Digital studieteknikk av Marianne Hagelia: Utdrag

Marianne Hagelia

Digital studieteknikk Hvordan lĂŚre i informasjonssamfunnet

107190 GRMAT Digital studieteknikk 170101.indd 3

16/08/2017 12:25

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2017 ISBN 978-82-02-50246-1 1. utgave, 1. opplag 2017 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Laboremus Oslo AS Trykk og innbinding: AiT Bjerch AS www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

107190 GRMAT Digital studieteknikk 170101.indd 4

16/08/2017 12:25

Innhold Forord. . ..................................................................................... 9 Kapit tel 1

Et samfunn i endring. . .................................................................. 11 Ny teknologi har endret alle forutsetninger. . ....................................... 14 Nye muligheter gir også nye utfordringer........................................... 16 Kapit tel 2

Hva er digital studieteknikk?. . ........................................................ 19 En teoretisk modell av digital studieteknikk. . ...................................... 20 Bokas inndeling. . ......................................................................... 25 Del 1 – Å samle.. ..................................................................... 26 Del 2 – Å lære.. ....................................................................... 27 Del 3 – Å dele.. ....................................................................... 28 Del 1

Å samle.................................................................................. 29 Kapit tel 3

Hvordan står det egentlig til med vår informasjonskompetanse?............ 31 Hva er informasjonskompetanse?..................................................... 32 Hva er kritisk tenkning?................................................................ 34 Hva er kildekritikk?...................................................................... 36 TONE hjelper deg!.. ..................................................................... 42 Hvorfor må jeg referere?................................................................ 44 Oppsummering........................................................................... 45 Kapit tel 4

Hvordan søke effektivt?.. ............................................................... 47 Vi lever i en filterboble.................................................................. 49 Noen søketips i starten av et nytt studie............................................. 51 Bruk av boolske operander i søk...................................................... 53 Sikre søk på nettet........................................................................ 54 Å kurere – automatisk samle informasjon. . ......................................... 55 Hvilke typer kilder har vi?.............................................................. 57 Oppsummering........................................................................... 60 5

107190 GRMAT Digital studieteknikk 170101.indd 5

16/08/2017 12:25

Kapit tel 5 Kapit tel 5

Å lese digitalt – lærer du mindre?.................................................... 61 Å lese digital tekst krever andre ferdigheter......................................... 65 Å finne leseverktøy og ressurser som passer deg.................................... 68 Oppsummering........................................................................... 70 Kapit tel 6

Å notere, organisere og strukturere.................................................. 72 Hva er notatverktøy?. . ................................................................... 74 En digital ringperm. . ................................................................ 75 Tekst, film og lyd i samme dokument........................................... 75 Søkefunksjon i særklasse. . .......................................................... 76 Designet spesielt for samarbeid og deling. . ..................................... 76 Alle digitale enheter synkroniseres via skylagring............................. 76 De to vanligste notatverktøyene.................................................. 77 Å annotere digitalt.. ...................................................................... 77 Hovedmålet med notater er refleksjon............................................... 78 Digitale oppslagstavler som læringsverktøy......................................... 80 Tankekart som arbeidsredskap. . ....................................................... 80 Hva bruker man tankekart til?.................................................... 82 Å bruke tankekart som notatteknikk............................................ 82 Å strukturere skriveoppgaver...................................................... 83 Å lokke frem førkunnskap......................................................... 84 Å bruke tankekart som etterarbeid............................................... 84 Oppsummering........................................................................... 86 Del 2

Å lære..................................................................................... 87 Kapit tel 7

Hva er kunnskap?........................................................................ 89 Hva er forskjellen på kunnskap og informasjon?.................................. 90 Vi er født lærende........................................................................ 91 Vi lærer sammen. . ........................................................................ 93 Vi gjør forskjellig når vi lærer.......................................................... 94 Vi bruker språket som verktøy. . ....................................................... 96 Vi forestiller oss for å lære.............................................................. 97 Oppsummering........................................................................... 98 Kapit tel 8

Å samarbeide for læring................................................................ 100 Konnektivismen – en teori om nettverking. . ....................................... 101 Bevissthet om eget PLN............................................................ 103 Oppsummering........................................................................... 106 6

