Til Saga og Magnus
Munken i Nidarosdomen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Overtro i vår tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Isdalskvinnen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Tjenestepiken på det blå rommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Blåmannen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Gamle Lier mentalsykehus. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Malcanisen på Akershus Festning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Det ringer om natten på Bærums Verk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Norges verste kvinnelige seriemorder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Plaza-kvinnens mystiske død. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 De to små jentene på Trudvang gjestegård. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Hollekim-saken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Legenden om Gudbrand Gløtt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Soldaten på Setermoen garnison. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Spøkelset på Erstad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Jan Wiborg-saken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Den hvite dame på Utstein kloster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Sjøormen i Seljord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Mannen i stallen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Malerier med gråtende barn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Det spøker på Finnskogen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114
Norges vakreste bygg, og kan kanskje best beskrives med disse tre ordene: mørk, enorm og ruvende. Katedralen har stått støtt gjennom kriger, slag, branner, pest, sorg og glede. Folk fra hele verden har valfartet hit i århundrer. Alle skjebnene som har vært innom Nidarosdomen har satt sine spor. idarosdomen er et av
Nidarosdomen er verdens nordligste kirke i gotisk stil. Man vet ikke hvem som tegnet kirken, men man vet at katedralen ble bygget mellom år 1070 og 1300, over Olav den helliges grav. Olav den hellige var Norges konge fra 1015 til 1028, da han døde under slaget på Stiklestad. Det var han som kristnet Norge, og ettersom katedralen ble bygget over graven hans, ble Nidaros, som Trondheim het i middelalderen, et viktig sted for pilegrimmer fra hele Europa.
—8—
Katedralen ble opprinnelig bygget i kleberstein, men som mange andre bygg, forfalt den med årene. På midten av 1800-tallet var den i så dårlig forfatning at den omtrent stod i ruiner. Norges befolkning krevde at den en gang så flotte katedralen skulle restaureres, og flere ønsket å donere penger til det nitidige arbeidet. På 1860-tallet begynte restaureringen av den da 700 år gamle katedralen. Det skulle ta hele 132 år før Nidarosdomen var ført tilbake til sin staselige prakt. Selv om arbeidet ble preget av branner, krig og uenigheter om utformingen, er Nidarosdomen nå nok en gang Norges nasjonalhelligdom. Nidarosdomen er likevel ikke bare kjent som en storslått og ruvende katedral. Den huser i tillegg et av Norges mest kjente spøkelser, om ikke det mest kjente spøkelset i hele landet, nemlig Nidarosmunken. Han er mørk til sinns, som om han har opplevd noe skjellsettende tragisk, eller vært vitne til noe som var så barbarisk at det tynger ham også i etterlivet. Det finnes ulike historier om Nidarosmunken som lurer i katedralens mørke ganger. Ingen vet sikkert om han er god eller ond, og ingen vet hva han vil, eller hvorfor han plutselig viser seg. Men de som har sett Nidarosmunken, glemmer det aldri.
—9—
Vi skal tilbake til januar 1924. Bispinne Marie Gleditsch er på gudstjeneste i Mariakapellet i Nidarosdomen. Ektemannen hennes, biskop Gleditsch, holder gudstjenesten. Det er en helt vanlig januardag med snø i luften, grå himmel og kjølig vind. Katedralen er mørk og trekkfull, og skipet er så langt og veggene så høye, at selv de minste fottrinn gir en ruvende gjenklang der inne. De blafrende stearinlysene kaster store skygger opp etter veggene mens forsamlingen sitter tause og lytter til biskopens preken. Noen hutrer litt, andre sitter med foldede hender i bønn. Inimellom brytes stillheten av salmesang eller biskopens ord, men ellers er alt som vanlig i Nidarosdomen. I hvert fall til å begynne med. Mens bispinne Marie lytter til sin ektemanns ord, tar hun seg i å titte litt rundt i den majestetiske katedralen. Hun passer på å gjøre det diskret, for det ville ikke tatt seg ut om hun virker uinteressert i Herrens ord, særlig ikke som bispinne. Biskopen skal til å stemme i en salme da noe plutselig fanger blikket til Marie. Det er ikke skyggene fra stearinlysene hun legger merke til, eller hvordan lyset spiller i de store glassmaleriene som viser scener fra Jesu liv og død, men noe annet. Hun snur seg og ser en stor, mørk skikkelse fare forbi søylegangen og mot oktogonen. Det er en mann. Han har på seg munkekutte med rep rundt livet, og det blonde håret hans er barbert bort på toppen av hodet. Marie stusser over at han ser litt gammeldags ut. Det er noe med munken som gjør at hun ikke klarer å rive blikket vekk fra ham. Joda, han har et vakkert og markert ansikt, men det er noe som ikke er helt som det skal. Øynene hans lyser, synes hun. Hun kan skimte dem selv i den dunkle belysningen.
