Dialog i fag- og yrkesopplæring

Elin B. Markestad

Dialog i fag- og yrkesopplæring

Veiledning, relasjonsarbeid og samarbeid

Forord

Denne boken er skrevet for deg som arbeider som instruktør og/eller faglig leder i en lærebedrift, eller du som sitter i prøvenemnd eller arbeider med fag- og yrkesopplæring i en fylkeskommune, eller til alle dere som trenger en kort innføring i kunsten å skape gode dialoger. Boken kan også gi nyttige tips til yrkesfaglærere i skolen. Å ta ansvar for kandidat eller lærling underveis i en prøve eller i en opplæringssituasjon krever mye av deg, og handler blant annet om hvordan du tilrettelegger for kommunikasjon, åpne dialoger, trygge relasjoner og ivaretagende veiledning. Å bli en god veileder krever både kompetanse og øvelse, og det handler også om at du må bli kjent med deg selv. I denne boken får du mulighet til å bli bevisst egne verdier, egen dialogkompetanse og ulike veiledningsferdigheter. Du finner praksisnære eksempler på ulike dialoger underveis, og til slutt i hvert kapittel kommer noen refleksjonsspørsmål. I boken får du presentert noen grunnleggende veiledningsferdigheter og veiledningsverktøy, og selvsagt finner du eksempler på hvordan du kan anvende denne kompetansen. Å stille gode spørsmål er viktig for refleksjon og læring, men noen ganger kan det være vanskelig å oppdage hva du skal spørre om og på hvilken måte. Dialogboksen er derfor utviklet spesielt for deg som arbeider med fagog yrkesopplæring, og du kjenner den kanskje igjen fra kompetansepakkene for lærebedrifter og prøvenemnder. Her finner du over fire hundre spørsmål, førti ulike temaer og flere kategorier spørsmål du kan bruke enten individuelt eller i samarbeid med lærling, kandidat

eller kollegaer. Boken kan leses sammenhengende, det tar faktisk ikke så lang tid, eller du kan ha den i baklommen til inspirasjon, refleksjon og nytte i hverdagen. Jeg ønsker deg uansett masse lykke til på veien videre!

Dialogen er et samarbeidsprosjekt hvor jeg kommer med mine innspill, samtidig som jeg hjelper deg med å komme med dine

Fag- og yrkesopplæringen har en sentral plass i samfunnet vårt og vi greier oss ikke uten dyktige fagarbeidere. Det er viktig å utdanne fagarbeidere med god kompetanse – i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger – for både nåtidens og fremtidens arbeidsmarked. Å utdanne

nok dyktige håndverkere er derfor et samfunnsmandat som må tas på største alvor. I Norge trengs det flere fagarbeidere, og staten bruker årlig mange millioner kroner på yrkesfag og kvalifisering (Kunnskapsdepartementet, 2022). Noen eksempler på tiltak har vært tettere oppfølging av elever som tar yrkesfag i videregående opplæring, tettere oppfølging i lærebedrift og kompetanseutviklingstiltak for instruktører, yrkesfaglærere, faglig ledere og prøvenemnder (Utdanningsdirektoratet, 2022).

I strategidokumentet Yrkesfaglærerløftet – strategi for fremtidens fagarbeidere uttrykker Kunnskapsdepartementet (2015) tre hovedmål: økt rekruttering og kvalifisering av yrkesfaglærere, god kvalitet og relevans i yrkesfaglærerutdanningene og gode muligheter for kompetanseutvikling. Siden vekslingsmodeller, praksisbrev og lærekandidatordningen forutsetter at ungdom starter opplæring i bedrift på et tidligere tidspunkt, krever det at bedriftene må ta større ansvar for opplæringen, da elevene får kortere tid med opplæring i lærefag på skolen. For å imøtekomme behov som følge av dette er det viktig å gjøre etter- og videreutdanningsmateriell for instruktører mer tilgjengelig, samt å gi flere instruktører mulighet til å hospitere i skolen og vurdere kompetanseutviklingstiltak for prøvenemnder. Hensikten er å forbedre kvaliteten på opplæring i bedriftene ved økt kompetanse i bruk av læreplaner, veiledning og tilpasset opplæring. Når det gjelder prøvenemnder er det et mål at vurderingspraksis for fag- og svenneprøver skal bli mer samstemt i hele landet, noe som krever dialog og samarbeid på tvers av fylker og landsdeler. For å kunne sikre god opplæring, vurdering og videre kompetanseutvikling for ferdig utdannede yrkesutøvere vil det være helt nødvendig å bli møtt av mennesker som kan noe om hvordan legge til rette for vekst, utvikling og ikke minst trivsel hos den enkelte yrkesutøver.

