Barnehagelæreren som medforsker: Utdrag

Page 1


Johanna Birkeland, Øyvind Glosvik, Marion Oen og Elin Eriksen Ødegaard (red.)

Barnehagelæreren som medforsker – en arbeidsbok for utvikling i barnehagen


Forord

Introduksjon: Fortellingen om EX-PED-LAB

8

10

Av Elin Eriksen Ødegaard

Det var en gang et prosjekt …

10

… som ble til en bok

12

Kapittel 1: På leting etter en skrivesjanger for praksisutviklende forskning

14

Av Johanna Birkeland, Øyvind Glosvik, Marion Oen og Elin Eriksen Ødegaard

Grensene mellom praksis og forskning brytes

15

Rom for samskaping av kunnskap

16

Praksisutviklende forskning, erfaringsdeling og formidling

18

En metode for fremskriving av erfaringer fra praksisutviklende forskning

19

Bokens oppbygning

21

Kapittel 2: Et rammeverk for å forstå kunnskaping

26

Av Øyvind Glosvik og Johanna Birkeland

Vi trenger begreper om hvordan kunnskap blir til

26

Kunnskapsbegrepet

28

Graderte teorier

29

Fra individuell kunnskap til kollektiv handling

34

Konstruktiv kunnskapsledelse?

37

Det teoretiske rammeverket for kunnskaping i barnehager

38

Verkstedet som ramme for kunnskaping i barnehager

40

Kapittel 3: EX-PED-LAB i praksis – eksempel på ledelse og kunnskaping i barnehagen

44

Av Johanna Birkeland og Øyvind Glosvik,

Noen eksempler på kunnskaping

44

Kunnskaping gjennom verksted

45

Kunnskapsbygging og systemisk ledelse

47

Starter kunnskaping med eksternalisering?

49

Konstruktiv kunnskapsledelse gjennom eksternalisering

50

En rumpetaske som organisatorisk minne?

52

Systemisk ledelse og kollektiv læring i barnehagen

57

Kunnskaping gjennom distribuert ledelse?

62

Kunnskapsbygging gjennom dekonstruksjon og rekonstruksjon?

65

Konklusjon: Konstruktiv kunnskapsledelse i barnehager?

66


Kapittel 4: I går var jeg et annet menneske – en barnehageleders personlige refleksjoner over identitet og kvalitetsutvikling

70

Av Elisabeth Alnes

Innledning

70

Vår barnehage

71

Prosjektet «En rød tråd»

72

Identitet bygger ikke seg selv

74

Prosjektperioder og kunstpriser

75

Våre arbeidsmetoder kan være krevende

77

Barnehagen som Mummidalen?

78

Ned i kaninhullet

80

Nye partnerskap

81

Korona og relokalisering

83

«I dag er jeg et annet menneske»

85

Har katten rett?

86

Kapittel 5: Bøtter, magneter og temakasser – en utforsking av lekemateriells ulike kvaliteter

88

Av Anna Aluf og Marion Oen

Lekemateriell i barnehagen

89

Lek med bøtter

90

Dimensjoner ved lekemateriell

92

Temakasser med sterkt kodet materiell

92

Magneter – svakt kodet materiell i en sterkt kodet lek

96

Felles referanser

98

Voksenrollen i barns lek

100

Avslutning og veien videre – erfaringer fra EX-PED-LAB

102

Kapittel 6: Bekkalokk og Kråkehotell – utforskning og lek på tur

106

Av Bente Gjerde, Marianne PresthusHeggen, Sissel Knudsen, Sidsel Stendalen og Hege Wergedahl

Nysgjerrighet og utforsking

108

Praksisfortellinger

109

Utforskende kulturer

118

De viktige ansatte

120

Oppsummerende refleksjoner: Hva har dette å si for voksenrollen i barnehagen?