107190 GRMAT Digital studieteknikk 170101.indd 6

16/08/2017 12:25

Kapit tel 9 Kapit tel 9

Samarbeids- og kommunikasjonsverktøy.......................................... 107 Kommunikasjonsverktøy for læring.................................................. 107 Samarbeidsverktøy for læring.......................................................... 109 Samskriving som metode i samarbeid. . .............................................. 111 Hvilke verktøy kan brukes til samarbeidslæring?.................................. 112 Oppsummering........................................................................... 113 Kapit tel 10

Å skrive seg til læring.. .................................................................. 115 Tenkeskriving for å lære, drøfte og reflektere....................................... 116 Bruke blogg i læringsarbeidet.......................................................... 117 Å skrive for et publikum. . .......................................................... 119 Veiledning av hverandres tekster. . ................................................ 120 Oppsummering........................................................................... 122 Kapit tel 11

Å reflektere seg til læring............................................................... 123 Hva er egentlig refleksjon?. . ............................................................ 124 Refleksjon er nøkkelen til dybdelæring.............................................. 124 Hvordan bruke refleksjon som læringsverktøy?.................................... 126 Reflekterende skriving................................................................... 126 Tenkeskriving......................................................................... 127 Forberedelser – koble på det du kan............................................. 127 Underveis – jobb i etapper......................................................... 128 Til slutt en oppsummerende repetisjon......................................... 129 Mappemetodikk og prosjektarbeid................................................... 130 To typer reflekterende tekster.. .................................................... 130 Underveisrefleksjon. . ................................................................ 131 Sluttrefleksjon........................................................................ 131 Oppsummering........................................................................... 133 Del 3

Å dele..................................................................................... 135 Kapit tel 12

Å presentere............................................................................... 137 Hvordan leser vi sammensatte tekster?. . ............................................. 139 Læringsteori om multimedia. . ......................................................... 141 Mayers multimediaprinsipper..................................................... 143 Hvordan bygge en god presentasjon?.. ............................................... 146 Planlegge innholdet................................................................. 146 Å lage skjermfilm og opplæringsfilmer. . ............................................. 149

7

107190 GRMAT Digital studieteknikk 170101.indd 7

16/08/2017 12:25

Kapit tel 13

Taleangst................................................................................... 151 Oppsummering........................................................................... 152 Kapit tel 13

Å dele lovlig............................................................................... 154 Hva er personvern og personopplysninger?......................................... 155 Hvilke lover og regler gjelder på nettet?............................................. 156 Creative Commons-lisensiert arbeid................................................. 158 Å finne og å bruke lovlige bilder til oppgaver og presentasjoner............... 159 Å finne og å bruke lovlig musikk i oppgaver og filmer........................... 160 Oppsummering........................................................................... 161 Kapit tel 14

Å nå mange................................................................................ 162 Bloggere, YouTubere og SnapChat-stjerner......................................... 163 Skap deg en faglig digital identitet. . .................................................. 165 Søkemotoroptimalisering............................................................... 167 Nå frem med bloggen eller nettsidene dine.................................... 168 Ta i bruk YouTube................................................................... 170 Oppsummering........................................................................... 172 Kapit tel 15

Avslutning og oppsummering.. ....................................................... 173 Den digitale studenten har personlige digitale læringsnettverk. . ............... 174 Den digitale studenten har digital informasjonskompetanse.. .................. 174 Den digitale studenten har digital kompetanse.................................... 174 Den digitale studenten har digitale læringsferdigheter........................... 174 Den digitale studenten har faglig digital kompetanse............................ 175 Den digitale studenten har digital mediekompetanse............................ 175 Den digitale studenten har digital dømmekraft. . .................................. 175 Stikkordsregister......................................................................... 177 Kilder....................................................................................... 181

8

107190 GRMAT Digital studieteknikk 170101.indd 8

16/08/2017 12:25

Forord

Det er en økende faglig diskusjon rundt studentaktive læringsmetoder og hvordan vi kan lære best med digitale verktøy. Skolen bruker allerede verktøy som læringsplattformer, digitale søk, tekstbehandling, presentasjonsverktøy og regneark, men disse verktøyene utnyttes ikke effektivt. Kunnskapen generelt om hvordan vi lærer best med digitale verktøy i det 21. århundre, er dessverre ikke god nok i skolen.1 Jeg opplever i dag at lærere som kommer til meg for videreutdanning, har en elendig studieteknikk. Mange kan heller ikke referere, gjøre gode søk eller kvalitetssikre informasjon. For å øke lærernes kunnskap og ferdigheter i å utnytte teknologien på best mulig måte i skolen, slik at de kan bringe dette videre til studentene, må vi påse at lærerne får profesjonsfaglig digital kompetanse2. En vesentlig del av denne kompetansen er digital studieteknikk.

