Ă…rstein Justnes
De falske fragmentene
og forskerne som gjorde dem til dødehavsruller
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2019 ISBN 978-82-02-56639-5 1. utgave, 1. opplag 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Gisle Vagstein – deTuria Design Omslagsfoto: forside – West Semitic Research Project/ Azusa Pacific University; bakside (Qumran) – iStockphoto; klaff (forfatterportrett) – Universitetet i Agder Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AiT Bjerch AS Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Innhold Takk. . . . . . . . . . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 DEL I. . . . . . . . . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Kapittel 1 En skriftsamler fra Spikkestad........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Kapittel 2 Fra Jerusalem og helt til jordens ende. . ............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Bereiste fragmenter på turné Kapittel 3 Et israelsk forskerektepar, treffsikre fragmenter og et mistenkelig manuskriptfunn..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Kapittel 4 Fragmenter og «fiskehistorier» fra en Princeton-professor.. . . . . . . 39 Kapittel 5 Nye fragmenter på to kontinenter. . .................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Kapittel 6 The Dead Sea Scrolls Foundation og direktøren for det hele.. . . . . . 56 Kapittel 7 Fragmenter på forespørsel?............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62
5
innhold
Kapittel 8 En utstilling med et manuskript til over 40 millioner dollar.. . . . . . . 65 Kapittel 9 Publiseringen av fragmentene fra Schøyen-samlingen og Museum of the Bible........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Kapittel 10 After the Ecstasy, the Laundry.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 DEL II.. . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Kapittel 11 Forurensning av et verdensberømt datasett.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Kapittel 12 Hvelvet i Zürich, veiene dit og en redningsoperasjon.. . . . . . . . . . . . . . . 91 Kapittel 13 Når utseendet ikke teller........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 En beskrivelse av fragmentene Kapittel 14 Fysiske tester....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Hva de forteller – og hva de tier om Kapittel 15 Én gjeng, samme seng?........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Antikvitetshandlere, samlere og forskere Kapittel 16 Å oppdage en hule som allerede er kjent.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Qumran hule 12 Kapittel 17 I etterpåklokskapens flommende lys......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Etikk og forskningspraksis
6
innhold
Epilog Kvalme ved reisens slutt. . ................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Etterord. . . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Generelle ressurser for post-2002-fragmentene... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Litteratur.. . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Tillegg 1: De nye fragmentene og eierne: en kronologisk oversikt 153 Tillegg 2: Angivelig antall post-2002-fragmenter.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Tillegg 3: De ni forfalskningene som ble tatt ut av Schøyen-bindet. 156 Stikkordregister.. ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157
7
Takk Takk til professor Torleif Elgvin (NLA Høgskolen), kollega og venn gjennom 25 år, som i sin tid lærte meg det aller meste om Dødehavsrullene, og som lurte meg til å tro at disse skriftene var noe av det aller viktigste et menneske kan vie sin tid til. Takk til miljøet rundt Forum for hellige skrifter og the Lying Pen of Scribes ved Universitetet i Agder (UiA), mine faglige hjem gjennom 12 år. Særlig takk til Kristin Heskje, Ludvik A. Kjeldsberg og Ingrid B. Gimse, som har assistert meg i forskjellige faser av prosjektet – og mer enn noen Line Reichelt Føreland, som har lest og gitt respons på utallige utkast til denne boken. Aldri har jeg påført noe menneske så mange halvtenkte tanker og ufullstendige setninger som deg, Line. Takk for at du kunne romme dette – og holde det ut over tid. Takk også til professor Eibert J.C. Tigchelaar (KU Leuven), som i flere faser av prosjektet delte villig og sjenerøst ikke bare av innsikter, men også av materiale fra sin uuttømmelige harddisk. Takk til Josephine Munch Rasmussen, postdoktor ved UiA, som i en relativt sen fase ga meg den smertefulle nøkkelen til å forstå historien som jeg forteller i denne boken (røpealarm: forskerne!). Takk for at du har vist meg tillit til tross for at jeg er en av forskerne som det refereres til i bokens tittel. Jeg har hatt gleden av å drøfte prosjektet med en rekke gjesteforskere som har besøkt UiA de siste årene: dr. Rick Bonnie (University of Helsinki), førsteamanuensis Morag Kersel (DePaul University),
