Derfor er jeg her: Utdrag

Randi Etnan

Derfor er jeg her

Læreren i møte med barn og unge i vanskelige livssituasjoner

Kjære deg som en gang i framtiden skal bli læreren min

Du kjenner meg ikke ennå. Men en dag skal vi møtes. En dag skal jeg plutselig stå der foran deg. Det kommer til å være seinsommer og varmt og første skoledag i første klasse, og skolegården vil være fylt opp av foreldre, lærere og nye elever.

Det vil nok ta en stund før du legger merke til meg. Det er så mange barn og foreldre du skal møte og hilse på denne aller første skoledagen, og jeg står ennå litt bortgjemt. Jeg liker ikke å stikke meg fram og være synlig. Men du er veldig synlig for meg. Jeg vokter deg allerede med blikket. Jeg følger alle bevegelsene dine. Jeg zoomer inn på deg, legger merke til alle detaljene ved deg: hvordan du ser ut, hvordan du går, hva du har på deg, og hvordan du oppfører deg i kroppen og snakker.

Det er min tur til å gå fram og hilse på deg. Du setter deg litt på huk, tar meg i hånden og forsøker å møte blikket mitt. Jeg ser ned i bakken, for jeg vil helst ikke se deg i øynene ennå. Ikke før jeg vet om du er til å stole på. Jeg har nemlig en innebygd radar som er innstilt på fare, og før jeg kjenner deg ordentlig, utgjør du en fare. For jeg stoler ikke på voksne. Ikke på noen.

Kjære deg som skal bli læreren min. Det er noe du må vite om meg, selv om jeg aldri kommer til å fortelle deg det. Jeg kommer ikke til å si noe med ordene mine, ikke engang med tårene mine, men kanskje jeg forteller deg

det med kroppen min. I alle fall etter hvert, når vi er blitt bedre kjent. Et drag i ansiktet mitt får deg til å tenke at det er noe med det barnet som du ikke klarer å sette ord på og finne ut av.

Kjære deg som skal bli læreren min. Det er noe jeg må fortelle deg. Jeg lengter etter å fortelle deg det, men så klarer jeg det ikke likevel. Det er noe som er så hemmelig og stygt at det uansett aldri vil gå å fortelle deg det, men jeg vil så gjerne likevel.

Noen dager vil jeg synes, og noen dager vil jeg ikke synes. Noen dager vil jeg at du skal legge merke til meg og snakke med meg, og andre dager vil jeg helst bare bli borte. Noen dager vil jeg at du skal spørre. Andre dager vil jeg helst bare glemme alt sammen. Jeg skjønner at akkurat det er forvirrende. Jeg vil at du skal vite at jeg innerst inne lengter etter en voksen som kan ta vare på meg. Jeg trenger en som spør om jeg har med matpakke eller har varme nok klær. Jeg trenger en som sier «Hvordan går det med deg i dag? Har det skjedd noe? Du virker så lei deg». Jeg trenger en som kanskje stryker meg over håret og sier fine ting til meg og forteller meg at jeg er god nok og flink nok, sånn som jeg er.

Samtidig er jeg redd for voksne. Det er det som er så vanskelig. Voksne har så store kropper. Voksne har kropper som kan være farlige. De voksne kroppene er farlige fordi de er store og voldsomme og sinte og får meg til å føle meg redd og usynlig og verdiløs. De voksne kroppene får meg til å føle meg som ingen. Derfor er jeg også av og til redd for deg, selv om jeg innerst inne vet at akkurat du er snill. Etter hvert vil jeg stole mer på deg, men jeg må fortsatt ha deg på avstand. Jeg håper du forstår det.

Ikke bli så sint på meg. Ikke bli sint når jeg sier dumme ting og gjør dumme ting. Jeg beundrer deg. Det er ingen andre voksne jeg ser sånn opp til som deg. Du kan alt. Du er jo tross alt lærer. Du skriver så fint. Du synger så fint. Du forteller så mange morsomme historier. Du er opptatt av at alle skal være venner. Du er opptatt av at ingen har lov til å være slemme, og du sier at ingen skal slå hverandre. Du sier at voksne skal være snille mot barn. Alltid. Du får meg til å ville bli som deg.

