Pinsestevnet 2018

Flaggrittet ble i år for første gang arrangert på rett spor. Mandagen var viet A-finaler. Her er Jofrid Aasland og Dalvar fra Utgard i frisk tølt.

Sport og underholdning for alle

Solskinn og en sval bris la en fin ramme rundt årets Pinsestevne i Seljord. Nærmere 200 deltakere var samlet på Dyrskuplassen 19. - 21. mai, et WorldRank-stevne som bød på konkurranser for ryttere på alle nivåer og i alle aldre.

Tekst og foto: Mette Sattrup

En ny stevneledelse satte i år sitt preg på Pinsestevnet med en litt annen vri på gjennomføringen. Nytt av året var blant annet at flaggrittet ble arrangert på rett strekke, og en del A-finaler gikk direkte. Riggingen var unnagjort før deltakerne kom til stevneplassen. Alle klassene hadde i år sponsorer, og stevnekomiteen hadde sørget for blomsterpynt på banene fra lokalt hagesenter. Rytterfesten gjorde de også litt ekstra ut av, med blant annet innleid stand-up komiker som bidro til at det ble en vellykket fest med god stemning. Fargerike, kreative kreasjoner fylte VMarenaen under kostymetølten. Publikum var som alltid på plass og heiet fram sine favoritter. Og etterpå ventet grilling og sosialt samvær utover sommerkvelden.

Stevneledelsen har fått mange positive tilbakemeldinger, og til tross for noen utfordringer med hensyn til tider, kan arrangørene og deltakerne se tilbake på Pinsestevnet 2018 med gode minner om hyggelig samvær og god sportslig innsats.

Christina Lund holdt clinic på VM-banen. I barneklassene fikk vi se mange dyktige ryttere. Agria sponset stevnet med flotte premiedekken.

Pinsestevnet kort fortalt - sol, sport og sosialt samvær - for alle nivåer og alle aldre.

Pinsestevnet 2018 Glimt fra kostymetølten

Lona og Hrafnfaxi har allerede funnet tonen. Det blir det gode resultater av.

Ny makker til Lona

Regjerrende verdensmester i pass for ungryttere, Lona Sneve, er godt i gang med sin nye hest Hrafnfaxi frá Hú saví k.

Tekst og foto: Mette Sattrup

Den 10 år gamle vallaken kom til Lona fra Island i desember 2017, og har allerede vist muskler, både på pass- og ovalbanen. Pinsestevnet var deres første WorldRank-stevne, og resultatene uteble ikke: Seier i PP1 Stilpass, 2. plass i T2 og F1 5-gang, og 3. plass i P2 Speedpass. Harfnfaxi og Lona har tydelig vis funnet tonen: – Han er en fantastisk snill hest som gjør det han kan for rytteren sin. Ridemessig er nok pass hans sterkeste side. Han har generelt gode gangarter, men passen skiller seg ut, syns jeg. Ellers er han en veldig bedagelig og snill hest som absolutt alle kan håndtere.

Våre mål foreløpig er først og fremst å bli godt kjent med hverandre, bygge muskler, bedre balansen og kondisjonen. Vi har ikke noen spesifi kke langsiktige mål ennå.

Lona har til nå utmerket seg som passrytter, men synes det er nytt og spennende å komme inn på ovalbanen og prestere der også. – Jeg har ridd litt ovalbanedisipliner tidligere, men ikke med så gode resultater som nå.

Jeg vil prøve å holde meg litt mer på ovalbanen nå framover enn tidligere, men jeg kommer defi nitivt ikke til å slutte med passdisipliner, lover Lona.

Stori-Dimon, som sammen med Lona tok gull i VM sist år, holdes fortsatt i gang. Etter litt ømming i beina tidligere i år, er han nå tilbake i trening: – Dimon skal holdes i gang til kroppen hans sier det er nok, men han kommer ikke til å være topptrent mer. Han er en hest som liker å bli brukt, ellers kan han nesten bli deprimert. Derfor skal han trenes jevnlig, og kanskje være med på litt stevner neste år også, uten at jeg har andre forventninger til ham enn at han skal være glad, avslutter Lona Sneve.

«VI OVER 50»: Fra v.: Hanne Finstad, Anne Cathrine Helberg og Jeanette Grønli, ble topp 3 i årets voksenklasse.

