Brukerperspektiver i sosialt arbeid av Krishna Chudasama Utdrag

Page 1



Krishna Chudasama

Brukerperspektiver i sosialt arbeid


© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2022 ISBN 978-82-02-70251-9 1. utgave, 1. opplag 2022 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AIT Grafisk AS Forfatter har mottatt støtte fra NFFO - Det faglitterære fond. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no


[start ded]

Til Kamaldeep og Kishan Kumar



Forord Gjennom trygdene har en søkt å dekke flest mulig mot påregnelige nødsituasjoner. Trygdenes styrke ligger i den umiddelbare rettighet de gir for den som fyller de krav trygdene setter for ytelse. Svakheten er blant annet at trygdenes fastlåste ramme gir en mangel på elastisitet og tilpasningsmuligheter. Det vil oppstå en rekke sosiale problemer som ikke kan løses av trygdene eller innenfor rammen av noe annet bestående stønadssystem. De vil særlig være tilfellet i et moderne komplisert samfunn. Det er derfor fremdeles behov for en generell ordning som kan samle opp de tilfeller som ikke kan hjelpes på annen måte (Ot.prp. nr. 56 (1962–1963); i NOU 1985: 18).

Avsnittet over, fra odelstingsproposisjon nummer 56, har vært et viktig fundament i velferdssamfunnet og har bidratt til både fotfeste og videreutvikling av sosialarbeideryrket og sosialt arbeid i den offentlige sektor i Norge. I Ot.prp. nr. 56 (1962–1963) – da lov om sosialforsorg skulle omgjøres fra midlertidig til permanent, skrev sosialkomiteen teksten i sitatet over. Man mente i begynnelsen av 1960-årene at det fortsatt var behov for sosialforsorg (det som i dag er erstattet av sosialt arbeid og sosialhjelp) og en ordning som kan fange opp og løse sosiale problemer. På den tiden anså sosialkomiteen samfunnet som moderne og komplisert. Vi kan reflektere over hva den ville mene om samfunnet og sosiale problemer i 2022? Det registreres stadig nye sosiale utfordringer som man kanskje ikke anså som noe problem i 1960-årene, for eksempel ved ikke å fullføre videregående skole eller ved at det var liten oppmerksomhet på vold i nære relasjoner, mobbing eller fysisk avstraffelse i barneoppdragelsen, uheldige konsekvenser av spillavhengighet, å bli utsatt for nettmobbing med mer. Dette vitner om nødvendigheten og viktigheten av sosialt arbeid slik at man kan løse slike sosiale problemer. Sosiale problemer er en av grunnene til iverksettelse av sosialt arbeid. Dette arbeidet handler om sosiale, menneskelige og mellommenneskelige problemer, 7


forord

sosial fungering og problemløsing. Sosialt arbeid har som formål å forebygge, løse og redusere sosiale problemer av materiell og personlig art. Det handler stort sett om oppmerksomhet på sosiale problemer, som personer eller grupper som er i en sårbar livssituasjon, og sosialpolitikk. Sosialarbeidere er personer i offentlig eller frivillig sektor, og de skal bistå mennesker som har sosiale problemer av ulik art. Innenfor velferdstjenester utfører de arbeid på fellesskapets vegne. De tar utgangspunkt i menneskers sosiale problemer og deres levekår. Hovedoppgaven deres er å forbedre leve­ kårene, bidra til sosial endring, løse problemer og arbeide for at mennesker skal bli så selvhjulpne som mulig, eller for å forbedre og stabilisere deres livssituasjon. Som vist i sitatet over er det ofte vanskelig å fange opp og avhjelpe sosiale problemer ved spesialiserte og rettighetsbaserte tjenester, for eksempel sykehus, skole, fengsel med mer. I dagens samfunn etterlyser man derfor ofte ansatte ved ulike institusjoner som kan utføre sosialfaglig arbeid med brukere. Sosialt arbeid omfatter oppgaver som å hjelpe individer og grupper med å forbedre eller rehabilitere sine evner til å fungere i samfunnet. Det kan blant annet handle om arbeid for å forandre problemskapende samfunnsforhold. Forståelsen av samspillet mellom enkeltpersonen og omgivelsene står sentralt. Denne boken vil forhåpentligvis gi en oppdatering og dybdeforståelse av sosiale problemer, og av hvordan man kan arbeide med dem. Ofte må man oppdatere sin kunnskap og forståelse for å intervenere overfor sosiale problemer. Dette krever at sosialarbeidere utvikler bevissthet om at disse endrer seg, og at de utvikler forståelsesmåter og toleranse overfor ulike problemer. Hvordan kan vi forstå sosiale problemer og konsekvensene av disse? Bevisstheten og kunnskapen om aktuelle sosiale problemer gir godt grunnlag for å utøve sosialt arbeid med hensiktsmessige tilnærminger overfor brukergrupper. Arbeidet med boken har vært en spennende prosess med nyttige dialoger, researchbesøk og møter med ulike fagpersoner i praksisfeltet. Kjennskap til sosialt arbeid og lang erfaring i praksis gjorde det lettere å ha en god og reflekterende dialog som ga dybdeinnsikt i temaer og dilemmaer ved ulike hjelpeinstanser. Boken bygger på mine ulike praksiserfaringer. På individnivå har jeg vært både veileder og mottakskonsulent, sosialombud og rådgiver ved bruker­ ombudskontor.