Det er noe annet jeg må fortelle deg. Jeg vil at du skal ta mitt parti. Jeg vil at du skal være på min side. Jeg vil at du skal tro på meg. Jeg vil at du skal fortelle meg at du vet at det finnes farlige voksne. Du må vite at alt jeg forteller, er sant. Jeg skjønner at du kanskje er på parti med de voksne, fordi du er jo voksen selv, men du må skjønne at jeg ikke juger eller er vrang bare for å være det. Du må forstå at det ikke er meg det er noe feil med, ikke egentlig, selv om de andre voksne sier at alt er feil med den ungen,

og jeg har begynt å tro på det selv. Jeg tror på de voksne som forteller meg at alt ved meg er feil. Jeg vil at du skal skjønne at selv om alt ser fint ut på utsiden, så er det ikke sånn inni meg.

Kjære deg som en gang i framtiden skal bli læreren min. Det kommer til å gå mange år. Dager og uker og år sammen i klasserommet, og en dag skal vi ta farvel. Men en vårdag etter at jeg har blitt voksen, skal vi møtes igjen tilfeldig på gaten. Jeg kommer kanskje til å rope navnet ditt etter deg. Du kommer til å stoppe opp og snu deg, og da legger du merke til meg. Du ser at noe er annerledes, for jeg møter faktisk blikket ditt denne gangen, og det slår deg at det har jeg ikke gjort før. Du ser på meg og tenker på hvor gammel du må ha blitt selv, for nå står jeg jo der i min voksne kropp. Jeg sier til deg at du er helt lik som før, og jeg mener det. Du er lik fordi du har det samme kroppsspråket, og du er like trygg og rolig, akkurat sånn jeg kjenner deg fra skolen.

Og så forteller jeg deg det jeg alltid har hatt lyst til å si. Jeg sier at jeg ikke hadde det bra som barn, selv om du allerede vet det, for du tok ansvar for meg. Du fikk aldri vite alt om meg, men du gjorde meg tryggere likevel. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt det, men på en kronglete måte, og fortsatt uten å gråte, og med pusten holdt hardt fast i halsen, klarer jeg å takke deg for at du så meg og forsøkte å forstå meg. Det er så mange andre voksne som ikke gjorde det. Jeg klandrer ikke de andre voksne, for nå er jeg voksen selv, og jeg vet hvor lett det er å overse og å ikke orke og ha det travelt og ha store utfordringer i sitt eget liv. Jeg tror vi mennesker gjør det beste vi kan. I alle fall som regel. Men likevel. Du! Du gjorde en forskjell i livet mitt, og jeg vil så gjerne at du skal vite at jeg er evig takknemmelig for akkurat det.

Etterpå forteller jeg deg noe annet. Jeg forteller at jeg har blitt lærer, sånn som deg. At jeg jobber på en lærerhøgskole, for du sa jo en gang at jeg hadde talent, og jeg stolte selvsagt på deg. «Jeg skal skrive om deg», sier jeg. «Jeg skal skrive noe fint, og så skal jeg lese det opp for dem som skal bli lærere i framtiden. Kanskje det til og med kommer på trykk i en bok». Da ler du og gir meg en klem. Og kanskje ses vi aldri igjen etter dette, men jeg går hjem og skriver den teksten om deg som jeg lovte deg at jeg skulle skrive. Jeg avslutter den sånn som dette:

Kjære deg som en gang i framtiden skal se tilbake på livet ditt som lærer. Jeg skjønner noe som jeg ikke skjønte før jeg ble kjent med deg. Du hadde bestemt deg. Allerede før den første skoledagen, da jeg var redd og liten og møtte deg for aller første gang, så hadde du bestemt deg for hva

slags voksen du ville være. Av og til er du kanskje usikker på om du gjorde nok, om du strakk til, om du i det hele tatt er et godt menneske, men jeg, jeg er ikke i tvil. Ikke et sekund. Takk for at du ville være en som så. Du er fantastisk!

Av Maja Michelsen

Forord

Vi er mange som erkjenner at barn og unges helse er viktig for læring og utvikling, både for den enkelte gutt og jente, men også for hele samfunnsutviklingen.

I løpet av de årene jeg har undervist i pedagogikk ved Norges største lærerutdanning, Institutt for lærerutdanning (ILU) ved NTNU, har jeg mange ganger fått disse spørsmålene fra lærerstudenter fra hele landet: Hvordan kan jeg som lærer være til stede på en god måte for barn og unge som kan ha blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep? Hva er min rolle, og hvordan kan jeg bidra for at de skal kunne lære og ha det godt? Jeg har hatt mange gode samtaler med studenter og lærere ute i praksis om dette temaet, særlig opp mot begrepene folkehelse og livsmestring i skolen. Disse spørsmålene viste meg tydelig at behovet for pedagogisk faglitteratur på området var stort.

