Den nye offentligheten av Jürgen Habermas (utdrag)

Page 1

JürgenHabermas

Dennyeoffentligheten

Strukturendringogdeliberativpolitikk

OversattavAndersDunker ogmedetterordavPålVeiden

Cappelensupopulæreskrifter

©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023

Originaltittel: «EinneuerStrukturwandelderÖffentlichkeitunddiedeliberative Politik»

©SUHRKAMPVERLAGAG–TORSTRAßE44

–10119BERLIN–GERMANY

ISBN978-82-02-79321-0

1.utgave,1.opplag2023

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Omslagsdesign:CappelenDammAS

Sats:Type-itAS,Trondheim2023

Trykkoginnbinding:AITGrafiskAS

UtgivelsenerstøttetavinstitusjonenFrittOrd

OversetterharfåttstøttefraDetfaglitterærefond

www.cda.no

akademisk@cappelendamm.no

Innhold Forord ...................................... Betraktningeroghypoteseromenny strukturendringidenpolitiskeoffentligheten .. Deliberativtdemokrati:Etintervju ............ Hvabetyr«deliberativtdemokrati»? Innvendingerogmisforståelser ................ Noter ...................................... Etterord: Nyoffentlighet–nypessimisme? ....... avPålVeiden Kilder 7 9 57 73 91 97 116

Forord

JegviltakkeminekollegerMartinSeeligerogSebastianSevignani,somgjennomsinaktuellebeskjeftigelse medspørsmåletomvimåsnakkeomen«ny»strukturendringioffentlighetenharstimulerttilennybefatningmedmittgamletema,selvomjegilangtidhar befattetmegmedandreproblemstillingerogbarehar ensværtselektivkjennskaptilnyepublikasjonersom hørertildettefeltet.Deresbidrag,somharblittsamlet iensærutgaveavtidsskriftet Leviathan,hargjortdet muligformegåkommepåhøydemednivåetidenfagligediskusjonen.*Jegtakkerminekollegerfordenne lærerikelektyren.

Ikkeheltoverraskendeertemaetidaggjenstandfor storinteresse.Jegharderforbestemtmegforågjøre mittegetbidragtildennevnteutgivelsentilgjengelig fordetallmennepublikum,ienlettbearbeidetform.

Tildennetekstenføyerjegtiltoklargjøringeravbegrepetdeliberativpolitikk,somavhengeravenopplyst demokratiskviljesdannelseidenpolitiskeoffentligheten.Itilleggkommerenforkortetversjonavetinter-

7
*MartinSeeligerogSebastianSevignani,red., EinerneuterStrukturwandel derÖffentlichkeit? Leviathan.Sonderband37.Baden-Baden:Nomos, 2021.

vjusomblegittfor OxfordHandbookonDeliberative Democracy*ogenbearbeidelseavenavEmiliePratticosutgitteintervjusamlingeromsammetema.**

Starnberg,januar2022JürgenHabermas

*JürgenHabermas,«Interview»,i TheOxfordHandbookofDeliberative Democracy,redigertavAndréBächtiger,JohnS.Dryzek,JaneMansbridge ogMarkE.Warren,871–83.Oxford:OxfordUniversityPress,2018.

**JürgenHabermas,«Foreword»,i HabermasandtheCrisisofDemocracy. InterviewswithLeadingThinkers,redigertavEmiliePrattico,upaginert. London:Routledge,2022.