121


Kapittel 7: «Det begynner alltid med de voksne» – om utviklingsarbeid i Solheimslien barnehage

126

Av Unni Askeland, Mette Frøysæther, Arne Christian Nilsen, Elisabet Rishaug og Mariell Wilhelmsen Vågen

Innledning – det handler om voksenrollen

126

Solheimslien barnehage

127

Det fysiske rommet – sett med våre øyne

127

Det fysiske rommet – sett med barnas øyne

128

Min drømmebarnehage

129

Mestringsklima og rolleklarhet

132

Forventningsavklaring og tydeliggjøring av rollen

135

Ei rumpetaske med barnesamtaler i

137

Hva har vi fått ut av å være med i EX-PED-LAB?

141

Gnisten i det daglige arbeidet

142

Kapittel 8: Kollektive læringsprosesser i de daglige møtene med foreldre

146

Av Alicja R. Sadownik, Anne-Grete Sulen og Beate Rognø Hansen

Det daglige foreldresamarbeidet

146

Hvorfor er samarbeid med foreldre og foresatte viktig?

147

Søre Skogvei barnehage som profesjonelt læringsfellesskap

149

Profesjonelle læringsfellesskap opererer ikke i et vakuum: arbeidets forankring

150

Søre Skogveis arbeid med daglige møter med foresatte: utviklingsarbeidet

151

Veien videre: Kontinuerlig læring, meningsskaping og balansering mellom perspektivene 168

Kapittel 9: Verksted for praksisutviklende forskning

172

Av Elin Eriksen Ødegaard, Johanna Birkeland, Marion Oen, Øyvind Glosvik og Rune Olsen Espe

EX-PED-LAB

172

Verkstedet som det tredje rommet

180

Designmetodikk for nye praksiser

182

Pedagogisk kultur for kreativitet og utforsking

184

Løkkemodell for designutvikling og analyse av kulturer for utforsking

186

EX-PED-LAB – verksteder for samskaping av ny kunnskap og forståelse

188

Avslutning og anbefalinger

193

15 gylne oppfordringer til hvordan bli en utforskende medforsker

196

Presentasjon av forfatterne

198

Litteratur

203


Forord

Utviklinga i yrket og utdanninga for barnehagelæraren har vore rivande dei siste åra. Ein drivande kraft er samspelet mellom praksisfelt og høgskule. Her veks ny innsikt, ny forståing og nye arbeidsmåtar fram. Her utviklar vi kunnskap saman. Midt i dette står studenten, rettleiaren, høgskulen, undervisaren, forskaren og praksisstaden. Og rundt står føresette, styresmaktar og andre aktørar som set rammer, forventningar og retning. Høgskulen på Vestlandet er ein av dei institusjonane i landet som utdannar flest barnehagelærarar. Eit sterkt samspel med praksisfeltet er grunnleggjande for dette arbeidet. Bergen kommune er høgskulen sin største vertskommune og samarbeidspartnar, og som landets nest største skule- og barnehageeigar har kommunen ein sentral plass som kvalitetsutviklar i utdanning og forsking, både gjennom prosjekt og fastare strukturar. Nye samspelsformer mellom akademia og praksis krev at vi eksperimenterer, utfordrar og konkretiserer og deler. Vi byggjer kunnskapsallmenningen saman, ikkje minst gjennom å ta barnehagelæraren som medforskar på alvor. I så måte er denne boka ei nyvinning og eit viktig tilskot til både høgskule og praksisfelt – og i bygginga av det nye universitetet på Vestlandet.

8


Det er såleis ei glede å opna denne arbeidsboka og lesa om erfaringar frå prosjekt, frå arbeidsmåtar, frå samspel og forsking. Ramma for denne boka er eit sterkt og systematisk forskingssamarbeid mellom BARNkunne – Senter for barnehageforsking ved Høgskulen på Vestlandet og Etat for barnehage, Bergen kommune. Det har vore kjekt å følgje dette arbeidet både frå innsida og utsida. Her ser vi verkeleg korleis forskingsbasert kunnskap flyttar profesjon, arbeidslivet og høgskulen framover. Til grunn ligg eit rikt og ope kunnskapssyn som set sjølve utviklinga av kunnskapen i sentrum. Og midt i dette står barnehagelæraren som medforskar og utviklingsaktør. Ikkje åleine, men i eit sterkt samspel og godt posisjonert for framtida.. Til lukke med ei viktig bok for høgskule og praksisfelt!

