FRONTSØSTRE
VegardSæther
FRONTSØSTRE
Norskekvinnerunderhakekorset
©CAPPELENDAMMAS2015
ISBN978-82-02-47075-3 1.utgave,1.opplag2015
Omslagsdesign:ErlendAskhov Omslagsfoto:Landssviksak,Riksarkivet Sats:Type-itAS,Trondheim Repro:NarayanaPress,Danmark Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2015 Satti10,2/13pkt.Sabonogtryktpå80gMunkenPrintCream1,5
ForfatterenharmottattstøttefraDetfaglitterærefond
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Utensærskilt avtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatt idenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganfor rettighetshaveretilåndsverk.
www.cappelendamm.no
TilEvaCathrine,Peder,IdaogAne
Innhold
Innledning .........................................
DELI
Oppvekstimellomkrigsårene ..........................
DettyskeRødeKors .................................
Forberedelsetilkrig...... ..........................
Storpolitikkogverdenskrig ............................
KrigenkommertilNorge.. ..........................
Norskekvinnersplassidetstorgermanskerike .............
DettyskeRødeKorsiNorgeogNorgesRødeKors .........
Jenterogkvinneridennasjonalsosialistiskebevegelse ........
NasjonalSamlingsUngdomsfylking–NSUF. ............
NorskeKvinnersFrivilligeVernepliktogNS-Kvinnehird ......
DennorskelegionogDekvinneligefrivillige ...............
OpplæringavDekvinneligefrivillige ...................
LegionslottenereisertilKirkenes ........................
FraNasjonalSamlingtilSSogDettyskeRødeKors .........
Dobbeltspill.. ....................................
DenførstekontingentenavkvinnertilDettyskeRødeKors.
DenførstekontingentenreisertilTyskland ................
Forhandlingermedtyskerneomutsendelseavnorskekvinner
Opplæringisykepleie..... ..........................
Østfronten .........................................
TyskerneøverpressmotNorskKvinneligFrivilligFronthjelp ..
Sterkeretyskstyringavdefrivillige ......................
Dentotalekrig ......................................
EvaogAnnameldersegtilDRK... ...................
GrunnopplæringeniDRK .............................
PraksissomDRK-søster ..............................
Organiseringenavpasientbehandlingen..... ............
Behandlingenavkrigsfanger...... ...................
Disiplinærstraff......... ..........................
Strategisktilbaketrekning .............................
TotalinnsatsiNorge1944 ............................
Skrekkhistorierfraskyttergravene .......................
Enhumanitærkatastrofe.. ..........................
DRK-søstreneblirevakuert ..........................
Berlinsfall... ....................................
Interneringsleirene ...................................
Iarbeidfordeallierteseierherrene.. ...................
Duskalhenges! .....................................
Rettsoppgjøret ......................................
KilderforetterforskningavDRK-søstre..... ............
Erstatningsdirektoratet.... ..........................
Formildendeomstendigheter...... ...................
Skjerpendeomstendigheter. ..........................
AudFritznerogrettsoppgjøret ..........................
LandssviksakenmotJohanneMargretheMartin..... .....
SoningpåBredtvetkvinnefengsel .......................
Etnyttliv? .........................................
Deforsvunnefrontsøstrene ............................
Veteranmiljøet ......................................
UnnskyldningenfraNorgesRødeKors ...................
Livetetterdommen ..................................
DELII
Resymé ...........................................
Hvorformeldesegsomfrivillig?Årsakerogmotiver .........
Denazistiskeorganisasjoneneogpropagandaen..... .....
Familie,vennerogeventyrlyst..... ...................
Ideologiskpåvirkning..... ..........................
NS-ogtyskerarbeid...... ..........................
Debarmhjertigekvinnene. ..........................
Utdanning... ....................................
Kjærlighet... ....................................
Forskningoglitteratur ................................
Omkildene ........................................
Listene...... ....................................
Landssviksakerogdokumentarer... ...................
Takk .............................................
StatistiskpresentasjonavDRK-søstrene ..................
Byogland... ....................................
Farsyrke.... ....................................
