Forkortelse og referanser til Smiths arbeider
Alle referanser til Smiths bøker er til Glasgow-utgaven av Smiths arbeider og korrespondanse publisert av Liberty Fund, Indiapolis, USA.
TMS The Theory of Moral Sentiments
WN An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations
EPS Essays on Philosofical Subjects, som inkluderer:
HA The principles which lead and direct philosophical enquiries; illustrated by the history of Astronomy
LJA Lectures on Jurisprudence: Studentnotater fra 1762–1763
LJB Lectures on Jurisprudence: Studentnotater datert 1766
LRBL Lectures on Rhetoric and Belles Lettres: Studentnotater fra 1762–1763
Corr. Correspondence of Adam Smith
Referanser til Smiths publiserte arbeider følger den opprinnelige oppdelingen sammen med avsnittsnummereringen som er lagt til i Glasgow-utgaven. For eksempel: TMS (II.ii.2.1, s. 82) betyr Part II, Section ii, Chapter 2, avsnitt 1 og side 82 i Glasgow-utgaven. Dette gjør det lettere å finne frem i ulike utgaver av Smiths tekster.
Forord
Hvorfor bør du i dag lese en bok om Adam Smiths gamle teorier? Smith levde og skrev for over 250 år siden. Kan hans teorier fortsatt ha relevans for vår moderne tid? Det finnes to tilnærminger til gamle teorier. Den første er idéhistorisk: Hvordan plasserer Smiths tekster seg med hensyn til hans egen tid og den påfølgende utviklingen av økonomifaget? Den andre tilnærmingen er å undersøke teoriene med tanke på hva de kan fortelle oss om nåtiden. Det er denne tilnærmingen jeg har valgt i denne boken.
Et argument for at gamle tekster er irrelevante i dag, er at forskningen går fremover. Forskningsprosessen sørger for at moderne teorier tar med seg det beste i gamle teorier og luker vekk det ubrukelige. Moderne forskere kan trygt overlate de gamle tingene til de få spesialistene som liker slikt for sin egen del. Økonomisk idéhistorie er læren om døde menn som tok feil, sier noen økonomiprofessorer og mener en slik holdning er sunn.1 Det er noe i argumentet. Det er åpenbart sunnere å skrote utdaterte teorier enn å klamre seg til dem i all evighet.
Likevel kan det være nyttig å gjenbesøke gamle teorier for å se om noe viktig er blitt oversett. Om vi har glemt noe, eller om det er noe vi med moderne linser ser annerledes på. Forskning er, tross alt, en menneskelig aktivitet, en sosial prosess. Mennesker gjør feil. Menneskers vurderinger preges av vaner, forklarer Adam Smith og fortsetter: Selv Platon og Aristoteles, som var og fremdeles er anerkjent for sin intellektuelle kapasitet, forsvarte praksisen med å sette ut uønskede spedbarn i skogen for å dø, overlatt til «wild beasts», som
1 Ifølge økonomiprofessor Magne Mogstad ved Universitet i Chicago, som igjen viser til andre økonomiprofessorer som har sagt det samme, Dagens Næringsliv, Magasinet, 21. juli 2023.
han skriver.2 Forskningsprosessen er ikke en rett oppadgående vei der ny kunnskap blir lagt til eksisterende. Dette kan kanskje stemme for visse områder innen naturvitenskapen, men sjelden når det gjelder studier av mennesker.
Moderne vitenskap er preget av omfattende arbeidsdeling og spesialisering. Mitt eget fagområde, samfunnsøkonomi, er inndelt i spesialiseringer som makroøkonomi, mikroøkonomi, miljøøkonomi og adferdsøkonomi. Selv om en slik arbeidsdeling har sine fordeler, var Smith også oppmerksom på de mulige ulemper med omfattende arbeidsdeling generelt, det kunne resultere i monotone og repeterende arbeidsoppgaver, noe som igjen kunne virke fordummende for fattige arbeidere.3 Kanskje det samme prinsippet kan anvendes på moderne forskning? Arbeidsdeling og spesialisering innen forskning er nyttig. Likevel kan spesialiseringen resultere i at forskere blir sneversynte og «fagidioter».