8


forord

Jeg har hentet eksempler fra min erfaring som sosialarbeider på samfunnsnivå: i politikerrolle som medlem av kommunestyret i Fredrikstad, leder av likestillingsutvalget og som statssekretær i Barne- og Likestillingsdepartementet. Jeg har blant annet deltatt i utarbeidelse av handlingsplan for bekjempelse av vold i nære relasjoner. I arbeidet på systemnivå har jeg vært medlem av Fagråd for kvinne- og kjønnsspørsmål i Helsetilsynet, av referansegruppen for Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenester (2005–2015) i regi av sosial- og helsedirektoratet. Jeg har dessuten vært medlem av minoritetsetnisk arbeidsgruppe sentralt i Fellesorganisasjon (FO). Gjennom deltagelse i disse foraene og tilsynsarbeid i kontrollkommisjoner for psykisk helsevern har jeg vært vitne til drøftinger av brukersituasjoner og utfordringer i praksis for brukere med rusrelaterte og psykiske lidelser. Kasuseksemplene er sanne historier fra praksis, selv om noen av dem er satt sammen av ulike situasjoner for å anonymisere og fremheve sosialt arbeid og kompleksiteten i praksis. Noen eksempler i boken er hentet fra intervjuer med NAV-brukere i forbindelse med mitt mastergradsstudium. Som ekstern sensor for bacheloroppgaver for OsloMet og Høgskolen i Østfold, får jeg også innblikk i praksiseksempler som studenter opplever i praksisperioden sin. Jeg har også forfattet en lærebok om brukermedvirkning i 2017 og er faglig ansvarlig for artikler om sosiale tjenester i Store Norske Leksikon. I løpet av denne tiden har også forlagsredaktør Elisabeth Holmberg bidratt med innspill og kommentarer til bokens innhold. Jeg takker henne for det og setter pris på hennes medvirkning og entusiasme under hele prosessen. Stor takk også til Det faglitterære fond, som gjennom sitt forfatterstipend ga meg anledning til konsentrasjon og fordypning i arbeidet med denne boken, noe som igjen bidro til mer inspirasjon og motivasjon for manusarbeid. Takk til fagpersoner og kollegaer fra ulike arbeidsplasser som har delt erfaringer og innsikter gjennom spennende, reflekterende og lærerike møter og samtaler. Jeg fikk også anledning til å utforske muligheter og grenser for forståelse av sosiale problemer og utøvelse av sosialt arbeid innenfor ulike felt. Takk til brukere som har delt sine historier med meg. De har vært til stor hjelp for meg for å illustrere sosiale problemer i praksis, slik at leserne enklere kan knytte eksempler i praksis sammen med teori og idealer i sosialt arbeid. Stor takk til Astrid Halsa som har bidratt til konstruktive tilbakemeldinger og ytterligere forbedring av boken. 9


forord

Hjertelig takk til min mann og mangeårige støttespiller, Jina Magan Chudasama, for forståelse for mitt engasjement og arbeid. Din tålmodighet har vært enestående. Fredrikstad, januar 2022 Krishna Magan Chudasama

10


Innhold Forord ...............................................................................................................................

7

Introduksjon .................................................................................................................... Brukerperspektiv i sosialt arbeid .................................................................................. Hvordan kan denne boken være relevant og viktig? ................................................ Utvikling i velferdsstaten ............................................................................................... Min motivasjon ............................................................................................................... Sammensatte utfordringer ............................................................................................ Om boken ......................................................................................................................... Kilder og litteratur .......................................................................................................... Målgruppe ........................................................................................................................

19 19 21 21 22 23 23 24 24

Kapittel 1 Å være sosialarbeider – et komplekst og allsidig yrke .......................................... Krysningspunkt mellom politiske føringer og fagets idealer .................................. Bakkebyråkraten ...................................................................................................... Sosialt arbeid kan fremstå vagt og uklart ........................................................... Sosionomen som en blekksprut med mange armer ......................................... Brukerperspektiver – forståelse av brukergrupper ................................................... Begrepet brukerperspektiv .................................................................................... Sentrale perspektiver i sosialt arbeid .......................................................................... Helhetlig perspektiv ....................................................................................................... Fallgruver i helhetsperspektivet ............................................................................ Relasjonsperspektiv ....................................................................................................... Personlige møter og gode relasjoner ................................................................... Kommunikasjon – et bindeledd i relasjoner ....................................................... Samhandling .................................................................................................................... Interaksjonsmodell .................................................................................................. Sosialarbeider – brukernes advokat? ...................................................................

27 28 28 29 29 30 31 31 32 33 35 36 36 37 37 38

11


Innhold

Mestringsperspektiv ...................................................................................................... Dimensjonene i mestringsperspektivet .............................................................. Fallgruver i et mestringsperspektiv (myndiggjøringsarbeid) .......................... Brukermedvirkning gir føringer for sosialt arbeid ..................................................... Tre nivåer av brukermedvirkning ................................................................................. Verktøy for å sikre brukermedvirkning ....................................................................... Implementering av brukermedvirkning ...................................................................... Vage formuleringer i lovtekst ................................................................................ Flere måter å tolke brukermedvirkning på .......................................................... Brukermedvirkning og sosialt arbeid kan fremstå likt .............................................. Tre samtaletrinn i og former for brukermedvirkning i individuelt sosialt arbeid ............................................................................................................ Både plikter og rettigheter ..................................................................................... Autonomiprinsippet ............................................................................................... Paternalisme ............................................................................................................ Koordinering sikrer brukermedvirkning og individtilpasset hjelp .......................... Formålet med koordinering ................................................................................... Tilnærming til godt koordineringsarbeid ............................................................ Individuell plan – et instrumentelt verktøy for koordinering ........................... Koordinatorrolle ....................................................................................................... Mange konkurrende hensyn i koordinatorrollen ....................................................... Koordinering nødvendig for brukere som befinner seg i utenforskap ........... Alvorlig svikt ved manglende koordinering av tjenester ................................. Kapittel 2 ROP – brukere med samtidig rusproblematikk og psykisk lidelser ................... Rusbrukslidelser og andre psykiske lidelser opptrer sammen ........................ Kontekst .................................................................................................................... Kapitlets oppbygging .............................................................................................. Borderline personlighetsforstyrrelse ........................................................................... Hendelser tidlig i livet ............................................................................................. Forsvarsmekanismer ...................................................................................................... Splitting – en forsvarsmekanisme ........................................................................ Projektiv identifikasjon ........................................................................................... Hvordan unngå spillet «splitting» i sosialt arbeid? .................................................. Økt kunnskap om ROP brukere forebygger utbrenthet .................................... Ruslidelser ........................................................................................................................ Risikofaktorer for utvikling av rusavhengighet ................................................... Karakteristiske trekk ved rusmiddelavhengighet ..............................................

