9 minute read
Den krevende trenerrollen
Har du noen gang opplevd å bli skjelt ut av treneren din? Eller har du fått utidige tilbakemeldinger som gjør at du krymper deg i salen og bare ønsker deg langt bort? Har du blitt harselert med eller trakassert av den som skal hjelpe deg videre? Da er det på tide å se seg om etter en ny trener.
Tekst og foto: Mette Sattrup
Det sier Erik Andersen, opplæringsansvarlig i NIHF. Han har sett seg lei på tilbakemeldinger fra ryttere som føler seg trakassert av ukyndige trenere, forøvrig en problemstilling som ikke bare finnes i islandshestverdenen, men innen mange grener av hestesport: – Eleven må ha klart for seg at han eller hun er en kunde som betaler for hjelp. Om man er god til å ri, har en god hest, eller er uerfaren og har en lite utdannet hest, så har alle betalt like mye og bør få like god hjelp. Eleven må stille krav til instruktøren, må ikke være for ydmyk. Det gjelder både krav om kunnskap innen det vedkommende instruerer, samt metoder og pedagogikk i forhold til læresituasjonen. – Som elev må du ikke akseptere ufinheter eller utskjelling, arroganse eller nedverdigende atferd. Treneren må gjerne tulle og tøyse litt, men må da være sikker på at formen blir oppfattet som velmendende, ikke som flåsete fleip på andres bekostning.
Toveis kommunikasjon
Undervisning er toveis kommunkasjon, dels for at treneren skal forvisse seg om at eleven har fortstått, og dels at eleven skal forstå det instruktøren sier. Eleven skal derfor alltid kunne spørre hvorfor, så han eller hun får en forståelse for hva som er målet med de oppgaver som blir gitt, og ikke bare adlyder blindt, forklarer Andersen, og fortsetter: – Her ser vi mangler hos en del trenere. De forteller hva eleven skal gjøre til enhver tid, men uten begrunnelse. Skal eleven få en innsikt i ridingen, er det viktig at eleven forstår hvorfor, og man må kunne forlange at treneren vet hvorfor - det er dessverre ikke alltid slik.
Undervisningen skal skje i trygge og forutsigbare rammer, både for hest og rytter. (Illustrasjonsfoto: Mette Sattrup)
Trenere med utdanning
– Hvordan sikre seg kvalifisert trener? – Først og fremst kan man finne seg en trener som er utdannet for oppgaven, for eksempel i regi av Norsk Islandshestforening. Det gir en viss trygghet. Innen instruktørutdannelsen er det mye ridelære og gangartslære, hvor man gjennomgår nøye hver øvelse, hvordan, hvorfor og hvordan man innlærer de forskjellige øvelsene. Pedagogikk, metodikk og sikkerhet er i høysetet. Det er viktig at trenerne har satt seg inn i menneskelig psykologi, leser eleven sin og ser at eleven er komfortabel med det som blir sagt. En gang i blant kan det være nødvendig å heve røsten, hvis eleven trenger å vekkes, men treneren må kunne lese hvor grensen går og stoppe i tide. innen hestesporten. Treneren har ofte mye makt, og med makten følger et ansvar. Det er viktig ikke å misbruke makten. – I instruktørutdannelsen omtaler vi dette med berøring av elever. I «gamledager» var det litt vel mye «kladding» på lår, tok ofte litt vel lang tid å rette til en sjenkel. Det skal ikke skje. Spør eleven din først om det er greit at du tar tak for eksempel i sjenkelen og vrir den på plass, eller vrir låret til riktig posisjon. Det er greit å spørre, da har trener og elev en felles forståelse av hva som er greit, hvor grensen går. Det samme gjelder omgang mellom trener og elev utenfor undervisningssituasjonen. Eleven ser ofte opp til treneren, og påvirket av alkohol, kan grensene fort bli flytende. Det er den voksnes ansvar å sette disse grensene. Treneren bør derfor ikke nyte alkohol i samvær med elever.
Hvis eleven blir utsatt for noe han/hun vil melde ifra, bør vedkommende kontakte de som har ansvaret for treneren, enten det er NIHF eller NRYF, godkjenningsinstansen, og eventuelt politiet.
Valg av trener
Andersen oppfordrer rideelever til å sjekke bakgrunnen til treneren han eller hun rir for. Er det bare en dyktig rytter som har tatt seg til rette som trener, eller er vedkommende utdannet innen det aktuelle systemet? Både NIHF og Norges Rytterforbund har lister over godkjente instruktører. Sannsynligheten for at det går bra er størst når treneren er utdannet, forteller Andersen: – NIHF har forsøkt å få ryttere, som vi vet
Erik Andersen, undervisningsansvarlig i Norsk Islandshestforening, synes det er viktig at elevene skal få et så godt læringsutbytte som mulig.
underviser, til å ta trenerutdanning, men det har vært liten interesse for det av uante grunner. Dette er ikke en ønskelig situasjon. Det er ønskelig at de som underviser rundt omkring har en offisiell utdanning. Både med tanke på ridningen, innlæringsmessig, men også av sikkerhetsmessige grunner, og ikke minst med tanke på hestevelferden. Vi har dessverre eksempler på trenere som skal «hjelpe» rytteren. De setter seg på elevens hest og gir den en lite hyggelig omgang, for selv å «Show off». Ser du en trener som gjør noe med hesten sin som du ikke liker, så stopp det. Det er greit med irettesetting, både hesten og eieren må tåle det, men ser man at det går over alle grenser, er det bare å stoppe det. I et forsøkt på «ikke å tape ansikt» kan det gå langt... – Ofte ser vi klubber invitere til kurs med trenere fra utlandet. Er det mangel på gode trenere i Norge? – Vi har i Norge veldig mange gode trenere som både bør og skulle brukes mye mer. En trener trenger ikke komme over grensen for å være god. Det er ikke alltid gresset er grønnere på den andre siden. Ofte kan det synes gjevere bare treneren snakker utenlandsk, ler Andersen.
