__MAIN_TEXT__

Page 1

BARNS MEDIEHVERDAG

I denne fagfellevurderte vitenskapelige antologien er det barns mediebruk i en hverdagssammenheng som er omdreiningspunktet. Medier er en naturlig del av barns liv, og kunnskap om bruk av disse er viktig for å møte barna der de er. Artiklene er et bidrag til utvikling av innsikt om barns mediebruk.

Bjørg Marit Nyjordet (red.)

I Barns mediehverdag tar forfatterne for seg mediebruk hos barn i ulike aldre, fra de yngste i barnehagen til de litt eldre som ser på nyheter. Mediene og tekstene som behandles, er av ulike sjangre, både fiksjon og fakta. De er lineære og interaktive, instruktive og sosiale, på tv, mobil og internett. Mediene finnes hjemme eller i barnehagen, eller begge steder. Utgangspunktet er barna og deres mediebruk, uavhengig av hvor den foregår.

BARNS MEDIEHVERDAG

Bjørg Marit Nyjordet (red.)

ISBN 978-82-02-57315-7 ISB N 978-82-02-57315-7

9

Barn mediehverdag 978-82-02-57315-7.indd Alle sider

788202 573157 www.cda.no

21.03.2018 10:34


Bjørg Marit Nyjordet (red.)

Barns mediehverdag

100236 GRMAT Barns mediehverdag 180101.indd 3

22/03/2018 13:13


© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 ISBN 978-82-02-57315-7 1. utgave, 1. opplag 2018 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Jorunn Småland Design Illustrasjoner: side 87: skjermdump fra applikasjonen OrdlekXL, side 102: skjermdump fra nrksuper.no Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Ait Bjerch AS, 2018 Dette er en fagfellevurdert, vitenskapelig antologi. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

100236 GRMAT Barns mediehverdag 180101.indd 4

22/03/2018 13:13


Forord Denne antologien er et resultat av arbeidet i forskergruppa «Barn, medier og livssyn» ved NLA Høgskolen. Etter en fusjon i 2013 ble høgskolen en institusjon med profesjonsutdanning både innen barnehagefeltet og medie­ faget, med barnehagelærerutdanning i Bergen og kommunikasjonsstudier og journalistutdanning i Kristiansand. Den nevnte forskergruppa ble dannet som et tverrfaglig samarbeid for å dra veksler på kunnskap fra disse fagområdene inn i fagfeltet «barn og medier». Kapitlene i denne antologien er noen av forskningsprosjektene fra denne gruppa. Underveis i arbeidet knyttet vi kontakt med Center for Undervisningsudvikling og Digitale Medier ved Århus Universitet, og et av bidragene i antologien kommer derfra. Kapitlene i boka er skrevet som forskningsbidrag om barns medier og mediebruk. Vi har som ambisjon at kunnskapen som kommer fram i antologien er relevant både for forskere i mediefag og i barnehagelærerutdanningen. Samtidig vil også andre som i sitt daglige virke har kontakt med barn eller medier for barn, finne relevante perspektiver her. Forlagsredaktør Mary-Ann Hjemdahl har vært en god støtte i den lange prosessen fra forskningsprosjekter til antologi. Vi skylder alle som har latt seg forske på, en stor takk: programskapere som har besvart henvendelser, barnehager som har gitt innpass, foreldre som har gitt tillatelser, og pedagoger som har svart på spørsmål. Men aller mest skyldes innsiktene i denne boka barna, som både bevisst og ubevisst har gitt oss mulighet til å få et innblikk i deres mediehverdag. Kristiansand, januar 2018 Bjørg M. Nyjordet, redaktør 5

100236 GRMAT Barns mediehverdag 180101.indd 5

22/03/2018 13:13


Innhold Forord......................................................................................................................... 5 Kapittel 1 Barns mediehverdag .............................................................................................. 11 Introduksjonskapittel Bjørg M. Nyjordet, høgskolelektor i journalistikk, NLA Høgskolen Introduksjon .............................................................................................................. 11 Pedagogisk bakteppe .............................................................................................. 13 Digital danning .................................................................................................. 14 Barndomssyn – fra å skulle bli til å være, produsere og konsumere ......... 14 Forskning på barn og medier ................................................................................. 15 Forskning i dag .................................................................................................. 17 Sammensmelting av teknologi og begreper ....................................................... 18 Kapitlene i antologien ............................................................................................. 19 Barnets mediehverdag og pedagogens rolle ............................................... 20 Kapittel 2 Disney som danningsagent .................................................................................. 24 Med Frost og Jake og sjørøverne i Drømmeland som case Margunn Serigstad Dahle, førstelektor i kommunikasjon og livssyn, NLA Høgskolen Ingvild Thu Kro, høgskolelektor i kommunikasjon og livssyn, NLA Høgskolen Introduksjon .............................................................................................................. 24 Danning, livssyn og medier .................................................................................... 26 Danning som pedagogisk grunnbegrep ....................................................... 26 Livssynsteori som analytisk perspektiv ........................................................ 27 Mediene som danningsagent i medievitenskapelig perspektiv ............... 28 Materiale og metode ............................................................................................... 29 To aktuelle caser – en presentasjon .............................................................. 29 Analyseverktøyet – en presentasjon ............................................................. 30