12

39 41 42 43 43 44 45 45 46 47 48 49 51 52 56 56 59 60 61 62 63 64

67 68 69 70 71 72 73 74 75 75 77 78 79 79


Innhold

Vårt eget bidrag i relasjoner ......................................................................................... Å tåle uutholdelige situasjoner ............................................................................. Veiledning og refleksjon ......................................................................................... Individuell plan ........................................................................................................ Hvordan jobbe sosialfaglig med ROP-brukergruppen ............................................. Relasjonen med ROP-brukere ............................................................................... Nettverk .................................................................................................................... Motiverende samtale ............................................................................................. Veie opp ulike hensyn ............................................................................................ Kapittel 3 Fattige og økonomisk utsatte brukere ...................................................................... Absolutt eller relativ fattigdom i Norge? .................................................................... EU og OECD sine måleindikatorer for fattigdom ...................................................... Tilgang til materielle goder .................................................................................... Kan velferdsordninger regnes som inntekt? ....................................................... Dimensjoner ved fattigdom .......................................................................................... Definisjon av fattigdom .......................................................................................... Fanges alle økonomiske utsatte opp i en fattigdomskategori? ....................... Pengemangel og livsstil .......................................................................................... Store deler av inntekten går til boutgifter ........................................................... Sammenhenger mellom fattigdom og sosialhjelp over lang tid ..................... Hvem er de fattige og økonomisk utsatte i Norge? .................................................. Unge foreldre ........................................................................................................... Barnefamilier med innvandrerbakgrunn ............................................................. Arbeidsledige og mottagere av NAV-ytelser ..................................................... Barnefattigdom – oppvekt i lavinntektsfamilier ................................................. Konsekvenser av fattigdom .......................................................................................... Gjeldsslaver med gjeldsproblemer ...................................................................... Helseutfordringer eller sosiale problemer .......................................................... Utenforskap .............................................................................................................. Fattigdom medfører ofte skam og dårlig selvbilde ........................................... Barneperspektivet – stress for å håndtere og tildekke familiens bekymringer ............................................................................................................. Fattigdommens gjensidige virkningsforhold mellom helse, økonomi og et sosialt liv ...................................................................................................................... Utbredelse av fattigdom i Norge er annerledes enn andre land ..................... Sosialfaglig tilnærming til økonomiske utsatte brukere ........................................... Å anerkjenne brukere uten å ydmyke dem .........................................................

80 81 82 83 84 85 87 88 88

91 92 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 101 102 103 103 104 104 104 106 107 107 108 110 111 111

13


Innhold

Sosialfaglige vurderinger ........................................................................................ Individuell tilpasset hjelp ....................................................................................... Økonomi tar for stor plass i sosialt arbeid ......................................................... Utfordringer med å hjelpe fattige eller økonomisk utsatte ..................................... Lite oppmerksomhet på barneperspektivet ....................................................... Nytt spenningsfelt: digitalisering, selvbetjeningsløsninger og personlige møter ......................................................................................................................... Spenningsfelter: hjelp og kontroll, individ og samfunn .................................... Individuelle og strukturelle årsaker ...................................................................... Kontekst .................................................................................................................... Kapittel 4 Frafall fra videregående opplæring ........................................................................... Begreper .................................................................................................................... Kapitlets oppbygging .............................................................................................. Statistikk ................................................................................................................... Hva kjennetegner dem som faller fra videregående skole? ..................................... Svake grunnskoleferdigheter ................................................................................. Yrkesfagelever .......................................................................................................... Innvandrerbarn ........................................................................................................ Kritisk overgang fra ungdomskolen til VGO ....................................................... Psykiske plager ........................................................................................................ Rus og psykiatri ....................................................................................................... Oppvektsutfordringer i familien ........................................................................... Risiko- og beskyttelsesfaktorer for fullføring av skolen ............................................ Sosial bakgrunn ....................................................................................................... Psykososialt skolemiljø ........................................................................................... Tillitsfulle og trygge relasjoner ............................................................................. Mobbing .................................................................................................................... Ambisjoner hos hver enkelt elev .......................................................................... Resiliens .................................................................................................................... Følger av ikke å fullføre videregående opplæring ..................................................... Svak eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet ................................................ Utenforskap .............................................................................................................. Mottager av NAV ytelser ....................................................................................... Ung ufør? .................................................................................................................. Sosialt arbeid med ungdommer ................................................................................... Tidlig dialog og grundig kartlegging .................................................................... Relasjonsbygging og sosialt arbeid i skolens arena ..........................................

14

113 113 114 115 115 116 118 119 120

121 122 123 123 124 125 126 126 127 128 130 131 132 132 133 134 135 137 137 138 139 140 140 141 141 141 142


Innhold

Å gi ros og fremme resiliens og iboende styrker ............................................... Tett oppfølging og å skynde seg langsomt ......................................................... Tverrfaglig samarbeid og koordinering ................................................................ Skal alle ungdommer fullføre VGO? .................................................................... Kontekst ....................................................................................................................

143 144 145 146 147

Kapittel 5 Vold i nære relasjoner ................................................................................................... Hva er vold? ..................................................................................................................... Hva menes med nære relasjoner? ....................................................................... Episodisk vold .......................................................................................................... Konstant vold ........................................................................................................... Hvem er utsatt for vold? ............................................................................................... Overvekt av kvinnelige ofre ved alvorlig partnervold ....................................... Barn og eldre ............................................................................................................ Vold i et likestillingsperspektiv ............................................................................. Flere uten tilknytning til arbeid ............................................................................. Mange med innvandrerbakgrunn ......................................................................... Brukerperspektiv – hvordan takle vold ........................................................................ Kamp eller flukt som forsvarsmekanismer ......................................................... Dissosiasjon ............................................................................................................. Underdanighet og eller å «spille død» (en form for bedøvelse) ..................... Kriser og traumer – langvarige helseplager ............................................................... Traumatisk krise ...................................................................................................... Alvoret i og omfanget av hendelsen – og effekten på den enkelte ................. Konsekvenser av traumer ..................................................................................... Psykologisk nedbrytning ........................................................................................ Selvforskyldt vold? .................................................................................................. Er vold et skjult samfunns- og folkehelseproblem? .......................................... Hvorfor kan det være vanskelig å gå .......................................................................... Sterke bindinger – håp om «det gode liv» .......................................................... Alvorlige trusler ....................................................................................................... Avhengighetsforhold .............................................................................................. Interessekonflikt – barnas eller egen velferd ...................................................... Tabu og skam – er vold en privatsak? .................................................................. Idealet: lykkelig gift og å holde sammen til døden? .......................................... Sosialt arbeid med voldsutsatte personer ................................................................. Behovet for å snakke ut .......................................................................................... Å sette ord på følelser ............................................................................................

148 149 151 151 152 152 153 154 154 155 156 157 158 158 159 160 160 161 161 162 162 163 164 164 165 165 165 166 167 167 168 168

15


Innhold

Vansker i relasjoner med andre ............................................................................ Bred kartlegging ...................................................................................................... Basisbehovene først ................................................................................................ Knutepunkt for koordinering ................................................................................. Diffuse helseutfordringer ....................................................................................... Utfordringer i sosialt arbeid .................................................................................. Ingen skal finne seg i familievold .......................................................................... Selvhjelpsgrupper ................................................................................................... Kontekst ...........................................................................................................................

