Tilbaketildenlille kafeeniKabul
DeborahRodriguez
Tilbaketildenlille kafeeniKabul
Oversattav
KirstiVogt,MNO
DeborahRodriguez
Originalenstittel: ReturntotheLittleCoffeeShopofKabul OversattavKirstiVogt
Copyright©DeborahRodriguez2016
Publishedinagreementwiththeauthorc/oMarlyRusoffLiteraryAgency, Bronxville,NewYork,USA.
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN978-82-02-56768-2 1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:Gulfimages/Gettyimages Sats:TypeitAS,Trondheim2018 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018
SattiSabonogtryktpå70EnsoCreamy2,0.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
JohnAsahara,enfantastiskmann, fullavklokskap,kjærlighetoggodhet. Duinspirerermange.
«Derdetfinnesruiner,erdethåpomenskatt.»
Prolog
«Dummejente!Erdublind?Prøverduåtalivetavmeg?»
Guttenløftetsykkelensinutavrennesteinenoghyttet meddenveslenevenmothenne,menhunbareløpvidere. Joggeskoenebletungeavsølenpåbakken,oghunstrevde medåholdetempoetoppederhunskyndteseggjennomde smalebygatene.Detvarsomomaltrundthennebeveget segisaktefilm–mennenesomskjøvkjerrermedhøyehaugeravgranateplerogkantaluppmeloner,detildektekvinnenesomgikktoogtosammenmensdeleidebarnasine, flokkenmedtykkhalesauersombledrevetfremmeden skarpkjepp–meninneihennerastehjertetsårasktathun troddedetskullebriste.
Hunfløyrundtethjørneogalbuetsegfremgjennom mengdenavmenneskersomhaddesamletsegvedmatbodene,ogluktenavsøppelogkebabtraffhenneliketsnøskred.Detvarsomomallesansenevarskruddheltopp –bilhornhylte,sykkelbjellerklemtet,selgereropteutprisenesine,generatorersummet.Såheldighunvar,detvirket somomingenbryddesegomhenne,endesperatjentesom stormetgjennomgatenemedhendeneoverørene.Ogselvfølgeliggjordedeikkedet.Ingenmannvillevågeålegge håndpåhennesåandresådet,ogkvinnenevaraltforengsteligetilåblandeseginn.Likefulltfortsattehunårykke medhodetsomenskremtfugl,påutkikketternoensom kanskjefulgteetterhenne.
Hunsprangforbibutikkermedslappemarkiserogforfalnefasader,smattinnogutavtrafikken,sombletettere jonærmerehunkombyensforretningsstrøk,derKamAirbygningeniglassogstålstegoppfrafortauetsomenenorm
robotutenansikt.Hunfamletettersjaletsomgledbakover pådetsilkemykehåretogsnubletnestenienburkakledd tiggersomsattmidtiQala-e-MusaRoad,medetspedbarnsovendepånoenfillervedsidenavseg.Detenesteav kroppensomvarsynlig,vardennaknehåndenhunstrakte utmotbilenesomkjørteforbi.Menjentamåttefortsette, måtteløpefortere.
DahunnærmetsegShaheedSquare,sattehunoppfarten,hoppetoverhullenesomgjordegatenenærmestufremkommelige.Plutseligkjentehunvenstrefotglioghørteet skrikdahoftentraffbakken.Hunsattlamslåttetøyeblikk menssølenpipletmellomfingreneoggjordedenlangeblusenogjeansenevåteheltinntilhuden.Tomenntrilletsykleneienstorbuerundthenne,oglengerfremmekunnehun seenannenmannmedhvitlueblibarbertpågatehjørnet. Verkenhanellergatebarberen,somhaddeenbarberkniv idenenehåndenogholdtmannensansiktiromedden andre,blunketengang.Detvarsomomhunvarusynlig.
Hunkomsegoppogløpvidereutenåbrysegomåtørke vekkskittensomdekkethalvekroppen.Nåvargatene blittlittbredere,trafikkenlettere,ogdehøyemurenelangs gatenefikkhennetilåseforsegathunvarenrotteien enormlabyrint.Hunsprangsåfortbeinagreideåbære henne.Hunvarnestenfremme.
Mendahunnærmetsegvakthuset,ogpustettungtav utmattelse,fangetblikketoppenlitenbevegelsepåden andresidenavgaten.GjennomvinduetienhvitToyota såhunenmanntrekkenoesvartoverhodet. Chokidoren måttehalagtmerketildetsamme,forplutseligsydetluftenavaktivitet.Detsmaltienbildør,vaktenskrekoggrep ettervåpenet,ogjentagledgjennomportenogpiltemot kafédøren.
Kapittel1
Starbucks-lattenSunnyhaddeheltisegpåbreddenentime tidligere,truetmedåkommeoppigjenderhunklamretseg tilmetallrekkenpådengyngendefergenmensfingreneble unaturligblåmotdenflassendegrønnemalingen.Enbåt? Seriøst?Hvorforihimmelensnavningenhaddegiddetå byggeenbromellomsivilisasjonenogdennegudsforlatte øya,varmerennhunkunnebegripe,ogdetsammegjaldt Jacksavgjørelseomåkjøpeeiendomder.Hunkunnenestenhøreham: Mendufårikkelovåbestemmedegførdu harsettdetmeddineegneøyne.Hvisdetdagikkanåse detidetheletatt,tenktehun,idenforbannatåkenogdet tetteregnet.
