År i fred og ufred

ÅR I FRED OG UFRED

Thorbjørn Jagland

ÅR I FRED OG UFRED Memoarer fra et politisk liv, bind II

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2021 ISBN 978-82-02-72229-6 1. utgave, 1. opplag 2021 Omslagsdesign: Miriam Edmunds Omslagsfoto: Ilja Hendel / NTB Bildene i boken er fra hentet fra forfatterens private arkiv. Forlag og forfatter har forsøkt å finne eventuelle rettighetshavere. Om noen skulle vært oversett, ber vi om at det tas kontakt med forlaget.

Sats: Type-it AS, Trondheim 2021 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2021 Satt i 10,15/14,1 Sabon og trykt på 80 g Holmen Book Cream 1,8 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

innhold

forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9

i prolog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . etter landsmøtet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . utenrikskomiteens oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . krigen i afghanistan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . reisen til tyrkia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fredsprisen til en muslim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . dramatikk i beograd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . det nye årtusens verste ulykke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . jeg reiser til irak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . sveriges utenriksminister blir myrdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . eu-saken legges på is . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . et møte i bardufoss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . utenrikskomiteen besøker afrika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . globaliseringen og fns rolle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fra den tredje vei til rødgrønt samarbeid . . . . . . . . . . . . . . fredsprisen til eu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17. mai i chicago . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . dagsavisen med billig triks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . såpe i teen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . oslo, mai 2021 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . thor heyerdahl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . nato-parlamentarikerne i venezia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . til india og pakistan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . iran . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13 17 19 20 25 30 32 34 42 47 49 53 56 59 64 72 75 76 78 80 89 91 94 97

med dronningen til antarktis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . gjensyn med erdoğan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17. mai-feiring i rio . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . til moskva og murmansk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . tilsynskonferansen om ikke-spredningsavtalen . . . . . . . . . . stortingsperioden slutter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . oslo 2020 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

99 101 102 104 110 112 115

ii stortingets president . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ti år siden yitzhak rabin ble skutt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . militærmaktseminaret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . grunnlovsseminar i bergen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . reform av riksrettsordningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . pensjonsforviklinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . terroraksjonenes år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . søkelys på partienes pengebruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . mohammed-karikaturene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . hyggelig gjensyn med samene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ny-ålesund-symposiet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . firmabil til besvær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . billighetserstatning for barnehjemsbarn . . . . . . . . . . . . . . . tilbake til finnemarka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . på tur til frankrike . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . styreleder for oslosenteret for fred . . . . . . . . . . . . . . . . . . frynsete goder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . første stortingssesjon går mot slutten. . . . . . . . . . . . . . . . . stortingets mann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . jubileum for kongeparets kroning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . israel–libanon-krisen starter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . rabalder i lo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . stortinget åpner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . til israel og tyrkia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . månelanding? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . presidentskapsseminar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . reformene kommer på plass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . boris jeltsin dør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

119 129 130 132 135 137 139 143 146 152 154 157 159 163 165 170 172 173 175 177 180 184 185 187 190 192 195 197

valg i tyrkia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . minnesmerke for de hvite bussene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . handlingsplan mot fattigdom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2008 – store avgjørelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . pensjonsbomben . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . nærmere europarådet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . det siste halvåret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . pappa dør. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . valgkampanje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . stortingsvalg 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

199 201 202 205 210 211 215 219 220 225

iii 18. mars 2021 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . stortinget velger – komiteen bestemmer . . . . . . . . . . . . . . . . møtet med komiteen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . mitt forhold til komiteens sekretær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . barack obama . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . liu xiaobo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . det forferdelige året 2011 – bombing av libya, tragedien på utøya . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . tre kvinner får fredsprisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . den europeiske union . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kampen mot kjemiske våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kailash satyarthi og malala yousafzai . . . . . . . . . . . . . . . . . . press mot komiteen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . den arabiske vårens pris. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fredsprosessen i colombia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . den internasjonale kampanjen mot atomvåpen . . . . . . . . . . nye regler for valg til komiteen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . denis mukwege og nadia murad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . abiy ahmed . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . verdens matvareprogram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . et interessant kapittel i mitt liv tar slutt . . . . . . . . . . . . . .