Menneskers sosiale natur står sentralt i Smiths teorier. Moderne økonomisk teori har mistet Smiths grunnleggende premiss om menneskets sosiale vesen. Selvfølgelig tror økonomer at mennesker er moralske vesener, men menneskets moralske vesen er ikke innlemmet i moderne økonomisk teori. Moral er mer som et påheng til teorien. Menneskets sosiale og moralske vesen er derimot helt sentralt i Smiths teorier. Det er nettopp derfor hans gamle teorier forblir aktuelle og relevante i dag.
Boken er skrevet for alle som er nysgjerrige på hva Smith skrev, både om menneskets sosiale vesen og om hvordan det henger sammen med markeder og moral. Jeg legger vekt på å forklare Smiths tekster og bruker derfor hans originaltekster. Boken dekker ikke den omfattende sekundærlitteraturen om Smith, så du som leser kan derfor gå glipp av nyanser i tolkning av hans tekster.
2 TMS (V.2.15, s. 210)
3 I denne sammenhengen referer Smith til fattige arbeidere, WN (V.i.f.50, s. 787), men argumentet er like gyldig for professorer.
Boken er et resultat av mange års undervisning i Smiths teorier. Hjemmeeksamener har ofte bestått i at studentene selv skulle finne fenomener som Smiths teorier kan bidra til å belyse. Jeg har blitt overrasket og lært mye av disse oppgavene. Studentene brukte Smiths gamle teorier til å forstå moderne fenomener som fremveksten av sosiale medier, markeder for influensere, popkultur, fotballmarkeder, ytringsfrykt og æresvold. Jeg bruker noen av disse i boken for å illustrere relevansen av Smiths teorier i dag. Takk til alle studenter som med sine oppgaver og spørsmål har bidratt til denne boken.
Da jeg hadde bestemt meg for å skrive boken, besøkte jeg Smiths hjemland, Skottland, og Craig Smith ved Universitetet i Glasgow. Jeg la frem mine planer og struktur for boken for ham og takker ham for kommentarene og diskusjonen om sentrale deler av Smiths teorier.
Underveis har jeg fått stor hjelp med kommentarer på utkast til deler av boken fra Terje Bjøranger og Richard Johannesen, samt av å diskutere deler med Øystein Nygaard og Sveinung Sivertsen. Tusen takk til dere alle. En spesiell takk til Bjørn Sandvik som har lest og kommentert nesten alt, og til Nina Serdarevic som har bidratt til å drøfte opplegg til boken før noe var skrevet, og som har lest gjennom og kommentert mesteparten av de tidligere utkastene av boken.
Tusen takk til fagredaktør Silje Tørnblad Bøckmann i Cappelen
Damm. Hun var med i starten og kom med mange forslag og kommentarer om hvordan boken skulle skrives. Og tusen takk til fagredaktør Lars Aase, også fra Cappelen Damm. Han kom inn i arbeidet med boken etter hvert og var med helt til slutt. Han leste og kommenterte det første utkastet av boken og ga råd om hvordan boken skulle skrives. Hans kommentarer og råd har løftet boken. Tusen takk til Arve Vidar Lauvnes som har språkvasket hele teksten. Hans forslag og spørsmål har utvilsomt bidratt til å gjøre teksten mer lesbar. Til slutt, tusen takk til en anonym fagkonsulent. Fagkonsulenten leste hele utkastet til boken, og rådene og kommentarene til omstrukturering har bidratt til å forbedre boken.