Disiplinen «Vi over 50» er nok kommet for å bli. Islandshestforum traff tre glade deltakere etter premieutdelingen for den voksne klassen, og samtlige smilte fra øre til øre.

Tekst og foto: Mette Sattrup

Moro med «Vi over 50»

Hanne Finstad, fra Rotnes i Nittedal, hadde tatt med seg Fantur fra Granli til årets voksenklasse i Seljord. – Han er min første hest, og jeg har hatt ham i snart tre år. Før jeg kjøpte ham, var jeg forrytter for ham i tre år. Han kunne ikke tølt eller trav da jeg fi kk ham, og jeg kunne ikke tølt. Så vi har gjort jobben fra bunnen av, sier hun og ler.

Det er andre året ekvipasjen er med i denne klassen. I fj or kom de på 4. plass, og i år vant de.

For Anne Cathrine Helberg var dette tredje gang hun konkurrerte med islandshest, mens Snara fra Ramstad, var stevnedeltaker for andre gang. Hest og rytter holder til daglig til hos Stall Tuten på Nesodden, og de har vært makkere i sju år. Anne Cathrine red i ungdommen, og fi kk hest igjen for noen år siden da et yngre familiemeldem begynte å ri. Ungjenta sluttet, men Anne Cathrine fortsatte, og for et år siden fi kk hesten hennes et føll. – Det blir min neste ridehest, smiler hun, glad og fornøyd med andreplassen.

Jeanette Grønli hentet hesten sin Margret fra Minni-Rykjum på Island for halvannet år siden. – Jeg hadde også en hest i Danmark. Men så ville jeg begynne å konkurrere litt, og siden den hesten var turhest - solgte jeg henne og kjøpte Margret, forteller Jeanette.

Hesten er oppstallet på Jekstad i Vestby, og tredjeplass for to stevnedebutanter står det respekt av. – Vi heier på hverandre hele gjengen, sier Jeanette, som har fått blod på tann og vil prøve seg i andre klasser neste år - om hun synes de er klare for det.

Hanne forteller at hun er fersk i islandshestmiljøet, og stortrives. – Terskelen for å begynne med konkurranser er så lav! Du trenger kun lytte til speaker for å høre om du skal ri til høyre eller venstre. Det er ikke så vanskelig i begynnelsen hvis du ikke tar det så alvorlig. Så kan du konkurrere med deg selv og utvikle deg trinn for trinn. Jeg synes det er kjempefi nt.

Hanne ler: – Men å få hesten til å tølte rent, synes jeg kan være veldig vanskelig. – Det er gøy å få det til, å konkurrere med seg selv, det er greia, skyter Jeanette inn.

Anne Cathrine bruker ridning på asfalt for å høre takten.

Smart, konkluderer de to andre.

Alle har holdt på med hest på en eller annen måte hele livet.

Anne Cathrine startet med islandshest, og gikk over til sprangridning. – Men så sluttet jeg med hest og begynte med gutter, sier hun, og alle ler. 10-15 års pause, og siden har det vært islandshest for henne.

Damene er enige om at fordelen med islandshest, er at de har en grei størrelse, er lette å komme av og på. De synes også at det er veldig blide og positive hester: De er modige, ikke redd for noe ute i naturen, veldig stabile, og de fl este har et godt hode, det er blitt tatt vare på i avlen, forklarer de.

Anne Cathrine synes hun er blitt så voksen at hun ikke har lyst til å falle av lenger. Islandshesten er stødig. – Og faller du av, er det ikke langt ned, skyter Jeanette inn, og legger til at da er det som regel du selv som har kommet ut av balanse. Det er sjelden hesten forårsaker det. De gjør ikke mange sprell. – Og så har du tølten, som er cruising. En fantastisk gangart å sitte på, og hesten synes det er gøy, sier Hanne.

Og så er det bonusen med fl ere gangarter. Det blir jo mye mer interessant å veksle mellom fi re gangarter i stedet for tre, og har du passhest har du faktisk fem gangarter. Det er så mye mer som skjer. Det er mange utfordringer, avslutter de tre glade damene med hver sin pokal i hånden.

FØRSTEPREMIE: Premieutdeling for trail..

Trail - samspill med hesten

Hilda Vaa har deltatt på Pinsestevnet så mange ganger at hun har mistet tellinga, og har i alle år vært en trofast rytter i trail- og flaggrittet. I år ble det seier i trail.

