SAMMENDRAG Middelalderen i Norge kan inndeles i tidlig middelalder (ca. 800–1130), høymiddelalder (ca. 1130–1319) og senmiddelalder (ca. 1350–1536). Tidlig middelalder starter med vikingtiden. Sentrale utviklingstrekk i vikingtiden var plyndringstokter, økt handel med omverdenen, befolkningsvekst og bosetting i nye områder, samt rikssamling og kristning. Rikssamlingen startet under Harald Hårfagre og ble videreført av andre konger fra Hårfagre-slekten, som Olav Tryggvason og Olav Haraldsson. Disse to drev også hardhendt kristning av befolkningen. I i første del av høymiddelalderen i Norge var landet herjet av borgerkriger. Samtidig styrket kirken sin makt og innflytelse gjennom opprettelsen av eget erkebispesete i Nidaros. På 1200-tallet nådde Norge sin største geografiske utstrekning, kalt Norgesveldet, og opplevde en politisk, økonomisk og kulturell oppblomstring. Også jordbruksproduksjonen og folketallet økte. Bøndene finansierte kongedømmet, kirken og det verdslige aristokratiet gjennom skatter, avgifter og andre
pålagte byrder. De var imidlertid rettslig frie og samarbeidet med kongemakten om forsvar av landet, lovgivning og rettsvesen. Senmiddelalderen er av historikere blitt omtalt som både en nedgangstid og en omstillingstid. Svartedauden rammet Norge midt på 1300-tallet. Rundt halvparten av befolkningen døde under pesten. Færre mennesker gjorde tilgangen til jord større for menneskene som overlevde. Lavere jordleie svekket derimot kongemakten og den jordeiende overklassen. Kongefellesskap brakte Norge i en union med Sverige i 1319, senere i en union med Danmark i 1380. Fra 1397 til 1523 utgjorde Danmark, Sverige og Norge Kalmarunionen. Svenskene brøt ut i 1523, mens Norge i økende grad ble styrt fra Danmark. I 1530årene prøvde den norske erkebiskopen Olav Engelbrektsson å forhindre reformasjonen og styrke Norges stilling i unionen. Forsøket mislyktes, og reformasjonen ble innført med tvang fra Danmark. Norge skulle heretter være en dansk provins.
FORDYPNINGSOPPGAVER 1 Diskuter problemstillingen: Vikingene – verre eller bedre enn sitt rykte? 2 Lag en presentasjon av en person du mener hadde en viktig rolle i norsk vikingtid eller middelalder. Diskuter hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold kan ha påvirket denne personens tanker og handlinger. Som del av presentasjonen skal du også redegjøre for kildene du har brukt, og vurdere deres troverdighet. Velg selv presentasjonsform. 3 Diskuter problemstillingen: Kong Sverre – geni eller bedrager? 4 Kilder: Tronfølgelovene av 1163 og 1260. Fra Fossum m.fl.: Studiebok med kilder, Verden 1 og Norge 1. Cappelen 2000. Tronfølgeloven av 1163 (utdrag) 1 Det er no dinest at den skal vera konge i Norge som er ektefødd son av Norges konge, dersom ikkje vondskap eller vetløysa tek makta frå han. 2 Men om slikt hindrar den eldste i å ta riket, då skal den samfedre bror hans vera konge som erkebiskopen og lydbiskopane synest er best skikka, saman med dei tolv visaste menn frå kvart bispedøme som dei nemner med seg. 3 Desse ulærde menn skal gå til denne avgjerda med svoren eid på at den skal dei ta til konge som dei for Gud synest er best skikka. Og for denne eiden skal biskopane svara for
88
Alle tiders historie · Vg3 · Påbygging
Gud, endå dei ikkje sver, likeså vel som hine ulærde som sver, at dei skal granska kva som er sant i denne saka, slik som Gud gjev dei syn til rettast å sjå. 4 Men om Norges konge ingen ektefødd son har etter seg, då skal den vera konge som er nest i arv, etter avgjerd frå dei som er oppnemnde til det, om han er skikka. 5 Men synest han ikkje å vera skikka, då skal den vera konge som dei oppnemnde synest høver best til å verja både Guds rettar og landsens lov. 6 Blir dei då ikkje samde, då skal dei vinne saka som til saman er flest, og som erkebiskopen og dei andre biskopane følgjer, og sannar det med sin eid … 7 Når kongen fell frå, då skal alle biskopane og abbedane og hirdstyresmennene med heile hirda sjølvbedne søkja nord til den heilage kong Olav til samråd med erkebiskopen. Kvar biskop skal nemna med seg 12 av dei visaste, og dei skal alle vera på ferda innan ein månad etter at det er spurt at kongen er fallen frå. 8 Der skal ofrast krona etter den kongen som då er fallen frå, for sjela hans, og den skal æveleg hengja der, Gud og den heilage kong Olav til ære, slik det vart lova av kong Magnus, den fyrste kronte kongen i Norge. • Sammenlign lovene og pek på likheter og forskjeller. • Hva sier lovene oss om utviklingen av forholdet mellom kongemakt og kirke?