun traff en annen elle a rencontré un autre homme; elle en a rencontré un autre enhver annen tout autre m; toute autre f hvem annen qui d'autre ingen annen personne d'autre; ingen annen enn han kunne gjøre det lui seul a pu faire cela annengradsligning s équation f du second degré annenhver determ tous les deux ..., un … sur deux; annenhver dag tous les deux jours; un jour sur deux annenrangs adj de second ordre, de second rang annensteds adv → annetsteds annerledes1 adj autre m/f, différent m (-e f); den bilen er annerledes enn de andre cette voiture n'est pas comme les autres; det kan ikke være annerledes il ne peut pas en être autrement annerledes2 adv (på en annen måte) autrement, différemment; vi ser annerledes på tingene nous voyons les choses tout différemment annet1 determ 1 autre; det er ikke annet å gjøre il n'y a rien d'autre à faire; det er noe (ganske) annet c'est (tout) différent; hun er alt annet enn snill ... elle est tout sauf gentille; elle n'est pas le moins du monde gentille …; hva annet kunne en vente comment ne pas s'y attendre; jeg kan ikke gjøre annet enn å betale je ne peux pas faire autrement que de payer; vi kunne ikke annet enn le nous ne pouvons pas nous empêcher de rire 2 → annen, andre blant annet entre autres (choses) et eller annet quelque chose noe annet autre chose annet2 adj second m (-e f), deuxième m/f annetsteds adv ailleurs, autre part anno adv anno 1880 en 1880 annonse s annonce f annonsere v 1 (gjøre kjent) annoncer v58 2 (avertere) faire insérer une annonce annullere v 1 annuler v1 2 (jur) résilier v7 annullering s 1 annulation f 2 (jur) résiliation f anonym adj anonyme m/f; et anonymt brev une lettre anonyme; boken ble utgitt anonymt le livre a été publié sous l'anonymat anonymitet s anonymat m anorakk s anorak m anoreksi s anorexie f (mentale) anretning s 1 (rom) office f 2 (av mat) buffet m anrette v 1 (om mat) servir v69 2 (om skader) causer v1 anrop s appel m

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 596

anstalt

anrope v appeler v42 (de loin); (sjø især) héler v15 ansamling s accumulation f, rassemblement m ansatt1 s employé m (-e f); de ansatte les employés m fl (les employées f fl) ansatt2 adj employé m (-e f); être ansatt hos être employé chez; être au service de; bli fast ansatt être titularisé anse v anse for considérer v15 comme; regarder v1 comme; prendre v63 pour; han anser ham for en tosk il le considère comme un imbécile anseelse s considération f, estime f; hun nyter stor anseelse elle jouit d'une grande considération anselig adj considérable m/f, important m (-e f); han var en anselig person i kunstens verden il était un personnage important dans le monde des arts ansett adj considéré m (-e f), réputé m (-e f) ansette v (gi arbeid) employer v14, engager v45; hun ansatte to sekretærer elle a engagé deux secrétaires ansettelse s emploi m få fast ansettelse être titularisé ansiennitet s 1 ancienneté f; det går etter ansiennitet on avance à l’ancienneté 2 (tjenestetid) années f de service; temps m de service ansikt s visage m, figure f; (Quebec) face f ansiktsfarge s teint m ansiktsløftning s lifting m ansiktstrekk s traits m fl du visage ansiktsuttrykk s expression f du visage; expression f faciale ansjos s anchois m anskaffe v procurer v1 anskaffe seg noe se fournir en quelque chose; se fournir de quelque chose; se procurer quelque chose anskaffelse s acquisition f, achat m anskuelig adj concret m (-ète f), vivant m (-e f) anskueliggjøre v rendre clair, concrétiser v1 anskuelse s opinion f, conception f anskuelsesundervisning s enseignement m audiovisuel anslag s estimation f, évaluation f anslå v 1 (vurdere) évaluer v1, estimer v1 2 (anslå tone) toucher une corde anspenne v anspenne alle sine krefter rassembler v1 toutes ses forces anspent adj 1 (spent) tendu m (-e f) 2 (oppspilt) excité m (-e f) anspore v inciter v1; anspore noen til økt innsats inciter quelqu'un à faire un effort anstalt s institution f, maison f de santé, asile m, hospice m, établissement m

16.03.17 09.57


anstaltmaker anstaltmaker s faiseur m (-euse f) d’embarras anstendig adj 1 (skikkelig) décent m (-e f) 2 (passende) convenable m/f 3 (aktverdig) respectable m/f, honnête m/f anstendighet s honnêteté f, décence f anstendighetsfølelse s pudeur f anstrenge v (trette ut) fatiguer v1; ikke anstrenge øynene dine ne fatigue pas tes yeux anstrenge seg s'efforcer (de); faire des efforts m fl; hun anstrengte seg for å gjøre et godt inntrykk elle a fait des efforts pour faire bonne impression anstrengelse s effort m; han gjorde store anstrengelser il a fait de grands efforts anstrengende adj fatigant m (-e f), pénible m/f anstrengt adj 1 (anspent) tendu m (-e f) 2 (forsert) forcé m (-e f) 3 (trett) fatigué m (-e f) anstrøk s 1 (fargeskjær) soupçon m, nuance f; svart med et anstrøk av hvitt noir avec un soupçon de blanc 2 (svak antydning) pointe f; et anstrøk av ironi une pointe d'ironie anstøt s scandale m ta anstøt av noe s'offusquer de quelque chose; s'offenser de quelque chose vekke anstøt causer du scandale; choquer v1 anstøtelig adj choquant m (-e f); scandaleux m (-euse f) ansvar s responsabilité f; ta på seg ansvaret assumer la responsabilité; hun ble stilt til ansvar elle a été rendue responsable ansvarlig adj responsable m/f ansvarlig for noe/noen responsable de quelqu'un/quelque chose ansvarsbevisst adj hun er meget ansvarsbevisst elle est très responsable ansvarsfull adj han har en ansvarsfull stilling il a un poste à responsabilités ansvarsløs adj irresponsable m/f ansøkning s demande f, pétition f anta v 1 (tenke seg) supposer v1; croire v26, penser v1; jeg antar de vet alt je suppose qu’ils savent tout 2 (godta) accepter v1, recevoir v64; forslaget ble antatt la proposition a été acceptée antakelig adv (sannsynligvis) probablement, vraisemblablement antakelse s (tro) supposition f, idée f antall s nombre m; i stort antall en grand nombre Antarktis s (geogr) l'Antarctique f antarktisk adj antarctique m/f antaste v accoster v1; importuner v1 antenne1 s antenne f antenne2 v (tenne på) allumer v1, enflammer v1; mettre le feu à antenneuttak s prise f d’antenne antibiotikum s antibiotique m

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 597

597

apostel

antibiotisk adj antibiotique m/f antikk adj antique m/f antikken s l'Antiquité f antikvarbokhandel, antikvariat s librairie f d'occasion antikvarisk adj 1 (om salg av brukte bøker og møbler) d'occasion 2 antikvarisk bok livre ancien; antikvarisk verdi valeur de collection antikvitet s antiquité f; objet m d'antiquité antikvitetshandel s brocante f; magasin m d’antiquités antiluftskyts s artillerie f antiaérienne; défense f antiaérienne antipati s antipathie f, aversion f (mots. sympathie) antisemitt s antisémite m/f antisemittisk adj antisémite m/f antisemittisme s antisémitisme m antiseptisk adj antiseptique m/f antologi s antologie f antrekk s tenue f; costume m; daglig antrekk tenue f de ville; antrekk galla tenue f de gala antrukket adj være fint antrukket être bien habillé antyde v suggérer v15, indiquer v1; (negativt) insinuer v1 antydning s allusion f, insinuation f; de kom med antydninger (negativt) ils ont fait des allusions anvende v appliquer v1, utiliser v1; se servir vr69 de; anvende et system appliquer un système; pengene ble godt anvendt l’argent était bien utilisé anvendelig adj 1 commode m/f, pratique m/f; et anvendelig plagg un vêtement commode 2 applicable m/f, utilisable m/f anvendelse s emploi m, utilisation f; application f; usage m anvise v 1 (angi, vise) indiquer v1; donner v1; de anviste meg en plass ils m’ont indiqué (donné) une place 2 (om penger) anvise til utbetaling donner l'ordre de payer; ordonnancer v1 un payement anvisning s (veiledning) directive f, instruction f; følge skolens anvisninger suivre les instructions de l’école ap s drive ap med noe/noen se moquer de quelque chose/quelqu'un; tourner quelque chose/ quelqu'un en ridicule; se jouer de quelque chose/quelqu'un apati s apathie f apatisk adj apathique m/f ape1 s (zool) singe m ape2 v ape etter imiter v1; singer v45 apostel s apôtre m

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

16.03.17 09.57


apostrof apostrof s apostrophe f apotek s pharmacie f apoteker s pharmacien m (-ne f) app s application f, app f apparat s (redskap, utstyr) appareil m, instrument m appell s appel m, recours m appellere v appeler v42 appellere til noen en appeler à quelqu'un; faire appel à quelqu'un appelsin s orange f appelsinskall s peau f d'orange; pelure f d'orange appetitt s appétit m appetittlig adj appétissant m (-e f) applaudere v applaudir v2 applaus s applaudissement m aprikos s abricot m aprikosfarge s couleur f abricot aprikostre s abricotier m april s avril; i april måned au mois d'avril; første april le premier avril narre noen april faire un poisson d’avril à quelqu'un aprilsnarr s poisson m d'avril apropos1 s remarque f supplémentaire apropos2 adv (forresten) à propos; apropos, kan du komme i morgen? à propos, peux-tu venir demain? ar s (flatemålenhet) are m araber s Arabe m/f Arabia s (geogr) l’Arabie f arabisk adj arabe m/f arbeid s 1 travail (-aux fl) m; hardt arbeid travail dur; være uten arbeid être sans travail; être au chômage 2 (anstrengelse, slit) effort m, fatigue f, labeur m 3 (pålagt arbeid) tâche f 4 (sysselsetting) emploi m 5 (yrke) occupation f; gå på arbeidet aller travailler; se rendre à son travail; være på arbeidet être à son travail arbeide v 1 travailler v1; hun arbeider godt elle travaille bien 2 (arbeide hardt, slite) travailler dur, peiner v1 arbeider s travailleur m (-euse f); ouvrier m (-ière f); faglært arbeider ouvrier qualifié m; ouvrière qualifiée f; ufaglært arbeider ouvrier mnon spécialisé; ouvrière f non spécialisée; manœuvre m/f arbeiderbevegelse s mouvement m ouvrier arbeiderklassen s la classe f ouvrière arbeiderparti s parti m travailliste; les travaillistes arbeiderregjering s gouvernement m travailliste arbeiderstrøk s quartier m ouvrier arbeidsbesparende adj qui épargne du travail

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 598

598

aritmetisk

arbeidsdag s 1 (daglig arbeidstid) heures f fl de travail; ha (en) lang arbeidsdag avoir une longue journée de travail 2 (virkedag) jour m ouvrable arbeidsdeling s division f du travail arbeidsdyktig adj capable m/f de travailler arbeidsevne s capacité f de travail arbeidsfred s paix f pour travailler arbeidsgiver s employeur m (-euse f), patron m (-ne f) arbeidsklær s vêtements m fl de travail arbeidskraft s (arbeidere) main-d'œuvre f; force f active arbeidsleder s chef m d'entreprise arbeidsliv s vie f professionnelle arbeidslønn s salaire m, rémunération f arbeidsløs1, arbeidsledig adj sans travail; være arbeidsløs être au chômage arbeidsløs2, arbeidsledig s chômeur m (-euse f); de arbeidsløse les chômeurs m fl arbeidsløshet, arbeidsledighet s chômage m arbeidsmiljø s conditions f de travail arbeidsmåte s manière f de travailler arbeidsom adj travailleur m (-euse f), laborieux m (-ieuse f); actif m (-ive f) arbeidsplass s lieu m de travail arbeidsrom s bureau m, cabinet m de travail arbeidssky adj réfractaire m/f au travail arbeidssøker s demandeur m d’emploi arbeidstaker s employé m (-e f) arbeidstid s heures f fl de travail; etter arbeidstid après les heures de travail arbeidstillatelse s permis m de travail arbeidstilsyn s inspection f du travail arbeidsufør, arbeidsudyktig adj inapte m/f au travail, invalide m/f arbeidsuførhet s invalidité f (de travail) arbeidsulykke s accident m de travail arbeidsvilkår s conditions f fl de travail arbeidsvillig adj travailleur m (-euse f) areal s superficie f, espace m arena s 1 arène f 2 (sport) site m (de compétition) 3 (fig) opptre på arenaen (dvs. engasjere seg i en strid/debatt) entrer en lice arg adj (sint) fâché m (-e f); en colère Argentina s (geogr) l’Argentine f argentiner s Argentin m (-e f) argentinsk adj argentin m (-e f) argument s argument m argumentasjon s argumentation f argumentere v argumenter v1, raisonner v1 aristokrat s aristocrate m/f aristokrati s aristocratie f aristokratisk adj aristocratique m/f aritmetikk s arithmétique f aritmetisk adj arithmétique; aritmetisk rekke progression f arithmétique

16.03.17 09.57


ark

599

ark s 1 (papir) feuille f de papier 2 (på hus) mansarde f arkeolog s archéologue m/f arkeologi s archéologie f arkeologisk adj archéologique m/f arkitekt s architecte m/f arkitektonisk adj architechtural (-aux fl) m (-e f) arkitektur s architecture f arkiv s archives f fl; (på kontor også) dossier m arkivar s archiviste m/f arkivere v archiver v1, classer v1 arkivering s classement m, archivage m Arktis s (geogr) l'Arctique m arktisk adj arctique m/f, polaire m/f arm s bras m armbind s brassard m armbånd s bracelet m armbåndsur s montre-bracelet f armé s armée f armener s Arménien m (-ne f) Armenia s (geogr) l’Arménie f armensk adj arménien m (-ne f) armert adj 1 (pansret) blindé m (-e f) 2 (forsterket) armé m (-e f); armert betong beton m armé armhule s aisselle f armlene s accoudoir m; bras m (d'un fauteuil) armod s pauvreté f, misère f; leve i armod vivre dans la misère aroma s arôme m, parfum m; (særlig om vin) bouquet m aromatisk adj aromatique m/f arr s cicatrice f, balafre f arrangement s arrangement m, organisation f arrangere v arranger v45; organiser v1 arrangør s organisateur m (-trice f) arrest s 1 (anholdelse) arrestation f 2 (lokale) maison f d'arrêt arrestant s détenu m (-e f) arrestasjon s arrestation f arrestere v 1 arrêter v1; morderen ble arrestert le meurtrier a été arrêté 2 (jur) protester contre arrestordre s mandat m d'arrêt arrig adj hargneux m (-euse f); acariâtre m/f arroganse s arrogance f; hauteur m; condescendance f arrogant adj arrogant m (-e f), présomptueux m (-euse f) arsenal s arsenal m arsenikk s arsenic m art s 1 (slags) sorte f, nature f, genre m; problemet er av en annen art le problème est d'une autre nature 2 (biol) espèce f; artenes opprinnelse l'origine des espèces arte v arte seg (utvikle seg) se développer vr1

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 599

assistanse

artig adj (rar, snodig) drôle m/f, amusant m (-e f); (også) curieux m (-ieuse f) artikkel s article m; (gram) den bestemte/ ubestemte artikkel l'article m défini/indéfini artikulasjon s articulation f artikulere v articuler v1, prononcer v58 artilleri s artillerie f artist s artiste m/f artistisk adj artistique m/f arv s héritage m; succession f; patrimoine m; arv etter foreldrene patrimoine; arven fra fortiden l'héritage du passé; de fikk gården i arv ils ont reçu la ferme en héritage; hun fikk en stor arv elle a reçu un gros héritage gå i arv être héréditaire arve v hériter v1 (de) arve noe hériter (de) quelque chose; hun arvet en formue elle a hérité d'une fortune arve noe etter noen hériter (de) quelque chose de quelqu'un arveanlegg s gène m héréditaire, génotype m arveavgift s droits m fl de succession arvefiende s ennemi m héréditaire arvefølge s ordre m de succession arvefølgekrig s guerre f de succession arvegods s patrimoine f arvelig adj héréditaire m/f arvelighet s hérédité f arvelott s (arv) part f héréditaire; (del av arv) part f d'un héritage arvelov s 1 (jur) loi f sur les successions 2 (biol) loi sur l’hérédité arverett s droit m de succession arvesynd s péché m originel arving s héritier m (-ière f) asfalt s asphalte m, bitume m asfaltere v asphalter v1, bitumer v1 Asia s (geogr) l’Asie f asiat s Asiatique m/f asiatisk adj asiatique m/f asjett s assiette f ask s (bot) frêne m aske s cendre f askebeger s cendrier m askeblond adj blond cendré m (blonde cendré f) Askepott s (propr) Cendrillon f askese s ascèse f asket s ascète m/f asketisk adj ascétique m/f asmatisk adj asthmatique m/f asparges s asperge f aspirant s candidat m (-e f), stagiaire m/f assimilasjon s assimilation f assimilere v assimiler v1 assistanse s assistance f, aide f

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

16.03.17 09.57


assistent

600

assistent s assistant m (-e f) assistere v aider v1; assister v1 assistere ved assister à assortert adj (om varer, stort utvalg) butikken har et assortert utvalg varer le magasin est bien achalandé; la boutique est bien approvisionnée assosiasjon s association f assosiere v associer v7; assosiere med noe associer à quelque chose assuranse s 1 (livsforsikring) assurance f sur la vie, assurance-vie f 2 (skadeforsikring) assurance f de dommages assurere v assurer v1 asters s (bot) aster m astma s asthme m astmatiker s asthmatique m/f astrolog s astrologue m/f astrologi s astrologie f astrologisk adj astrologique m/f astronaut s astronaute m/f astronom s astronome m/f astronomi s astronomie f astronomisk adj astronomique m/f asyl s 1 (gml, mentalsykehus) asile m d’aliénés 2 (politisk) asile politique; søke asyl demander le droit d’asile politique at subjunksjon que; de; jeg vet at det er umulig je sais que c'est impossible; (med samme subjekt i at-setningen som i hovedsetningen brukes infinitiv) jeg er glad ( for at) jeg kom je suis heureux m d’être venu; je suis heureuse f d’être venue ateisme s athéisme m ateist s athée m/f ateistisk adj athéistique m/f atelier s atelier m, studio m atferd s (oppførsel) conduite f, comportement m Atlanterhavet s (geogr) l’Océan m Atlantique; l’Atlantique f atlas s atlas m atmosfære s 1 atmosphère f 2 (om stemning også) ambiance f atmosfærisk adj atmosphérique m/f atom s atome m atombombe s bombe f atomique atomenergi s énergie f nucléaire atomforskning s recherche f nucléaire atomfysiker s atomiste m/f atomfysikk s physique f nucléaire atomkjerne s noyau m d’atome atomkraftverk s centrale f nucléaire atomkrig s guerre f atomique atomreaktor s réacteur m nucléaire atomubåt s sous-marin m nucléaire atomvåpen s arme f atomique

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 600

Australia

atskille v 1 séparer v1 2 (ta fra hverandre) désunir v2, démonter v1 atskille fra noe/noen séparer de quelque chose/quelqu'un atskillelse s séparation f; etter mange års atskillelse après des années de séparation atskillig adj 1 assez de, bien du (de la, des); for atskillige år siden il y a bien des années 2 (dgl) pas mal de; atskillige ganger pas mal de fois atskilt adj séparé m (-e f); to atskilte grupper deux groupes séparés askilt fra noe/noen séparé de quelque chose/ quelqu'un atsprede v divertir v2, distraire v73 atspredelse s distraction f, divertissement m atspredt adj (distré, åndsfraværende) distrait m (-e f), absent m (-e f); en atspredt mine un air distrait attachékoffert s attaché-case m atten determ dix-huit attende adj dix-huitième m/f attentat s attentat m attentat mot noe/noen attentat contre quelque chose/quelqu'un attentatforsøk s tentative f d’attentat atter adv de nouveau, encore, une seconde fois, une fois de plus; maintes fois; atter en gang une fois de plus (de nouveau, encore); atter og atter maintes et maintes fois attest s certificat m, attestation f attestere v certifier v7, attester v1 attpå, attpåtil adv par-dessus le marché; få noe attpå avoir quelque chose par-dessus le marché attpåklatt s få en attpåklatt avoir un enfant sur le tard attraksjon s attraction f attraktiv adj attirant m (-e f), attrayant m (-e f), séduisant m (-e f) attrå1 s désir m; convoitise f; (neds) concupiscence f attrå2 v désirer v1, convoiter v1 attråverdig adj désirable m/f au interj aïe audiens s audience f få audiens hos noen obtenir une audience auprès de quelqu'un auditorium s 1 (om rommet) salle f de cours 2 (om forsamlingen, tilhørerne) auditoire m august s août m; den første august le premier août auksjon s (vente f aux) enchères f fl; vente publique auksjonarius s commissaire-priseur m/f auksjonere v vendre aux enchères aula s salle f des fêtes Australia s (geogr) l’Australie f