169 169 170 170 171 171 172 172 173

Kapittel 6 Straffedømte brukere ................................................................................................... Type straffereaksjoner ................................................................................................... Elektronisk kontroll eller fotlenke soning ............................................................ Fengselsstraff ........................................................................................................... Lovbruddstyper ............................................................................................................... Type lovbrudd eller kriminalitet ................................................................................... Hva kjennetegner straffedømte i norske fengsler? .................................................. Nedsatt funksjonsevne ........................................................................................... Psykososiale utfordringer ...................................................................................... Mange har levekårsutfordringer ........................................................................... Mulighetsteori og utenforskap ............................................................................. Tiltrekning til belastede miljøer? .......................................................................... Subkulturer ............................................................................................................... Brukerperspektiv – å være tilknyttet kriminelle miljøer ........................................... Kulturen i fengslet kan skape mer kriminalitet ................................................. Redsel for torpedoer ............................................................................................... Kriminell på livstid? ................................................................................................ Fra «konge» til «ingenting»? ................................................................................. Tilbakefall til ny kriminalitet .................................................................................. Sosialt arbeid med straffedømte brukere ................................................................... Usikkerheten for å klare seg etter soning ........................................................... Boligsosialt arbeid og forbedring av levekår først ............................................. Vil du bli nabo til en straffedømt som har begått alvorlig lovbrudd? ............ Strukturert hverdag ................................................................................................. Større oppmerksomhet på psykisk helse og rusavhengighet ......................... Motiverende intervju .............................................................................................. Ubekvemt for sosialarbeider ................................................................................. Langvarig oppfølging – en forutsetning for å lykkes .........................................

174 174 176 177 178 178 180 182 183 184 185 186 186 187 187 189 190 191 192 193 193 194 195 196 196 197 198 198

16


Innhold

Uskikket for noen profesjoner? ............................................................................. Behov for fleksibilitet? ............................................................................................ Koordinering ............................................................................................................. Vanskelig å bli rusfri? ..................................................................................................... Å senke ambisjonsnivået ....................................................................................... Refleksjon over faktorer som påvirker ................................................................. Kontekst ...........................................................................................................................

199 199 201 202 203 203 204

Kapittel 7 Brukere med flyktning- eller innvandrerbakgrunn ................................................ Avgrensning og kapitlets oppbygning ................................................................. Hvem er innvandrere i Norge? ..................................................................................... Statistikk ................................................................................................................... Flyktninger ................................................................................................................ Integrering ........................................................................................................................ Viktige faktorer for arbeidsmarkedsdeltagelse og integrering ............................... Språkferdigheter ...................................................................................................... Nettverk .................................................................................................................... Utdanning og formell kompetanse ...................................................................... Yrker uten krav til formell kompetanse eller utdanning ................................... Godkjenning av medbrakte kvalifikasjoner ......................................................... Kulturelle normer og kvinners arbeidsdeltagelse .............................................. Helsemessige faktorer ............................................................................................ Oddsen for å forsterke psykiske plager i et fremmed land .............................. Diskriminering ......................................................................................................... Brukerperspektiv – flyktning ........................................................................................ Migrasjonsprosesser .............................................................................................. Forberedelsesfasen ................................................................................................. Fluktfasen ................................................................................................................. Overkompenseringsfasen ...................................................................................... Avkompenseringsfasen .......................................................................................... Bedrings- og integreringsfasen ............................................................................. Alle i en familie kan være i ulike migrasjonsfaser ............................................. Livet før og etter flytting ................................................................................................ Kulturelle faktorer ................................................................................................... Kulturell Stagnasjon? .............................................................................................. Vanskeligheter med integrering ved lav sysselsetting ..................................... Vedvarende lav inntekt og lav arbeidstilknytning ............................................. Trangboddhet ...........................................................................................................

205 206 207 207 208 209 210 211 212 213 215 216 216 218 219 219 221 221 221 222 222 223 223 224 225 227 229 230 231 231

17


Innhold

Segregering – Opphopning av sosiale problemer? ........................................... Diffuse helseutfordringer ....................................................................................... Sosialt arbeid med flyktninger ...................................................................................... Kulturforståelse gjennom brukerperspektiv ....................................................... Sosialarbeidere vektlegger kulturfaktorer ulikt .................................................. For mye eller for lite kultur .................................................................................... Tolk ............................................................................................................................. Tillit og samhandling .............................................................................................. Tverrfaglig samarbeid ............................................................................................. Forsørge personer i hjemlandet ............................................................................ Konteksten .......................................................................................................................

233 234 235 236 237 238 239 240 242 244 246

Kapittel 8 Avsluttende refleksjoner ............................................................................................. GRAV-modellen .............................................................................................................. Tilnærming i sosialt arbeid er kontekstavhengig ...................................................... Dybde og bredde (spesialist og generalist) ....................................................... Kortsiktige og langsiktige mål ............................................................................... Faglig skjønn forutsetter rom for ulikhet ............................................................. Håndtering av sosiale problemer ................................................................................. Vær varsom-plakaten .................................................................................................... Håndtering av sosiale problemer – oppsummering ................................................. Kompleksitet .................................................................................................................... Suksesskriterier i sosialt arbeid ............................................................................ Like muligheter? ...................................................................................................... Langvarige sosiale problemer – utenforskap ...................................................... Er sosialt arbeid personavhengig? ............................................................................... Viktig å være profesjonell og personlig, men ikke privat .................................. Utfordringer og veien videre ......................................................................................... Digitalisering og samfunnsutvikling .................................................................... Sosialarbeideren har en nøkkelfunksjon ..................................................................... Oppmerksomhet på undertrykkende strukturer i samfunnet ......................... Refleksjon rundt sosialarbeiderrollen ..................................................................

247 247 248 249 249 250 251 252 253 254 255 255 256 257 257 258 258 260 261 262

Referanser ....................................................................................................................... 265 Stikkord ............................................................................................................................ 305

18


Introduksjon Denne boken handler om å forstå sosiale problemer og sosialt arbeid for å begrense dem. Sosiale problemer har lenge fulgt sosialt arbeid og har på mange måter vært grunnlaget for og en viktig del av det å legitimere satsing på faget sosialt arbeid internasjonalt. For eksempel var blant annet fattigdom og arbeidsledighet årsaken til at pionerer som Jane Addams og Mary Richmond begynte med sosialt arbeid for å hjelpe de fattige. Sosialarbeidere har fått stadig nye arenaer for utøvelse av sosialt arbeid for å begrense sosiale problemer ved å bistå de svakerestilte i samfunnet. Sosialarbeidere jobber både i offentlig, privat og frivillig sektor, og utdanningen kvalifiserer til arbeid i velferdstjenester som NAV, barnevern, spesialisthelsetjeneste, kommunal helse-, rus- og omsorgstjeneste og i felt som migrasjon, kriminalomsorg, fritids- og ideelle organisasjoner (Forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning, 2019). De jobber også på skoler, på familievernkontorer og i utekontakten. Det er skrevet mye generelt om utøvelse av sosialt arbeid, men det finnes lite dybdelitteratur om ulike sosiale problemer og brukerperspektiver.

