Villanden materie.indd 2
15-05-06 08:49:25
© 2006 N.W. DAMM & SØN AS Hjemmeside: www.damm.no ISBN-13: 978-82-04-12933-8 ISBN-10: 82-04-12933-5 1. opplag 2006 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med N.W. Damm & Søn AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Redaktør: Thomas Tønnessen Design: Rune Mortensen Design Studio Omslagsfoto: Robert Levin/Corbis/Scanpix Trykk og innbinding: Narayana Press, Danmark
Villanden materie.indd 3
15-05-06 08:49:25
Villanden materie.indd 4
15-05-06 08:49:25
Om Villanden Villanden er en bearbeidet versjon av skuespillet Vildanden som Henrik Ibsen skrev i 1884. Hovedhandlingen i Ibsens skuespill er bevart, men stykket er kortet ned, og en del gammeldagse ord og vendinger har fått en mer moderne språkdrakt. Noen av rollene fra originaldramaet er blitt borte i denne versjonen, men til gjengjeld er en del nye roller kommet til. Disse bidrar til å drive handlingen framover og også til å kommentere en del av det som skjer, og som vi ikke ser.
«Mesterens mesterverk»
Vildanden er et realistisk drama som skal si oss noe om hvordan borgerskapet levde i Ibsens samtid. Det er også et symboldrama, det vil si at skuespillet inneholder elementer som kan oppfattes på flere måter. Ibsen bodde i Roma da han skrev stykket, og han brukte bare et par måneder på arbeidet. Stykket blir ofte kalt ”mesterens mesterverk”.
Vildanden er blitt sammenlignet med en kriminalroman, for Ibsen skjuler mye informasjon bak replikkene, og stykket ender jo også med et dødelig skudd. I dag kan vi også litt flåsete si at det er rene såpeoperaen, for stykket inneholder temaer som sannhet/løgn, drøm/virkelighet, synd og svik, fattig/rik og selvmord …
Retrospeksjon
Ibsen bruker den tilbakeskuende metoden, retrospeksjonen, slik forfatterne av de gamle greske tragediene gjorde. Det betyr at samtidig som handlingen på scenen går sin gang, blir fortida litt etter litt rullet opp. Dikteren viser oss hvordan fortida påvirker nåtida.
5
Villanden materie.indd 5
15-05-06 08:49:25
LITT OM BAKGRUNNEN FOR HANDLINGEN
NOEN DRAMATEKNIKKER SOM KAN BRUKES I VILLANDEN
Ibsens skuespill begynner i et middagsselskap. Det er grosserer* Werle som har invitert en del gjester for å feire at sønnen hans, Gregers, er kommet tilbake til byen etter å ha vært borte i mange år. Til dette selskapet er også Hjalmar Ekdal invitert, fordi han var venn med Gregers i ungdomstida. De har ikke sett hverandre siden.
Gå i fryseposisjon
Faren til Hjalmar, gamle Ekdal, drev tidligere forretninger med grosserer Werle. Ikke alt ved denne forretningsdriften var som det skulle, og det ble etterforskning. Grossereren slapp unna, men Ekdal måtte i fengsel. Dette skapte et dårlig forhold mellom de to tidligere partnerne og førte til et sosialt fall for Ekdal og hans familie, som siden har slitt med dårlig økonomi. Etter at Ekdal slapp ut fra fengselet, har grosserer Werle – kanskje for å lette sin dårlige samvittighet – gitt gamle Ekdal en del skriveoppdrag, slik at han kan tjene seg noen kroner.
Noen steder i denne versjonen av stykket sier scenehenvisningene at spillet skal fryses. Da stanses alle bevegelser, som om en film stopper. Alle er helt urørlige. Scenen kan sees på som et fotografi. Hensikten kan være å sørge for at én rollefigur, som ikke er i fryseposisjon, får mer oppmerksomhet. Det kan også være en måte å avslutte en scene på, men metoden bør ikke brukes for ofte, da mister den noe av effekten. At skuespillerne skal gå i fryseposisjon, må oppfattes som et forslag og ikke som et påbud. Vurder selv hva som fungerer best i hvert tilfelle! Distansering
På Ibsens tid var teaterscenen et slags ”titteskap” der det foregikk en handling som tilsynelatende var upåvirket av at det satt folk i salen og så på. Skuespillerne spilte sine roller som om det ikke var andre til stede. I denne omarbeidete versjonen av skuespillet skjer det to steder at Hedvig snakker direkte til publikum. Gamle Ekdal og doktor Relling gjør det samme. Dette kalles distansering og innebærer at illusjonen brytes samtidig som tilskuerne blir minnet om at dette er en teaterlek, ikke virkelighet. Denne
* En grosserer er en handelsmann som kjøper inn store varepartier og selger varene videre til butikkene. På Ibsens tid var tittelen forbundet med stor velstand.
