OVERBLIKK
Middelalderen ca. 500–1500 Middelalderen er tiden fra ca. 500 til 1500. Perioden fikk sitt navn under renessansen på 1400-tallet. Renessansen var en kunstrevolusjon som ønsket å gjenskape antikkens idealer. Renessansemenneskene mente middelalderen hadde vært en mellomperiode fra Vestromerrikets undergang til antikkens gjenfødelse i renessansen. I middelalderen oppsto nye riker, og mange av vår tids nasjonalstater begynte å ta form. Middelalderen deles i underperioder: tidlig middelalder (ca. 500-1000), høymiddelalder (ca. 1000-1300) og senmiddelalder (ca. 1300-1500).
hadde eksistert siden slutten av 300-tallet. I likhet med kirken i vest hadde Det østromerske riket vært et bindeledd mellom antikken og middelalderen. På 600-tallet grunnla Muhammed islam. Islam var en ny religion, men hadde en del til felles med eldre religioner som jødedommen og kristendommen. Det arabiske riket oppsto gjennom erobringer under Muhammed og lederne som etterfulgte ham. Selv om riket senere ble splittet, levde islam og det arabiske språket videre i områdene araberne hadde erobret.
Gammelt og nytt
Føydalisme
Kirken var i tidlig middelalder godt utbygd lokalt og regionalt. Biskopen i Roma begynte å kalle seg pave og gjorde krav på en overordnet myndighet innenfor kristenheten. Kirken tok også på seg en del oppgaver som tidligere hadde vært løst av keiserens embetsmenn, som å organisere matforsyning og mekle i konflikter. Frankerriket var et nytt rike i tidlig middelalder. De frankiske kongene ble på 700-tallet pavens beskyttere, og 1. juledag år 800 kronet paven Karl den store til keiser. Keiserrollen ble sett på som en videreføring av den vestromerske keisermakten. Frankerriket ble i 843 delt mellom Karls sønnesønner. Den østlige delen ble til Det tysk-romerske keiserriket. 1453 erobret de tyrkiske osmanene Konstantinopel og dermed forsvant restene av Det østromerske riket, som
Føydalisme er et begrep som tradisjonelt har vært brukt om samfunnssystemet i store deler av Europa i tidlig middelalder. Det var en måte å styre riker på i en tid med stort beskyttelsesbehov, lite utbygd pengeøkonomi og mangel på et statsapparat. Fyrster knyttet til seg vasaller som støttespillere. En vasall avla troskapsed til fyrsten, med plikt til å være hans rådgiver og stille med riddere til forsvar av riket. Til gjengjeld sto vasallen under fyrstens beskyttelse. Vasallen fikk disposisjonsretten til et len, et jordegods, med tilhørende inntekter. Vasaller som mottok sitt len direkte fra de fremst blant fyrstene, keisere og konger, kaltes kronvasaller. Kronvasallene kunne igjen ha sine undervasaller. Lenene var ikke ment å være arvelige, men i praksis skulle det vise seg vanskelig å drive dem inn igjen når vasaller døde. Bøndene bodde i landsbyer som var knyttet til store gods. De sto
↑ Karl den store blir kronet til keiser. Illustrasjon fra 1300-tallet.
48
↑ Detalj fra Bayeux-teppet, et 70 meter langt teppe som ble vevd for å minnes hertug Vilhelm av Normandies erobring av England i 1066.
Alle tiders historie · Vg3 · Påbygging