Målet med denne boka er derfor å bidra til å heve både lærernes og studentenes kunnskap og ferdigheter om hvordan man på best mulig måte kan lære aktivt med og gjennom de nye digitale verktøyene – våre nye proteser.

Du finner også igjen tradisjonell studieteknikk innimellom alt det digitale, det ene utelukker ikke det andre. Fordi verden endres og fornyes i stadig kjappere tempo, er det å lære å lære hele livet blitt en selvfølgelighet. For å lære å lære må vi vite og forstå hvordan vi lærer. I denne boka bruker jeg klassisk sosialkonstruktivistisk læringsteori, og konnektivismen, for å synliggjøre og gi et teoretisk rammeverk for hvordan vi kan lære i dag. Vi må lære oss å bruke verktøyene våre på best mulig måte, både de analoge, papirbaserte og de digitale – sammen. Å skrive en bok på papir om digital studieteknikk er i seg selv 1 2

Se blant annet «Smil»-rapporten (Krumsvik, 2013) fra KS og UiB, samt Norgesuniversitetets rapport Digital tilstand (Norgesuniversitetet, 2014).

Det er flere definisjoner av digital kompetanse, men den handler alltid om å kunne utnytte den nye teknologien. Profesjonsfaglig digital kompetanse for lærere handler om deres evne til å utnytte teknologien i undervisning og utnytte digitale verktøy for å støtte og hjelpe studenter og elevers læringsarbeid på best mulig måte. Ikke ren bruk, men utnytte.

9

107190 GRMAT Digital studieteknikk 170101.indd 9

16/08/2017 12:25

Forord

et paradoks. Men faktum er at vi frem til i dag har lært å lese på papir, og at mange er mest komfortabel med det. I tillegg er vi mennesker født taktile, vi liker å holde i boka, bla og kanskje notere i den. I mangel på øvelse i digital lesing syns mange det er slitsomt å lese lengre tekster på en skjerm. Digital studieteknikk må likevel øves på digitale enheter, og boka legger opp til bruk av Internett, men ikke hvilken digital enhet du bruker.

Hvis du er på utkikk etter en kokebok i å lære fort og effektivt, vil det være frustrerende å lese denne boka. Du vil bli introdusert for arbeidsmetoder, og jeg vil tipse om verktøykategorier for hvordan du kan utnytte disse til ditt læringsarbeid, men du vil ikke finne oppskrifter på bruk av verktøy – det har vi i dag blant annet YouTube til. Målet er ikke å lære fort og effektivt, men mest mulig på best mulig måte.

Jeg vil takke psykolog Leif Sandberg for inspirerende bøker. Det er av ham jeg har lånt metaforene jeg er her nå og skal dit. I tillegg har jeg lånt ideen om at jeg både kan og ikke kan samtidig, men jeg kan mer sammen med andre.

Sandberg er som meg inspirert av Vygotskijs læringsteorier, og jeg anbefaler hans bøker på det varmeste for dem som vil lese mer.

Til slutt vil jeg takke spesielt Inger Langseth ved lærerutdanningen på NTNU for mange viktige faglige innspill til boka. Min veileder og inspirator professor Arne Krokan ved NTNU må heller ikke glemmes, hans bok Smart læring (2012) har vært en inspirasjonskilde i mange år for flere enn meg.

Boken har en tilhørende nettside.

For mer og oppdaterte tips se http://www.digitalstudieteknikk.no/

10

107190 GRMAT Digital studieteknikk 170101.indd 10

16/08/2017 12:25

Kapit tel 1

Et samfunn i endring

I 1994 kom Internett på det kommersielle markedet, og sammen med stadig nye digitale tjenester ble verden endret for bestandig – vi gikk inn i et nytt årtusen som ingen kunne ha forutsett. Samtidig fikk nye generasjoner en oppvekst preget av en formidabel digital samfunnsutvikling. I skolen var det lite penger, og teknologiinnkjøp ble flere steder nedprioritert. Men i de skolene som tok i bruk teknologi, var det ikke vanskelig å ta i bruk tekstbehandling.