231 232 236 238 239 249

et tilbakeblikk – refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

311 323

260 265 267 275 279 284 287 291 293 298 299 303 306 308

forord

Dette andre bindet av mine memoarer omhandler tiden fra jeg trakk meg som leder av Arbeiderpartiet og fram til august 2021. De ti årene jeg var generalsekretær i Europarådet fra 2009 til 2019 er likevel ikke med. Covid-19 har gjort det umulig å reise til Strasbourg for å gå gjennom arkivet mitt. Men erfaringene fra disse årene, da jeg kom tett på alle Europarådets medlemsland, har i stor grad vært med på å forme mine oppfatninger om en rekke utenrikspolitiske forhold.Ikke minst hvordan Norge bør forholde seg til Russland, USA og Kina.

Det er 20 dramatiske år jeg forteller om. Som leder av Stortingets utenrikskomite, som Stortingets president, leder av Den norske Nobelkomite og leder av Sosialistinternasjonalens Midt-Østenkomite kunne jeg følge utviklingen tett. I det jeg ferdigstiller manuskriptet tar Taliban tilbake makten i Afghanistan. Jeg tror det innevarsler et geopolitisk jordskjelv vi ikke kan se virkningene av i dag – og en humanitær katastrofe i tillegg til de som ble forårsaket av invasjonen i Irak, borgerkrigen i Syria og bombingen av Libya.

Jeg håper jeg kan komme tilbake til dette når tredje bind som vil omhandle årene i Strasbourg, skal skrives.

En stor takk går nok en gang til forlagsredaktør Anders Heger som med sin profesjonalitet, integritet og vennlige, men harde og bestemte pådriverrolle har vært en uvurderlig støtte. Jeg vil også takke Stortingets bibliotek for svært god service.

9

år i fred og ufred

Min største takk går til min kone Hanne. Ofte var hun med, noen ganger satt hun hjemme under alle mine reiser. Hun gjorde vårt nye hus i Risør til en perle som det var godt å komme hjem til. Mens alt dette pågikk var det en stor lykke å se at våre to sønner, Anders og Henrik, etablerte seg godt med egen familie og hus.

Det kan virke merkelig at utenrikspolitikk skulle bli min hovedinteresse. Merkelig fordi jeg vokste opp i et beskjedent hjem, midt i en kornåker, ganske langt fra folk. Når jeg ser tilbake på et rikt liv, ofte langt hjemmefra, vet jeg at det likevel alltid var mitt eget land og min egen bakgrunn som gjorde meg til den jeg ble. Og det var alltid hit jeg lengtet tilbake.

i

prolog Oslo, januar 2020 Over kjøkkenbordet i leiligheten i Oslo henger et portrett av Willy Brandt, laget av Andy Warhol. Jeg fikk det da jeg holdt den årlige Willy Brandt-forelesningen i hans fødeby Lübeck i 2013. Warhol har fanget mange av Brandts sider i ett bilde: Det lynende engasjerte og intelligente blikket. Levemannen med en sigarett i et munnstykke i høyre hånd.

Over halve ansiktet er det en skygge.

Jeg klarer ikke å ta blikket fra ham. Ute er det kaldt vintervær. Koronaen herjer. Byen jeg er blitt så glad i, er død. I verden er det politiske klimaet kaldt. Internasjonalismen er erstattet av et ganske snevert nasjonalt perspektiv på politikken.

Donald Trump har nettopp gjennomført sitt kuppforsøk i Washington D.C. Er dette muligens et varsel om at fascismen er på vei i USA? Kommer Joe Biden til å skape større rettferdighet i landet? I Russland ble Aleksei Navalnyj arrestert etter sin tilbakekomst fra Tyskland. Mye tyder på at Russland kan komme til å isolere seg selv – eller bli enda mer isolert. På den greske øya Lesbos sitter 2000 mennesker fast under umenneskelige forhold, nok et tegn på at EU har sviktet sitt historiske oppdrag. Organisasjonen er også splittet i synet på USA, Kina og Russland.