7

100236 GRMAT Barns mediehverdag 180101.indd 7

22/03/2018 13:13


innhold

Analyse av materialet – med fokus på sentrale verdier .................................... 32 Frost ..................................................................................................................... 32 Jake og sjørøverne i Drømmeland ..................................................................... 35 Avslutning ................................................................................................................. 39 Oppsummering ................................................................................................. 39 Utblikk ................................................................................................................ 39 Kapittel 3 Barn og nyheter ....................................................................................................... 43 En analyse av Aftenposten Junior og NRK Supernytt Nina Skråmestø Nesheim, høgskolelektor i journalistikk, NLA Høgskolen Introduksjon .............................................................................................................. 43 Nyheter for barn ...................................................................................................... 45 Barndomssyn ............................................................................................................ 46 Barns representasjon .............................................................................................. 48 Samfunnsoppdraget ................................................................................................ 49 Dette er registrert .................................................................................................... 50 Informerer barn ........................................................................................................ 51 Barn er kilder ............................................................................................................ 52 Nyheter som angår barn ........................................................................................ 52 Vanskelige temaer – informerer og finner løsninger ......................................... 53 Skremmende nyheter – informerer og beroliger ................................................ 56 Oppsummering ........................................................................................................ 57 Kapittel 4 På sporet av moderne medier ............................................................................. 61 En mikroetnografisk undersøkelse på en småbarnsavdeling Trude Kyrkjebø, stipendiat og høgskolelektor, NLA Høgskolen Introduksjon .............................................................................................................. 61 Små barn i barnehagen ................................................................................... 63 Småbarnskultur ................................................................................................ 64 Mediekultur ....................................................................................................... 65 Kulturelle redskaper ......................................................................................... 65 En mikroetnografisk undersøkelse ....................................................................... 66 Moderne medier i Toppen barnehage ................................................................. 67 På spor av moderne medier ................................................................................... 69 Voksnes digitale praksis .................................................................................. 69 Moderne medier og barna .............................................................................. 70 Hverdagslivet i barnehagen og moderne medier som en del av dette ...... 71

8

100236 GRMAT Barns mediehverdag 180101.indd 8

22/03/2018 13:13


innhold

Moderne medier som kulturelle redskaper ........................................................ 72 Småbarnskultur og (moderne) medier ................................................................ 75 Avslutning ................................................................................................................. 76 Kapittel 5 Bruk av digitale verktøy i språkopplæring ........................................................ 79 Per Ivar Kjærgård, høgskolelektor, NLA Høgskolen Introduksjon .............................................................................................................. 79 Forskningsdesign og forskningsmetode .............................................................. 81 Applikasjonen, språkmiljø og språkutvikling ............................................... 83 Funn og diskusjoner ................................................................................................ 85 Språkets lingvistiske side ................................................................................ 85 Barnehagelærerens rolle og kompetanse .................................................... 88 Digitale verktøys plass i språkarbeidet ........................................................ 90 Oppsummering ........................................................................................................ 91 Kapittel 6 Leking på nett .......................................................................................................... 94 Utvikling av mediespråk Bjørg M. Nyjordet, høgskolelektor i journalistikk, NLA Høgskolen Introduksjon .............................................................................................................. 94 Videoobservasjon av barnas bruk av nrksuper.no ............................................. 95 Mediekompetanse, digitale ferdigheter og mediespråk ................................... 97 Stillasbygging om språkutviklingen ...................................................................... 99 Få digitale stillas ............................................................................................... 99 Nrksuper.no på pc – studiens overføringsverdi .................................................... 100 Barne-TV-området ........................................................................................... 101 Barnas mediespråkbruk .......................................................................................... 102 Svak teknisk ferdighet – sterkt stillas ............................................................ 103 Barn som stillas for hverandre ....................................................................... 105 Mulighet for utvikling av begrepsforståelse ................................................ 105 Stort sett tekstforståelse og pragmatisk kompetanse, svakere metaspråklig bevissthet ................................................................... 107 Bevissthet som barnehagens oppgave ................................................................ 108

9

100236 GRMAT Barns mediehverdag 180101.indd 9

22/03/2018 13:13


innhold

Kapittel 7 Pædagoger og børn som digitale verdensborgere .......................................... 112 En fortælling om laboratorier for den næste praksis i børnehaver Klaus Thestrup, lektor, Center for Undervisningsudvikling og Digitale Medier, Aarhus Universitet Introduktion .............................................................................................................. 112 Medieleg som pædagogik og forskning .............................................................. 113 Begyndelsen på en pædagogik .............................................................................. 114 Den fælles fortælling ............................................................................................... 117 Digitale Verdensborgere ......................................................................................... 118 Forskning og pædagogik ......................................................................................... 119 Synkrone og asynkrone kommunikationsformer ............................................... 120 Ud mod verden ......................................................................................................... 122 Teknologi og fortælling ........................................................................................... 124 De næste skridt ........................................................................................................ 125 Forfatterbiografi ..................................................................................................... 131

10

100236 GRMAT Barns mediehverdag 180101.indd 10

22/03/2018 13:13


Kapittel 1

Barns mediehverdag Introduksjonskapittel Bjørg M. Nyjordet, høgskolelektor i journalistikk, NLA Høgskolen

