Litoralsonen – strand og tidevannssone Litoralsone er den biologiske benevnelsen på tidevannssonen og de delene av land, både strender, svaberg og klipper, som påvirkes direkte og jevnlig av saltvann. Litoralsonen deler vi i to: supralitoralen og eulitoralen. Den øverste sonen er supralitoralen eller sprøytesonen. Supralitoralen er mer terrestrisk enn akvatisk fordi den strekker seg godt opp på land. Artene som vokser her, må tåle sjøsprøyt og salt. Derfor har mange salt i navnet sitt, slik som salturt og saltgras. I flomålet, dit sjøen normalt går ved flo sjø, vil det på flatere strender bli skylt opp mye nitrogenrik tang, og her vokser nitrogenelskende (nitrofile) plantearter som tangmelde og strandmelde, dessuten strandstjerne. Tanglopper er små krepsdyr som det også er vanlig å finne her. Der det er fjell, kan vi finne messinglav og grønnalger i sprøytesonen. Den svarte laven marbek vokser ned til grensen for høyeste vannstand ved flo sjø. Liten strandsnegl (Littorina saxatilis) er vanlig på fastbunn nederst i supralitoralen. Den nederste delen av litoralsonen kalles eulitoralen. Det er den egentlige tidevannssonen. Her lever arter som godt tåler både neddykking og tørrlegging. Flere arter av grønnalger og brunalger lever her. Særlig brunalgene har en tydelig sonering etter den tålegrensen de forskjellige artene har for de døgnvariasjonene som flo og fjære skaper. Sauetang vokser øverst. Lenger nede kommer henholdsvis kaurtang, spiraltang, blæretang og grisetang. Av dyr lever blant annet vanlig strandsnegl, albueskjell og krepsdyret rur i eulitoralen. Helt nede mot grensen til laveste vannstand ved fjære sjø lever dyr som blåskjell og purpursnegl. På bløt bunn finner vi en del bunndyr som graver seg ned, slike som hjertemuslinger, sandskjell og fjæremark. Strandkrabbe er en vanlig art på bløt og steinete grunn. Få frøplanter tåler å leve i saltvann, men ålegras er en art som kan vokse ned til 10 meters dyp.
Mange grønnalger og brun alger tåler både neddykking og tørrlegging og vokser i litoralsonen.
Under litoralsonen finner vi sublitoralen. Denne sonen blir ikke direkte påvirket av flo og fjære. Her vil det på fastbunn komme inn brunalger som fingertare, sukkertare og stortare. Disse tarene tåler ikke å bli helt tørrlagt, og de abiotiske faktorene er her mer stabile. I sublitoralen finnes også dyr som sjøpigg Supralitoralen svin (kråkebolle) og sjøstjerner. Dypere nede Flomål i sublitoralen kommer rødalger. Rødalgene Litoralsonen utnytter de delene av lysspekteret som når Eulitoralen lengst ned i vannet, og de kan leve ned mot Fjære 50 meters dyp.
sub = under
Marbek Tarmgrønske Sauetang Blæretang Fingertare Sukkertare
Fagerving
Sublitoralen
Skjematisk inndeling av supralitoralen og eulitoralen (litoralsonen) samt sublitoralsonen med noen artseksempler.
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33 . . . . . . . . .Figur. 1.13 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 • Naturen som læringsarena