– Du må kunne bruke hesten til mye forskjellig, og dette er ikke mer enn hva hester burde kunne. Uansett om du rir gangarter, tur eller hva du gjør, så er dette noe du vil ha nytte av. Trail handler om samspill med hesten, sier den erfarne rytteren fra Telemark.

Øvelsene i trail går blant annet ut på at du skal føre hesten gjennom en port med flagrende plastremser, åpne og lukke en grind fra hesteryggen, og en ryggeøvelse. Med friske vindkast var det stor aktivitet i de blafrende sorte søppelplastremsene ekvipasjen skulle forsere. – Hadde du trent mye på denne øvelsen? – Nei, den hadde jeg faktisk ikke trent på i det hele tatt. Med en hest som stoler på meg, og vet at jeg ikke finner på noe farlig, er det greit.

Ryggingen må hun imidlertid innrømme at hun har trent på. – Vi måtte trene på rygging for noen år siden da vi skulle delta på et bruksheststevne. Jeg merket i ettertid at jeg fikk en annen hest etterpå, en som var mer lydig og oppmerksom.

Brura, som hesten til Hilda heter, er nå 14 Tektst og foto: Mette Sattrup år. De deltar kun på lokale Tele-cuper og Pinsestevnet. – Jeg la merke til at flere av de plasserte kom fra Telelaga. Har dere ofte slike konkurranse hjemme også? – Nei, men det er nok folk som bruker hesten til veldig mye forskjellig, litt alternativt kanskje, og som synes det er ok å gjøre mer enn gangartstrening. Ute på tur møter du ofte en port, og da er det greit å åpne og lukke fra hesteryggen, og slippe å stige av hver gang. Det finnes alltid utfordringer når man rir i naturen, smiler Hilda.

Hun smiler også når jeg spør om seieren smakte: – Ja, det er jo gøy å vinne. I hvert fall når du vet at du har en gangartshest som ikke gjør det så bra i gangartskonkurransene, da er det gøy å vite at du kan hevde deg litt her. En annen av deltakerne hadde en hest som ikke tølter i det hele tatt, så de hadde også meldt seg på trail og flaggritt.

Men selv om Hilda hygger seg med trail og flaggritt, har hun et ønske til arrangørene om noe mer. – Det hadde vært fornuftig å ha med en C-klasse, en mellomklasse som dekker spranget mellom

Tøffe utfordringer blir overkommelig når det er godt samspill mellom hest og rytter.

D-klasser og sportsklassene. En fritidsklasse som setter litt høyere krav til hesten, men som fortsatt er en fritidsklasse.

Forøvrig er Hilda veldig godt fornøyd med årets arrangement, og flaggritt på rett strekke syntes hun var bare positivt. – Det er enklere å ri rett fram enn å styre hesten rundt på en ovalbane, avslutter hun med et stort smil.

Camilla Mood Havig håper på bedre underlag for framtidige WorldRankstevner i Seljord.

Ønsker bedre underlag

For eliterytteren Camilla Mood Havig er det blitt en tradisjon å være med på Pinsestevnet. Men underlaget på banene er hun ikke veldig glad for.

Tekst og foto: Mette Sattrup

Pinsestevnet har hun vært med på i mange år. Hun kan godt like at stemningen er laid back og rolig, men hun synes det passer litt dårlig i WorldRank-stevner hvor resultatene teller veldig mye for rytterne: – Skal det komme bedre resultater under Pinsestevnet, må det gjøres noe med banen, både passbanen og ovalbanen, sier hun, og begrunner nedgangen i antall startende eliteryttere blant annet med at banen er for hard. – Selv om den blir vannet, er den for hardpakket. Til daglig blir den ikke brukt til ridning, men til arrangementer som sirkus og Dyrsku’n, og den blir kjørt på. Det er som å ri på en grusvei, og det blir for hardt for beina til hesten. Elitehester løfter beina høyt, går hardt, og med dårlig underlag får de derfor større skader enn hester med mindre bevegelse.