Pappa, kan jeg låne hellefonen din? Jeg vil kjøre legobil. Gutt 3 år

Introduksjon Tittelen på dette kapittelet kunne kanskje like gjerne ha vært «Barns hverdag», for hverdagen i det moderne samfunnet er gjennomvevd av medier og mediebruk på ulike måter, også for barn. Det er dette som har fått forskere til å omtale barndommen som medialisert (Hjarvard, 2008: Jæger og Torgersen, 2012). Sitatet innledningsvis kommer fra en gutt som har vært eksponert for medier hele sitt liv. Som de fleste nordiske barn i hans generasjon er han behørig dokumentert fra da han kom til verden, og mobiltelefon, fotoapparat og videokamera er gjenstander han har hatt i omgivelsene sine bestandig. Det samme gjelder tv-skjermen i stua, laptopen på kjøkkenbordet, skjermen på nakkestøtta i bilen, nettbrettet i sofaen eller aller helst på stuegulvet, storebrors spillkonsoller, for ikke å glemme radioen hvor lyden strømmer ut hver morgen og alltid i bilen. De er alle en del av barnets naturlige hverdag. 11

100236 GRMAT Barns mediehverdag 180101.indd 11

22/03/2018 13:13


kapittel 1

Mange vil kunne kjenne seg igjen i dette, og at guttens omgivelser er ganske tidstypiske, viser også etter hvert norske undersøkelser. Statistisk sentralbyrås (SSB) årlige mediebruksundersøkelse, Norsk mediebarometer, har aldri hatt tall på barn under 9 år, slik at det mangler longitudinelle studier på denne gruppen. Først i 2012 kom det statistiske undersøkelser og forskningsrapporter om små barns bruk og tilgang på medier med Småbarns digitale univers (Gudmundsdottir og Hardersen, 2012) og Småbarn og medier (Medietilsynet, 2012). Medietilsynet har siden 2012 fulgt opp småbarnsperspektivet i nye undersøkelser (Medietilsynet, 2014, 2016; Letnes, Sando og Hardersen, 2016), og disse studiene gir i sum et godt innblikk i tilgang, bruk og opplevelse. Studiene viser at de aller fleste barn under skolealder har tilgang til vanlige, moderne medier som tv, pc, nettbrett, dvd-spiller og spillkonsoll, og at på bare de få årene som har gått mellom første og siste undersøkelse, har f.eks. andelen småbarn som har tilgang på nettbrett, økt fra 23 prosent (Gudmundsdottir og Hardersen, 2012, s. 21) til 77 prosent (Medietilsynet, 2016, s. 15), og at alderen for når det er vanlig å få egen mobiltelefon, stadig kryper nedover (samme sted, s. 17). Dette betyr at dette er et felt i endring, og det er det viktig å være klar over. Dessuten er det vesentlig å huske at tilgang på medier ikke nødvendigvis betyr at man benytter mediene. De statistiske undersøkelsene sier også lite om hvordan mediebruken oppleves. Når det gjelder tidsbruk, er det også vanskelig å få helt sikre tall. Det er foreldre som oppgir tid på vegne av de yngste barna. I undersøkelser av barn 9–16 år, viser det seg imidlertid at foreldre oppgir lavere tid brukt på medier enn barna selv oppgir (samme sted, s. 21). Det kan selvfølgelig være at foreldre til små barn har større oversikt over barnas mediebruk, men generelt er det vanskelig å anslå tidsbruk uten å måle eksakt. Når foreldre til barn mellom 0–8 år skal oppgi tid brukt på ulike medieaktiviteter, oppgir de stort sett mellom 0 og 2 timer per aktivitet per dag i 2016 (samme sted). For et barn kan det bety én time nettbrett, én time tv og én time spillkonsoll, mens det for et annet barn kan være halvparten eller det dobbelte. Dette betyr at det er store variasjoner barn imellom. «Barns mediehverdag» er ikke en enhetlig størrelse. Det undersøkelsene dessuten også viser, er at det er noen barn som ikke har tilgang til samme mediekultur som sine jevnaldrende. Det kan føre til 12

100236 GRMAT Barns mediehverdag 180101.indd 12

22/03/2018 13:13


barns mediehverdag

det som omtales som digitale skiller, og barnehagen har her blitt trukket frem som en arena som kan motvirke dette, og bidra til sosial utjevning (St.meld. nr. 41 (2008–2009), s. 74). Senter for IKT i utdanning ble i 2010 opprettet som en statlig institusjon for å øke og styrke den digitale kompetansen i barnehage, skole og lærerutdanningene. Senteret har gjennomført to undersøkelser av barnehagens «digitale tilstand» gjennom Barnehagemonitor 2013 (Jacobsen, Loftsgarden og Lundh, 2013) og 2015 (Jacobsen, Kofoed og Loi, 2016). I den siste rapporten konkluderes det med at betingelsene for å inkludere digitale verktøy i den pedagogiske praksisen er bedre enn to år tidligere, ettersom det har foregått en satsing på utstyr. Forfatterne uttrykker imidlertid bekymring for at ressursene til ansattes kompetanseutvikling ikke har stått i forhold (Jacobsen, Kofoed og Loi, 2016, s. 82). Rapporten poengterer at målet ikke er å bruke så mye teknologi som mulig, men at det kan gi merverdi i det pedagogiske arbeidet (samme verk, s. 5), og at det derfor er viktig å gjøre ansatte i stand til å ta foreta gode vurderinger her.