UtdanningogyrkesmessigbakgrunntilDRK-søstrene. .....
Aldervedvervetidspunkt.. ..........................
Aldervedavreise........ ..........................
Dommene... ....................................
Litteraturliste .......................................
Bøker ...........................................
Arkiv ...........................................
Forskning,internett,tidsskrifter,aviser,upubliserteberetninger
Aviser ...........................................
Polititidende.. ....................................
Vedlegg1:Tjenestegrader. ..........................
Vedlegg2:OversiktoverDRKLandesstellen. ............
Noter .............................................
Bildeliste ..........................................
Innledning
Andreverdenskrigerover.IetEuropapregetavkrigensgrusomheter venterflerenorskestatsborgerepååkommehjemtilNorge.Noenav demhartjenestegjortforfienden,ogstraffenventerubønnhørlig.Anna erenavdemsomfrykterdetsomnåskalskje.Hvilkenforbrytelseskal hunstraffesfor?
I1943meldtehunsegsomfrivilligtilDettyskeRødeKors(DeutschesRoteKreuz–DRK).Etavmotivenehennesvaråblisykepleier foråkunnehjelpesåredesoldater.ITysklandgjennomførtehunen grunnutdanningsomhjelpesøsteriDettyskeRødeKors,ogetternorsk historiskterminologiblehunsåbetegnetsomen frontsøster.Iregiav DettyskeRødeKorsblehunutdannetforåkunnearbeidepåulike typeravsivileogmilitæresykehusiårene1942–1945.Ietterkrigsoppgjøretblehundømtsomlandssviker,ogbleenavmangekvinnersom sidenharfunnetsinlevdehistorievanskeligåfortelle.
Dennebokenhandlerprimærtomdenorskekvinnenesomiperioden1942–1945meldtesegsomfrivilligetilDettyskeRødeKorsi Norge,somreistesamletikontingenterfraNorge,gjennomgikken grunnopplæringisykepleiepåenavDRKsopplæringsskoler,ogsenere gjordetjenestepåsivileogmilitæreinstitusjoneriDettredjeriket. Dennegruppenutgjørtilsammen447kvinner.1
Bokenbeståravtodeler.IdelIfølgerjegblantannettrekvinnerog fortelleromnoenavderesopplevelserfrabarndomtilidag.Denne framstillingenblirsupplertmedopplysningerfralandssviksakeneog annendokumentasjonomdenorskekvinnenesomgjordetjenestei organisasjonen.GjennomensliktilnærmingkommervitettpåkvinnenesmotiverforåmeldesegsomfrivilligetilinnsatsiDRK,oghvemog hvadeblepåvirketav.Videretarjegoppdenteoretiskeogpraktiske utdanningenkvinnenemåttegjennomførepåDRKsopplæringsskoler
oghvaslagsarbeiddesenereblesatttilpåulikeinstitusjoneriDet tredjeriket.Førstedelavbokenavrundesmeddendramatiskeavslutningenavkrigen–medflukt,fangeleirer,internering,arbeidfordeallierteogenhjemkomsttilNorgeiskamogfordømmelse,rettsoppgjøret samtrepatrieringenietterkrigs-Norge.
IdelIIpresenterestemaetienbrederesammenheng.Ensammenstillingavfaktahentetfrasamtligeavdelandssviksakenesomomhandlerfrontsøstrene–ogsomviharkjennskaptilperidag–danner grunnlagetforenstatistiskpresentasjonavopplysningersomalder, geografisktilhørighet,sosialbakgrunn,sivilstand,motiver,verve-og avreisetidspunkt,innsatsområder,rettsoppgjør.Dennepresentasjonen blirløpenderelaterttileldreognyereforskning,ogvilietnorsk historiskperspektivforførsteganguttrykkeensamletkunnskapom frontsøstrene.NyinformasjonknyttettilselveorganiseringenavvirksomhetenrundtDRK-søstrenevilogsåståsentraltidennedelen.