16.03.17 09.57


australier

601

australier s Australien m (-ne f) australsk adj australien m (-ne f) autentisk1 adj authentique m/f autentisk2 adv authentiquement autograf s autographe m automat s (salgsautomat) distributeur m automatique automatisere v automatiser v1 automatisering s automatisation f automatisk1 adj automatique m/f automatisk2 adv automatiquement autonom adj autonome m/f autonomi s autonomie f autorisasjon s autorisation f autorisere v autoriser v1 autoritet s autorité f av prep 1 (om materiale) en, de, avec; dette huset er (bygd) av tre cette maison est bâtie en bois; en kjole av silke une robe en soie; et bord av eik une table de chêne; une table en chêne 2 (om del av mengde) de, d'entre, sur; en av guttene un des garçons; en venn av meg un de mes amis; to av oss deux d'entre nous; én av to franskmenn un Français sur deux 3 (om opprinnelse) de; en komedie av Molière une comédie de Molière 4 (om årsak) de, par, pour; av den grunn pour cette raison; av nysgjerrighet par curiosité; av vane par habitude; dø av sult mourir de faim 5 (ved passiv) par; (ved sinnsstemning, sansning) de; han ble arrestert av politiet il a été arrêté par la police; hun er elsket av alle elle est aimée de tous avanse s (fortjeneste) bénéfice m, profit m avansement s (forfremmelse) avancement m, promotion f avansere v 1 (gå fremover) avancer v58 2 (bli forfremmet) monter en grade; avancer v58 avantgarde s avant-garde f avbalansert adj équilibré m (-e f); pondéré m (-e f) avbestille v 1 décommander v1 2 (en reise, et hotellrom, en tannlegetime) annuler v1 sa réservation; annuler son rendez-vous avbestilling s annulation f avbetale v payer v55 par acomptes avbetaling s (om betalingsmåten) remboursement m kjøpe noe på avbetaling acheter quelque chose à crédit avbilde v 1 (skildre) dépeindre v56, décrire v35; slik er han avbildet il est ainsi décrit 2 (male) peindre v56 3 (fotografere) photographier v7 avblomstre v faner v1, défleurir v2 avblomstret adj fané m (-e f), défleuri m (-e f) avblåse v mettre v47 fin à, faire v38 cesser, arrêter v1; streiken ble avblåst on a mis fin à la grève

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 601

avgang

avbrekk s interruption f avbrudd s interruption f avbryte v 1 (stanse) interrompre v3, rompre v3, couper v1; avbryte forhandlingene rompre les négociations 2 (midlertidig) suspendre v3 3 (av og til) entrecouper v1 avbrytelse s 1 interruption f 2 (opphold, stans) arrêt m avbud s sende/melde avbud s’excuser v1; se décommander v1; hun sendte avbud i siste liten elle s’est décommandée à la dernière minute avdeling s 1 (del) division f, partie f 2 (av forretning) rayon m 3 (av fabrikk) section f 4 (av sykehus) service m, salle f 5 (mil, gruppe personer) unité f avdelingssjef s chef m/f de bureau; chef m/f de service; (i forretning) chef m/f de rayon avdrag s (nedbetaling) remboursement m; betale månedlige avdrag på noe faire des remboursements mensuels sur quelque chose renter og avdrag intêrets et amortissement avdrift s dérivation f avduke v dévoiler v1, inaugurer v1 avduking s inauguration f avdød adj défunt m (-e f), mort m (-e f), décédé m (-e f); den avdøde le défunt (la défunte; min avdøde mann mon défunt mari aversjon s aversion f, répugnance f avertere v mettre v47 une annonce; avertere etter noe mettre une annonce pour trouver quelque chose avertissement s annonce f avfall s 1 (matrester) restes m fl, déchets m fl 2 (skrap, søppel) ordures f fl avfallsbøtte s boîte f à ordures; poubelle f avfallsdynge s tas m d'ordures avfallsplass s décharge f avfallsstoffer s déchets m fl, résidus m fl avfeie v 1 (en person) se débarrasser v1, balayer v55; avfeie noen se débarrasser de quelqu'un 2 (en innvending) repousser v1 avfeldig adj décrépit m (-e f) avfinne v se résigner vr1, s’accommoder vr1 de quelque chose; han avfinner seg med sin skjebne il s’accommode de son destin avførende adj purgatif m (-ive f); laxatif m (-ive f) avførende middel purgatif m; laxatif m avføring s 1 (tømming av tarmen) défécation f 2 (ekskrementer) excréments m fl, selles f fl avføringsmiddel s 1 laxatif m, purgatif m 2 (dgl) purge f avgang s 1 (om kommunikasjonsmidler) départ m 2 (fra stilling) démission f klar til avgang prêt à partir

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

16.03.17 09.57


avgangseksamen

602

avgangseksamen s examen m de sortie avgangsklasse s (lycée) terminale f avgangsvitnemål, avgangsvitnesbyrd s diplôme m de sortie avgi v 1 avgi en erklæring faire une déclaration f 2 avgi stemme voter v1; aller v6 aux urnes 3 (jur) avgi kjennelse om conclure v18 à avgift s 1 (på f.eks. drikkevarer og tobakk) impôt m, taxe f 2 (toll) droits m fl (de douane) 3 (gebyr for lisens, pass el.l.) droit m 4 (bompenger) péage m avgiftsfri adj exempt m (-e f) d'impôts; hors taxe avgjort1 adj 1 (brakt i orden) décidé m (-e f), réglé m (-e f) 2 (desidert) décidé m (-e f); en avgjort fordel un avantage m marqué avgjort2 adv décidément, nettement; hun er avgjort bedre, hun har det avgjort bedre elle va décidément mieux avgjøre v 1 (bestemme) décider v1, déterminer v1, régler v15; det må du selv avgjøre tu dois décider toi-même 2 (bilegge, bringe i orden) régler v15, terminer v1; saken er avgjort l'affaire est réglée avgjørelse s décision f; conclusion f; parti m avgjørende adj 1 (utslagsgivende) décisif m (-ive f); déterminant m (-e f) 2 (endelig) définitif m (-ive f) avgrense v délimiter v1, borner v1, circonscrire v36 avgrunn s abîme m, gouffre m; (stup) précipice m avgud s idole f avgudsdyrking s idolâtrerie f avgå v avgå ved døden décéder v15 av gårde adv → av sted avhandling s traité m, dissertation f; (doktorgradsavhandling) thèse f avhende v 1 (selge) vendre v3 2 (bli kvitt) se débarrasser de avhenge v avhenge av noe dépendre de quelque chose; det avhenger av været cela dépend du temps qu'il fera avhengig adj dépendant m (-e f) være avhengig av noe/noen dépendre de quelque chose/quelqu'un avhengighet s dépendance f avhengighetsforhold s situation f de dépendance avhjelpe v 1 (mangel, behov) suppléer v25 à; avhjelpe et behov répondre v3 à un besoin; combler v1 une lacune 2 (onde) remédier v7 à, porter v1 remède à avhold s 1 abstinence f 2 (seksuelt avhold) continence f avholdende adj 1 sobre m/f, abstinent m (-e f) 2 (kysk, dvs. seksuelt avholdende) chaste m/f, continent m (-e f)

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 602

avlegge

avholdsfolk s abstinents m fl avholdslag s société f d'abstinence avholdsmann s abstinent m avholdssaken s (om absolutt avhold) l'antialcoolisme m avholdt adj populaire m/f; aimé m (-e f) avholdt av noen aimé de quelqu'un; populaire auprès de quelqu'un avhøre v interroger v45; avhøre et vitne interroger un témoin m avis s journal m; avisen for i dag le journal d'aujourd'hui; nettavis journal en ligne; nettutgave (av papiravis) édition en ligne avisartikkel s article m de journal avisbud s porteur m de journaux aviskiosk s kiosque m à journaux avisutklipp s coupure f de presse avkall s renonciation f gi avkall på noe renoncer à quelque chose avkastning s 1 (utbytte) rendement m 2 (fortjeneste) profit m, gain m, bénéfice m avkjøle v 1 refroidir v2 2 (forfriske) rafraîchir v2 avklare v clarifier v7, éclaircir v2 avklaring s clarification f avkobling s 1 (hvile) repos m 2 (avslapping) détente f, relaxation f 3 (atspredelse) distraction f avkom s 1 (barn) progéniture f 2 (etterkommere) descendants m fl; descendance f, postérité f avkreftet adj épuisé m (-e f), affaibli m (-e f); à bout de forces avkriminalisere v décriminaliser v1 avkrok s coin m perdu; (dgl) trou m; (i by) quartier m perdu avl s élevage m, culture f; feavl élevage du bétail; østersavl ostréiculture avlang adj oblong m (oblongue f), allongé m (-e f); avlangt ansikt un visage allongé avlaste v décharger v45, alléger v10, désencombrer v1 avlastning s déchargement m, désencombrement m avle v 1 (dyrke) cultiver v1; (frembringe) produire v29 2 (gml, avle barn) procréer v25 avlede v 1 (lede bort) détourner v1, dériver v1; (om vann) déverser v1; avlede oppmerksomheten détourner l'attention f 2 (utlede) dériver v1; avledet ord mot m dérivé avlegge v avlegge ed prêter serment avlegge en eksamen (og bestå) passer un examen avlegge et løfte faire un vœux avlegge noen et besøk rendre visite à quelqu'un.

16.03.17 09.57


avlegger avlegge rapport rapporter v1 avlegge regnskap for noe rendre compte de quelque chose avlegger s 1 (stikling) bouture f, marcotte f 2 (om barn, dgl) rejeton m avleggs adj dépassé m (-e f), démodé m (-e f); (dgl) vieux jeu avleiring s (geol) sédiment m, dépôt m; (i lag) couche f avlese v lire v44; avlese gassmåleren relever le compteur de gaz avlessing s déchargement m avlevere v délivrer v1, livrer v1, remettre v47; avlevere en pakke livrer un colis; remettre un colis avlevering s livraison f, remise f avling s (grøde, høst) récolte f avlive v mettre v47 à mort, tuer v1; (dyr) abattre v11 avlukke s (kott) réduit m avlure v avlure noen penger soutirer v1 de l’argent à quelqu'un avluse v épouiller v1 avlyse v décommander v1, annuler v1; forestillingen er avlyst la représentation est annulée avløp s (for væske) écoulement m, déversoir m gi avløp for noe donner libre cours à quelque chose; gi avløp for sin glede donner libre cours à sa joie avløpsrør s tuyau m d'écoulement avløse v 1 (i et arbeid, på en post) relayer v55; (om vaktpost o.l. også) relever v57; hvem skal avløse deg? qui va te relayer? 2 (erstatte, etterfølge) remplacer v58, succéder v15 avløser s remplacant m (-e f) avløsning s remplacement m, relève f avmagret adj amaigri m (-e f) avmagringskur s cure f d’ammaigrissement avmakt s défaillance f, impuissance f avmarsj s départ m avmektig s impuissant m (-e f), faible m/f; avmektig raseri rage impuissante avmerke v marquer v1 avmønstre v débarquer v1 avmønstring s débarquement m avmålt adj (reservert, stiv) mesuré m (-e f), réservé m (-e f), distant m (-e f); en avmålt mine un air réservé avpasse v adapter v1 avpasse etter noe avpasse undervisningen etter elevene adapter l’enseignement aux élèves avreise s départ m; hennes avreise fra Bergen son départ de Bergen avrunde v arrondir v2, conclure v18; avrunde en

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 603

603

avslappende

sum arrondir une somme; avrunde en samtale conclure une conversation avsats s 1 (trappeavsats) palier m 2 (fjellhylle el.l.) gradin m avse v accorder v1; kan De avse fem minutter til meg? pouvez-vous m’accorder cinq minutes?; avse tid til noe trouver du temps pour quelque chose; trouver le temps de quelque chose; se donner le temps de quelque chose avsender s expéditeur m (-trice f) avsetning s (salg) débit m, vente f; god avsetning vente facile avsette v 1 (avskjedige) destituer v1; han ble avsatt il a été destitué 2 (om konge) détrôner v1 3 (sette til side) avsette penger til noe réserver de l’argent pour quelque chose avsi v avsi dom over noen prononcer v58 un jugement sur quelqu'un; rendre v3 un jugement sur quelqu'un avsides adj isolé m (-e f), écarté m (-e f), éloigné m (-e f), perdu m (-e f) avsindig adj insensé m (-e f); fou m; (foran vokallyd) fol m; (hunkjønnsform) folle f; avsindig av raseri fou de rage avskaffe v (oppheve) abolir v2, abroger v45; (inndra) supprimer v1; slaveriet ble avskaffet l'esclavage a été aboli avskaffelse s abolition f, abrogation f; suppression f avskjed s 1 (farvel) adieu m, congé m; han tok avskjed med meg il a pris congé de moi; il m’a fait ses adieux; il m'a dit au revoir 2 (avskjedigelse) démission f, destitution f; hun fikk avskjed elle a reçu sa démission avskjedige v congédier v7, renvoyer v36, destituer v1 avskjære v avskjære tilbaketoget couper la retraite; være avskåret fra noe être empêché/ privé de quelque cose avskrekkende adj effrayant m (-e f), terrifiant m (-e f); ha en avskrekkende virkning causer l'effroi avskrift s copie f; ta en avskrift av noe prendre copie de quelque chose avskum s canaille f, crapule f, truand m avsky1 s horreur f, répugnance f, aversion f få avsky for noe prendre quelque chose en horreur; avoir horreur de quelque chose. avsky2 v détester v1, abhorrer v1; avoir aversion de avskyelig adj abominable m/f, détestable m/f avslag s 1 (nekting) refus m; få avslag essuyer un refus 2 (prisreduksjon) réduction f avslapning s relaxation f, détente f avslappende adj relaxant m (-e f), décontractant m (-e f)

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

16.03.17 09.57


avslutning

604

avslutning s fin f, terme m avslutte v finir v2, terminer v1; eksamen er avsluttet l’examen est terminé avsløre v 1 (røpe) révéler v15, dévoiler v1, démasquer v1; avsløre en hemmelighet dévoiler un secret 2 (avduke) dévoiler v1 avsløring s révélation f; dévoilement m avslå v refuser v1, rejeter v42; avslå en anmodning refuser une demande; avslå et tilbud rejeter une offre; hun avslo innbydelsen elle a refusé l'invitation avsmak s dégoût m, aversion f få avsmak for noe éprouver du dégoût pour quelque chose; être dégoûté de quelque chose avsnitt s (del, parti) partie f; (av tekst også) paragraphe f avsondret adj solitaire m/f, isolé m (-e f); en avsondret tilværelse une vie solitaire avspasere v prendre congé m; avspasere tre dager prendre congé pendant trois jours avspeile v refléter v15 avsperret adj fermé m (-e f), barré m (-e f); (mil) bloqué m (-e f) avspise v avspise noen med noe payer quelqu'un de quelque chose; payer quelqu'un avec quelque chose; vi ble avspist med vakre ord nous avons été payés de belles paroles avspore v 1 dérailler v1; toget avsporet le train a déraillé 2 (fig) détourner v1; vi avsporet samtalen nous avons détourné la conversation avsporing s déraillement m avstamning s descendance f, origine f; hun er av norsk avstamning elle est d’origine norvégienne avstand s distance f; à avstand på avstand; på kort avstand à peu de distance; i en avstand av to kilometer à une distance de deux kilomètres; se noe på lang avstand voir quelque chose de loin av sted adv dra av sted partir v67; jeg må av sted je dois partir avstemme v 1 (mus) accorder v1 2 (om farger) assortir v2 avstemning s vote m, scrutin m; avstemning ved håndsopprekning vote à main levée; hemmelig avstemning scrutin secret; skriftlig avstemning vote par bulletin foreta/holde avstemning over noe soumettre quelque chose à un vote avstigning s descente f, sortie f avstikker s détourné m, crochet m; vi tok en avstikker nous avons fait un crochet avstraffelse s punition f, correction f, châtiment m avstresse v se destresser vr1, se décontracter vr1

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 604

avvikle

avstumpet adj insensible, abruti (-e f) avstå v 1 (unnlate) renoncer v58; (jur) se désister de 2 (gi fra seg) céder v15, abandonner v1 3 (gi avkall) renoncer avstå fra noe renoncer à quelque chose; jeg avstod fra alkohol j'ai renoncé à l'alcool avståelse s renonciation f, abandon m; (jur) désistement m avsvekke v affaiblir v2 avsverge v abjurer v1, renier v7 av syne adv ute av syne hors de vue avta v (minke) diminuer v1, décroître v27 avtale1 s 1 (overenskomst) convention f, accord m 2 (avtale om å møtes) rendez-vous m bryte en avtale rompre v3 une convention (accord) holde en avtale respecter un accord avtale2 v 1 (komme til enighet) convenir de; vi avtalte å dra til Paris nous sommes convenus d'aller à Paris 2 (bestemme tid og sted) fixer v1; avtale et møte fixer un rendez-vous avtalt adj convenu m (-e f), fixé m (-e f); det avtalte tidspunkt l'heure fixée avtjene v avtjene verneplikt faire son service militaire avtrappe v réduire v1 avtrapping s réduction f progressive (du travail) avtrykk s 1 (spor) empreinte f 2 (trykt gjengivelse) reproduction f, copie f; (av foto) épreuve f avvei s komme på avveier s'égarer vr1; faire fausse route avveie v peser v57; avveie ordene sine peser ses mots av veien adv 1 det ville ikke ha vært av veien med en pause il ne serait pas mal de faire une pause 2 gå av veien for noen faire place à quelqu'un; han går ikke av veien for noe il ne recule devant rien avvekslende adj varié m (-e f) avveksling s changement m; trenge en avveksling avoir besoin de changement til en avveksling pour changer avvente v attendre v3 avverge v 1 parer v1 2 (om ulykke) prévenir v72 3 (om angrep, overfall) repousser v1 avvik s 1 déviation f, écart m 2 (fra normen) anomalie f avvike v 1 (være forskjellig) différer 2 (innbyrdes) diverger v45 avvike fra noe dévier v7 de quelque chose; s'écarter de quelque chose avvikle v 1 mettre v47 fin à; avvikle det gamle skolesystemet mettre fin au vieux système scolaire 2 (et bo) liquider v1 3 (en gjeld) régler v15

16.03.17 09.57


avvise

605

avvise v 1 (nekte noen adgang) refuser l'entrée à quelqu'un 2 (avslå, si nei til) refuser v1, repousser v1; han avviste forslaget il a repoussé la proposition 3 (forkaste) rejeter v42; de avviste planene mine ils ont rejeté mes projets avvæpne v désarmer v1 avvæpning s désarmement m

B b, B s (bokstaven) b, B m bable v 1 (snakke utydelig) bredouiller v1 2 (snakke i vei, skravle) jacasser v1 (bavarder) comme une pie babord s bâbord m baby s bébé m babyklær s 1 (for nyfødte) layette f 2 vêtements m fl pour bébé(s) babykurv s moïse m, couffin m bacon s bacon m; en skive bacon une tranche de bacon bad s 1 bain m; ta et bad prendre un bain 2 (badeværelse) salle f de bains; et værelse med bad une chambre avec salle de bains bade v 1 se baigner vr1 2 (skylle, dyppe) baigner v1, laver v1 badebukse s caleçon m de bain; slip m de bain badedrakt s maillot m de bain badehette s bonnet m de bain badekar s baignoire f badekåpe s peignoir m badeplass s endroit m pour se baigner badested s station f balnéaire badestrand s plage f bading s baignade f badstubad, badstue s sauna m, bain m finlandais bag s sac m bagasje s bagages m fl bagasjebrett s (på sykkel) porte-bagages m bagasjehylle, bagasjenett s filet m à bagages bagasjerom s coffre m (à bagages) bagatell s bagatelle f, vétille f bagatellisere v traiter de bagatelle; minimiser v1 bagatellmessig adj insignifiant m (-e f), minime m/f bajas s pitre m, clown f, bouffon m; være bajas faire le pitre m (clown m) bajonett s baïonnette f bak1 s 1 (bakende) derrière m 2 (buksebak) fond m de pantalon bak2 prep derrière; hagen lå bak huset le jardin se

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 605

bakom

trouvait derrière la maison; han stod bak meg il était derrière moi bakbein s (dyr) patte f de derrière; reise seg på bakbeina se dresser sur les pattes de derrières; sette seg på bakbeina protester très fort bakdel s 1 (menneske) derrière m, fesses f fl 2 (ulempe) inconvénient m, désavantage m bakdør s porte f de derrière bake v bake brød faire du pain; han bakte en kake il a fait un gâteau bakende s derrière m, fesses f fl; (dgl) cul m bakenfor prep derrière bakepulver s levure f chimique; poudre f à lever baker s boulanger m; vi gikk til bakeren on est allé chez le boulanger bakerbutikk, bakeri s boulangerie f bakerovn s four m de boulanger bakerst1 adj dernier m (-ière f), en arrière; bakerste rekke le dernier rang; de bakerste husene les maisons du fond bakerst2 adv au fond de; à la queue de; bakerst i salen au fond de la salle; bakerst i toget à la queue du train baketter adv (lenger bak) derrière, en arrière bakevje s impasse f, remous m bakfra adv par derrière; sett bakfra vu par derrière bakgate s rue f écartée bakgrunn s 1 fond m, arrière-plan m 2 (sosial bakgrunn) milieu (-eux fl) m 3 (fig) sett på bakgrunn av à la lumière de bakgård s arrière-cour f bakhjul s roue f arrière bakhold s embuscade f ligge i bakhold se tenir en embuscade bakhånd s ha noe i bakhånd avoir quelque chose en réserve baki, bak i prep derrière bakke1 s 1 (haug, stigning) colline f; (skråning) pente f; (ski) piste f 2 (jord, mark) sol m; på bakken sur le sol på bar bakke sur le pavé bakke2 v (rygge) reculer v1, aller v6 en arrière bakkelandskap s paysage m vallonné bakkete adj accidenté m (-e f), vallonné m (-e f) bakketopp s sommet m d’une colline baklekse s være i bakleksa være i baklekse med skolearbeidet être en retard avec le travail scolaire baklengs adv à reculons, en arrière baklomme s poche f de derrière baklykt s lanterne f arrière baklys s feu m arrière bakom prep par-derrière

