Ut av hjernetåken

UT AV

HJERNETÅKEN

Få tilbake energien, konsentrasjonen, hukommelsen og humøret

HVORFOR EN BOK OM HJERNETÅKE

Hjernetåke er ingen medisinsk diagnose, men i de mer enn ti årene vi har praktisert «mat som medisin» ved Dr. Hexebergs klinikk, har vi møtt mange pasienter som klager over hjernetåke som en del av sitt sykdomsbilde. Noen ganger er hjernetåken selve hovedproblemet, mens den andre ganger følger med på lasset.

Vi oppdaget hvordan hjernetåken lettet hos mange idet de la om kostholdet sitt, etter at vi hadde avdekket hva de ikke tålte. Tilnærmingen vår til hver enkelt pasient er individuell. Hva som er riktig mat for den enkelte, vil variere. Denne erfaringen har gjort oss sikre på at ikke alle skal ha samme kosthold. Mat er mye mer enn bare tilførsel av energi. Selv om både diesel og bensin er energi, er det ikke likegyldig om du fyller diesel eller bensin på tanken. Og selv om både gulrøtter og kjøtt gir energi, er det ikke likegyldig hva du tilbyr en kanin eller en løve. Vi mennesker beskrives gjerne som altetere, likevel har ikke alle godt av å spise alt.

Det er velkjent at noen får tarmsykdommen cøliaki av å spise gluten. For dem kan gluten i kosten gi ødelagt tarmslimhinne på sikt. Vi har erfart at det er flere enn bare personer med cøliaki som ikke tåler gluten, og at det kan ramme mer enn bare tarmslimhinnen. Mange reagerer på gluten som følge av at det kan forårsake tretthet og hjernetåke. Men proteinet gluten er ikke alene om å kunne gi hjernetåke. Vi har erfart at også proteiner fra melk og egg kan være årsak. Og føler du at hjernen din ikke fungerer som den skal, kan det skyldes mer enn bare matproteiner.

Med årene har vi utviklet en tankegang rundt hjernetåke som er basert på pasienters erfaringer. Den første pasienten vi erfarte ble bedre av betennelsessykdom og tretthet etter å ha fjernet melkeproteiner, var en jente på 17 år. Hun hadde utviklet astma og var gradvis blitt mer og mer trett og sliten.

Moren hadde tatt henne med til fastlegen flere ganger, men fastlegen fant ikke noen årsak til trettheten og mente hun ville vokse den av seg.

Da hun kom til oss og både blodprøve og urinprøve viste at jenta ikke tålte melkeprotein, anbefalte vi henne å fjerne alle melkeprodukter fra kosten. Et par måneder etter denne kostomleggingen fikk vi tilbakemelding fra moren om at datteren nå hadde gjenopptatt alle sine tidligere aktiviteter. Hun hadde ikke lenger astma og hadde sluttet med astmamedisinen, og trettheten var som blåst bort. Moren hadde også gitt en tydelig tilbakemelding til fastlegen som i tre år hadde forsikret henne om at problemene nok ville gå over av seg selv.

Det er et fellestrekk blant våre pasienter at trettheten ofte har sammenheng med intoleranse mot melkeprotein. Noen pasienter har til og med fått diagnosen ME. Og for mange hjelper det å kutte ut melkeprodukter. Med den erfaringen i bagasjen fikk Erik en overraskelse da vi reiste med bil fra Norge til Spania i 2014. Første etappe var med Kiel-fergen, og i buffeten var det lett å velge kjøtt, fisk og grønnsaker. Dagen etter kjørte Erik hele strekningen til Nord-Frankrike uten å kjenne seg det minste trett. Hotellet vi tok inn på, var ikke av den høyeste standarden, og frokosten ble dominert av melkeprodukter med yoghurt og ost. Etter et par timer ble det tyngre og tyngre for Erik å holde øyelokkene oppe. Selv om han hadde kjent på denne typen tretthet tidligere, var dette første gang sammenhengen gikk opp for ham. Dagene i forkant hadde Erik unngått melkeprodukter, mens frokosten i Nord-Frankrike var full av melkeprotein. Han hadde reagert på samme måte som så mange av pasientene våre, følt seg sliten og trett som følge av melkeprodukter. Den neste dagen – uten melkeprotein innabords – gikk helt uproblematisk. Ikke den minste tretthet, selv med kjøring i timevis.