Det lignet på en skrivemaskin, og man kunne gjøre som man var vant til. Vi adopterte denne teknologien raskt fordi det nå ble lettere å rette på teksten, lagre og sende den. Selv i dag betrakter vi i stor grad datamaskinen som en ny form for penn og papir, og evner ikke alltid å utnytte alle mulighetene datamaskinen gir. Adopsjon av teknologi i skolen har i stor grad vært preget av verktøy som har gjenkjennbare arbeidsmetoder. For eksempel har vi tidligere søkt etter informasjon i papirleksikon, nå bruker vi Internett. Læringsplattformer3 erstatter lærerens kateterbok, automatiske tester erstatter for eksempel gloseprøver. Regneark har delvis erstattet kalkulator, og presentasjonsverktøy har de fleste steder erstattet overheaden. Vi kjenner igjen arbeidsmetodene i disse teknologiene, og de glir lett inn i vår tilvendte verktøykasse.

De unges skolegang har med dette dessverre ikke blitt preget av den store teknologiske utviklingen, og deres liv har derfor vært delt i to adskilte verdener: en penn og papir-verden i skolen, og et digitalt fritidsliv med mobiltelefon som den selvfølgelige livsledsager. De har derfor ikke nødvendigvis erfaring med en faglig nyttig bruk av teknologien,4 eller en bevissthet om mulighetene som ligger i de digitale verktøyene. Det de har, er en kulturell forståelse av digitale verktøy og systemer, og de er ikke redde for å klikke rundt og finne løsninger på hvordan verktøyene fungerer.5 For dem er digi3 4 5

De mest brukte i Norge er Fronter og It´s Learning. Høsten 2017 er Canvas på vei inn i høyere utdanning.

(Krumsvik, 2013).

(Hagelia, 2007).

11

107190 GRMAT Digital studieteknikk 170101.indd 11

16/08/2017 12:25

Kapit tel 1

tale enheter en naturlig del av hverdagen, en protese de ikke klarer seg uten.6 I skrivende stund har mange fra 90-tallsgenerasjonen begynt på lærerutdanninger, og de kommer inn der med verdifulle kulturelle ferdigheter som ingen lærere før har hatt. Disse studentene vil ganske sikkert bidra til å øke det digitale mangfoldet på lærerutdanningene.

Da jeg vokste opp, hadde alle husmødre en kokebok hvor de skrev ned oppskriftene de brukte. Om jeg spurte min mor om hun kunne lage et sukkerbrød, svarte hun umiddelbart ja. Men hun kunne ikke huske hele oppskriften i hodet, fordi det var en oppskrift hun brukte en sjelden gang. Min mor hadde altså en ekstern hukommelse, i form av en kokebok, som hun tok i bruk når hun trengte den. Men på skolen ble ikke dette sett på som en god strategi. Der kunne man ingenting før man kunne gjengi det som stod i boka.

Vi lærte en hel masse i tilfelle vi kunne ha nytte av det senere. Samfunnet endret seg den gangen mye senere enn i dag, og kunnskap hadde gyldighet i lang tid. Det å pugge og kunne gjengi en hel masse informasjon har blitt sett på som god og viktig kunnskap, og denne læremåten har vært og er dessverre gjeldende i mange fag fortsatt. De fleste mennesker mener bestemt at det er smart å kunne huske veldig mye informasjon. Men likevel vil de fleste innse at de kan bake en kake – selv om de ikke kan hele oppskriften utenat. Det har blitt slik fordi skolen slik vi kjenner den i dag, ble grunnlagt i en tid da informasjon var mangelvare og det var behov for å utdanne mange mennesker på samme tid. Skolene hadde få bøker, så læreren var i stor grad en formidler av kunnskap, og elevene pugget det læreren kunne formidle, for fremtidig bruk. De store omveltningene har konsekvenser for kunnskapsbegrepet. For hva er kunnskap når vi alle har en ekstern hukommelse og vi kan nå denne fra hvor som helst på noen sekunder? Hvilke kunnskaper trenger vi når verden rundt oss er preget av et uredigert informasjonshav hvor «fake news» og fakta er å finne side om side og portvaktene7 ikke lenger siler alt vi leser, hører og ser? Informasjonskompetanse er en del av studieteknikken og har aldri vært viktigere enn nå.

6

7

Protesemetaforen ble først brukt av Freud (1984 ) og senere brukt av blant annet Engelbart (1962) om interaktiv teknologi, Bateson (1972) om den hvite stokken til den blinde, Wertsch (1991) og Rommetveit (1996) bruker metaforen om språk, Lévy (1997) om kollektiv intelligens og Søby (2006) om bruk av teknologi i skolen.

