Folk uten land: Utdrag

Page 1


Innhold

Forord

9

Innledning

11

Ragnhild Lund Searching for the Indigenous: Urfolk i engelskverket Searching

15

Nahúm Torrez og Eva Maagerø Den latinamerikanske legenden om La Llorona (Den gråtende kvinnen) i bildebok og i barnehage/skole

34

Torjer Olsen og Bengt-Ove Andreassen Ansvar, hensyn og forpliktelse. Urfolk og samiske forhold i barnehagens rammeplaner

60

Norunn Askeland Kan positiv diskursanalyse bidra til nye måtar å framstille «den globale andre» på?

77

Anne-Beathe Mortensen-Buan «Dette er en same» Visuelle framstillinger av samer i et utvalg lærebøker i samfunnsfag

93

Monica Reichenberg Samer i svenska läroböcker. En studie i medborgarfostran

113

Linda Wahlmann Olsen «Alt begynner med høst» Vitnesbyrd om overgrep og forbrytelser i Marianne Kaurins Nærmere høst (2012)

134

Bente Aamotsbakken Romanifolket – en uteglemt minoritet

152

Henriette Siljan Kunnskap er makt. Om kvener/norskfinner og skogfinner på norsk Wikipedia

167


Henriette Siljan En verdinøytral fremstilling? En diakron analyse av sigøynere/rom i leksikontekster

186

Jörgen Mattlar Ett folk utan land? – den nationella minoriteten romer i svenska läroböcker

209

Aslaug Veum «Rom-tiggerne – De utskjelte» Ein multimodal analyse av korleis tilreisande rom blir framstilt i norske aviser

225

Presentasjon av forfatterne

246

Bilderegister 247


Forord

Nasjonale grenser vil i dagens Norden omfatte flere folkegrupper i tillegg til majoritetsbefolkningen. Minoriteter setter farge på og preger majoritetssamfunnet, og ofte er det etniske minoriteter som har innvandret etter siste krig som vi tenker på når vi hører om minoritetskulturer. Det som ofte ikke blir et tema, er de nasjonale minoritetene som har bodd i landene gjennom flere generasjoner og har en århundrelang historie med seg. I tillegg til de fem minoritetene jøder, kvener, skogfinner, rom og romani (tatere) er ofte samer omtalt i samme kontekst fordi dette er et urfolk med en spesiell status. I rapporter fra Følgegruppa for lærerutdanningene er det blitt pekt på at selv om samer er hyppig nevnt i plandokumenter, så er det lite undervisning knyttet til temaet. Det samme ser ut til å gjelde for de nasjonale minoritetene noe som blant annet kan bekreftes ved søk på internett. Eksempelvis kan det nevnes at et søk på ordet «romani» og «romanifolk» ikke gir treff i LK06. Det er derfor et overhengende behov for mer kunnskap om både levesett, språk og kultur for den samiske befolkningen og for folk tilhørende de nasjonale minoritetene. Lærebøkene er ment å gi denne typen kunnskap, men det er et faktum at de nasjonale minoritetene i særlig grad ser ut til å være uteglemt. I medieverdenen for øvrig finnes en del omtale av for eksempel romfolk, og tidligere fantes omfattende dokumentasjon om jødene i Norge. Dette siste var i særlig grad knyttet til jødenes skjebne under siste krig. Når det gjelder de andre nasjonale minoritetene, er det sparsomt med omtale og dokumentasjon rettet mot læremidler overhodet. Vi er derfor av den oppfatning at det behøves en bok som viser at læremidler kan gi stemme til så vel urfolk som nasjonale minoriteter. Det er gjort forholdsvis lite på forskningsfeltet når det gjelder nasjonale minoriteter og læremidler. Forskning på samiske forhold er noe lettere å finne, men samlet sett er det lite som er relatert til utdanningskontekster. På Utdanningsdirektoratets hjemmeside finnes nedlastbare pdf-filer som kort omtaler nasjonale minoriteter. Vi kan bare håpe at disse dokumentene benyttes av lærere i skolen og i lærerutdanningene for å spre kunnskap om minoritetene. Denne boken viser fram hva som kan være tilgjengelige ressurser for kunnskap om samer og de nasjonale minoritetene både fra norsk og svensk hold. Vi


