for ankomst er sikker, det dreier seg om å bryte opp for deretter å slå seg ned et annet sted.
DIASPORA
FRA DET SOM VAR TIL DET SOM KANSKJE BLIR Haci Akman
Det er ikke nytt at mennesker flykter eller blir fordrevet av krig og konflikt, sult eller tørke. I løpet av de siste års krigsinferno i Midtøsten har hundretusener strømmet til naboland i regionen og til Europa. Migrantene er historiens gjengangere og representerer det fremmede som plutselig befinner seg midt i det vi har oppfattet som kjent (Chambers, 1994). Vi kan ikke stille oss likegyldige, fordi migrantene angår oss. Som vi påvirker migranten, påvirker migranten oss og omgivelsene. Julia Kristeva (1991) skriver om den fremmede, at den oppstår når en blir bevisst forskjellen mellom seg selv og den andre, men forsvinner når vi erkjenner at vi alle er fremmede på en aller annen måte. Det er i globaliseringens, migrasjonens og diasporaenes spenningsfelt at de store kulturelle endringsprosessene foregår i dag, selv om mennesker i diaspora ofte ønsker å verne seg mot disse endringsprosessene. Diasporabegrepet ble brukt om utvandring eller spredning av et folk fra det som regnes som deres opprinnelige sted eller forfedrenes land. Ordet diaspora er gresk og deles vanligvis inn i dia, som betyr gjennom, og sperein som betyr å spre, eller spredning. Medlemmer av samme diaspora kan være spredd over hele verden, som den jødiske diaspora som begynte i år 70 (e.Kr.) og som regnes blant de eldste i verden. Diaspora har ulike formasjoner og oppbygning, for eksempel kan den afrikanske, den jødiske, den kurdiske eller den asiatiske diaspora ikke sammenlignes. Ifølge William Safran (1991) er det likevel visse kjennetegn som karakteriserer diasporatilværelsen; kollektivt minne, etnisk bevissthet, solidaritet og samhold, visjoner og myter om en felles opprinnelse, og forestillingen om å ha noe å reise tilbake til. Selve hjertet i diaspora er en reise der verken tid eller sted
32
Vesentlige trekk binder personer i diaspora sammen. De har forlatt sine hjemland på grunn av omstendigheter de selv ikke har vært «herrer» over. De har måttet reise fra det som var rammen om livet: familie og venner, både de levende og de døde. De forlot en scene der replikkene var mulig å lære og manuset forståelig (Akman, 1988, 1995). Det henger et romantisk skjær over ordet diaspora. Som ved eksil og landflyktighet forsterker det myten om at et liv mellom to kulturer virker kreativt på intellektuell virksomhet. Mange av verdens kjente forfattere og kunstnere har levd år av sine liv i landflyktighet – i diaspora. «Hva hadde vår verden vært uten eksilforfatterne?» spør Mustafa Can (2008, s. 56), eller kunstnere, som henter inspirasjon og styrke fra sin bakgrunn, men også fra diaspora, fra mellomposisjonene. De har lært å lese flere samfunn, tolke ukjente, komplekse og utfordrende situasjoner, og kan derfor sies å bidra til den kulturelle identitetens overlevelse:
Diasporic cultural identity teaches us that cultures are not preserved by being protected from ‘mixing’ but probably can only continue to exist as a product of such mixing. Cultures, as well as identities, are constantly being remade (Boyarin & Boyarin, 1993, s. 721).1
Prosessene knyttet til den diasporiske identiteten viser bare til det faktum at identitet endrer seg og at deler av ens identitet alltid er i endring. Diaspora er i seg selv en tilstand i stadig endring, som manifesterer seg innenfor territorielle, kulturelle og psykologiske felt. Likevel er de mest dynamiske dimensjonene ved diaspora og eksil, smerten og hjemløsheten, kanskje også de sterkeste drivkreftene for den intellektuelle og kunstneriske kreativiteten. Et hjemsted er ikke nødvendigvis et hjem og det betyr ikke nødvendigvis å være hjemme. Diaspora er en undertekst om et hjem der folk er knyttet til et bestemt territorium i utgangspunktet, men hvordan de deretter bindes sammen er kontekstavhengig og variabelt. Å være hjemme, kan i diasporisk sammenheng bety å være «Diasporisk kulturell identitet viser oss at kultur ikke bevares ved å bli beskyttet fra blanding, men trolig fortsetter å eksistere nettopp som et produkt av en slik blanding. Så vel kultur som identitet skapes stadig på nytt» (redaksjonens oversettelse).
1
33