HunhusketdaJackførstegangfortaltehenneomstedet,dengangenbeggeboddeiKabul.Hanhaddenettopp kommettilbakefraenreisesørilandet,énavmangereiserSunnyikkeheltgreideåfåtakpåhvadreidesegom. Detenestehanhaddefortaltomjobbensin,varathan varenerfarenforhandler,mendetvisstehunalleredeveldiggodt,ettersomdetvirketsomomhanalltidfikkdet somhanvilleførhunidetheletattskjøntehvasomforegikk.Detvarenonsdagkveld,denkveldendaheleKabul –iallefalldeavdeFN-ogambassadeansatte,hjelpearbeiderne,misjonæreneogjournalistenesomfortsattvar modigenoktilådristesegutsåsent–samletsegpåkafeen hennesforåhørepåenavforedragsholdernehunhadde begyntåhenteinnforåfåfleregjester.Lokaletsummet avdari,engelsk,franskogitalienskogvarproppfulltav folk,tiltrossfordenbitendekuldensomnektetåholde segutederdenhørtetil,ogistedetsivetinngjennomvin-
dueneogbrasteinnforfullstyrkehvergangdørenble åpnet.
OgsåkomJack,meddensterkehakenogdetstrålende smilet,ogdumpetnedpåsinfasteplasssomomdetvarhan ogikkehunsomeidesjappa.«Salaamdosteman,»sahan hjerteligtilBashirHadi,Sunnysbarista,kokkogselverklærtebeskytter.«Toglassavdenbesteduhar!»lahantil. BashirHadismilteognikkettilYazmina,somdukketned bakdiskenogkomoppigjenmedentekanneikeramikk. Jackvissteselvfølgeligatdeninneholdtdensammeelendige chiantiensomvanlig,somSunnybaregreideåfåkloaived åletepådekinesiskebordellene–deenestestedeneibyen somnåhaddesåmyesomendråpe,takketværeKomiteen forfremmeavdydoghindringavumoral.Yazminahilste sjenertpåJackogsenketdetgjennomtrengende,grønne blikketmenshunskjenketdenvandige,rødevæskenoppi detosmåkaffekoppenehunhaddehektetpåfingrene.Da Sunnyskyndtesegforbibordethansforåforsøkeåfåalle tilåfalletilroførforedraget,kjentehunetnappijeansbaken.«Settdegned,kvinne!Deterpåtideånytefruktene avaltarbeidet.»SunnyforsøkteåslåvekkhåndentilJack, menhanhaddeetgodttakibeltehempenhennesogtrakk hennened.
«Bølle.»
«Koseligåsedegogså,snuppa.»Hunlotsomomhun blerasende,ogsåstygtpåham.Hanvissteathunhatetå blikaltsnuppa.«Ah,»sahanogdreidepåkoppentilinnholdetvarsomenliten,rødmalstrøm,førhanhevetdentil nesen.«Enutmerketårgang.Kanskjeen97,ellermuligens noelittnyere,somen05?»Jacktokenslurkoglotvinen rullehøylyttrundtimunnensomomdetvarmunnvann. Sunnyhimletmedøynene.
«Denfårduge,»sahanogsattekoppennedmedetsmell. «Menminblirbedre.»
«Din?Hvamenerdu,hardufåtttakilittsvartebørs-merlotellernoesånt?Hitmedden,mister.»Sunnystrakteseg motham.
«Nei,jegmenermin.Egenhendigmin.Jeglover,endag kommerdutilålenedegtilbakeognyteenflaskemed undertegnedesegetnavnmidtpåetiketten.»
«Åjaså?OgdenskalheteSkryte-Jacksrødvin?»
«Ha-ha.Veldigmorsomt.Menduskalfåangre.Etterden kommentarenerduheldighvisjegdelernoesomhelstmed deg.Ogmerkdegmineord,denkommertilåværeforbannamyebedreenndetteskvipether.»
«Hallo.Jegkanslengeenhaugdrueridenvaskebøttader borteogtråkkelittpådemselv,ogfånoesomerbedreenn dennedritten.»
«Nei,kjæredeg,»sahanoglentesegfaretruendelangt bakoveridentungetrestolen,«jegmenerdet.Dusnakker tilfeldigvismedenmannsomerstoltavåværeenavdenye eierneavvingårdenScreamingPeacockpåøyaTwimbly,i WashingtoniUSA.»
Twimbly.Ienperiodeiforholdetderestenktehunathvis hunhørtedetnavneténgangtil,komhuntilåskrike. Du haddeelsketdenøya,saJackigjenogigjen,ogsnakketog snakketomdegylnesoloppgangene,kilometerpåkilometermedstrenderfulleavdrivved,snøgjess,ørner,herodiashegrer,spekkhoggernesomtrakkinnovermotfastlandet førvinteren,sånæratmannestenkunnetapådemfraland, menshangjordesittyttersteforåforheksehenne.Hunhuskethvoravslappethanvirkethverganghankomtilbake fraenturtiløya,ogkunneseforseghvorvarmtdetstålblå blikketblehverganghanfantaserteomåskapesegetliv der.Såhunhaddetvungetsegtilågjørenoehunhaddeslitt medhelelivet,menfortsatthaddeethåpomatdetskulle visesegathunhaddeskjulteevnertil–smilehøfligogbare lytte.