— 10 —
Munken beveger seg fjærlett, som om han svever over gulvet. Marie har aldri sett noe lignende. Så oppdager hun, til sin forferdelse, at munken passerer rett gjennom en av tilhørerne i kirken, som om han er laget av luft. Han er ikke gjennomsiktig, men glir likevel gjennom flere mennesker. Marie stirrer på skikkelsen mens han fortsetter mot biskopen. Den svever helt opp til alteret og stiller seg bak ham. Marie frykter det verste, men kan ikke gjøre annet enn å observere det som foregår. Hun kikker forsiktig rundt seg, på leting etter reaksjoner fra andre i forsamlingen, men de sitter stille, alle sammen. Det er nok ingen som ser det jeg ser, tenker hun. Munken står fortsatt bak biskopen, og han løfter armene langsomt, samtidig som han vender ansiktet opp mot taket. Marie gisper da en blodig stripe kommer til syne på tvers av halsen hans, som om han har blitt halshugget en gang i tiden. Hun blir ordentlig redd, og slår blikket ned. Da hun løfter det igjen, er munken borte. Uten en lyd har han forsvunnet i løse luften. Det går noen sekunder, kanskje til og med minutter, før Marie får et siste glimt av ham. I øyekroken skimter hun en bevegelse. Sakte retter hun blikket dit hun oppfattet den. Han står der igjen, i søylegangen, og legger armene i kors. Marie kjenner at frykten er i ferd med å ta overhånd da han ser strengt mot forsamlingen, før han plutselig forsvinner i løse luften.
— 11 —
I 1966 tilbrakte filosofmagister og universitetslektor Jon Medbøe tre netter i Nidarosdomen. Medbøe underviste til vanlig på NTH, men han hadde lenge vært fascinert av den sagnomsuste spøkelsesmunken. Nå ville han forsøke å få sett Nidarosmunken med sine egne øyne.
Sammen med to studenter lar han seg låse inn i katedralen om natten. Han vandrer i katedralens ganger og mørke hjørner, med et talglys som eneste lyskilde. Allerede klokken halv ett den første natten begynner det å skje merkelige ting. Kanskje det er en vaktmester der inne sammen med dem, foreslår den ene studenten, for han hører så mange merkelige lyder. Den andre studenten mener han kan høre tunge skritt gå over kirkegulvet. Medbøe sier ikke noe til studentene, for han vil ikke egge dem opp, men han må innrømme at han har hørt skrittene selv. Tunge, slepende skritt som forsvinner like plutselig som de har kommet, før de dukker opp igjen et annet sted, denne gangen lettere og raskere. Det er noen, eller noe, i Nidarosdomen sammen med dem, som ikke kan sees med det blotte øye.
— 12 —
Og det er ikke bare skritt de hører. En av kveldene kan de tre mennene tydelig høre messesang. Ikke slik som messesangen hørtes ut på 60-tallet, da Medbøe og studentene tilbrakte nettene i kirken. Nei, denne er eldre enn som så. Den samme melodien ljomer gjennom Nidarosdomen gjentatte ganger, og Medbøe gjør sitt beste for å memorere den. Medbøe og studentene så aldri noe til Nidarosmunken, men alle tre er overbeviste om at det var ham de hadde hørt. Etter noen undersøkelser klarte Medbøe dessuten å tidfeste messesangen: Den må ha stammet fra middelalderen, trolig år 1208, for melodien var fra Petronius i Notre Dame, katedralen i Paris. — 13 —