Pedagogisk bakteppe Barnehagemonitors poengtering av at det ikke skal brukes teknologi og digitale verktøy for det digitales skyld, henger sammen med en diskusjon om (digitale) medier i det hele tatt skal være et felt for barnehagen. ­Hardersen vier plass til denne debatten i den nylig utgitte læreboka App’legøyer og app’estreker?. Her viser hun hvordan synspunktene spenner fra en overdreven tro på alle barn som digitalt innfødte og dermed superbrukere (2016, s. 115), via en like overdreven tro på at bare det er interaktivt, så er det pedagogisk (samme sted, s. 129), til tanken om at digital teknologi ikke trenger å være en viktig del av barndommen i det hele tatt (samme sted, s. 124). I den siste rammeplanen for barnehagen (2017) har barnehagens digitale praksis fått et eget avsnitt, og det er ingen tvil om at perspektivet hører hjemme i barnehagen. Men det digitale arbeidet knyttes helt tydelig til det pedagogiske arbeidet og «skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring», og digitale verktøy skal «ikke dominere som arbeidsmåte» (kap. 8). Det står ikke spesifisert at barna skal utvikle digitale ferdigheter eller ­kompetanse, men det digitale skal få sin naturlige plass i barnehagens arbeid, og støtte opp om det grunnleggende oppdraget barnehagen har om å være en god 13

100236 GRMAT Barns mediehverdag 180101.indd 13

22/03/2018 13:13


kapittel 1

barndoms- og danningsarena. Denne antologien legger også til grunn at medier er en helt naturlig del av barns hverdagsliv, og kunnskap om medie­ bruken er viktig fordi mediene virker inn i barnas liv, og fordi man skal møte barna der de er. Flere av kapitlene vil likevel hevde at det ikke er mediene i seg selv som er vesentlig, men hva de tilbyr av lek, fellesskap og danningsmateriale.

Digital danning Danningsbegrepet ligger til grunn for hele utdanningsløpet, men det kan være vanskelig å få grep om. Danning i barnehagen handler ifølge rammeplanen om å ruste barna til å være selvstendige, men solidariske, og ansvarlige, men kritiske mennesker i stand til å tenke selv. I samsvar med medialisering og digitalisering er danningsbegrepet også blitt koblet til det digitale (Hoem og Schwebs, 2010; Letnes, 2016). Å utvikle digital danning er mer enn å ha basale teknologiske ferdigheter. Hoem og Schwebs (2010, s. 179 ff.) presenterer en trappeinndeling i digital dugelighet, digital kyndighet og digital danning. På samme måte som danningsbegrepet rommer noen overordnede aspekter ved menneskets omgang med omverdenen, kan begrepet knyttes til det å ha en overordnet forståelse av og omgang med den digitale kulturen.

Barndomssyn – fra å skulle bli til å være, produsere og konsumere I en masteroppgave om danning i barnehagen, påpeker Øvre (2014) at oppdragelsesbegrepet er ute av barnehagens formålsparagraf og andre sentrale barnehagefaglige dokumenter til fordel for danningsbegrepet. Hun stiller spørsmålet om dette kan henge sammen med det moderne synet på barnet. Barndomssynet har nemlig utviklet seg gjennom tidene, fra en tanke om barndommen som et forberedelsesstadium til voksenlivet, og dermed barnet som en «human becoming», til en forståelse av barnet som selvstendig aktør med egenverdi, favnet i begrepet «human being» (Tingstad, 2006). Det kulturelle barndomssynet har også betydning for mediene. Man kan si at mediene som tilbys barn, både preges av det rådende synet, og er med på å forme det. NRKs barne- og ungdomsprogrammer kan tjene som 14