Denne boka har blitt til ved at jeg som underviser har tatt en lang og grundig reise gjennom både nasjonal og internasjonal forskning. Jeg har fordypet meg i ulike fagdisipliner med tema knyttet til barn og unges utvikling, behov og muligheter når de strever etter å ha opplevd vold og/eller seksuelle overgrep. Det har vært sentralt i alt dette arbeidet at læreren eller studenten som leser boka, skal kunne få dypere kunnskap og kjennskap til lærerens handlingsrom i møte med eleven som strever i en vanskelig livssituasjon.

For at du som leser denne boken skal finne noe å hvile tanken på mens du leser, starter jeg hvert kapittel med litt poesi. Figurene i boka er også ment å ha samme funksjon. Jeg ønsker derfor å takke kunstneren

og illustratøren, Camilla Thuve Etnan for hennes unike bidrag, både på bokomslaget og i figurene. Stor takk også til Maja Michelsen og Anne Kristine Bergrem. En spesiell takk går til forlagsredaktør Katinka Lønne Christiansen, som har fulgt meg gjennom denne skriveprosessen med oppmuntringer, nyttige råd, godt overblikk og for gode innspill underveis, og for at du har åpnet opp for publisering på Cappelen Damm.

Avslutningsvis vil jeg informere om at det er jeg som er ansvarlig for eventuelle feil og mangler i boka, og for hvordan det faglige stoffet er presentert.

Introduksjon

Når du er her

Når det meste er greit er livets tråder rette

når flokene kommer

og jeg ikke greier å forstå

ikke greier å forholde meg til eller finne mening

har flokene blitt til kaos

kaos er blitt mitt mønster et mønster du ikke ser

før du virkelig er her for meg

Randi Etnan

Det er mange som er opptatt av barn og unges psykososiale oppvekst og læringsmiljø. Utfordringene er store, men det er mange som gjerne vil bidra til å utgjøre en forskjell. Trygge voksne mennesker som tør å være til stede, kan ofte utgjøre en stor forskjell i mange unge menneskers liv. Dette kan gjelde uavhengig av hvilken jobb du har, eller hvor du møter barn og unge som har behov for noen når livet er altfor vanskelig.

Boka du har foran deg, handler om hvordan du i din lærerprofesjon kan forstå og møte barn og ungdom i vanskelige livssituasjoner i ditt arbeid.

Intensjonen med denne boka er å belyse hvordan læreren, både alene og i samarbeid med andre, kan møte og forstå barn og unge i vanskelige livssituasjoner. Jeg henvender meg først og fremst til lærere i barnehage,

grunnskole og i videregående skole og til lærerstudenter. Andre som også har tilknytning til skolen, vil ha interesse av boka. Jeg belyser hvordan læreren, både alene og i samarbeid med andre, kan møte og forstå barn og unge i vanskelige livssituasjoner. Boka er forankret i Læreplanen fra 2020 og er basert på forskningsbasert kunnskap fra flere ulike vitenskapelige fagfelt, blant annet om hvordan hjernens utvikling påvirkes av omsorgssvikt og/ eller traumatisk stressbelastning.

Boka kan også være aktuell for fagpersoner og andre som er opptatt av hvordan barn og ungdom har det, og hvordan de mestrer livet sitt. For at du som lærerstudent eller lærer skal være best mulig i stand til å hjelpe barn og unge i vanskelige livssituasjoner, er det viktig å bygge et godt tverrfaglig samarbeid rundt det sårbare barnet.

I boka veksler jeg på å bruke betegnelsen barn, unge, ungdom, elev, individ og person for å omtale de menneskene læreren har ansvar for mens de er i sitt livs viktigste utvikling: midt i sin barndom, ungdom og oppvekst.