9
takk
professor Brent Nongbri (MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn) og dr. Michael Press. Jeg takker dem her, på et språk ingen av dem forstår, men med en takknemlighet jeg håper de likevel kan kjenne. Takk til Lars Aase ved Cappelen Damm Akademisk, som det igjen har vært et privilegium å samarbeide med. Du er konstruktiv, skarpsynt og en ubestridt verdensener på stemning. Vi vet begge hvor viktig det siste er i det lange løp. Alle oversettelser fra engelsk til norsk er mine egne. Boken har blitt til med sjenerøs støtte – og tålmodig venting – fra Norsk faglitterær forfatterforening. Kristiansand 26. september 2019 Årstein Justnes
10
DEL I
Kapittel 1
En skriftsamler fra Spikkestad Hvis du har en dødehavsrull til salgs, bør du ta kontakt med Martin Schøyen … Han eier allerede flere dødehavsrullfragmenter. Dette gjør ham til en av få personer i verden som eier dødehavsrullmateriale – jeg kan bare komme på én annen.1 Hershel Shanks, Biblical Archaeology Review, september 2002
På en pressekonferanse i New York 15. november 2001 kunngjør professor Emanuel Tov ved Hebrew University i Jerusalem at alle Dødehavsrullene nå har blitt publisert. Tov er på denne tiden sjefredaktør for den offisielle publiseringen av Dødehavsrullene. Arbeidet som har pågått helt siden tidlig på 1950-tallet, er endelig ferdig og har båret frukter i grønn innbinding: hele 40 bind med transkripsjoner, oversettelser og bilder av manuskriptene fra hulene ved Dødehavet. Alle manuskriptene er nå tilgjengelige for forskere og andre interesserte. Den israelske professoren er tydelig stolt.2
1 2
Shanks 2002b. Jf. AP Archive 2015: «I am pleased to be able to announce to you that the publication of the Dead Sea Scrolls has been completed. Yes, it is now a fact and it deserves to be broadcast loud and clear. After fifty-four years of excitement, expectation, tribulation, much criticism and a little praise, with the help of much inspiration and even more perspiration, the publication has been finalised» (jeg har denne referansen fra Kjeldsberg 2018a). Se også Shanks 2002a.
13
kapittel 1
Dødehavsrullene har ofte blitt kalt det forrige århundres viktigste arkeologiske oppdagelse. I tidsrommet 1946/47–1956 ble det funnet et sted mellom 800 og 1000 manuskripter i elleve huler på nordvestsiden av Dødehavet.3 De fleste av dem er skrevet på hebraisk, en del på arameisk og noen på gresk, og de ble nedskrevet over en lengre tidsperiode. De fleste av manuskriptene kan plasseres mellom ca. 250 f.Kr og 70 e.Kr. Det er mange måter å gruppere dem på, men det er vanlig å dele dem i tre, etter innhold: I underkant av ¼ er «bibelske». Det vil si at de inneholder skrifter (som oftest deler av skrifter) som i dag finnes i Det gamle testamentet.4 Det er funnet deler av av hele 37 av de 39 «bøkene» i Det gamle testamentet. Kun Esters bok og Nehemja mangler. Ett av manuskriptene, den såkalte Jesajarullen, inneholder en komplett utgave av Jesajaboken. Opp mot ¼ er «sekteriske» komposisjoner. Det vil at de er skrevet av personer fra bevegelsen som manuskriptene tilhørte. De fleste forskere mener at dette var esseerbevegelsen. Ca. ½ av manuskriptene er ikke-bibelske. Det vil si at de inneholder jødisk litteratur som ikke finnes i Det gamle testamentet, og som ikke er skrevet av esseerne.
3
4
14
Forskere oppgir til dels svært forskjellig antall manuskripter: Lim 2005, 38 (mellom 800 og 900 manuskripter; 25000 fragmenter); Elgvin 2018 («omlag 950 bokruller»); Popović 2019, 38 (rundt 900–1000 manuskripter). Se også Tovs (2002, s. ix) refleksjoner: «Early descriptions of the Qumran scrolls mentioned 600 manuscripts, a number that has grown in our imagination to 700, 800, 900, and now 931, according to my calculations of August 2002 …» For enkelhets skyld bruker jeg gjennomgående betegnelsen Det gamle testamentet når jeg refererer til skriftsamlingen som også kan omtales som den hebraiske bibelen og den jødiske bibelen. Jeg har reservert betegnelsen den hebraiske bibelen til den hebraiske «grunnteksten».