Og på iPaden lyser en meningsmåling mot meg. Det ser ut til at mitt parti, Arbeiderpartiet, har mistet sin kraft som det ledende partiet med 30 til 40 prosent oppslutning. Det er blitt et parti i en broket koalisjon.

13

år i fred og ufred

Mitt eget politiske engasjement sprang ut fra trange kår i et enslig hus i en kornåker i Lier. Hele livet har jeg båret dette bildet med meg: moren min som sitter i en kald garasje og renser frosne rosenkålstilker.

For at vi skulle kunne gå på skolen. Vi brydde oss ikke så mye om «de rike». De levde sitt liv, vi vårt. Og for oss gikk det framover år for år.

I motsetning til nå viste ikke de rike fram sin rikdom da jeg vokste opp. Nå er avisene fulle av pengefolk og deres liv. Rikdom er blitt et ideal, samtidig som den fattige underklassen vokser. Foreldre som ikke har råd til å sende barna sine i bursdager, ungdommer som ikke kan delta på russebussene. De med lavest inntekt er de første som blir permittert når koronastengningen er et faktum. De får 60 prosent i permitteringsstøtte, og dette skal holde til å dekke et allerede presset budsjett.

Samtidig kan de mange andre typer arbeidstakere benytte seg av hjemmekontor på full lønn.

Hvor ble det av solidariteten?

Jeg vil fortelle om hvordan den forsvant. Og om sviket mot de fattige – også under den rødgrønne regjeringen.

Jeg skal også skrive om internasjonalismen som forsvant. Om hvordan Willy Brandts østpolitikk, som til slutt førte til Berlinmurens fall, endte i en ny form for kald krig. Toneangivende politikere i øst og vest klarte rett og slett ikke å dra fordeler av den nye situasjonen som kommunismens sammenbrudd skapte. Muligheten for å inkorporere Russland i det store europeiske fellesskapet var til stede, men vi lyktes ikke.

Man klarte heller ikke å dra fordelene av at det andre store landet i Europa, Tyrkia, fikk en ledelse med røtter i islam som ønsket å integrere landet i EU. Gradvis, gjennom mange ukloke avgjørelser, har Europa begynt å vende tilbake til gamle mønstre. Under press fra terrorisme og flyktningstrømmer dro mange politikere det nasjonalistiske kortet.

Det er en sammenheng mellom denne nye, kalde krigen og de sosialdemokratiske partienes fall. Den tyske statsmannen Willy Brandt sto i spissen for å gjenreise Den sosialistiske internasjonale, og den ble en kraft i verden basert på de sosialdemokratiske prinsipper og verdier.

Men i første del av det nye årtusen forlot de europeiske sosialdemokra14

thorbjørn jagland

tiske partiene Sosialistinternasjonalen til fordel for å starte Progressive Alliance. Borte var ordet sosialisme. Og ingen definerte hva den nye ideologien «progressiv» besto i.

Slutten på det forrige og begynnelsen på det nye århundre var preget av ideologisk forvirring og forvitring. Ideologiene, selve kompasset vi kunne trengt for å manøvrere i det kompliserte terrenget som oppsto etter terroraksjonene i New York, fantes ikke mer. Kompasset ble lagt bort til fordel for dag-til-dag-manøvrering.

Folk på høyresiden tok over ledelsen. De brukte terroraksjonen i New York til et oppgjør med islam og for å starte nye kriger for demokrati rundt om i verden. De hadde en klar dagsorden om privatisering og liberalisering. De sosialdemokratiske partiene ble etter hvert en blek avskygning av disse strømningene. Storbritannias statsminister Tony Blair hadde stått i spissen for den nye linjen – Den tredje vei – og ble den nye helten. De andre sosialdemokratiene valfartet til London for å lære om New Labour.