Gunnar Yttri Rektor, Høgskulen på Vestlandet Mimi Bjerkestrand Direktør, Etat for barnehage, Bergen kommune

9


Fortellingen om EX-PED-LAB – introduksjon Elin Eriksen Ødegaard

Det var en gang et prosjekt … Denne boken er et resultat av pilotprosjektet Barnehagelæreren som medforsker, finansiert av Regionalt forskningsfond Vestland (prosjektnr. 305594). Det ble gjennomført i perioden fra november 2019 til mars 2021, men historien startet allerede i dialoger mellom Bergen kommunes barnehagefaglige miljø og barnehageforskningsmiljøet ved Høgskulen på Vestlandet i 2017. Vi hadde et felles mål, nemlig å gjøre barnehagene til en bedre institusjon for barn og deres foreldre og å gjøre samarbeidet mellom oss sterkere for å kunne oppnå dette. Det var ikke det at målet var nytt, vi hadde en lang historie med forsøk og møtepunkter for å få til dette. Mange parallelle diskusjoner og reformer i utdanningssektoren pekte i samme retning; oppfølging av følgeforskning av reformen av barnehagelærerutdanningen, ekspertutvalg for barnehagelæreren, læringsutdanningsbarnehager, regional kompetanseutvikling, utvikling av mastertilbud for karriereløp for barnehagelærere, styrerutdanning – for å nevne noe. Vi ønsket å gjøre noe som var forskningsbasert og som kunne være et bidrag til de pågående diskusjonene og reformene. EX-PED-LAB fungerer som et rom for utforsking og utvikling av innovative pedagogiske praksiser gjennom en serie arbeidsseminarer (verksted, engelsk: workshops) med barnehagens personale, og som inkluderer egenarbeid fra deltakerne og en forpliktelse til at dokumentasjonen fra mellomarbeidet også er datamateriell for forskning (informert samtykke fra deltakere, ansatte og barnas foresatte må foreligge). Barnehagene velger problemområde, skriver frem problemstillinger som de deretter skal utforske og dokumentere. Intensjonen er å støtte opp om barnehagens arbeid med barnehagekvalitet og samtidig utvikle ny og aktuell kunnskap for og med barnehagesektoren. Det er en deltakerorientert metodologi – som har til hensikt å styrke deltakerne og samtidig skape forskningsdata og gjøre analyser (Birkeland mfl., 2022, s. 15). Ideen til konseptet EX-PED-LAB, en verkstedsmetodologi for utforsking og pedagogisk kreativitet (Exploration and Pedagogical Innovation

10

Barnehagelæreren som medforsker


BARNkunne – Senter for barnehageforskning

Laboratories), skjøt fart etter etableringen av BARNkunne – Senter for barnehageforskning i 2018. Vi hadde da allerede etablert partnersamarbeidet mellom Høgskulen på Vestlandet og Bergen kommune. Kommunen ønsket tydelig at samarbeidet skulle handle om å forske sammen med, ikke forske på. På ledelsesnivå i BARNkunne og i Bergen kommune var spørsmålet hvordan vi kunne få til dette, men vi hadde visse erfaringer det kunne bygges på. Forskingsmiljøet hadde lang erfaring med undervisning og etter- og videreutdanning der tilnærminger til undervisningen var basert på et kunnskapssyn kjennetegnet av at den som lærer, må få erfare, sanse, delta, streve, finne og skape kunnskap under aktiv veiledning. Forskermiljøet hadde også tidligere arbeidet med deltakende forskningsdesign, inspirert av aksjonsforskning (Knudsen & Ødegaard, 2011; Ødegaard, 1998; Ødegaard & Økland, 2015). De var også aktive i internasjonale forskernettverk der praksisutviklende forskning var på agendaen og begrepsliggjort (f.eks. Wallerstedt mfl., under utgivelse)1, og der designforskning ble utviklet med tanke på design og utdanningssektor (Ejsing-Dunn & Skovbjerg, 2016, 2019).

1.

Du kan lese mer om hva praksisutviklende forskning kan være, om hva som kan være utfordringene, og hva som kan være suksesskriterier, i boken til Wallerstedt mfl. (under utgivelse).