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

16.03.17 09.57


bakover

606

bakover adv en arrière, à la renverse; falle bakover tomber à la renverse bakre adj (lengst bak) dernier m (-ière f); de bakre rekkene i salen les derniers rangs de la salle bakrom s pièce f de derrière bakrus s være i bakrus avoir la gueule de bois bakse v remuer v1, battre v11, peiner v1; bakse med vingene battre des ailes; de bakset seg fram i snestormen ils peinaient pour avancer dans la tempête de neige baksete s banquette f arrière; (på motorsykkel) siège m de derrière bakside s dos m, verso m; på baksiden av konvolutten sur le dos de l'enveloppe baksmell s få en baksmell avoir une mauvaise surprise f baksnakke v calomnier v7, médire v32, diffamer v1; baksnakke noen dire du mal de quelqu'un bakspeil s (i bil) rétroviseur m; (dgl) rétro m bakst s (alt bakverk) lage bakst til festen faire quelques gâteaux pour la soirée bakstefjøl s planche f à pâtisserie bakstrev s réaction f baktale v médire v32 (de quelqu'un) baktanke s arrière-pensée f bakterie s bactérie f; germe m bakteriedrepende adj bactéricide m/f baktrapp s escalier m de derrière baktropp s arrière-garde f; baktropp baktroppen faire arrière-garde bakvei s gå bakveier (dvs bruke lureri) se servir de moyens détournés komme inn bakveien rentrer par la porte de service; rentrer par la porte de derrière bakvendt1 adv (snudd) à contresens; à rebours, à l’envers; ta på en genser bakvendt mettre un chandail à l’envers bakvendt2 adj (upraktisk) de travers bakverk s (kaker) pâtisserie f bakværelse s pièce f de derrière bal s (mas, strev) peine f balanse s 1 (likevekt) équilibre m; hun mistet balansen elle a perdu l'équilibre 2 (handel) balance f balansere v balancer v58; se tenir en équilibre bale v (mase, streve) se donner de la peine, se donner du mal balje s baquet m balkong s balcon m ball s 1 (sport) balle f; (fotball) ballon m; spille ball jouer à la balle 2 (dansetilstelning) bal m; gå på ball aller au bal ballade s 1 (vise) ballade f, romance f 2 (spetakkel)

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 606

bank

vacarme m, chahut m; han laget ballade il a fait du vacarme ballast s lest m, ballast m balle s balle f; en bomullsballe une balle de coton ballett s ballet m ballettdanser s danseur m (-euse f) de ballet ballettsko s chausson m de ballet ballong s 1 ballon m 2 (til vin) dame-jeanne f ballsal s salle f de bal balsam s 1 baume m 2 (til håret) démêlant m balsamere v embaumer v1 Baltikum s (geogr) les pays m fl baltes baltisk adj balte m/f; de baltiske stater les pays baltes balustrade s balustrade f bambus s bambou m bambusstokk s canne f de bambou bamse s 1 (leketøysbamse) ours en peluche; (teddybjørn) nounours m 2 (bjørn) ours m (-e f) banal adj banal m (-e f), commun m (-e f) banalitet s banalité f banan s banane f bananskall s peau f de banane bandasje s bandage m, pansement m bandasjere v panser v1, mettre v47 un bandage bande s (flokk, gjeng) bande f banditt s bandit m, brigand m bandolær s bandoulière f bane1 s 1 (vei) route f, chemin m, voie f 2 (jernbane) chemin m de fer 3 (idrettsbane) terrain m de jeu; (løpebane på idrettsplass) champ m de course; (galoppbane, travbane) champ m de courses au trot 4 (planetbane, satellittbane) orbite f bringe noe på bane mettre quelque chose sur le tapis bane2 v bane seg vei se frayer v55 un chemin banebrytende adj de pionnier; innovateur m (-trice f); banebrytende arbeid ouvrage d'avant garde banebryter s précurseur m, pionnier m (-ière f), innovateur m (-trice f), novateur m (-trice f); (også) initiateur m (-trice f) banesår s blessure f mortelle bange adj bange anelser appréhensions f fl; pressentiment m Bangladesh s (geogr) le Bangladesh m bangladesher s Bangladais m (-e f) bangladeshisk adj bangladais m (-e f) banjo s banjo m bank s 1 (sparebank) banque f; sette penger i banken mettre de l'argent à la banque; ta ut penger av banken retirer de l'argent de la banque; ha penger i banken avoir un compte

16.03.17 09.57


bankdirektør en banque 2 (juling) coups m fl, râclée f, correction f bankdirektør s → banksjef banke1 s (fiskebanke, skybanke, tåkebanke) banc m (de sable, de nuages, de brume) banke2 v 1 (slå) battre v11, frapper v1; (banke ganske lett) taper v1; det banker (på døren) on frappe (à la porte); vi banket på døren nous avons frappé à la porte 2 (denge) battre v11, donner des coups 3 (om hjerte) palpiter v1, battre v11; med bankende hjerte le cœur battant bank i bordet! touchez du bois! bankerott adj ruiné m (-e f) gå bankerott faire faillite bankett s banquet m bankfunksjonær s employé m (-e f) de banque bankier s banquier m (-ière f) bankierfirma s établissement m bancaire bankinnskudd s dépôt m (d'argent) en banque bankkonto s compte m en banque banklån s prêt m bancaire, emprunt m bancaire; gi et banklån donner un prêt bancaire; ta opp et banklån faire un emprunt bancaire bankran s braquage m de banque bankrente s intérêts m fl bancaires banksjef s directeur m (-trice f) de banque bankvesenet s la banque (les banques fl) f bann s excommunication f, ban m; lyse i bann/ bannlyse excommunier v7; bannir v2 banne v jurer v1 banner s bannière f bannlyse v 1 (lyse i bann) excommunier v7 2 (forvise) bannir v2, exiler v1 3 (forby) interdire v32; défendre v3 baptist s baptiste m/f bar1 s 1 (skjenkestue) bar m; (disk) comptoir m; (dgl) zinc m 2 (på trær) → granbar, furubar bar2 adj 1 (naken, utildekket) découvert m (-e f), nu m (-e f); det er bart (ute) il n'y a plus de neige 2 (uten pels, hår) sans poils; sans cheveux barbar s barbare m/f barbari s barbarie f, sauvagerie f barbarisk adj barbare m/f barbeint1 adj aux pieds nus, nu-pieds barbeint2 adv nu-pieds gå barbeint aller nu-pieds barber s coiffeur m (-euse f) pour hommes barberblad s lame f de rasoir barbere v raser v15; faire la barbe (à) barbere seg se raser v15 barberhøvel s rasoir m mécanique barberkniv s rasoir m (à main) barbermaskin s (elektrisk) rasoir m électrique barbersaker s nécessaire m à raser barberskum s mousse f à raser

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 607

607

barneregle

bardus adv brusquement bare1 adv seulement; ne … que; bare én gang une fois seulement; bare for moro (skyld) seulement pour s'amuser; hun arbeider bare om kvelden elle ne travaille que le soir; jeg ser bare ham je ne vois que lui bare2 konj 1 om bare si (seulement); om bare far gir meg lov si seulement mon père me permet 2 om jeg bare je voudrais bien (+ infinitiv); je voudrais bien que (+ konjunktiv); bare jeg hadde ... je voudrais bien avoir …; je voudrais bien que j'aie … barfrost s (på bakken) gelée f blanche barhodet adj nu-tête; (qui a la) tête nue bark s 1 (på trær) écorce f 2 (skipstype) barque f, trois-mâts m barket adj 1 (værbitt) tanné m (-e f), hâlé m (-e f) 2 (hardhudet) calleux m (-euse f) barm s (bryst) sein m, poitrine f, gorge f barmhjertig adj 1 compatissant m (-e f); charitable m/f 2 (relig, nådig) clément m (-e f), miséricordieux m (-euse f) barmhjertighet s charité f, pitié f; han viste oss barmhjertighet, han hadde barmhjertighet med oss il avait pitié de nous barn s 1 enfant m/f; de har mange barn ils ont beaucoup d'enfants; han har kone og barn il a femme et enfants 2 (spedbarn) bébé m, nourrisson m; (dgl) bambin m barnaktig adj puéril m (-e f), infantile m/f barndom s enfance f; fra barndommen av dès l'enfance barndomshjem s mitt barndomshjem la maison de mon enfance barndomsminne s souvenir m d’enfance barndomsvenn s ami m (-e f) d'enfance barndomsvenninne s amie f d'enfance barnebarn s petits-enfants m fl; (om gutter) petit-fils m; (om jenter) petite-fille f barnebegrensning s limitation f (volontaire) des naissances barnebillett s billet m d'enfant barnedåp s baptême m barnehage s jardin m d'enfants barnehjem s orphelinat m barnelege s pédiatre m/f barnelek s jeu m d'enfant barnemat s aliments m fl pour bébé det er bare barnemat ce n'est qu'un jeu d'enfant barnemishandler s bourreau (-x fl) m d’enfants barneoppdragelse s éducation f des enfants barnepike s bonne f d'enfant; nurse f barneregle, barnerim s chanson f enfantine; (elleregle) comptine f

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

16.03.17 09.57


barneseng

608

barneseng s lit m d'enfant barnestreker s (fl) enfantillages m fl barnetrygd s allocations f fl familiales barnevakt s garde f d'enfant, babysitter m/f barnevogn s landau m, voiture f d'enfant barneværelse s chambre f d'enfant barnlig adj enfantin m (-e f), d'enfant barnløs adj sans enfant(s) barnløshet s absence f d'enfants barnsben s fra barnsben (av) dès l'enfance barnslig adj infantile m/f, puéril m (-e f) barnslighet s infantilisme m; puérilité f barnål s aiguille f de pin barometer s baromètre m baron s baron m baronesse s baronne f barre s 1 (av gull o.a.) lingot m, barre f 2 (turnapparat) barres f fl barriere s barrière f barrikade s barricade f barrikadere v barricader v1 barsel s couches f fl barselpenger s allocation f (de) maternité barselpermisjon s congé m (de) maternité barselseng s lit m de l'accouchée; dø i barselseng mourir en couches barsk adj 1 rébarbatif m (-ive f); dur m (-e f), sévère m/f 2 (om klima) âpre m/f, rude m/f; rigoureux m (-euse f) 3 (om person) en barsk mann un homme dur barskog s forêt f de conifères bart s moustache f bartender s barman m bartre s conifère m bas s (i arbeidslag) contremaître m; chef m d'équipe basal adj de base, fondamental (-aux fl) m (-e f) basar s bazar m; (veldedighetsbasar) vente f de charité base s base f basere v baser v1, fonder v1 basere på noe baser sur quelque chose basill s bacille m basis s base f; på basis av noe sur la base de quelque chose baske v 1 remuer v1, battre v11; baske med vingene battre les ailes 2 ha mye å baske med avoir beaucoup à faire basker s Basque m/f baskerlue s béret m basque basketak s 1 (slagsmål) lutte f, bagarre f 2 (strev) difficulté f, mal m baskisk adj basque m/f bass s basse f

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 608

beboelig

basseng s 1 (svømmebasseng) piscine f 2 (havnebasseng) bassin m des quais 3 (større vannreservoar) réservoir m bast s (bot) raphia m (fibre végétale) basta interj og dermed basta! ça suffit, assez!; un point, c'est tout!; et qu'il n'en soit plus question! bastant adj 1 massif m (-ive f), fort m (-e f), trapu m (-e f), lourd m (-e f), copieux m (-euse f); et bastant flertall une majorité massive; et bastant måltid un repas copieux; un repas lourd; en bastant skikkelse une silouette trapue 2 (håndfast) solide m/f bastard s (krysning) bâtard m baste v være bastet og bundet (fig) être ligoté; avoir les mains liées basun s 1 trombone m 2 (bibelsk) trompette f batalje s bagarre f bataljon s bataillon m batteri s (elektrisk) batterie f; (radio, foto) pile f baufil s scie f à métaux baug s (sjø) proue f, avant m på alle bauger og kanter de tous côtés; partout baut s (sjø) virement m de bord bauta, bautastein s pierre f commémorative baute v 1 (sjø) louvoyer v14, naviguer v1 en zigzag 2 baute seg forbi i folkemengden s’avançer dans la foule bavian s (zool) babouin m bayer s bière f brune Bayern s (geogr) la Bavière f be v 1 (anmode) demander v1, prier v7; (bønnfalle) solliciter v1, supplier v7; be noen om noe demander quelque chose à quelqu'un; de bad meg om hjelp ils m'ont demandé de l’aide (secours); hun bad meg (om å) komme elle m'a prié de venir 2 (oppfordre) demander v1, inviter v1; (mer inntrengende) implorer v1, presser v1; be henne komme hit demandez-lui de venir ici 3 (be til Gud) prier Dieu; han bad (til) Gud om hjelp il a imploré l'aide de Dieu 4 (invitere) inviter v1; be noen hjem inviter quelqu'un à la maison bearbeide v 1 travailler v1 2 (forme) façonner v1 3 (om jord) labourer v1 4 (tilpasse) adapter v1; bearbeidet for radio adapté pour la radio 5 (om musikk) arranger v45 bearbeidelse s adaptation f; remaniement m; traitement m; arrangement m bebo v habiter v1 bebodd adj 1 (om hus, leilighet) habité m (-e f) 2 (om land) peuplé m (-e f) beboelig adj habitable m/f

16.03.17 09.57


beboer

609

beboer s habitant m (-e f) bebreide v reprocher v1; bebreide noen ( for) noe reprocher quelque chose à quelqu'un bebreidelse s reproche m, blâme m, vitupération f bebreidende adj réprobateur m (-trice f), de reproche; en bebreidende tone un ton de reproche bebude v annoncer v58, présager v1 bebygd adj bâti m (-e f) bebygge v bâtir v2 bebyggelse s 1 (bygninger) bâtiments m fl, maisons f fl 2 (bebygd område) agglomération f (urbaine) bed s plate-bande f bedagelig adj 1 indolent m (-e f); være bedagelig av natur être indolent de nature 2 (dgl) mou m (molle f) bedehus s maison f de prière bedende adj (blikk, ansiktsuttrykk) suppliant m (-e f) bederve v (matlagn) gâter v1; maten ble bedervet la nourriture s’est gâtée bedervelig adj périssable m/f bedra v 1 tromper v1; (narre, også) duper v1, abuser v1; bedra sin mann tromper son mari 2 (snyte) escroquer v1; (dgl) rouler v1; hun bedrog meg for mange penger elle m'a escroqué beaucoup d'argent bedrager s (svindler) escroc m; (forfalsker) fraudeur m/f, imposteur m bedrageri s tromperie f, escroquerie f, fraude f bedre1 v bedre seg s’améliorer v1 bedre2 adj meilleur m (-e f); supérieur m (-e f); préférable m/f; bli bedre devenir meilleur; s'améliorer vr1; gjøre bedre rendre meilleur; améliorer v1; en bedre middag un bon dîner bedre enn meilleur que; supérieur à; préférable à; været er bedre enn i går le temps est meilleur qu’hier bedre3 adv mieux; han har det bedre i dag (om sykdom) il va mieux aujourd'hui; det passer bedre ça convient mieux; i mangel av noe bedre faute de mieux bedre sent enn aldri mieux vaut tard que jamais bedrestilt adj aisé m (-e f) bedrift s 1 (bragd, dåd) exploit m; skryte av sine bedrifter se vanter de ses exploits 2 (firma) entreprise f, établissement m, commerce m, industrie f; (fabrikk) usine f bedriftsledelse s direction f de l’entreprise bedriftsleder s chef m/f d’entreprise bedriftslege s médecin m du travail bedriftsøkonomi s gestion f d’entreprise

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 609

befolke

bedring s 1 amélioration f 2 (helbredelse) guérison f god bedring! bon rétablissement! bedrive v commettre v47; bedrive ulovligheter commettre des illégalités bedrøve v attrister v1, chagriner v1, affliger v45, faire de la peine bedrøvelig adj 1 (trist) triste m/f, attristant m (-e f) 2 (ynkelig) pitoyable m/f, misérable m/f bedrøvet adj triste f, affligé m (-e f), attristé m (-e f), désolé m (-e f), chagriné m (-e f), navré m (-e f); jeg er dypt bedrøvet over ulykken je suis attristé de cet accident bedugget adj éméché m (-e f); pompette m/f; (dgl) bourré m (-e f) bedømme v juger (de); (vurdere) évaluer v1; bedømme skolearbeid évaluer un devoir bedømmelse s jugement m, évaluation f; bedømmelse av skolearbeid évaluation d'un devoir bedøve v 1 (for operasjon) anesthésier v7, insensibilser v1 2 (ved narkotika) droguer v1 3 (ved slag, støy) étourdir v2 4 (sorg) assommer v1 bedøvelse s (lokal) anesthésie f locale; (narkose) anesthésie générale bedåre v séduire v29, charmer v1 bedårende adj ravissant m (-e f), charmant m (-e f), séduisant m (-e f); (om barn) adorable m/f, mignon m (-ne f) befal s befalet les officiers et les sous-officiers befale v ordonner v1, commander v1; han befalte meg å gjøre det il m'a ordonné de le faire; (gi ordre) donner v1 des ordres befaling s commandement m, ordre m; etter befaling av par ordre de; på hennes befaling par son ordre befare v inspecter v1 befaring s inspection f befatning s ha befatning med noen avoir affaire à quelqu'un; ha befatning med en sak s’occuper d’une affaire befatte v befatte seg med noe s'occuper de quelque chose; avoir affaire à quelque chose befeste v 1 (styrke) affermir v2, consolider v1 2 (mil) fortifier v7; en befestet by une ville fortifiée befestning s fortification f befinne v befinne seg (holde til, være) se trouver vr1; demeurer v1; être; jeg vet ikke hvor han befinner seg je ne sais pas où il se trouve befolke v peupler v1; tett befolket très peuplé m (-e f); densément peuplé m (-e f)

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

16.03.17 09.57


befolkning

610

befolkning s population f befolkningseksplosjon s explosion f démographique befolkningsklasse s couche f sociale befolkningstetthet s densité f de la population befri v (sette i frihet) délivrer v1, libérer v15, mettre en liberté; vi befridde fangene on a libéré les prisonniers befrielse s 1 délivrance f, libération f 2 (lettelse) soulagement m; det føltes som en befrielse c'était un grand soulagement befrukte v 1 féconder v1 2 (fig) enrichir v2, inspirer v1 befruktning s fécondation f kunstig befruktning insémination f beføle v palper v1, tâter v1, toucher v1; (dgl) beføle en kvinne peloter v1; tripoter v1 begavelse s 1 (evner, talent) dons m fl; talent m 2 (begavet person) talent m begavet adj doué m (-e f); de talent; være høyt begavet étre très doué (-e; være svakt begavet avoir peu de moyens begeistre v 1 (oppildne) enthousiasmer v1, exalter v1 2 (sjarmere) charmer v1, ravir v2 begeistret adj enthousiaste m/f; enflammé m (-e f), passionné m (-e f); han er begeistret for tanken il se passionne pour cette idée; hun var ikke særlig begeistret elle n'était pas très enthousiaste begeistring s enthousiasme m begeistringsrus s exaltation f beger s gobelet m; coupe f begeret er fullt (fig) la coupe est pleine begge determ les deux, tous/toutes les deux; l'un(e) et l'autre; begge to tous les deux; begge (de to) jentene vil greie eksamen les deux jeunes filles vont passer l'examen; jeg liker begge deler j’aime l’un et l’autre; j’aime les deux; begge steder dans l'un et l'autre endroit; i begge tilfeller dans les deux cas; vi gikk begge to nous sommes partis, nous deux begi v begi seg på vei se mettre en route begi seg til aller (se rendre) à; partir pour begivenhet s événement m; eventyrlig begivenhet aventure f; tilfeldig begivenhet incident m; dagens begivenheter les événements du jour begivenhetsrik adj mouvementé m (-e f); en begivenhetsrik tilværelse une vie mouvementée begjær s désir m, envie f; (grådighet) convoitise f begjære v désirer v1, souhaiter v1, avoir envie de; convoiter v1 begjærlig1 adj (grådig, lysten) avide m/f; begjærlig etter gull avide d'or begjærlig2 adv avidement

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 610

begynne

begjærlighet s (grådighet) avidité f begrave v 1 (om menneske) enterrer v1, inhumer v1; han ble begravet i hjembyen (sin) il a été enterré dans sa ville natale 2 (om ting) ensevelir v2, enfouir v2; begravet i ruinene enseveli dans les ruines begravelse s enterrement m, funérailles f fl, obsèques f fl begravelsesbyrå s entreprise f de pompes funèbres begredelig adj déplorable m/f begrense v limiter v1; (innskrenke) restreindre v56 begrense seg se limiter v1 begrenset adj borné m (-e f), limité m (-e f), restreint m (-e f); en begrenset viten un savoir restreint begrensning s limitation f, restriction f kjenne sin begrensning connaître ses limites begrep s 1 (forestilling) idée f, notion f; danne seg et begrep om noe se faire une idée de quelque chose; det har jeg ikke det minste begrep om je n’en ai pas la moindre idée 2 (fatteevne) entendement m, conception f begripe v 1 comprendre v63; concevoir v64; jeg begriper ingenting av det je n'y comprends rien 2 (oppfatte) saisir v2 begripelig adj compréhensible m/f begrunne v justifier v7, fonder v1, prouver v1; begrunne et standpunkt justifier un point de vue; hva begrunner du dette utsagnet med? sur quoi fondez-vous ses affirmations? begrunnelse s justification f; fondement m, motif m, raison f; gi en begrunnelse donner une raison; donner un motif; uten begrunnelse sans fondement; sans raison begunstige v favoriser v1 begunstigelse s faveur f; (det å foretrekke) préférence f begynne v 1 commencer v58 (å à, de); se mettre v47 à; skolen begynner igjen i dag l’école reprend aujourd’hui; vi begynner på skolen igjen nous rentrons en classe; begynne med sport commençer à faire du sport; begynne med lite commençer avec peu; det begynner å bli lyst le jour se lève; de begynner å bli gamle ils commencent à vieillir 2 (begynne på, ta hull på) entamer v1; begynne på en ny flaske entamer une autre bouteille begynne å commencer à; commencer de; det begynner å bli lyst le jour se lève; de begynner å bli gamle ils vieillissent begynne for seg selv se mettre à son compte begynne med (å gjøre noe) commencer par (faire quelque chose) til å begynne med au commencement; au début