Tony Blair gikk sammen med George W. Bush for invasjonen i Irak – uten forbehold. Invasjonen i Irak er direkte knyttet til begynnelsen på problemene i Syria. Det startet med et opprør mot Syrias president Bashar al-Assad i 2011. Dette opprøret var støttet av de vestlige regjeringene, men ble raskt kuppet av al-Qaida og ISIL. Den libyske staten raste sammen da de europeiske landene bombet Libya samme år og president Muammar al-Gaddafi ble avsatt og drept. Typisk for den nye tidsånden var at Jens Stoltenberg, sittende statsminister i en regjering dominert av sosialdemokratier, umiddelbart gikk inn for å sende norske jagerfly på bombetokt i Nord-Afrika. Resultatet ble en borgerkrig som førte til nye flyktningstrømmer mot Europa. Og dette presset ga ny vind i seilene til europeiske høyrepopulister. De sosialdemokratiske partiene kom i en skvis og ble halvveis med på ferden.

Også når det gjaldt relasjonene til Russland og Tyrkia, Europas største land, fikk høyrepartiene bli de toneangivende. På toppmøtet i København i 2001 åpnet EU opp for at Tyrkia skulle kunne søke medlemskap. Men snart ble tonen en annen. Frankrikes president Nicolas Sarkozy hevdet at EU var en organisasjon for kristne. Nasjonalismen i 15

år i fred og ufred

Tyrkia begynte å vokse da folk skjønte at tilbudet om medlemskap i EU bare var snakk.

Imens var Russland på knærne etter kommunismens sammenbrudd, og Vesten mente å kunne gjøre hva man ville. EU og NATO viste at de hadde interesser østover, og da EU ville ha en assosieringsavtale med Ukraina, slo Russland tilbake. Hensikten var å trekke Ukrainas økonomi vestover, vekk fra Russland, men Russland fryktet at den russiske flåtebasen på Krim ville bli sagt opp, og annekterte halvøya i 2014. Slik gjenvant Russland noe av sin gamle styrke.

Det ble kald krig.

Norges rolle som juniorpartner og delvis haleheng til høyresiden i Europa ble åpenbar på en dramatisk måte da de sosialdemokratiske partiene ikke hadde noe alternativ til ropet på militæropprustning fra NATOs side. NATOs øverste leder, Jens Stoltenberg, en sosialdemokrat fra Norge – et land som alltid hadde stått for lavest mulig spenning selv under den varmeste kalde krigen – ble den sterkeste pådriveren for å gjennomføre USAs president Donald Trumps krav om en sterk økning av militærbudsjettene i de europeiske landene.

Glemt var general Dwight Eisenhowers advarsel mot det militærindustrielle kompleks. Glemt var Palme-kommisjonens konklusjoner om behovet for å stoppe militærkappløpet. Glemt var Brandt-kommisjonens oppfordring om å bruke fredsdividenden etter Berlinmurens fall til å bekjempe fattigdom.

Det er dramatiske år jeg skal beskrive. De er sett fra mitt utkikkstårn som leder av Utenrikskomiteen på Stortinget og som stortingspresident. Senere satt jeg som generalsekretær i Europarådet, som brakte meg i kontakt med alle Europas ledere. Dramatikken førte til at jeg på et tidspunkt måtte ta et valg. Skulle jeg følge min egen overbevisning og samvittighet? Eller skulle jeg fortsette å stemme på mitt gamle parti?

16

thorbjørn jagland

etter landsmøtet Det var ingen lett oppgave å starte opp igjen arbeidet etter Arbeiderpartiets landsmøte i 2002, der jeg gikk av etter å ha ledet partiet i ti år. Pressen kalte det en maktkamp, men jeg var aldri selv en del av en maktkamp. Jeg var gjenvalgt fem ganger av Arbeiderpartiets landsmøter. Jeg ble valgt til stortingsrepresentant fra Buskerud fire ganger. Det ble aldri tatt opp noe forslag mot meg i åpne forsamlinger.

Men likevel startet en undergravingsprosess hvor pressen var et aktivt instrument. Uredeligheten i måten det skjedde på gjorde at jeg ble utmattet og fikk dårlig selvtillit. Jeg ble kjent med hva posttraumatisk stress er.

