Finn det rette grovforet til hesten din

Skrevet av Christina Kryder Pedersen, Cand Agro - St.Hippolyt Nordic Oversatt/redigert av Kenneth Stenbro - St.Hippolyt Norge

Årets grovfôr begynner etter hvert å komme i hus, og som hesteeier er det på tide å ta stilling til hva hesten skal leve av gjennom vinteren. Om noen få måneder skal hestene som har gått ute hele sommeren på stall igjen. Det betyr at magene deres - etter mer eller mindre å ha levet av gress hele sommeren – skal vennes til å få høy eller wrap. Et fôrskifte kan påvirke en hestemave og forårsake diaré, kolikk eller andre fordøyelsesforstyrrelser. Hvorfor noen reagerer og andre ikke, er det ingen vitenskapelig forklaring på, men årsaken kan nok være individuelle omstendigheter.

Grovfôret - den ernæringsmessige basen

Hestens grovfôr er den viktigste delen av daglig fôring. Derfor er det ikke likegyldig hva det inneholder. Å vite hva grovfôret inneholder er dermed basis for å kunne optimere hestens fôrplan. Kort sagt skal kraftfôret inneholde det som grovfôret mangler. Hvis grovfôret f. eks. ikke inneholder tilstrekkelig protein, så bør det velges et kraftfôr som erstatter denne mangelen, og på den måten gjør forplanen komplett. Hvis grovfôrets innhold er ukjent, blir det svært vanskelig å optimere fôrplanen på denne måten.

Velg grovfôr med analyse - hvordan skal den forstås?

For noen er grovfôranalyser på hestehøy og wrap normalen, og for andre er det mer unntagelsen enn regelen å ha analyse på grovfôret. Der finnes i dag mange seriøse grovfôrprodusenter som alltid leverer

analyse, og som dermed vet hva de selger. For å kunne bruke informasjonen en grovfôranalyse gir, er det nødvendig å vite, hva analysen opplyser: tørrstoff, energi, protein, fibre og aske.

Tørrstoffet (ts) forteller hvor mange prosent vann høyet eller ensilagen inneholder - noe som selvfølgelig har stor betydning for hvor mye hesten skal ha. En hest har et minimumsbehov på 1,5 kg tørrstoff pr. 100 kg hest, så her skal der tas hensyn til vanninnhold når daglig mengde beregnes.

Energi og Fôrenheter-hest (FEh), i Danmark og Norge brukes FEh for å beskrive hvor mye energi en hest skal ha. Hvor mange FEh hesten trenger, avhenger primært av dens vekt og hvor mye den trenes.

Rå protein er definert som den totale proteinmengden i et fôr, mens fordøyelig rå protein er den delen av proteinet som hesten faktisk kan fordøye og utnytte. Det er derfor viktig å kjenne den fordøyelige del av proteinet, siden et fôr godt kan ha høy andel rå protein men med en lav fordøyelighet.

Nøytral Detergent Fiber (NDF) er andelen av fibre i grovfôret - som ofte vil ligge mellom 500-700 g/kg tørrstoff (ts) avhengig av hvor mye struktur som er i grovfôret.

Frøgress

Ideen om å ha et fôr til tidsfordriv og som ikke feter, får mange til å kjøpe frøgress til hesten. Dessverre kan dårligt produsert frøgress være skadelig på grunn av høyt innhold av muggsopp og mykotoksiner, som kan forårsake varige skader på hestens tarm og nervesystem. Det kan også føre til forgiftninger. Det er selvfølgelig ikke alt frøgræs som er skadelig, men det kan være vanskelig å skjelne mellom godt og dårligt frøgress. Igjen kan det være lurt å få en analyse, ikke bare for å få vite nøyaktig innhold, men også for å forsikre seg om at det faktisk er så lavt på kalorier og sukker som forventet.

Muggsopp og toksiner

I gress og høy finnes alltid en viss mengde muggsopp, fordi gress og sopp lever i symbiose med hverandre. Det er altså helt naturlig for en hest å spise gress som inneholder noe muggsopp. Normalt kan tarmens mikroorganismer begrense belastningen, men hvis soppsporene har spredt seg i gresset, kan hestens system overbelastes, med påfølgende problemer. Soppsporene utskiller mykotoksiner som kan forårsake inflammasjon og ødelegge tarmoverflaten. Denne utetthet i tarmen kalles ”leaky gut”. Tilstedeværelsen av mykotoksiner i tarmen vil hemme næringsopptak og reparasjon av cellene. En hest som er infisert med soppgiftstoffer kan bli så syk, at både leveren og nyrene tar skade. Frøgræs og gammelt høy har ofte spesielt høyt innhold av soppsporer.

Gjærkulturer og toksinbindere

Gjærkulturer brukes ofte, og med god effekt til hester med dårlig mage. Gjærceller lever i symbiose med tarmbakteriene og kan stimulere veksten av de viktige fiberfermenterende bakteriene - og samtidig undertrykke eventuelle skadelige bakterier. Dessuten kan gjærceller stimulere produksjonen av B-vitaminer og biotin i tarmfloraen, hvilket er viktig for hestens immunforsvar, samt for hud, hår og høver. Hesten vil på sikt bli bedre til å fordøye og unytte fôret, samtidig som den vil få et sterkere immunforsvar.