Fra1942åpnetDeutscheRoteKreuzforatnorskekvinnerkunne meldesegtilorganisasjonen.Debleforespeiletfullsykepleierutdanningmedenkombinasjonavteoriogpraksis.Utdanningenforegikk flerestederiEuropa,ogkvinnenepraktisertesenereiulikeinstitusjoneriDettredjeriket.
Demilitæresykehusenesomlåtettvedfrontlinjen,blekaltfrontlasaretter.EnkelteavdenorskekvinnenesommeldtesegtilDRK, tjenestegjordepåslikelasaretter.Noenavdembleiløpetavkrigsåreneintervjuetavnorskeogutenlandskeaviserellertidsskriftersom varkontrollertavnazistene,ogislikesammenhengerblearbeidet deresgjerneheroisertogkoblettilinnsatsentilnorskefrontkjempereogandregermanskefrivillige.Denorskekvinnenevedfrontenbledakaltfrontsøstre,ogdennesamlebetegnelsenersidenblitt bruktomallenorskekvinnersommeldtesegsomfrivilligetilDRK. Irealitetenvardetfåsomgjordetjenesteifremstelinje,såbetegnelsenerikkeheltdekkendefordetspekteretavoppgaversomdemåtte utføre.
Iløpetavdesiste15årenehartemaetandreverdenskrigblittgjenstandforennyogbredinteresse.Krigshistorienblirsettpåmednye øyneavpersonersom,naturlignok,haretmerdistansertforholdtil begivenhetenefor70årsiden.Nyesidervedhistorienkommerforen dagibøker,oggjennombådespillefilmerogdokumentarerkommer vitetterepådemsombestemteellervarsmåbrikkeridetstorebildet.
Gjennomenpopulærvitenskapeligtilnærmingopplevervihistorienpå ennymåte,ofteienfragmentertform,løsrevetfraenstørrehistorisk sammenheng.
Denomfattendeforskningenknyttettilandreverdenskrigeritillegg megetgodtdokumentert.Nyeoginteressantekilderåpnerlikefulltfor atvedtattesannhetermåsesietnyttlys.Somdetgårframavdenne boken,erhistorienomdenorskefrontsøstreneogderesrolleiHitlers krigetgodteksempel.
HistorienomdenorskeDRK-søstreneharværtmangelfulltbeskrevet.Framtil1.januar2015varlandssviksakenevedRiksarkivetklausulert,ogtilgangentildeenkeltesakenevarbasertpåforskerens taushetspliktoganonymiseringavpersonenevedoffentliggjøring.En arbeidsgruppesomblesattsammenforåvurdere«innsynogtaushetspliktiarkivmaterialetilknyttetandreverdenskrig»,avlevertesinrapporttilRiksarkivaren22.april2014.Derådettilatlandssvikarkivet skulleåpnesforinnsynfra1.januar2015.Momentersomarbeidsgruppenstøttetsegtil,varblantannetdisse:
«Slikarbeidsgruppaserdet,erdepersonvernhensynsomgjørseg gjeldendeidag,ikkeavenslikkarakterelleravenslikvektatdekan oppveiehensynettilytrings-oginformasjonsfrihet,tilgangentilhistoriskkildematerialeogverdienavopplystoffentligdebatt.ArbeidsgruppameneratentotalvurderingnåtilsieratLandssvikarkivetbør åpnesforalminneliginnsyn.Fordeenkeltpersonenesakenedirekte gjelderogsomfortsatterilive,vildetkunnevirkeurimeligatgamle sårskalrippesoppigjen.Noenavderesslektningervilkunneføledet påsammemåte.Arbeidsgruppamenerimidlertidatdetteikkebørtilleggesavgjørendevektogføretilytterligereforlengelseavtaushetsplikten.Dedetgjelderharalleredenyttgodtavenbeskyttelsesomgårut overdentidlovverketiutgangspunktetfastsetter.»2
Etter1.januar2015er92000landssviksakerog350krigsforbrytersakergjortoffentligtilgjengelig.NorskeDRK-søstrevilsåledesnevnes vednavnidenneboken.Blantkvinnenesomerintervjuetogbruktsom kilderidenneboken,stårettforholdheltklart.Tiltrossforsinhøye aldervarogerdefremdelessterktpregetavdetdeopplevdeiløpet avkrigsåreneogtidensomfulgte.Spesieltrammetlandssvikdommen hardt.Sosialstigmatisering,fordømmelse,fryktenforåståframogfor atfolkskalfåviteomfortidenpåfeilsideharpåførtdemstorebelastninger.Enforutsetningforatdissekvinnene,ibokenkaltEva,Annaog
Sigrid,skullebidramedsinhistorie,varatdeønsketåværeanonyme. Detharjegrespektert.