Kapittel 5
Normer, rettferdsnormer og velgjerningsnormer .............. 73
Normer er abstrakte 74
Når følger vi oppførselsregler, og når følger vi våre underliggende følelser? ............................................................................... 77
Rettferd er nødvendig for samfunnet, brudd kan straffes ................. 79
Grunnlaget for straff er sinne, ikke fornuft og nytte ........................... 82
Lov utenfor loven: Mafia ............................................................................. 84
Velgjerninger er frivillige, mangel på velgjerninger kan ikke straffes 86
Vi hjelper andre på grunn av omtanke for vår karakter, ikke av omtanke for dem............................................................................. 88
Er ikke alle mennesker like mye verd? .................................................... 91
Kapittel 6
Hvordan vane, moter og nytte påvirker moralske sentimenter ................................................................................................ 94
Hvordan vane og moter påvirker vår estetiske sans ........................... 94
Hvordan moter og vane påvirke moralske verdier 97
Hvordan hyppig bruk av metaforer påvirker politikken 98
Hvordan nytte påvirker moralske verdier: historien om fattigmannens sønn ..................................................................................... 101
Kapittel 7
Vi dømmer karakteren til en person om den påvirker egen lykke og andres lykke ............................................................... 105
Hvordan egen karakter påvirker egen lykke .......................................... 105
Hvordan karakteren påvirker lykken til familien, venner, naboer og kollegaer 107
Hvordan karakteren påvirker samfunnet og nasjonen 108
Utopisk politikk om å gjøre verden til et bedre sted............................ 112
Kapittel 12
Markeder og individuell frihet....................................................... 154
Frivilligheten i markedet dyrker frem interessen for andre 155
Hvor frivillige er markedsbytte? 157
Markeder reiser ikke moralsk pekefingre, men mennesker gjør ..... 159
Arbeidsdelingen begrenses av omfanget av markedet ....................... 161
Erfaringer i markedsprosessen fremmer tillit til fremmede og markedet .................................................................................................... 163
Individuell frihet og overflod er menneskehetens største velsignelser 165
Fremmer markeder ulikhet? 168
Kapittel 13
Statens rolle i et velstyrt samfunn 172
Forsvar mot ytre fiender er nødvendig for å opprettholde lov og orden internt .................................................................................................. 172
Statens oppgave er å administrere et rettssystem ............................... 173
Kontekstuell kunnskap versus systemkunnskap ................................ 174
Statens oppgave er å drifte enkelte offentlige institusjoner som private ikke kan tilby 176
Smiths skolepolitikk 181 Norsk skolepolitikk ...................................................................................... 182
Kapittel 14
Verdier i klansamfunn og markedssamfunn 187
Markedsbytte er frivillig mellom individer, mens gavebytte er basert på kollektiv plikt ............................................................................... 189
Kollektive verdier i klansamfunn, individuelle verdier i markeder ... 191
Lov og orden klansamfunn ........................................................................ 193
Et velfungerende samfunn krever harmoni mellom skrevne lover og moralske verdier 195
Framvekst av parallelle rettssystemer i Vest-Europa 197
Innledning
Tilhengere av markeder hevder at mennesker av natur styres av egeninteresse. Likevel, gjennom Adam Smiths «usynlige hånd», fører denne egeninteressen til økt velstand for alle. Som den fiktive karakteren Gordon Gecko uttrykte det i filmen Wall Street: «Greed, for lack of a better word, is good.» Ifølge kritikere av markeder reduserer markeder mennesker til kun redskap for å oppfylle egne begrensede egeninteresser. Markeder undergraver fellesskapet og vennskapet mellom mennesker. Økonomen Stephen Leacock viser til hvordan
Adam Smith hyllet egeninteressen med denne limericken:
Adam, Adam, Adam Smith / Listen what I charge you with! / Didn’t you say / In a class one day / That selfishness was bound to pay? / Of all doctrines that was the Pith. / Wasn’t it, wasn’t it, wasn’t it, Smith?
Dyrker markeder selviskhet, forsterker de vår egeninteresse og underminerer sosial samhørighet? Forutsetter, fremmer og legitimerer markeder selvisk oppførsel, grådighet og egoisme? Eller bidrar markeder tvert imot til å sivilisere oss?
Adam Smith (1723–1790), ofte ansett som grunnlegger av faget samfunnsøkonomi, utforsket slike spørsmål. Et premiss i Smiths teorier er at mennesker er interessert i seg selv. Alle mennesker har en naturlig preferanse for sin egen lykke fremfor andres.4 For Smith er menneskets naturlige preferanse for seg selv over andre mennesker
4 TMS (II.ii.2.1, s. 82)
et fakta om menneskets natur, og dette gjelder for alle samfunnstyper, ikke bare markedssamfunn.