Dette måtte jeg komme over. Jeg ville legge bak meg det som hadde skjedd og finne en måte å samarbeide konstruktivt med partileder Jens Stoltenberg på. Terrorangrepene i New York og Washington D.C. 11. september 2001 hadde gjort det klart at vi ville stå overfor store utfordringer utenrikspolitisk. Bondevik-regjeringen ville trenge støtte i Stortinget fra Arbeiderpartiet. Stoltenberg og jeg måtte kunne arbeide sammen.

Det var fire moment som gjorde at jeg kom meg på fote. Det ene var Stortingets raushet. Det hadde aldri vært vanlig at en avgått statsråd – i mitt tilfelle utenriksminister – fikk ta over som leder av den stortingskomiteen vedkommende hadde måttet svare til. Jeg burde derfor ikke kunne bli valgt som leder av Stortingets utenrikskomité. Men partiene på Stortinget gjorde denne gangen et unntak. De borgerlige partiene støttet det sterkt. Kanskje jeg likte å tro at det var fordi de så at noe dypt urettferdig hadde hendt? Men det var vel heller på grunn av mine kvalifikasjoner innen utenrikspolitikken.

Etter valget i 2001 gikk jeg med andre ord direkte over fra å være utenriksminister til å bli leder av Utenrikskomiteen.

Det andre gode som skjedde, var at jeg hadde fått nye venner både i privatlivet og i politikken. Det er når det går nedover, du ser hvem du kan 17

år i fred og ufred

stole på. I Utenrikskomiteen ble Inge Lønning fra Høyre en sterk støttespiller og god venn. Det samme gjaldt Jon Lilletun fra Kristelig Folkeparti. Og Håkon Blankenborg fra Arbeiderpartiet.

Det tredje som gjorde at jeg gradvis kom på fote igjen, var at jeg nå kunne konsentrere meg enda mer om mitt verv som leder av Midtøstenkomiteen i Den sosialistiske internasjonale. Midtøsten hadde alltid fascinert meg. Jeg trodde fullt og fast på at sosialdemokratiet hadde mye å tilby i denne delen av verden.

Det fjerde som skjedde – som førte til en fornyelse av både kropp og sjel – var at jeg bestemte meg for å reise rundt på videregående skoler, høyskoler og universiteter for å holde foredrag for yngre mennesker og velgere. Jeg kom meg vekk fra de små og store intrigene som rådet i partiet og fikk nærkontakt med ungdommers entusiasme ute i det virkelige liv. Hundrevis av unge mennesker møtte opp på hver eneste skole. De ville høre om Europa, om verden, om vanlige mennesker.

Thomas Vermes, journalist i Nationen, fulgte med meg på en av forelesningene. 20 år senere skrev han i ABC Nyheter, i en anmeldelse av første bind av mine memoarer, at «mannen klarte med sin entusiastiske formidlingsevne å trollbinde matleie ungdommer uten andre hjelpemidler enn seg selv om tunge og vanskelige temaer».

Jeg fikk bekreftet noe bedrøvelig, noe jeg hadde vært opptatt av siden min tid på partikontoret – partiene var blitt lukkede, selvsentrerte og til dels sekteriske. Den interne kulturen gjorde det vanskelig for utenforstående å bli innlemmet. Nå så jeg også noe annet, nemlig at politikere, deres medierådgivere, spinndoktorer og kommentatorer levde i sin egen boble og mistet kontakten med den yngre generasjon. Dette akselererte etter hvert som de nye sosiale mediene ble en del av de unges hverdag. De fant andre veier til kunnskap, og gikk sjelden til partiene.

Jeg erfarte at ingenting kunne erstatte personlig oppmøte og kontakt. Dette var en så god opplevelse at det ga meg ny tro på politikken og politikeren som folkeopplyser og leder. Jeg forsto at det fantes et enormt potensial der ute for å føre en solidarisk og medmenneskelig politikk. Den kunne tas ut i utenrikspolitikken, et felt jeg nå viet nesten 18

thorbjørn jagland

all min oppmerksomhet til. Dette var en så god opplevelse at jeg kom meg på fote igjen.