16.03.17 09.57


begynnelse

611

begynnelse s commencement m, début m fra begynnelsen (av) dès le commencement i begynnelsen d'abord; au commencement begynner s débutant m (-e f) begynnerbok s livre m pour débutant; manuel m pour débutant; guide m du débutant begynnerkurs s cours m élémentaire begynnerlønn s salaire m de débutant begynnerstadium s étape f initiale, initiation f begå v commettre v47; faire; begå en dumhet faire une bêtise; begå en feil faire une faute; commettre une erreur; begå en forbrytelse commettre un crime behag s plaisir f, satisfaction f etter behag à volonté; à discrétion smak og behag chacun ses goûts smak og behag kan ikke diskuteres des goûts et des couleurs on ne dispute point behagelig1 adj 1 agréable m/f, plaisant m (-e f); doux m (douce f); en behagelig overraskelse une bonne surprise 2 (bekvem) commode m/f, confortable m/f; en behagelig stol un fauteuil confortable behagelig2 adv agréablement, confortablement; ha det behagelig être à son aise behandle v 1 traiter v1; de behandlet meg godt ils m'ont bien traité; de behandlet dårlig ils m'ont mal traité 2 (med) soigner v1 3 (håndtere) manier v7, manipuler v1 4 (vurdere, drøfte, diskutere) discuter v1, examiner v1, évaluer v1 behandling s 1 traitement m, maniement m 2 (drøfting, vurdering) behandling av en sak étude d’un dossier; examen d’un cas 3 (med) soins m fl médicaux behandlingsmåte s manière f de traiter, traitement m behendig adj adroit m (-e f), habile m/f; agile m/f behendighet s adresse f, dextérité f, habilité f, agilité f beherske v 1 (være herre over) dominer v1; (situasjon) maîtriser v1, contrôler v1; être maître de 2 (mestre) connaître à fond; hun behersker emnet elle connaît son sujet à fond beherske seg se contrôler; se maîtriser beherskelse s maîtrise f, contrôle m, calme m behersket adj modéré m (-e f), mesuré m (-e f), calme m/f behjelpelig adj være behjelpelig aider v1; prêter la main behold s i god behold 1 (om ting) en bon état 2 (om person) en sûreté; en sécurité; sain et sauf m (saine et sauve f) beholde v garder v1, conserver v1; (ikke gi tilbake) retenir v72; de lot ham beholde livet ils lui ont

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 611

beise

laissé la vie; kan jeg beholde denne boken? je peux garder ce livre? beholder s réservoir m, récipient m; (for væske, også) citerne f beholdning s 1 (forråd) provision f 2 (lager) dépôt m, stock m 3 (penger i bank) solde m; (kasse) encaisse f; (marked) approvisionnement m; (beholdning av verdipapirer) valeurs f en portefeuille behov s 1 besoin m; etter behov selon les besoins 2 (etterspørsel) demande f; det er stort behov for denne varen cet article est beaucoup demandé behøve v 1 (trenge) avoir besoin de; jeg behøver j'ai besoin de; il me faut; har dere alt dere behøver? vous avez tout ce qu'il vous faut? 2 (være nødt til) être obligé de; il faut que (+ konjunktiv); behøver jeg å fortelle deg alt? est-ce qu'il faut que je te raconte tout?; du behøver ikke betale tu n'es pas obligé de payer; tu n'as pas besoin de payer det behøves ikke on n'en a pas besoin; cela n'est pas nécessaire om det behøves s'il le faut; au besoin behå s soutien-gorge m beige1 s beige m beige2 adj beige m bein, ben s 1 (knokkel) os m; han er bare skinn og bein il n'a que la peau sur les os 2 (lår og legg) jambe f; (dyr) patte f; jeg brakk beinet je me suis cassé la jambe 3 (fot) pied m; han var kald på beina il avait les pieds froids 4 (på møbler o.a.) pied m 5 (fiskebein) arête f de poisson ha begge beina på bakken avoir les pieds sur terre ha bein i nesa avoir du cran m; avoir de l'audace f; avoir du culot m holde seg på beina tenir debout komme ned på beina atterir sur ses pieds komme seg på beina (etter sykdom) se rétablir vr2 stå med ett bein i hver leir avoir un pied dans chaque camp stå opp med det gale beinet se lever du pied gauche stå på egne bein voler de ses propres ailes ta beina på nakken prendre ses jambes à son cou beinbrudd, benbrudd s fracture f beinbygning, benbygning s ossature f; ha en god beinbygning (fig) être bien charpenté beindannelse, bendannelse s ossification f beinmarg, benmarg s mœlle f beinrangel, benrangel s squelette m beinskjørhet, benskjørhet s ostéoporose f beis s teinture f; lasure f beise v passer au brou de noix; huset er beiset la maison est protégée à la lasure

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

16.03.17 09.57


beist beist s 1 (om dyr) bête f féroce 2 (om mennesker) brute f; ditt beist sale brute beit s være i beit être dans un grand embarras være i beit for avoir besoin de; være i beit for penger être à court d’argent beite1 s pâturage m, pâture f beite2 v brouter v1, pâturer v1, paître v54 bekjempe v combattre v11; lutter contre quelque chose; livrer v1 combat à bekjempelse s combat m, lutte f; bekjempelsen av sykdom la lutte contre les maladies; bekjempelsen av forurensning la lutte contre la pollution bekjenne v (innrømme, tilstå) avouer v1, reconnaître v20, confesser v1; han bekjenner sine feil il reconnaît (avoue) ses fautes; han bekjente sine synder il a confessé ses péchés bekjennelse s 1 aveu m, confession f; gå til bekjennelse faire des aveux; avouer (sa faute) 2 (trosbekjennelse) confession f bekjent1 s connaissance f, relation f; hun har mange bekjente elle a beaucoup de relations bekjent2 adj så vidt meg bekjent à ma connaissance; autant que je sache bekjentgjøre v annoncer v58, publier v7, faire savoir; (høytidelig) proclamer v1 bekjentgjørelse s annonce f, publication f, proclamation f bekjentskap s connaissance f; jeg stiftet bekjentskap med hele familien j'ai fait la connaissance de toute la famille bekjentskapskrets s cercle m de(s) relations; cercle de(s) connaissances) bekk s ruisseau (-x fl) m; (liten bekk) ruisselet m bekken s 1 (legemsdel) bassin m 2 (musikkinstrument) cymbales f fl 3 (til vannlating) bassin m (hygiénique) beklage v (være lei for) se plaindre vr24 de, regretter v1 de; (beklage dypt) déplorer v1; jeg beklager at jeg ikke kan hjelpe Dem je regrette que je ne puisse pas vous aider; jeg beklager det som er skjedd je regrette ce qui est arrivé beklage seg over noe se plaindre de quelque chose; han beklaget seg over gutten il s'est plaint du garçon beklagelig adj regrettable m/f, déplorable m/f; (sørgelig) lamentable m/f; (ergerlig) fâcheux m (-euse f); en beklagelig hendelse un événement regrettable beklageligvis adv malheureusement beklagelse s regret m; jeg hører til min beklagelse at Deres kone er syk j'entends à mon regret que votre femme est malade

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 612

612

Belgia

bekledning s (klær) vêtements m fl, habillement m beklemmende adj ha en beklemmende følelse av at … avoir un pénible pressentiment que … bekmørk adj noir m (-e f) comme le jais, noir m (-e f) comme de l’encre bekoste v payer v55; faire les frais de bekostning s frais m fl, dépens m fl på bekostning av noe aux frais de quelque chose; aux dépens de quelque chose på min bekostning à mes dépens bekrefte v 1 (bevitne riktigheten av) attester v1, affirmer v1 2 (stadfeste) confirmer v1 3 (godkjenne) ratifier v7 bekreftelse s attestation f, affirmation f, confirmation f, ratification f bekreftende adj affirmatif m (-ive f) beksvart adj → bekmørk bekvem adj commode m/f, confortable m/f, agréable m/f bekymre v inquiéter v15; se faire du souci; jeg er bekymret for fremtiden le futur m'inquiète bekymre seg for noe s'inquiéter vr15 de quelque chose; se soucier vr7 de quelque chose; se faire du souci pour quelque chose; det bekymrer jeg meg ikke om je ne m'en soucie pas bekymret adj inquiet m (-iète f), soucieux m (-euse f); anxieux m (-euse f) bekymring s inquiétude f, souci m; préoccupation f belage v belage seg på s'attendre à; se préparer à belaste v 1 charger v45; (overanstrenge) surmener v57 2 belaste en konto débiter un compte; transférer de l’argent depuis un compte belastet adj han er arvelig belastet il est atteint d'une tare héréditaire belastning s charge f; épreuve f, surmenage m arvelig belastning tare f héréditaire belegg s 1 (bevis) preuve f 2 (film, hinne, lag) revêtement m; couche f, film m; belegg på tennene film dentaire 3 hotellet har fullt belegg l’hôtel est complet belegge v belegge med couvrir v23 avec; revêtir v76 de beleilig adj propice m/f, opportun m (-e f), convenable m/f beleire v assiéger v10 beleiring s siège m belesse v charger v45; tungt belesset lourdement chargé belesse med noe charger de quelque chose belest adj en belest person une personne qui a beaucoup lu, qui est très instruite beleven adj courtois m (-e f), poli m (-e f) Belgia s (geogr) la Belgique f

16.03.17 09.57


belgier

613

belgier s Belge m/f belgisk adj belge m/f beliggende adj situé m (-e f); beliggende mot sør situé au sud; beliggende ved en elv situé sur une rivière beliggenhet s situation f; ha en fin beliggenhet être bien placé; être bien situé belje v 1 (skrike) crier (à tue-tête); (dgl) brailler v1 2 (dyr) meugler v1, beugler v1 belje i seg (dgl, drikke i store slurker) se gorger vr45 belte s ceinture f; spenne beltet boucler la ceinture beltebil, beltekjøretøy s véhicule f à chenilles; autochenille f beltested s under beltestedet au-dessous de la ceinture belyse v 1 (lyse på) éclairer v1; (opplyse, illuminere) illuminer v1 2 (forklare, kaste lys over) éclaircir v2, éclairer v1; rendre clair, élucider v1 belysning s 1 éclairage m; (festlig belysning) illumination f 2 (forklaring) éclaircissement m belære v 1 (undervise) enseigner v1 2 (ta i skole) faire la leçon à belærende adj professoral m (-e f), docte m/f belønne v 1 récompenser v1 2 (utbetale lønn) rémunérer v15 belønning s récompense f, rémunération f; utlove en belønning promettre une récompense beløp s montant m, somme f; hele beløpet le montant total; la somme intégrale beløpe v beløpe seg til s’élever à belåne v (om hus, eiendom) hypothéquer v15 bemanne v équiper v1 bemanning s équipage m bemektige v bemektige seg noe s'emparer vr1 de quelque chose bemerke v 1 (si, ytre) dire v32, faire observer 2 ha å bemerke til noe faire des remarques au sujet de quelque chose 3 (legge merke til) remarquer v1; gjøre seg bemerket se faire remarquer bemerkelsesverdig adj remarquable m/f, spectaculaire m/f bemerkning s observation f, remarque f bemyndige v autoriser v1; bemyndige noen til å gjøre noe autoriser quelqu'un à faire quelque chose bemyndigelse s autorisation f; gi noen bemyndigelse donner pouvoir à quelqu'un; donner autorisation à quelqu'un; → fullmakt ben1 s → bein ben2 adj (rett) droit m (-e f), direct m (-e f); bent frem tout droit

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 613

bereist

bende v plier v7, courber v1 bendelbånd s ruban m en coton bendelorm s ver m solitaire; ténia m benediktinerkloster s couvent m de bénédictins benediktinermunk s bénédictin m benekte v nier v7; démentir v67 benektende1 adj négatif m (-ive f); et benektende svar une réponse négative benektende2 adv négativement; hun svarte benektende elle a répondu par la négative Beneluxlandene s (geogr) les pays m fl du Benelux; le Benelux m benevne v nommer v1, appeler v42 benevnelse s dénomination f, appellation f benk s banc m; (polstret) banquette m benke v benke seg rundt bordet se mettre autour de la table bensin s essence f; fylle bensin faire le plein d'essence; slippe opp for bensin tomber en panne d’essence; blyfri bensin essence sans plomb bensinkanne s bidon m d’essence bensinmotor s moteur m à essence bensinmåler s jauge f d’essence bensinstasjon s station-service f, poste m d'essence bensintank s réservoir m d'essence benytte v 1 (bruke) employer v14; se servir v69 de 2 (utnytte) utiliser v1; profiter v1 de benytte anledningen profiter de l'occasion benytte seg av noe profiter de quelque chose benyttelse s 1 (bruk) emploi m, usage m 2 (utnytting) utilisation f; mise f à profit benåde v 1 (forbryter) gracier v7, faire grâce à 2 (gi amnesti) amnistier v7 benådning s amnistie f; grâce f, rémission f beordre v commander v1, ordonner v1, donner l’ordre de beplante v planter v1 beplantning s (beplantet område) plantation f beramme v fixer v1, déterminer v1 berede v préparer v1 beredskap s état m d'alerte; ha i beredskap tenir prêt være i beredskap être en état d'alerte beredt adj prêt m (-e f), préparé m (-e f) beredvillig adj prêt m (-e f), disposé m (-e f); (sterkere) empressé m (-e f) beregne v 1 (regne ut) calculer v1; (anslå) estimer v1 2 (forlange som pris) compter v1, porter v1; vi beregner oss 10 prosent nous comptons 10 pour cent (de commission) beregning s calcul m, prévision f bereist adj qui a beaucoup voyagé; han er meget bereist il a beaucoup voyagé

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

16.03.17 09.57


beretning

614

beretning s 1 rapport m; compte rendu m; han avla (en) beretning om reisen (sin) il a donné un rapport sur son voyage 2 (fortelling) récit m berette v 1 (fortelle) raconter v1 2 (innberette) rapporter v1, informer v1 berettige v justifier v7 berettiget adj være berettiget til noe avoir droit (être autorisé) à quelque chose berg s montagne f, mont m bergart s roche f berge v sauver v1; mettre v47 en sûreté berging s sauvetage m bergverk s mine f bergverksdrift s exploitation f des mines berike v enrichir v2 berike med noe enrichir de quelque chose berme s 1 (bunnfall) lie f 2 (utskudd) rebut m; crapule f; populace f; samfunnets berme le rebut de la société Bermuda s (geogr) les Bermudes f fl bermuder s Bermudien m (-ne f) bermudisk adj bermudien m (-ne f) bero1 s stille i bero laisser en suspens; stille saken i bero laisser l'affaire en suspens bero2 v (vente) vi lar det bero med dette restons-en là pour l’instant bero på (skyldes) reposer sur; être dû à; (komme an på) dépendre de berolige v calmer v1, apaiser v1, tranquilliser v1 beroligende adj calmant m (-e f), apaisant m (-e f), rassurant m (-e f) beroligende middel calmant m; sédatif m berserk s 1 viking m 2 (fig) fou furieux m berserkergang s gå berserkergang (dvs. ødelegge i sinne) entrer en fureur beruse v enivrer v1; (dgl) griser v1; bli beruset être ivre; être soûl m (-e f); être gris m (-e f); i beruset tilstand en état d’ivresse; være beruset av lykke être ivre de bonheur beruselse s enivrement m, ivresse f, griserie f beryktet adj 1 (sted) mal famé m (-e f) 2 (person) de mauvaise réputation f; notoire, réputé m (-e f) berømme v vanter v1, louer v1 berømmelse s célébrité f, renom m berømt adj célèbre m/f, renommé m (-e f), fameux m (-euse f); (svært berømt) illustre m/f berømthet s (berømt person) célébrité f berøre v 1 (røre ved) toucher v1; (lett) frôler v1, effleurer v1 2 (angå) toucher v1, concerner v1, regarder v1; det berører meg personlig ça me concerne personnellement 3 (påvirke) émouvoir v51, affecter v1 4 (omtale) toucher

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 614

beskjed

v1, effleurer v1; han berørte ikke den siden av saken il ne s'est pas penché sur cet aspect de l'affaire berøring s 1 contact m; i berøring med mennesker en contact avec des gens; lett berøring frôlement m; effleurement m 2 (fys) attouchement m berøve v 1 enlever v57, ôter v1, retirer v1 2 (plyndre) dépouiller v1 besatt adj 1 (opptatt) occupé m (-e f); fullt besatt complet m (-e f); stillingen er besatt le poste est occupé 2 (betatt, grepet) possédé m (-e f), obsédé m (-e f) besatt av obsédé par bese v aller voir; regarder v1 (de près); visiter v1 besegle v décider v1, sceller v1; deres skjebne er beseglet leur sort est decidé (écrit); besegle et vennskap sceller une amitié beseire v vaincre v74, surmonter v1; triompher v1 de besetning s 1 (husdyrbestand) bestiaux m fl 2 (mannskap) équipage m 3 (mil) garnison f 4 (pynt på klær) garniture f besette v 1 (mil) occuper v1, envahir v2 2 (fig) obséder v15 besettelse s 1 (fig) obsession f 2 (mil) occupation f besindig adj réfléchi m (-e f), pondéré m (-e f), prudent m (-e f) besinne v besinne seg se ressaisir v2 besinnelse s contenance f; sang froid m miste besinnelsen perdre son sang froid; (dgl) perdre la tête besitte v posséder v15, avoir besittelse s possession f; komme i besittelse av noe entrer en possession de quelque chose; ta noe i besittelse prendre possession de quelque chose besk adj amer m (-ère f); acerbe m/f beskadige v endommager v45, détériorer v1; bildene ble beskadiget under brannen les tableaux ont été endommagés par l'incendie beskadigelse s endommagement m, dégât m; (om mennesker) blessure f beskaffenhet s nature f, qualité f; caractère m beskatning s imposition f, taxation f, impôt m beskatte v (skattelegge) imposer v1 beskjed s 1 message m, information f; ordre m; det er (en) beskjed til deg (her) il y a un message pour toi; ta imot en beskjed prendre un message; jeg fikk beskjed om å gjøre det j'ai reçu l'ordre de le faire; gi beskjed til noen om noe informer quelqu'un de quelque chose 2 (opplysning) information f, instruction f; renseignement m

16.03.17 09.57


beskjeden

615

beskjeden adj modeste m/f, effacé m (-e f) beskjedenhet s modestie f, simplicité f beskjeftige v (sysselsette) employer v14, occuper v1 beskjeftige seg med noe s'occuper de quelque chose være beskjeftiget med être occupé à faire quelque chose beskjeftigelse s occupation f, emploi m; uten beskjeftigelse sans emploi; (arbeidsløs) sans travail; full(tids) beskjeftigelse plein-emploi m beskjære v 1 (f.eks. trær) élaguer v1, tailler v1 2 beskjære budsjettet réduire v29 le budget beskrive v décrire v35, dépeindre v56 beskrivelse s description f, peinture f beskue v contempler v1 beskuelse s contemplation f beskylde v accuser v1 beskylde noen for noe accuser quelqu'un de quelque chose beskyldning s accusation f beskytte v 1 défendre v3, protéger v10 2 (gi ly) couvrir v23, préserver v1 beskytte mot noe/noen défendre contre quelque chose/quelqu'un; protéger contre quelque chose/quelqu'un beskyttelse s 1 défense f, protection f 2 (ly) préservation f beskyttende adj protecteur m (-trice f) beslag s 1 (av metall) garniture f de métal 2 (beslaglegging) confiscation f, saisie f legge beslag på (oppta) absorber v1; occuper v1; arbeidet legger beslag på all hans tid le travail occupe tout son temps beslaglegge v (konfiskere) saisir v2; mettre arrêt sur; confisquer v1 beslektet adj apparenté m (-e f) beslektet med noen apparenté m (-e f) à quelqu'un beslutning s décision f, résolution f fatte/ta en beslutning prendre une décision beslutningsdyktig adj være beslutningsdyktig (pol) réunir le quorum; être en nombre beslutte v décider v1, résoudre v4; déterminer v1 besluttsom adj décidé m (-e f), résolu m (-e f) besluttsomhet s décision f, fermeté f, détermination f besparelse s épargne f, économie f besparende adj économique m/f bespottelig adj blasphématoire m/f best1 adj (sup av god, godt) le meilleur m (la meilleure f); det beste måltidet le meilleur repas; av beste kvalitet de première qualité; (som substantiv) hun er den beste i klassen elle

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 615

bestemt

est la meilleure de la classe; elle est la plus forte de la classe den første og beste le tout premier m (la toute première f) i beste fall en mettant les choses au mieux i sin beste alder dans la force de l’âge best2 adv le mieux; hun lykkes best elle réussit le mieux; det beste du kan gjøre, er å ... ce qu'il y a de mieux à faire ...; det er best å ... il vaut mieux …; du gjør best i å bli tu feras mieux de rester; jeg gjør mitt beste je fais de mon mieux; jeg håper det beste j'espère que tout ira pour le mieux bestand s 1 (av dyr, planter) peuplement m 2 (av ville dyr) faune f 3 (skog) plantation f bestanddel s composant m, élément m bestandig adv (alltid) toujours; (stadig) continuellement, constamment for bestandig à jamais; pour toujours beste s (gagn) bien m, profit m til noens eget beste pour le bien de quelqu'un; til ditt eget beste pour ton bien; dans ton intérêt gjøre sitt beste faire de son mieux besteborger s bourgeois m (-e f) bestefar s grand-père m; (dgl, barnespråk) papi m, pépé m, pépère m besteforeldre s grands-parents m fl bestemme v 1 (beslutte) décider v1, se résoudre à; det må du bestemme tu dois décider toimême 2 (påby) ordonner v1 3 (klassifisere) déterminer v1 4 (fastsette) fixer v1; han bestemte prisen il a fixé le prix bestemme seg for noe se décider pour quelque chose bestemme seg for å gjøre noe se décider à faire quelque chose bestemmelse s 1 (avgjørelse) décision f, résolution f 2 (påbud) ordonnance f bestemmelsessted s lieu m de destination bestemor s grand-mère f; (dgl, barnespråk) mamie f, mémé f bestemt1 adj 1 (besluttsom, viljesterk) déterminé m (-e f), décidé m (-e f), ferme m/f; i en bestemt tone sur un ton ferme; jeg er fast bestemt på j'ai la ferme intention de; je suis décidé à 2 (nøyaktig) i en bestemt hensikt dans un but précis 3 (om pris, tid) fixe m/f; en bestemt pris un prix fixe 4 (viss, nærmere omtalt) certain m (-e f); bestemte dager certains jours bestemt2 adv 1 (besluttsomt) résolument 2 (med visshet) certainement; jeg vet ikke (helt) bestemt je ne sais pas au juste 3 (avgjørende) catégoriquement; jeg tror bestemt at de kommer je crois fermement qu'ils viendront; nekte bestemt refuser v1 catégoriquement