Gjennom mange år som lærer i grunnskole og videregående skole, og nå de senere årene innenfor lærerutdanningen, har jeg sett behovet for en bok som handler om hvordan læreren kan forstå og møte barn som er i svært krevende og stressende livssituasjoner. Jeg er også sykepleier med master i folkehelsearbeid og har i min praksis i psykiatrien sett hvordan unge voksne mennesker strever unødvendig, fordi de ikke har opplevd stress- eller traumebevisst omsorg da de trengte det. Vold og seksuelle overgrep mot barn er et stort globalt folkehelseproblem, men har hittil ikke vært en del av pedagogisk faglitteratur i lærerutdanningen. Gjennom nasjonale retningslinjer for universitets- og høgskolesektoren stilles det nå krav om slik kompetanse for alle som utdannes til lærere i barnehage, grunnskole og videregående skole. For de fleste lærere har heller ikke dette med stressbelastet omsorg vært et stort tema i utdanningen. Jeg møter stadig studenter som etterspør større kunnskap og ferdigheter i møte med de barna som strever ekstra mye. Det er spørsmål fra mange av lærerstudentene jeg har undervist i pedagogikk opp gjennom årene som er den egentlige grunnen til at jeg har valgt å skrive denne boka.

Den norske regjeringen har erkjent at vold og overgrep er et samfunnsproblem og et folkehelseproblem som kan medføre betydelige helsemessige utfordringer, både fysisk og psykisk. Helse- og omsorgsdepartementet (2022) understreket at vold i nære relasjoner og vold og seksuelle overgrep mot barn er alvorlige brudd på menneskerettighetene. Hovedsøkelyset i

boka er derfor på barn og unge i slike vanskelige livssituasjoner, eller som jeg i mange tilfeller også benevner som stressbelastende livssituasjoner. Vold og krenkelser overfor barn er et viktig tverretatlig fagfelt som det er kommet mye ny forskning rundt de siste ti årene, fra flere ulike vitenskapelige disipliner. Her nevnes særlig psykologi, pedagogikk, helsevitenskap, nevrologi og sosiologi. I denne boka presenteres et holistisk syn på utvikling og læring. Jeg anser det helhetlige menneskesynet som grunnleggende for å forstå barns tidlige utvikling og samtidig viktig for læring i et livsløpsperspektiv. Den enkelte av oss kan møte på barn som er utsatt for vold eller overgrep, enten som nabo, familiemedlem, venn, tilfeldig forbipasserende eller medelev. Ulike profesjonsgrupper som f.eks. barnehagelærere, lærere i grunnskole og videregående skole, helsesykepleiere, politi, advokater, barnevernspedagoger, sosionomer, psykologer, sykepleiere, tannleger og leger kan gjennom sitt daglige arbeid møte barn som er sårbare og utsatt for traumatisk stress. Alle disse og andre ansatte i barnehage, skole, flyktningmottak, fosterhjem og ved barnevernsinstitusjoner er tilknyttet ulike etater i sin kommune. Det er disse etatene som utgjør basen for det grunnleggende tverretatlige samarbeidet i norske kommuner.

I samfunnet vårt har vi regler og rammer for hvilken atferd vi aksepterer fra barn og unge. Noen av disse reglene er tydelige og formelle, som for eksempel skolereglement. Andre forventninger er vi ikke helt klar over at vi har overfor barn og unge. Når vi opplever en oppførsel som er uforståelig, uakseptabel eller utfordrende, er kunnskapen i denne boka sentral. Stressbevisst omsorg viser at stressreaksjoner, og da særlig traumatiske stressreak sjoner hos barn og unge, kan utløse omfattende reguleringsvansker. En oppførsel som er uakseptabel eller utfordrende hos traumatiserte barn, kan forstås som et språk som uttrykker indre smerte. I veldig mange tilfeller er det læreren i barnehager og skoler som får den første og viktige relasjonen til barnet utenfor hjemmet. Læreren har alle muligheter til å kunne guide barna ved å vise dem trygge, sunne og sosialiserende mestringsstrategier for livet, også de barna som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep. Dette er tanken bak bokas hovedtittel: Derfor er jeg her.

Lærerrollen har forandret seg mye og vil fortsatt være i endring i takt med utviklingen i samfunnet vi lever i. Begrepet lærerrollen vil gjennom hele boka henvise til alle de pedagogiske profesjonsutøvere og lærerstudenter som jobber med barn og unge fra starten av barnehagen fram til elevene er ferdige med videregående utdanning. Forskere innenfor flere vitenskapelige disipliner har gitt oss økt kunnskap om de mange utfordringer og

muligheter den profesjonelle lærerrollen gir. Lærerne møter mangfoldet som barn og ungdom representerer, i hele utdanningsløpet. Alle barn og unge møter lærere fra barnehage til videregående skole, fem dager i uka, fra de er et år til de er omtrent nitten år gamle. I denne viktige perioden av livet deres er de under særlig rask utvikling og vekst, både fysiologisk, psykologisk, emosjonelt, sosialt og kulturelt.