Navnet EX-PED-LAB er ikke tilfeldig. Nøkkelordene er utforskning og pedagogisk kreativitet (engelsk: innovation). Navnet var basert på mål om å utvikle kulturer for felles utforsking, og gjennom verksted ville vi utvikle nye eller forbedrede pedagogiske praksiser. Delmålene og de nye praksisene skulle tilpasses lokale behov og forankres i verdier av global karakter, for eksempel slik de er formulert i FNs agenda for 2030 (FNs bærekraftsmål), målområde 17 «Samarbeid for å nå målene» og målområde 4 «God utdanning». Konseptet ble fylt med innhold og nye erfaringer gjennom prosjektet Barnehagelæreren som medforsker, men prosjektledergruppen deltok parallelt i en rekke andre sammenhenger som fylte prosjektet med mer innhold og utvikling av konseptet, noe som også inkluderte teoridanning. Å arbeide gjennom verksteder var ikke en ny metode for oss,

Introduksjon

11


men nå arbeidet vi på spreng med å finne tidligere litteratur, granske egne erfaringer mer systematisk og oppsøke responser på konseptet i nettverk og blant kollegaer (Ødegaard mfl., under utgivelse). Det betyr at konseptet EX-PED-LAB er en levende metode, der vi bygger på erfaringer og teorier utviklet av andre, samtidig som vi aktualiserer egne tidligere erfaringer og fortsetter å gjøre nye erfaringer med forskningsbaserte fremgangsmåter, kjennetegnet av designmetodikk, bruk av systematiske kunnskapsoppsummeringer og inspirert av en rekke danningsfilosofiske innganger, som for eksempel kulturhistoriske og økologiske tilnærminger. På den måten videreutvikler vi konseptet.

2.

Hvordan for- og planarbeidet foregikk, kan du lese mer om i rapporten Barnehagelærer som medforsker (Birkeland mfl., 2022).

3.

Du kan lese mer om hvordan en barnehage kontinuerlig utfordret praksisen sin, hvordan de skapte en kultur for utforsking, og hvordan dette førte til en dyp form for endring av forståelser og praksiser, i Ødegaard (2021). Her kan du også lese om suksesskriteriene som vi drar veksler på i EX-PED-LAB.

Vi er opptatt av å skape ekte dialoger, og i oppstarten ble det brukt god tid på å sondere terrenget hos de partene som skulle samarbeide.2 Vi tok utgangspunkt i strategiske planer i våre organisasjoner (universitets-og høyskolesektor og barnehagesektor), men vi var like opptatt av at deltakerne skulle få løfte frem problemområder de ønsket å jobbe med. Temaområdene vi endte opp med å fokusere på, var a) leke- og læringsmiljøet, b) foreldresamarbeidet og c) ledelse og organisasjonslæring. Vi vektla at personlig engasjement hos hver enkelt deltaker, ledelse med driv i hver deltakende organisasjon, lokal forankring og utviklingen av et felles språk var viktige forutsetninger for å lykkes. Dette var bygd på både eksisterende kunnskap og egne erfaringer med samarbeid om forskning og utviklingsarbeid på tvers av sektorer (Edwards, 2005; Fleer mfl., 2021; Kemmis mfl., 2014; Ødegaard, 2021).3

… som ble til en bok I Kunnskapsdepartementets strategier for utdanningsforskning (Kunnskapsdepartementet, 2020a, 2020b, 2021) står det at forskningen skal a) bidra til å bygge forskningsmiljøer med relevant kompetanse for sektoren og forvaltningsområdene, b) bidra til høy vitenskapelig kvalitet i forskning og metodeutvikling, c) fremme samordning og kunnskapsutvikling på tvers av sektorer og d) bidra med kunnskapsutvikling for hele sektorens bredde med utgangspunkt i sektorens utfordringer og mål og til nytte for politikkutvikling, forvaltning og tjenester. Prosjektet Barnehagelæreren som medforsker, pilotprosjektet for EX-PED-LAB, er et pågående forsøk på å svare på dette. Arbeidet med denne boken startet i dette prosjektet, men var ikke en del av det. Å skrive viste seg å være drivende for kunnskapsutvikling 12