100236 GRMAT Barns mediehverdag 180101.indd 14

22/03/2018 13:13


barns mediehverdag

eksempel på hvordan utviklingen har foregått. På 1970-tallet var programmene preget av et voksen–barn-perspektiv, med for eksempel Lekestue med voksne programledere. På 1980- og 1990-tallet kom programmer med en kombinasjon av voksne og ungdom som programledere, for eksempel i Halvsju og Midt i smørøyet, mens Barnas Supershow, som startet i 2004, er et eksempel på et program som snudde voksen–barn-relasjonen på hodet med utelukkende barn i programlederrollene (Hake, 2006, s. 134). Det at det i senere tid har vokst frem nyhetsmedier rettet mot barn, viser at barnet også adresseres som borger med informasjonsbehov og -rett. Når medieinnhold for barn i dag i stor grad tilbys på internett og gjennom digital (skjerm)teknologi hvor barnet selv må interagere, understrekes synet på barnet som aktør. Den interaktive teknologien fordrer at barnet i varierende grad blir medskaper og produsent. Digitale verktøy kan også legge til rette for at barn kan være tekstskapere, slik noen barnehager for eksempel lager digitale fortellinger med sine barn (Letnes, 2016). En annen type produksjon, og kommunikasjon, er å poste egne bilder i bildedelingsapper som Kuddle, som er tilpasset barn, eller å lage musikkvideoer med seg selv i hovedrollen i en app som musical.ly. Produksjon som selv ganske små barn er delaktige i i dag, er å ta selfier og legge på ulike morsomme filter i for eksempel appen Snapchat. Dette er eksempler på mediebruk som tidlig gjør barnet til produsent, men potensielt også til «posør». Den enorme fremveksten av ulike mobil- og nettbrettapplikasjoner for barn vitner dessuten om at barn også er en kommersielt interessant gruppe. At vi i dag har tilgang til en rekke kommersielle barnekanaler, gjør at barn blir gjenstand for reklame, hvor målet ikke er at barnet skal ta selvstendig informerte valg, men ønske seg nettopp det produktet det annonseres for. Spin-off-produkter har samme funksjon, og her er også de norske allmennkringkasterne med på å forme barnet som konsument, ikke bare av medie­ innhold, men også av kommersielle produkter.

Forskning på barn og medier Forskere har vært interessert i barns mediebruk helt siden 1920-tallet da de første filmene rullet over lerretene i USA, og barn gjerne gikk alene på kino og så voksenfilmer. Den gang sprang forskningsinteressen ut fra en 15

100236 GRMAT Barns mediehverdag 180101.indd 15

22/03/2018 13:13


kapittel 1

bekymring for hva slags virkning dette nye mediet ville ha på det unge publikummet, og denne forskningstradisjonen er siden blitt omtalt som effektforskning. Når forskere var opptatt av å undersøke medienes påvirkning på barn, bunnet det i en tro på at mediene nærmest hadde en direkte påvirkningskraft på sitt publikum. Den rådende modellen på mediene var en «inject needle», hvor mediene ble sammenlignet med en sprøyte som kunne injisere budskap direkte inn i passivt mottakende mennesker. Dette synet preget den første fasen av publikumsforskningen, men senere undersøkelser og utvikling av nye teorier har tilbakevist den unyanserte oppfatningen. I dag er den rådende holdningen fortsatt at mediene virker på publikummet sitt på ulike måter, men at det skjer i et ganske komplekst samspill mellom medier og mennesker. Forskningstradisjoner som Cultural Studies og resepsjonsforskning har særlig vært opptatt av mediebrukerne som aktive fortolkere, og medieetnografien har undersøkt menneskers mediebruk i deres «naturlige» miljø. Vi vet nå at mediebrukernes egen bakgrunn og egne erfaringer har mye å si for hvordan et medieinnhold blir opplevd og tolket, og også at hvor mediebruken skjer, og hvem man er sammen, med spiller inn. Fra forskningen vet vi altså at forholdet mellom mennesker og medier er sammensatt, og at mediebrukerne, også barna, er aktivt fortolkende og forholder seg ulikt til mediene etter hvilken sosiale setting de er i. Effektforskningens oppfatninger er på mange måter et tilbakelagt stadium. Men når det gjelder barn, og særlig når det gjelder barn i møte med nye medier, har allmennheten stadig en tendens til å være bekymret nettopp for effektene av mediene, og opptatt av medienes potensielt skadelige virkninger. Foreldre, barnehageansatte, lærere, forskere og mange andre engasjerer seg årlig i debatter som i media fører til overskrifter som «– Å gi barna nettbrett er det dummeste man kan gjøre»1, «Nettbrett er blitt den nye smokken»2 og «– Nettbrettet gjør barna dårligere til å leke»3. I slike debatter er det sjelden medieforskerne som står for de skeptiske holdningene til barnas mediebruk. Forskningshistorien har vist at alle nye 1 http://www.dagbladet.no/2014/10/27/kultur/medier/tv_og_medier/media/psykologi/35942229/ 2 http://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/Psykiater-Nettbrett-er-blitt-den-nye-smokken-494834_1.snd 3 http://barnehage.no/pedagogikk/2015/02/-nettbrettet-gjor-barn-darligere-til-a-leke/

16

100236 GRMAT Barns mediehverdag 180101.indd 16

22/03/2018 13:13


barns mediehverdag

medier blir møtt med skepsis, og sett på bakgrunn av at det er vanskelig å si noe entydig om hvordan medier (på)virker (Gentikow, 2009, s. 115), fremstår slike debatter ofte noe bombastiske og unyanserte. I det siste har det likevel vært en del forskere som (igjen) har blitt opptatt av uheldige sider ved den utstrakte mediebruken. Dette perspektivet vies plass i den store og relativt ferske antologien The Routledge International Handbook of Children, Adolescents and Media (Lemish (red.), 2013). Denne antologien har bidrag fra forskere fra hele verden og forsøker å gi en oversikt over hvilke problemstillinger man er opptatt av i forskningen om barn og medier nå. I tillegg til forskningsartikler som utforsker hvordan barn og unges bruk av medier er, sett fra barnas ståsted, finnes en del artikler som problematiserer mediebruken, og ser den i sammenheng med for eksempel fysisk helse. Dette har vært et ganske fraværende perspektiv, men tvinger seg naturlig frem når mediene i stadig større grad legger rammene for hverdagslivet. Samtidig er det store forskjeller land imellom når det gjelder tradisjoner innen forskningen. Norge og Norden har vært mindre problemorienterte og hatt en svakere bekymringsdiskurs, mens tysk og angloamerikansk forskning har hatt større fokus på risiko. Barns forhold til medier er et felt som interesserer og engasjerer langt utover forskningen, og kanskje først og fremst utenfor forskningen. Alle som i faglig eller privat sammenheng har med barn å gjøre, vet at mediene er en stor del av barns liv, og derfor er det naturlig og nødvendig å ha kunnskap om barns mediebruk. For å heve debatten fra synsing til en informert og forskningsbasert samtale er det vesentlig å kjenne til forskning på feltet.