Barn og unge som har erfart at mennesker rundt dem har tråkket på deres verdighet og krenket dem i denne grunnleggende fasen av livet, trenger å bli sett og møtt av den gode læreren med en trygg tverrfaglig tilnærming. Denne boka vil gi læreren, skolens ledelse og andre sentrale personer rundt det utsatte barnet en nøkkel som gjør dem i stand til å møte barnets behov for å bli sett og forstått bakenfor alle symptomer og atferdsuttrykk.

Det er ikke meningen at lærerne skal inn i behandlerrollen, men bevisstheten og kunnskapen om lærerens viktige rolle som støttespiller og omsorgsperson er helt sentral. Det er jo ikke slik at alle barn som har en utagerende eller utpreget stille atferd (Sæteren, 2019), har vært utsatt for omsorgssvikt eller alvorlige krenkelser. Likevel vil den stressbevisste tilnærmingen denne boka beskriver, være en god måte å forstå de barna på som strever i oppveksten sin. Dette gjelder i mange tilfeller også om det de strever med, er konsentrasjonsproblemer eller det som i flere sammenhenger blir kalt for ulike vansker. Vanskelige livssituasjoner kan ha mange årsaker. Boka berører ingen spesifikke diagnoser, men også barn med diagnoser trenger å føle seg trygge før de er i stand til å utvikle sitt potensial og lære. Grunnprinsippene i den stressbevisste tilnærmingen kan komme veldig mange barn i ulike livssituasjoner til nytte. Grunntanken er at det vi ofte kaller avvikende atferd, egentlig er et språk som har sitt utspring i at evnen til følelsesregulering ikke er godt nok utviklet og opptrent.

Bokas oppbygging

Boka er inndelt i ni hovedkapitler. For å gi leseren noen pusterom underveis har jeg lagt inn noen små poetiske tekster og kunstneriske illustrasjoner.

I kapittel 1 beskriver jeg hva som menes med vanskelige livssituasjoner, vold, overgrep, omsorgssvikt og traumatisk stress hos barn og ungdom. Jeg introduserer begrep som skam, kjærlighet, identitetsutvikling, fortielse og reviktimisering og hvordan dette kan påvirke utviklingen av identiteten til unge mennesker.

I kapittel 2 redegjør jeg for lærerens rammer og roller, der tematikken forankres i aktuelt ramme-, plan- og lovverk, samt nasjonale og internasjonale juridisk bindende konvensjoner. Kapittelet belyser også hvordan vi forstår mistanker og kan identifisere vold og overgrep mot barn og unge.

I kapittel 3 ser vi nærmere på hvordan overgrep og alvorlig krenkelse påvirker hjernens utvikling og dermed barnets atferd og læringsmuligheter. Kapittelet beskriver nærmere hvordan hjernen fungerer, hva som menes med læring med hele kroppen, og hva som skjer når kroppen eller psyken utsettes for traumatisk stress. Dybdelæringsbegrepet belyses her med utgangspunkt i samspillet mellom hjerne, kropp og omverden. Dette for å få dypere innsikt i hvordan dette samspillet også påvirker elever som har vært utsatt for ekstreme stressbelastninger.

I kapittel 4 belyses den stressbevisste tilnærmingen og hvordan lærere kan forstå de unges smerteuttrykk og hva stress og traumatisk stress handler om. Både traumeerfaringer og reguleringsvansker belyses. Videre utdypes det hvordan lærere kan forstå de unges smerteuttrykk.

I kapittel 5 ser vi nærmere på hva grunnleggende tilknytning, omsorg og forsvarsmekanismer innebærer for barn og ungdom. Videre utdypes det hvilke grunnpilarer læreren kan bruke som tilnærming for å støtte barnet i en god utvikling og læring. Her tas det særlig utgangspunkt i de to begrepene toleransevinduet og trygghetssirkelen for å gi innsikt i lærerens handlingsrom. Samtidig vises det til måter å forstå uro på, og hvordan læreren i sin hverdag kan møte elevenes mange behov og utfordringer, også når de har vært utsatt for alvorlige traumatiske stressbelastninger.

I kapittel 6 rettes oppmerksomheten mot lærerens samfunnsmandat, og hvordan læreren kan møte og samtale med eleven i en vanskelig livssituasjon med likeverd og respekt. Videre blir det belyst hvordan du som student eller lærer trenger å kjenne deg selv for å komme i posisjon til å gjennomføre de viktige samtalene med barn som strever, både gjennom aktiv lytting og planlagte samtaler.