Detvarførstdadeomsiderhaddepakketkofferteneog medsorgihjertetforlattKabulatJacksfantasibleenreell mulighet,noesomgaSunnyhetta,akkuratsomaltannetga hennehettaakkuratda.ForhennehaddeKabulpussignok værtdetenestestedetsomføltessomhjemme,ogplanen haddeværtåaldridraderfra.Mentinghaddeforandretseg
pådeseksårenehunhaddeboddder.Vennervarblittborte, stedervarblittstengt,ogdelivsfarligemissilenesomble sendtutavstadigflerehjemvendtetalibaner,varblittfor mange,ogkomfortettinnpå,tilatdetgikkanåignorere dem.Jackvarbekymretforatutlendingervarblittstadig viktigeremål,menitilleggmentehanbestemtatdetvarpå høytidågiAfghanistantilbaketilafghanerne. Vibehandlerdemsomidioter,sahan. Ogduvet,ogjegvet,atverkenHalajan,Yazmina,BashirHadiellerAhmeteridioter, lahantil.HansnakketommenneskeneSunnyjobbetsammenmed,somvarblittsånæropptilenfamilieforhenne somdetvarmuligåfådet. Viamerikanereinfantilisereralle somikkeersomoss.Manmåjoelskeenslikmann,som serenverdenutenforsineegnebekymringer,somgjørdet rettebarefordideterdetrette.
Ogelskehamgjordehun,såtildegraderatførhunvisste ordetavdet,haddehunblittmedJackhjemtilAnnArbor iMichigan,dersønnenhansnettopphaddebegyntpåcollege,ogderhanhaddefåttjobbsområdgiveriinternasjonalsikkerhetienstorhjelpeorganisasjon.
Tidenesdummesteavgjørelse.HvahaddefåttSunnytilå troathunkunnegåfraåværelokalkjendisiKabultilhusmoriMichigan,sånnheltutenvidere?Varhungal?Nei, hunvarforelsket.OgsomHalajan,dengamlekvinnensom eidebygningenderkafeenlå,enganghaddesagt, fornuften ermaktesløsnårkjærlighetengirsegtilkjenne.Dertraff hun–takketværeyndlingsdikteren,Rumi–jagguspikeren påhodet,tenkteSunny.MendetvarikkebareSunnysom haddetilpasningsproblemer.HunvissteatJackfølteseg somenovervektighamsterfangetietfellesburidyrebutikken,derhansattihjørneavlukketpåjobben.Deenestereisenehanlautpånå,gikktilpauserommetborteigangen foråhentekaffeogsjokolade,noehanetterhennesmening såuttilågjørealtforofte.Jackmistrivdes,ogettersomsønnennåvarsåopptattmedsittegetliv,medundervisningog nyevenner,holdthanbareutetårførhanforesloforSunny atdeskulledrasinkos.Hvorhanvilledra?TilTwimbly.
MenvingårdenvarJacksdrøm,ikkeSunnys.Sådeinngikkenavtale.Deskulletasegenpauseogutforsketing, reiserundtiverdenogprøveulikealternativerforåseom depasset.Deskulleikkebestemmenoeførdethaddegått etår.Beggeskullehaetåpentsinn.Ikkenoepress.Oghvis ingentingtiltaltedemetterdetåret,skulledegiTwimblyen sjanse.
Ietårhoppetdefralandtilland,bytilby,hustilhus, ogdrofordelavallevennenedehaddefåttiløpetavårene iAfghanistan.Jacksåmassevisavmuligheter,menhver ganghanlafremetalternativ,avvisteSunnydet.Enbari enpittoreskkystbyiMaine?Altforkjedelig.Etfirmasom arrangerteeventyrreiseriPeru?Nullfjellvandring,lamaer ogsherpaerpådennejenta,takk.EntreningsleirforsivilisteriSør-Afrika?Ikkesøren.Hunvillehellerhoppenaken fraenklippe,medbindforøynene,ennåmåttetakletestosteronetogflåttensomfulgtemedensånnjobb.
Tolvmånederbletiltretten,såfjorten.MenJackvar trossaltengentleman,såhanholdtordoggodtokatSunny fortsattvarrastløs,selvomhansyntesdetvarviktigatde begynteåleveetvanligliv,jofør,joheller.Hanhaddesett altformangevennerogkollegerblisåavhengigeavåleve ikrigssoneratdetilsluttblealtforrastløseogikketrivdes noeannetsted.JacksatilSunnyathanbegynteåseantydningertildetsammehosdembeggeto.
DadehaddeslittutdørmatterfraKairotilCaracas,gikk Sunnyomsidermedpååidetminstevurderevingården. DetvariallefalldethunsatilJack.Hanhaddeværtså tålmodigathunsyntesdetvarbarerettogrimeligåsija tilidetminsteåtaentittpåstedet.Detvilsi,etteretsiste sprell.Jackhaddeverketavlysttilådrapåheliski-turtil Whistlermedengjengkamerater,oginviterteSunnytilåbli med.«Jegtrorjegstårover,»svartehunogvalgteåbruke enlanghelgpååutforskeSantaFepåegenhåndistedet.De skullemøtesiSeattle,ogderfraskullededrautpåøya.