Var det virkelig slik at han ikke tålte melkeprotein? Var intoleranse mot melkeprotein grunnen til at lesesalen ofte ble til sovesal i studietiden? Den gangen spiste han gjerne stekte ostesmørbrød flere ganger om dagen, og enhver middagsrett ble tilført ost. Ost og fete melkeprodukter var det også mye av ved omleggingen til lavkarbokosthold – og ekstra mye magre, proteinrike melkeprodukter som cottage cheese og kesam. Erik opplevde da en del forstoppelse, men uten å knytte forstoppelsen til en mulig intoleranse mot melkeprotein. Det skulle en test til for å få bekreftet intoleransen. Plutselig falt bitene i puslespillet på plass.

Maten vi spiser skal gi næring til kroppen, og det inkluderer også hjernen. Maten har derfor mye å si for konsentrasjon, hukommelse, følelser, sinnstilstand, atferd og læring. I denne boken skal du få mange eksempler på at mat som er bra for én person, kan være som gift for en annen. Vi er ganske forskjellig skrudd sammen, vi mennesker – så for å kunne holde oss sterke og friske trenger noen av oss matvarer som ikke er like bra for andre. Mens noen tåler den maten myndighetene anbefaler oss å spise, kan andre bli veldig syke av den.

Kroppen din er utrolig kompleks. Hvordan du har det, bestemmes av de mange tusen kjemiske prosessene som hvert eneste sekund foregår i hjernen og i resten av kroppen. Slik påvirkes tankene og følelsene dine. Slik påvirkes sinnsstemningen, konsentrasjonen, hukommelsen og atferden. Og i tillegg til å påvirke dine mentale funksjoner kan maten du spiser, forårsake, forsterke og forverre psykiske utfordringer og plager.

Hjernecellene våre kommuniserer ved hjelp av kjemiske stoffer som kalles signalstoffer. De overføres mellom cellene i noe som heter synapser. Hvilke signalstoffer som produseres, er basert på maten du spiser. Hjernen er også avhengig av ulike næringsstoffer for å kunne utvikle synapser og nettverk mellom hjernecellene. Får du i deg riktig mat, blir du også bedre til å lage nye hjerneceller.

Er hjernetåke vanligere enn før?

Antall artikler som er merket med søkeordene «brain fog» i søkemotoren PubMed, har de siste årene økt markant. Hva kan det skyldes? At flere artikler med disse søkeordene blir registrert enn før? At folk er blitt mer oppmerksomme på hjernetåke? Eller er forklaringen rett og slett at stadig flere personer rammes av hjernetåke? Basert på vår egen erfaring tror vi det sistnevnte er svaret. Virusinfeksjoner kan åpenbart være av betydning; det rapporteres om økt forekomst av hjernetåke som senvirkning etter covid19. Det er også vår erfaring at andre infeksjoner eller vaksiner kan være utløsende. Vi hører ofte om pasienter som føler seg dårligere etter å ha hatt kyssesyken – mononukleose. Men dette viruset har jo eksistert i lange tider. Er virus blitt mer skadelige for oss enn før? Kanskje det, men også andre utviklingstrekk kan ha gjort oss mer sårbare for disse infeksjonene. Det er grunn til å tro at enkelte virus kan skade blod-hjerne-barrieren, og gjøre hjernen særlig sårbar for fremmede proteiner eller andre stoffer etter gjennomgått infeksjon.

I denne boken setter vi hjernetåke i sammenheng med intoleranse mot matproteiner, og vi har særlig observert at kumelkprotein og gluten kan være problematiske. Derfor tror vi hjernetåke kan skyldes intoleranse mot gitte matproteiner, samt en lekk blod-hjerne-barriere. Ifølge vår erfaring er den enkleste løsningen å fjerne de matproteinene det blir påvist intoleranse mot, fra kostholdet.

