Barns seksuelle leker: Utdrag

Barns seksuelle leker

Pia Friis

Barns seksuelle leker Hvordan forstĂĽ og arbeide med barns seksualitet i barnehagen Illustrert av Tiril Valeur

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2019 ISBN 978-82-02-59141-0 1. utgave, 1. opplag 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Illustrasjoner: Tiril Valeur Foto: Ole Bruun Omslagsdesign: Jorunn Småland Design Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print, 2019, Latvia www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Innhold Forord.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Slik bruker du boka. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

Petter og Sara. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Hvordan arbeide med barns seksualitet og forebygging av overgrep. . . . . . 35 De voksnes usikkerhet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Gjør personalet trygge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Begynn med deg selv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Barns seksuelle leker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Barns seksuelle lek og seksualisert atferd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Barns nakenhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Samarbeid med foreldrene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Snakk om Norges lover.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Barns seksuelle helse i barnehagens årsplan/virksomhetsplan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Samfunnsmandatet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Barnebøker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Ressurser på nett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49

Om forfatteren.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51

Innhold

5

Forord Jeg vil gjerne rette en stor takk til Margete Wiede Aasland som alltid har oppmuntret meg til å jobbe med dette temaet i form av foredrag, artikler m.m.

Hennes tro på at jeg kan formilde noe om dette selv om jeg ikke er sexolog, men barnehagelærer har vært av uvurderlig betydning for meg.

Takk til Mary-Ann Hjemdal i Cappelen Damm Akademisk som trodde på ideen om ei barnebok om barns seksuelle leker, og at det kunne være bra å legge inn fagstoff også. Hennes alltid positive støtte i skriveprosessen har vært veldig viktig for meg.

Takk til Robert Ullmann, daglig leder i Kanvas, som var åpen og nysgjerrig på bokprosjektet og tok seg tid til å lese manus og komme med kloke innspill.

Takk til Synne Alsaker i Kanvas som i flere omganger har hjulpet meg med strukturen i boka.

Takk til min venninne Tone Kjærnli, barne- og ungdomsforfatter, som leste manus om Petter og Sara, og ga meg viktige innspill.

Og takk til andre gode kollegaer i Kanvas som jeg har brukt til å spørre og fortelle om prosjektet, og som har gitt meg støtte og gode tilbakemeldinger.

Her vil jeg spesielt nevne Vivi-Ann Larsen, Rasmus Kleppe, Øivind Hornslien, Lisbet Andersen og Kriss Myre.

Til slutt vil jeg takke min datter Amanda som har vist nysgjerrighet og stolthet over at hennes mor skriver bok, og hun har også delt sine meninger om boka med meg.

Oslo, desember 2018 Pia Friis

Forord

7

Innledning Barn er åpne, nysgjerrige, lekne og fordomsfrie av natur, og denne nysgjerrigheten gjelder også kropp og seksualitet. Fra barna er ganske små vil de ta på sitt eget kjønnsorgan og føle at noe skjer i kroppen. Senere vil mange være nysgjerrige på hvordan andre barn ser ut, og finne forskjell på gutter og jenter ved å se på, ta på og leke forskjellige leker.

Jeg utdannet meg til barnehagelærer på 1970-tallet og har arbeidet med barn frem til 2017. Jeg har erfart den endringen som har skjedd i hvordan vi møter barns utforskende lek med kropp og seksualitet. På 1970- og 80-tallet var det blant barnehageansatte stort sett en trygg visshet om at det var naturlig og ufarlig at barn undersøkte seg selv og andre, at de lekte doktorleker og «puleleker» – som barna selv kunne kalle det. Barn kunne leke nakne ute og inne, og barns onanering vakte ikke så stor bekymring.

Dette var før de tunge overgrepssakene fra barnehagesektoren kom på begynnelsen av 1990-tallet.