Nåstohunaleneogsåbryggaforsvinneutavsyne.For Jacksdrømgikkoppirøykienfjellsidedahjertethansga
opppåtoogethalvttusenmetershøyde,noesomfikkhennesegethjerte–dahunfikkdengrusommebeskjedenover telefonnedeiørkenen–tilåknuseienmillionørsmåbiter. Sunnystrøkvekkdesmåelveneavtåkeogregnsom gjordekinnenefuktige,enbevegelsesombarevaraltforvelkjentetterathunhaddebegyntåhulkeavdenminsteting idagevis.Hunvarpågråtennåsomfergenstyrteinniden disigeavgrunnen.Villealthasettbedreutmedhamved sidenavseg?«Faentadeg,Jack,»sahunhøytogtrakkveskenmeddenskjørepappeskensominneholdtaskenhans littnærmere.Hunvarnestengladforathanikkevarderog kunnesedetvesleraseriutbruddet.Athansåomsorgsfullt haddesatthennesnavnpåskjøtettilvingården,tiltrossfor ekskonasjuridiskekrumspring,fikkhennetilåskammeseg overhvoregoistiskhunhaddevært.Hvishunbarehadde sagtjatilstedettidligere,villeJackkanskjehafåttmulighetentilålevedetlivethanønsketsegsåsterkt.Å,som hunhåpetJacksåndikkevåketoverhenneherognå,at hanaldriskullefåvitenoeomathunplanlaåkvitteseg medstedetsåkjaptsommulig.Imånedeneetterhansdød haddehunlevdsomientåke,ikkeheltulikdensomnå ladeklammefingrenesinerundtstrandlinjensomnærmet seg,ognåhåpethunbareatdetåselgesindelaveiendommentilJackspartner,RickStark,kanskjevillegihenneen slagsfølelseavåhaforsontsegmeddetsomhaddeskjedd. Ogkanskjetilogmedetsnevavklarhetihodet.
Sunnyhaddealdriføltsegsåfortaptsomhungjordenå, derhunduvetoppognedidendystresjøen,somvarlike gråsomhimmelenoverden.Detføltessomomveiensom låforanhenne,buktetsegtiletenestestortspørsmålstegn. Innerstinnevisstehunatendasågjernehunville,burde hunikkedratilbaketilKabul.Jacksspådommeromatdet barekomtilåblifarligereder,spesieltforutlendinger,såut tilågåioppfyllelsepåtragiskvis.Hunhaddenettopplest omnokenkidnapping,dennegangenavenfranskhjelpearbeider,ogikkelengeførdethaddehunhørtomenamerikanskdiplomatsomskulleleverebøkertilenskoleibyen
ogbledreptavenselvmordsbomber.Meningentingav dettebetyddeathunikkekomtilådratilbake.Hunhadde overlattkafeentilHalajan,hennessønnAhmetoghans koneYazmina,somdrevdensammenmedBashirHadi,og ønsketavhelesitthjerteatdeskullelykkes.Hunvarså takknemligforatdealltidhaddestøttethenne,ogforderes vennskap,sombetyddemerforhenneennnoeannetiverden.Menselvomdetikkevirketsomdeegentligtrengte henne,varhunikkeitvilomatdekomtilåønskehenne velkommentilbakemedåpnearmer,slikdehaddeforvane, dersomhunnoengangvalgteåreisetilbake.
Menennsålengevarhunher,påenferge.Påveimot Jacksdrøm.UtenJack.Huntrakkpustendyptinnogpressetdenestenfølelsesløsehendenelangtnedilommenepå dunjakken,derdetnyestebrevetfraHalajanfortsattlå sammenkrøllet. Ikkesørg.Dengamlekvinnenhaddesitert Rumi. Altdumister,kommertilbakeienannenskikkelse. Javel,tenkteSunny,detergreitformeg.Sålengedetikke kommertilbakesomenhelvetestetttåke.
BashirHadilanedstorinnsatsiåpolereespressomaskinen avkobbertildenskinteogglødetavoransje-oggrønntonenepåkaféveggenerundt.Duftenavfrisksitronfraden slitteklutenblandetsegmeddensøteluktenavcookiesmed sjokoladebitersomstoiovnenogvarnoktilåfåenhver magetilåmaleforventningsfullt.