Forågilivtilframstillingenharfølgendekilderværtheltnødvendige:intervjuer,feltpostbrev,dagbøker,lydinnspillinger,aviseroglitteraturogforskningsomomhandlerfrontsøstrene.Itilleggrommer bokenetuniktmaterialemedprivatefotografiersomviserlivettilet utvalgfrontsøstreiaktivtjeneste.
Underlesningenavdennebokenbørmanhaibakhodetatdet norskesamfunnetpå1940-talletvartotaltannerledesenndetsamfunnetviharidag.Akkurat hva deenkelteindividenetenkte,ogakkurat hvorfordehandletsomdegjorde,erdetumuligåvitehelteksakt.Men uansettble deres valgfattetutfrahvadehaddekjennskaptilderog da.Detblirderforrelevantåbetraktedemilysavsinsamtidoghva depådentidenhaddemulighetforåvite.
DELI
Oppvekstimellomkrigsårene
Hvordanbegynnerhistorientildenorskekvinnenesommeldtesegtil DeutscheRoteKreuz?Viskalfølgetreavdemfradekomtilverden, EvaiBergen,AnnaiTrondheimogSigridiOslo.FørstomEvaogAnna –hvordanvarderesoppvekst?Hvabledepåvirketav?
EvablefødtienleilighetpåTorgallmenningeniBergen.Hjemmefødselvarvanligpådentiden,ogfødselenforløpnormalt.Imidlertidoppstovissekomplikasjonerdafarenikkefikkmedsegatdetvar datternummertosomvarfødt.KallenavnethennesblederforOla, etnavnsomharfulgthennesiden.Hunvoksteoppsammenmedto søstre,derhunselvvarnummertoirekken,sjuåryngreennstoresøster.Davardetkanskjeikkesårartatforeldrenealltidfortaltehenneathunvaretetterlengtetbarn.Hunkomfraetgodtog trygtbergenshjempåEngen,ogharmangefineminnerfrabarndommen.
Farenpektesegutsombautaenifamilien.Hanvarsalgssjefi etskipsrederfirmaoghaddesomidrettsmannoppnådddenhøyeste utmerkelsendahanbleolympiskmesteriseiling.Hanvarenivrigfriluftsmann,ogEvahuskermangeutfluktermedfamilien,isærdeleshet søndagsturenepåfjellet.Ogselvombarnaikkealltidsattelikestor prispådelangeturene,såskaptedetteengodogforutsigbarramme forlivetifamilien.Tversovergatenboddeonkelenmedsinfamilie,og detvarhyppigkontaktmellombarnogvoksne.Påsommerendrode gjernepåturersammenimotorbåt.
EvahaddemangevenninnerileilighetenesomlårundtEngen,og lekenigatenvarobligatoriskhverdag.Spesieltvarhoppetauogpakkeballpopulært.DafamiliensenereflyttettilMøhlenpris,bleNygårdsparkenetspennendeområdeforålekeindianeroghvit.Påvinterstid vargatenutenforDenNationaleSceneideellsomskibakke.Morenvar hjemmeværende,mentilåpassebarneflokkenhaddehunegenbarne-
pikeoghushjelp.EllerskombestemorfraNordlandstadigpåbesøk, ogEvaerindrerhennemedvarme.