I kapittel 7 rettes oppmerksomheten mot betydningen av lærerens profesjonsforståelse i møte med mangfoldet av elever, og vi viser eksempler, pedagogiske modeller og handlingsplaner ved bekymring. Lærerens kunnskapssyn i den flerkulturelle skolen er her sentralt både i oppvekstmiljøet, klasserommet og i skole–hjem-samarbeidet.

I kapittel 8 vender vi søkelyset på hva folkehelse og livsmestring betyr i skolen for læreren knyttet til den tverrfaglige satsingen i LK20. Spørsmål som berøres, er også hva helsebegrepet innebærer, og hvordan helse-

fremmende oppvekstarenaer kan bidra til livsmestring både i barnehage og skole.

I kapittel 9 ser vi nærmere på hvordan læreren i et tverrfaglig samarbeid kan identifisere tegn på vold og seksuelle overgrep mot barn. Avslutningsvis står lærerens handlingsrom i det tverrfaglige samarbeidet rundt barn og unge i vanskelige livssituasjoner i fokus.

Underveis i boka er det eksempler fra lærerhverdagen, samt historier og QR-koder med videoer som er viktige å åpne og se gjennom for å forstå sammenhengen de er satt inn i. Dette er hovedsakelig små filmer fra Redd Barna som illustrerer tydelig hva barn og ungdom har opplevd, og hva de trenger.

Vold og seksuelle overgrep

Det svir i såret

jeg jager den bort

hver eneste dag

men den dukker stadig fram min sårflate er stor og åpen

jeg holder den tørr så godt jeg kan

men tårene svir i såret

så mange spørsmål uten svar

så mange øyne som ikke ser

så mye varme for noen få

så mye kulde for den som blør

Randi Etnan

Vonde og skremmende oppveksterfaringer

Barn og unge i barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole er mennesker i ulike faser i livet og i ulike livssituasjoner. Barn opplever stadig å bli utsatt for situasjoner og hendelser de ikke tidligere har erfart, fordi de er i vekst og utvikling. På den måten er livet en livslang eksponeringstrening i å håndtere og mestre nye situasjoner. Barn og unge har ofte ikke stor nok erfaringsbakgrunn til å forstå hvordan man kan møte nye utfordringer i livet. For eksempel kan den første kjærlighetssorgen for en 13-åring bli så overveldende at barnet ikke lenger ser noen hensikt i å leve. Barn møter vanskelige livssituasjoner av ulik karakter og av ulik alvorlighetsgrad. Mye av det barn kan bli utsatt for som de selv opplever som vanskelige livssituasjoner, behøver nødvendigvis ikke bli forstått som vanskelig av de voksne rundt dem. Noen har erfaringer i oppveksten som imidlertid kan bære preg av å være svært alvorlige hendelser med inngripende krenkelser. Slike krenkelser kan være alvorlig omsorgssvikt, det å leve med vold i familien eller å bli utsatt for seksuelle overgrep. Slike opplevelser skaper svært ofte store utfordringer i barnets fungering, mestring og utvikling, både i skolehverdagen og i livet ellers. Disse barna lever med et så stort stressnivå at læring og utvikling blir en utfordring for dem, og det er disse vanskelige livssituasjonene jeg i denne boka retter oppmerksomheten mot. Hvorfor blir stressnivået så stort, hvordan kan vi biologisk forstå det, hvorfor er slike vanskelige livssituasjoner hemmende for læring og utvikling, og ikke minst hvordan kan skolen legge til rette for et «stressbevisst» læringsmiljø? Eller sagt på en annen måte: Hvordan kan vi tilrettelegge skolehverdagen og møte disse barna slik at stresset reduseres og læring stimuleres? Hvordan kan vi oppnå et best mulig psykososialt lærings- og oppvekstmiljø også for disse barna?

I dette kapittelet ser vi først på noen former for alvorlige krenkelser, som seksuelle overgrep, vold og omsorgssvikt, og så skal vi se nærmere på skam knyttet til det å være utsatt for alvorlige krenkelser. Jeg presenterer noe av det vi i dag vet om hvem som utsetter barn og unge for vold og seksuelle overgrep. Videre rettes blikket mot hvordan slike erfaringer kan påvirke både den fysiske og psykiske helsen videre i livet.