Tidligere har mediene silt informasjon for oss gjennom tradisjonelle mediekanaler som papiravis, TV og radio. I tillegg har tradisjonelle bøker redaktører. Disse har fungert som portvakter og fjernet store deler av feilkilder og usannheter.

12

107190 GRMAT Digital studieteknikk 170101.indd 12

16/08/2017 12:25

Et samfunn i endring

Næringslivet etterspør ikke lenger mennesker som bare kan repetere informasjon, de er ute etter mennesker som kan reflektere, samarbeide, tenke kreativt og ikke minst være i stand til å holde seg oppdatert og utvikle seg. Et samfunn med digital teknologi stiller helt andre krav til arbeidsmetoder og ferdigheter. Teknologien har overtatt arbeidsoppgaver vi mennesker utførte tidligere. Den har frigitt mental kapasitet for oss, men samtidig krever det nye mentale øvelser for oss mennesker å håndtere den nye teknologien. Vi har alle vår eksterne kunnskapsbase og hukommelse på Internett. Vi lever i et teknologisk informasjonssamfunn. Omtrent alle i Norge over åtte år har i dag en mobiltelefon.8 Teknologien har endret praksis i samfunnet. Per juni 2017 er over tre millioner nordmenn på Facebook9, og det har blitt en nødvendighet å eie en e-postadresse. For eksempel er en e-postadresse det første en innvandrer eller flyktning må skaffe seg i Norge for å kunne ha kontakt med norske myndigheter. Vi sender e-post og chatter med kundetjenesten i alt fra banker til flyselskap, mer eller mindre alt må søkes om på nettet, og vi kommuniserer med venner over flere sosiale plattformer.

Alt dette er helt naturlig for dem som vokser opp i dag. Det er ikke like naturlig for oss som ble født midt i forrige århundre. Det er slik at hver eneste generasjon blir formet av den teknologien de vokste opp med. Jeg vokste opp med kassetter, CD og walkman, mens min sønn vokste opp med Mp3 og strømming av musikk. Mp3-spilleren adopterte jeg med en gang, den var lett å forholde seg til. Det var en dings med sanger på som jeg kunne ha hodetelefoner til. Men det tok tid før jeg begynte å bruke strømming10, fordi det var en så annerledes måte å bruke musikk på. Det satt langt inne å forstå at jeg kunne bruke telefonen min på samme måte som en ekstra musikkdings, og at jeg slapp å kjøpe hver sang eller et album. I tillegg var jeg vant til at telefon og datakapasitet kostet penger. Jo eldre du er, desto høyere kan terskelen være for å adoptere ny teknologi.

På samme måte som at en bok i seg selv ikke gir deg bedre læring, skaper heller ikke teknologien i seg selv bedre læring. Massachusetts Institute of Technology (MIT) har funnet at det ikke er teknologien i seg selv som er det forløsende, men måten vi utnytter den på.11 For at vi skal kunne utnytte teknologien bedre som et hjelpemiddel i læringsarbeidet, må vi endre våre arbeidsprosesser og bruke datamaskinen til noe mer enn en skrivemaskin, 8 9 10 11

(Medietilsynet, 2015) Foreldre om småbarns mediebruk.

Ipsos-mmi undersøker hvert år våre nettvaner (http://www.ipsos-mmi.no/some-tracker).

For eksempel Spotify og Tidal.

(Krokan, 2012).

13

107190 GRMAT Digital studieteknikk 170101.indd 13

16/08/2017 12:25

Kapit tel 1

en overhead eller et leksikon. Det er altså måten vi utnytter teknologien på, som kan gi bedre læring. Men der igjen kan måten mennesker lærer på, aldri reduseres til et spørsmål om bare metode eller teknikk.12 Skal du lære å lære, må du vite hvordan du lærer!

Studieteknikk og digital studieteknikk er ikke helt det samme. Vi mennesker lærer jo ikke annerledes enn før, det er verktøyene som er endret. Vi har fått nye proteser som gjør oss i stand til ting vi mennesker aldri før har kunnet. For å forstå forskjellene mellom analog og digital studieteknikk er det nødvendig å se på hvordan samfunnet har endret seg, og å gjøre seg kjent med de nye verktøyene og metodene for å bruke dem. Målet med digital studieteknikk er dybdelæring og livslang læring, ikke å bruke digitale verktøy.