Brukerperspektiv i sosialt arbeid Brukerperspektiv er et sentralt politisk mål i velferdstjenester (Helsedirektoratet 2021). For å innta brukerperspektiv er det to komponenter eller delperspektiver som er viktige. Brukerkunnskap og metodekompetanse. 1. Brukerkunnskap innebærer innholdsmessig forståelse av hvordan brukeren kjenner eller opplever sine sosiale problemer på kroppen som vet mest om egne vansker og erfaringer. Deres erfaringskunnskap tilfører nye perspektiver og ideer til kvalitetsforbedring av hjelpetiltak til den enkelte. Generalisert eller forskningsbasert kunnskap knyttet til spesifikke sosiale problemer, og hvordan er det å leve med sosiale problemer, vil ofte bidra 19


introduksjon

til målrettede tjenester ved at både fagkunnskap og erfaringskunnskap ses i sammenheng (Helsedirektoratet 2014, - Veileder IS-2076). Bokens ulike kapitler vil gi en oppsummering av slik kunnskap tilknyttet ulike sosiale problemer og bruker­perspektiver og følger av sosiale problemer. 2. Metodekompetanse handler om hvordan vi går frem til å få fellesforståelse med bruker om deres situasjon. Dette handler om samspill, samhandling, kommunikasjon samt anerkjennende og likestilt samarbeid mellom bruker og sosialarbeider. Dette forutsetter at både hjelper og bruker er åpne og lydhøre for hverandre. Det kan ofte være hensiktsmessig å stille for mange spørsmål enn for få når man er usikker på om man har oppfattet eller forstått brukeren riktig. Også dette utdypes i alle kapitler under overskriften «Sosialt arbeid med målgruppen». Brukerkunnskap, metodekompetanse, fagkunnskap og ikke minst erfarings­ basert kunnskap utfyller hverandre. Alle typer kunnskap er like viktige for å sikre gode og individtilpassede hjelp og bedre levekår til brukere ved velferdstjenester og i sosialt arbeid. I første kapittel presenteres dimensjoner og perspektiver i sosialt arbeid, samt en praktisk del med brukermedvirkning og koordineringsperspektiver som er aktuelle i senere kapitler. Dette første kapitlet er en faglig innramming og et fundament for bokens temaer. De resterende kapitlene skal ta for seg bruker­ grupper som fattige og økonomiske utsatte, brukere med samtidige rus- og psykiske lidelser, straffedømte brukere, elever som dropper ut fra videregående skole, utsatte for vold i nære relasjoner og utfordringer hos flyktninger eller innvandrere. De nevnte brukergruppene er ofte i kontakt med sosialarbeidere i forbindelse med ulike rehabiliteringstiltak, for eksempel når de skal gå fra soning i fengsel tilbake til samfunnet, fra en behandlingsinstitusjon til egen bolig, fra en vanskelig livssituasjon til en normalisert hverdag eller som en midlertidig hjelp for å overvinne en krisesituasjon. Denne boken utvider feltet ved å ta for seg de spesifikke utfordringene ved de ulike sosiale problemer hos brukergruppene. Utfordringene ved sosiale problemer kan ikke alltid generaliseres på grunn av individualitet og ulik kontekst, men flere av utfordringene som sosialarbeidere møter i praksis, har flere likheter. Sosialt arbeid fordrer at vi må se både helheten og det spesifikke i yrkes- og fagutøvelsen. I kommende kapitler blir det spesifikke ved de ulike brukergruppene fremhevet: brukergrupper og forståelse av sosiale problemer, 20


introduksjon

konsekvenser av langvarige sosiale problemer og sosialfaglig arbeid med aktuelle brukergrupper. Sosialt arbeid utføres gjerne på tre nivåer: individ-, system- og samfunnsnivå. Det er viktig at sosialarbeideren også arbeider på samfunnsnivå eller høyere nivåer når det gjelder strukturelle eller institusjonelle forhold som skaper tapere eller virker undertrykkende, som rasisme, diskriminering eller undertrykkelse av brukere. Det kan for eksempel handle om mekanismer i utleieboligmarkedet, nok plasser i rusinstitusjoner, gjeldsproblematikk for økonomiske utsatte med mer. Dette er sosialt arbeid på samfunnsnivå, der målet er å bekjempe undertrykkende strukturer eller forhold, blant annet gjennom deltagelse i sosial­ politikk og i sosiale og politiske aksjoner. Sosialt arbeid på samfunnsnivå ikke er tema i denne boken,

Hvordan kan denne boken være relevant og viktig? Etter hvert har studenter og lærere blitt mer opptatt av dybdespesifikk kompetanse og målrettet kunnskap om hvordan de kan utøve sosialfaglig arbeid i møte med forskjellige brukergrupper. Dette er mennesker som ofte opplever sosiale problemer som fattigdom, vold i nære relasjoner, migrasjonsvansker eller samtidige rusrelaterte og psykiske lidelser. Det kan også være skoleelever som dropper ut, har kriminelt rulleblad og lignende. Det har i Norge vært rettet mye oppmerksomhet på omtalte sosiale problemer, og det har blitt laget mange offentlige utredninger og veiledere og handlingsplaner for å redusere problematikken. Nasjonal retningslinje for sosionom­ utdanning (2019) presiserer særskilt at studenter skal få en forståelse for disse brukergruppene og dessuten kunnskap og kompetanse for å hjelpe dem på best mulig måte. I dette inngår blant annet oppfølgingsarbeid, forvaltning, ­formidling, forebygging og koordineringsarbeid i tverrfaglig samarbeid, jamfør formålsparagrafen i nasjonale retningslinjer for sosionomer (2019).

Utvikling i velferdsstaten Utviklingen i velferdsstaten går i retning av mer oppmerksomhet på spesifikke diagnoser og utfordringer (reduksjonisme, det vil si mer spisskompetanse på enkelte områder). Det kommer stadig nye diagnoser og lover, veiledere og 21


introduksjon

retningslinjer om spesifikke utfordringer og sosiale problemer, for eksempel rusomsorg, ROP-diagnose (samtidige rusutfordringer og psykisk lidelser), vold i nære relasjoner med mer. Derfor etterspørres og kreves også mer spisskompetanse for å løse sosiale problemer i sosialt arbeid. Parallelt har sosialarbeidere også fått innpass i stadig nye arenaer for å jobbe med ulike brukergrupper ved forskjellige arbeidsplasser (Fellesorganisasjonen [FO], 2019). Det er ingen motsetninger mellom den generelle sosialarbeiderkompetansen og spesifikk kompetanse om brukergrupper. De utfyller hverandre og kan gjøre sosialarbeideren mer rustet til å møte utfordringer i arbeidslivet.