Betraktningeroghypoteseromen nystrukturendringidenpolitiske offentligheten

Somforfatterav Borgerligoffentlighet–densframvekst ogforfall–henimotenteoriomdetborgerligesamfunn, somkomutforseksårtiersidenogsomMartinSeeligerogSebastianSevignaniharvalgtsomutgangspunkt foråsetteigangdenaktuellediskusjonen,1 tillaterjeg megåkommemedtobemerkninger.Foråtadetsiste førsterboken,tiltrossforatdenvarminførste,så langtminmestleste.Denandrebemerkningenangår detjegantarergrunnentildenneuvanligevirkningshistorien:Bokeninneholderensosialhistoriskogbegrepshistoriskframstillingav«offentligheten»somhar framprovosertmyekritikk,mensomogsåhargitt nyeimpulsertilenbredereanlagthistoriskforskning. Dettehistoriskeforholdeterikkedetviskalsnakkeom her.Menforsosiologienerdermeddetpolitiskebegrepetomoffentlighetenføyetinniensosialstrukturellsammenheng.Sålangthaddebetegnelsenførstog fremstblittbruktpåenuspesifisertmåteinnenforden «offentligeopinionens»begrepsfelt,somsidenLazarsfeldogsåbleforståttdemoskopisk,mensdensosiologiskforståtteoffentlighetenidetmodernesamfunnets

9

funksjoneltdifferensiertearkitekturbeholdtenplass mellomsivilsamfunnogpolitisksystem.Slikkunne denogsåundersøkesmedhenblikkpådensfunksjonellebidragtilsamfunnetsintegrasjonogsærligmed hensyntildenpolitiskeintegrasjonenavstatensborgere.2 Selvomjegerklaroveratoffentligheteneret sosialtfenomensomrommerlangtmerenndensfunksjonellebidragtilutformingenavdendemokratiske viljeniforfatningsstater,3 harjegogsåseneredrøftet temaetutfradenpolitisketeoriensperspektiv.4 Også idenforeliggendetekstentarjegutgangspunktiden funksjonenoffentlighetenharnårdetgjelderåbevare fellesskapet.

Jegvildernestgåinnpåforholdetmellomnormativogempiriskteori(1),ogslikforklarehvorforog hvordandendemokratiskeprosessen,såsnartdener institusjonalisertunderforutsetningenetiletindividualisertogpluralistisksamfunn,måforståsilysav endeliberativpolitikk(2),ogavslutningsvisminne omhvordandetkrisetruededemokratietsstabiliteter underlagtbetingelsersomikkekantasforgitt(3). Innenfordisseteoretiskerammene,som Strukturwandel fra1962erblittetsosialhistoriskforarbeidtil,skissererjegdedigitaleforvandlingeneimediestrukturen ogderesinnvirkningpådenpolitiskeprosessen.Det teknologiskeframskrittetinnendendigitalisertekommunikasjonennærmestforutsetterentendensmot grenseløshet,menogsåenfragmenteringavoffentligheten.Vedsidenavdenredaksjonelleoffentlighetenframbringerdenyemedienesplattform-formatet kommunikasjonsromderlesere,tilhørereogtilskuere spontantkangåinnirollensomforfattereoginnholdsprodusenter(4).Denyemedienesrekkevidde kanavlesesvedhjelpavetpanelstudiumavbruker-

10

atferdeninnenfordetnyemedietilbudet.Mensbruken avinternettiløpetavdetosisteårtienehargrepet rasktomsegogTVogradiomerellermindreharklart åholdesegihevd,harforbruketavtrykteaviserog tidsskriftergjennomgåttetdrastisksammenbrudd(5).

Framvekstenavdenyemedienegjørseggjeldendei skyggenavenkommersiellutnyttelseavdentidligere nestenuregulertenettverkskommunikasjonen.Denne truerfordetførstemedåmedårivebortmarkedsgrunnlagetforbådedetradisjonelleavishuseneog journalistenesomyrkesgruppe,ogfordetandreetableresdet–hosdesomkunbenyttersosialemedier–en slagshalvoffentlig,fragmentertogselvopptattkommunikasjonsomdeformererselveopplevelsenaven politiskoffentlighetsomsådan.Hvisdenneantakelsen holderstikk,truerdetteenviktigsubjektivforutsetningfordenmerellermindredeliberativedannelsenav viljeogopinionhosenstadigstørredelavbefolkningen(6). 1

Iarbeidersombehandlerdenpolitiskeoffentlighetens rolleidemokratiskeforfatningsstater,skillervivanligvismellomempiriskeundersøkelserognormativeteorier–detJohnRawlsomtalersom«ideellteori».Jeg anserdettealternativetsomenoverforenkling.Slik jegserdetburdedemokratiteorienværeenrasjonell rekonstruksjonavfornuftsinnholdetinormerogpraksisersomharværtgjeldendesidenforfatningsrevolusjonenepåsluttenavdet18.århundre,ogsomdermedharblittendelavvårhistoriskevirkelighet.