Forskning i dag Lemish skriver om barn og medier-feltet at det er et mikrokosmos av medie­ vitenskapen (2013, s. 1), men at det anerkjennes at barn og ungdom er et kvalitativt annerledes publikum enn voksne fordi de fortsatt er under utvikling (Krcmar, 2013). Likevel er det mange av de samme problemstillingene som gjelder for barns mediebruk som for befolkningen ellers, og som for medie­ vitenskapen for øvrig dreier forskningsspørsmålene seg om de tre områdene mediebrukerne, medieinnholdet og medieinstitusjonene. Ut fra denne tredelingen springer det et mangfold av aktuelle problemstillinger og metoder. 17

100236 GRMAT Barns mediehverdag 180101.indd 17

22/03/2018 13:13


kapittel 1

Medievitenskapen er et ungt fagområde som bestandig har hatt et tverrfaglig tilsnitt. Lemish mener imidlertid at barn- og medier-feltet har vært multi-disciplinary (2013, s. 6), i den forstand at det har vært mange ulike disipliner og fagfelt som har interessert seg for barns medier og mediebruk, men at det har vært liten utveksling mellom perspektivene. Hun etterspør interdisiplinære studier slik at kunnskap kan utveksles mellom feltene. Hun påpeker også at studier i feltet ikke lenger kan være bundet av landegrenser. Mediekulturen er i stor grad global, i tillegg til at globalisering i stor grad skjer på grunn av mediene. Det er forskjeller landene imellom når det gjelder tilgang til teknologi og medier, men i stadig større grad bruker og opplever barn i ulike deler av verden de samme mediene og mye av det samme medieinnholdet (Parameswaran, 2013). Et eksempel på et stort internasjonalt prosjekt er EUKids Online4. Prosjektet undersøker ulike problemstillinger knyttet til barn og unges bruk av internett og er et samarbeid mellom universiteter i 33 europeiske land, hvor også Norge er med.

Sammensmelting av teknologi og begreper Utsagnet fra den tre år gamle gutten innledningsvis, om å leke med legobil på telefonen, viser hvordan kommunikasjonsmedier, spillteknologi og tradisjonelle leker smelter sammen gjennom teknologisk konvergens (Lemish 2013, s. 2). I dette eksempelet er det en mobilapplikasjon med et spill hvor man kan bygge en (digital) legobil og kjøre med den. LEGO-konsernet er en av lektilbyderne som har tilpasset seg de nye formatene som har vokst frem gjennom medieutviklingen (Hjarvard, 2008, s. 232). Gjennom slik konvergens oppstår uklare skiller, ikke for brukeren, men for forskeren som trenger et analytisk skille i begrepene. Tilsynelatende er det liten stringens hva gjelder begrepsskillet mellom hva vi kaller medier og digitale verktøy i store deler av dette feltet, antakelig fordi det er vanskelig å trekke opp grensegangene. Hjarvard har blitt kritisert for å ha et lite nyansert mediebegrep (Tække, 2008), den store Routledge-antologien (Lemish, 2013) fører heller ingen begrepsdiskusjon, og sentrale dokumenter for barnehagen bruker digitale verktøy, teknologi og medier om hverandre. 4 www.eukidsonline.net

18

100236 GRMAT Barns mediehverdag 180101.indd 18

22/03/2018 13:13


barns mediehverdag

I denne boka har vi landet på et vidt, hverdagslig mediebegrep hvor medier anses som informasjons- og kommunikasjonsteknologier. Det skilles heller ikke mellom nye, gamle, digitale eller analoge medier, med mindre det er nødvendig for diskusjonen. Johansen påpeker også at barn i utgangspunktet heller ikke skiller mellom analoge og digitale leker eller medier (Johansen, 2015, s. 22).