Min motivasjon Som utdannet sosionom arbeider man med mange ulike brukergrupper, og i møte med disse er det viktig å formidle praksis gjennom oppdatert kunnskap. Det er skrevet mye om brukergrupper, men lite fra sosialarbeiderens perspektiv. Sosialarbeidere skal ikke drive med terapi eller behandling, og hva som er riktig tilpasset sosialfaglig kunnskap om brukergruppene, er noe som stadig diskuteres i fagmiljøet og blant studentene. Ofte finner studenter det vanskelig å balansere mellom hva som er sosialfaglig forståelse av brukergruppe, og hva som er mer psykologisk, medisinsk eller annen behandlingsrettet kunnskap. Sosialarbeidere har som oppgave å hjelpe brukere på en så normal måte som mulig gjennom mellommenneskelige relasjoner, det vil si å hjelpe brukere uten å gå inn i en behandler- eller terapeutrolle. Man bør ha en forståelse av problematikkens konsekvenser i bakhodet, slik at man ikke blir overrasket, utbrent eller tar noe for personlig i møte med aktuelle brukere. Når studenter skriver bacheloroppgaver, eller skal ut i praksisfeltet, etterlyser de ofte sosialfaglig litteratur som går i dybden på sosiale problemer for utsatte brukergrupper. Det finnes mye litteratur og forskning i ulike fagfelter, men desto færre erfaringer og mindre sosialfaglig praksis relatert til sosiale problemer. Dette er min motivasjon for å skrive en bok som er beregnet for studenter som ønsker å arbeide med disse brukergruppene og sosiale problemer. Boken kan gi et innblikk i forskjellige sosiale problemer, og i hvordan brukere kan oppleve dette i praksis. Slik sett gir boken en innføring i sosialt arbeid på mange ulike arenaer, og den vil ha et bredt nedslagsfelt.

22


introduksjon

Sammensatte utfordringer De omtalte brukergruppene har ofte sammensatte utfordringer, føler på utenforskap og har vansker på flere livsområder, noe som ofte vil kreve et helhetlig tilbud. For å få til dette er sosionomen nødt til å samarbeide og samhandle med brukere og flere ulike profesjoner eller etater for å finne løsninger som er godt tilpasset brukernes individuelle utfordringer. Det er ofte de ovennevnte bruker­ gruppene som kan bli langtidsbrukere av velferdstjenester, og som trenger langsiktig og målrettet hjelp. Desto viktigere er det å ha dybdekunnskap om deres utfordringer, dilemmaer og perspektiver. Brukere med sammensatte behov er brukere med utfordringer som ikke kan forklares ut fra kun en enkelt utfordring. Det kan dreie seg om flere ting som er vevd sammen, og det kan være vanskelig å forstå hva som kom først, men det er sikkert at ulike faktorer har gjensidig påvirkning på hverandre. Utfordringer kan omfatte alt fra økonomi til helse, bolig, omsorg, arbeid og meningsfylte aktiviteter.

Om boken Sosialt arbeid er et verdibasert fag der både helheten og delene av faget, det unike, skal ivaretas. Sosialarbeiderrollen er en kompleks og allsidig jobb som krever større innsikt som går i bredden og dybden av alle dimensjoner og spenningsfelter. Jeg vil vise til dynamiske krysningspunkter mellom disse spenningsfeltene, som utgjør sosialt arbeid i praksis. De generelle perspektivene i sosialt arbeid, som helhetsperspektiv, mestringsperspektiv og relasjonsperspektiv samt brukermedvirkning og koordineringsarbeid, omtales i kapittel 1. Spenningsfelter som blir omtalt i ulike settinger, er hjelp–kontroll, individ–samfunn, teori–praksis og digitalisering–personlig møte. Formålet er å bidra til større innsikt i og forståelse av sosiale utfordringer hos brukergrupper. Brukergrupper som omtales i kommende kapitler, er brukere med kombinerte rusrelaterte og psykiske lidelser, flyktninger eller innvandrere, brukere som har begått straffbare handlinger, elever på videregående skole som har avbrutt skolegangen, fattige og økonomisk utsatte og personer utsatt for vold i nære relasjoner. Siste kapitlet gis en oppsummering og refleksjoner rundt arbeid med ulike sosiale problemer.

23


introduksjon

I ulike kapitler søkes det å vise til sentrale kjennetegn og utfordringer for bruker­ grupper av velferdstjenester sett fra et «nedenfraperspektiv», og hvordan hjelpe brukere med ulike sosiale problemer.

Kilder og litteratur Kilder til boken er min egen mangeårige praksis som sosialarbeider i ulike felt, hvorav noen av disse feltene vil jeg komme nærmere inn på underveis. Jeg har også utgitt en annen lærebok tidligere, Brukermedvirkning og sosialt arbeid i NAV (Chudasama, 2017). I tillegg kommer mastergradsutdanning i sosialt arbeid, videreutdanning om intervensjon med mennesker med personlighetsforstyrrelser, erfaring fra helse- og sosialadministrasjon og veiledning til sosionomer. Kunnskapen og kompetansen må alltid oppdateres, og derfor kommer jeg også til å bruke nye forskningsrapporter, data og fagbøker som er relevante for å belyse ulike temaer i praktisk sosialt arbeid. Jeg har hatt møter og samtaler med fagpersoner som jobber med omtalte brukergrupper, for å innhente relevante og oppdaterte erfaringer. Mange autentiske historier vil forhåpentligvis gi gode eksempler som kan bidra til å gi et nyttig innblikk i praksis. Noen av tekstene under overskriften «brukermedvirkning» i første kapittel og deler av kapittel 2 er gjengitt etter artiklene jeg har skrevet tidligere. I boken skal teoretiske perspektiver gjennomgående presenteres i korte trekk, men bokens hovedanliggende er å belyse sosialt arbeid med ulike brukergrupper og deres sosiale problemer, med øye for forståelse og for den konteksten hver enkelt bruker befinner seg i. Et helhetlig blikk basert på faglig solid kunnskap om både samfunn og mennesker er en grunnleggende forutsetning for å utøve godt sosialt arbeid. Boken handler om sosialt arbeid med brukergrupper eller sosialt arbeid på individnivå. Sosialt arbeid som samfunnsarbeid berøres i liten grad.