6
Villanden materie.indd 6
15-05-06 08:49:25
spillestilen forbindes ofte med Bertolt Brechts Verfremdungsteknikk. Brecht brukte metoden for å vekke publikum. Han hadde et politisk budskap i sine stykker og lot skuespillerne gå ut av rollen for å belære tilskuerne og gjøre dem oppmerksom på hva de egentlig satt og så på.
En villand svømmer stille ved øens høye kyst; de klare bølger spille omkring dens rene bryst. En jeger går og bøyer seg i den steile ur og skyter så for løyer det smukke kreatur.
Musikk
Musikk er et fint virkemiddel som kan bidra til å sette en ønsket stemning eller understreke en stemning. Musikk kan brukes til å lage glidende overganger mellom scener. Elevene bør diskutere hva slags musikk som kan passe til dette stykket. Kanskje noen av elevene kan ta med musikk som kan passe til enkelte scener? Sangen ”En villand svømmer stille” kan det være naturlig å bruke, enten på et velegnet sted i stykket eller kanskje som avslutning? Teksten er av Johan Sebastian Welhaven og melodien av Joseph Haydn. Sangen kan synges, eller melodien kan framføres instrumentalt. Her er de fire første strofene til sangen om villanden som blir skadeskutt av en jeger, og som heller vil dø enn å leve et liv uten å kunne fly. Den dykker ned mot bunnen for å bite seg fast til livet ebber ut …
Og fuglen kan ei drage til redets lune skjød, og fuglen vil ei klage sin smerte og sin nød. Og derfor taus den dukker dypt i den mørke fjord, og bølgen kald seg lukker og sletter ut dens spor. ( …) øen = øya spille = glitrer steil = bratt for løyer = for moro skyld kreatur = dyr Sangen finnes på Lars Lillo-Stenbergs album Å, var jeg en sangfugl (Kirkelig kulturverksted 1996) Katalognr. FXCD172
7
Villanden materie.indd 7
15-05-06 08:49:25
HVORDAN SKAPE HANDLING? Ordet drama betyr handling. På en scene er handlingen det viktigste. Det er en krevende kunst å få ordene omsatt til aktiv handling. I filmspråket heter det ”You are what you do”, det vil si at rollefigurens karakter kommer til uttrykk gjennom hva han eller hun gjør. Det betyr at den som spiller, må kjenne sin rollefigur godt og vite hva rollen vil, hva den har som mål og som prosjekt.
Når målene til to eller flere personer kolliderer eller spriker i forskjellig retning, oppstår konflikter, og uten konflikter blir det ikke teater. La konfliktene komme til syne, få fram kontraster. Diskuter hva dere vil med stykket. Hva mener dere er hovedtemaet? Hva vil dere legge vekt på? Har stykket en hovedperson? Hva skjer med personene fra første til siste scene, gjennomgår de en utvikling?
Les teksten grundig og diskuter: Hva er Ginas mål? Hva er Hedvigs mål? Hva er Hjalmars mål? Hva er Gregers’ mål? Hva er gamle Ekdals mål? Hva er det de vil? Alle på en scene må ville noe, ellers blir scenene statiske og uinteressante. Videre kan dere diskutere: Har personene det samme målet gjennom hele stykket? Hvilke hendelser gjør at de forandrer målet? La hver persons kamp for å nå sitt mål komme til syne i hva de gjør på scenen, i måten de opptrer på og beveger seg på. Husk at blikk er viktig. Hvem ser på hvem? Hvor lenge holder man blikket fast? Tempoet har også betydning. Tempoveksling kan få fram hvordan det indre trykket i en person kan veksle.
8
Villanden materie.indd 8
15-05-06 08:49:25
ROLLEFORDELINGEN Hvem skal spille hva? Hvis det er kamp om rollene, kan én løsning være å holde en audition. Når elever må prøvespille for en rolle, blir situasjonen mer alvorlig, og det gjelder å skjerpe seg. Forventningene til stykket vil øke, og arbeidet med forestillingen får kanskje et mer seriøst preg. En annen løsning er å la flere elever spille den samme rollen etter tur. Da er det viktig å sørge for at publikum ikke blir forvirret. For å unngå det bør hver rollefigur ha et lett gjenkjennelig kostyme eller en rekvisitt. Det kan for eksempel være en bart, et skjegg, et fargerikt skjerf, en hatt, et sjal eller et forkle. Ikke flere enn tre bør inneha den samme rollen, og de bør få spille sammenhengende inntil en annen overtar. Før stykket begynner, bør publikum få vite at flere veksler på en eller flere roller.
