Øivind Bratberg
Årsaksforklaringer i kvalitativ analyse
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2024 ISBN 978-82-02-75607-9 1. utgave, 1. opplag 2024 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne. Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel. Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AIT Grafisk AS Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
[start ded]
Til Louise og Julian, som hver dag – alle dager – gir livet både mening og forklaring.
Innhold Prolog.. . . . . . . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 1 Å forklare den samfunnsmessige virkeligheten.. ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å tolke og å forklare. . ........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et naturvitenskapelig ideal og et fortolkende motstykke.. . . . . . . . . . . . . Hypotesetesting og forforståelse......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samfunnsvitenskap «et sted imellom»................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forklaring rommer mer enn årsaksforklaring. . ........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Men årsaksforklaring i vid forstand er likevel hva vi ofte forsøker oss på...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ett utfall, men mange mulige veier dit................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag. . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvingsoppgaver. . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . .
11
13 14 16 18 20 22 26 28 30 31
Anbefalt lesning. ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
33
Kapittel 2 Prosessporing av et handlingsforløp.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Observasjoner + tolkning = bevismateriale. . .......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Årsak og betingelse, nødvendig og tilstrekkelig. . ..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . INUS-forklaringer: sammensatte årsakskjeder....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En søken etter årsaksmekanismer........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avgjørende sporvekslere og testing av teori. . ......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag. . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvingsoppgaver. . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . .
34 35 37 38 44 47 51 52
7
innhold
Kapittel 3 Kongruensanalyse. . ................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pasienten, ikke mordet............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ikke forklaring av utfall, men tolkning av praksis.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjensidig konstituerende, sa du?............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å skrive analytisk.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Modellering og generalisering.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvingsoppgaver.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
54 55 57 59 62 64 67 68
Kapittel 4 Årsaksforklaringer i komparativ analyse. . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Drømmen om eksperimentet.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Komparativ analyse som kvasieksperiment... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Likhet, forskjell og årsaksforklaringer........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Komparasjon og kreativitet i møte med store spørsmål.. . . . . . . . . . . . . . Sammenligning som lyssetting................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvingsoppgaver.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
69 71 73 75 79 85 87 88
Kapittel 5 Årsaksforklaring gjennom tekstanalyse. . .... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Mening i kontekst................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Tolke, for å forklare.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Tekster og tolkningsrammer..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Tekstforskerens analytiske spørsmål............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Intertekstualitet og dokumenter i kjede....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Idéanalyse med idealtypiske kategorier: tolkning og forklaring?.. . . . 102 Årsaksforklaring, tolkningsmangfold og teori.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Diskursanalyse og «den ubevegelige beveger».. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Sammendrag........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Øvingsoppgaver.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Kapittel 6 Årsaksforklaring gjennom intervjuer.. ........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Intervjuer krever også sosial klokskap.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Struktur eller ei – hva vil du meg?. . ............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prosessporing med ideer som virksomme årsaker.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8
118 121 124 126
innhold