Et annet premiss i Smiths teorier er at mennesker er sosiale vesener. Ingen mennesker lever isolert; vi lever i samfunn. Smith skriver i The Theory of Moral Sentiments (TMS) at mennesker «naturally desires, not only to be loved, but to be lovely».5 Mennesker har altså fra naturens side et ønske om å bli elsket, men vi har også et ønske om å være elskverdige. Ifølge Smith er vårt ønske om å være elskverdige sterkere enn vårt ønske om å bli elsket. På samme måte, mennesker frykter «not only to be hated, but to be hateful».6 Mennesker har fra naturens side en frykt for å bli hatet, men vi har en sterkere frykt for å være hatefulle, forklarer Smith. Menneskets ønsker om å være elskverdige og frykten for å være hatefulle fører til at vi demper vår naturlige selvopptatthet. Ingen tør å møte blikket til en annen og erkjenne at de skamløst prioriterer seg selv fremfor andre. Smiths teorier forklarer at fremveksten av markeder i seg selv demper menneskers naturlige selvopptatthet. For det første, fremveksten av markeder «tvinger» mennesker til å ta innover seg andres interesser. Frivilligheten i markeder presser frem at mennesker må interessere seg for andres behov og ønsker. Hvis du skal lykkes i å drive en kafe, må du interessere deg for hvordan kundene vil ha kaffen servert, hvordan kafeen bør lyssettes, og om det skal være musikk som bakgrunnslyd. For det andre, den sosiale avstanden mellom fremmede i markeder er lengre sammenliknet med den sosiale avstand i familien og innenfor venneflokken. Markedets større sosiale avstand og menneskers ønske om å være elskverdige samtidig som vi frykter å være hatefulle, gjør at selve markedsprosessen tvinger oss til å nedtone våre uttrykk for egeninteresse. Dette virker kanskje paradoksalt og kanskje overraskende for noen. Et mål med denne boken er å forklare
5 TMS (III.2.1, s. 113)
6 TMS (III.2.1, s. 113)
Smiths argumenter. For å kunne gjøre det skal jeg gå gjennom Smiths moralteori og markedsteori.
Denne boken legger vekt på å presentere Smiths teorier. Fysikeren
Albert Einstein skal en gang ha sagt at det er teorien som bestemmer hva vi observerer. Det er fysikeren Werner Heisenberg (1901–1976), som har fortalt dette etter en diskusjon han hadde med Einstein om kvanteteori. Heisenberg forklarte Einstein at hans intensjon var å konstruere en teori basert kun på observerte størrelser. Einstein forkastet ideen og hevdet at det var umulig å konstruere en teori basert utelukkende på observasjoner. Han mente snarere at det er teorien som bestemmer hva vi observerer. Einstein skal da ha sagt til Heisenberg: «Whether you can observe a thing or not depends on the theory which you use. It is the theory which decides what can be observed».7
Et eksempel på hvordan teori er avgjørende, er historien om hvordan Arkimedes oppdaget det som i ettertiden ble kalt Arkimedes’ lov.
Det var kjent på hans tid hvordan man beregnet volumet til regulære gjenstander som volumet til et kar på 1 meter langt, 1 meter bredt og 1 meter høyt. Men man visste ikke hvordan man skulle måle volumet til en irregulær gjenstand som en stein. Historien forteller at kongen utfordret Arkimedes: Hvordan kan man måle volumet til en irregulær gjenstand som en stein? Etter å ha fått kongens utfordring gikk Arkimedes hjem for å ta seg et bad. Idet han hadde satt seg i badekaret, fikk han en aha-opplevelse: Volumet av en irregulær gjenstand er lik økningen av volumet av vann i badekaret. Økningen kunne han måle, og dermed kunne han også måle volumet av steinen. Det var ikke første gang Arkimedes tok seg et bad. Men han fikk sin aha-opplevelse fordi han hadde et spørsmål eller en teori. Det vi observerer avhenger altså av spørsmålene vi stiller, linsene vi ser på fakta med eller teoriene vi bruker for å se på data.