Foreldrenehaddestadigfellesprosjektersomkrevdeenstorinnsats avdembegge.DaEvavarfyltsjuår,haddeforeldrenebygddetførste avtohus.DetlåiutkantenavBergen.Imidlertidvistedetsegatveien tilarbeidetbleforlangforfaren,derforflyttetdetilbaketildetmer sentraleMøhlenpris.Såstoreavstandervardetneppesnakkom,for Evakunnegåpåsammeskoleheletiden.
I1931,daEvavarsjuår,begyntehunpåNygårdskole.Ifølgehenne selvvarhunaltannetennetskolelys.Forutenetslitsomtmatematikkpensum,derhunlærtesegat«aiaen[a2]=faen»,såvarnokenfrykteligstrenglærerinnedetsterkesteminnetEvasattigjenmed.Kanskje vardetEvaslabreinteresseforyndlingsfagettillærerinnen,håndarbeid,somgjordeatdeikkekomoverens?IallefallkarakteriserteEva sineferdigheterifagetsomundermiddels.DetvarellerstydeligatEva måltesegmotsinstoresøster,somskiltesegutfrasinetoyngresøstre. Hundansetballet,varpen,litenognett.Kontrastentildenyngstevar kanskjestørst,forhunvarmervillavseg,klatretderdetvarmuligog haddealltidskrubbsårpåknærne.ImidlertidfantEvasegtilrettemed sinplassimidten,ogvarvelmestavaltenfinurligblandingavsine søstre.
Evadeltokikkeinoenformfororganisertvirksomhetførhunvar 16.Menhalvveisidetandreåretpåmiddelskolen,somdethetden gang,skjeddestorebegivenhetersomskullepregehenneda,ogsenere føretilbeslutningersomskullemerkehenneforrestenavlivet.
Den30.november1939angrepSovjetunionenFinland.Detbrutaleangrepetvaktevoldsommereaksjonerogavsky.Slikvardetogså hjemmehosEva,derhennesborgerliginnstilteforeldrevarsvært bekymretforomkommunisteneiSovjetunionen–«denrødefare» –ogsåvilleangripeNorge.Evavarlivreddforenmuligkrig.Ienav sanglekenesomverserteblantvenninnenepåskolen,hetdet:«Nårrussernekommer,dablirdetfarligliv.»
Spørsmåletsomopptokvenninnene,var:Hvordanhjelpeetnabofolkinød?Forflereavdembleløsningenåtaaktivtdeliarbeidetiregi avUngdommensRødeKors,ogsammenmedflerevenninnermeldte Evaseginnidenlokaleforeningen.Dahunkomtilmedlemsmøtetog sålangbordetsomvardekketmedbandasjer,skjøntehunatbehovet forunge,flittigefingrevarstort.Bandasjeneskullerullessammen,pak-
kesogsendestilFinland,sammenmedblantannetklær,ulltepperog ryggsekker.
Gjennomådeltaiarbeidsomdettebledenhumanitæretanken rotfestet,ognettoppdeninnstillingenergrunnleggendeforåforstå hvordanEvaogandreungekvinnerhandletpåetseneretidspunkt. Vinterkrigenendtemedfinskkapitulasjon13.mars1940.Fryktenfor kommunismenvarforøvrignoeEvadeltemedmangeavkvinnenesom seneremeldtesegtilDettyskeRødeKors.
AnnafraTrøndelagvarenavdem.Hunvoksteoppsombarnnummer seksiensøskenflokkpååtte.FamilienboddeiTrondheim,ennybygd leilighetiendelttomannsbolig.Plassenkunneperiodevisforekomme trang,mentakhøydenvarstor,bådebokstaveligtaltogioverførtforstand.Dessutenvardetnokavtumleplasseriskogområdeneutenfor. Farenvarskipskapteinogsjeldenhjemme,sådetvarmorensomtok detyngstetakenemeddenstorebarneflokken.Mendetsåuttilathun haddestorkapasitet.
MorenvarsværtpolitiskinteressertogfantsinelikesinnedeiHøyre ogFrisinnedeVenstre.Annavarliksinmorogbleogsåengasjertipolitikk.MorentokmedsegAnnapåflerevalgmøter,ogdetblenokskapt etekstrasterktbåndmellomdisseto,daingenavdeandrebarnafikk væremed.Erfaringenefradepolitiskemøtenegagrunnlagformange politiskediskusjonerihjemmet,derdestoreutenrikspolitiskesakene sompregettidensavisforsiderogsåvartemaer.