en skriftsamler fra spikkestad
Hvis man sorterer skriftene etter sjanger, går imidlertid skillene på tvers av sorteringen ovenfor.5 Det ble ikke funnet nytestamentlige tekster i Qumran. Ingen vet helt hvordan Dødehavsrullene ble oppdaget. Historien om gjetergutten Muhammed edh-Dhib, som kastet en stein inn i ei hule, hørte lyden av potteskår og fant de første rullene, bygger på en gammel legende. Etter at rullene ble oppdaget – de fleste av beduiner, noen av arkeologer – fant de etter hvert veien til museer og større samlinger. Dødehavsrullene er symboltunge. De ble funnet kort tid før opprettelsen av staten Israel og har vært viktige som nasjonale ikoner og identitetsmerker. På 1990-tallet klarte den norske manuskriptsamleren Martin Schøyen fra Spikkestad i Buskerud å få tak i flere knøttsmå fragmenter fra kjente dødehavsruller ved å kontakte etterkommerne av den første generasjonen med dødehavsrullforskere. Gjennom familien til professor William H. Brownlee (1917–1983) kjøpte han i 1994 et lite fragment av Velsignelsesregelen (1QSb 5,22–25), og gjennom etterkommerne av professor John C. Trever (1916–2006) fikk han tak i uinnskrevne biter av den store Jesajarullen og Disiplinrullen, litt «subb» fra Første Mosebok-apokryfen og noen små biter fra Danielsboken. Alle disse fragmentene og bitene var fra den første hulen som ble funnet, allerede i 1946 eller -47. Tekstmassen i disse fragmentene er forsvinnende liten, men som trofeer og samlerrelikvier er fragmentene viktige.6 5
6
For et utvalg av de såkalte ikke-bibelske tekstene fra Qumran, se Elgvin 2004. Her finner man også en lettlest innledning til historien om Dødehavsrullene og en gjennomgang av hva manuskriptene handler om. Se også Bjørhovde 2000, s. 15: «Dødehavsrullene ble funnet i 1947 i Jerusalem. To amerikanske studenter fra Vesten fikk se og håndtere dem. I dag oppbevares rullene i museer i Israel og tre andre land, og det er selvfølgelig helt umulig å få kjøpt noe. Men jeg klarte å oppspore de to studentene, som nå var i 70-årene, i California, i håp om at de hadde et minne fra funnet. De hadde noe, riktignok uten tekst, som jeg kunne få kjøpt rimelig. Ved hjelp av infrarød fotografering kom skriften frem, sier Schøyen, som også eier en av krukkene Dødehavsrullene ble oppbevart i.»
15
kapittel 1
I 1999 gjorde Schøyen nye handler, nå med professor James H. Charlesworth fra Princeton Theological Seminary. Denne gangen dreide det seg om et stort fragment fra Josva og et mindre fra Dommernes bok. I motsetning til de første fragmentene Schøyen kjøpte, kom disse fragmentene ut av intet. Ingen forskere hadde hørt om dem før. Likevel ble de ganske raskt tatt inn i varmen. I henholdsvis 2000 og 2001 ble de publisert i den offisielle serien for dødehavsruller av den samme personen som også hadde solgt dem, Charlesworth. På denne tiden begynte Schøyen også å kjøpte fragmenter fra William Kando, en antikvitetshandler fra Betlehem, men han skal vi foreløpig la ligge litt. Tidlig på høsten 2002 intervjues Schøyen om den store samlingen sin i det innflytelsesrike amerikanske magasinet Biblical Archaeology Review. På dette tidspunktet er ikke bare selve Schøyen-samlingen i vekst, men også samlingen av dødehavsrullfragmenter. Det Schøyen nå søker, er en intakt rull – og han har vært på utkikk lenge: Schøyen-samlingen inneholder mer enn 40 fragmenter fra seks forskjellige dødehavsruller, inkludert de bibelske bøkene Josva og Daniel, Qumran-sektens Disiplinrull og Første Mosebok-apokryfen. Schøyen ville virkelig sette pris på å få tak i en intakt bokrull. Han har aldri sett en, bortsett fra de berømte rullene som har blitt publisert og er i statlig eie. Han har fulgt alle ledetrådene, men til tross for rykter om slike skriftruller eid av private, har de alle vist seg å være «spøkelser». Med utgangspunkt i en velkjent forskers verdensomspennende søk etter flere ruller kommenterer Schøyen: «Alt han gjorde var å virvle opp mye støv.»7
7
16
Shanks 2002b, s. 34. I sin introduksjon til Schøyen-bindet fjorten år senere skriver Schøyen: «My ultimate challenge was to achieve what neither the great manuscript collectors nor major libraries and museums had managed (apart from those in Israel, Jordan, and France); it was for me a ‘Mission: Impossible’» (Schøyen 2016, s. 28).
en skriftsamler fra spikkestad
Allerede helt i starten av artikkelen kommer forfatteren Hershel Shanks, daværende redaktør for magasinet, med en etterlysning: Skulle noen ha en dødehavsrull til salgs, finnes det en nordmann som er mer enn villig til å kjøpe. Mot slutten av intervjuet antyder Shanks noe som i ettertiden nesten fremstår som en profeti: «Schøyen kan ikke slå fra seg tanken om at det fortsatt kan være noen ruller låst bort i et hvelv som øker i verdi for hver dag som går.»8 Det er gått bare snaue 10 måneder etter pressekonferansen i New York, men snart begynner ting å skje. I desember 2002 øker samlingen av dødhavsrullfragmenter, ifølge Schøyen-samlingens nettside, til 55 fragmenter (biter av ni dødehavsruller),9 og når vi kommer til februar 2004, har tallet økt til 58 fragmenter (biter av tolv ruller).10 Det er visst flere fragmenter der ute.
8 Shanks 2002b, s. 34. 9 https://web.archive.org/web/20021216144311/http://www.nb.no/baser/schoyen/ intro.html 10 https://web.archive.org/web/20040215101757/http://www.nb.no/baser/schoyen/ intro.html
17