Målgruppe Målgruppen er først og fremst studenter i bachelorutdanning i sosialt arbeid, men boken kan også være relevant for andre som er interessert i sosialt arbeid med spesifikke brukere og sosiale utfordringer ved ulike hjelpeinstanser. Det er skrevet mye litteratur og mange fagbøker som tar for seg sosialt arbeid generelt 24


introduksjon

og prinsippene i dette arbeidet. Boken kan brukes både som en generell innføringsbok som gir innblikk i mangfoldet av sosialt arbeid i praksis, eller som en bok for bachelor- eller videreutdanninger som gir mer spesifikk kunnskap om brukergrupper. Sosialt arbeid handler i Bruker – Etter NAV-reformen har begrepet «brustor grad om å bidra til at ker» blitt den mest vanlige betegnelsen på permennesker i vanskelige situasoner som tidligere ble kalt tjeneste­mottakere av sjoner får det bedre, og målet Trygdeetaten, ­arbeidssøkere av tidligere Aetat med denne boken er å gi og klienter av den kommunale sosialtjenesten. studenter spesifikk, anvendBegrepet gjelder alle som har kontakt med det bar kunnskap og veiledning offentlige, uavhengig av ærend eller type ytelse, om arbeid ved ulike hjelpe­ og alle som benytter et offentlig tjenestetilbud instanser. (Chudasama, 2020).

25



Kapittel 1

Å være sosialarbeider – et komplekst og allsidig yrke Å jobbe som sosialarbeider er et komplekst og allsidig arbeid, og det krever innsikt i sosiale problemer i samfunnet. Det vil si å forstå både problemets art og personen som har problemet. Samt hvordan man kan hjelpe. Sosialt arbeid og sosiale tjenester omfatter en rekke tiltak og tilbud i kommunene og andre etater. Som fagfelt utøves sosialt arbeid av en rekke profesjoner med ulike fagideologier, behandlingsstrategier og praksiser. Sosialt arbeid som fag berører også mange fagområder som sosiologi, psykologi og jus. Dette omfatter kunnskap om hvordan vi forstår brukersituasjonen, samfunnsforholdene, hvordan vi skal tolke jus på den ene siden og metodekompetanse på den andre, hvordan samhandle, ivareta individualitet og forvalte velferdsgoder. De påfølgende kapitlene vil vise at sosialt arbeid er et felt som kjennetegnes av klare kontraster og spenninger som er innlemmet i både politiske føringer og faglige idealer. Brukerperspektiver kan bidra til kunnskap og kompetanse for utøvelse av sosialt arbeid i praksis med brukergrupper med ulike sosiale problemer. En sosionom skal ha kompetanse til å forebygge, løse og redusere sosiale problemer. Dette målet for sosialt arbeid kan oppfattes som ambisiøst. Sosial­ arbeidere skal kunne analysere sosiale problemer og å ha interaksjon med ­brukere, eventuelt pårørende, system og andre profesjoner. Vi vet at sosiale problemer ikke utelukkende er relatert til bare egenskaper ved individet selv. I sosialt arbeid fokuserer vi på to punkter: brukeren og omgivelsene (Shulman, 2003). Et viktig moment her er at oppmerksomhet på omgivelsene blir sentralt fordi prosesser i samfunnet som regel skaper vilkår for sosiale aktiviteter.

27


kapittel 1

Krysningspunkt mellom politiske føringer og fagets idealer Sosialpolitikken gir på den ene siden føringer for hvordan velferdstjenester og goder skal forvaltes, og på den andre siden er det fagets ideologi og idealer som gir føringer for hvordan sosialt arbeid skal utøves. Dette tyder på at et krysningspunkt mellom politiske føringer og fagets ideologi danner grunnlag for praksis i sosialt arbeid i velferdsstaten Norge. For eksempel er det i psykologien individet som er i sentrum, mens i sosiologien er det interaksjoner med og relasjoner til omgivelsene som spiller en større rolle. Desto viktigere blir det å pendle dynamisk mellom to motpoler uten å utelukke den ene – individet – til fordel for den andre – samfunnet, eller omvendt. Sosialarbeidere i profesjonelle roller i velferdsstaten Norge må tilpasse tjenester til både individ og rammebetingelser, samt konteksten de jobber i. Ikke minst til politiske føringer gjennom lovverket. De skal holde seg til regler, forvalte goder, motivere brukere til mestring og fremstå som engasjerende og tillitvekkende.

Bakkebyråkraten Sosialarbeidere, eller velferdsarbeidere, møter ofte brukere ansikt til ansikt i førstelinjetjenester – de er «bakkebyråkrater». Felles for bakkebyråkratene er at de utfører oppgaver på vegne av storsamfunnet og møter brukerne direkte. Sosionomer befinner seg på mange måter i en mellomposisjon, der de kan oppleve interessekonflikter, ressursmangel, tidsklemme, forventningspress og utfordringer i skjønnsutøvelse (Kane 2020; Lipsky, 2010). Grunnen til dette er at samfunnet setter rammer for yrkesutøvelse i form av både lokale og nasjonale prioriteringer og pålegg gjennom poltikk og juss. Slike prioriteringer tar ofte utgangspunkt i at de (politikerne) vet og tar høyde for hva som er best for brukere. Samtidig skal sosialarbeidere lytte og forstå hjelpetrengende og praktisere brukermedvirkning. Sosialarbeidere ved ulike tjenestesteder må forholde seg strengt til lovverket, og dette kan noen ganger kan forsinke eller begrense utøvelse av sosialt arbeid og etablering av relasjon med brukere. Sosialt arbeid utføres gjerne gjennom relasjoner og kommunikasjon. Uten god relasjon og kommunikasjon er det vanskelig å opparbeide tillit, motiveringsarbeid og eventuelt hjelp til selvhjelp. Det er ikke tilstrekkelig å fokusere på lovverket for å fastsette vilkår for hjelp. Heller ikke å vektlegge bare rettigheter og plikter. 28


å være sosialarbeider – et komplekst og allsidig yrke

Sosialt arbeid kan fremstå vagt og uklart Fagområdet sosialt arbeid kan virke overveldende, uklart og vagt, og det kan skape vanskeligheter for sosialarbeiderens rolleforståelse eller identitet. Det dreier seg i enkelhet om teori versus kompleksitet i praksis. Ved å samarbeide og ha dialog med brukere kan vi pendle dynamisk mellom motpoler og finne det riktige krysningspunktet (i spenningsfelter) for å utforme de beste sosialfaglige løsningene for den enkelte, slik at både enkelhet og kompleksitet utfyller hverandre i praksis. Disse spenningsfeltene kan anvendes som et praktisk hjelpemiddel og bidrar til å gi god oversikt over fagområdet sosialt arbeid. Ved å bevege seg dynamisk mellom to ytterpunkter i spenningsfeltene kan vi finne gode helhetlige løsninger for brukerne.

