Urter og spiselige blomster av Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen

TOMMY TØNSBERG OG KENNETH INGEBRETSEN

URTER

OG SPISELIGE BLOMSTER

2 |

Forord Friske urter og spiselige blomster kan være med på å forvandle en helt vanlig matrett til noe helt utenom det vanlige. Og er urtene og blom­ stene du bruker i tillegg dyrket i egen hage eller på egen balkong, er det spesielt morsomt.

I likhet med dyrking av grønnsaker har urtedyrking fått et realt opp­ sving de siste årene, og de aller fleste urtene som brukes mest i norske kjøkken er heldigvis enkle å dyrke. Noen av urtene i boken er ettårige og du må så nye hver vår. Andre er flerårige, og når du først har plantet dem, kan du ha glede av dem år etter år uten å måtte tenke på å plante nye. Ved å tørke eller fryse ned urtene kan du ha glede av dem også i årets kjølige måneder.

I kjølvannet av interessen for å dyrke egne urter og grønnsaker har flere også oppdaget de spiselige blomstene. Disse kan gi spennende farge til salater og kaker eller som pynt på middagsretter. Visst har det å strø noen gressløkblomster i salaten vært kjent lenge, men det finnes en lang rekke andre fargerike planter som også kan brukes. Og hva er vel mer gøy enn å gå ut i hagen og finne noen friske blomster å dekorere rettene med like før gjestene kommer?

Vi håper boken vil gi deg råd og ideer for å sette i gang med å dyrke og bruke både urter og spiselige blomster selv.

Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen

Foror d | 3

4 | Foror d

Urter Det finnes en rekke krydderurter, noen mer anvendelige enn andre. De har aromatiske blader som hjelper til å sette smak på maten, og kan forvandle en trist rett til et festmåltid. Mange krydderurter har også me­ disinske egenskaper, så de er dobbelt så nyttige. Som alltid er det viktig å dyrke urter som du liker og som du bruker mye av. Når du lykkes kan det bli mye, og du vil kunne høste friske urter mesteparten av sommeren og ha nok til å tørke eller fryse når høsten kommer.

Mange krydderurter kommer fra områder med mye sol, der de vokser i en jord som er godt drenert og sandholdig. Bruk jord som er basert på kompost i stedet for torv, og bland inn 20 % sand. Plasser plantene i full sol til halvskygge. Får de mye sol, blir bladene mer aromatiske. De kan gjerne få flytende gjødsel hver 14. dag. Velg sorter som er hardføre nok til ditt område hvis du vil beholde plantene i flere år. For planter som står i potter, kan det være lurt å velge en hardførhetssone høyere, da planten er mer utsatt for kulde. Les om hardførhetssoner på side 9.

ANSKAFFELSE Det finnes mange forskjellige urter og krydderurter å få kjøpt i norske hagesentre og blomsterbutikker, men også i matvareforretninger. Er du på utkikk etter noe utenom det vanlige, er du ofte nødt til å lete litt eller eventuelt ty til frøsåing.

U rter | 5

SÅING Krydderurter er lette å så, og det er morsomt å lage sine egne planter. Det foregår fra mars til august, alt etter hvilken plante det gjelder og hvor den dyrkes. Planter som skal brukes på sommeren, sås inne fra mars og utover. Flerårige krydderurter som skal brukes året etter, kan godt sås på sommeren. Det fine med såing er at du kan få mange planter, og at du kan så i flere omganger hvis det er behov for det. Utvalget av krydder­ planter og sorter er også mye større hvis du sår selv.

FERDIG KJØPT PLANTE Mange opplever at de ikke får til krydderplanter de kjøper ferdige. Det er fordi de er beregnet til å være bruksplanter. Her har produsenten sådd vel­ dig tett for å få mest mulig blader på kortest mulig tid, slik at plantene kan brukes med en gang. Hvis du ønsker å dyrke ferdigkjøpte planter videre, må du enten tynne slik at det blir tre–fem planter i hver potte, eller dele potteklumpen i flere deler, for så å potte dem opp i egne potter. Da får hver plante nok lys og næring til å leve videre. Skal du ha plantene i en veranda­ kasse, i potte eller i bakken, deler du plantene på samme måte, men plan­ ter dem direkte på plassen der du skal ha dem. Krydderplanter som nylig er blitt delt, settes skyggefullt og bort fra sola den første uken. Klipp gjerne bort litt av bladene for å hindre at planten mister for mye vann.