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

16.03.17 09.57


bestemthet

616

bestemthet s 1 (fasthet) détermination f, décision f, fermeté f 2 (visshet) certitude f 3 (nøyaktighet) précision f bestialsk adj bestial (-aux fl) m (-e f) bestige v monter sur, escalader v1; bestige et fjell escalader une montagne; bestige tronen monter sur le trône bestikk s couvert m bestikke v 1 (bruke bestikkelser) corrompre v3, acheter v48 2 (bestikke vitner) suborner v1 bestikkelig adj corruptible m/f, vénal (-aux fl) m (-e f) bestikkelse s corruption f, subornation f ta imot bestikkelser se laisser corrompre; se laisser acheter bestille v 1 commander v1, retenir v72, réserver v1; bestille billetter retenir des tickets; han bestilte et værelse il a réservé une chambre 2 (gjøre, utføre) faire; jeg har ingenting å bestille je n'ai rien à faire bestille time prendre v63 rendez-vous bestilling s 1 (ordre) commande f, ordre m 2 (hotell, reservasjon) réservation f, commande  f etter/på bestilling sur commande; sur demande bestjålet adj (perfektum partisipp av bestjåle) jeg er blitt bestjålet on m'a volé (quelque chose) bestrebe v bestrebe seg på å gjøre noe s'efforcer de faire quelque chose; s'appliquer à quelque chose; hun bestrebet seg på å hjelpe meg elle s'est efforcée de m'aider bestrebelse s efforts m fl, application f bestride v (benekte) contester v1, nier v7 bestråle v 1 (om lys) éclairer v1 2 (fys) irradier v7 bestråling s irradiation f bestyre v gérer v15; administrer v1; diriger v45; tenir v72; hun bestyrer butikken elle tient la boutique bestyrer s gérant m (-e f), directeur m (-trice f) bestyrke v (bekrefte, forsterke, underbygge) confirmer v1, appuyer v14, renforcer v58; dette bestyrker vår oppfatning cela confirme notre opinion; dette bestyrket hans tro cela a renforcé sa foi bestyrtelse s consternation f, stupéfaction f bestyrtet adj consterné m (-e f), stupéfait m (-e f), bouleversé m (-e f) bestå v 1 (vare) demeurer v1, exister v1, durer v1; det bestående samfunn l'ordre établi 2 (greie eksamen) être admis; être reçu; hun bestod eksamen elle a été reçue; ikke bestått recalé m (-e f) bestå av être composé de; se composer de; bronse består av kobber og tinn le bronze est composé de cuivre et d'étain

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 616

betaling

besudle v souiller v1 besvare v 1 (svare på brev) répondre v3 (à); jeg besvarte alle brevene j'ai répondu à toutes les lettres 2 (svare på/løse en oppgave) résoudre v4 3 (gjengjelde) rendre v3 besvarelse s 1 réponse f 2 (løsning) solution f 3 (eksamensbesvarelse) copie f besvime v s'évanouir v2 besvimelse s évanouissement m besvær s 1 (anstrengelse) effort m; uten besvær sans le moindre effort 2 (uleilighet) souci m, embarras m; var det til mye besvær for deg? est-ce que cela t'a donné beaucoup de souci? 3 (vanskelighet) peine f, mal m besværlig adj 1 (trettende) fatigant m (-e f), pénible m/f 2 (ubehagelig) embarrassant m (-e f), encombrant m (-e f) 3 (vanskelig) difficile m/f besværlighet s → besvær besynderlig adj étrange m/f; curieux m (-euse f), bizarre m/f; besynderlig nok chose étrange besøk s 1 visite f; jeg avla ham et besøk je lui ai rendu visite 2 (opphold) séjour m; et besøk i England un séjour en Angleterre besøke v 1 visiter v1; (sted) vi besøkte Eiffeltårnet nous avons visité la Tour Eiffel 2 (besøke person) aller voir quelqu'un, rendre visite à; jeg har nettopp besøkt (= sett til) min gamle tante je viens de visiter ma vieille tante; når kommer du og besøker meg? quand est-ce que tu me rendras visite? besøkende s visiteur m (-euse f) besøkstid s (sykehus) heures f fl de visite besørge v 1 (utføre) faire 2 (ta seg av) s'occuper de, se charger de; jeg skal nok besørge det je m'en charge beta v 1 (imponere) impressionner v1, captiver v1; vi var sterkt betatt av utsikten nous étions impressionnés par la vue 2 (fig, bevege, gripe) saisir v2, émouvoir v51 betagende adj saisissant m (-e f), émouvant m (-e f), impressionnant m (-e f) betakke v betakke seg décliner v1; refuser v1 betale v payer v55, régler v15; hvor mye blir/ er det å betale? ça fait combien?; betale en regning régler une facture; payer la facture; betale tilbake et lån rembourser un emprunt à quelqu'un betale for noe payer quelque chose; jeg betalte for boken j'ai payé le livre; dette skal du få betale for (fig) tu me le payeras betaler s payeur m (-euse f) betaling s 1 paiement m; règlement m; han fikk en sjekk som betaling for sine tjenester il a reçu un chèque en payement de ses services 2 (lønn) salaire m, rémunération f

16.03.17 09.57


betatt

617

betatt adj 1 (perfektum partisipp av beta) charmé m (-e f), épris m (-e f), captif m (-ive f); han er betatt av henne il est épris d’elle; de er betatt av landskapet ils sont captivés par le paysage 2 (forelsket) amoureux m (-euse f) betegne v 1 (bety) indiquer v1, signifier v7, exprimer v1; tegnet x betegner en ukjent størrelse le signe x signifie une quantité inconnue 2 (markere) marquer v1, indiquer v1, désigner v1 3 (karakterisere) qualifier v7 betegne som noe qualifier de quelque chose betegnelse s (navn) appellation f, désignation f betegnende adj significatif m (-ive f), caractéristique m/f, typique m/f betegnende nok significativement betenke v betenke seg (nøle) hésiter v1; (ombestemme seg) se raviser v1; changer d'avis uten å betenke seg sans hésiter betenkelig adj (foruroligende) inquiétant m (-e f); préoccupant m (-e f) betenkelighet s scrupule m, hésitation f, doute m, inquiétude f betenkning s (overveielse) considération f, réflexion f betenkningstid s temps m de réflexion betenkt adj 1 (bekymret) soucieux m (-euse f) 2 (tvilende) dubitatif m (-ive f) betennelse s inflammation f betent adj enflammé m (-e f) betinge v 1 conditionner 2 (være bestemt av) dépendre de; prisene er betinget av salget les prix dépendent de la vente betingelse s condition f; de godtok/gikk med på mine betingelser ils ont accepté mes conditions; oppfylle betingelsene remplir les conditions på betingelse av at à condition que (+ konjunktiv); sous réserve que (+ konjunktiv) betingelsesløs adj sans condition betinget adj betinget dom peine avec sursis betjene v 1 (betjene maskiner) manier v7, manœuvrer v1 2 (betjene kunder) servir v69, desservir v69; betjene kundene servir les clients; forstaden betjenes av toget la banlieue est desservie par le train betjening s 1 (kundeservice) service m 2 (personale) personnel m betjent s 1 (funksjonær) employé m (-e f) 2 (politibetjent) agent m de police betone v souligner v1, insister v1 betong s béton m; armert betong béton armé betongblander s bétonnière f betrakte v (se på) regarder v1; (iaktta) observer v1; contempler v1; (anse) considérer v15

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 617

beundrende

betrakte som noe considérer comme quelque chose; tenir pour quelque chose betraktelig1 adj considérable m/f betraktelig2 adv considérablement, bien; prisen på olje har gått betraktelig ned les prix du pétrole ont considérablement baissés betraktning s (overveielse) considération f, contemplation f, réflexion f; i betraktning av at de er så unge étant donné qu'ils sont si jeunes ta noe i betraktning prendre quelque chose en considération; tenir compte de quelque chose; alt tatt i betraktning tout bien considéré betro v (gi i varetekt) confier v7 betro noe til noen 1 (meddele) confier quelque chose à quelqu'un 2 (gi i varetekt) confier quelque chose à la garde de quelqu'un betro seg til noen se confier à quelqu'un; han betrodde seg til meg om vanskelighetene sine il m'a confié ses problèmes betrodd adj (perfektum partisipp av betro) en betrodd mann un homme de confiance; en betrodd stilling une position de confiance betryggende adj rassurant m (-e f) betuttet adj déconcerté m (-e f), décontenancé m (-e f), penaud m (-e f) betvile v contester v1; douter v1 de bety v 1 (ha som betydning) signifier v7; vouloir dire; hva betyr dette ordet? que signifie ce mot?; hva skal dette bety? qu'est-ce que cela signifie? 2 (være betydningsfull) importer v1, être important; det har ikke noe å bety cela n'a pas d'importance; peu importe; ditt vennskap betyr mye for meg ton amitié f est importante pour moi; du betyr alt for henne tu es tout pour elle; det er det eneste som betyr noe c’est la seule chose qui compte betydelig adj considérable m/f, important m (-e f), remarquable m/f; et betydelig beløp une somme importante; betydelig større beaucoup plus grand betydning s 1 (mening) sens m, signification f; betydningen av et ord le sens d'un mot; i en viss betydning dans un certain sens 2 (viktighet) importance f; oppfinnelsen var av stor betydning for jordbruket l'invention était de première importance pour l'agriculture; uten betydning sans importance betydningsfull adj 1 (viktig) important m (-e f), d'une grande importance, d'une grande portée 2 (megetsigende) significatif m (-ive f) betydningsløs adj insignifiant m (-e f); sans importance beundre v admirer v1 beundrende1 adj admiratif m (-ive f) beundrende2 adv avec admiration

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

16.03.17 09.57


beundrer beundrer s admirateur m (-trice f); enthousiaste m/f beundring s admiration f beundringsverdig1 adj admirable m/f, digne m/f d'admiration beundringsverdig2 adv admirablement bevandret adj bevandret i noe versé m (-e f) dans quelque chose bevare v garder v1, conserver v1, préserver v1, maintenir; (beskytte) garder v1, protéger v10; den gamle bygningen er godt bevart la vieille maison est bien conservée; Gud bevare ham! Dieu le garde!; bevare fatningen garder son calme; bevare freden maintenir la paix; bevare miljøet protéger l’environnement bevare meg vel! ah, Mon Dieu! fri og bevare meg grand dieu que non! bevaring s conservation f; protection f; maintien m bevart adj (perfektum partisipp av bevare) gardé m (-e f), conservé m (-e f) bevege v 1 mouvoir v51, remuer v1; bouger v45 2 (gjøre inntrykk på) émouvoir v51, toucher v1 3 (røre) attendrir v2, toucher v1; den triste historien beveget oss sterkt cette histoire triste nous a beaucoup touché 4 (overtale) engager v45 à, déterminer v1 à; bevege noen til å gjøre noe déterminer quelqu'un à faire quelque chose bevege seg (i en bestemt retning) se mouvoir vr51; bouger v45; se diriger vr45; bevege seg mot se diriger vr45 vers bevegelig adj 1 mouvant m (-e f) 2 (som kan flyttes) mobile m/f 3 (lettrørt) sensible m/f bevegelighet s 1 mobilité f 2 (lettrørthet) sensibilité f bevegelse s 1 mouvement m, remuement m; han gjorde en plutselig bevegelse il a fait un mouvement brusque 2 (håndbevegelse) geste m 3 (fig, åndelig bevegelse) agitation f, émoi m; (sinnsbevegelse) émotion f 4 (rørelse) attendrissement m sette seg i bevegelse se mettre en mouvement; se mouvoir vr51; s'ébranler vr1; se mettre en marche sette himmel og jord i bevegelse remuer ciel et terre være i bevegelse se mouvoir v51 bevegelsesfrihet s liberté f de mouvement bevegelseshemmet adj handicapé m (-e f) moteur beveget adj 1 (rørt) ému m (-e f), touché m (-e f), attendri m (-e f); han er beveget til tårer il est touché (jusqu')aux larmes

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 618

618

beære

2 (begivenhetsrik) mouvementé m (-e f); plein m (-e f) d'événements; et beveget liv une vie mouvementée beveggrunn s motif m beven s med frykt og beven avec une crainte extrême bever s (zool) castor m beverte v (gi måltid til noen) donner un repas à quelqu'un bevertning s 1 (det å beverte) traitement m, régal m 2 (mat og drikke) à manger et à boire bevilge v accorder v1, allouer v1 bevilgning s allocation f, subvention f bevilling s 1 concession f 2 (handel, især) licence f bevirke v causer v1, produire v29; faire; avoir pour effet bevis s 1 preuve f 2 (vitnesbyrd) diplôme m, attestation f, certificat m; témoignage m bevis på noe preuve de quelque chose føre bevis for noe faire la preuve de quelque chose bevisbyrde s charge f de preuve bevise v prouver v1; faire preuve de; justifier v7; bevise sin påstand justifier son affirmation beviselig, bevislig adj démontrable m/f, prouvable m/f bevisførsel s démonstration f, argumentation f beviskraft s force f de conviction; force démonstrative bevismateriale s (jur) pièces f fl à conviction bevisst adj 1 (ved bevissthet) conscient m (-e f) 2 (overlagt) délibéré m (-e f); à dessein; en bevisst løgn un mensonge délibéré bevisstgjøre v bevisstgjøre noen om noe faire prendre conscience à quelqu'un de quelque chose bevissthet s conscience f, connaissance f komme til bevissthet reprendre connaissance miste bevisstheten perdre connaissance ved bevissthet en toute conscience bevisstløs adj sans connaissance, évanoui m (-e f) bevisstløshet s perte f de la connaissance; évanouissement m bevitne v attester v1, certifier v7; témoigner v1; bevitne med ed affirmer v1 par serment bevitnelse s attestation f, certification f; affirmation f bevokte v garder v1, surveiller v1 bevoktning s garde f, surveillance f under streng bevoktning sous étroite surveillance bevæpne v armer v1 bevæpning s armement m; matériel m de guerre beære v honorer v1; jeg føler meg beæret je suis sensible à l'honneur

16.03.17 09.57


BH BH, bh s soutien-gorge m bi adv legge bi (sjø) se mettre à la cape stå bi assister quelqu'un; aider quelqu'un; soutenir quelqu'un bibel s Bible f bibelhistorie s histoire f sainte bibelord s → bibelsted bibelsk adj biblique m/f, de la Bible bibelsted s passage m biblique; verset m de la Bible bibliograf s bibliographe m/f bibliografi s bibliographie f bibliografisk adj bibliographique m/f bibliotek s bibliothèque f bibliotekar s bibliothécaire m/f bidra v 1 contribuer v1, aider v1 2 (medvirke) concourir v22 bidra til noe 1 contribuer à quelque chose, aider à quelque chose 2 (medvirke) concourir à quelque chose v22 bidrag s contribution f; (andel) part f; gi sitt bidrag til noe donner sa contribution à quelque chose; fournir sa part à quelque chose bidragsyter s contributeur m (-trice f) bidronning s abeille-reine f bie s (insekt) abeille f bielv s affluent m bifall s 1 (applaus) applaudissement(s) m; (bifallsrop) bravo m, acclamation f; boken fikk et stormende bifall le livre a eu un vif succès 2 (samtykke) consentement m, approbation f; han gav saken sitt bifall il a donné son approbation à l'affaire bifalle v 1 approuver v1 2 (samtykke) consentir v67 à biff s bifteck m saken er biff (dgl) ça marche comme sur des roulettes bigami s bigamie f bigamist s bigame m/f bihensyn s considération f secondaire bihule s (anat) sinus m (de la face) bihulebetennelse s sinusite f biinntekt s revenu m d’appoint (supplémentaire) bikini s bikini m; (maillot de bain) deux-pièces m bikkje s chien m; (om tispe) chienne f; (dgl) cabot m bikube s ruche f bil s auto(mobile) f, voiture f; kjøre bil conduire v29; aller en voiture; kjører han bil? conduit-il ?; est-ce qu'il conduit? bilag s 1 (til brev) pièce f jointe 2 (til regnskap) pièce justificative 3 (til bok) annexe f 4 (til avis) supplément m bilbelte s ceinture f de sécurité

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 619

619

billig

bilbølle s (dgl) chauffard m bilde s 1 image f; (maleri) tableau (-x fl) m, peinture f, toile f; (tegning) dessin m; (fotografi) photo(graphie) f; (portrett) portrait m; ta et bilde prendre une photo 2 (fig, skildring) description f 3 (forestilling, idé) idée f; danne seg et bilde av noe se faire une idée de quelque chose; for å tale i bilder pour parler au figuré bilde-, billed- adj billedbok livre d'images; billedhugger skulptør bildekk s 1 pneu m (d'auto) 2 (sjø, i ferge) pont m des voitures bildel s pièce f de rechange bildende adj bildende kunst arts m fl plastiques bile v aller en voiture, rouler v1 bilegge v (bilegge en sak) régler v15; bilegge en strid régler un litige bilferje s car-ferry m, ferry-boat m bilfører s conducteur m (-trice f), chauffeur m bilhorn s klaxon m bilist s automobiliste m/f biljard s billard m; spille biljard jouer au billard bilkjøring s conduite f bilkø s embouteillage m; file f de voitures; (dgl) bouchon m bille s (insekt) coléoptère m billedbok s livre m d'images billedhugger s sculpteur m/f billedhuggerarbeid s sculpture f billedhuggerkunst s sculpture f, statuaire f billedlig adj 1 figuratif m (-ive f) 2 (om tale) figuré m (-e f), imagé; (som adv) au figuré; métaphoriquement; billedlig uttrykk métaphore f billett s 1 (båt, tog, fly; teater, kino) billet m; en billett til i aften/kveld, takk un billet pour ce soir, s'il vous plaît; kjøpe (en) billett (til teaterforestilling) acheter un billet (de théâtre); retenir une place (au théâtre); kjøpe (en) billett til Paris acheter un billet pour Paris 2 (trikk, buss, bane, metro) ticket m billettautomat s distributeur m de billets billettkontor s bureau (-x fl) m de vente; bureau (-x fl) m de location billettluke s guichet m billettpris s 1 (inngangspenger) prix m d'entrée; prix m du billet 2 (reisepenger) frais m fl de voyage billettør s 1 (på buss, trikk) receveur m (-euse f) 2 (på tog) contrôleur m (-euse f), receveur m (-euse f) billig adj bon marché; pas cher m (-ère f) (mots. cher); reise på billigste måte voyager à bon marché; vi slapp billig fra det on en est quitte à bon marché

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

16.03.17 09.57


billigsalg billigsalg s soldes m fl billigutgave s (om bok) édition f bon marché, livre m de poche billys s 1 (fontlykt) phare m 2 (baklykt) feu m arrière 3 (blinklys) clignotant m billøp s course f automobile bilmekaniker s mécanicien m (-ne f) auto bilnummer s numéro m d’immatriculation bilpanser s capot m bilradio s autoradio m bilredningstjeneste s (reparasjon) service m dépannage auto bilsport s sport m automobile biltrafikk s circulation f automobile biltur s promenade f en voiture biluhell s (dvs. maskinskade, motorstopp) panne f; få motorstopp tomber en panne bilulykke s accident m de voiture; ha en bilulykke avoir un accident de voiture bilutleie s location f de voiture bilverksted s garage m, station-service f bind s 1 (bok) volume m; (del av verk) tome m; et verk i seks bind un ouvrage en 6 tomes 2 (innbinding) reliure f 3 (varetrekk) couverture f, reliure f 4 (fatle) écharpe f 5 (forbinding) bandage m, bande f 6 (sanitetsbind) serviette f hygiénique binde v 1 (binde fast) lier v7, nouer v1; attacher v1; han bandt hunden il a attaché le chien à la corde 2 (knytte) lier v7, nouer v1; ficeler v42; han bandt en hyssing om pakken il a ficelé le paquet 3 (forplikte) engager v45, obliger v45, s’attacher à; et bindende løfte promesse f formelle; jeg er bundet av mitt løfte je suis engagé par ma promesse binde inn (om bøker) relier v7 binde seg til noen s’attacher à quelqu'un bindeledd s lien m, trait d’union (også bindestrek) bindeord s (gram) conjonction f binders s agrafe f, trombone m bindestrek s trait m d'union binding s 1 fixation f 2 (psyk) lien m bindingsverk s colombage m binge s 1 (til korn el.l.) huche f 2 (til griser) porcherie f binne s (hunnbjørn) ourse f binæring s profession f secondaire biograf s biographe m/f biografi s biographie f biografisk adj biographique m/f biolog s biologiste m/f biologi s biologie f biologisk adj biologique m/f biologisk nedbrytbart biodégradable

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 620

620

bjeffe

biperson s personnage m secondaire biprodukt s sous-produit m birolle s (teater) rôle m secondaire birøkt s apiculture f birøkter s apiculteur m (-trice f) bisak s affaire f d’importance secondaire; (bagatell) bagatelle f, détail m bisetning s proposition f subordonnée bisettelse s obsèques f fl, funérailles f fl; jf. begrave, begravelse bisk1 s (dgl, hund) toutou m bisk2 adj 1 (om person) hargneux m (-euse f), bourru m (-e f) 2 (om hund) méchant m (-e f) biskop s évêque m bismak s arrière-goût m bisonokse s bison m bisp s évêque m bispedømme s diocèse m, évêché m bispinne s femme f d’évêque bissel s mors m bistand s aide f, assistance f; yte bistand til noen prêter assistance à quelqu'un bister adj 1 mordant m (-e f), menaçant m (-e f); et bistert ansikt un visage menaçant 2 (barsk) rude m/f, dur m (-e f), sévère m/f bistå v aider v1, assister v1, prêter assistance (à) bit s (lite stykke) morceau (-x fl) m, bouchée f bite v mordre v3; (om insekter) piquer v1; bite i noe mordre dans quelque chose; fisken biter på kroken le poisson mord à l’hameçon bite i det sure eple avaler la pilule bite i gresset mordre la poussière bite negler se ronger les ongles bite seg i leppen se mordre les lèvres bite seg merke i noe prendre note de quelque chose; noter quelque chose; remarquer quelque chose bite sinnet i seg avaler sa colère bite tennene sammen serrer les dents bitende adj mordant m (-e f), piquant m (-e f); bitende kulde froid m cinglant; froid piquant bitt s morsure f; coup m de dent bitte liten adj tout petit m (toute petite f), minuscule m/f bitter adj 1 amer m (amère f), âcre m/f; bitter smak goût m amer 2 (fig) en bitter fiende un ennemi acharné bitterhet s 1 amertume f 2 (fig) rancœur m bitterlig adv amèrement bittersøt adj aigre-doux m (aigre-douce f) bivirkning s effet m secondaire bivoks s cire f d’abeille bivåne v assister v1 à bjeff s aboiement m; jappement m bjeffe v aboyer v14

