← 14. juli 1789. Stormen på Bastillen. Regnes som Frankrikes nasjonaldag.
salg. Kjøpere var framfor alt en relativt pengesterk middelklasse som mer og mer framsto som den nye dominerende samfunnsklassen i landet. Den merkantilistiske økonomiske politikken med kongelige privilegier og monopoler måtte vike for en friere økonomi godt tilpasset borgerskapets interesser. For å stimulere til mer handel ble det metriske systemet med standardiserte vekt- og måleenheter innført. I september 1791 vedtok endelig nasjonalforsamlingen en ny grunnlov. Frankrike var nå et konstitusjonelt monarki med en utøvende kongemakt og en egen lovgivende forsamling. Prinsippene fra menneskerettighetserklæringen var innarbeidet, men gikk likevel ikke så langt som de radikale opprinnelig hadde ønsket. Selv om alle mennesker var født frie og like, skilte grunnloven mellom «aktive og passive» borgere. Stemmeretten var basert på formue og eiendom og gjaldt bare menn over 25 år. Drøyt 4 av landets 26 millioner innbyggere kunne derfor delta i den politiske prosessen.
Terrorveldet Etter to år hadde revolusjonen endret Frankrike på en helt grunnleggende måte. Så langt hadde den nye middelklassen fått det som den ville. De økonomiske reformene og konstitusjonen av 1791 var på mange måter skreddersydd for borgerskapets interesser. Revolusjonen skulle imidlertid ta en enda mer dramatisk vending. På den ene siden sto en stadig mer revansjelysten konge, støttet av hemmelige rojalister og konservative monarker i Europa. På den andre siden murret det blant radikale som mente revolusjonen ikke hadde gått langt nok. Mange var skeptiske til kongen. Selv om han hadde godtatt flere av de revolusjonæres krav, tvilte de på hans egentlige motiver. Frykten var at han ville skaffe seg utenlandsk støtte til å slå revolusjonen tilbake.
Opplysningstid og revolusjoner
Rojalister: Tilhengere av kongen.
23