Utevartemperatureniferdmedåsynke,meninnevar alletryggeogvarmeogtraveltopptattmedoppgavenesom måtteværeferdigeførkveldsrushetdennetorsdagen. Stille førstormen,pleideSunnyåsi.Dennekveldenkomforhåpentligvistilåbringedentypenstormdeønsketseg–nok gjestertilåfyllehvertenestebordihuset–ogikkeden typensomsåuttilåværeigjærepådenskytungehimmelen.Detvarblittvanskelignokåbeholdedegjestenede haddejobbetsåhardtforåfåmensSunnyfremdelesvar der,sidenFN,ambassadeneoghjelpeorganisasjonenestadigstilteendastrengeresikkerhetskravforåsørgeforat deresansattevartrygge.YazminavargladforatBashir HadihaddeoverbevistførstenhardnakketSunny,ogderetterAhmetogdeandre,omatdemåtteøkesikkerheten.Murensomnåruvetstoltogtrassig,ogvardekket avSunnyspraktfullemaleriavtusenduermotenkoboltblåhimmel,vardetførsteskrittet,detsomskaffetdem FN-godkjenning,noesomgjordedetmuligforFN-ansatte åbesøkekafeen.Ogdetgjordedeogså,helttilreglene bleendastrengere.Ogdakomeksplosjonsfilmenpåvinduene,densomskullesørgeforatglassetikkeknustei mangehundrelivsfarligeskår,ogettilfluktsromgjestene kunneløpetilhvisetangrepblevarslet.Fraktcontaineren
dehaddeplassertvedporten,somfungertebådesomet ekstrasjekkpunktogsomvåpendeponiforgjestene,hadde hjulpetdemåfåfleregjester,ogdetatdehaddefåttenekstra chokidor,enungmannsomvaransattforåholdevakt inneikafeennårdetvartraveltder,haddegjortdetsamme. Menselvmedalledissetiltakenekunnedeikkegjørenoe meddetøkendeantalletutlendingersomforlotKabulhver enestedag,ogdetfanteskvelderdadetvirketsomomderes egnestemmergagjenlydiveggenenårderettetpåledige stolerogtørketovertommebordoggjordesittbesteforå seutsomdehaddemyeågjøre.
Tiltrossforatdetfantesfolkinabolagetsomhadde begyntåmislikeatdetidetheletattfantesutlendingerilandet,oggjernesnakketomdet,tokdesomdrevkafeen,alltid varmtimotutlendingenesomhaddeblittigjeniAfghanistan,desomvargladikafeenfordidenvaretavdesiste stedeneisittslagietKabuliendring.Menhvorskullede ellersfålikegodcappuccinoogendabedresamtaler?Sunny haddejobbethardtforågjørekafeentiletspesieltsamlingsstedforallesomvarlangthjemmefra,etstedsomvar fyltavlatterogvarmeogduftersomsattdeiligiklærnetil langtpånatt.Allevargladeforatkafeenhaddesågodt ordpåseg,ogYazminavarfastbestemtpååbeholdedet, uansetthvadetkostet.Gudskjelovvardetfredagimorgen, startenpådenafghanskehelgen,ogdendagende– inshallah,hvisGudville–skullefålittekstrainntektertakket væredenukentligebasarendearrangertepågårdsplassen forankafeen.
Fredag!Yazminakomsegoppfratrestolenderhun haddesittetogbrettetenhaugmyke,fioletteservietter.Det varfortsattmasseågjøre.
«Detgårfint,»forsikrethunBashirHadidahunsåat hanknepdeskjeve,mørkeøynenebekymretsammen.Hun lahendenepådenlittrundemagenogmassertedenforsiktig,såvarmenfrahåndflatenesivetgjennomdentykke bomulleni salvarkamízenoginnihuden.Hittilhaddeikke dennesmåengjorthennekvalm,imotsetningtilforrige
gang.Hunhuskethvorvanskeligdethaddeværtåskjule deplutseligekvalmebølgene,ogkulensomvoksteunder klærne,sålengesomhunhaddegjort.Sjumåneder–fra dendagenSunnytokhenneinnihuset,tildagendadatteren,Najama,blefødt–dahunhaddeskjultsannhetenfor nestenallerundtseg.Athunfaktiskhaddemistetmannen sin,sombledreptavenlandminemenshangjettegeitene sine,villeikkehabeskyttethennedersomhemmeligheten varblittkjent.Detvillehaførtskamoverhenne,ellernoe myeverreennsomså.Nårdetikkefantesnoenektemann, varallemennmistenkt,ogdengravidekvinnenblestempletsomhore.
Tenkhvormyesomhaddeforandretsegsidenda!Nåvar hunenheltannenenndenreddejentafrafjellene,påflukt framennenesomhaddetvungethennemedsegsombetalingforonkelensgjeld.Denjentahunvardengangen,ville aldrihavågetådrømmeomaltdette:kafeen,ethjemsom varfulltavlatterogglede,ennyektemannmedethjerte somhaddevokstsegstortnoktilathanbleistandtilå tenkeselv,ikkebarefølgetradisjonene,ogtatilseghennes avdødeektemannsbarnsomsitteget.Nåføltestilogmed Kabulsomhjemme.Denskremmendelydenavmuezzinene somkaltefolktilbønn,sendtutfradenhøyesteminareten påhverenestemoské,varnåetkjærtbakteppeforhverdagenslyder,ikkestøysomfikkhennetilåskvetteutavsitt godeskinn,ogfolkemengdenemedalleslagshudfargerog klesplaggvaretlikevelkjentsynsomgeitenesomhadde brektifjellsidenehjemme.
«Najama!Følgmed, qandom,lillevenn.Vilduikkelære ålese?»IdenandreendenavrommetkjempetHalajanmed denuroligeveslejentasomvredsegpåfangethennes.Yazminasmilteavsvigermorensbrune,rynketeansiktoghuskethvorivrigdengamlekvinnenenganghaddeværtetter ålæreåleseselv,oghvortakknemlighunhaddeværtforat Yazminahjalphenne.
«Hørpå nana nå,»sahunogbruktedetnavnetSunny haddegittHalajanetteratYazminagiftetsegmedsønnen
hennes,Ahmet.Såheldighunvarsomhaddefåttdenne kvinnentilsvigermor.Hunvarsåannerledesennandre Yazminahaddehørtom,somsloogskadetsinesønners konerfordidefødtejenteristedetforgutter,ellersomsultetogmishandletdeungejentenesomvarblittsolgtsom brudertilsønnenederes.