Utdanningsdirektoratets (2022) kompetansepakker for lærebedrifter og prøvenemnder er et resultat av skolereformen Kunnskapsløftet 2020 og innføring av nye læreplaner. Søkelyset rettes mot både planlegging,

gjennomføring og vurdering av opplæring sett i lys av nye læreplaner for fagene. Når det gjelder gjennomføring av opplæring i lærebedrift eller gjennomføring av prøve for prøvenemnd er relasjoner, kommunikasjon og veiledning grunnleggende nødvendig dersom lærling og kandidat skal kunne yte sitt beste, få vist frem sitt beste og, ikke minst, bli ivaretatt på best mulig måte både underveis i opplæringen og underveis i en prøvesituasjon. En instruktør eller faglig leder i lærebedriften har et ansvar når det gjelder å involvere lærlingen til aktivt å ta del i egen opplæring og læring slik at lærlingen i stor grad kan styre valgene selv og velge den retning som passer best. Medlemmene i en prøvenemnd skal legge til rette for en prøve som speiler opplæringen lærlingen har vært igjennom, og samtidig støtte og trygge kandidaten underveis i prøven slik at kandidaten får vist frem sitt aller beste.

I kompetansepakkene for fagopplæringen (Utdanningsdirektoratet, 2022) legges det vekt på hvordan instruktører og prøvenemnder kan utvikle egen relasjonskompetanse for å styrke opplæringen. Relasjonskompetanse handler blant annet om hvem du er i møte med andre mennesker (Markestad, 2019, s. 39) og har betydning for utvikling av profesjonelle lærefellesskap. Du lærer vanligvis bedre i samspill med mennesker du kommuniserer godt sammen med, og trivselen øker når relasjonen er god. Kommunikasjon er derfor nødvendig for å utvikle en relasjon. Et viktig spørsmål vil være hvordan du kan kommunisere på en god og ivaretagende måte slik at relasjonen bidrar til å legge til rette for læring, vekst og utvikling hos den andre. Å utvikle din egen relasjons- og kommunikasjonskompetanse vil antageligvis være nyttig i mange andre av livets situasjoner og det vil sannsynligvis åpne opp for en opplevelse av selvutvikling. Å være der for den andre kan også bety å skape noe positivt for deg selv. Hvordan du kan utvikle din egen relasjonskompetanse vil jeg komme nærmere inn på seinere i denne boken.

Grunnleggende i boken vil dessuten være å formidle hvordan du kan etablere gode dialoger ved bruk av dialogboksen, som opprinnelig er et digitalt læringsverktøy utviklet for fag- og yrkesopplæringen for å sikre en helhetlig innføring av nye læreplaner. I denne boken finner du eksempler på hvordan du kan bruke dialogboksen i møter mellom faglige rådgivere, instruktør og lærling eller i andre møter som gjen-

nomføres i fag- og yrkesopplæringen i ditt lærefag. Det er noen ganger nødvendig å minne seg selv om at det ikke bare er de som kommer nyutdannede ut i yrket som kan ha behov for å bli sett, støttet eller utfordret. Å lære et yrke er som en «evighetsreise», og det er mange ulike veier å gå for å utvikle eller videreutvikle en helhetlig profesjonell yrkeskompetanse. Dialogboksen kan benyttes for å utvikle eller styrke profesjonelle lærefellesskap på ulike nivå og kan brukes som en verktøykasse – hent det du trenger når du trenger det!

Boken er praksisnær og er tenkt som et supplement til de digitale kompetansepakkene for fagopplæringen. Begreper som dialog, veiledning, veiledningsverktøy, relasjoner og kommunikasjon blir omtalt i første del av boken, med praksisnære og konkrete tips underveis. I andre del av boken presenteres dialogboksen og hvordan du kan anvende dette verktøyet for å skape gode veiledningssamtaler og dialoger for vekst, utvikling og læring – enten individuelt eller i små eller større grupper.