Det har vært en økning i konsumet av både gluten og melkeproteiner. Etter vår mening er denne økningen i stor grad styrt av Helsedirektoratet, som fremmer et kosthold med mye grove kornprodukter og magre meieriprodukter. De grove brødene du finner i butikken, har ikke bare gluten i melet som er brukt, i tillegg er de tilsatt ekstra gluten for å heve bedre. Jo grovere brødet er, jo mer gluten må tilsettes for at brødet skal fremstå som luftig og attraktivt for kundene. Resultatet er en økning i den

samlede glutenbelastningen. For eksempel er antall nye tilfeller av cøliaki, som jo er en ekstrem variant av glutenintoleranse, tredoblet fra 2000 til 2010.

Den økende forekomsten av cøliaki gir oss grunn til å tro at også intoleranse mot gluten øker i befolkningen. Og selv om det ikke nødvendigvis er slik at flere enn før har skade på blod-hjerne-barrieren, kan høyere inntak av gluten og høyere forekomst av proteinintoleranse mot gluten forklare hvorfor flere får hjernetåke.

På samme måte som inntaket av gluten har økt, er også inntaket av kumelkprotein større enn tidligere, som en konsekvens av myndighetenes kostråd. De anbefaler befolkningen, på feilaktig grunnlag, å spise magre melkeprodukter. Vi blir mindre mette av magre melkeprodukter enn av fete, og derfor spiser vi mer av de magre variantene. Det resulterer i at vi får i oss mer melkeprotein. På samme vis som med gluten vil et økt inntak av kumelkprotein øke risikoen for å utvikle intoleranse mot det, og for å utvikle hjernetåke.

HVA ER HJERNETÅKE?

De som har hjernetåke, har ofte flere av symptomene som nevnes nedenfor. Kjenner du deg igjen i utsagnene, er det sannsynlig at også du har hjernetåke.

Vanlige beskrivelser av å ha hjernetåke

1. Det føles som om jeg har bomull i hodet

2. Jeg er så trett

3. Jeg føler meg helt utslitt

4. Jeg har redusert oppmerksomhet

5. Jeg har redusert hukommelse

6. Konsentrasjonen min er blitt dårligere

7. Jeg er ikke så kreativ som tidligere

8. Evnen til å løse problemer er ikke som før

Hjernetåke er ingen diagnose, men det sammensatte ordet taler for seg. Pasientene beskriver ofte tilstanden med at de har bomull, ulldott eller tåke i hodet. De kan ha problemer med å skille dagene fra hverandre og å huske når ting har skjedd. Hva handlet den filmen om, hva var det jeg leste i den boken, hva var det hun egentlig fortalte meg? Pasientene føler at tankegangen er treg og uklar, at de har problemer med å konsentrere seg, og mange sier at de har fått Alzheimer light. Konsekvensene kan for eksempel være at de blir mindre kreative og dårligere til å løse problemer. Erfarne lærere forteller at de kan miste ord og ikke huske hva de skal si når de underviser i et pensum de egentlig kan ut og inn. De fleste av oss vil i løpet av livet oppleve denne følelsen, kanskje flere ganger, men det er som regel forbigående. Kronisk

hjernetåke, derimot, kan hemme en person både i arbeid og andre aktiviteter over lang tid, kanskje resten av livet, om ikke de riktige tiltakene blir iverksatt.

Hvordan du kan registrere om hjernetåken letter Alle værmeldinger trenger observasjoner. Det kan også du ha behov for når du skal følge med på om hjernetåken letter. Noen ganger er det veldig enkelt – som om du den ene dagen er omsluttet av så tett tåke at du bare kan se noen meter foran deg, og neste dag våkner opp til solskinn og blå himmel. Så raske endringer er ikke det normale. Det kan ta dager, uker, måneder eller til og med over et år å bli frisk. Da kan det være nødvendig å registrere hvordan det står til med hjernetåken underveis. For det er ikke lett for noen av oss å huske vårt funksjonsnivå fra dag til dag. Bare forsøk. Hvordan sto det til med hukommelsen for to uker eller to måneder siden? Hvor trett var du egentlig?

