Nærbilde
Muhammed (cirka 570-632) Muhammed ble født omkring år 570. Han ble tidlig foreldreløs. Da også bestefaren døde, tok onkelen Abu Talib seg av gutten. Onkelen involverte Muhammed i karavanehandel. Midt i 20-årene giftet Muhammed seg med en kvinne som var 15 år eldre enn ham. Hun het Khadija og hadde tjent gode penger på karavanehandel. Muhammed fikk flere barn med Khadija, men ingen sønn. 40 år gammel fikk Muhammed sin første åpenbaring, av engelen Gabriel. Muhammed møtte motstand da han forkynte at det kun fantes én gud, Allah. Innbyggerne på den arabiske halvøya var vant til å dyrke flere guder, og Mekka var et kommersielt og religiøst sentrum der handelsmenn tjente penger på tilreisende pilegrimer. Det fantes imidlertid også arabere som bare dyrket én gud. Kristendommen og jødedommen var dessuten kjent i området. Muhammed var både religionsstifter, politisk leder og hærfører. Etter at han erobret
klan: slekt som mener de nedstammer direkte fra en felles stamfar eller stammor. Innenfor Muhammeds stamme var det flere klaner.
kalifat: betegnelse på det arabiske riket, styrt av en kalif eller muslimsk leder.
68
← Muhammed sammen med kona Khadija og en nevø. Illustrasjon fra det tyrkiske eposet om Muhammeds liv. Dette eposet (fortellingen) ble til mellom ca. 1400–1600.
Mekka i 630, ble byen et religiøst sentrum for islam. Muhammed giftet seg på nytt med flere kvinner etter Khadijas død. Han fikk en sønn med en slavinne, men sønnen døde tidlig. Muhammed selv døde av sykdom i 632. Siden han verken etterlot seg en sønn eller noen regler for hvem som kunne etterfølge ham, ble det strid om lederskapet blant muslimene (se side 70).
Det arabiske riket Den arabiske halvøya var i vesentlig grad et ørkenlandskap befolket av beduinstammer (nomader). Over halvøya gikk det viktige handelsruter der varer ble fraktet på kameler. Det var mulig å tjene gode penger på denne handelen. En av dem som gjorde det, var Muhammed (ca. 570–632). Muhammeds familie hørte til Quraysh-stammen, som var blant de mektigste stammene i området. Det fantes ingen statsdannelse på den arabiske halvøya. Befolkningen tilhørte stammer og klaner som ofte lå i strid med hverandre, og de tilba flere forskjellige guder. Jødedommen og kristendommen var også kjent i området. Muhammed trakk seg etter hvert tilbake fra selve forretningsdriften og streifet mye omkring alene. I 610 skal han ha fått en guddommelig åpenbaring. Den ble senere fulgt av nye åpenbaringer, og innholdet i dem ble etter hvert nedtegnet i Koranen. Denne boka la grunnlaget for en helt ny religion, islam. Ifølge åpenbaringene var Muhammed valgt ut som Guds (Allahs) endelige profet. Muhammed møtte mye motstand da han begynte å praktisere som forkynner og profet, også fra sin egen stamme. Det provoserte dem at Muhammed tok avstand fra deres guder og hevdet at det kun fantes én gud, Allah. I 622 måtte han rømme fra hjembyen Mekka. Han slo seg ned i Medina, en by lenger nord på den arabiske halvøya. Flukten fra Mekka markerer begynnelsen på muslimenes tidsregning. I Medina samlet Muhammed mange tilhengere, og han organiserte væpnede tropper for å føre krig mot fiendene sine. I 630 vendte han tilbake til Mekka og erobret byen. Etter Muhammeds død i 632 ble nye områder erobret av etterfølgerne hans, som kalte seg kalifer. Det arabiske riket var på midten av 700-tallet blitt et imperium som omfattet Midtøsten, Iran, Afghanistan, Nord-Afrika, Spania og Portugal. Nye erobringer ga viktige inntekter til riket og åpnet for nye handelsmuligheter og spredning av islam.
Alle tiders historie