Kapitlene i antologien Denne antologien er en del av det beskrevne mangfoldet av perspektiver og metoder i fagfeltet. Gjennom de neste seks kapitlene presenteres forskningsprosjekter som på ulike måter tar for seg barns forhold til medier. Metodene spenner fra tekstanalyser og intervju til deltakende videoobservasjon, etnografisk metode og aksjonsforskning. De mediene og digitale verktøyene kapitlene er innom, favner både film, tv, nettsider, pc, digitalkamera, nettbrett, apper og sosiale medier. Antologien presenterer og reflekterer rundt mediebruk i privatsfæren, i barnehagen og til sist ut av barnehagen: De to første kapitlene analyserer noen av barnekulturens populære tekster. Med bakgrunn i den rollen mediefortellinger spiller som verdileverandør i barns danning og sosialisering, ser Margunn S. Dahle og Ingvild Thu Kro i kapittel 2 på sentrale verdier i Disney-universet. De argumenterer for at en bevisstgjøring på medienes verdiformidling er vesentlig med tanke på danningsoppdraget barnehage og skole har nedfelt i sine rammeverk. Forfatterne analyserer Frost og Jake og sjørøverne i Drømmeland og ser verdiene her i sammenheng med verdier formulert i formålsparagrafen. De mener pedagogene kan identifisere både muligheter og utfordringer her. Kapittel 3 handler om nyheter for barn. Også barn under skolealder får med seg nyheter, og flere nyhetsmedier har nå laget egne produkter og sendinger for barn. NRK Supernytt sendes rett etter Barne-TV, og blant seerne er derfor også små barn. Nina S. Nesheim har sett på Aftenposten Junior og Supernytt og analyserer hva som kjennetegner nyhetene som er beregnet på et ungt publikum. I tråd med et moderne syn på barnet som «human being», viser analysen at barnepublikummet ikke skjermes for de vanskelige og potensielt skremmende nyhetene. Kapittelforfatteren har tatt et særlig blikk på denne kategorien nyheter og på hvordan disse blir fremstilt. 19

100236 GRMAT Barns mediehverdag 180101.indd 19

22/03/2018 13:13


kapittel 1

De neste tre kapitlene handler om barns bruk av medier på ulike måter. Trude Kyrkjebø har vært til stede i småbarnsavdelinger og observert spor av moderne medier hos de yngste barna. I kapittel 4 ser hun gjennom artefaktbegrepet på hvordan medieproduktene som barna omgir seg med, er betydningsfulle både som verktøy for lek, underholdning og fellesskap. I kapittel 5 lar Per Ivar Kjærgård tre barnehager bruke nettbrett i arbeid med språkopplæring for å undersøke om digitale verktøy kan bidra til økt språkkompetanse. Han intervjuer pedagogene om deres erfaring med barnas bruk av språkapplikasjonen OrdlekXL. Kapittelet viser hvordan pedagogene gjør noen uventede oppdagelser, og forfatteren presenterer pedagogenes refleksjon og diskuterer digitale verktøys plass i språkarbeidet. Kapittel 6 presenterer en studie av femåringer som leker på nrksuper.no, NRKs nettside for barn. Gjennom empiriske eksempler ser Bjørg M. ­Nyjordet på hvilken kompetanse barna må besitte for å kunne leke på nett, og hun argumenterer for at det er hensiktsmessig å tenke på denne kompetansen som å beherske et mediespråk. Dette mediespråket gir tilgang til den digitale kulturen, og ansatte i barnehagen kan støtte barna i tilegnelsen ved å være bevisste stillasbyggere slik de er rundt utviklingen av verbalspråket. Mennesker i dag kan i stor grad på grunn av mediene anses som global citizens. Barn er også på mange måter del av en global kultur. Til slutt i antologien beveger vi oss utover den fysiske barnehagen og ser hvordan barne­ hagen kan være en del av verden. I kapittel 7 analyserer Klaus Thestrup eksempler på hvordan barnehager kan kommunisere med omverdenen. Hans utgangspunkt er at det er kroppen, leken og fellesskapet som skal ligge til grunn for arbeidet. I kapittelet ser han blant annet på barnehager som har brukt Facebook, Skype og Instagram, og han kommer inn på hvordan slike medier utvider barnehagens fysiske grenser til et digitalt univers.

Barnets mediehverdag og pedagogens rolle De seks prosjektene i antologien er en liten flik av et stort felt. Men de seks prosjektene gir likevel i sum mange innfallsvinkler til barns mediebruk. Kapitlene tar for seg mediebruk hos barn i ulike aldre, fra de yngste på en småbarnsavdeling til litt eldre som ser på nyheter. Mediene og tekstene som behandles, er av ulik sjanger, både fiksjon og fakta, de er lineære og 20

100236 GRMAT Barns mediehverdag 180101.indd 20

22/03/2018 13:13


barns mediehverdag

interaktive, instruktive og sosiale, på tv, mobil og internett. Mediene som kapitlene tar for seg, finnes hjemme eller i barnehagen, eller begge steder. Til sammen presenterer disse kapitlene barns mediebruk i en hverdagssammenheng. Hverdagen for barnet er både hjemme og i barnehagen, i institusjon og i fritid. Mediebruken overskrider grensene mellom disse sfærene, og derfor har vi tatt utgangspunkt i barna og deres mediebruk, uavhengig av hvor den foregår. Vi startet med en nysgjerrighet overfor barns mediehverdag, i et vidt perspektiv: Hvilke medier brukes? Hva kjennetegner medietekstene? Hvordan brukes mediene? Hva betyr mediene i barnas liv? Omdreiningspunktet var altså barnet i mediehverdagen. Med disse spørsmålene var vi ikke nødvendigvis opptatt av å undersøke det som var relevant for barnehagen, men hva som var relevant for barnet. Det kan man likevel snu på ved å si at det som er vesentlig for barnet, oftest også er relevant for barnehagen. Selv om vi tok utgangspunkt i barnet, er det pedagogens rolle vi har endt opp med å adressere. Alle kapitlene søker å si noe om på hvilken måte innsiktene fra prosjektene er relevante. Antologien bidrar med kunnskap og bevissthet om barns mediebruk slik at barns mediehverdag kan tas på alvor, legges til rette for, men også kritisk vurderes.

