«Kan ikke benektes,» medga Elinor. «Det er ikke ofte jeg får sjansen til å lage et treretters måltid, så når det først skjer, vil jeg gjerne gjøre mest mulig ut av det.» «Vaktene på akutten er vel vanskelige å forene med kulinariske eksperimenter, går jeg ut fra,» sa Tony. «Og det er synd, med tanke på den herlige middagen vi nettopp har spist. Med eiendommelige overraskelser og det hele.» «Det skal jeg hilse deg og si,» sukket Elinor. «Hvorfor tror du det har gått så lang tid før vi ba deg hit på middag?» Tony kunne tenke seg en mengde grunner til at de fleste ville vri seg unna å be ham på middag. Han hadde alltid manglet evnen til å bygge opp vennskap. Det var som om han manglet genet for sosiale ferdigheter. I sin faglige tilværelse var han kjent og respektert for sin empati med pasienter. Innenfor veggene i et lukket mentalsykehus eller et konsultasjonrom visste han alltid hvordan han burde forholde seg. Hva han burde si, hvordan han burde opptre. Men utenfor var han keitet og klosset. Under arbeidet for politiet i årenes løp hadde han vært omgitt av det ledige, utvungne kameratskapet som knyttet menn sammen som kompiser. Men av en eller annen grunn omfattet det aldri ham. Med Paula var det annerledes. Hun var blitt en venninne, tenkte han. Det hadde begynt da de var forbundsfeller i innsatsen for å forsvare og beskytte Carol Jordan. Det ante ham at Paula var litt forelsket i sjefen sin. Og det var han vel selv også. Men alliansen deres var blitt bredere og dypere; hver av dem dekket visse behov hos den andre. Og så hadde hun truffet Elinor, som hadde befridd henne fra den meningsløse lengselen etter Carol. Det som ble igjen var en gjensidig vennskapsvarme mellom Tony og Paula, og den ble bare beriket av at Torin så uventet kom inn i bildet. Gutten hadde havnet på bar bakke da moren ble myrdet. 27
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.