Barn kunne tidligere leke seksuelle leker uten at det nødvendigvis ble oppdaget av voksne, fordi barn lekte mer alene uten voksentilsyn. Det kunne gi rom for lek og fri utfoldelse, men også for overgrep mellom barn.

Fra 1990-tallet har det utviklet seg en usikkerhet og til dels en bekymring rundt barns seksuelle leker fordi vi ønsker å beskytte barn mot overgrep.

Barne­hageansatte er ofte usikre på hvordan de skal møte barns seksuelle leker, og jeg tror mange ubevisst vil beskytte barn mot overgrep ved å forby eller begrense disse lekene. Mange reagerer spontant på barns nysgjerrighet på for eksempel sitt eget kjønnsorgan ved å begynne å snakke om overgrep og farlige

Innledning

9

s­ ituasjoner i stedet for å svare på det barnet spør om. Det gjør ikke barn trygge på egen kropp. Å lære barn om overgrep bør skje i andre sammenhenger.

Mange voksne unngår å snakke om hele kroppen, hvordan barn blir til og om barns seksuelle følelser, og slik overlater vi kunnskapen om kropp og seksualitet til barna selv. Barn trenger å få ærlige svar på sine spørsmål om kropp og seksualitet slik at de kan utvikle en sunn seksuell helse, se strategien Snakk om det! (2016, s 13). Seksuell helse for barn innebærer at de forstår, aksepterer og mestrer sine egne følelser og er trygg på egen kropp. Det innebærer også at de kan sette grenser for seg selv og respektere andres. Men når leken blir stoppet, avledet eller forhindret, bidrar det til å tabuisere seksualitet.

Hvis vi overlater informasjon om kropp og seksualitet til tilfeldighetene og barna selv fordi vi voksne synes det er flaut og vanskelig, hjelper vi ikke barn til å utvikle en sunn, seksuell helse, og vi bidrar heller ikke til å forebygge seksuelle overgrep.

• Kunnskaper gjør voksne kompetente til å møte barns seksualitet.

• Kunnskaper gjør barna kompetente til å bli trygge på egen kropp og sette grenser for seg selv.

Hensikten med boka er å gi kunnskap til barn og voksne om barns seksuelle følelser og å legitimere barns seksuelle lek og nysgjerrighet. Barn trenger bekreftelse på og aksept for at seksuelle følelser er normalt, og det får de ved at voksne møter den seksuelle leken på en aksepterende og trygg måte.

Slik bruker du boka Denne boka består av ei barnebok og en fagdel. Barneboka kan leses høyt for barna. Fagdelen av boka er særlig rettet mot personalet i barnehagen og studenter på barnehagelærerutdanningen, men kan også være aktuell for foreldre og foresatte. Jeg anbefaler at de voksne setter seg inn i fagdelen av boka før barneteksten blir lest for barn. Da er man bedre forberedt når barna kommer med spørsmål eller kommentarer. Jeg anbefaler i tillegg å gjennomgå

10

Innledning

barneteksten i forkant. Det er tekstelementer i denne delen som er rettet mot voksne. Jeg har også satt inn forslag til spørsmål som man kan samtale med barna om, enten i løpet av høytlesingen av barneteksten eller etterpå. Det er viktig å ta seg tid til å reflektere og samtale sammen med barna slik at den voksne får innsikt i barnas tanker, og barna får en forståelse av at det er greit å leke seksuelle leker.

Barneteksten handler om to barn, Petter og Sara, og er tenkt for barn fra ca. 4 år. Samtidig er barneteksten skrevet for at voksne skal kunne få en trygghet om at barns seksuelle leker er naturlige og viktige på lik linje med all annen lek.

Teksten gir et eksempel på hvordan voksne på en god måte kan møte barns seksuelle lek, og hvordan de kan støtte barna i å sette grenser for sin egen kropp.