Ny teknologi har endret alle forutsetninger Ny teknologi får ofte utilsiktede virkninger. Det er ikke alltid like enkelt å se alle konsekvensene av endringene, fordi det skjer endringer flere steder samtidig.13 Det er mye og mange som har bidratt til å endre måten verden fungerer på de siste tiårene. For eksempel har den grenseløse tilgjengeligheten Internett gir oss, endret måten vi ser og gjør ting på.

Teknologien som gjør at vi kan samarbeide, lære, dele og organisere oss på andre måter enn før, kalles web 2.0. I Internetts begynnelse hadde vi det vi kaller web 1.0, som hadde statiske hjemmesider, og vi alle var mer eller mindre forbrukere. Så skjedde det et teknologisk systemskifte rundt årtusenskiftet. Det ble tatt i bruk skript og maler, små programmer, som gjør tjenester for oss. Disse gjør det blant annet mulig å redigere bilder, tekst, film og lyd på nettet. Forbrukerne på Internett gikk fra å være konsumenter av informasjon til å bli medieprodusenter. Alle kunne nå i prinsippet produsere og kommunisere nær sagt alt mulig. Vi fikk blant annet mulighet til å samarbeide direkte på nett gjennom å skrive tekster sammen i sanntid, og vi kunne dele meninger i offentligheten uten å måtte gå gjennom en tradisjonell mediekanal. Vi kunne nå også sortere informasjon etter vårt eget forgodtbefinnende. I tillegg ble etter hvert mobilteknologien kraftig forbedret, og forbrukeren kunne dele filmer, bilder, lyd og kommunisere i sanntid. Telefon i sin originale form er i dag mer eller mindre avskaffet, det er nå en app på en enormt kraftig datamaskin som passer i lomma. For mange er telefon12 (Säljö, 2001).

13 (Krokan, 2012, s. 21).

14

107190 GRMAT Digital studieteknikk 170101.indd 14

16/08/2017 12:25

Et samfunn i endring

appen den appen de faktisk bruker aller minst. Elektroniske nettverk er nå så utbredt at det noen steder er mer hensiktsmessig, og ofte billigere, å bruke apper knyttet til sosiale medier.

Web 2.0 har også bidratt til å tilgjengeliggjøre all verdens kunnskaps- og informasjonsbaser på Internett. Vi forventer å finne alt på nettet i dag, og få firmaer eller organisasjoner ville finne på å forsømme sin nettjeneste. Teknologien muliggjør et frivillig samarbeid mellom mange millioner mennesker på tvers av alle mulige grenser, uten at noen har bestemt på forhånd hvordan produktet skal bli. Gjennom samhandling og samarbeid har vanlige mennesker vært med på å jobbe gratis for å skape store og omfattende tjenester. Til sammen har vi mennesker utrolig mye kunnskap, og det er dette kognitive overskuddet som kommer til syne gjennom blant annet Wikipedia. Alt som er skrevet på Wikipedia, er skapt på mindre tid enn det amerikanerne bruker på å se reklame på TV i løpet av et eneste år.14 Andre slike tjenester er bildedelingstjenesten Flickr, som gir oss enorme mengder bilder. Her deler både vanlige mennesker, fotografer og kunstnere bilder som vi kan bruke under forskjellige delingsalternativer.15 Mennesker over hele kloden har selv bestemt egne emneord eller tagger på informasjon de vil dele eller lagre. Disse har etter hvert blitt så innarbeidet at web 2.0-teknologien nå foreslår tagger for oss når vi skal tagge et bilde eller en tekst. Dette er kollaborativ merking og sosial indeksering og kalles folksonomy16.

James Surowiecki (2004) fant ut at en beslutning som ble fattet av mange enkeltpersoner, uten ekspertkunnskap, som regel var bedre enn en eksperts beslutning. Han kalte dette «the wisdom of crowds». Han beviste at the crowd faktisk fattet svært gode beslutninger, uten at noen styrte eller bestemte. Det er en slags kollektiv intelligens som synliggjøres gjennom ny teknologi.17 Gjennom sosiale medier har vi fått et helt annet forhold til begrepene deling og venner. Sosiale medier har faktisk økt befolkningens generelle digitale ferdigheter. Gjennom å delta i sosiale nettverk har mange generasjoner nå fått bedre kjennskap til digitale verktøy. Google har bidratt til at vi i dag gjør en rekke gjøremål annerledes enn tidligere. Vi bruker ikke lenger telefonka14 15 16 17

Clay Shirky (2010) Cognitive Surplus i (Krokan, 2012).