Annafulgtenøyemediavisene,ogregistrerteatstemningenihjemmetvarsterktantikommunistisk.BorgerkrigeniSpaniafra1936og VinterkrigeniFinlandbidrosterkttildenneinnstillingen.Annable ogsåoppmerksompåHitlerognasjonalsosialismeniTyskland.Dahun gauttrykkforsinetankeromdette,ogspurtehvordanmorenoppfattetdetsomskjeddeiTyskland,satthunigjenmedenforståelseavat Hitlerhadderyddetoppistoreutfordringersomlandethaddevært gjennom.Hanhaddefjernetdenstorearbeidsledighetenoggjenreist Tysklandsomnasjon.
Idetnyetablertebyggefeltetvardetmangesomsympatisertemed NorgesKommunistiskePartiogDetnorskeArbeiderparti,ogmotsetningenemellombeboernekomtiloverflatenpånasjonaldagen.Påden store,åpneplassenmidtibofellesskapetstoflaggstangenklartilåta imotdetnorskeflagget.Menidettenabolagetvardetikkesåenkelt.
MorentilAnnamåttekranglemedstyretforåfålåneflagget.Deretter måttehunselvheisedet,fordetgjordeikkestyret!Derimotvistede segfraenannensidepåArbeidernesdag–1.mai.Davardetforventet atalleibofellesskapetskulleståpentogpynteligogsepåatdetrøde flaggetgikktiltopps.
Påmiddelskolen/realskolentokdepolitiskediskusjoneneennyvending.AnnahaddeflereklassekameratersomvarmedlemmeravFedrelandslaget–denstørsteavflereorganisasjonerpådenpolitiske høyresiden.ImellomkrigstidensamletFedrelandslagetoppmot100 000medlemmer,ogbetydningsfullepersonersomRoaldAmundsen ogFridtjofNansenvartilknyttetdennasjonalistiskeorganisasjonen. ForøvrigvarogsåVidkunQuislinginnenforrekkene.Annablemed vennenepåmedlemsmøteroglyttettilhøylytte,kritiskediskusjoner omarbeiderpartiregjeringensforsvarspolitikk.Gjennom«Detbrukne geværspolitikk»ogmanglendebevilgningerhadderegjeringenunder JohanNygaardsvoldbygdnedForsvaretoglagtlandetåpent.Denne oppfatningenbleytterligereforsterketetterAltmark-affæreniJøssingfjorden16.februar1940.
SigridvoksteopppåSt.HanshaugeniOslo,ogbeskriveroppveksten medtobrødreogtosøstresomenfintid.SkolegangenpåIlaskolevar avsammekategori.MorensståstedsomVenstre-kvinneogfarenssom Høyre-mannbidrotilmangespennendepolitiskediskusjonerhjemme iSigridsungdomstid.Likefulltvarmorendensomvarmestaktiv innenforpolitikken.Farenholdtsegmeribakgrunnenoghaddestørre interesseavådiskuterereligiøsespørsmål.Farenvarforøvrigmedien avholdslosjesomforeningenKristeligForeningUngeKvinner(KFUK) varknyttettil,ogsomSigriddeltoki.
PolitiskbleSigridendelavungdomsorganisasjonentilArbeiderpartiet,AUF.Dettevarnokmyefordihennesnærevenninneogsåstosom medlem.TilknytningentilAUFgjordeimidlertidsitttilatvenninneforholdetgikkioppløsning.DaAUFoppfordrettilåstøttevåpenforsendelsertilSpaniaunderborgerkrigen1936–1939,ønsketikkeSigrid lengerådelta.Datokogsåvennskapetslutt!Inntilviderebledetpolitiskeperspektivetlagtpåvent.Hungjennomførteframhaldsskoleni årene1939–1941,ogisammeperiodegikkhunpåskredderskolemed håndverkogkunstindustripåkvelden.