Kildesortering
Dictatus Papae (1075) Dictatus Papae er et pavelig dokument som trolig er blitt til under Gregor 7., uten at man helt vet hva det skulle brukes til. Det kan ha vært en innholdsliste til en kirkerettssamling. I dokumentet hevder paven 1. At den romerske kirke av grunnlagt av Gud alene. 2. At biskopen i Roma er den eneste som kan kalles universell. 3. At han alene har makt til å avsette eller forsone biskoper. (…) 9. At alle fyrster skal kysse hans føtter og ingen annens. (…) 12. At han kan avsette keisere. (…) 19. At han selv ikke kan dømmes av noe menneske. (…)
22. At den romerske kirke aldri har feilet og ifølge Skriften aldri kommer til å feile. 23. At den romerske biskop, hvis han er valgt på en kanonisk gyldig måte, utvilsomt på grunn av den hellige Peters fortjenester, er hellig, (…) 27. At han kan løse undersåttene til onde herskere fra deres troskapsplikt. Fra Ragna Bugge: Middelalderen i dokumenter, Olaf Norlis forlag 1965. Hvorfor er Dictatus Papae en normativ kilde? Hvilken makt krever paven over kirken, og over keis eren? Gir kilden grunnlag for å hevde at Gregor mente pavens embete sto over keiserens? Hva er det eventuelt Gregor ikke krever av makt når det gjelder keiseren?
mottok han et truende brev fra paven. I brevet befalte Gregor at Henrik, som alle andre kristne mennesker, måtte respektere og underkaste seg pavens åndelig makt. Henrik svarte med å innkalle de tyske biskopene til et møte som erklærte at paven hadde opptrådt som en løgner og kommet til makten på uhederlig vis. I februar 1076 erklærte Gregor på sin side at han fratok Henrik kongedømmet (Henrik var ennå ikke kronet til keiser), og at han løste alle vasallene fra troskapsedene til ham. Dessuten ble Henrik bannlyst. Bannlysing innebar at en person ble utestengt fra det kristne samfunnet, og at kristne mennesker ikke fikk ha noe med ham å gjøre. Henrik skrev et brev tilbake til Gregor der han titulerte ham som en falsk munk. Bann lysingen fikk imidlertid alvorlige konsekvenser for Henrik da vasallene hans gjorde opprør mot ham. Også flere av biskopene som i utgangspunktet hadde støttet Henrik, skiftet side. Opprørerne ga Henrik ett år på seg til å bli løst fra bannet. Samtidig kontrollerte de alle veiene ut av Tyskland. I januar 1077 klarte likevel Henrik å ta seg gjennom Alpene i et forrykende uvær. Han oppsøkte Gregor som hadde tatt inn på borgen Canossa i NordItalia, på vei til Tyskland for å møte Henriks fiender. Etter at Henrik hadde stått utenfor borgporten og tryglet om tilgivelse i tre dager, valgte Gregor å løse ham fra bannet. For Henrik var det å få pavens tilgivelse en taktisk seier, siden flere av kronvasallene hans nå vendte tilbake. Han klarte å gjenvinne mye av makten sin og inntok noen år senere Roma og jaget pave Gregor ut av byen. Henrik innsatte så en ny pave, som kronet ham til keiser. Motstanden mot Henrik i Tyskland var likevel ikke helt borte. Da også sønnen hans, Henrik 5., gjorde opprør, ble han tvunget til å abdisere. Henrik 4. lå i strid med sønnen sin helt til han døde i 1106.
84
Alle tiders historie