Referanser Gentikow, B. (red.) (2009). Medievitenskap, bind 3. Mediebruk. Bergen: Fagbokforlaget. Gudmundsdottir, B.B. og Hardersen, B. (2012). Småbarns digitale univers. 0–6-åringers tilgang til og bruk av digitale enheter på fritiden. Oslo: Senter for IKT i utdanningen. Hake, K. (2006). Historien om Barne-TV. Barndomsbilder 1960–2005. Oslo: Universitetsforlaget. Hardersen, B. (2016). App’legøyer og app’estreker? Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Hjarvard, S. (2008). En verden af medier. Medialisering af politik, sprog, religion og leg. Frederiksberg: Samfundslitteratur. Hoem, J. og Schwebs, T. (2010). tekst2null. Nettsamtalenes spillerom. Oslo: Universitetsforlaget.

21

100236 GRMAT Barns mediehverdag 180101.indd 21

22/03/2018 13:13


kapittel 1

Jacobsen, H., Loftsgarden M. og Lundh, S. (2013). Barnehagemonitor 2013. Oslo: Senter for IKT i utdanningen. Jacobsen, H., Kofoed, T. og Loi, M. (2016). Barnehagemonitor 2015. Den digitale tilstanden i barnehagen. Oslo: Senter for IKT i utdanningen. Johansen, S.L. (2015). Barns liv og lek med medier. Norsk utgave: Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Jæger, H. og Torgersen, J.K. (red.) (2012). Medialisert barndom. Digital kultur i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Krcmar, M. (2013). Examining the Assumptions in Research on Children and Media. I: D. Lemish (red.), The Routledge International Handbook of Children, Adolescents and Media (s. 39–45). New York: Routledge. Lemish, D. (2013). The Routledge International Handbook of Children, Adolescents and Media. New York: Routledge. Letnes, M.-A. (2016). Barns møter med digital teknologi. Digital teknologi som pedagogisk ressurs i barnehagebarns lek, opplevelse og læring. Oslo: Universitetsforlaget. Letnes, M.-A., Sando, S. og Hardersen, B. (2016). Småbarn og digitale medier 2016. En kvalitativ undersøkelse om norske 0–8-åringers bruk av digitale (online) medier. Fredrikstad: Medietilsynet. Livingstone, S., Mascheroni, G. og Staksrud, E. (2017). European research on children’s internet use: Assessing the past and anticipating the future. I: New Media and Society (s. 1–20). DOI: 10.1177/1461444816685930 Medietilsynet (2012). Småbarn og medier. Fakta om yngre barns (1–12) bruk og opplevelser av medier. Fredrikstad: Medietilsynet. Medietilsynet (2014). Foreldre om småbarns mediebruk 2014. Foreldres syn på barns (1–12 år) bruk og opplevelse av medier. Fredrikstad: Medietilsynet. Medietilsynet (2016). Foreldre om barn og medier 2016. Foreldres syn på barn og unges bruk og opplevelser av medier. Fredrikstad: Medietilsynet. Parameswaran, R. (2013). Media Culture and Childhood in the Age of Globalization. I: D. Lemish (red.), The Routledge International Handbook of Children, Adolescents and Media (s. 75–81). New York: Routledge. Rammeplan for barnehagen (2017). Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsdepartementet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/ SF/forskrift/2017-04-24-487 St.meld. nr. 41 (2008–2009). Kvalitet i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Tingstad, V. (2006): Barndom under lupen. Å vokse opp i en foranderlig mediekultur. Oslo: Cappelens Forlag. Tække, J. (2009). Anmeldelse av Stig Hjarvard (2008): «Medialisering af politik, sprog, religion og leg.» I: Mediekultur (46), 125–128. Øvre, H.D. (2014). Danning i barnehagen: En analyse av sentrale dokumenter for barnehagen, med fokus på danningsbegrepet (mastergradsavhandling, Høgskolen i Lillehammer). Lillehammer: Høgskolen i Lillehammer.

22

100236 GRMAT Barns mediehverdag 180101.indd 22

22/03/2018 13:13


barns mediehverdag

Nettressurser http://www.dagbladet.no/2014/10/27/kultur/medier/tv_og_medier/media/ psykologi/35942229/ http://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/Psykiater-Nettbrett-er-blitt-den-nyesmokken-494834_1.snd http://barnehage.no/pedagogikk/2015/02/-nettbrettet-gjor-barn-darligere-til-a-leke/ http://www.hf.uio.no/imk/forskning/prosjekter/eu-kids-iv/ https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-04-24-487

23

100236 GRMAT Barns mediehverdag 180101.indd 23

22/03/2018 13:13

Profile for Cappelen Damm

Barns mediehverdag: Utdrag  

Innholdsfortegnelse og utdrag fra boka

Barns mediehverdag: Utdrag  

Innholdsfortegnelse og utdrag fra boka