Soppsporer og mykotoksiner er altså skadelige for hestens tarm, og belastningen må først og fremst reduseres ved å gi grovfôr av god kvalitet. Dessuten kan det tilsettes toksinbindere i krybbefôret. Toksinbinderne kan deles opp i uorganiske og organiske. Typisk består uorganiske toksinbindere av leirmineraler som både fysisk og kjemisk kan binde toksiner i tarmen. Leirmineraler binder og kapsler inn toksiner allerede i fremste del av tarmsystemet, så de ikke tas opp, men skilles ut via gjødningen. De organiske toksinbinderne består av cellevegger fra gjærbakterier, som vitenskapelig er bevist å kunne binde soppgiftstoffer i hele tarmsystemet.

Vitaminer og mineraler i grovfôret

I 2010 og 2011 ble det utført en studie om grovfôr til hester på 124 gårder i Sverige og Norge. Grovfôret ble analysert med tanke på innhold av både makro- og mikromineraler. Resultatet viste store variasjoner, og bekreftet at det er nesten umulig å gjette mineralinnholdet ut fra opplysninger om dets øvrige sammensetning, energiinnhold, artssammensetning eller høsteforhold. Så en analyse er en absolutt nødvendighet for å få vite hva grovfôret inneholder - både når det gjelder energi, protein og fibre, men i høy grad også for mineralene. Dette er spesielt viktig for hester som presterer på høyt nivå, er drektige, produserer melk eller er i vekst. I forsøket ble det konkludert med at spesielt mineralene kobber, zink, jod, kobolt og selen ofte er i underskudd i grovfôret, så hestene får ikke dekket behovet ved gressing eller grovfôr alene. I tillegg er det viktig at hesten har en saltstein tilgjengelig siden natrium ofte mangler i grovfôr.

Vitamininnholdet i grønt gress er høyt, spesielt D, E og noen B-vitaminer. Det betyr at når grønt gress ikke lengere er tilgjengelig, så må disse tilsettes fôringen. A vitamin finnes ikke i gress, men vi får det som et provitamin, β-caroten, som omdannes til vitamin A i hestens tarm. Om vinteren bevares β-caroten best i wrap, mens det i høy forsvinner helt

i løpet av vinteren. Det samme gjelder Vitamin E, men generelt sett inneholder både høy og Lucerne kun små mengder av dette.

Omega 3 og 6

Omega 3 og 6 har også en viktig rolle både i forhold til hestens immunforsvar, celledannelse, sårheling og i forhold til prestasjon og reproduksjon. Om vinteren faller hestens naturlige inntak av omega 3, siden grønt gress ikke lengere er tilgengelig i samme omfang som om sommeren. Når gresset tørkes til høy, reduseres omega 3 og 6 innholdet, og sist på sesongen er det helt borte. I wrap bevares det bedre, men kan ikke måle seg med grønt gress. Det er ofte et høyere Omega 6 enn 3 innhold i vinterfôringen, og derfor er det viktig å øke omega 3 innholdet. Linfrø og Chia frø er den mest effektive måten å få økt innhold av omega 3 i fôret. Dette gjelder både som frø og som kaldpressede oljer.

Individuell fôring av din hest

Generelt sett skal hesten ha en så individuell fôrplan som mulig. En plan som er tilpasset dens fordøyelse, slik at den kan unytte næringsstoffene den får. Den har behov for alle næringsstoffer inklusivt sukker og stivelse - men alt i riktig mengde. Fibre er langt den viktigste energikilde for hesten, og derfor må fiberdelen prioriteres høyt. For å sikre at hesten får dekket fiberbehovet, energi, protein, vitaminer og mineraler, bør man skaffe all informasjon, både om kraft- og om grovfôret. En fôrplan er dog mere enn tall, det er minst like viktig å se på hesten, og på den måten vurdere om den får det den har behov for. Manglende muskulatur eller en lang stri pels kan være tegn på at det mangler næringsstoffer i fôringen. Derfor anbefales det alltid å søke profesjonell hjelp hvis man er i tvil om fôrplanen inneholder det den skal.

Hesten spiser jord og annet

Det er ikke unormalt, at hester spiser jord, gjødning, treverk eller annet som ikke normalt vil betegnes som hestefôr. Denne adferden går under navnet ”Pica”. Hester kan godt finne på å spise jord både sommer og vinter. Det er en del teorier omkring adferden. Den mest alminnelige er at hesten mangler salt og/eller sporstoffer, noe som også er bekreftet i vitenskapelige undersøkelser. Det er imidlertid ingen sammenheng mellom hvilke salter eller mineraler hestene søker når de spiser jord. Undersøkelser har vist at et generelt tilskudd av ekstra mineraler kan redusere adferden. Utover mineralmangel er der teorier som går på at det er smerteutløst eller kjedsomhet som er årsaken til at hester spiser jord.

Linfrø og Psyllium skall (loppefrøskall) renser og støtter tarmslimhinnen

Linfrø har et høyt innhold av omega-3 og -6-fettsyrer som er velegnet til understøttelse av tarmfunksjonen samt å fjerne inflammasjon og reparere slimhinnen i tarmen. Dessuten danner Linfrø en del slimstoffer når de blandes med vann eller kommer i kontakt med vesken i tarmsystemet. Slimstoffene binder og kapsler inn sand og jord i hestens tarmsystem og fører det ut sammen med gjødningen. Loppefrøskall (Psyllium) er et rent fiberprodukt, som effektivt transporterer sand ut av tarmen, men som ikke har samme høye innhold av fettsyrer. Hester har en sart fordøyelse, og det skal ikke mye til før ubalanser oppstår. Det fins derfor ikke noe entydig løsning på vinterens fordøyelsesproblemer. Ofte er det nødvendig å endre flere momenter i daglig fôring og rutiner, før man finner den riktige løsningen.

Husk flere små i stedet for få store måltider.