16.03.17 09.57


bjelke bjelke s poutre f; (liten bjelke) poutrelle f; (jernbjelke) solive f métallique; (gulvbjelke) solive f bjelle s clochette f, grelot m bjerk s bouleau (-x fl) m bjørn s ours m, ourse f sterk som en bjørn fort comme un Turc bjørnebær s mûre f sauvage bjørnehi s gîte m (d'hiver) de l'ours; tanière f de l’ours bjørnejakt s chasse f à l'ours bjørneskinn s peau f d'ours bjørnetjeneste s gjøre noen en bjørnetjeneste rendre un mauvais service à quelqu'un bjørnunge s ourson m bla v bla i en bok feuilleter un livre bla om tourner la page blad s 1 (i bok, plante el.l.) feuille f 2 (på kniv, åre el.l.) lame f 3 (avis) journal m 4 (ukeblad) hebdomadaire m bladgrønt s clorophylle f bladlus s (zool) puceron m blaff s (vindpust) souffle m (de vent) blaffe v blaffe opp ilden blaffer opp le feu reprend blaffen s gi blaffen i se ficher de; se moquer de; jeg gir blaffen (dgl) je m’en fiche; je m’en moque blafre v (om lys) clignoter v1, vaciller v1; (om flagg el.l.) battre v11 blakk adj 1 (om hest) fauve m/f 2 (pengelens) sans un sou; (dgl) à sec, fauché m/f blamere v blamere seg se ridiculiser vr1 blande v 1 mélanger v45, mêler v1; blande farger mélanger des couleurs 2 (kjem) combiner v1 blande med mélanger avec/à; mêler avec/à blande sammen (dvs. forveksle) confondre v3 blande seg i andre folks saker se mêler des affaires des autres blande seg i samtalen intervenir dans la conversation blandebatteri s robinet m mélangeur blanding s 1 (det som er blandet) mélange m 2 (kjem) combinaison f blandingsrase s (om dyr) bâtard m (-e f) blank adj 1 (skinnende) brillant m (-e f), luisant m (-e f) 2 (ubeskrevet) blanc m (blanche f); la en side stå blank laisser une page en blanc; (fig) hun er blank i faget elle est nulle en la matière det er blank løgn c’est un pur mensonge et blankt avslag un refus total på blanke dagen en pleine journée

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 621

621

bli

blankett s formulaire m fylle ut en blankett remplir un formulaire blankpusse v polir v2; (sko) cirer v1 blant prep entre, parmi, dans; hun ble valgt (ut) blant elevene på skolen elle a été choisie parmi les élèves de l'école; blant de beste dans les meilleurs; han var blant de beste il était parmi les meilleurs blant andre parmi d’autres; entre autres blant annet entre autres choses blasert adj blasé m (-e f) blasfemi s blasphème m blasfemisk adj blasphématoire m/f blass adj blafard m (-e f), décoloré m (-e f) blei s 1 (kile) coin m 2 (overlegen fyr) vantard m bleie s couche f blek adj 1 pâle m/f; (svært blek) blême m/f; han blir blek av skrekk il pâlit de frayeur 2 (likblek) livide m/f 3 (sykelig blek) blafard m (-e f) bleke v blanchir v2; bleke håret décolorer les cheveux blekemiddel s décolorant m blekfet adj mollasse m/f, pâle et bouffi m (-e f) blekhet s pâleur f bleking s blanchiment m blekk s encre f; skrevet med rødt blekk écrit à l'encre rouge blekkflaske s bouteille f à encre blekkflekk, blekk-klatt s tache f d'encre blekkhus s encrier m blekkpatron s cartouche f d’encre blekksprut s (zool) seiche f; (åttearmet) pieuvre f, poulpe m blekne v 1 pâlir v2; (blekne sterkt) blêmir v2 2 (falme) se décolorer v1 blemme s 1 (vannblemme) ampoule f 2 (brannblemme) cloque f blende v 1 (om sterkt lys) aveugler v1, éblouir v2 2 (dekke til lys) obscurcir v2; blende billysene se mettre en codes; mettre les phares en code blendende adj éblouissant m (-e f), éclatant m (-e f); (lys) aveuglant m (-e f) blender s (foto) diaphragme m; (blenderåpning) ouverture f du diaphragme blending s obscurcissement m blendverk s fantasmagorie f, illusion f, mirage m blest s coup m de vent, souffle m d’air skape blest om noe faire grand cas de quelque chose; faire des histoires pour quelque chose; (dgl) faire tout un plat de quelque chose bli v 1 (i passiv) être; bli straffet être puni 2 (om endring) devenir v72, être; bli minister devenir ministre; bli rik devenir riche; det blir ikke lett cela ne sera pas facile; hun blir lykkelig elle sera heureuse; (bli + adj uttrykkes ofte med et verb)

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

16.03.17 09.57


blid bli gammel vieillir v2; bli sint se fâcher vr1; bli syk tomber v1 malade 3 (bli værende, forbli) demeurer v1, rester v1; jeg blir her je reste ici; bli liggende (sittende, stående) rester couché (assis, debout); blir dere til middag? vous restez à dîner? 4 (om alder) avoir; han blir 25 i morgen il aura 25 ans demain 5 (om pris) hvor mye blir det? ça fait combien?; det blir 50 euro ça fait 50 euros bli av hva skal det bli av ham? que deviendrat-il?; vi blir ikke av med det on ne peut pas s'en débarrasser bli med det ble med praten les choses en sont restées là; vi må la det bli med det il faut en demeurer là bli til (oppstå) naître v52; bli til noe devenir quelque chose; bli til ingenting être réduit à néant; bli til virkelighet se réaliser vr1 blid adj 1 (smilende) souriant m (-e f) 2 (mild) doux m (douce f) 3 (elskverdig) aimable m/f, gentil m (-le f) 4 (vennlig) et blidt landskap un paysage plaisant blikk s 1 (øyekast) coup m d'œil, clin m d'œil, regard m; hun sendte ham et sint blikk elle lui a lancé un regard furieux; med et eneste blikk en un clin d'oeil 2 (metall, jern) tôle f; (hvitblikk) fer-blanc m kaste et blikk på jeter un coup d'œil sur blikkboks s boîte f en fer-blanc blikkfang s qui attire l’œil; qui attire l'attention; qui fait éclat blikkstille adj calme m (silence) complet; silence de mort; (sjø) une mer d’huile blind adj aveugle m/f; blind på det ene øyet borgne; den blinde l'aveugle; de blinde les aveugles; han ble blind il est devenu aveugle blinde1 s i blinde en aveugle; à l'aveuglette blinde2 v aveugler v1 blindebukk s colin-maillard m; leke blindebukk jouer au colin-maillard blindemann s (i kortspill) le mort m blindeskrift s Braille m; écriture f Braille; écriture f des aveugles blindgate s impasse f; cul m de sac blindhet s cécité f blindpassasjer s voyageur clandestin m; voyageuse clandestine f blindspor s være på blindspor suivre une fausse piste blindtarm s appendice m blindtarmsbetennelse s appendicite f blingse v loucher v1 blingsete adj qui louche blink s 1 (glimt) éclair m; (fjernt, svakt blink)

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 622

622

blodåre

lueur f 2 (på skyteskive) centre m de la cible; mouche f, mille m; treffe midt i blinken faire mouche; mettre dans le mille ha blink i øyet avoir des yeux qui pétillent blinke v 1 (glimte) briller v1, étinceler v42, scintiller v1, clignoter v1; stjernene blinker les étoiles scintillent; fyrtårnet blinker le phare clignote 2 (for hugst) marquer des arbres à abattre blinking s clignotement m blinklys s (på bil) clignotant m; (på utrykningsbil) gyrophare m blivende adj 1 (vedvarende) durable m/f, permanent m (-e f) 2 (kommende) futur m (-e f); hennes blivende ektemann son futur mari blod s sang m med kaldt blod de sang-froid blodappelsin s orange f sanguine blodbad s massacre m, bain m de sang, tuerie f blodbank s banque f de sang blodbøk s hêtre m pourpre blodfattig adj anémique m/f blodforgiftning s septicémie f blodgiver s donneur m (-euse f) de sang blodhevn s vengeance f sanglante; (på Korsika) vendetta f blodhund s 1 braque m 2 (fig) homme m sanguinaire blodig adj 1 sanglant m (-e f); (fig) en blodig fornærmelse un affront sanglant 2 (om f.eks. klær) ensanglanté m (-e f) 3 (om kjøtt) saignant m (-e f) blodkar s vaisseau m sanguin blodlegeme s globule m sanguin; hvite blodlegemer globules blancs; røde blodlegemer globules rouges blodmangel s anémie f blodomløp s circulation f du sang blodoverføring s transfusion f de sang blodpropp s embolie f; caillot m de sang blodprosent s teneur m en hémoglobine blodprøve s prise f de sang blodpølse s boudin m blodrød adj rouge m/f sang, écarlate m/f blodsenkning s vitesse f de sédimentation blodskam s inceste m blodsuger s 1 (igle) sangsue f 2 (vampyr) vampire m blodtap s perte f de sang blodtrykk s tension f artérielle; høyt blodtrykk hypertension f; lavt blodtrykk hypotension f blodtype s groupe m sanguin blodtørstig adj sanguinaire m/f blodundersøkelse s analyse f de sang blodåre s veine f

16.03.17 09.57


blogg blogg s (data) blog m; blogue m; blogginnlegg article de blog blokade s blocus m; bryte blokaden forcer le blocus blokk s 1 (kloss) bloc m 2 (boligblokk) immeuble m 3 (skriveblokk) bloc-notes m blokkbokstaver s lettres f fl d’imprimerie blokkere v (mil) bloquer v1; (sperre) barrer v1 blokkfløyte s flûte f à bec blomkarse s capucine f blomkål s chou-fleur m blomst s 1 fleur f; avskårne blomster fleurs coupées 2 (blomstring) fleuraison f, floraison f være i blomst, stå i blomst être en fleur; fleurir v2 blomsterbed s plate-bande f blomsterbukett s bouquet m de fleurs; (stor) gerbe f blomsterduft s parfum m de fleurs blomsterdyrking s culture f de fleurs blomstereng s pré m fleuri blomsterforretning s fleuriste m blomsterfrø s graine f de fleurs blomsterhandler s fleuriste m/f blomsterkasse s jardinière f à fleurs blomstermarked s marché m aux fleurs blomsterplante s plante f à fleurs blomsterpotte s (tom potte) pot m à fleurs; (potte med blomst) pot de fleurs blomsterstøv s pollen m blomstre v 1 fleurir v2 2 (fig) hun lever og blomstrer elle se porte comme un charme blomstrende adj 1 fleurissant m (-e f), en fleur 2 (fig) florissant m (-e f); en blomstrende handel un commerce florissant blomstrete adj fleuri m (-e f), à fleurs; et blomstrete stoff un tissu à fleurs blomstringstid s floraison f blond adj blond m (-e f) blonde s dentelle f blondine s blonde f blott1 adj (gml, bar) nu m (-e f); med det blotte øye à l'œil nu blott2 adv (litt, bare) seulement blotte v découvrir v23, mettre v47 à découvert; han blottet sitt hode il s'est découvert blottende adv blottende ung très jeune blotter s exhibitionniste m/f blottet adj démuni m (-e f), dépourvu m (-e f) blottet for noe dépourvu m (-e f) de quelque chose; démuni m (-e f) de quelque chose bluferdig adj pudique m/f; (kysk) chaste m/f; (ærbar) honnête m/f bluferdighet s pudeur f; chasteté f blund s somme m

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 623

623

blåbær

ikke få blund på øynene passer une nuit blanche; faire une nuit blanche blunde v sommeiller v1 blunk s clin m d'œil; battement m des paupières blunke v cligner des yeux; blunke lurt til noen faire un clin d’œil malicieux à quelqu'un uten å blunke sans hésiter bluse s (damebluse) chemisier m, corsage m bluss s 1 (flamme) feu m; flamme f 2 (bål) feu m 3 (lysskinn) lueur f blusse v 1 (brenne) flamber v1, brûler v1, flamboyer v14 2 (rødme) rougir v2 blusse opp s'enflammer vr1 blussende adj flamboyant m (-e f); (rødmende) rouge m/f; han ble blussende rød il a rougi jusqu'à la racine des cheveux; ha blussende kinn avoir les joues en feu bly s plomb m; av bly en plomb blyant s crayon m; skrevet med blyant écrit au crayon; han skrev med blyant il a écrit au crayon blyantspisser s taille-crayon(s) m blyfri adj blyfri bensin essence f sans plomb blyg adj timide m/f, timoré m (-e f) blyghet s timidité f, pudeur f blære1 s 1 (luftblære) bulle f 2 (vable) ampoule f 3 (galleblære) vésicule f biliaire 4 (urinblære) vessie f 5 (overlegen person) vantard m; prétentieux m; (dgl) han er en blære il est puant blære2 v blære seg se vanter vr1; se rendre important blø v saigner v1, perdre v3 du sang bløder s hémophile m/f blødersyke s hémophilie f blødme s calembour m; jeu m de mots bløff s bluff m bløffe v bluffer v1 bløffmaker s bluffeur m (-euse f) bløt1 s legge hodet i bløt (fig) se creuser la tête ligge i bløt être trempé bløt2 adj 1 (myk) doux m (douce f); mou m (molle f) 2 (våt) mouillé m (-e f), trempé m (-e f) bløtaktig adj (om person) douillet m (-te f) bløtaktighet s mollesse f bløte v mouiller v1, tremper v1 bløtgjøre v adoucir v2, attendrir v2 bløthjertet adj tendre m/f, sentimental (-aux fl) m (-e f) bløtkake s génoise f à la crème chantilly bløtkokt adj bløtkokt egg œuf m à la coque bløyt s → bløt bløyte v → bløte blå adj bleu m (-e f) blåbær s myrtille f det er bare blåbær c’est facile comme tout

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

16.03.17 09.57


blåfrossen blåfrossen adj bleu m (-e f) de froid blågrønn adj turquoise m/f; (om hav) glauque m/f blåklokke s campanule f bleue blålig adj bleuâtre m/f blåmeis s (zool) mésange f blåpapir s papier m carbone blårev s renard m bleu blåse v 1 souffler v1; det blåser il y a du vent; le vent souffle; det blåste sterkt il y a eu beaucoup de vent; il a fait grand vent 2 (på blåseinstrument) jouer v1; blåse (på) trompet jouer de la trompette; (et enkelt støt) sonner de la trompette blåse i noe blås i det! laisse tomber!; det blåser jeg i je m'en moque; (dgl) je m'en fiche blåse opp gonfler; blåse opp en ballong gonfler un ballon blåsebelg s (peispuster) soufflet m blåseinstrument s instrument m à vent blåsende adj venteux m (-euse f) blåskjell s moule f blåst1 s vent m blåst2 v vel blåst! bien arrangé!; bien réussi! blåstrupe s gorge-bleue f blåveis s (bot) hépatique f gi noen en blåveis mettre un œil au beurre noir à quelqu'un blåøyd adj (fig, naiv) naïf m (naïve f) bo1 s 1 (eiendeler) biens m fl 2 gifte seg og stifte bo se marier et fonder un foyer 3 → hjem gjøre opp et bo (jur) liquider une succession bo2 v demeurer v1, habiter v1; (midlertidig) loger; bo i byen habiter en ville; bo dårlig être mal logé; vi bor sammen nous vivons ensemble; hvor bor du? où est-ce que tu habites? boble1 s bulle f boble2 v bouillonner v1 boblebad s bain jacuzzi m boblejakke s doudoune m bod, bu s 1 (skur) baraque f 2 (kjeller-/loftsbod) débarras m, cagibi m 3 (markedsbod) stand m; baraque f foraine 4 (salgsbod) échoppe f bog s (på slaktedyr) épaule f bohem s bohème m/f boikott s boycottage m boikotte v boycotter v1 bok s livre m; (dgl) bouquin m e-bok livre électronique lydbok livre audio bokanmeldelse s compte rendu m d'un livre; critique f d'un livre bokbind s reliure f, couverture f bokbinder s relieur m (-euse f)

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 624

624

bolt

bokbuss s bibliobus m bokfink s pinson m bokføre v comptabiliser v1 bokføring s comptabilité f, tenue f des livres bokhandel s librairie f bokhandler s libraire m/f bokholder s comptable m/f bokholderi s comptabilité f bokhylle s étagère f à livres, bibliothèque f bokklubb s club m du livre bokkøl s bière f brune boklig adj boklig lærdom connaissance f littéraire (livresque) bokmerke s marque f page bokreol s → bokhylle boks s boîte f boksamling s bibliothèque f; collection f de livres bokse v boxer v1 boksekamp s match m de boxe bokser s 1 boxeur m (-euse f) 2 (hunderase) boxer m boksering s ring m de boxe bokstav s caractère m, lettre f; et ord på fem bokstaver un mot de cinq lettres liten bokstav minuscule f stor bokstav majuscule f stum bokstav lettre f muette bokstavelig1 adj littéral m (-aux fl) m (-e f) bokstavelig2 adv littéralement bokstavelig talt littéralement ta noe bokstavelig prendre quelque chose au pied de la lettre bokstavere v épeler v42 boksåpner s ouvre-boîte m boktrykker s imprimeur m (-euse f); typographe m/f boktrykkeri s imprimerie f bolig s 1 (hus) maison f 2 (bopel) domicile m; habitation f 3 (især om stort, herskapelig hus) hôtel m particulier; demeure f 4 (leilighet) appartement m 5 (losji) logement m; søke bolig chercher un logement boligblokk s immeuble m d’habitation boligbygging s construction f de logement boligforhold s conditions f fl d'habitation boligmarked s marché m immobilier bolignød s crise f du logement boligstrøk s quartier m résidentiel Bolivia s (geogr) la Bolivie f bolivianer s Bolivien m (-ne f) boliviansk adj bolivien m (-ne f) bolle s 1 (kar) bol m 2 (hvetebolle) petit pain m; brioche f bollekinn s (fl) des joues f fl rebondies bolt s boulon m, cheville f

16.03.17 09.57


boltre boltre v boltre seg s'ébattre v11 bolverk s (vern) rempart m bom s 1 (veisperring) barrière f; (på bomvei) barrière f à péage 2 (jernbanebom) barrière f 3 (turnapparat) poutre f horizontale 4 (bomskudd) coup m manqué skyte bom manquer le but bombardement s bombardement m bombardere v bombarder v1 bombastisk adj pompeux m (-euse f), grandiloquent m (-e f) bombe s bombe f bombeangrep s attaque f aérienne bombeattentat s attentat m à la bombe bombefly s bombardier m bomme v 1 (ikke treffe) manquer le but 2 (dgl, tigge penger) faire la manche; bomme en sigarett taxer une cigarette bommert s bévue f; (dgl) gaffe f begå en bommert commettre une bévue; faire une gaffe bompenger s péage m boms s clochard m (-e f) bomull s coton m bomullsdott s tampon m d’ouate bomullsspinneri s filature f de coton bomullsstoff s tissu m de coton bomvei s route f à péage bonde s 1 paysan m (-ne f) 2 (i sjakk) pion m bondegård s ferme f; propriété f rurale bondekone s fermière f; paysanne f bondsk adj rustique m/f, rustre m/f bone v cirer v1, encaustiquer v1 bonevoks s cire f, encaustique f bopel s demeure f, domicile m; ha fast bopel être domicilié; uten fast bopel sans domicile (fixe) (fork. s.d.f.) bor s 1 (til boring) foret m 2 (drill) drille f 3 (tannlegebor) fraise f 4 (vribor) vrille f bord1 s 1 (møbel) table f; (lite, rundt bord) guéridon m 2 (treplanke) planche f bank i bordet! je touche du bois! dekke bordet mettre le couvert (la table) gå til bords se mettre à table ha til bords avoir à table reise seg fra bordet se lever de table ta av bordet débarrasser (desservir) la table være til bords être à table; vi var tretten til bords nous étions treize à table ved bordet (under måltidet) pendant le repas bord2 s (skipsside) bord m; falle over bord tomber v1 à la mer; kaste over bord jeter v42 à la mer; om bord på et skip à bord d'un navire gå om bord s'embarquer v1

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 625

625

borte

gå fra borde débarquer v1 bord3 s (pyntekant) bord m, bordure f bordbein s pied m de table bordbønn s (før maten) bénédicité m; (etter maten) grâces f fl be bordbønn faire la prière avant/après le repas borddame s voisine f de table bordduk s nappe f borde v (sjø, entre) aborder v1 bordell s maison f close; (dgl) bordel m bordkavaler s voisin m de table bordkort s carton m de table bordplate s dessus m de table bordtennis s ping-pong m, tennis m de table bordvin s vin m de table bore v 1 (om brønn) forer v1; (om tunnel) creuser v1; (gjennombore) percer v58; bore en tunnel creuser un tunnel; bore etter olje faire de la prospection du pétrole 2 percer v58, enfoncer v58; bore hodet i ned puten enfoncer la tête dans l’oreiller borehull s (olje) trou m foré boremaskin s foreuse f, perceuse f boreplattform, borerigg s (olje) plateforme f de forage boretårn s tour f de forage borg s 1 (slott) château (-x fl) m fort 2 (kreditt) crédit m borge v (ta på borg) prendre à crédit borger s 1 (statsborger) citoyen m (-ne f) 2 (byboer) citadin m; habitant m d'une ville 3 (borgerlig person) bourgeois m borgerkrig s guerre f civile borgerlig adj 1 (motsatt militær eller kirkelig) civil m (-e f); (motsatt kirkelig, også) laïque m/f 2 (middelstands) bourgeois m (-e f); de la classe f moyenne borgerlig vielse mariage m civil borgermester s maire m borgerplikt s devoir m civique borgerrett s droit m civique borgerskap, borgerstand s (borgerne) bourgeoisie f; les bourgeois m fl boring s (oljeboring) forage m borre s 1 (bot) bardane f 2 (om person) henge på en som en borre être collant bort adv dette må bort (vekk) ça doit disparaître gå bort 1 (fjerne seg) partir v67; s'éloigner v1; s'en aller 2 (dø) mourir v50 gå seg bort s’égarer vr1; se perdre vr3 legge seg bort i se mêler v1 de se bort fra écarter v1; négliger v45 borte adv 1 (ikke til stede) absent m (-e f); (gått, reist) parti m (-e f); jeg så dem et stykke