10

Folk uten land?

kan fastslå at det eksisterer det vi vil benevne som kunnskapshull når det gjelder både samer og nasjonale minoriteter. Det er et stort forbedringspotensial på dette området, og kanskje i særlig grad består dette potensialet når det gjelder måten de enkelte minoritetene omtales på i læremidler, om de i det hele tatt omtales. Vi retter oss med denne boken særlig til studenter og lærere i lærerutdanningene fordi vi mener at det er her kunnskapen behøves mest. Derfra kan den spres ut i skoler og utdanningsinstitusjoner og slik tette hull og fjerne mangler. I det store samfunnet omkring skoler og utdanningsinstitusjoner er det fragmentarisk kunnskap i ulike medier og kontekster, slik at behovet er stort også der. Imidlertid er det klokt å starte med lærerutdanningene fordi alle nordmenn og svensker og øvrige folk i Norden har et nært forhold til skolen og øvrige utdanningsinstitusjoner. Det er skoleplikt i de nordiske landene, og derfor finnes det et allment læringspotensial for å tilegne seg kunnskaper om urfolk og nasjonale minoriteter nettopp der.


Innledning

Denne boka er delt i to slik at vi konsentrerer oss om urfolk i den første delen og byr på artikler om de nasjonale minoritetene i del to. Urfolk og samisk kultur blir tematisert i ulike medier som tradisjonelle og mer utradisjonelle lærebøker, rammeplaner for barnehagen og legendelitteratur. De nasjonale minoritetene blir på samme måte omtalt fra så ulike perspektiver som framstilling i skjønnlitteraturen, i leksikontekster, avistekster og læreboklitteratur. I det følgende vil vi kort omtale de forskjellige bidragene og vektleggingene i dem. Om ikke annet er nevnt, er bidragsyterne knyttet til Høgskolen i Sørøst-Norge. Ragnhild Lunds artikkel «Searching for the indigenous: Urfolk i engelskverket Searching» tar for seg et læreverk for ungdomstrinnet i norsk skole. Verket gir elevene informasjon om aboriginere i Australia, indianere i USA, maorier i New Zealand og samer i Norge. Presentasjonen av disse urfolkene diskuteres med utgangspunkt i James Banks (1993) sin beskrivelse av ulike nivåer i elevers arbeid med kulturforskjeller. Det laveste nivået handler om formidling av forenk­let og til dels stigmatiserende informasjon, og hovedtyngden av stoffet må sies å befinne seg her. Men artikkelen viser også eksempler på tekster, illustrasjoner og oppgaver som i større grad møter læreplanens forventning om at elevene skal utvikle «respekt for andres levesett og kulturer». Artikkelen «Den latinamerikanske legenden om La Llorona (Den gråtende kvinnen) i bildebok og i barnehage og skole» av Nahúm M. Torrez og Eva Maagerø presenterer en sosialsemiotisk analyse av utvalgte oppslag fra bildeboka La Llorona. The Weeping Woman av John Hayes, Vicki Trego Hill og Mona Pennypacker. Analysen har vekt på de to hovedkarakterene, den vakre landsbyjenta María og den rike rancheroen som hun gifter seg med og får barn med. María kan tolkes som en representant for urbefolkningen og rancheroen for de spanske kolonialistene. I legenden blir María forlatt, og i fortvilelsen kaster hun barna sine i elven. Hun straffes med å gå igjen til evig tid som den gråtende kvinnen. La Llorona er en gammel legende med mulig utgangspunkt i Mexico, men som er kjent i store deler av den latinamerikanske verden. Den lever videre i muntlig tradisjon i dag og gjenbrukes i stadig nye versjoner, i filmer, sanger, bøker, feiringer m.m., noe som gir den et potensial for variert arbeid i skole og barnehage.