Den gode treneren
– Hva kjennetegner en økt med den gode trenenen?
– Først og fremst må treneren og eleven kommunisere om målet med undervisningen. Er det fysisk og psykisk fostring som er målet, eller er det å konkurrere på høyt nivå? Avkobling med hesten er like viktig som å starte i VM, man må bare vite hvilket mål eleven har for sin ridning. Under undervisningen må både trener og elev ha fokus der det skal være. Den gode treneren forklarer både hvorfor og hvordan en øvelse blir ridd, og han eller hun orienterer seg om tiden ved hjelp av klokka på armen eller ridehusveggen istedet for å sjekke på mobilen. Videofilming av eleven under instruksjon kan være et nyttig hjelpemiddel hvis det er grundig planlagt og gjennomført. Da kan rytteren få en aha-opplevelse av seg selv, både sists og hvordan hesten bærer seg. Men det må være grundig planlagt. I motsatt fall blir det fort lettvint teori og ren underholdning. En positiv og respektfull holdning til eleven, med ros for det som fungerer, gir oftest et godt læringsutbytte. Positiv forsterkning er selvforsterkende. En person som møtes med uttalte positive forventninger har større sannsynlighet for å lykkes, blant annet fordi prestasjonsangsten dempes og det oppstår en større trygghet. Det er alltid mulig å finne noe som fungerer og kan forsterkes. Entusiasme er også av det gode, og ikke glem at entusiasme smitter, smiler Andersen. – På slutten av undervisningsøkta kan treneren spørre eleven hvordan økta har vært, og kan komme med en oppsummering, en konstruktiv tilbakemelding, og fortelle eleven hva han eller hun kan jobbe med videre. Alle elever som går fra en time skal sitte igjen med en positiv opplevelse av et godt utbytte. Dette var verdt pengene sine!
Mye å lære av å se på andre
På kurs er det vanlig at ryttere får undervisning én til én. – Så snart rytteren er ferdig med sin egen undervisning, drar de. Men det er mye å lære av å se på andre ri og lytte til treneren når vedkommende instrukerer andre. Det kan se ut som folk i dag ikke ser verdien av denne lærdommen. Slik var det ikke noen år tilbake, sier Andersen.
Han etterlyser også teoriundervisningen: – Alt skal skje på banen, særlig når det handler om trenere uten utdanning. Er det mangel på kunnskap som gjør at de skyr teoriundervisningen? undres intruktøren som selv er godt skodd med utdanning blant annet fra Starum og Hærens kløvkompani.
NOR S K ISLANDSHESTFOR E NING NIHF -
ÅRETS AVLSRYTTER
Hvert år deler Avlsutvalget ut en utmerkelse til årets avlsrytter. Dette er for å fremme avlsarbeidet med islandshest i Norge og for å oppmuntre avlere og avlsryttere til å forbedre den norske avlen.
Beregning av poeng gjøres ut fra hester som oppnår minst 7,50 i totalpoeng. Poengene for årets avlsrytter regnes ut ved å summere poengene for alle viste hester av samme rytter i løpet av året.
Beregningen gjøres slik:
Alderskorrigering:
Regler for nominasjon:
Avlsrytteren skal være bosatt i Norge. Kun full bedømte hester er med i beregningen. Hester som er vist i Norge og utlandet samme år med i beregningen. Minst en hest må være vist i Norge. Hvis rytteren har vist en hest som har pådratt seg skade nivå 3, blir rytteren ikke med i nominasjonen. (Nivå 3 FEIF regler for ”injuri check”) Om rytteren ikke har fulgt regler som gjelder for ryttere og visning, kan ikke rytteren nomineres.
Avlsutvalget bruker dommerpanelet som sakkyndige til å vurdere om en eksakt skade eller overtredelse av regler anses som en uheldig engangs hendelse eller ikke. Avlsutvalget kan etter råd fra dommerpanelet, vurdere rytteren til nominasjonen allikevel.
NOR S K ISLANDSHESTFOR E NING NIHF -
ÅRETS AVLER
Hvert år deler Avlsutvalget ut en utmerkelse til årets avler. Dette er for å fremme avlsarbeidet med islandshest i Norge og for å oppmuntre avlere til å komme med sine hester til visning i Norge.
Beregning av poeng gjøres ut fra hester som oppnår minst 7,50 i poengsum. Poengene for årets avler regnes ut ved å summere poengene for alle viste hester fra samme avler i løpet av året som oppnår minst 7,50 i poengsum.
Beregningen gjøres slik:
Poengene til de tre beste hestene som er vist legges sammen og deles på tre. Hvis rytteren viser flere hester over 7,50, legges det til 0,1 pr. hest på oppnådd totalsum. Til slutt legges Blup/100 til oppnådd totalsum.
Alderskorrigering:
Regler for nominasjon:
Kun full bedømte hester er med i beregningen. Hestene må være registrert i WF med samme avler/avlere. Minst en av hestene må være avlet i Norge. Hester som er bedømt i Norge og utlandet samme år, er med i beregningen.