MenhunhaddeikkealltidværtlikegladiHalajan. Ibegynnelsenhaddehunbareoppfattethennesomet påståeligoggeskjeftigkvinnfolkmedentungesomvarrask somenslange,ogenholdningsomstoheltistil.Såsjokkerthunhaddeværtovertankenedenkvinnenstaholdt fastved,ogskamløstdeltemedverden.Halajanvarsånn fortsatt,selvfølgelig,mennåforstoYazminahennebedre. BådeHalajanogmannenhennes,Rashif,komfraenannen tid,entidhunselvogAhmetaldrihaddeopplevd,entidda manikkekunneblistraffetforåtenke,ogkvinnerkunne værelegerogadvokaterutenåbliansettsomumoralske. MedtidenhaddeYazminaogsåbegyntåbeundrehennes styrkeogvoldsommelojalitet.Halajanvillegjørehvasom helstforåbeskyttefamiliensin,kafeen,hjemmetsitt.Og skjultunderdengrå chadoren,sammenmeddeposetedongeribukseneogdettrassigkorte,gråhårethunsørgetfor atomverdenenikkefikkse,vissteYazminaatdetfanteset hjertesomvarbløtereenndespedbarnsmykeskinnenesom blebrukttilålagesaueskinnshattenetilpresidentKarzai. MantrengtebareåsehvordanHalajanmøtteblikkettil Rashif,såfikkmanaltmantrengteavbevispådet.Yazminaføltesegheldigsomhaddefåttdennenyefamilien, somfyltedetmørketomrommetetterforeldrenehunmistetforsåmangeårsiden.
Yazminasatteennykjelemedvannpå bokhaarienog stansetoppforånytevarmenfravedensombrantderinne, mensdenmyketoppkroppsdeletterkroppsdel.HunønsketatLaylavarher.Detvarenmånedsidenhuntoken tårefyltavskjedmedsøsteren,likefullavhåpsomavfrykt. SunnysvenninneCandacehaddeoverbevistdemomatet oppholdiUSAvilleværebraforjenta,oghaddeværtsje-
nerøsnoktilåutnyttekontaktenesineforåskaffehenne studentvisum.SåhvordanskulleYazminasinei?Hunønsketjoatsøsterenskullefåheleverden,såhvilkenretthadde huntilåholdehenneunnaden?Likefullttaltehundagene tilsøsterenvartrygttilbakeiKabuligjen.
IdenandreendenavrommetsåhunøynenetilHalajan lyseoppdadørentilkafeengikkopp.InnkomRashif,ledsagetavetgufsmedkaldluftsomvarsåkraftigathankavet forålukkedørenbakseg.
«Såtidligdukommer!»saHalajanogvartydelighenrykt.Najamaglednedfrafangethennes,løpborttilden lavemannen,sloarmenerundtknærnehansoggademen kraftigklem.Hantrylletfremenbitmykkaramellfralommenidenbrune kortien,raktedentilbarnetoggahenneet kysspåissen.
«Erdeherfortsatt?»Hannikketiretningavhusetder hanboddesammenmedHalajan.Yazminavissteathan gjernevillegåborttilmannenhennesogdeandremennene, atdetvarnettoppderforhanhaddestengtskredderbutikkentidlig.RashifvartrossaltdensomhaddefåttAhmet tilåslåinnpådenveien,densomførsthaddeoppmuntrethamtilååpneøyneneogtenkeselv,somhaddeovertalt hamtilågislipppånoenavdegamle,fundamentalistiske tenkemåtene.NårRashifsattsammenmedAhmetogvennenehansfrauniversitetet,ogdiskutertenyetankerognye måterågjøretingpå,vaktedetganskesikkertminnerom hansførstetidsomaktivist.Haddedetbareikkeværtså risikabeltåmøtesslik,ientidogenbyderaltsomforegikkbaklukkededører,forårsaketsladder–ellernoelangt verre.
«Deharværtderifleretimerallerede.SitilAhmetat vitrengerhamherikafeen,erdusnill.Detbegynneråbli sent.»MenRashifvaruteavbakdørenførhunhaddefullførtsetningen.
«Lademvære, dokhtar.»Halajanreistesegforå begynneådekkebordene.«Hvisdettelandetskalfinne veienvidere,mådetværeromforattankerkanfåsydelitt.
Åsnakkekanværeetmektigvåpen,forendagkommerdet tilåføretilhandling.Vimåværetålmodige.Kampenhar værtlang,menåsnublefremovererbedreennårasebakover.»
Yazminavissteatdetikkehaddenoeforsegådiskuteremeddengamlekvinnen.Selvomhunhørtestemmen tilRashifidetHalajansa,visstehunhvorstolthunvar avsønnensrettskafnenaturoghansevnetilåtillatesegå forandreseg,selvomdetiblantvirketsomomdetgikki eteselshastighet.Meninnerstinnevarhanhelttydeligsin morssønn,oghennesmodernetankegangsivetinniham gjennomderesfellesblod.
Tankenebleavbruttavattelefonenringte.Detstoen jentevedporten,rapporterteDaoud, chokidorensomvar påvakt.HunsahunhetZara.Hunspurteetterensom hetOmar.Kanskjenoenkunnekommeogsjekkehvadette dreidesegom?