7 Polanyi (1971, s. 604), se også Felin og Holweg (2024, s. 35).
Dette prinsippet gjelder også når vi studerer mennesker, som i fagene psykologi og økonomi. Økonomen James J. Heckman ble tildelt Nobels minnepris i økonomi for sin utvikling av økonometriske metoder til å analysere data. Økonometriske metoder betyr å kombinere økonomisk teori med statistikk. Heckman var bekymret for tendensen i økonomifaget til å bruke statistiske metoder uten teori og påpekte da at data aldri taler for seg selv; de må alltid tolkes i lys av teorier.8 Det samme prinsippet ble understreket av Friedrich A. Hayek, som også mottok Nobels minnepris i økonomi. Han konstaterte at fakta eller data ikke er gitt som fakta av en bestemt type, men snarere formes av måten vi ser på dem på, altså teorien vi bruker til å undersøke data med.9
Det er ikke bare forskere som bruker teori for å forstå data, vi bruker alle teorier i våre alminnelige liv. Sentralt i Smiths teorier er premisset om at vi alle, som en del av vår menneskelige natur, bruker teori for å forstå verden og for å handle basert på denne forståelsen. Smith skriver at hver enkelt av oss har våre egne teorier, vårt eget «principle of motion», som han uttrykker det.10
Teorier er som mentale kart. De er nyttige for å forstå samfunnet rundt oss. Et kart over New York er nyttig når vi skal finne frem i byen. Kartet gir en forenklet fremstilling av hvordan gatene og husene i byen faktisk er. Men kartet over New York er ubrukelig til å ta seg frem i Paris. Å bruke feil kart uten å være klar over det, kan være verre enn å ikke bruke kart i det hele tatt. Enda verre: å insistere på å orientere seg frem i Paris med troen på at New-York kart er det rette, kan være verre enn å erkjenne at vi ikke har et kart. Slik overdreven selvtillit kan være mer skadefull enn å erkjenne at man ikke vet.
Adam Smith hadde en bredere faglig tilnærming enn det som er vanlig blant økonomer i dag. Smith var professor i moralfilosofi på
8 Heckman og Singer (2017, s. 298) og Heckman (2000).
9 Hayek (1948, s. 58)
10 TMS (VI.ii.2.17, s. 234)
Universitet i Glasgow i perioden 1751–1763. På hans tid var vitenskapen delt inn i to kategorier: naturfilosofi og moralfilosofi. Naturfilosofi handlet om å forstå den fysiske verden og er i dag delt inn i fag som geologi, fysikk, biologi og kjemi. Moralfilosofi fokuserte på å forstå mennesker og samfunn. I dag dekkes dette feltet av fag som økonomi, psykologi, rettsvitenskap og språk. 11
Smith publiserte to bøker i løpet av sitt liv. Hans mest kjente verk, An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (WN), ble utgitt i 1776, da han var 53 år gammel. Selv om boken er kjent, er det få som faktisk leser den, i moderne økonomiske lærebøker vises det til boken, men det er uvanlig at boken står på pensum. Enda færre har hørt om eller lest hans første bok, The Theory of Moral Sentiments (TMS), som så dagens lys i 1759, da han var 36 år gammel. Boken ble en suksess da den ble utgitt, Smith ble det vi i dag kaller en kjendis. Men nå er boken kommet helt i skyggen av den mer kjente Wealth of Nations. Innen smithforskningen har imidlertid TMS fått en ny vår de siste 50 årene. En vesentlig utvidet utgave av boken ble publisert kun noen måneder før Smith døde i 1790, 67 år gammel. De to bøkene henger sammen. I forordet til TMS fra 1759 skriver Smith at den var den første i en planlagt serie på tre bøker. I forordet til den utvidede utgaven 30 år senere bekreftet han at WN var den andre boken i serien, og uttrykte håp om å fullføre den tredje boken. Den skulle omhandle rettsvitenskap, eller «jurisprudence». Smith fullførte aldri denne siste boken, og et utkast ble, etter Smiths ønske, ødelagt rett før han døde. Imidlertid ble det i 1895 funnet studentnotater fra Smiths forelesninger om rettsvitenskap holdt ved Universitetet i Glasgow. Disse studentnotatene er publisert som Lectures of Jurisprudence. En tredje bok, History of Astronomy (HA), ble utgitt i 1795, fem år etter at Smith døde. Dette var likevel den første boken Smith skrev, men forskerne er usikre på nøyaktig når det skjedde, antagelig var det da han
11 Smith beskriver utviklingen av naturfilosofi og moralfilosofi i WN (V.i.f.25–26, s. 768–770).
var mellom 20–25 år gammel. Selv om boken omhandler historien til astronomi, fokuserer den primært på vitenskapens natur. Smith var også opptatt av språk; i første utgave av hans moralteori i TMS var det et appendiks om utvikling av språk. Dette appendikset er nå publisert i Lectures of rhetoric and belles lettres (LRBL).