Barnehagelæreren som medforsker


og forståelse. Under samarbeidende skriveprosesser ble det tydeligere hvor friksjoner og uenigheter i grunnsyn og kompetanse ligger. Steder i teksten der man strever, viser seg å være interessante for å gjøre oppdagelser knyttet til kunnskap, innsikt og verdier. Det ble skrevet en rekke praksisfortellinger underveis i prosjektet, og det var nærliggende å fortsette med tekstutvikling knyttet til det fortalte formspråket da vi startet planleggingen av boken. Å delta i bokprosjektet var frivilling for deltakerne, men skrivelysten var stor, og allerede i oppstarten av partnerskapet hadde styrerne en forventning om et slikt resultat. Det var ekstra motiverende for forskerne å samarbeide med engasjerte deltakere som var villige til å ta det arbeidet som skriving alltid medfører. Felles skriveprosesser er forpliktende og utfordrende, det krever vilje og robusthet med hensyn til å tåle gjentakende prosesser med omskriving og justeringer. At prosessen ble gjennomført og resulterte i boken du nå leser, tar vi som et tegn på at det å skrive sammen er praksisutviklende i seg selv.

Introduksjon

13


Kapittel

1

På leting etter en skrivesjanger for praksisutviklende forskning

Johanna Birkeland, Øyvind Glosvik, Marion Oen og Elin Eriksen Ødegaard

Dette er en bok om utvikling på mange nivåer. Det er en bok om hvordan noen barnehager i Bergen konkret har jobbet med utviklingsarbeid. Den handler også om hvordan forskere har bidratt til kvalitetsutvikling i barnehager. Det er en bok om hvordan vi har prøvd å binde sammen praktisk kunnskap og forskning. Boken er et fellesprosjekt, den er samskapt. I dette kapittelet gjør vi rede for samskapingsprosessen og bokens oppbygging.

Boken gir mange eksempler på samskaping mellom forskning og praksis. Den er ment som inspirasjon for utviklingsarbeid i barnehager, men også som en håndsrekning til kollegaer i høyere utdanning som leter etter nye former for samspill med praksisfeltene de utdanner studenter til. 14

Barnehagelæreren som medforsker


Boken bygger på de erfaringer vi har gjort i prosjektet Barnehagelæreren som medforsker1, et forskningsprosjekt i form av samarbeid mellom BARNkunne og fire barnehager i Bergen kommune som søkte seg til prosjektet som partnerbarnehager. Boken er altså skrevet av deltakerne fra Klosteret barnehage, Solheimslien barnehage, Sollien barnehage, Søre Skogvei barnehage sammen med involverte forskere ved BARNkunne – Senter for barnehageforskning ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

1.

Barnehagelæreren som medforsker – et forsknings- og innovasjonsprosjekt for utprøving av et eksplorativt forskningsdesign for kunnskapsutvikling i barnehagesektor, RRFVEST – 305594.

I dette prosjektet ble en verkstedsmetodologi kalt EX-PED-LAB (Exploration and Pedagogical Innovation Laboratory) prøvd ut for å bidra til utvikling av pedagogiske praksiser og samtidig skape kvalitative forskningsdata om vilkår for pedagogisk praksis av høy kvalitet. Grunnlaget for konseptet er utviklet gjennom tidligere prosjekter finansiert av Norges forskningsråd (NFR) og regionale prosjekter ledet av miljøet ved HVL (se utdyping i introduksjon og kapittel 9). Forskere ved BARNkunne, Elin Eriksen Ødegaard, Johanna Birkeland og Øyvind Glosvik, i samarbeid med ansatte i Etat for barnehage i Bergen kommune, Mimi Bjerkestrand, Marion Oen og Rune Espe, har utgjort EX-PED-LAB-prosjektets lederteam.