Den siste delen av boka er en fagdel der jeg skriver om hvordan en barnehage kan gi barn kunnskap og trygghet når det gjelder kropp og seksualitet. Der er også spørsmål til refleksjon som ansatte, studenter og foreldre kan bruke for å få økt forståelse og bevissthet rundt barns seksualitet. Jeg anbefaler at personalet i barnehagen forbereder en felles holdning til barns seksualitet basert på barns behov, før barneboka blir lest.

Jeg har brukt både personalet og voksen som begreper i teksten fordi jeg har tenkt at foreldre også kan ha nytte av boka. Boka inneholder også forslag til hvordan barnehagen kan samarbeide med foreldrene.

Barnehagepersonale og andre voksne kan snakke med barn fra ca. 4 år om hva voksne ikke har lov å gjøre med barn, om gode, vonde og ulovlige hemmeligheter og lovlige/ulovlige berøringer. Her finnes det flere filmer og bøker, og jeg har henvist til noen av disse bakerst i boka.

Det er særlig 3 bøker jeg vil anbefale personalet og studenter å lese. Det er Barna og seksualiteten av Margrete Wiede Aasland, Seksualitetens betydning for utvikling og relasjoner av Stephanie Vildalen og Siri Søftestads siste bok, Grunnbok i arbeid med seksuelle overgrep mot barn.

Bakerst i boka er det flere tips om bøker, både faglitteratur og barnebøker om kropp, om grenser, om gode og vonde hemmeligheter og om overgrep.

Innledning

11

Boka tar ikke opp hva personalet i en barnehage eller foreldre skal gjøre hvis et barn forteller om overgrep. Her finnes det allerede mye god litteratur og flere nettsteder som står under kildehenvisningene.

Denne boka er den første om barns seksuelle lek. Min tanke er at personalet i barnehager, studenter og foreldre trenger ei barnebok å ta utgangspunkt i for å kunne støtte og legitimere barna i deres seksuelle lek.

12

Innledning

Hjemme hos Petter er mammaen og pappaen av og til nakne når de kommer ut fra badet. Når Petter bader i badekaret sammen med lillesøsteren, har han opp­ daget at hun har en annerledes tiss enn han. Hennes tiss er som en strek som går rett over i rumpa. Han har lurt på om hun har noe innenfor den streken, og da har lillesøster tatt beina fra hverandre så Petter kan se. Der bak streken ­hennes er det rosa eller litt rødt og så er det en bitteliten åpning der som hun kan tisse fra. Mammaen til Petter sier at jenter har enda en åpning nedenfor tissen der det kan komme babyer ut når man er voksen. En åpning mellom rumpehullet og tissehullet! Mamma kaller det for skjede. Eller vagina. Rare ord, synes Petter.

16

FORSLAG TIL SAMTALESPØRSMÅL MED BARNA

• • • •

Hvor kan du være naken, synes du?

Kan det være rart å være naken også?

Er det noen steder man ikke kan være naken?

Kan voksne også være nakne?

«Fo kan (stip

Mange voksne sier bare tissen om barns kjønnsorganer. Det er helt ok. Noen kaller det «private deler», som på engelsk, eller «utover- og innovertiss». Dette er en usynliggjøring av kjønnsorganene. Det finnes mange folkelige uttrykk som er morsomme for noen, men vulgære og stygge for andre, se for eksempel Helene Uris bok Kroppsspråk – om ord og kropp.

Når barn blir litt eldre, kan vi gjerne lære dem de rette begrepene på kjønnsorganene, og hva de består av. Vi kan for eksempel gjerne bruke ordene penis, pung, vulva, skjede og vagina.

Mange sier at babyer kommer ut av tissen. Det gjør de strengt tatt ikke. Urin kommer ut av tissen. Andre sier babyhullet, men det er et konstruert ord. Skjeden er ikke bare er en åpning som babyer kan komme ut fra, men en åpning til lyst og glede. Mange jenter og gutter er helt uvitende om skjeden helt til de blir ganske store. At barn fra de er små er kjent med alle kroppens åpninger og hulrom, er bra og ikke noe å skamme seg over. Vi voksne kan hjelpe jenter til å bli trygge på kroppen sin ved at de får kunnskap og begreper om den.