Veiledning, relasjonsarbeid og samarbeid

Begrepet kommunikasjon kommer av det latinske ordet communicare, som betyr å gjøre noe felles, delaktiggjøre en annen eller ha forbindelse med. (Eide & Eide, 2017)

Kommunikasjon er et stort begrep og brukes ofte som et samlebegrep for alle mellommenneskelige kontaktformer, signaler eller formidling (skriftlig form, tegnbaserte systemer osv.). Vi kommuniserer på ulike nivå og gjerne på flere nivå samtidig, både verbalt og non-verbalt (Bateson, 2005). Du kan se for deg en kommunikasjonssekvens mellom en gruppe mennesker hvor kommunikasjonen har et innhold med en tematikk. Parallelt med innholdet i samtalen kommuniserer gruppemedlemmene indirekte om hvordan de ser på forholdet seg imellom. Det være at gruppemedlemmene på hver sin måte forsøker å finne ut av hvem som kan være en støttespiller og hvem som muligens kan gi motstand. Vi trenger allierte, og veldig ofte leter vi etter noe i forholdet til den eller de andre som kan gi oss en trygghet og opplevelse av støtte (Bateson, 2005). Noen vil kanskje hevde at innholdet i en samtale alltid er det viktigste; «nå holder vi oss til det vi skal snakke om». Et ønske om en saklig samtale kan imidlertid bidra til at deltagerne mister noe vesentlig dersom relasjonen ikke blir løftet frem i lyset; nemlig hva slags forhold vi har til hverandre. Det vil være umulig å kun rette oppmerksomheten mot samtalens innhold, fordi vi samtidig kommuniserer om forholdet til hverandre (Bateson, 2005).

Når vi snakker om dialog kan den ofte avgrenses til en samtale, hvor vi vektlegger muntlig kommunikasjon mellom to eller flere parter. Vi kan dessuten skille mellom vår egen ytre og indre dialog, mellom det vi sier til andre og det vi sier til oss selv. Et eksempel kan være at du får en forespørsel fra en kollega om å veilede en lærling som har hatt et trøblete år i bedriften, og som nå ønsker en «ny start». Du svarer kollegaen din med at dette vil du vite litt mer om før du sier ja, mens det samtidig foregår en indre dialog i deg som sier at dette har du absolutt ikke lyst eller tid til. God dialogkompetanse kan ofte utvikles til gode relasjoner, og relasjonskompetanse er det viktigste verktøy vi har i møte med andre mennesker. Ikke minst gjelder det i vanskelige situasjoner preget av konflikter eller uheldig samspill. Dersom vi ikke greier å kommu-

nisere, å være i dialog med den andre, vil det høyst sannsynlig ikke utvikle seg en relasjon som kan være en inngang til å løse en konflikt eller noe som er vanskelig. Gjennom god dialog kan du endre uheldige samspill og dempe motsetninger.

Som faglig leder, instruktør, prøvenemnd eller faglig rådgiver skal du sikre at fag- og yrkesopplæringen er i tråd med nye læreplaner. Samtidig skal du utvikle deg som veileder slik at din lærling, kandidat eller dine kollegaer eller ansatte blir best mulig ivaretatt både faglig og sosialt. Det fordrer gode kommunikasjonsferdigheter gjennom ivaretagende, støttende og utfordrende dialoger med dine samarbeidspartnere. Gode kommunikasjonsferdigheter er dessuten inngangen til å kunne håndtere konflikter på en konstruktiv og utviklende måte. For å løse problemer eller forebygge konflikter er det nødvendig å ha kunnskap om hvordan vi snakker sammen og ikke bare om hva vi snakker sammen om. Når relasjonen er etablert finner vi vår unike måte å snakke sammen på, og når samtalen fungerer godt for alle parter, har vi funnet vår «dialogkode». Det motsatte vil være et «ukalibrert tomrom», hvor det er vanskelig å finne en god måte å kommunisere og hvor det lett oppstår misforståelser.

Figur 2.1 Dialog er viktig for å utvikle en relasjon og etter hvert en dialogkode mellom dialogpartnerne. Dialogkoden er betydningsfull for å kunne forebygge eller løse konflikter. Det betyr at vi har gode forutsetninger for å forstå hverandre gjennom samtalen.

Spørsmål

1. Hvordan vil du beskrive et godt arbeidsmiljø?

2. Hvordan vil du beskrive din egen dialogkompetanse?

3. Hva trenger du for å bli en bedre dialogpartner?