Delingsalternativer gjennom Creative Commons beskrives nærmere i del 3.

(Krokan, 2012).

(Surowiecki, 2004)

15

107190 GRMAT Digital studieteknikk 170101.indd 15

16/08/2017 12:25

Kapit tel 1

talogen eller leksikon på papir, vi søker på Google. Oppbyggingen av gode søketjenester har vært viktig i utviklingen av de fleste tjenester på nettet. Når hele verden er koblet sammen, må vi ha verktøy til å finne frem, og Google har gitt oss en unik søketjeneste. I tillegg har Google gitt oss en av verdens beste samskrivingstjenester og et forhold til gratis skytjenester.18 Nye digitale verktøy og tjenester gjør at vi kan, og bør, arbeide på andre måter enn før for bedre å kunne utnytte mulighetene teknologien gir. Sosiale medier og nye web 2.0-baserte verktøy gir helt nye muligheter for personlig tilpasset læring. Tilgang på samarbeidsteknologier og tilnærmet ubegrenset tilgang på bruk av lyd/bilde-teknologi gir et svært godt grunnlag for å utvikle nye arbeidsmåter som utnytter mulighetene i den nye teknologien. Vi kan nå lære gjennom å dele, samarbeide, kommunisere og produsere tekster på helt andre måter enn vi gjorde før. Digitaliseringen av informasjon har ført til at vi ikke trenger de fysiske bærerne, for eksempel papir, som vi hadde i industrisamfunnet. Med dette har vi også blitt frigjort fra begrensningene som disse mediene skapte.19 Om vi ser på Internett som organisasjonsteknologi og tjenester20, og ikke bare som leksikon eller kommunikasjonskanal, er det kanskje lettere å se at det er behov for å endre arbeidsprosessene våre. Vi må lære å finne frem, sile ut og gjenbruke de ressursene som blir delt på Internett, reflektere rundt det vi finner, og skape ny kunnskap. En kan bare forestille seg hva tidenes store lærde kunne ha gjort med Internett.

Nye muligheter gir også nye utfordringer Digitale enheter og Internett gir oss uendelig med kommunikasjonsmuligheter med spennende møteplasser over hele verden, men det gir oss også utfordringer.

Praktisk talt deler hele verden nå sin kunnskap med alle, vi har en felles kunnskapsbank uansett hvor vi befinner oss. Vi trenger ikke lenger pugge informasjon i tilfelle vi får bruk for den, vi kan søke den opp når vi trenger den. Dette endrer hele vårt syn på hva kunnskap er. Med så mye informasjon tilgjengelig har evne og ferdigheter til å finne og sjekke fakta aldri vært vik18 Google Docs var den første og har til nå (2017) vært en av de beste samskrivingstjenestene på nett. Denne tjenesten har også gitt oss erfaring med å dele ting som ligger i «skyen», altså filer som ikke er lagret direkte på egen datamaskin.

19 (Krokan, 2014).

20 Professor Arne Krokan (2012, 2014) kaller den nye teknologien organisasjonsteknologi og digitale tjenester, nettopp på grunn av dennes muligheter.

16

107190 GRMAT Digital studieteknikk 170101.indd 16

16/08/2017 12:25

Et samfunn i endring

tigere enn nå. Om sosiale medier har bevist noe, så er det at vi mennesker er godtroende. Hvis noe står skrevet på nettet, og særlig hvis venner av oss deler det, tror vi på det. Faktum er at de fleste i liten grad undersøker sannhetsgehalten i det vi finner på nettet.21 Vi kan søke oss frem til en rekke sider om hva det måtte være, på noen sekunder, men det er mye som tyder på at mange ikke evner å vurdere hvilke kilder som er best egnet og mest troverdige i ulike situasjoner.22 Den klare tendensen er at vi stoler på det som «ser troverdig ut». Utfordringen vår er at vi tidligere hadde redaktører som var portvakter for informasjon vi fikk. Det som stod i avisa, og det vi så på TV eller hørte på radio, var kvalitetssikret. De store mengdene med informasjon vi har tilgang til på Internett, er ikke kvalitetssikret. Oxford Internet Institute’s Computational Propaganda Research Project så i 2015-2017 nærmere på informasjon spredd i sosiale medier i ni forskjellige land, og fant at sosiale medier fremmet løgner, feilinformasjon og propaganda. Dette ble gjort av regjeringer, og enkeltpersoner, og er svært utbredt «supported by Facebook or Twitter´s algorithms». Et eksempel er at så mye som 45 prosent av Twitter-aktiviteten i Russland er produsert av roboter.23 Nasjonale grenser eksisterer ikke på nettet og det er bevist at ikke bare USA, men også Polen og Ukraina er mål for politisk aktivitet. Dette er mulig fordi i sosiale mediers teknologi kan man ta i bruk automatiserte kontoer til å like, dele og legge inn informasjon. Den kraftigste formen for digital propaganda er likevel algoritmer (se side 48) og bevisst produksjon av feilinformasjon. Sosiale medier har ofte blitt rost og fremhevet som demokratiserende. Nå er skjer også det motsatte: manipulasjon. Å lære informasjonskompetanse har derfor aldri vært viktigere.