«Jegskalgå,»saYazminadahunsåatBashirHadibøyde segnedforååpneovnsdørenietforsøkpååreddecookiene førdeblebrent.Huntrakkpasjminasjaletrundtseg.«Bya, kom,Poppy,»sahuntilsjæferenSunnyhaddelattbliigjen.
Hunventetmensdengamlehundenreistesegfraplassen sinveddenvarmeovnenogstrakteseg,førstpåforbeina,så påbakbeina.Poppyvarikkemyetilvakthundlenger,men baredetathunvarder,varnoktilåfåmangetilåtenkeseg omtogangerførdegjordenoe.
DaYazminasågjestensomstoalenevedporten,forstohunhvorforDaoudikkeutenviderehaddesluppet henneinn.Kvinneriburkavarikkenoevanligsynpå kafeen.Ogmedaltsnakketomrisikoenforangreppåstederderutlendingersamletseg,utførtavselvmordsbomberesomvarmennforkleddsomtildekkedekvinner,var detuunngåeligåhasinemistankeromhvaburkaenkunne skjule.
MendaYazminakomnærmere,fortaltedeskjelvende, smaleskuldreneogføttene–somvarsmåogsmaleselvi joggesko–atdettevirkeligbarevarenungjente.«Blimed
inn,lillevenn,»sahunmildt.«Nåkommerviossvekkfra kulden.»
YazminasåatansiktettilBashirHadistivnetavbekymringdahunkominnsammenmeddentildekkedejenta. HalajanreistesegtrassigogtrakkNajamabestemtinni armene.Enkortstundvardetheltstilleikafeen.
Jentamåtteogsåhalagtmerketildet,forplutseligfeide hunheleburkaenoppogoverhodetforåvisefremdeblå jeanseneogdenguleT-skjortenunder.«Værsåsnill,»sa hun.«Jegbeklageratjegforstyrrerdere.Jegbareleteretter Omar,vennenmin.»
«Beklager, khwaarjan,kjæresøster.DeteringenOmar her.»
Jentasmørkeøynesåigulvet.«Menjegvetathanerher. Jegharfulgtetterhamhitfør.»SåkikkethunopppåYazminaigjen.«Jegberbareomåfåsnakkemedham.»
Yazminatenktepådeungemennenesomvarsamlet hjemmehosHalajan.DenneOmarmåtteværeenavdem, enavstudentenesomgikkgjennompassasjenimurenhver torsdagettermiddagforådeltaidenukentligediskusjonen. Menlikevel,sikkerkunnemanikkevære,ogmankunne hellerikkeværesikkerpåhvemdennejenta,denneZara, var,ellerhvemsomhaddesendthennehit.
«Deteringenhersomheterdet,sierjeg.»
«Menjegersøsterenhans,»sajentabønnfallende.
«Jegsyntesdusahanvarenvennavdeg,»smaltdetfra Halajan.
Jentasåigulvetigjen,tydeligflau.
«Erhanifare?»Yazminakastetetblikkpåbakdørenog tenktepåAhmetogRashifirommetfulltavmenn.
Zararistetpåhodet.«Nei.Ikkefare.»
HalajanløftetNajamaoppienstologgikkroligmot dennervøsejenta.«Dumåflyhjem,ungevenn.»Hunla hendenepåskuldrenetiljentaogdreidehennemotdøren. «Kjærlighetslivetditthørerikkehjemmeher.»
JentasnuddesegigjenogsåpåYazminaogBashirHadi. «Jegbeklageratjegforstyrretdere.Værsåsnill,tilgimeg.»
YazminastomedenlitenknuteimagenogsåHalajanfølgejentatildøren.Detvarnoesomikkestemtemed dennejenta.Hungreideikkeålaværeåtenkepåsegselv dahunikkevarsåmyeeldreennhenne,reddogalene,uten noenåbeomhjelpogutennoestedågjøreavseg.Hun skyndtesegforbiHalajanogfulgteetterjentautpågårdsplassen.«Vent!»roptehun,ognåddehenneigjenunder akasietreet,somstomedgreinenefulleavknopper.Zara snuddeseg,ogYazminakjenteigjendetdesperateuttrykketijentasblikksomomdetvarhenneseget.Detmåtte haværtslikSunnysåhennedenførstegangen,daderes veierkryssethverandrehosKvinneministeriet,ditYazmina haddeflyktetframennenesomhaddetvungethennemed segfraonkelenshus.«Jegvetatduerleideg.»
«Deteringenting.Detgårbra,»insistertejentaogfortsattemotgaten.
«Værsåsnill.»Yazminastansethennemedenhåndpå overarmen.«Hvisdeternoejegkangjøreforåhjelpedeg, såmådusidet.Harduhavnetiuheldigeomstendigheter?»
Hunkastetetrasktblikkpåmidjentiljenta.
FargenstegikinnenetilZara,ogøyneneblestore.«Nei! Selvfølgeligikke!»
«Harnoenplagetdeg,ellertruetdeg?»
Jentaristetpåhodetoglaarmenerundtsegselv.
«Harnoengjortdegvondt?»
Nokengangettaustnei.
«Neivel,hvaerdetdasomersåilleatdetvirkersomom dubærervektenavhundremursteinerpåskuldrene?»