Grensene mellom praksis og forskning brytes EX-PED-LAB er en nyskapning der datainnsamling foregår innenfor temaer som partnerne har enes om, på måter som både gir mening for alle, skaper ny innsikt og utvikler flere handlingsalternativer for praksisutøverne. Barnehagene skriver frem problemstillinger som deretter utforskes gjennom en serie verksteder (workshops) og tilhørende mellomarbeid, som dokumenteres. Barnehagelæreren som medforsker innebærer å gjøre barnehagelærerne og øvrige ansattes erfaringer gyldige og interessante som praksisrelevant barnehageforskning. EX-PED-LAB er en forskningsmetodologi med forskningstilnærminger som har det til felles at de vektlegger at forskere og praktikere jobber sammen for både å skape kunnskap om, og endre praksis. Fordelen med slike tilnærminger er at forskningen kontinuerlig blir informert av praktikernes refleksjoner og erfaringer, og at forskning umiddelbart formidles til deltakerne. Dette er et forsøk på å leve opp til det som kalles relevanskriteriet i forskning. Det tette samspillet mellom forskere og praktikere fremmer også en ønsket brukervalidering av funn og innsikter. 15


Det forutsettes også at alle deltakerne er innstilt på å jobbe kreativt sammen, og at de er forberedt på å utforske nye idéer og faktisk endre sin praksis. Her trekker vi på designforskning, aksjonsforskning, innovasjonsforskning, kulturhistoriske tilnærminger samt forskningstradisjoner som baserer seg på fortellinger og informasjon som inngår i drift og hverdagslivet i barnehagen (narrative, systemiske og økologiske perspektiver). Teamet bak EX-PED-LAB har over mange år utviklet, justert og videreutviklet teori og metode for samarbeidende utforsking og verkstedet som et sted for tverrfaglig og tverrprofesjonell forskning, basert på en rekke studier (se f.eks. Birkeland & Ødegaard, 2019; Hedegaard & Ødegaard, 2020; Wallerstedt mfl., under utgivelse; Ødegaard, 2021; Bærheim mfl., under utgivelse). Kjernen i konseptet og målet med prosjektet er både å støtte opp om barnehagenes arbeid med kvalitetsutvikling og samtidig utvikle ny og aktuell kunnskap for og med barnehagesektoren.

Rom for samskaping av kunnskap Både i Norge og internasjonalt er det stor faglig og politisk enighet om at kvaliteten i sektoren kan styrkes gjennom praksisgenerert og praksisutviklende forskning (Lillejord & Børte, 2014; Kemmis mfl., 2014; Utdanningsdirektoratet, 2018). Kunnskapsdepartementets strategi for utdanningsforskning (2020) etterspør et sterkere toveis samspill mellom forskere og brukere. Universitets- og høyskolesektoren blir oppfordret til å samarbeide med regionale og lokale aktører for å bidra til å videreutvikle fagkompetansen i sektoren. Også barnehagefeltet blir utfordret til å jobbe i partnerskap med universiteter og høgskoler (Sivertsen mfl. 2020). Dette ser man for eksempel i Kunnskapsdepartementets kompetansestrategi – Kompetanse for fremtidens barnehage, der det poengteres at barnehagene og regionale aktører gjennom forskning og utviklingsarbeid skal utvikle nytt samarbeid slik at dette møter barnehagens og barnehagelærerutdanningens behov for kompetanseutvikling (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 14). For å kunne gjennomføre en slik tverrsektoriell og nyskapende forskning/-praksisutvikling er det nødvendig at man forsker med, ikke 16

Barnehagelæreren som medforsker


på lærere (Kempe, 2019). Faglig råd for lærerutdanning (2020) peker på at anerkjennelse av ulik kompetanse og en likeverdstenkning i samarbeidet er vesentlig for å unngå at barnehager blir mottakere fremfor deltakere. Samarbeid må være basert på gjensidig interesse for økt kunnskap og gir således en god mulighet for samskaping av kunnskap (Willegems mfl., 2017). I barnehagen har styrer og de pedagogiske lederne nøkkelroller i realisering av barnehagens mandat (Utdanningsdirektoratet, 2017) og for videreutvikling av kvalitet i barnehagens praksis. De skal sette i gang og lede refleksjons- og læringsprosesser i organisasjonen (Kunnskapsdepartementet, 2013). Barnehagens personale er travelt opptatt med det daglige arbeidet knyttet til barna, likevel forventes det at de utvikler og

1. På leting etter en skrivesjanger for praksisutviklende forskning

17