12

Folk uten land?

Torjer Olsen og Bengt-Ove Andreassen ved Universitetet i Tromsø har skrevet artikkelen «Ansvar, hensyn og forpliktelse. Urfolk og samiske forhold i barne­ hagens rammeplaner» der de viser at rammeplanene for barnehagen i Norge henger tydelig sammen med utviklinga av same- og urfolkspolitikken. Planene er et ledd i implementeringen av den offisielle politikken. Artikkelen stiller spørsmål om framstillingen av samene og samisk samfunn, samt barnehagens ansvar for å formidle og ivareta dette i et mainstreamperspektiv, først og fremst foregår på det norske samfunnet sine premisser. Et sideblikk til Aotearoa/New Zealand viser en læreplan der det kulturelle rammeverket er basert på kultur og verdier hos landets urfolk. I begge tilfeller er uansett implementering en utfordring. Spørsmålet om framstilling av urfolk finner vi også i Norunn Askelands artikkel «Kan positiv diskursanalyse bidra til nye måtar å framstille ‘den globale andre’ på?». Hun henter eksempler fra positiv diskursanalyse, en variant av kritisk diskurs­analyse, som en måte å analysere eksempler fra Australia og den hjemlige, lokale Alta-Kautokeino-konflikten på. I tradisjonelle lærebøker blir undertrykking av urfolk enten fortiet eller framstilt med distanse. I mer utradisjonelle lærebøker skrevet av samiske forfattere finner hun eksempler på alternativ innramming, metaforer og ironi, virkemidler som viser potensialet for alternative og kritiske skrivemåter om kontroversielle hendelser i en globalisert verden. Hvordan framstilles samer i lærebøker? Dette spørsmålet undersøkes nærmere i artikkelen «Dette er en same» – Visuelle framstillinger av samer i et utvalg lærebøker i samfunnsfag» av Anne-Beathe Mortensen-Buan. Spørsmålet stilles ikke uten grunn. Flere undersøkelser peker på at urfolk framstilles stereotypisk i læremidler så vel som i andre medier. Artikkelen tar utgangspunkt i multimodal kritisk diskursteori og bildeanalyse. Monica Reichenberg ved Gøteborgs universitet har i sin artikkel «Samer i svenska läroböcker. En studie i medborgarfostran» skrevet om medborgeroppdragelse i læremidler før og nå. Hun sammenlikner hvordan eldre og nåtidige læremidler beskriver en slik medborgeroppdragelse i relasjon til Sveriges eneste urfolk, samene. Hun analyser medborgeroppdragelse ut fra dimensjonene rettigheter og plikter. I de eldre lærebøkene tales det mest om samenes plikter, men nesten ingenting om deres rettigheter. I de nyere lærebøkene handler det helst om samenes rettigheter, men nesten ikke om deres plikter. Når boken så går over til å gi analyser av ulike perspektiver ved nasjonale minoriteter, er det to artikler med skjønnlitterære emner som presenteres først. Artikkelen «’Alt begynner med høst’. Vitnesbyrd om overgrep og forbrytelser i Marianne Kaurins Nærmere høst (2012)» er skrevet av Linda Wahlmann Olsen og byr på en analyse av Marianne Kaurins ungdomsroman Nærmere høst (2012) med utgangspunkt i begrepet vitnesbyrdlitteratur. I og med at Kaurins