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

16.03.17 09.57


bortebane

626

borte je les ai vus de loin; langt borte au loin 2 (forsvunnet) disparu m (-e f) bortebane s terrain m extérieur; de spiller på bortebane ils jouent à l'extérieur bortekamp s match m à l’extérieur bortenfor prep au-delà (de), de l’autre côté bortest1, borterst adj le plus éloigné m (la plus éloignée f) bortest2, borterst adv le plus loin; au fond de bortetter prep le long de bortforklare v bortforklare feil en har gjort donner de bonnes raisons pour justifier ses fautes; donner de bonnes excuses pour justifier ses fautes bortforpakte v affermer v1 bortføre v enlever v57; (især barn) kidnapper v1, ravir v2 bortføring s enlèvement m bortgang s (død) disparition f; décès m, mort f borti adv komme borti noe frôler v1 quelque chose bortimot prep (nesten) presque, à peu près bortkastet adj inutile m/f, perdu m (-e f) bortkommet adj 1 (på villstrå) égaré m (-e f); han er bortkommet il est égaré 2 (for)tapt; perdu m (-e f); bortkomne gjenstander des objets perdus; (fig) se bortkommet ut avoir l’air perdu bortover prep le long de bortre adj plus éloigné m (-e f) bortreist adj absent m (-e f), parti m (-e f); en voyage bortsett fra prep à part, sauf, à l’exception de, abstraction faite à bortskjemt adj gâté m (-e f) borvann s eau f boriquée borvinde s vilebrequin m bosatt adj domicilié m (-e f); hun er bosatt i Cannes elle est domiciliée à Cannes bosetning s habitation f bosette v domicilier v1; bosette asylsøkere domicilier les demandeurs d'asile bosette seg s'installer v1; s'établir v2; vi bosatte oss i Normandie nous nous sommes installés en Normandie Bosnia s (geogr) la Bosnie f bosnier s bosnien m (-ne f) bosnisk adj bosniaque m/f bosted s domicile m, lieu m de résidence bot s 1 (mulkt) amende f; bli idømt en bot être condamné à une amende; få en bot (i trafikken) avoir une contravention 2 (anger, botsøvelse) pénitence f gjøre bot faire pénitence love bot og bedring promettre de se repentir råde bot på noe remédier à quelque chose; porter remède à quelque chose

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 626

brannvesen

botaniker s botaniste m/f botanikk s botanique f botanisk adj botanique m/f botemiddel s remède m bra1 adj 1 bon m (bonne f), bien m/f; et bra resultat un bon resultat; det er bra mennesker ce sont des gens bien; været er bra il fait beau; vi er ikke bra nous ne sommes pas bien 2 (hederlig, skikkelig) brave m/f; en bra mann un brave homme bra2 adv 1 bien; ganske bra assez bien; (det er/var) bra! c'est bien!; tant mieux!; jeg har det bra je vais bien 2 (frisk og sunn) bien; sain; hvordan står det til? Takk, bra! comment allez-vous? Je vais bien, merci!; ikke helt bra pas trop bien; jeg håper du snart blir bra (igjen) j'espère que tu iras bientôt mieux bragd s exploit m brak s éclat m, fracas m; (om torden) grondement m brake v 1 éclater avec fracas 2 (tordne) gronder v1 brakk adj 1 (om jord) en friche; ligge brakk être en friche 2 (om vann) saumâtre m/f brakke s baraque f brakkmark s terre f en friche; terre en jachère brann s feu m, incendie m sette noe i brann mettre feu à quelque chose slokke en brann éteindre un incendie stå i brann être en feu; brûler v1; huset stod i brann la maison était en feu brannalarm s 1 (om apparatet) avertisseur m d'incendie 2 (om meldingen) alerte f (d') incendie brannbil s voiture f de pompiers brannbombe s bombe f incendiaire brannfakkel s (fig) torche f incendiaire brannfarlig adj inflammable m/f brannfolk s sapeurs-pompiers m fl brannforsikring s assurance-incendie f brannmann, brannkonstabel s pompier m brannmur s mur m coupe-feu brannsikker adj ignifuge m/f; incombustible m/f, ininflammable m/f brannslange s lance f d’incendie brannslokningsapparat s extincteur m (d'incendie) brannsprøyte s pompe f à incendie brannstasjon s caserne f de pompiers brannstiftelse s incendie m volontaire brannstifter s incendiaire m/f brannstige s échelle f de sauvetage brannsår s brûlure f branntau s corde f de sauvetage brannutrykning s sortie f des pompiers brannvakt s corps m de garde des pompiers brannvesen s les sapeurs-pompiers m fl

16.03.17 09.57


bransje

627

bransje s branche f d’activité, secteur m économique brase v 1 (steke) (faire) rôtir v2; frire v19 2 (fare imot) se heurter contre brase inn i faire irruption dans brasene s klare brasene se débrouiller v1; faire face aux difficultés Brasil s (geogr) le Brésil m brasiler s Brésilien m (-ne f) brasiliansk adj brésilien m (-ne f) brask s med brask og bram avec grande ostentation; (dgl) en fanfare f bratsj s alto m; violon m alto bratt adj escarpé m (-e f), raide m/f; (stupbratt) abrupt m (-e f) braute v faire le fanfaron; braute av noe se targuer de quelque chose bre1 s (isbre) glacier m bre2 v 1 (spre, utbre) étendre v3, répandre v3; (bre over) couvrir v23 2 (bli bredere) s'élargir vr2 3 (tjærebre) brayer v55, goudronner v1 bre seg (vinne utbredelse) s'étendre vr3; se répandre vr3 bred adj large m/f; 2 m bred 2 mètres de large; large de 2 mètres; bli bredere s’élargir v2 bredd s 1 (sjø) bord m; gå over sine bredder déborder; ved havets bredd au bord de la mer 2 (elv) rive f; på høyre/venstre bredd sur la rive droite/gauche bredde s 1 largeur f; 2 m i bredden large de 2 mètres; de gikk fire i bredden ils marchaient quatre par quatre 2 (geogr) latitude f; på 12 grader nordlig/sørlig bredde à 12 degrés de latitude nord/sud breddegrad s (degré m de) latitude f breddfull adj tout plein m (toute pleine f), à ras bord bredside s côté m de la largeur; (sjø) flanc m bredskuldret adj large m/f d'épaules bredsporet adj à voie large bredt adv largement vidt og bredt hun har reist vidt og bredt elle a voyagé dans le monde entier bregne s fougère f brei adj → bred breke v bêler v1 brekk s (innbrudd) cambriolage m; (dgl) casse m brekkasje s (jur) avarie f brekke v briser v1, casser v1; han brakk armen il s'est cassé le bras; brekke opp en kasse déclouer une caisse brekke seg (dvs. kaste opp) vomir v2 brekkjern, brekkstang s pied-de-biche m

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 627

brette

brekkmiddel s vomitif m brem s (på hatt) bordure f brems s (insekt) œstre m bremse1, brems s (på hjul eller maskin) frein m bremse2 v freiner v1 bremselengde s distance f d'arrêt bremselys s signal m de stop bremsing s freinage m brennbar adj combustible m/f, inflammable m/f brenne v brûler v1; être en feu; (lys) être allumé; huset brenner la maison brûle; han brente fingrene (sine) il s'est brûlé les doigts; lyset brant ned la bougie a brûlé jusqu'à la bobèche; papiret begynte å brenne le papier a pris feu; brenne for en sak (fig) avoir beaucoup d’enthousiasme pour une cause brenne seg se brûler brenne inne (dvs. omkomme ved brann) périr v2 dans les flammes brenne inne med (varer) ne pas arriver à vendre brennemerke v flétrir v2, stigmatiser v1 brennende adj 1 brûlant m (-e f); brennende varme chaleur brûlante; et brennende lys bougie f allumée; et brennende spørsmål une question tout à fait d'actualité 2 (lidenskapelig) fervent m (-e f) brenner s (i lampe) bec m, brûleur m brenneri s distillerie f brennesle s ortie f brennevin s alcool m, eau-de-vie f brenning s 1 brûlage m 2 (av keramikk) cuisson m 3 (av brennevin) distillation f 4 (bølger) brisants m fl brennmanet s méduse f; ortie f de mer brennpunkt s 1 centre; (fig) centre d’intérêt 2 (fys) foyer m brennsikker adj tout sûr m, toute sûre f brennstoff s 1 combustible m; fast brennstoff combustible solide; flytende brennstoff combustible liquide 2 (til motor) carburant m brensel s → brennstoff bresje s brèche f gå i bresjen for noe/noen prendre la défense de quelque chose/quelqu'un Bretagne s (geogr) la Bretagne f bretagner, bretoner s Breton m (-ne f) bretonsk adj breton m (-ne f) brett s 1 (serveringsbrett) plateau (-x fl) m, planchette f 2 (fold) pli m; (oppbrett) revers m legge brett på noe attacher de l'importance à quelque chose brette v plier v7 brette ned rabattre v11 brette opp relever v57, retrousser v1

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

16.03.17 09.57


brettseiling brettseiling s planche f à voile brev s lettre f brevdue s pigeon m voyageur brevkort s carte f postale brevpapir s papier m à lettres brevveksle v correspondre v3 brevveksling s correspondance f brevvekt s pèse-lettres m brevåpner s coupe-papier m brigade s brigade f brikett s briquette f brikke s 1 (brodert, heklet el.l.) napperon m; (for dekktøy) set m de table; (for glass) dessous-deverre m 2 (til brettspill) pièce f briljant1 s brillant m briljant2 adj brillant m (-e f), excellent m (-e f) briljere v briller v1 brilleetui s étui m à lunettes briller s (fl) lunettes f fl; et par briller une paire de lunettes; gå med briller porter des lunettes bringe1 s (bryst) poitrine f bringe2 v 1 (ta hit, ta med) apporter v1; (avlevere, ta med til andre) remettre v47; jeg tar med drikke j’apporte la boisson; bringe bort emporter v1; bringe varer livrer v1 des marchandises; varer hentes og bringes ramassage et livraison à domicile 2 (bevirke) causer v1; bringe lykke porter bonheur; bringe noen til fornuft ramener quelqu'un à la raison bringebær s framboise f bringebærbusk s framboisier m bris s brise f; lett bris brise légère; faible brise brisk s 1 (einer) genévrier m 2 (seng) grabat m briske v briske seg (dgl) crâner v1; parader v1; se pavaner v1 brisling s haranguet m, sprat m brist s 1 (brudd) brisure f; (sprekk i glass) fêlure f, crevasse f, fente f; (rift) déchirure f 2 (lyte, mangel) défaut m, manque m briste v se briser vr1; se casser vr1; (se) rompre v3 briste i gråt fondre en larmes briste i latter éclater de rire det får briste eller bære il faut que ça aille ou que ça casse håpet brister il n’y a plus d’espoir bristeferdig adj prêt m (-e f) à éclater bristepunkt s point m de rupture; tålmodigheten min er på bristepunktet ma patience est à bout brite s Britannique m/f britisk adj britannique m/f bro s 1 pont m; vi gikk/kjørte over en bro nous avons traversé un pont 2 (fotgjengerbro) passerelle f 3 (tanninnsetning) bridge m brodd s 1 (zool) aiguillon m 2 (spiss) pointe f

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 628

628

bruk

brodere v broder v1 broderi s broderie f broderiforretning s magasin m de broderies broderlig adj fraternel m (-le f) broiler s poulet m à rôtir brokete adj 1 (mangefarget) bariolé m (-e f); bigarré m (-e f) 2 (uensartet) de nature différente; varié m (-e f); divers m (-e f); en brokete forsamling une société bigarrée brokk s hernie f brokker s (fl) bribes f fl, débris m fl brolegge v paver v1 brolegning s pavé m bronkitt s bronchite f bronse s bronze m bronsealderen s l'âge m du bronze bronsemedalje s médaille f de bronze bror s frère m; brødrene Duval les frères Duval; han er min bror c'est mon frère; han er Camillas bror il est le frère de Camilla brordatter s nièce f brorparten s (fig) la part f du lion brorskap s fraternité f brorsønn s neveu m brosje s broche f brosjyre s 1 prospectus m, dépliant m 2 (hefte) brochure f, plaquette f 3 (reklameinnstikk i avis o.l.) encart m 4 (propagandabrosjyre) tract m brostein, brustein s (koll) pavé m brottsjø s paquet m de mer bru s → bro brud s mariée f brudd s 1 fracture f; (fig, også) rupture f; brudd på kabelen rupture du câble; brudd på vennskap rupture d'une amitié 2 (beinbrudd) fracture f 3 (åpning, revne) brèche f 4 (overtredelse) infraction f; violation f; brudd på loven infraction à la loi bruddstykke s bribes f fl; fragment m, morceau (-x fl) m, débris m brudekjole s robe f de mariée brudepar s les mariés m fl brudepike s demoiselle f d'honneur brudeslør s voile m de mariée brudgom s marié m brudulje s lage bruduljer faire des scènes; faire du tapage bruk s 1 emploi m, usage m; det er gått (ut) av bruk c'est hors d'usage; ce n'est plus en usage; være i bruk être en usage; gjøre bruk av noe faire usage de quelque chose 2 (forbruk) consommation f; bruken av kaffe la consommation de café 3 (gårdsbruk) ferme f 4 (bedrift, virksomhet) usine f ha bruk for avoir besoin de

16.03.17 09.57


brukbar

629

skikk og bruk les us et coutumes; det er skikk og bruk at … il est d’usage que … brukbar adj qui peut servir; utilisable m/f i brukbar stand en état de servir; en bon état bruke v 1 (benytte) employer v14; se servir de, utiliser v1; han brukte makt il a employé la force 2 (om penger) dépenser v1; hun brukte over 100 euro elle a dépensé plus de 100 euros 3 (om tid) utiliser v1, mettre v47; han bruker tiden godt il utilise bien son temps; hun bruker mye tid på å lese elle met beaucoup de temps à lire 4 (gå med, om klær o.a.) porter v1; hun bruker briller elle porte des lunettes 5 hun bruker å gå tidlig på skolen elle a l’habitude d’aller tôt à l’école bruker s usager m (-ère f), utilisateur m (-trice f) bruksanvisning s mode m d'emploi bruksgjenstand s objet m d'utilité brukskunst s art m appliqué bruksverdi s valeur f d’usage brukt adj usagé, d'occasion; brukte frimerker timbres-poste m fl oblitérés; jeg kjøpte bøkene brukt j'ai acheté des livres d'occasion; klærne var brukt les vêtements étaient usagés bruktbil s voiture f d'occasion brumme v 1 (summe) bourdonner v1, vrombir v2 2 (mumle) murmurer v1 3 (protestere, murre) grogner v1, ronchonner v1 4 (om bjørn) grogner v1, gronder v1 brun adj 1 brun m (-e f) 2 (kastanjebrun) châtain m 3 (etter soling) bronzé m (-e f) brunaktig adj brunâtre m/f brune v 1 brunir v2 2 (om kjøtt) rissoler v1 3 (om soling) bronzer v1 brunette s brune f; (om liten/lav person) brunette  f brunrød adj roux m (rousse f) brunst s rut m brunstekt adj rissolé m (-e f) brunøyd adj aux yeux bruns brus s 1 (drikk) limonade f 2 (sterk lyd) grondement m; (svakere) bruissement m; murmure m bruse v 1 (sterkt) gronder v1, mugir v2; (svakere) bruire v2; murmurer v1 2 (om drikk) pétiller v1 3 (perle, skumme) mousser v1 brusk s cartilage m Brussel s (geogr) Bruxelles f brutal adj brutal (-aux fl) m (-e f); han var brutal mot gutten il a brutalisé le garçon brutalitet s brutalité f brutto adv brut (mots. net); brutto boligflate surface f brute bruttobeløp s montant m brut bruttolønn s salaire m brut brutto nasjonalinntekt, BNI s (økon) revenu m national brut; (fork.) RNB

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 629

brystkreft

brutto nasjonalprodukt, BNP s (økon) produit m intérieur brut; (fork.) PIB bruttovekt s poids m brut bry1 s embarras m, peine f, tracas m, mal m; det er ikke bryet verdt cela ne vaut pas la peine; skaffe bry causer des embarras (ennuis); ville det være (til) mye bry for Dem å …? ça vous dérangerait de …? bry2 v (uleilige) déranger v45, incommoder v1; donner de la peine; jeg beklager at jeg bryr Dem je regrette que je vous dérange bry seg (legge seg opp i andres saker) se mêler de; ikke bry deg! mêle-toi de tes affaires!; mêletoi de ce qui te regarde!; ikke bry deg med mine saker! ne te mêle pas de mes affaires! bry seg om 1 (like) prendre plaisir à; trouver du plaisir à 2 (være glad i) aimer bien; tenir à; bryr hun seg om ham? elle tient à lui? ikke bry seg om (ikke ta hensyn til) ne pas se soucier de; ne pas faire attention à; jeg bryr meg ikke om hva de gjør je ne fais pas attention à ce qu'ils font; ikke bry deg om meg ne te soucie pas de moi! bryderi s → bry brygg s breuvage m brygge1 s 1 (kai) quai m 2 (utstikkerbrygge) jetée f brygge2 v (øl) brasser v1 bryggearbeider s docker m; ouvrier m du port bryggeri s brasserie f bryllup s mariage m, noces f fl; ha/holde bryllup célébrer le mariage; hun var i bryllupet deres elle était à leur mariage bryllupsdag s jour m de mariage bryllupsfest s réception f de mariage bryllupsgave s cadeau (-x fl) m de mariage bryllupsmarsj s marche f nuptiale bryllupsnatt s nuit f de noce bryllupsreise s voyage m de noces bryn s 1 (øyenbryn) sourcil m 2 (skogbryn) lisière f (du bois) rynke brynene froncer les sourcils bryne1 s pierre f à aiguiser bryne2 v aiguiser v1 brysk adj brusque m/f, rude m/f brysom adj 1 (om spørsmål) gênant m (-e f), fâcheux m (-euse f) 2 (om person) agaçant m (-e f), fatigant m (-e f) bryst s poitrine f, sein m; gi et barn bryst donner le sein à un bébé; allaiter v1; han har vondt i brystet il a mal à la poitrine brystbarn s bébé m nourri au sein brystbilde s portrait m en buste brystholder s soutien-gorge m brystkasse s thorax m brystkreft s cancer m du sein

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

16.03.17 09.57


brystnål

630

brystnål s broche f, épingle f brystsvømming s (nage f à la) brasse f brystvorte s mamelon m bryte v 1 briser v1, rompre v3; (brekke, knuse) briser v1; bryte i stykker démolir v2; bryte sitt ord manquer v1 à sa parole; han brøt løftet sitt il a rompu sa promesse; hun brøt forlovelsen elle a rompu les fiançailles 2 (løpet) abandonner v1 la course 3 (om lysstråler) réfracter v1 bryte igjennom (fig) enfoncer v58; forcer v58; percer v58 bryte med noen rompre avec quelqu'un bryte opp 1 (gå fra hverandre) se quitter vr1; se séparer vr1 2 (åpne med makt) briser v1; fracturer v1; de brøt opp døren ils ont fracturé la porte bryte sammen 1 (gå i stykker) s'écrouler vr1; s'effondrer vr1 2 (få nervøst sammenbrudd) avoir une crise nerveuse; han brøt sammen il a eu une crise nerveuse bryte (seg) inn i noe pénétrer v15 dans quelque chose; faire effraction dans quelque chose bryte ut éclater; bryte ut i latter éclater de rire; det brøt ut krig la guerre a éclaté brytekamp s match m de lutte bryter s 1 (elek o.l.) interrupteur m 2 (sport) lutteur m (-euse f) brød s pain m; grovt brød pain m complet; hvitt brød pain blanc; en skive/et stykke brød une tranche de pain tjene sitt brød (arbeide) gagner son pain brødboks s boite f à pain brøde s 1 (skyld) faute f 2 (jur) délit m 3 (rel, synd) péché m brødfjøl s planche f à pain brødfø v nourrir v2 brødfø seg se nourrir vr2 brødrister s grille-pain m brødskalk s entame f du pain brødskive s tranche f de pain; tartine f brødskorpe s croûte f de pain brødsmule s miette f de pain brøk s fraction f brøkdel s i brøkdelen av et sekund en une fraction de seconde brøkstrek s trait m d’une fraction brøl s cri m; (hyl) hurlement m; (dyr) rugissement m brøle v crier v7, hurler v1; (dyr) rugir v2 brøler s (feil) bourde f; faute f grossière; (dgl) gaffe f; gjøre en brøler faire une gaffe brønn s puits m brøyte v (snø) enlever v57 la neige brøytebil s auto f chasse-neige