SETT STIKLINGER AV KRYDDERURTENE Mange av krydderurtene kan du med fordel formere med stiklinger. Å ta en stikling betyr at du klipper av en del av planten og får røtter på denne.

Stiklingen vokser seg siden til en egen plante.

Den beste tiden for å ta stiklinger av hagens krydderurter er i juni–juli.

Klipp av en ca. 10 cm lang stilk eller liten sidegrein. Fjern de nederste 6 | U rter

­ ladene og klipp bort den korte stilken som var under bladfestet. Stiklin­ b ger roter seg generelt best fra området like under et bladfeste.

Sett stiklingene i potter med sandblandet jord, gjerne iblandet litt perlite. Stiklingene kan gjerne settes langs kanten av potten; der er det varmest, noe som er bra for god rotdannelse. Træ en plastpose over pot­ ten med stiklinger, eller sett den i et minidrivhus for å heve luftfuktighe­ ten, så stiklingene ikke tørker inn før de har dannet røtter.

Når stiklingene begynner å vokse, kan du regne med at de har dannet røtter. Da bør de pottes om i egen potte og dyrkes videre.

VOKSESTED Terrasse eller balkong Mange krydderurter stortrives på en solrik terrasse eller balkong. Med mye sol blir krydderurtene veldig aromatiske. Ha dem i nærheten av grillen eller ved døren, slik at det alltid er kort vei til friske krydderurter. Dyrker du urter i potter, så velg en romslig potte slik at jorda ikke tørker for fort ut på varme dager. Mange krydderurter vil også trives godt i en balkongkasse.

Hage En hage har ofte flere muligheter siden den har flere vekstområder. ­Områder med sol og skygge gjør at du kan plassere plantene der de ­passer. Store urter

kan brukes som en skjerm mot nabo­ er. Hvis plantene står i bakken, finner de i stor grad vann og ­næring selv. Er jorda i hagen leir­holdig eller veldig våt, er det best å blande inn sand.

Sand varmer opp jorda og skaper luft og god drenering for plantene. Har du sandholdig jord, tilsett kompost eller annet organisk materiale som hjelper å holde på næring og fukt.

Dyrk plantene i nærheten av der du ferdes i hagen, slik at det blir lett å forsyne seg når du trenger dem. I en hage kan du lett kombinere et lite urtebed eller en pallekarm med dyrking av prydplanter eller frukt.

Vinduskarm Mange krydderurter vil trives ypperlig i en solrik vinduskarm.

TØRKING Å tørke krydderurter er en fin måte å bevare litt av sommerens smak til resten av året. Klipp bunter av urter og heng dem opp på et luftig og mørkt sted for å tørke. Det er viktig at du ikke lager for store bunter; da unngår du at de mugner i midten av bunten fordi det ikke blir luftig nok.

Lag heller flere små bunter.

Du kan også klippe eller rive bladene av din valgte krydderurt og legge dem på et bakepapir eller lignende og la dem tørke. Når urtene er tørre, oppbevares de på glass eller i papirposer.

8 | U rter

URTETIPS ❀ Ferdigkjøpte planter er ikke sprøytet, så sjekk planten når du kjøper den, slik at det ikke følger med noen skadedyr. ❀ Krydderurter liker ikke å stå for vått; la planten tørke opp mellom hver vanning. ❀ Krydderurter kan med fordel plantes sammen med busker og sommerblomster. ❀ Mange ferdigkjøpte planter er så tette at de fort kan råtne. Når du skal bruke blader, klipp av noen planter innimellom helt nede ved jorda. På den måten får du tynnet i plantene slik at de andre får mer lys og luft. ❀ For å utnytte plassen best mulig kan krydderurter dyrkes i selvvanningskasser i etasjer på en solfylt vegg. ❀ Flere krydderurter, som sitronmelisse, kruspersille og timian, kan også fint dyrkes alene eller sammen i ampler.