Kongruensanalyse gjennom intervjuer.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Sammendrag. . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Øvingsoppgaver. . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Kapittel 7 Gode og mindre gode årsaksforklaringer. . ............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva slags innfallsvinkel til hvilke typer spørsmål?.. ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Møtet mellom abstraksjoner og sosial virkelighet... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Presis modellering, ikke steril generalisering........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . En hyllest til tolkningsmangfold........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag. . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvingsoppgaver. . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
137 138 141 145 148 149 150
Etterord. . . . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Litteratur.. . . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Stikkord. . . . . . . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161
9
Prolog Denne boken bør du lese, du som er interessert i forskning med ikke-statistiske data og som har en ambisjon om både å tolke og forklare, men savner kriterier for hvordan du skal gå frem. Mange interessante forskningsspørsmål for en samfunnsviter er deskriptivt fortolkende. Like fullt: Det er en vanlig antagelse i metodelitteraturen at verdifull samfunnsforskning bygger på et forklarende forskningsspørsmål som så følges av tydelige svar – en årsaksforklaring. Hvordan slike spørsmål skal besvares gjennom kvalitativ analyse overlates gjerne til deg som forsker, student eller praktiker å spekulere over. Dermed stiller vi også med svak utrustning i det store og spennende landskapet der et fenomen både skal tolkes, forstås og deretter, i en viss forstand, forklares. Tolkning, forståelse og så forklaring: Denne kombinasjonen er mindre rammet av begrepsforvirring enn den gir inntrykk av. I kvalitativ analyse finner man ofte at både spørsmålet, temaet og det empiriske materialet er lite egnet til å beregne en konkret og målbar effekt mellom årsaker og utfall. Kanskje er du interessert i hva som har forårsaket et fenomen, men først må du granske hvordan fenomenet best kan forstås. Eller kanskje står du slett ikke overfor et utfall som skal forklares, men snarere en pågående praksis som skal tolkes og forstås og slik, i denne videre forstanden av ordet, også forklares. Slike eksempler finnes det et utall av innen kvalitativ samfunnsforskning, i markert kontrast til faglige fremstillinger om hva forkla-
11
prolog
ring er og hvordan man går frem, med eksperimentet og statistiske design som idealiserte fremgangsmåter. I møte med disse idealene har kvalitativ samfunnsvitenskap gjerne måttet skifte univers og støtte seg på alternative vitenskapsidealer. Det kan være gode grunner til det, ettersom kvalitative data sjelden er egnet til å imitere slutningslogikken fra eksperimentet og statistisk analyse. Men en snever forståelse av hva det innebærer å forklare har også bidratt til å fremmedgjøre de som gjør teoretisk forankret, kvalitativ og caseorientert samfunnsvitenskap. Dem er det mange av, og de siste årene har det blitt mer toneangivende – som illustrert i den økende vekten på tolkning, modellering og abstraksjon fra kvalitative studier. Det er noe av et paradoks at disse studiene, varianter av fortolkende samfunnsvitenskap, kan føles nokså hjemløse i metodisk og analytisk forstand. Faktum er at veldig mye samfunnsforskning handler om å undersøke årsakssammenhenger, men sjelden i den rene, skarpe og ofte kvantitativt inspirerte formen som begrepet forbindes med. Hva vi behøver er begreper og kriterier finstemt til hva studenter med kvalitative data og fortolkende innfallsvinkel faktisk gjør. Boken du holder i hånden er et oppspill. Ta vel imot – og god lesning!
12
Kapittel 1
Å forklare den samfunnsmessige virkeligheten Tenk deg at du er interessert i sivil beredskap og kvinnesak og hva disse begrepene egentlig betyr i norske lokalsamfunn. Særlig er du fascinert av Norske Kvinners Sanitetsforening (NSF), som har en historie helt tilbake til 1896. NSF skulle bidra til å skaffe sanitetsmateriell til større ulykker og krig, men også støtte opp om sykepleier utdanning og bekjempelse av folkesykdommer her hjemme. Bak etableringen lå allmenne, humanitære hensyn: å støtte opp om gode liv, især for kvinner, barn og familier. Snart 130 år senere har NSF fortsatt kvinner i sentrum. Familievold er et av flere tema som har kommet til, og foreningen driver integreringsarbeid i flerkulturelle lokalsamfunn. Men fornyelse til tross er kontinuiteten også påfallende. NSF har mer enn 40 000 medlemmer og et utsyn som i alle fall på overflaten slett ikke ser så annerledes ut fra der man sto da foreningen ble etablert. La oss si at du er interessert i hvordan sanitetskvinner i dag ser på sitt eget arbeid. Kanskje vil du understøtte analysen med litteratur om hvorfor folk slutter seg til sosiale bevegelser.1 Eller du kan lese
1
For en inspirerende gjennomgang, se f.eks. kapittel 3 i Almeida (2019).