Baredetfaktumatempiriskeundersøkelseravproses-

11

seneidendemokratiskemeningsdannelsenmistersitt poenghvisdeikkeogsåtolkesilysavnormativekrav somgjørseggjeldendeidemokratiskeforfatningsstater,gjørossoppmerksommepåetinteressantforhold. Dermedmåvitillateossenkorthistoriskdigresjon,for deterførstikraftavderevolusjonærehandlingenesom etablertedegrunnleggenderettighetenesfaktiskegyldighet,atennynormativforskjellharoppståttiborgernesbevissthet–ogdermediselvesamfunnsvirkeligheten.

Normativitetensomkjennetegnerforfatningsorden erbasertpågrunnrettighetersomer«uoppfylte»,oger dermedspesieltfordringsfullfordidenpekerutover statusquo.Dethistorisksettnyemeddennenormativitetenerlettereåforståpåbakgrunnavdenvanligeformenforsosialnormativitet.Sosialefenomener harenregelmessigkarakter,entendetnådreierseg omhandlinger,kommunikasjonsstrømmerellerartefakter,omverdierognormer,vanerellerinstitusjoner,kontrakterellerorganisasjoner.Denneregelmessighetenergjenstandformuligeunnvikelser–regler kanfølgesellerbrytes.Nåfinnesdetogsåforskjellige typerregler:logiske,matematiskeellergrammatiske regler,spillereglersåvelsominstrumentelleogsosiale handlingsregler,somviderekandelesinnistrategisk ognormativtregulerteinteraksjoner.Dissesistnevnte normeneutmerkerseggjennomfordringenessæregne gyldighetsform.5 Slikenormativeforventningeromen vissoppførsel,somgirsegtilkjenneivalgetavsanksjonerforavvikendeoppførsel,kanstillemerellermindre strengekrav,dermoralenstillerdestrengestekravene avalle.Deuniversalistiskemoralsystemenesomdukketoppsammenmedaksetidensverdensbilder,utmerkersegvedåfremmeetgrunnleggendekravomatalle

12

personerskalbehandleslikt.Iløpetavdeneuropeiske opplysningstidenhardettemoralkognitivepotensialet frigjortsegfrabakteppetavreligionogverdensbilder ogblittsåutdifferensiertatdet–ioverensstemmelse meddenkantiansketonensomfortsattgjørseggjeldende–tilsieratethvertenkeltmenneskeisinumisteligeindividualitetskalfådensammeaktelseogsamme behandling.Utfradenneforståelsenmåforholdettil enhverpersonmedhensyntilderesindividuelletilstandbedømmesutfradeallmennenormene,som –utfradetdiskursivtoverprøvdeperspektivettilalle muligeinvolverte–erlikegodtforalleparter.

Ivårsammenhengerdetenbestemtsosiologisk følgeavdenneutviklingensomerdetinteressante:Vi måførstvihuskepåhvoruhørtradikaltankenomen fornuftsbasertmoralfaktisker,foråkunnebedømme fallhøydentildenneegalitær-individualistiskeuniversalismenogdensfordringer.Dernest,gjennomenperspektivendringfradenfornuftsbaserte moralen tilden fornuftsbaserte retten somhenterinspirasjonfradenne, måviforstådenhistoriskebetydningenavatdettefordringsfullemoral-kognitivepotensialetheltsidende toførsteforfatningsrevolusjonenehardannetkjernen idestatligsanksjonertegrunnrettigheteneogdermed idenpositiverettensomsådan.Med«erklæringen» avgrunnrettigheteneogmenneskerettigheteneerfornuftmoralenssubstanstrådtinnimedietforentvingendeforfatningsrettsomerbyggetoppavsubjektive rettigheter!Meddennevntegrunnleggingenavden demokratiskeforfatningsordenen,somerutenhistoriskeforgjengere,hardetidenpolitiskebevissthetentil rettsligfrieoglikestiltestatsborgeresidensluttenavdet 18.århundreetablertsegeninntildaukjentspenning knyttettilennormativforskjell.Denneoppmuntrin-