Orket du å lese sammenhengende i en bok i en hel time, eller måtte du legge fra deg boken fordi du ble altfor sliten? Mistet du oppmerksomheten? Husket du det du hadde lest, eller spurte du deg selv: Hva var det boken handlet om? Hva med evnen til problemløsning? Initiativet? Pågangsmotet? Humøret?

Det er ikke bare fordi du har hjernetåke at du ikke greier å huske disse detaljene. Vi har mange pasienter som på kontroll etter tre eller seks måneder sier at kostendringen ikke har ført til noen særlig forandring. Men når vi spør dem om hvordan det er med de konkrete symptomene de klagde over den første gangen de var hos oss, slår det dem at plagene jo faktisk er borte. En endring har altså foregått uten at de har merket seg det.

Skulle du tenke at endringer i matinntaket ikke kan bety særlig mye, og derfor velger å gå tilbake til ditt gamle kosthold, er det svært viktig å gjøre registreringer. Mange som har fjernet matproteiner som gluten eller melkeprotein i en periode, og blitt

bedre, velger på et tidspunkt å ta disse proteinene inn i kostholdet sitt igjen – og pådrar seg gjerne da de samme plagene som de en periode var kvitt.

En vanlig måte å registrere subjektivt opplevde symptomer på er å lage seg en såkalt visuell analog skala. Strek opp en linje på 10 centimeter. I den ene enden av skalaen er du symptomfri, i den andre har du svært mye av symptomet. Ta for eksempel tretthet: i den ene enden ingen tretthet, i den andre en tretthet som er så ekstrem at du tenker det ikke går an å bli trettere, at du umulig kan klare å holde deg våken. Hvor på denne skalaen befinner du deg nå?

INGEN TRETTHET EKSTREM TRETTHET

Sett et merke langs streken som markerer hvor sterke eller milde plager du opplever. For å få oversatt den subjektive opplevelsen din til et tall kan du ved hjelp av en linjal måle hvor mange millimeter det er fra venstre ende av streken til dit du avsatte et merke. Dersom du gjentar øvelsen etter én uke, to uker, tre uker, og så videre, vil du kunne se om symptomene dine endrer seg. For å unngå å bli påvirket av hvor du satte merket forrige gang, bør du bruke en ny skala hver uke. Etter eksempelvis fire uker med registrering kan det være nyttig å sette alle registreringene inn i et større skjema, for å sjekke om noe er forandret. På side 22–23 finner du skjemaer for registrering over henholdsvis 12 uker og 12 måneder.

Registrer om du har noen av disse symptomene på hjernetåke. Noter eventuelt nederst i skjemaet andre symptomer du mener er en del av din tåketilstand.

Symptom Ja/nei Egne notater

Det føles som om jeg har bomull i hodet

Jeg er så trett

Jeg føler meg helt utslitt

Jeg har redusert oppmerksomhet

Jeg har redusert hukommelse

Symptom Ja/nei Egne notater

Konsentrasjonen min er blitt dårligere

Jeg er ikke så kreativ som tidligere

Evnen til å løse problemer er ikke som før

Mange med hjernetåke opplever også andre symptomer, som generelle søvnvansker, nedstemthet, angst, kraftløshet, muskelsmerter, leddsmerter, magesmerter, løs mage, hard mage / forstoppelse, utslett, hoste og irritasjon i halsen. Det er viktig at du selv definerer hva som er dine symptomer, hva du mener er viktig å måle hos deg. Ikke kast bort sårt tiltrengt energi på å registrere graden av symptomer som ikke plager deg.

På de neste sidene har vi laget noen skalaer du kan bruke. Vi har også laget en side med skalaer hvor du selv kan bestemme hvilke symptomer du vil registrere. Du kan ta en kopi av denne skalasiden eller lage dine egne 10-centimetersstreker på datamaskinen; da har du et utgangspunkt for ukentlige registreringer som du kan bruke mange ganger. Men i første omgang anbefaler vi deg å sjekke ut symptomene dine i hjernetåkelisten på foregående side.