I tillegg til de som spiller på scenen, trengs det elever med ansvar for: • lys • lyd • sceneteppe • kostymer • kulisser • rekvisitter Stykket kan spilles både for andre elever på skolen og for foreldrene. Å sette opp en forestilling er en fin måte å presentere noe av det man har drevet med i timene på, og det kan også øke elevenes engasjement. Lykke til!
9
Villanden materie.indd 9
15-05-06 08:49:25
DE SOM ER MED I VILLANDEN
SCENEN
Hjalmar Ekdal, gift med Gina Gina Ekdal, gift med Hjalmar Hedvig, datter i familien Gamle Ekdal, far til Hjalmar
Handlingen utspilles i familien Ekdals atelier. Klassen bør tenke gjennom hva som trengs av rekvisitter. Gjør det gjerne enkelt. To dører er kanskje nok? Noe å sitte på og et bord å sitte ved må til. En hylle og en pistol er også nødvendig. Ibsen beskriver atelieret svært detaljert:
Fru Strand, nabo Herr Strand, nabo Fru Greve, nabo Forteller A Forteller B Forteller C
Rommet, som er temmelig stort, er et loftsværelse. Til høyre er det skråtak med store glassruter halvt tildekket av et blått forheng. Oppe i hjørnet til høyre er inngangsdøren. Foran på samme side er en dør til dagligstuen. På veggen til venstre er det også to dører, og mellom dem er det en jernovn. På bakveggen er en bred dobbeltdør som kan skyves til side. Atelieret er enkelt, men hyggelig utstyrt. Mellom dørene til høyre, litt fra veggen, står en sofa med et bord og noen stoler; på bordet en tent lampe med skjerm; i ovnskroken en gammel lenestol. Forskjellige fotografiske apparater og instrumenter står oppstilt her og der i rommet. Ved bakveggen til venstre for dobbeltdøren står en bokhylle, og i den er det noen bøker, esker og flasker med kjemiske stoffer, forskjellige slags redskaper, verktøy og andre gjenstander. Fotografier og småting, som pensler, papir og lignende, ligger på bordet.
10
Villanden materie.indd 10
15-05-06 08:49:25
Henrik Ibsens
Villanden Forenklet og tilrettelagt for ungdomstrinnet av Hilde Justdal
11
Villanden materie.indd 11
15-05-06 08:49:25
scene 1 på gata. kristiania 1884. foran teppet. (Herr og fru Strand møter fru Greve på fortauet foran leiegården der familien Ekdal bor.) fru strand
Neimen, så hyggelig at jeg traff deg, fru Greve! Jeg tenkte jeg ville spørre deg om hvordan det er å bo i tredje etasje? Det må da være forferdelig urolig med alt det bråket fra loftet?
fru greve
Ja, du kan tro vi har problemer, særlig når vi skal hvile middag.
herr strand Vi kan høre bråket helt ned til andre etasje. Det høres faktisk ut som
om de driver og skyter der oppe. fru greve
Vi hører stadig rare lyder, både kakling og skvatring (ler litt oppgitt). Det høres ut som om familien Ekdal har en hel hønsegård der oppe!
fru strand
Jeg tenker nå mest på den lille jenta, Hedvig. Hun kan da ikke ha det bra? Hun er jo nesten aldri ute!
fru greve
Og den gamle da! Han kommer rett som det er sjanglende hjem.
herr strand Jeg ser at han ofte sitter på restauranten nede i gata. fru greve
Huff! (sukker) Men det er jo egentlig synd på familien Ekdal. Etter at tragedien rammet dem, er det bare blitt verre og verre. (De tre beveger seg sakte ut av scenen mens de fortsetter å snakke.)
fru strand
Likevel, vi kan ikke ha det slik i den pene leiegården vår!
herr strand Jeg synes vi skal klage til huseieren. Ja, det synes jeg virkelig. fru greve
Noen må i hvert fall sørge for at Hedvig kommer seg på skolen og får møte andre barn! (De forsvinner ut.)
12
Villanden materie.indd 12
15-05-06 08:49:26
scene 2 forteller a smetter fram foran teppet, som fortsatt er trukket for. forteller a
(peker i den retningen naboene forsvant): Hva var dette? Bare sladdersnadder? Eller var det noe sant i det de sa om familien Ekdal? La oss se hvordan det står til – der oppe på loftet!