Det ble reiser over hele verden i tillegg til foredragene ute blant ungdom. Det ble utallige kronikker og artikler i mediene. I perioden mellom 2001 og 2005 har jeg talt opp noe sånt som 150 av dem.

utenrikskomiteens oppgaver Erfaringene jeg gjorde under foredragene og reaksjonene på mine kronikker formet meg som leder av utenrikspolitikken. Folk ønsket ikke at denne delen av politikken skulle være en del av det partipolitiske spillet. Den burde så langt som mulig være samlende. Men selv mente jeg at Arbeiderpartiet burde ta ledelsen.

På denne tiden hadde Stortinget både Utenrikskomité og Forsvarskomité. Disse er nå slått sammen. Som leder av komiteen er man også leder av Den utvidede utenrikskomité. «Den utvidede», som den ble kalt på stortingsspråket, har en særskilt rolle overfor regjeringen. Den består av ordinære medlemmer av Utenrikskomiteen, supplert med Stortingets president og ledere av partigruppene. Oppgaven er å drøfte tema som vedrører utenrikspolitikk, handelspolitikk, sikkerhetspolitikk, beredskap og terrorberedskap. Det står eksplisitt i forretningsordenen at «slike drøftelser bør finne sted før viktige beslutninger fattes.

I særskilte tilfeller kan komiteen avgi innstilling til Stortinget».

Lederen kaller sammen komiteen når det er nødvendig, eller når statsministeren, utenriksministeren, forsvarsministeren eller en tredjedel av komiteens medlemmer anmoder om det.

Dette betyr at det er regjeringen som fører den daglige utenrikspolitikken, men dette kan den ikke gjøre uten konsultasjoner med Stortinget. Stortinget kan selv ta initiativ til slike konsultasjoner. Dette gir det norske parlamentet en sterk stilling. Når det gjelder utførelsen av utenriks- og forsvarspolitikken, er den sterkere enn i mange andre demokratiske land. Norsk forsvars- og utenrikspolitikk får på denne måten en 19

år i fred og ufred

solid folkelig forankring. Dette formet mitt syn på hvordan jeg burde utøve rollen som komiteens leder – jeg ville i størst mulig grad være en samlende skikkelse og ha hele Stortingets tyngde i ryggen.

Utenrikskomiteens leder har også en annen viktig rolle, idet den leder Europautvalget i Stortinget. Dette er Stortingets konsultasjonsorgan for regjeringen i saker som gjelder EØS-avtalen og tilgrensende avtaler med Den europeiske union. Norge er forpliktet til å gjennomføre nye eller endrede rettsakter som vedtas i EU, og som gjelder det indre marked. Det er derfor viktig at Stortinget holdes orientert om utviklingen på dette området. Til slutt er det jo Stortinget som gjennom egne vedtak må gjennomføre direktiver som kommer fra Brussel. Hvert år er det hundrevis av slike vedtak.

Det trengs bredest mulig samling om utenrikspolitikken og vårt forhold til EU og det indre marked. Bare da kan et lite land ha håp om å bli hørt og stå støtt når vinden er sterk og presset utenfra er stort.

Dette fikk vi erfare i de mest dramatiske begivenheter verden hadde sett etter andre verdenskrig. Det hele startet med terroraksjonen i New York mot World Trade Center. Angrepet dannet opptakten til vårt langvarige engasjement i Afghanistan, og senere amerikanernes invasjon i Irak. Som alliert med USA i NATO stilte det oss overfor veldig krevende utfordringer.

Vi red stormen av fordi Stortinget klarte å samle seg.

krigen i afghanistan Jeg var utenriksminister og partileder da to passasjerfly med vilje ble styrtet inn i tvillingtårnene på Manhattan og fikk de til å kollapse. Idet dette skjedde satt jeg og ledet sentralstyremøtet i Arbeiderpartiet – vi skulle drøfte det katastrofale valgresultatet i 2001. Vi hadde hatt det dårligste valget siden 1924, på 24,3 prosent. Møtet varte ikke lenge.

Først kom det en lapp inn til meg der det sto at et fly hadde krasjet i en skyskraper på Manhattan. Jeg trodde det var en ulykke. Men så kom 20