Sosionomen som en blekksprut med mange armer Mange profesjoner er mer spesialisert enn sosialarbeideryrket. For eksempel er en gjeldsrådgiver opptatt av økonomi, en lege av helse, en lærer av læring og så videre. Som sosionom har man generell kompetanse om både menneskelige og samfunnsmessige forhold, slik at man kan jobbe med endringsarbeid for å hjelpe den enkelte. Sosialarbeiderrollen innebærer en generelt bred kunnskap om mange ulike faktorer, om økonomi, bolig, arbeid, helse og omsorgs­ tjenester, samfunn og sosialpolitikk med mer. Derfor kan metaforen «en blekksprut med mange armer» illustrere sosionomens kunnskapsbredde om samfunnet og funksjon som et viktig knutepunkt for å få til en helhetlig forståelse uten å utelukke noe. Med den generelle kompetansen bidrar sosialarbeideren til å påse at helheten ivaretas og livsnødvendige behov er dekket. For eksempel en utfordring om å ha økonomien i orden før man skaffer seg arbeid eller utdanning. Med økonomien i orden får man ordne med bolig og livsoppholdsutgifter

Sosialt arbeid er et praksisbasert yrke og en akademisk disiplin som fremmer sosial endring og utvikling, sosialt samhold, myndiggjøring og frigjøring av mennesker. Prinsippene om sosial rettferdighet, menneskerettigheter, kollektivt ansvar og respekt for mangfold er sentrale i sosialt arbeid. På grunnlag av teorier i sosialt arbeid, andre samfunnsvitenskapelige disipliner, humaniora og urfolkskunnskap, involverer sosialt arbeid mennesker og strukturer for å møte utfordringer i livet og styrke menneskers livskår (International Federation of Social Workers [IFSW], 2004).

29


kapittel 1

før man kan i det hele tatt begynne å sette opp mål for arbeid eller kvalifisering til arbeid. Alle armene til en blekksprut kan ha ulike oppgaver og roller, for eksempel sirkulærtenkning om forståelse av årsaker til sosiale problemer, tverrfaglig samarbeid for å finne gode løsninger, ivareta brukere og eventuelt deres pårørende, forvalte velferdsgoder og i tillegg påse at man har et helhets-, mestrings- og relasjonsperspektiv i arbeidet. Dersom sosialarbeideren ikke kan hjelpe, kan de henvise brukere til rett instans, fordi de oftest sitter med bred kunnskap om ulike tjenester for brukere. Sosialarbeiderens kompetanse om samfunnet kan beskrives i setningen «den som kjenner samfunnets levekårsutfordringer best ut ifra individ, system og samfunnsnivå, vil som regel ha en helhetlig forståelse og finne helhetlige løsninger på sosiale problemer». Sosialarbeideren skal ikke ha en behandlerrolle overfor brukerne, men behandle brukere som likeverdige medmennesker i relasjoner og forbedre deres levekår.

Brukerperspektiver – forståelse av brukergrupper Sosialarbeidernes profesjonsmandat er at vedkommende skal bidra til å løse, lindre eller forebygge sosiale problemer i samarbeid med brukere som er i en vanskelig livssituasjon. Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere (Fellesorganisasjonen, 2019) presiserer verdier som likeverd, rettferdighet og solidaritet til hjelpetrengende. Hovedoppgaven for en sosialarbeider er å hjelpe dem som er i en vanskelig livssituasjon, uten å gå inn i en behandler- eller helsespesialistrolle. Samtidig er det et krav at man skal ha en dypere forståelse av og innsikt i problemene til brukergruppen som skal hjelpes. Sosialt arbeid springer ut av en forståelse av at mennesker aktivt og relasjonelt kan forholde seg til sine medmennesker og de strukturene de lever under (nasjonal retningslinje for sosionomutdanning, 2019). Det vil si blant annet systemisk forståelse og forståelse for hvordan alt påvirker hverandre, fra mikro- til makronivå. I tillegg er det en del teorier som kan forklare problemstillinger ut fra oppvekst, risikofaktorer samt positive faktorer som kan forebygge utford­ ringer. I tillegg kan de vise hvordan man kan støtte og hjelpe en som er i sorg, krise eller har sosiale problemer.

30


å være sosialarbeider – et komplekst og allsidig yrke

Begrepet brukerperspektiv Begrepet brukerperspektiv er sammensatt av to ord, bruker og perspektiv. Perspektiv betyr fremstillingsprinsipp for gjengivelse av gjenstander, landskaper eller lignende på en måte som kan skape en opplevelse av oversikt, romlighet og dybde. Denne definisjonen brukes i billedkunst (Chudasama 2020). I en overført betydning innenfor sosialt arbeid anvendes begrepet brukerperspektiv om å innta brukernes perspektiv, altså å se og forstå saken fra brukernes side, samtidig som vi må innse at vi ikke kan ta den andres perspektiv fullt ut, eller oppleve noe akkurat slik den enkelte gjør. Det kan bare vedkommende selv gjøre (Chudasama, 2017). Derfor må vi forsikre oss om vi har forstått brukerne riktig, ved å sjekke en ekstra gang gjennom dialog, samhandling og brukermedvirkning. Brukermedvirkning utdypes i del to av dette kapitlet. Brukerperspektiv er hvordan en bruker opplever en gitt utfordring, og å bruke denne opplevelsen som et utgangspunkt og en referanseramme for hva samtalen mellom hjelper og bruker i en hjelpeprosess og arbeidsrelasjon skal handle om (Chudasama, 2017, s. 145).

Sentrale perspektiver i sosialt arbeid De generelle perspektivene i sosialt arbeid, som helhets-, mestrings- og relasjonsperspektiv, blir omtalt i dette kapitlet. Bokens overordnede grep er å sette disse i sammenheng med de ulike brukergruppenes særskilte utfordringer, og det vil dermed kunne gi brukerne best mulig hjelp. Det vil også vise hvordan man best mulig kan utføre sosialt arbeid. Implementering av brukermedvirkning og koordinering i praksis i sosialt arbeid presenteres i siste del av kapitlet. Underveis refereres det i boken til grunnleggende teorier som systemteori, sosialkonstruktivisme, problemløsningsteorier og spenningsfelter i utøvelse av sosialfaglig arbeid.

Hjelper er en fellesbetegnelse på yrkesutøvere som blant annet NAV-medarbeidere, sosialarbeidere, sosionomer og fagpersoner innenfor Arbeids- og velferdsdirektoratet, flyktningkontor, boligkontor, krisesenter, omsorgssenter og andre hjelpeinstanser som forvalter offentlige velferds­goder. Hjelpere er de som jobber i en offentlig organisasjon, og som har ansvar for veiledning, saksbehandling og oppfølging av brukere samt koordinering av samarbeid med andre tjenester.

31


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.