Vi kan i dag ha tilgang til all menneskelig kunnskap bare ved å sitte på en kaffebar med en smarttelefon. Informasjonsmengden på nettet dobles nå hvert år. Man mener at dette vil øke, og at mengden snart vil dobles hver tolvte time.24 Halveringstid på kunnskap – tiden fra når kunnskapen er oppnådd, til den blir foreldet – akselererer, og kunnskapen blir foreldet i stort tempo. Vi får også stadig nye verktøy som gjør større deler av vårt kognitive arbeid. Når det gjelder tradisjonelt skolearbeid, har vi i dag tekstbehandlingsprogrammer som retter våre skrivefeil, regneark som gjør utregninger for oss, og diagrammer som tegner automatisk. Tekst kan oversettes automatisk, og 21 Flere tusen nordmenn har latt seg lure...(Klokke, 2014), – Folk deler for ukritisk på Facebook (Skog, 2015).

22 (Spurkland & Blikstad-Balas, 2016); (Frønes & Narvhus, 2012).

23 (Woolley & Howard, 2017).

24 (Schilling, 2013).

17

107190 GRMAT Digital studieteknikk 170101.indd 17

16/08/2017 12:25

Kapit tel 1

informasjonskildene er ubegrenset. For å utnytte ny teknologi på best mulig måte kreves det stadig ny opplæring og utdanning av folk som allerede er i jobb. På grunn av de enorme endringsprosessene samfunnet vårt stadig befinner seg i, og den krympende halveringstiden på kunnskap, kan vi på ingen måte være sikre på at den kunnskapen, den informasjonen og de ferdighetene vi har i dag, vil vare eller være aktuelle i fremtiden. Utfordringen er at store deler av hva vi lærer i dag av faktakunnskap og ferdigheter, vil bli utdatert. «Å lære å lære» er i dag viktigere enn noen gang.

Dagens private datamaskiner gir oss alle produksjonsmuligheter på linje med medieindustriens. Det betyr at nær sagt alle kan produsere film, lyd og tekst, og har tilgang til å publisere dette offentlig umiddelbart. Det at alle har tilgang på slike maskiner, gjør at det automatisk stilles forventninger om ferdigheter som ikke kommer helt av seg selv. Å ha kunnskap i å bygge opp og forstå en tekst ved hjelp av bare skrifttegn har vært standard i skolen, men å forstå, bygge opp og kommunisere med en sammensatt tekst er ikke like godt ivaretatt. Ved hjelp av Internett kan vi kommunisere og delta i debatt i det offentlige rom på en måte vi aldri tidligere har kunnet. Film, lyd og bilde er kraftige medietekster, og å dele slikt av seg selv eller av andre kan ha store konsekvenser. Utfordringene står i kø ved så mange muligheter. For eksempel vil det å opptre i det offentlige rom alltid stille krav til vår dannelse, og ikke minst kunnskap om juss og etikette.

Et eksempel på utdatert kunnskap er forskningen om funksjonene til høyre og venstre hjernehalvdel. Mange har lært på skolen at venstre halvdel er den logiske og den høyre halvdelen er den kreative. Men nå viser det seg at hjernen er langt mer fleksibel enn man trodde tidligere. Et nytt område i hjernen kan ta over funksjonen til et område som blir skadet. På nett kan man i dag finne film og vitenskapsartikler om mennesker som har fått fjernet hele den ene hjernehalvdelen – og som likevel lever et normalt liv.25 Hjerneforskningen har tatt noen kvantesprang de siste årene, og skolebøkene må oppdateres.

25 (Choi, 2007; Cleveland_Clinic, 2017).

18

107190 GRMAT Digital studieteknikk 170101.indd 18

16/08/2017 12:25