KAPITTEL 1
Opplysningstid og revolusjoner Ca. 1700–1850
INTRODUKSJON
Opplysningstiden er betegnelsen på perioden i Europa fra slutten av 1600-tallet og fram til ca. 1800. Bakgrunnen for epokebegrepet var en sterk tro på frihet, fornuft og framskritt. Ved hjelp av opplysning, vitenskap og teknologi skulle verden forbedres. Ideer fra opplysningstiden la grunnlaget for politiske revolusjoner. Tanker om likhet, demokrati og menneskerettigheter utfordret tradisjonelle forestillinger om en gudgitt samfunnsorden med en liten elite eller eneveldig konge på toppen. De amerikanske koloniene løsrev seg fra moderlandet Storbritannia (1776–83) og begrunnet det med at kongen i London hadde pålagt dem byrder uten at de selv hadde gitt sitt samtykke. I Frankrike reiste flertallet seg i 1789 mot konge, adel og kirke og forlangte like rettigheter for alle. Den franske revolusjonen gled etter hvert over i blodbad og kaos før general Napoleon Bonaparte grep inn og ryddet opp. På noen få år la han store deler av Europa under seg. Det franske imperiet bygde på viktige ideer fra revolusjonen, samtidig som Napoleon gjorde seg selv til diktator. Regimet hans skulle likevel ikke vare særlig lenge. I 1815 tapte han for en koalisjon av europeiske stater.
Målet for dette kapitlet er at du skal kunne
I kapitlet bør du merke deg
• drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet
• opplysningstidens ideer om frihet, fornuft og framskritt • den amerikanske og den franske revolusjonens betydning for demokrati og menneskerettigheter • Napoleons eksport av revolusjonens ideer til andre land • Wienerkongressens forsøk på å gjenopprette maktbalansen i Europa • 1830- og 1848-revolusjonenes videreføring av demokratiutviklingen
11