I ettertid har det blitt hevdet at det er inkonsistens i Smiths tenkning mellom de to bøkene TMS og WN, et fenomen som ofte blir kalt «Das Adam Smith Problem» etter at inkonsistensen ble påpekt av noen tyske forskere mot slutten av 1800-tallet. Disse forskerne mente at det var en uoverensstemmelse i hvordan Smith betraktet menneskets natur: I hans markedsteori i WN blir mennesket fremstilt som drevet av egeninteresse, mens i hans moralteori i TMS ser det ut til å være drevet av godhet mot andre. Smith selv så åpenbart ikke noen slik inkonsistens siden de to bøkene var en del av hans plan om tre bøker. De fleste Smith-forskere ser heller ingen motsetning, se for eksempel redaktørene av Glasgow utgaven av TMS, som mener at «Adam Smith Problem» var basert på ignoranse og misforståelser.12 Smith ble født i Kirkcaldy i Skottland i 1723. Faren døde før han ble født, men moren levde lenge og døde et par år før Smith selv.13 Rett før han fylte femten år, begynte Smith på Universitetet i Glasgow, i datidens største handels- og industriby i Skottland. Her tilbrakte han tre år, og selv om han ikke tok noen eksamen, var disse årene viktige for Smith. Han kom under innflytelse av Francis Hutcheson (1694–1746), som var professor i moralfilosofi. Etter årene i Glasgow dro han til Universitetet i Oxford, etter morens ønske om å utdanne seg til prest. Smith hadde ikke mye godt å si om Oxford. Han skrev senere i WN at de fleste professorene der hadde sluttet å late som om de underviste.14 I 1750, da Smith var 27 år gammel, fikk han en professorstilling ved Universitetet i Glasgow, først som professor i logikk og senere i
12 Raphael og Macfie (1976, s. 20)
13 For en oversikt over Smiths liv se Phillipson (2010).
14 WN (V.i.f.8, s. 761)
moralfilosofi. Da Smith skiftet fra etikk til moralfilosofi, ønsket han sin venn og åndsfrende David Hume (1711–1776) som sin etterfølger i etikkprofessoratet. Dette ble imidlertid ikke noe av; Hume var for kontroversiell. Glasgow gikk dermed glipp av muligheten til å ansette både Hume og Smith samtidig, to personer som i ettertid har blitt stående som betydelige tenkere. Etter at han publiserte WN i 1776, begynte Smith å jobbe i det skotske skattevesenet som Commissioner of Customs i Edinburgh, og han arbeidet der til han døde.
For å lette veien fra denne boken til Smiths egne tekster bruker jeg Smiths originale sitater på engelsk. Smith var nøye med ord. Hans første publikasjon var en anmeldelse av Samuel Johnsons A Dictionary of the English Language, som ble publisert i 1755.15 Johnson ble hyllet i samtiden for sin ordbok og ble en kjent person i samtiden. Adam Smith, en ukjent ung skotte den gangen, kritiserte imidlertid Johnson for hans klassifisering av ord. Som et eksempel brukte Smith ordet «but». Johnson hadde 18 ulike betydninger av dette ordet, mens Smith mente at flere av dem var sammenfallende, og at syv betydninger av ordet «but» var mer dekkende.
Boken er organisert etter Smiths utgivelse av sine to bøker. I del II vil jeg redegjøre for Smiths moralteori i TMS, mens jeg i del III gjør rede for hans markedsteori i WN. I del IV sammenlignes Smiths teorier med moderne økonomiske teorier.
15 Anmeldelsen ble publisert i Edinburgh Review (1755–56), og den er gjenpublisert i Essays on Philosophical Subjects (EPS, s. 232–241). Ordboken finnes i dag på internett som Samuel Johnson’s Dictionary.