HARDFØRHETSSONER Norge er inndelt i åtte klimasoner eller hardførhetssoner (herdighets­ soner) fra H1 til H8. Er planten klassifisert som H8, kan den plantes i alle sonene. Er den klassifisert som H4, kan den vokse i klimasone H1 til H4. Kart over sonene finner du på www.hageselskapet.no.

U rter | 9

14 | A n i si s op

Basilikum Ocimum basilicum Høyde: 35 cm Plassering: Sol Jord: Næringsrik, godt drenert Formering: Frø og stiklinger Anvendelig del: Blad Bruk: Potte Egnet til: Pastaretter, tomatretter, salater, urteolje og middelhavsretter Herdighet: Sart, ettårig Basilikum er en av våre mest populære krydderurter, men m ­ ange ­synes den er vanskelige å få til. Planten du kjøper ferdig i butikken er sådd for tett, så den må deles fra og plantes om. Basilikum ­liker ikke kjølige norske somre, den vil helst ha temperaturer over 15 °C og sol hver dag.

Dyrk den langs en solfylt vegg, i vinduskarmen eller i drivhus, da vil du få en plante som blir stor og kraftig. Det finnes ­mange sorter basilikum som er morsomme å prøve i forskjellige retter. Alle basilikum­sorter er lette å få til fra frø.

Ba si l i k u m | 15

1 0 0 | S t e m o r f i o l / ­S t e m o r s b l o m s t

Register Agastache foeniculum 13 agurkurt 11 Allium schoenoprasum 25 Allium ursinum 57 Anethum graveolens 19 anisisop 13 anskaffelse av urter 5 Anthriscus cerefolium 33 apotekerkattost 77 Artemisia dracunculus 21 Atriplex hortensis var. rubra 27 basilikum 15 bergmynte 47 blomkarse 79 Borago officinalis 11 Calendula officinalis 93 Centaurea cyanus 87 Chamerion angustifolium 83 Coriandrum sativum 35 Cymbopogon citratus 63

dagfiol 81 dill 19 fransk estragon

21

geitrams 83 gjøksyre 23 gressløk 25 hagemelde 27 hardførhetssoner 9 Hesperis matronalis 81 hestemynte 85 Hyssopus officinalis 29 isop 29 kamille 31 kjørvel 33 koriander 35 kornblomst 87 kusymre 89

R e gi st e r | 101

Lavandula angustifolia 37 lavendel 37 Levisticum officinale 41 løpstikke 41

Rosa sp.

95 rose 95 rosmarin 59 Rosmarinus officinalis 59

Malva sylvestris 77 Matricaria chamomilla 31 Melissa officinalis 65 Mentha 43 Monarda didyma 85 mynte 43

Salvia officinalis 61 salvie 61 Sambucus nigra 69 Sanguisorba minor 51 signetfløyelsblomst 97 sitrongress 63 sitronmelisse 65 spiselige blomster 75–99 stemorfiol/stemorsblomst 99 stevia 67 svarthyll 69 Stevia rebaudiana 67 stiklinger 6 såing 6

Ocimum basilicum 15 oregano 47 Origanum vulgare 47 Oxalis acetosella 23 pelargonia 91 Pelargonium sp.

91 Perilla frutescens 55 persille 49 Petroselinum crispum 49 pimpernell 51 Portulaca olearacea 53 portulakk 53 Primula vulgaris 89 purpurnesle 55 ramsløk 57 ringblomst 93

1 0 2 | R e g i s t e r

Tagetes tenuifolia 97 timian 71 Thymus vulgaris 71 Tropaeolum majus 79 tørking av urter 8 urter 5–71 Viola x wittrockiana 99 voksested 7

R egist er | 103