232 Kapittel 7 Gunnar Fermann og Tor Håkon Inderberg
interessant av at deler av håndteringen utspilte seg for åpent kamera. Dette var åpenbart ledd i norske myndigheters mediestrategi. Men åpenhet øker også den politiske fallhøyden for ansvarlige beslutningstakere. Mye sto på spill, og hensynene var ikke enkle å harmonisere: For det første var det hen synet til norske interesser og spesielt den presedensen Elektron-saken ville kunne få for fiskeriregimet i FVS. For det andre var det hensynet til det bildet som ble skapt i offentligheten av om regjeringen maktet å ta vare på landets interesser. For det tredje var det hensynet til de ulike og ikke-friksjonsfrie roller og rutiner Utenriksdepartementet (UD), Forsvarsdepartementet (FD) og Justis- og politidepartementet (JPD) med underliggende etater som politiet og KV spiller i å håndheve norske interesser på havet. For det fjerde og siste var det ikke minst hensynet til Russland og behovet for å holde kriseforløpet under kontroll. Dette kapitlet analyserer den norske håndteringen av Elektron-saken med utgangspunkt i forhold som kan ha påvirket både det utenrikspolitiske handlingsrommet og prioriteringer i saken. Vi vil rekonstruere motiver og muligheter og forklare (a) hvorfor norske myndigheter inspiserte og tok Elektron i arrest den 15. oktober 2005, og (b) hvorfor tråleren ikke ble stanset med makt da kapteinen til Elektron satte kursen mot russisk farvann den 16. oktober. Undersøkelsen er dermed en casestudie i norsk utenrikspolitisk krisehåndtering slik den utspilte seg innenfor et ressursforvaltningsregime og i tiltakende grad med russiske myndigheter som både med- og motspiller. Nedenfor redegjøres det for en forklaringsmodell som tar opp i seg inn sikter fra et ganske bredt spekter av utenrikspolitiske tilnærmingsmåter. To sentrale teoretiske bidrag til analysen er strukturrealisme og «internasjonal regime»-teori. Disse «utside–inn»-perspektivene suppleres med to «innside–ut»-tilnærminger som forklarer utenrikspolitisk atferd som resultat av tautrekking mellom beslutningstakere fra ulike deler av statsapparatet og konsekvens av saksbehandlingsprosedyrer. Analysen er empirisk informert av intervju med 14 representanter fra KV, UD, FD, Fiskeridirektoratet, marine, politi og påtalemyndighet (Inderberg 2007a: 111). Sammen med offentlige dokumenter utgjør disse intervjuene studiens primærkilder. Det sekundære kildematerialet omfatter hovedsakelig mediale kilder fra norsk presse og fjernsyn (Inderberg 2007a: 4). Flere forhold har gjort arbeidet med å innhente informasjon krevende: For det første legger studiens relativt brede teoretiske tilnærming opp til at det kreves informasjon om både internasjonale forhold og beslutningsprosesser og rutiner i norsk stats- og styringsverk. For det andre påvirkes kildesituasjonen av at Elektron-saken er nær i tid. Dermed har ikke vår analyse av en utenrikspolitisk håndteringscase kunnet dra nytte av den underskogen av historiske arkivstudier som ofte foreligger der hendelser ligger lenger bak i tid. For det tredje er kildesituasjonen preget av at Elektron-saken var og
103468 GRMAT Utenrikspolitikk og norsk krisehåndtering 130101.indd 232
24.06.13 16:41