13
kapittel 1
deg grundig opp på NSFs organisasjonshistorie og etablere et idégrunnlag som dagens medlemmers tanker og ideer kan studeres i lys av.2 Begge disse alternativene styrer deg i retning av å tolke meningsinnhold. Men som samfunnsviter vil du likevel være skolert til å tenke sammenhenger og hva vi gjerne kaller det større bildet. Hvis selvforståelsen av NSFs samfunnsoppdrag har forandret seg – hva har bidratt til en slik dreining? Hvilke konsekvenser har selvforståelse for foreningens virksomhet? Hvordan kommer den til uttrykk i organisering og arrangementer? Og hva slags spenningsforhold og friksjoner oppstår underveis? Vi kan altså starte med fortolkende spørsmål om meningsinnhold, men finner snart at det i forlengelsen ligger andre, forklarende forskningsspørsmål. Helt entydige er de sjelden. Noen vil for eksempel mene at det ikke går noen pil fra ideer som årsak til praksiser som konsekvens. Kanskje er det snarere slik at det er praksisene selv som skaper en felles forståelse av hva foreningen skal være. Men en slik diskusjon gir jo et utmerket grunnlag for å reflektere over forklaring og årsaksforhold. Hva om foreningens identitet kommer klarest til uttrykk gjennom strikkekvelder for minoriteter og forsvar for hun som har rømt fra et voldelig parforhold? Sosiale fenomener lar seg ikke uten videre skubbe inn i bokser med klare rammer omkring. Anerkjenner du det, er du allerede bedre rustet til både å tolke og forklare gjennom kvalitativ analyse.
Å tolke og å forklare Kanskje er du blant de som gjerne skulle sett klarere begreper, retningslinjer – og ja, også anerkjennelse – for spørsmål av typen skissert over. I vesentlige deler av metodelitteraturen ligger tåken tungt over landskapet der fortolkning (som sammenfattende granskning 2
14
Se f.eks. Schram et al. (1995) og Bjarnar (1995).
å forklare den samfunnsmessige virkeligheten
av meningsinnhold) kunne vært naturlig forent med forklaring (hva tolkningen innebærer i videre forstand, og gjerne i form av årsaker og konsekvenser).3 Ambisjonen om «å forklare samfunnsforhold» har gjerne som premiss at du skal undersøke hvordan X forklarer Y gjennom en målbar effekt, med tilhørende regularitet i en større populasjon. Slik får årsaksforklaringer noe tilforlatelig og teknisk ved seg. Riktignok kan ikke statistiske sammenhenger uten videre tolkes kausalt. Men vitenskapsteoretisk trekker kvantitativ forskning mot å avdekke kausale mønstre. Når vi spør hvordan utdanningsnivå påvirker inntekt, partivalg eller forbruksvaner, følger vi et slikt perspektiv. Effekten kan tallfestes, som når ett års ekstra utdanning gir et gjennomsnittlig påslag på inntekten. Og er utvalget representativt, kan resultatet generaliseres med beregnet konfidens. Så snart du har bestemt deg for hva du skal måle og hvordan, forsvinner tolkningsarbeidet inn i tallmaterialet og estimatene. I kvalitativ analyse må vi gå annerledes til verks, men uten at vi skal kaste over bord et mål om å forklare. I undervisning gjennom årenes løp har jeg møtt mange studenter med ambisjoner om å «tolke for å forklare». Forklaring kan gi svar på hva tolkningen innebærer i et samfunnsmessig perspektiv eller være mer spesifikt rettet mot et årsaksforhold. Ofte er det uklart for studenten i hvilken forstand fortolkning kan gi grunnlag for forklaring. Kvalitativt materiale i form av tekster, intervjuer og feltnotater skal leses og forstås i søken etter meningsinnhold. Tekster settes inn i en større
3
For en fin utgreiing om begrepene tolkning og fortolkning, se kapittel 3 i Jordheim et al. (2008). Ifølge forfatterne «synes behovet for tolkning å hvile på to grunnleggende forutsetninger: For det første at objektet man står overfor, inneholder en form for mening eller betydning, som på sin side bare kan oppstå som et produkt av menneskelig aktivitet; for det andre at denne meningen ikke er åpenbar, men skjult» (s. 193).
