NÆRBILDE
Adam Smith En av opplysningstidens mest betydningsfulle forfattere var den skotske samfunnsøkonomen Adam Smith (1723–90). Som opplysningsmann var Smith opptatt av å bekjempe fattigdom og nød. Nøkkelen til det var vekst i produksjonen og omsetningen av varer. Det ville skape økt forbruk i befolkningen og høyere levestandard. Smith hevdet at den største produksjonsveksten fant sted i land med størst arbeidsdeling. I stedet for at hvert lokalsamfunn produserte alt de trengte til eget bruk, spesialiserte man arbeidsoperasjonene. Dermed gikk kostnadene for hvert produkt ned, og flere fikk glede av godene. Smith var kritisk til merkantilismens statlige innblanding i økono-
«Fordisme» og «Taylorisme»: Betegnelser på spesialiserte og kontrollerte arbeidsoperasjoner.
mien. Ved å beskytte eller subsidiere bestemte produsenter hindret man loven om tilbud og etterspørsel i å fungere normalt. I stedet for kunstige inngrep i økonomien gikk Smith inn for frihandel. For Smith var det viktig at staten ikke påtok seg flere oppgaver enn de mest nødvendige. Han ønsket seg en «nattvekterstat», som først og fremst skulle sørge for lov og orden og rikets sikkerhet. Dernest hadde den ansvaret for å beskytte den enkelte borger mot urettferdighet og undertrykking, og den måtte tilby skolegang for de fattige. Det filosofiske grunnlaget for Smith var det han mente var menneskets medfødte egeninteresse. Alle konkurrerte med alle andre, og hvert enkeltindivid tenkte først og fremst på seg selv. Paradoksalt nok var den maksimale egeninteressen til beste for samfunnet. Smith snakket om den usynlige hånd som regulerte konkurransen slik at alle i siste instans tjente på det.
strømlinjeformet amerikanske fabrikker selve produksjonsprosessen. Henry Ford revolusjonerte bilindustrien med sitt samlebånd. Akkurat som Adam Smith hadde pekt på, ville spesialisering av arbeidsoppgavene føre til en sterk økning i produktiviteten. Fords fabrikker laget biler som ikke kostet mer enn at arbeiderne selv hadde råd til å kjøpe dem. Frederick Winslow Taylor gjennomførte tidsstudier av de ulike leddene i produksjonen og kunne dermed lettere forbedre dem. I tillegg la han stor vekt på å ansette mellomledere og kontrollører som skulle ha oppsyn med det som skjedde i prosessen.
Verdensøkonomien ved inngangen til 1900-tallet I begynnelsen av den industrielle revolusjonen hadde Adam Smith skrevet om hvilken økonomisk politikk som best ville stimulere til vekst og velstand. Den økonomiske liberalismens teori om nattvekterstaten og frihandel var likevel langt på vei en abstraksjon, bare delvis basert på virkeligheten. Smiths bok Nasjonenes rikdom (1776) kom på et tidlig stadium av den industrielle revolusjonen. I 1770-årene var håndverk og hjemmeindustri fortsatt dominerende. Omsetningen av varer foregikk for en stor del lokalt, og markedet var oversiktlig for både produsent og forbruker. Den integrerte verdensøkonomien lå fremdeles et stykke inn i framtiden. Heller ikke Storbritannia praktiserte frihandel fullt ut, selv om Smith holdt det som et ideal. På slutten av 1700-tallet hadde britene mer importkontroll enn erkerivalen Frankrike, og til langt ut på 1800-tallet forbød de eksport av teknologi og maskiner til land som ble oppfattet som konkurrenter. På den måten forsøkte de å slå ring om det industrielle forspranget de hadde. Noe nytt var likevel på gang. Den voldsomme industrialiseringen sprengte rammen
56
Alle tiders historie · Vg3