Innledning  13

roman har historiske og intertekstuelle referanser til andre verdenskrig, og kan sies å tematisere Holocaust og utryddelsen av jøder i Norge under 2. verdenskrig, søker artikkelen å se nærmere på hvordan romanen kan fungere som et litterært vitnesbyrd om historiske overgrep og forbrytelser. Analysen baserer seg hovedsakelig på teori om vitnesbyrdlitteratur og litterær imaginasjon. Bente Aamotsbakken har skrevet artikkelen «Romanifolket – en uteglemt minoritet» som analyser trilogien om romanifolket av Britt Karin Larsen ut fra to perspektiver; omsorgsovertakelse og tvungen bosetting. Artikkelen trekker inn NOU’en fra 2015, Assimilering og motstand. Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag som viser den offisielle politikken overfor denne minoritetsgruppen. Artikkelen analyser Larsens romaner ut fra teorier om topos/lokus og traumeforskning. Henriette Siljan har skrevet artikkelen «Kunnskap er makt. Om kvener/ norskfinner og skogfinner på norsk Wikipedia». Studien undersøker hvordan de to nasjonale minoritetsgruppene kvener/norskfinner og skogfinner fremstilles visuelt og verbaltekstlig på norsk Wikipedia. Wikipedia, som er et av verdens mest besøkte nettsteder, gir alle lesere mulighet til å forfatte artikler og således ha innflytelse på hva slags kunnskap som skal formidles om ulike temaer. Tekst­ undersøkelsen viser hvordan den innledende multimodale teksten i artiklene «Kvener» og «Skogfinner» beskriver og til dels avgrenser de to minoritetsgruppene. Siljan har også skrevet artikkelen «En verdinøytral fremstilling? En diakron analyse av sigøynere/rom i leksikontekster». I denne diakrone tekststudien undersøkes hvordan roms historie, språk, musikk- og litteraturtradisjon er fremstilt i seks leksikonutgaver i perioden 1971–2016. Tekstene er hentet fra Aschehougs konversasjonsleksikon, Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon og snl.no. Studien tar utgangspunkt i at vi bruker språket til å handle og mene med, og at tekster er nært knyttet til den sosiale sammenhengen de er eller var en del av. Undersøkelsen viser hvordan den endrede kunnskapen og statusen til rom reflekteres i de ulike leksikonartiklenes språk og innhold. «Ett folk utan land? – den nationella minoriteten romer i svenska läroböcker» er skrevet av Jörgen Mattlar ved Uppsala universitet. Artikkelen handler om hvordan romfolket som en anerkjent nasjonal minoritet blir fremstilt i svenske lærebøker i grunnskolen i fagene historie, samfunnskunnskap og svensk. Analysen av lærebøkene viser hvordan romfolket blir framstilt og hvordan romfolkets kultur presenteres som undervisningsinnhold. Analysen viser at lærebøkene har visse fagspesifikke trekk i framstillingen av romfolket. Bøkene har sterkt fokus på romfolket som utsatt gruppe og de statlige sanksjonene de utsettes for. Det er mindre fokus på romfolkets historie og kultur.


14

Folk uten land?

Aslaug Veum har skrevet artikkelen «’Rom-tiggerne – De utskjelte’. Ein multimodal analyse av korleis tilreisande rom blir framstillt i norske aviser». Dette gjøres gjennom kritisk multimodal diskursanalyse der det vises hvordan mennsker som blir omtalt som ‘sigøynere’, ‘romfolk’ eller ‘rom’, er representert språklig og visuelt i 19 avisoppslag fra Dagbladet og VG i perioden 2012–2013. Et hovedfunn er at representanter for den omtalte gruppen sjelden får komme til orde selv i avisartiklene. I stedet blir stemmene til autoritetspersoner løftet fram. Om lag halvparten av de undersøkte avisartiklene inneholder heller ikke bilder av de menneskene som omtales. I de tilfellene der det finnes visuelle framstillinger, blir betrakteren konstruert inn i en distansert og observerende rolle i forhold til de menneskene som blir omtalt i avisartiklene. Artiklene i denne boka har analyser og omtaler av samtlige fem nasjonale minoriteter i Norge i tillegg til vårt urfolk, samene. Den kan derfor fungere pers­ pektiverende for studenter i lærerutdanningen og for forskere som befatter seg med spørsmål knyttet til urfolk og nasjonale minoriteter.