15
kapittel 1
kontekst og gir et tidsbilde av utvalgte aktører og deres situasjon. Og så – hva mer? Skal den diskusjonen komme videre, behøves et begrepssett og et analytisk oppskriftshefte for hvordan man kan gå frem.
Et naturvitenskapelig ideal og et fortolkende motstykke Når samfunnsforskere skal forklare, er utgangspunktet gjerne noe uforløst, en observasjon som kaller på en forklaring. Hvorfor er middelklassenordmenn tiltrukket av kalde helger på fjellet? Hvorfor har stadig flere norske småbyer litteraturhus? Målet er å årsaksforklare, altså – men vi trenger klarhet i hva det innebærer. Som et startsted kan vi gripe til et grunnleggende skille mellom naturvitenskapelige og humanistiske fag. Innen natur vitenskapene er formålet dypest sett å avdekke sammenhenger i et univers der forskeren er observatør. For humanvitenskapene handler det i stedet om å tolke innholdet i menneskets livsverden. Analyse innebærer å sammenfatte og tolke ideer slik de fremstår i filosofi, kunst, litteratur og historie. La oss forlenge det naturvitenskapelige idealet, som riktignok gir et svært forenklet bilde på vitenskapssyn – mer dekkende for fysikk enn for biologi, for eksempel. Eksperimentet presenteres gjerne som gullstandarden for den som vil gjøre årsaksforklaringer. Der forholdene ikke tillater eksperiment, trekkes du i retning statistiske design, til avklaring av hvilke variabler som inngår, hypoteser om hvordan de henger sammen og entydig operasjonalisering som gjør det mulig å måle variablene og samvariasjonen mellom dem. I statistisk analyse dreier årsaksforklaring seg altså om å måle samvariasjon mellom variabler som så kan tolkes kausalt. Kausalitet forstås som gjennomsnittlig effekt av en årsak på utfallsvariabelen. Baserer
16
å forklare den samfunnsmessige virkeligheten
du undersøkelsen på et representativt utvalg, har du også et rimelig grunnlag for generalisering. På vanlig norsk: Du kan beregne gjennomsnittlig inntekt i grupper med ulike utdanningstyper og ‑nivå. Så kan du se nærmere på hvordan andre egenskaper ved arbeidstagere virker inn på inntekt og kan bidra til å forklare variasjonen. Til syvende og sist har du et kausalt estimat for effekten av utdanning på inntekt.4 Forklaringer med kvalitativ analyse er ikke innrettet for å måle effekten av bestemte variabler. Oftere handler det om å kartlegge et handlingsforløp eller simpelthen å forstå essensen i sosiale fenomener. Inngangen til analyse går gjerne via tolkning av meningsinnhold, og dermed er veien kort til vitenskaper som har nettopp tolkning som anliggende. Humanistiske fag skal ikke forklare tilblivelsen av et kunstverk, en åndsretning eller en roman, og filosofer og idéhistorikere skal ikke forklare årsaker til en fransk filosofs morallære. De skal tolke det menneskeskapte, sette det i kontekst og reflektere over hvordan det kan forstås. I det grunnleggende skillet mellom åndsvitenskap og naturvitenskap ligger altså en vesensforskjell mellom å tolke og å forklare. Man kan, med antropologen Clifford Geertz, anta at «mennesket er innvevd i nett av betydningstilskrivelse han selv har spunnet; jeg anser kultur for være disse nettene, og analysen av det er derfor ikke en eksperimentell søken etter lovmessighet men en fortolkende søken etter mening».5 Påslaget i inntekt som følger av en universitetsutdan4
5
Skulle vi fulgt et eksperimentelt design, ville en enkelt egenskap (variabel) manipuleres. Vi måler endringen i gruppen som har vært utsatt for behandling og sammenligner før/etter med en kontrollgruppe der livet har fortsatt som før. I dette tilfellet kunne grupper som får en målrettet etterutdanning fylt et slikt formål, om enn med visse tolkningsutfordringer (er etterutdanningen målrettet og «bestilt», og med avtalt lønnspåslag hos en arbeidsgiver – eller snakker vi om frivilling kompetanseheving som løfter ens status i arbeidsmarkedet?). Et tidsseriedesign kan nærme seg en slik slutningslogikk. Hvis vi ikke har denne typen tidsseriedata, beregner vi altså kausaleffekter i en tverrsnittsundersøkelse i stedet. Sitatet, som nok er et av de hyppigst gjengitte for samfunnsvitere med forkjærlighet for fortolkning, er hentet fra Geertz (1973, s. 5, min oversettelse).
