«Skrinet ble funnet av gravrøvere for nærmere tretti år siden. Selv fant jeg det blant eiendelene til en smugler på et galehus i Luxor. Senere forærte jeg det til en mystisk klubb kalt Kristiania Okkulte Selskab. For noen dager siden fikk jeg gitt instrukser til husholdersken min om hvordan hun kunne kontakte Selskabet og be om skrinet tilbake. Men det var umulig for meg å hente det selv, derfor måtte jeg overlate jobben til deg.» Han studerte skrinet med et fascinert blikk. «Sølvskrinet ble smidd i fjerne tider,» fortsatte professor Wolf. «Det er en sjelefanger. Det stjeler sjelen til enhver som åpner det.» Edvard stirret på det lille sølvskrinet. «Så hvis jeg hadde åpnet skrinet …?» begynte han. «Helt riktig!» fullførte professoren. «Da hadde skrinet sugd sjelen ut av deg, og etterlatt kroppen din som et tomt skall. Men poltergeisten derimot, hadde ikke lenger noen kropp. Den var kun en hvileløs sjel. Så derfor kastet jeg skrinet mot døråpningen, sånn at jeg ikke skulle være nærmest. Det ville vært fatalt! Den stakkars poltergeisten derimot …» Han knipset med fingrene. «Vel, borte ble den. Nå er den trygt forvart i skrinet sammen med alle de andre som har vært så uheldige å åpne det.» Han smilte fornøyd. «Det var et sjansespill. Men det virket!» «Men jeg hørte jo at den traff døren,» utbrøt Edvard. «Jeg hørte klørne dens mot gulvet!» «Hørte, ja!» sa professoren. «Men hva så du egentlig? Poltergeister er farlige og slue. De kan flytte ting med tankene. De kan få gjenstander til å riste og bevege seg. De kan spille ørene dine et puss. Men du kan aldri se dem, de har nemlig ingen kropp.» Edvard sa ingenting. Ettermiddagens begivenheter 19
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.