Petter og Sara

17

Hvordan arbeide med barns seksualitet og forebygging av overgrep Barn har til alle tider lekt seksuelle leker, ganske enkelt fordi barn har seksuelle følelser fra før de er født (Aasland 2015, kap. 1). Barn trenger gode vilkår for å utvikle et sunt og naturlig forhold til egen kropp og seksuelle følelser. Barn er i utgangspunktet åpne og fordomsfrie, de vil leke for å erfare og lære om seg selv og andre. Dette gjør barn i all lek, også i den seksuelle leken. Leken er barns læremåte.

I rammeplanen for barnehagen understrekes det at: Gjennom den daglige og nære kontakten med barna er barnehagen i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorgs- og livs­ situasjon. Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. ­Personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet, jf. barnehage­loven § 22. (Kunnskapsdepartementet, 2017, side 11)

Vi må vite hvordan vi best beskytter barn mot overgrep, samtidig som vi skal gi barn et godt forhold til egen kropp og egne følelser. Barn som ikke vet hva kjønnsorganene heter, og som er usikre og skamfulle over egne følelser og egen kropp, har større vanskeligheter med å fortelle om overgrep og ubehagelige situasjoner.

Hvordan arbeide med barns seksualitet og forebygging av overgrep

35

Vi kan snakke med barn om overgrep når de har blitt ca. fire–fem år. Yngre barn kan ha vanskeligheter med å skille mellom fantasi og virkelighet. Hvis barn skal kunne formidle hva de er utsatt for, må vi gi dem et begrepsapparat om kroppen. Det må voksne gi barna, selv om de selv kanskje synes det er litt flaut og vanskelig å bruke ord på for eksempel kjønnsorganene. Det er fordi dette fremdeles er tabu og skambelagt i vårt samfunn, men hvis vi greier å snakke om dette på en avslappet og trygg måte, bidrar vi til avskamming.

Voksne som forgriper seg på barn, er avhengige av skam og tabuer fordi det gjør det lettere å begå overgrepene. Overgripere truer og påfører barnet skyld- og skamfølelse. Barn har aldri skyld i overgrep, det er alltid overgriperens ansvar, men det blir enda vanskelige for et barn å fortelle om overgrep hvis det ikke er lov å snakke om kropp og seksualitet hjemme eller i barnehagen.

Det er alltid vanskelig for barn å fortelle om overgrep, men vi må gjøre det vi kan for at det skal bli lettere for de barna som er utsatt, slik at overgrepene opphører og barna får hjelp. Det tar gjennomsnittlig 17,2 år fra et overgrep starter til det blir fortalt til noen ifølge en norsk studie (Steine et al., 2016). Det er lang tid, og jo lengre tid det går, jo større blir senskadene for barnet. Denne studien påpeker også at barn mangler et begrepsapparat for å formidle hva de har vært utsatt for.

Barn som har fått gode kunnskaper og begreper om kropp og seksualitet i barneårene, vil lettere kunne fortelle. I ungdoms- og voksenalder vil de være bedre rustet til å sette egne grenser fordi de er kjent med sin egen seksualitet og egne grenser. Dette er mestringskompetansen som Strategi for seksuell helse (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016) beskriver, se side 14, kapittel 3.1. Hvis man venter med å snakke om dette til barna er i skolealder, vil det være vanskeligere å nå frem. Da har temaet kropp og seksualitet blitt privat og intimt, og de har kanskje allerede fått noen feilaktige kunnskaper fra jevnaldrende eller fra pornografien. Grunnlaget for å kunne snakke åpent og trygt må legges helt fra småbarnsalderen når barn begynner å bli kjent med kroppen sin.

Barn som har fått god kunnskap om seksualitet, søker mindre på pornonettsteder. I vår digitale verden er det enkelt for 5–6-åringer å finne frem til

36

Barns seksuelle leker