17
kapittel 1
Ett utfall, men mange mulige veier dit Se for deg en slik hendelse som i ettertid holder småbarnsforeldre våkne om natten. Livet er fullt av nestenulykker, som når lillesøster kommer nær ved å smelle inngangsdøra over fingrene på storebror. Foreldre som skal lære av dem står overfor store analytiske utfordringer. De bør kartlegge hva som faktisk fant sted og filtrere ut hvilke årsaker som var virksomme. I så fall dreier det seg både om direkte utløsende årsaker (hva tenkte lillesøster?) og om bakenforliggende betingelser (at hun var først ute, mens vi var her; at vi ikke har fått etablert her i huset at man aldri skal smelle med døra, og i alle fall ikke idet andre også skal ut). Slik kan man resonnere, og forhåpentligvis kan man ved å etablere en tydelig årsakskjede minimere risikoen for at det samme skjer igjen. Men det fins et utall forskjellige måter å komme dithen på at et barn kan klemme fingrene i døra. Du kan gi en plausibel fremstilling av et bestemt handlingsforløp. Men samme utfall kunne du ha fått via andre stier også. Hva gjør vi med det? Analytisk har du i alle fall oppnådd en erkjennelse som er overførbar til samfunnsvitenskap. Den er gjenkjennelig for statsviteren som skal forklare valgnederlaget til et kristeligdemokratisk parti eller for sosiologen som studerer sosial uro i et land i Sørøst-Asia. Bak valgnederlaget i Tyskland og gatedemonstrasjoner i Myanmar ligger en kjede av begivenheter. Kanskje kan de grupperes i bakenforliggende betingelser og utløsende årsaker, eller du kan etablere en kjede av hendelser som har påvirket hverandre, slik analogien til dominobrikker peker på. I kapittel 2 skal vi diskutere ulike innfallsvinkler til årsaksforklaringer av denne typen, der mange ulike kjeder av begivenheter kan lede til et bestemt utfall. Hensikten med analysen er først og fremst å undersøke hvilken årsakskjede som var virksom i tilfellet du analyserer. Men ofte er det også et viktig spørsmål hvilke årsakskjeder
28
å forklare den samfunnsmessige virkeligheten
som kan utløse fenomenet eller utfallet du er opptatt av. Det fordrer at vi løfter blikket litt fra det enkeltstående tilfellet og spør: Hva slags spekter av handlingsforløp kan gi utfallet vi er opptatt av å forklare? Hvordan kan dybdesynet på det enkelte fenomen settes i samtale med en større litteratur med teori og abstraksjoner? Blant sosiologiens klassikere finner vi flere verk som etablerer forklaringer på nettopp denne måten. Theda Skocpols store studie av revolusjonene i Frankrike, Russland og Kina er et slående eksempel.19 Studien etablerer sosial revolusjon som en egen kategori som endrer samfunnet i sin helhet, og som er distinkt forskjellig fra opprør nedenfra og politiske revolusjoner ovenfra. Hun identifiserer årsakskjedene som ledet hen til disse tre voldelige omveltningene og slår ned på virksomme årsaker som gjorde at genuin revolusjon slo ut i de nevnte tre tilfellene og ikke i andre «revolusjonsnære» øyeblikk. Skocpols analyse gir et godt eksempel på årsaksforklaring gjennom prosessporing (kapittel 2) ved hjelp av komparativ analyse som forskningsdesign (kapittel 4). Årsaksforklaringer i kvalitativ analyse er en bred portefølje av forskningsmetoder, strategier og design. Du må leve med at forklaringen oftest blir sammensatt og kompleks. Sannsynligvis vil den være en miks av enkeltpersoners handlinger og strukturelle forhold som tilsynelatende er utenfor noens kontroll. Årsaksforklaringer er krevende, selv i det enkle og hverdagslige. Men skal du våge å vite, må du forsøke å forklare – i full erkjennelse av hvor komplekst det er.