At Pinsestevnet er et dugnadsstevne, er heller ikke så bra sett i elitesammenheng, mener Camilla: – Ting er litt på halv tolv, det blir forsinkelser, slike ting må også være på plass for at eliterytterne skal komme. – Begynner dere å bli litt kresne? – Jeg tror ikke det. Det handler om at det står så mye på spill, særlig for dem som rir dyre hester og ikke eier hestene selv. Eierne vil se resultater. Det blir ikke proft nok, selv om dette også er et av de rimeligere stevnene. Jeg tåler dette fint, tåler forsinkelser, men jeg vil ikke ødelegge beina på hesten min. Det er synd, for det er veldig god stemning her, avslutter Camilla Mood Havig.

Camilla og Ógn frá Bessastöðum blir nok å se mer på passbanen framover.

Veronica og Gáski er godt fornøyd med resultatene de har oppnådd under årets Pinsestevne.

Til topps i pass

Veronica Høgsveen Våland og Gáski frá Vindási kunne starte den sju timer lange veien hjem med to førsteplasser i bagasjen. Det hjelper kanskje litt når veien er lang.

Tekst og foto: Mette Sattrup

Premiene har hun vunnet i 250 meter pass og i speedpass, sistnevnte delt førsteplass med Camilla Wangen. Eliterytteren fra Rogaland har konkurrert på mange baner, og har noen tanker om rettstrekket i Seljord: – Jeg liker ikke passbanen i forhold til 250 meter pass, for det er så kort oppbremsingsområde. Det er litt skummelt. Det var bedre om vi hadde hatt en bane med plass til å bremse. Som det er her, kan det også fort bli litt farlig når du må svinge 90 grader bare 30 meter etter at du har kommet i mål. Du skal ha full fart over målstreken for å få en god tid, men her må du begynne å bremse før mål for å klare å komme deg ned i fart før du skal ut av banen.

I forhold til speedpass synes hun det fungerer greit, og legger til at hun synes tiden 8,16 i den disiplinen var en ganske fin start på sesongen. – Det er lenge siden vi har vært i startboks, så jeg er fornøyd med det.

En annen ting hun også kunne tenke seg litt annerledes, er tid og sted for premieutdeling i passdisiplinene: – Jeg synes det er litt dumt at dette alltid blir lagt til en pause midt på dagen, i stedet for å ta det rett etter at disiplinen er ferdig. Vi får på den måten ikke stilt opp med hesten på premieutdelingen. Det er et ønske til stevnearrangørene at de kan kjøre premieutdelingen rett etter at disiplinen er ferdig, på samme måte som gjøres for andre sportsdisipliner.

Pass ga mersmak

Camilla Wangen har hittil konkurrert mest på ovalbanen. Etter å ha debutert som passrytter under Pinsestevnet er hun overbevist: Pass er den morsomste disiplinen!

Tekst og foto: Mette Sattrup

– Det var litt skummelt også, men da jeg kom i gang, var det kjempegøy, smiler Camilla, som red ut av startboks for første gang under årets Pinsestevne. Det var også første gang ut av startboks for hesten hennes. – Det ga mersmak! Kjempegøy!

Camilla har ridd speedpass, stilpass og 150 meter pass. I speedpass ble det delt førsteplass med Veronica, mens det ble 2. plass i 150 m, og i stilpass gikk det ikke fullt så bra. – Hesten må bare lære seg å være på stevne. Hun er sju år. Før jeg kjøpte henne hadde hun bare vært ute og reist tre ganger, så hun har vært litt «høyt oppe», skal kikke på alt, og det er litt vanskelig når du skal ri pass. Men hun begynner å skjønne hva hun skal, og blir bedre og bedre. Jeg tror hun blir skikkelig bra, - om et par år, smiler Camilla fornøyd.

Neste stevne for den ferske passekvipasjen er NM i Grimstad, med speedpass og stilpass. – Men 250 m er nok litt tøft for henne i år. Det får vi ta når hun har fått litt mer rutine, konkluderer Camilla.

Populær gjenganger på Drammen Travbane

31. mai til 3. juni gikk det tradisjonsrike Hrimnirstevnet av stabelen. 127 startende fra hele landet deltok på det populære WorldRank-stevnet.

Tekst: Mette Sattrup

Publikum kunne kose seg med flotte ekvipasjer og deilig vær under årets Hrimnirstevne.