13
Villanden materie.indd 13
15-05-06 08:49:26
scene 3 teppet trekkes fra. ekdals atelier kommer til syne. (Hjalmar skal i selskap til Werle. Gina og Hedvig hjelper han med frakken.) gina
Se, så, Hjalmar, nå er du like pen i tøyet som de fine herrene du skal møte!
hjalmar
(speiler seg, smiler til seg selv, er fornøyd): Ja, ikke sant, Gina, hva? Hva? (Snur seg rundt) Hva synes du om din far, Hedvig, er du ikke stolt? Hm?
hedvig
Jo, far. Så heldig du er som får gå i det selskapet til grossereren.
gina
Det er ikke grossereren som har invitert far, det er Gregers!
hedvig
Det blir sikkert mye god mat der!
hjalmar
(poetisk): Ja, deilige retter, god vin og levende lys i sølvlysestaker, barnet mitt! (Omfavner Hedvig) Å, du kjære barn, jeg skal selvsagt ta med noe godt hjem til deg! Det kan du være sikker på!
hedvig
(lykkelig): Vil du det? Så snill du er far!
gina
(belærende): Husk nå å bruke spisebestikket slik som jeg har lært deg, Hjalmar: Begynn med det som ligger ytterst!
hjalmar
Ja da, ja da, min kjære Gina! (Alle tre går i fryseposisjon idet forteller B kommer inn.)
14
Villanden materie.indd 14
15-05-06 08:49:26
forteller b
Dette er Hjalmar Ekdal (peker på Hjalmar). Han er fotograf og gift med Gina (peker på Gina). Hedvig er datteren deres, hun fyller 14 år om et par dager. Hjalmar skal nå i middagsselskap og treffe sin barndomsvenn, Gregers Werle, som han ikke har sett på mange, mange år.
forteller a
(Forteller A kommer inn og fortsetter) Faren til Gregers er den rike (hvisker) – og smarte! – grosserer Werle. (Viser med armene at Werle er tykk, blåser opp kinnene.) Gina (forteller B peker igjen på Gina) har en gang vært hushjelp hos grossereren. Det var mens hans kone – altså mor til Gregers – lå for døden. Så Gina vet hvordan ting foregår i et (litt ironisk) riktig pent hjem! (Tar fram et rødvinsglass fra jakken sin og løfter det): Skål! (Teppe)
15
Villanden materie.indd 15
15-05-06 08:49:26
scene 4 det begynner å bli kveld. (Hedvig og Gina sitter ved et bord. Hedvig leser, moren syr. Hjalmar er i selskap.) gina
Hedvig! (Hedvig skygger med hendene for øynene og har tommelfingrene i ørene, hun hører ikke). Hedvig!
hedvig
Ja, mor?
gina
Snille Hedvig, nå må du ikke sitte og lese lenger.
hedvig
Å, men mor, kan jeg ikke få lese litt til? Bare litt?
gina
Nei, nei, nå skal du legge fra deg boka. Faren din liker ikke at du leser, han leser aldri om kveldene.
hedvig
(lukker boka): Nei, far bryr seg ikke stort om å lese, han.
gina
(legger ned sytøyet og tar fram en notisbok og blyant): Husker du hva vi betalte for smøret i dag?
hedvig
Ja, det var en krone og 65 øre.
gina
Det stemmer (noterer). Det går med fryktelig mye smør her i huset! Og så var det spekepølse – og ost. La meg se, og skinke … hm (regner sammen prisene).
hedvig
Og så øl!
gina
Ja visst. Det er dyrt, men det må vi jo ha i huset.
hedvig
(glad): Og så trengte jo ikke vi to varm middag i dag, siden far skulle bort!
gina
Nei, det var bra. Og så fikk jeg inn åtte kroner og femti øre for bildene.
hedvig
(begeistret): Ble det så mye! Så fint! (Hedvig tar fram papir og blyant og begynner å tegne mens hun skygger for øynene med venstre hånd)
16
Villanden materie.indd 16
15-05-06 08:49:26
hedvig
Mor, er det ikke morsomt å tenke på at far er i selskap hos grosserer Werle?
gina
(har begynt å sy igjen, litt krast): Det var sønnen som inviterte far. Gregers. Vi har ikke noe med grossereren å gjøre!
hedvig
Jeg gleder meg sånn til far kommer hjem, for han lovte at han skulle ta med noe godt å spise til meg.
gina
Ja, i det huset er det nok mye godt, kan du tro.
hedvig
Litt sulten er jeg nesten også. (Teppe)
17
Villanden materie.indd 17
15-05-06 08:49:26