Jentavarfortsatttaus,ogblikketvarrettetmotbakken.
«Duskalikkeværeflauforatdukomhit,»saYazminatrøstende.«Jegskjønnerhvorvanskeligdetkanvære iblant.Hvisdeternoejegkangjøreforåhjelpedeg–»
Yazminasåatunderleppatiljentaskalvførhunåpnet munnen.«Deterforeldrenemine,»sahun,ogordene strømmetutlikvannfraentappekran.«Jegvetatdearrangererekteskapformeg.Jegsåattokvinnerbesøktemoren
min.Jegoverhørteonkleneogtantenemine.Jegvetatfaren minsnartkommertilåfåetekteskapstilbud.»
«Mendeterjonoe positivt, khwaarjan,»saYazmina oppmuntrende.«Duerikkenoebarn.Detteerdenrette måtenågjøredetpå.Ikkeværredd.»
«Jegerikkeredd.»Jentatørketvekkentåremedermet.
«Såhvaerdetda?Erikkeforeldrenedinegodeforeldre, ønskerdeikkeetgodtlivfordeg?»
«Jo,deergodeforeldre.Jegergladidem.Ogjegvilikke væreulydigmotdemellervanæredem.»
«Såhvaerproblemet?»Yazminastrøknoenlokkerav jentaslange,silkemykehårvekkfraansiktethennesmed fingrene.
«Jegvilikkegiftemeg,»svarteZara,littforbestemt. Yazminanikketsakte.«Aha.Erdetfordimannener slem?Ellergammel?Ellerstygg?»
Jentaristetpåhodet.«Jegvetikkehvemmannener ennå.»
«Sådaerhankanskjeengodmann.Sånnsommin Ahmet.»
Jentanøltelittførhunfantsvaret.«Menjegvilstudere.»
Yazminanikketogforsøkteåforestillesegathunselvvar ijentassted.Hunvarblittgiftienalderavfemten,med barndomsvennenNajam.Dethaddeikkeværttvilihennessjel,ingentankeromstudierderoppeifjelleneiNuristan.HunhaddeværtlykkeliggiftfremtildendagenNajam døde.Hanbledreptførhanfikkmulighetentilåsesindatter,Najama,kommetilverden.MenlivetheriKabulvar annerledes,ogdetvarsomomreglenebleforandrethver gangvindenskiftetretning.
«Kanskjeforeldrenedinekommertilåforstådet,»forsøktehun.
Jentaristetpåhodet.«Ikkedennegangen.Dennemannenerrik.Morenhanskomsammenmedentjener,ien storbil.Foreldrenemineharavslåtttilbuddeharfåttfør, menjegvetatdetteerannerledes.Jeghørerfamilienhviske sammen,jegsertanteneogonkleneminesepåmegsom
omjegvarenpremiesausomvarvalgtuttilåselgesibasaren.»
«Detertydeligatforeldrenedineeromsorgsfulle.Degjør etgodtvalgfordeg.»
YazminasåatskuldrenetilZarahevetsegbrått.«Men hjertetmitttilhørerenannen,»innrømmethun,medet hulksomvarsåhøylyttatdetgagjenlydimurenerundt gårdsplassen.
Omar,tenkteYazmina.Halajanhadderett.Hunla armenerundtjentaogholdtdenskjelvendekroppentett inntilseg.«Så,så.Dumåroedegned.Detteerikkeverdensundergang.»Hunkunneformeligkjennejentassmerte stråleutgjennomhuden.Menhunmåttelikefulltgjøredet rette.
«Dumåholdedegunnadennegutten,»sahunlavtinni ørettiljenta,noesombarefikkhennetilågråteendaheftigere.«Deterslikmangjørdet,lillevenn.Detvetalle.Slik ertradisjonen.»
Mentradisjonellerei,nåhaddedennejentadetvondt. Yazminakunnekanskjeikkegjøremyeforåendresituasjonen,mendethunkunnegjøre,varåtilbyvennskap.Hun visstealtforgodthvordandetvaråføleseghjelpeløsog alene.
HunventettilhulkingentilZaragaseg,ogsåtokhun henneihåndenogfulgtehennetilporten.«Værsterk, khwaarjan,»sahunoggahenneenklem.«Avogtilordneraltsegpåmåterdualdrikunneforestiltdeg.Menhvis dutrengermeg,såerjegher.Huskdet.»Jentatakkethenne stillferdig,kastetburkaenoppiluftenogoverhodet,og gikksinvei.
InneikafeenigjenskyndteYazminasegborttilNajama ogklemtehenne.Hunbaenstillebønnomatdatteren aldriskullefågrunntilåværeliketristsomdenstakkars jenta–menhvemvisstehvalivetkunneføremedseg?Hun bekymretsegforNajamasfremtid,særlignå,somaltrundt demvirketsåuvisst.
Halajanhaddebegyntåjobbeigjen.«Dubekymrerdeg
altformye.Denjentaklarersegbra.Barnanåtildagser fulleavdrama.Alterenkrise.Dettedreiersegomenungdomsforelskelse,ventogse.Hvisviblanderossinniandres problemer,fårvibareproblemerselv,»sadengamlekvinnen.«Ogproblemer,»lahuntilogstrøkoverveggenbak segforåholdeulykkenunna,«erdetsistevitrengerher.»