Samme helg gikk startskuddet for det gode sommerværet sørpå, og temperaturene var i overkant høye hele helga. Med tanke på fjorårets arrangement, med regn og kjølig vær, var det ingen som klaget. Publikum koste seg i solsteika rundt ovalbanen, og kiosken kunne by på mange godbiter fra grillen og kakeboksene.

Sportslig var det mange gode ekvipasjer å se gjennom helga. Hjemmerytter Elise Lundhaug på Bikar fra Sydri Reykjum kapret hele 7,87 poeng i V1 4-gangs uttaket. Elise tok også andreplassen i uttaket med hesten Framherji fra Flagbarnarholti.

Hrimnirrytter Tina Kalmo Pedersen lyktes også å oppnå gode resultater med sin nye hest Starri frá Gillastöðum. Ekvipasjen gikk til topps i T3 A-finalen.

Elisabeth Sylte hadde tatt turen fra Vestnes i Møre og Romsdal. Med Sólon fra Vesturkoti kapret hun den prestisjetunge seieren i T1, og leverte igjen en hurtigtølt det går gjetord om. Maria Gjellestad Bosvik kom heller ikke forgjeves den lange veien fra Rogaland. Hun kunne reise hjem med seier i V1J med hesten Djass fra Røysland.

Ungrytteren Caroline Gleditsch Holstad og Loftur fra Lian har lenge ligget stabilt i tet, og tok igjen hjem seieren i T2U. Ekvipasjen leverte også et godt resultat i V1U 4-gang Ungrytter uttaket.

Øverst til venstre: Caroline Gleditsch Holstad kunne innkassere seieren i T2U med Loftur fra Lian. Lona Sneve debuterte på Hrimnirstevnet med seier på Hrafnfaxi fra Husarvik.

Elise Lundhaug på Bikar fra Sydri Reykjum kapret hele 7,87 poeng i V1 4-gangs uttaket. Foto: Garry E. Brewster.

Ungrytteren Martine Åsvall Fjeld har også levert fl ere gode resultater i år, og sørget denne helga for at seieren i T3U gikk til arrangørklubben.

Regjerende verdensmester i pass, Lona Sneve, hadde tatt turen fra Sørlandet med sin nye hest Hrafnfaxi fra Husarvik. Ekvipasjen gikk helt til topps i PP1U Stilpass og P2U Speedpass, og leverte også brukbare runder i T2U og F1U Femgang Ungrytter.

Hrimnirstevnet har etablert seg som et WorldRank-stevne av betydning. Mange av våre beste rytterne var der, og stevnet hadde også i år trukket deltakere fra nasjoner utenfor Norges grenser. – Vi er veldig glad for at så mange er med, sier Rebecca Eilevstøl og Tove Onshuus. Sammen med Hilde Båsen og Solvör Isolde Nordli har de holdt orden i sekretariatet under hele stevnehelgen. Og det har vært nok å holde fi ngrene i for jentene som har hatt dette ansvaret for første gang: – Utfordringene har vært å holde styr på så mange samtidig, ryttere som stryker seg, etteranmeldelser og så videre. Vi må holde tunga rett i munnen med så mange mennesker. Det er imponerende at alt dette arbeidet tidligere har ligget på skuldrene til èn enkelt person. Men vi har fått bare positive tilbakemeldinger. Det gjelder også dommerne, det virker som om deltakerne er godt fornøyd med dem. Vi har ikke hørt noe negativt om dømmingen. Det har vært jevne karakterer, samtidig som de har våget å bruke skalaen. Veldig bra, istemmer damene i sekretariatet.

Og Bente Åsvald Fjell er veldig glad for den gode hjelpen hun endelig har fått av disse fl otte jentene.

Dommerne: (Bak, f.v.): Petur Häggberg, Pétur Vopni Sigurðsson, Hulda G. Geirsdóttir. (Foran f.v.): Åsa William, Halldór Gunnar Victorsson , Stigur Sæland. P.g.a nye regler om hvor lenge dommere kan dømme så hadde vi hjelp også fra Johann Aamodt, Elsiabeth Sylte og Johann Häggberg.

Rebecca Eilevstøl og Tove Onshuus jobbet debuterte i sekretariatet og gjorde en fantastisk innsats der sammen med Hilde Båsen og Solvör Isolde Nordli. Martine Møller og Vökull frá Kóparvogi vant B-fi nalen i T2 og klatret like godt til topps i A-fi nalen også!