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 630

bugne

brå adj (plutselig) brusque m/f, subit m (-e f); en brå død une mort subite; møtet fikk en brå slutt le meeting a été interrompu net bråbremse v 1 frainer brusquement 2 (håndbremse) serrer les freins à bloc bråhast s grande hâte f; urgence f bråk s bruit m, vacarme m, tapage m; (dgl) boucan m lage bråk (dgl) faire du boucan bråke v 1 faire du bruit; chahuter v1 2 (lage trøbbel) faire des histoires bråkete adj bruyant m (-e f) bråkjekk adj hardi m (-e f); provocant m (-e f) bråkmaker s fauteur m (-trice f) de troubles bråne v fondre v3 bråsinne s emportement m bråsint adj emporté m (-e f) bråsnu v tourner brusquement bråstanse v s'arrêter court bråte s 1 (mengde) grand nombre m, grande quantité f 2 (haug) tas m; en bråte (med) brev un tas de lettres brenne bråte brûler des herbes bråtebrenning s brûlage m, écobuage m brått adv brusquement, subitement; veien svinger brått til venstre la route tourne brusquement à gauche; han stanset brått il s'est arrêté court bu s → bod bud s 1 (på auksjon) enchère f; (tilbud) offre f; gi (et) bud på mettre une enchère 2 (sendebud) messager m 3 (befaling, påbud) ordre m, commandement m; vi gjorde det på hans bud nous l'avons fait sur son ordre 4 (beskjed, melding) information f, renseignement m; message m de ti bud les dix commandements sende bud etter/på noen envoyer chercher quelqu'un; (også) appeler quelqu'un; det ble sendt bud etter legen on a appelé le médecin budbringer, budbærer s messager m (-ère f), porteur m (-euse f) d'un message budeie s bergère f, vachère f budsende v envoyer chercher budsjett s budget m budskap s message m bue s 1 (skytevåpen) arc m 2 (sirkelbue) arc m de cercle; (krum linje) courbe f 3 (buegang) arcade f; (hvelving) voûte f 4 (fiolinbue) archet m bueskytning s tir m à l'arc bueskytter s archer m (-ère f) buffer s tampon m de choc bufferstat s état-tampon m bugne v bugne av noe abonder en quelque chose; déborder de quelque chose

16.03.17 09.57


buk

631

buk s (mage) ventre m bukett s bouquet m; gerbe f; en bukett blomster un bouquet de fleurs bukk s 1 (zool, geitebukk) bouc m; (vær) bélier m; (råbukk) chevreuil m 2 (hilsen) inclination f 3 (kuskesete) siège m 4 (turnapparat) sautemouton m hoppe bukk jouer à saute-mouton bukke v (gjøre et bukk) s'incliner vr1; han bukket (dypt) for henne il s'est incliné devant elle bukke under (for noe) succomber v1 (à quelque chose) bukse s pantalon m buksebak s fond m de pantalon bukselomme s poche f de pantalon bukser s pantalon m; et par bukser un pantalon buksere v remorquer v1 bukseseler s bretelles f fl bukseskjørt s jupe-culotte f buksesmekk s braguette f bukspyttkjertel s pancréas m bukt s 1 (havbukt) baie f; (stor bukt) golfe m; (vik) anse f 2 (på tau) ballant m få bukt med noe venir à bout de quelque chose buktaler s ventriloque m/f bukte v bukte seg serpenter v1; onduler v1 bulder s fracas m, grondement m, vacarme m buldre v faire du fracas, gronder v1 bule s 1 (kul) bosse f; (i pannen) une bosse au front; (i huden) cloque f 2 (dgl, kneipe) café m mal famé bulgarer s Bulgare m/f Bulgaria s (geogr) la Bulgarie f bulgarsk adj bulgare m/f bulimi s boulimie f buljong s bouillon m; consommé m bulk s bosse f bulkete adj bosselé m (-e f), cabossé m (-e f); plein m (-e f) de bosses bulldogg s (zool) bouledogue m bulldoser s bulldozer m bulleteng s bulletin m bumerang s boomerang m bunad s (nasjonaldrakt) costume m national bunke s pile f, tas m bunker s (beskyttelsesrom) abri m de guerre bunkers s 1 (brennstoff) charbon m de soute 2 (beskyttelsesrom) → bunker bunkre v mettre v47 (du charbon) en soute bunn s fond m; på bunnen av havet au fond de la mer i bunn og grunn complètement; tout à fait med bunnen i været sens dessus dessous til bunns skipet gikk til bunns le navire a coulé

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 631

busstur

au fond; komme til bunns i noe (fig) savoir quelque chose à fond; komme til bunns i en sak aller au fond d’une affaire bunne v bunne i noe être dû à quelque chose; venir v72 de quelque chose bunnfall s dépôt m bunnløs adj sans fond; i bunnløs gjeld criblé de dettes bunt s 1 gerbe f; ballot m 2 (ulike typer grønnsaker) botte f; en bunt gulrøtter une botte de carottes 3 (papir) liasse f 4 piler, lys; faisceau m bunte v bunte sammen mettre v47 en bottes buntmaker s fourreur m buorm s couleuvre f bur s cage f; sette i bur mettre en cage burde v devoir v31; du bør gjøre det tu dois le faire; hva bør jeg gjøre? qu'est-ce que je dois faire? bureiser s 1 défricheur m (-euse f) 2 (nybygger i koloniene) colon m burka s burqua f (muslimsk heldekkende kvinnedrakt) Burma s (geogr, tidligere) la Birmanie f; (nå) l'Union f de Myonmar burmeser s Birman m (-e f) burmesisk adj birman m (-e f) buse v (fare) hun bare buste på elle est rentrée en trombe buse ut med noe (dvs. røpe) divulguer v1 quelque chose busemann s 1 (dgl, skremsel) croque-mitaine m, homme m qui fait peur, père fouettard m 2 (i nesen) crotte f de nez busk s arbrisseau (-x fl) m, buisson m; (liten) arbuste m buskap s cheptel m, bestiaux m fl buskas s touffe f d'arbrisseaux; (tett) fourré m buske s → busk buskete adj broussailleux m (-euse f), touffu m (-e f) buss s 1 autobus m; vi kom med bussen nous sommes allés en autobus 2 (turistbuss) autocar  m busse v kjøre med buss aller en autobus; ta bussen prendre l'autobus busser s (kamerater) de er gode busser ils sont des copains intimes bussholdeplass s arrêt m d'autobus bussjåfør s chauffeur m (-euse f) de car; chauffeur m (-euse f) de bus bussrute s itinéraire m d’un autobus bussterminal s gare f routière busstur s promenade f en autobus

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

16.03.17 09.57


bust bust s poil m reise bust hérisser v1 ses poils; se hérisser bustete adj dépeigné m (-e f), ébouriffé m (-e f) butan s butane m butikk s magasin m; (mindre) boutique f gå i butikker courir v22 les magasins; faire les magasins butikkbetjent, butikkekspeditør s vendeur m (-euse f) butikkeier s commerçant m (-e f) butikkjede s chaîne f de magasins butikksenter s centre m commercial butikkvindu s vitrine f butt adj arrondi m (-e f); en butt vinkel un angle arrondi by1 s ville f; bo i byen habiter dans une ville; dra til byen aller en ville; gå på byen (for å more seg) sortir en ville; gå i byen se promener en ville by2 v 1 (påby) commander v1, ordonner v1 2 (tilby) offrir v23; han bød meg en sigar il m'a offert un cigare 3 (innby) inviter v1 4 (på auksjon) mettre v47 une enchère; jeg bød 20 euro for den gamle lampen j'ai mis une enchère de 20 euros sur la vieille lampe by seg (en anledning) se présenter vr1; anledningen bød seg l’occasion s’est présentée bybefolkning s population f urbaine bydel s quartier m bydende adj impérieux f (-euse f); en bydende tone un ton impérieux byfolk s gens m fl de la ville bygd s commune f rurale; (i Frankrike ofte) village m byge s averse f, giboulée f; (regn også) ondée f bygete adj bygete vær un temps à averses bygevær s temps m à giboulées; temps m pluvieux bygg s 1 bâtiment m; (blokk) immeuble m; (hus under oppføring) bâtiment m en construction 2 (byggverk) édifice m 3 (bot, kornslag) orge f bygge v bâtir v2; construire v29; bygge en bro construire un pont; bygge et hus bâtir une maison; bygge rede faire son nid; bygge på et hus agrandir v2 une maison bygge om noe transformer v1 quelque chose; reconstruire v29 quelque chose bygge på noe 1 se baser v1 sur quelque chose; fonder v1 sur quelque chose 2 (regne med, stole på) compter v1 sur quelque chose; se fier vr1 à quelque chose; vi bygger på fakta nous nous basons sur des faits byggebransjen s industrie f du bâtiment byggeklosser s cubes m fl (en bois) byggeplass s chantier m byggetillatelse s permis m de construire

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 632

632

bære

byggetomt s terrain m à bâtir byggherre s bâtisseur m (-euse f) byggmester s entrepreneur m (-euse f) de bâtiment byggverk s édifice f; construction f bygning s 1 (hus) bâtiment m; édifice f 2 (kroppsbygning) constitution f bygningsarbeider s ouvrier m (-ère f) du bâtiment bygningsingeniør s ingénieur m (-e f) des travaux publics et du bâtiment bygningssnekker s menuisier m en bâtiment bygselbrev s (jur) bail m bygsle v prendre v63 à bail bykart s plan m de la ville byks s bond m, saut m bykse v faire un bond, bondir v2 byll s abcès m bylt s paquet m, balluchon m; en bylt med klær un balluchon de vêtements bymessig adj urbain m (-e f); bymessig bebyggelse agglomération f urbaine bymur s enceinte f d’une ville byområde s zone f urbaine byrd s (avstamning) naissance f, origine f; være av høy byrd être de haute naissance byrde s charge f; fardeau (-x fl) m; poids m byrdefull adj pesant m (-e f), lourd m (-e f) à porter byrå s agence f, bureau (-x fl) m byråkrat s bureaucrate m/f byråkrati s bureaucratie f byråkratisk adj bureaucratique m/f bysse1 s (sjø) cuisine f à bord d’un bateau bysse2 v bercer v58; bysse et barn i søvn bercer un enfant pour l'endormir byste s buste m bystyre s conseil m municipal bystyremedlem s conseiller m municipal; conseillerère f municipale bytte1 s 1 change m, échange m; hva fikk du i bytte for den/det qu'est-ce que tu as eu en échange de cela? 2 (erobret gods) butin m 3 (vergeløst offer, villdyrs bytte) proie f bytte2 v (skifte, veksle) changer v45, échanger v45; (skifte klær) se changer vr45; jeg byttet plass med ham j'ai changé de place avec lui byttehandel s troc m; échange m; (handel, også) commerce m d’échange bær s baie f bærbar adj portable m/f bære v 1 porter v1; han bar (på) en kurv il portait un panier; bære inn noe rentrer quelque chose; bære ned noe descendre quelque chose; bære opp noe monter quelque chose; hun bærer en

16.03.17 09.57


bærepose hvit kjole elle porte une robe blanche 2 (holde oppe) soutenir v72, supporter v1; beina nektet å bære henne lenger elle ne pouvait plus se tenir sur ses jambes 3 (holde ut, tåle) endurer v1, supporter v1 bære seg (klage) se plaindre vr24; hun bar seg over levekostnadene elle s'est plainte du coût de la vie bære seg at 1 (oppføre seg) se comporter v1; se conduire vr29 2 (gripe an, hanskes med) s'y prendre; han vet ikke hvordan han skal bære seg at med det il ne sait pas comment s'y prendre bære over med être indulgent pour; tolérer v15 bærepose s sac m (en) plastique bærer s porteur m (-euse f) bæresele s porte-bébé m bærtur s dra på bærtur aller à la cueillette des baies bøddel s bourreau (-x fl) m bøffel s (zool) buffle m bøk s hêtre m bøkker s tonnelier m bølge1 s 1 vague f 2 (radio) onde f bølge2 v (gå i bølger) ondoyer v14, onduler v1 bølgeblikk s tôle f ondulée bølgekam s crête f d'une lame bølgelengde s longeur f d’onde være på samme bølgelengde (fig) être sur la même longeur d’onde bølgete adj 1 (hav) ondoyant m (-e f) 2 (hår) des cheveux ondulés bøling s (dyr) troupeau (troupeaux fl) m bølle s brute f, voyou m bønn s 1 (anmodning) demande f, prière f; (innstendig bønn) instance f, sollicitation f 2 (til Gud) prière f; be en bønn faire une prière bønne s haricot m bønnfalle v implorer v1, supplier v7; de bønnfalt oss om å bli ils nous ont supplié de rester bønnhøre v exaucer v58 bønnskrift s pétition f bør s 1 (byrde) fardeau (-x fl) m; charge f; (fig) bære tunge bører på sine skuldrer porter de lourdes charges sur ses épaules 2 (medvind) vent m favorable børs s bourse f; på børsen à la bourse børse s (gevær) fusil m børsekolbe s crosse f de fusil børseløp, børsepipe s canon m de fusil børskrakk s krach m boursier børskurs s cours m de la bourse børsmekler s agent m de change børste1 s brosse f børste2 v brosser v1

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 633

633

båt

bøss s (oppsop, søppel) détritus m, ordures f fl ikke det bøss pas un grain bøsse s 1 (til pepper) poivrière f; (til salt) salière f 2 (sparebøsse) cagnotte f, tirelire f bøte v (reparere) raccommoder v1, réparer v1; (lappe også) rapiécer v58 bøte for noe payer v55 quelque chose bøte på noe remédier v7 à quelque chose; (ap) porter v1 remède à quelque chose bøtelegge v condamner à une amende bøtte s cuve f; (liten) cuveau (-x fl) m bøye1 s (livbøye) bouée f de sauvetage bøye2 v 1 courber v1; fléchir v2, plier v7; ployer v14; incliner v1; jeg bøyde meg frem je me suis penché; han bøyde hodet il a incliné/baissé la tête; hun bøyde knærne elle a plié les genoux 2 (gram) bøye et substantiv décliner un nom; bøye et verb conjuguer un verbe bøye seg se plier vr7 bøye seg for noe/noen (gi etter) céder v15 à quelque chose/quelqu'un; se soumettre v47 à quelque chose/quelqu'un bøye av fra (om retning) dévier v7 de bøyelig adj flexible m/f, pliable m/f, pliant m (-e f), souple m/f bøyelighet s flexibilité f, souplesse f bøyle s (ring) anneau (-x fl) m bøyning s 1 inflexion f 2 (gram, substantiv) déclinaison f 3 (gram, verb) conjugaison f både konj både … og et … et; à la fois … et; både England og Frankrike et l'Angleterre et la France; både du og han et toi et lui; jeg både lo og gråt je riais et pleurais à la fois; vi er både trette og slitne nous sommes éreintés bål s 1 feu m; (sankthansbål) feu m de la Saint-Jean; lage et bål faire un feu 2 (som middelaldersk straff) bûcher m; hun døde på bålet elle est morte sur le bûcher bånd s 1 (snor) ruban m, cordon m, ficelle f 2 (til hund) laisse f; føre/holde en hund i bånd tenir un chien en laisse 3 (til pynt) ruban m 4 (limbånd) ruban m adhésif 5 (lydbånd) bande f magnétique; bande sonore båndopptaker s magnétophone m båre s 1 (sykebåre) brancard m 2 (likbåre) bière f, cercueil m bås s (i fjøs) box m, stalle f sette i samme bås mettre v47 dans le même panier sette noen i bås cataloguer v1 quelqu'un; classer v1 quelqu'un båt s bateau (-x fl) m; (mindre båt) barque f, canot m; (skip) navire m; de gikk i båtene ils se sont

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

16.03.17 09.57


båtbygger

da

634

embarqués dans les canots de sauvetage; reise med båt voyager en bateau båtbygger s constructeur m (-trice f) de bateaux båtbyggeri s chantier m de construction de bateaux båthvelv s quille f båtlengde s longueur f d'un canot båtnaust s hangar m à bateaux båtripe, båtrip s plat-bord m (d'un bateau) båtshake s gaffe f båtsmann s maître m d'équipage båttur s tour m en bateau båtutleie s location f de bateau

C c1, C s (bokstaven) c, C m C2 s (mus) do m C fork → celsius ca. adv → cirka campe v faire du camping camping s camping m campingbil s break m; voiture f de camping campingplass s terrain m de camping campingtur s dra på campingtur camper v1; faire du camping campingutstyr s matériel m de camping campingvogn s caravane f, roulotte f Canada s (geogr) le Canada m canadier, kanadier s Canadien m (-ne f) canadisk adj canadien m (-ne f) cash s espèces f fl, liquide m; argent m comptant catering s restauration f cd s (forkortelse for compact disc) disque m compact cd-spiller s lecteur m (de CD) celeber adj célèbre m (-e f), renommé m (-e f) celebritet s célébrité f; jf. berømt, berømthet celle s cellule f cellekjerne s noyau m d'une cellule cellevev s tissu m cellulaire cellist s violoncelliste m/f cello s violoncelle m cellofan s cellophane f celluloid s celluloïde m cellulose s cellulose f celsius s degré m celcius centi- pref centicentiliter s centilitre m centimeter s centimètre m cerebral parese s parèse f cérébrale

Norsk-fransk ordbok_materie.indd 634

champagne s champagne m champion s champion m (-ne f) chargé d'affaires s chargé m (-e f) d’affaires charterfly s avion m charter charterreise, chartertur s charter m chartre v affréter v15 chassis s châssis m chatte v (data) chatter v1 Chile s (geogr) le Chili m chiliener s Chilien m (-ne f) chiliensk adj chilien m (-ne f) choke s (på bil) starter m cirka adv environ, à peu près clutch s pédale f d'embrayage cockpit s cabine f de pilotage; cockpit m Colombia s (geogr) la Colombie f colombianer s colombien m (-ne f) colombiansk adj colombien m (-ne f) computer s (data) ordinateur m container s (beholder) container m, conteneur m; (søppelcontainer) conteneur m à ordures Costa Rica s (geogr) le Costa Rica m costaricansk adj costaricain m (-e f) costarikaner s Costaricain m (-e f) crawl s crawl m crawle v nager le crawl; crawler v1 cruise s croisière f Cuba s (geogr) Cuba f cubaner, kubaner s Cubain m (-e f) cubansk, kubansk adj cubain m (-e f) cup s (sport) coupe f cupfinale s (sport) finale f de coupe cupkamp s (sport) match m de coupe C-vitamin s vitamine f C

D d, D s (bokstaven) d, D m da1 adv 1 (den gang) alors; à ce moment-là; da var vi fremdeles unge à ce moment-là nous étions toujours jeunes 2 (deretter) ensuite, puis; après cela; da kom far tilbake puis mon père est revenu 3 (i så fall) dans ce cas; da bør du heller bli hjemme dans ce cas tu dois rester à la maison 4 (altså) alors, donc; du vil gå, da? tu pars, alors? 5 det håper jeg da je l'espère bien; det var da dumt! voilà qui est bien ennuyeux!; du kan da si det til meg tu peux bien me le dire, n'est-ce pas?; vær stille, da! mais taisez-vous!; han forsto da sin feil il a alors compris son erreur; er det sant, da? est-ce vrai alors?

16.03.17 09.57


CARTE DU MONDE

Groenland Norvège

Islande Iles Féroé

États-Unis

Mexique

Suède

Finlande

Est. Let. Royaume-Uni Danemark Lit. Biélorussie Alle- Pologne Irlande Pays-Basmagne Belgique Ukraine Tch. Aut. Slo. France Mo. Suisse S.C.Hon.R oum anie T B. Se. M. Bulgarie G Ma. Al. Espagne Italie Portugal Turqu Grèce Sy Chypre Tunisie Maroc Li Israël Jo Algérie Libye Sahara Occidental Égypte

Canada

Bahamas

Su rina me

ana G uy

Bénin Togaona Gh

Cuba Jamaïque Haïti Rép. Dominicaine Mauritanie Mali Niger Tchad Soudan Belize St.-Chr. et Niévès Cap-Vert Dominique Sénégal E Guatemala Honduras Grenade St.-Vincent et les Grenadines Burkina Faso Gambie Salvador Nicaragua Trinité et Tobago Guinée-Bissau Guinée Nigéria Costa Rica République SudCôte Venezuela Sierra Leone CentrafricaineSoudan d’Ivoire Panama Libéria Cameroun Guyane Colombie Guinée Équatoriale Ouganda Z Rwanda Gabon K Équateur Congo Burundi Ta Brésil Pérou Angola Zambie

Uruguay

Moza mb

Mala wi

Al. – Albanie Ar. – Arménie Aut. – Autriche Az. – Azerbaïdjan B. – Bosnie-Herzégovine Bel. – Belgique C. – Croatie E.A.U. – Émirats arabes unis Est. – Estonie Hon. – Hongrie Let. – Lettonie Lit. – Litaunie M. – Monténégro Ma. – Macédoine Mo. – Moldavie P.-B. – Pays Bas S. – Slovénie Se.– Serbie Slo. – Slovaquie Tch. – République tchèque

Bolivie Pa ra gu ay Chili

Zimbabwe Namibie Botswana

Afrique du Sud

Argentine

Land der fransk er offisielt språk, eller utbredt som talespråk

Fransk ordbok_forsatser.indd 6

20.03.17 10.11

Swaz Lesotho


Norvège Suède

Russie

Finlande

Pa kis tan

Est. Let. Danemark Lit. Biélorussie -Bas Alle- Pologne que magne Ukraine Tch. Kazakhstan Aut. Slo. e Mo. Ou Suisse S.C.Hon.R oum Mongolie zbé anie Turkménistan B. ki Se. M. Bulgarie Géorgie Kirguizistan stan Ma. Ar. Az. Corée du Nord Al. gne Italie Turquie Tadjikistan Afghanistan Grèce Japon Syrie Corée Chine Chypre Tunisie Iraq Iran du Sud Liban Israël Jordanie Népal Bhoutan Koweït gérie Libye BanglaÉgypte Qatar E. A. U. desh Arabie Taïwan Birmanie Laos Inde Saoudite Oman Niger Tchad Soudan (Myanmar) Thaïlande Viêt Nam Erythrée Yémen ina Faso Philippines Cambodge Djibouti Nigéria

Bénin Togona

République SudCentrafricaineSoudanÉthiopie Somalie Cameroun ée Équatoriale Ouganda Zaïre Rwanda Gabon Kenya Congo Burundi Tanzanie Mala wi

Zimbabwe Namibie Botswana

Afrique du Sud

Brunéi Indonésie

Comores e qu Madagascar

Moza mb i

Angola Zambie

Malaisie

Maurice

Swaziland Lesotho

Iles Salomon PapouasieNouvelleGuinée Vanuatu Fidji

Australie

Nouvelle-Calédonie

Nouvelle-Zélande

Fransk ordbok_forsatser.indd 7

20.03.17 10.11


Profile for Cappelen Damm

Fransk ordbok (utdrag)  

Fransk ordbok (utdrag)