19
Skocpol 1979
29
kapittel 1
Sammendrag • Kvalitativ analyse tar gjerne utgangspunkt i et fortolkende spørsmål om meningsinnhold, men finner snart at det i forlengelsen ligger andre, forklarende forskningsspørsmål. • En utfordring er i så fall å forene fortolkning (som sammenfattende lesning og beskrivelse av et fenomen) med forklaring (hva tolkningen innebærer i videre forstand, og gjerne i form av årsaker og konsekvenser). • Ambisjonen om «å forklare samfunnsforhold» har gjerne som premiss at du skal undersøke hvordan X forklarer Y gjennom en målbar effekt, med regularitet i en større populasjon. Kausalitet forstås som gjennomsnittlig effekt av en årsak på utfallsvariabelen. • I kvalitativ analyse må vi gå annerledes til verks, men uten at vi skal kaste over bord et mål om å forklare. Ofte handler det om å kartlegge et handlingsforløp eller simpelthen å forstå essensen i sosiale fenomener. Inngangen til analyse går via tolkning av meningsinnhold. • Innen naturvitenskapene er formålet dypest sett å avdekke sammenhenger i et univers der forskeren er observatør. For humanvitenskapene gjelder det i stedet om å tolke innholdet i menneskets livsverden. Analyse innebærer å sammenfatte og tolke ideer slik de fremstår i filosofi, kunst, litteratur og historie. • Samfunnsvitenskap står i en mellomposisjon, med varierende grad av forbilder innenfor naturvitenskapene eller humanistiske fag. Danske Bent Flyvbjerg hevder at samfunnsvitenskap først og fremst er kjennetegnet av det som i antikkens Hellas ble betegnet som fronesis – systematisk viten som samtidig er praktisk og handlingsrettet.
30
å forklare den samfunnsmessige virkeligheten
• I mange innføringer til samfunnsvitenskapelig metode setter man likhetstegn mellom forklaring og årsaksforklaring og ser denne som et høyere mål enn alternativet, systematisk beskrivelse. Men forklaring kan forstås i videre forstand, som å forklare gjennom å tolke, der målet er å sammenfatte for oss hvordan noe skal forstås og hva slags implikasjoner som følger av den forståelsen.
Øvingsoppgaver 1) Et par år inn i stortingsperioden sliter den norske regjeringen med synkende oppslutning. Du blir bedt om å forklare den bratte nedgangen i oppslutning. Hva rommer en forklaring her, ut fra din egen samfunnsvitenskapelige utdanning? Hva slags datamateriale vil du vise til, og hvilke elementer bør inngå i en forklaring? 2) Du skal analysere hva slags politiske verdier som kommer til uttrykk i et norsk forfatterskap – la oss si Dag Solstad eller Zeshan Shakar. Hva slags lesning og hva slags tolkningsarbeid legger et slikt spørsmål opp til? Hva innebærer det å veksle mellom helhet og del og mellom forforståelse og faktisk innhold, slik hermeneutisk metode foreslår? 3) Hvorfor har stadig flere norske byer opprettet litteraturhus? Foreslå et egnet forskningsopplegg for å svare på dette forskningsspørsmålet. Hva slags forklaring legger du opp til ut fra det du har lest i dette kapittelet? 4) Du blir bedt om å forklare populariteten til en nyopprettet kurdisk ungdomsforening i Oslo. Hva innebærer det å tolke for å forklare, og hvordan kunne du se for deg gjennomføringen av en slik undersøkelse?
31