13

gentilennynormativselvforståelsegårhåndihånd medennyhistoriskbevissthet(utforsketavReinhart Koselleck)someroffensivtframtidsrettet–ogdessutenenmerkompleksbevissthetsendringsomerføyet innikapitalismensdynamikksåvelsomendringen avdesosialelivsforholdene,akselerertavteknologiske framskritt.Samtidighardynamikkenidetvestlige samfunnetnaturligvisframbraktenstadigmerdefensivbevissthet,stadigmeroverveldetavsamfunnetstiltakendekompleksitet,drevetframavteknologiskog økonomiskvekst.Mendesosialebevegelsenesomså langteretablert–somførertilradikaleendringer ibevissthetenomdenmangelfulleinkluderingenav undertrykte,utbyttedeogvanskeligerestiltegrupper, sosialeklasser,subkulturer,kjønn,etnisiteter,nasjoner ogverdensdeler–minnerosspåatrettighetene,som ikkelengerbareer«erklært»pånasjonaltnivå,riktignokerpositivtgyldige,menatdefremdelesikkeer oppfylt.6 Dermedhørerdettilforutsetningenforbevaringenavetdemokratiskfellesvesen–ogheravslutterjegminhistoriskedigresjon–atborgerneforstår segselvsomdeltakereidenpågåendevirkeliggjøringen avenforeløpigufullstendig,menalleredegjeldende grunnrett.

Heltuavhengigavdenlangsommeprosessender grunnleggenderettigheterblirrealisert,interessererjeg megfordeutbredteidealiseringenesomtasforgitt ogsomiendemokratiskfellesskapsforfatningblirforbundetmedfrieoglikestiltestatsborgere.Isinpraksissomstatsborgeredeltardeoverhodetikkepåannen måteennmeddenintuitive(ogkontrafaktiske)forutsetningatborgerrettighetenesomdepraktiserer,stort settholderdetdelover.Dennormativekjerneniden demokratiskeforfatningenmå,nettoppmedhenblikk

14

påstabilitetenidetpolitiskesystemet,væreforankret istatsborgernesbevissthet,altsåideimplisitteoverbevisningenehosborgerenselv.Deterikkefilosofene, menborgernesomintuitivtmåværeoverbevistomdet storeflertallavforfatningensprinsipper.Pådenandre sidenmådeogsåkunnestolepåatstemmenderesi demokratiskevalgtellerlikt,atdetstortsettgårrettferdigforsegilovgivningen,rettspraksis,regjeringenog forvaltningen,ogatdetsomregelforeliggerenrimeligmulighettilrevisjondertvilsommeavgjørelserblir fattet.Ogsådersomdisseforventningeneeridealiseringer–somnoengangermer,andregangermindre –avvikerfrafaktiskpraksis,festerdesegiborgerens dømmekraftogholdninger,ogframbringersliksosiale kjensgjerninger.Problemetmedenslikpraksiserikke såmyedeidealiserteforutsetningenesomdekrever hosdeltakerne,menhellertroverdighetentilinstitusjonersomikkekantillateseg–åpenbartogovertid –åavkreftedisseidealiseringene.Trumpsfataleoppfordringervilleknapthafunnetenslikgjenklangi raseriettilborgernesom6.januar2021stormetCapitolHill,hvisikkedepolitiskeeliteneoverflereårtier haddeskuffetmangeborgeresforventninger;forventningersomvarunderstøttetavgrunnlovensgarantier. Denpolitisketeoriensomertilpassetdennetypenforfatningsstatermåaltsåutformesslikatdenyterbegge rettferdighet:bådedetsæregneoverskuddetavidealiseringsomvifinnerienmoralsksubstansiellgrunnrettsordningogsombevisstgjørborgernesomdeltakereietdemokratisklegitimertherredømme,såvel somdesosialeoginstitusjonelleforutsetningene,herunderdenødvendigeidealiseringene,sombarekan gjørestroverdigevedatborgerneforbinderdemmed sinpraksis.

15
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.