ErlingLorentzen
StigArildPettersen
ErlingLorentzen
Viljeogmotstand
ForfatterharfåttstøttefraDetfaglitterærefondtilåskrivemanuskriptettildenneboken.
ISBN978-82-02-44672-7
1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:JørnH.Moen Sats:Type-itAS,Trondheim2016 Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2016 Satti10,2/14,1pkt.Sabonogtryktpå80gHolmenBookCream1,6.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Utensærskilt avtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatt idenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganfor rettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
«Jegerikkereddforådø.Jegharbaresåmyejegskullehagjortførst.»
ErlingLorentzen(92),NewYork,november2015.
Forord
«HvavetduomErlingLorentzen?»
Meddetteenklespørsmåletblejegfornestennøyaktigtreårsiden bedtomåbegynneåjobbemeddennebiografien.
«Tja,ikkeannetennathanvargiftmedenprinsesse,dreperindianereoghuggernedregnskog»,svartejeg.
Svaretvarikkeheltutenironiogbevisstoverdrivelse.Mendetvar dettebildetjeghaddeskaptmegavErlingLorentzengjennomenrekke mediesakerpå1990-og2000-tallet.Desistetreåreneharjegmøttde sammefordommenehosmangeandrenordmenn.Såsnartjegsattei gangmedarbeidet,vistedetsegimidlertidatdetvarmyeidettebildet somikkestemte.InntrykketsommediahaddeskaptavErlingLorentzenvaribestefallbasertpåoverdrivelserogutelatelseavviktigkontekst,iandretilfellerslettjournalistikkogblankløgn.Denneforståelsen blestyrketdajegmøtteLorentzenselvvåren2014,dahanikkeuten engoddoseskepsishaddegåttmedpåålasegintervjue.Littetter littvirketdetsomskepsisenviketforforståelsenavatjeghaddeedle hensikter:Jegønsketåettergåpåstandeneogfortelleennyanserthistorie.DaErlingLorentzenioktober2015foresloatviskullesamarbeideomboken,måttejegtaetvalgmellomtilgangogselvstendighet somingenjournalisttarlettpå.Venner,familie,ansatte,forretningspartnereogErlingLorentzenselvvillestillesegtildisposisjon,arkivervillebliåpnet,ogkassermedgamlebrevognotaterstodogventet påmegpåloftet.Atenautorisertbokvillegienbedreogmerhelhetligfremstilling,vardetingentvilom.Pådenannensidevillejegikke lengerståfritttilåpubliseredetjegmentevardenfulleoghelehistorien.ErlingLorentzenkunnesettenedfotenforinnholdsomhan ikkeønsket,ellersomhanfantinkriminerende.Forenpersonsomhar
værtsåpassomstridtipressen,varikkedetteetusannsynligscenario.
Etteråhatenktmegomvalgtejegågripemuligheten.JegtokErling Lorentzensordpåathanønsketenærligbok,og«ikkeenheltehistorie».OgmensmangeharspurtmeggjennomdissetreåreneomLorentzenervilligtilåsnakkeomkonfliktenmellomurfolkogAracruz, insistertehanselvpåatjegmåtte«huskeåsnakkemedindianerne også».Jeggahammittegetordpåatdersomdetikkeskullekomme tilåblinoenbok,ogjegavenellerannengrunntrakkmegfraarbeidet,villejegholdedetjeghaddelærtunderresearchformegselv.Alt visignertemedvarethåndtrykk.
Gjennomtoogethalvtårharjeggjennomførtmangetitallsintervjuer iinn-ogutland,medaltfrahistorikere,journalister,kritikere,aktivister,urfolkogfagforeningslederetilfamilie,venner,ansatte,rådgivere, politikere,forretningspartnereogandrenæringslivsfolk.Jegharkonferertmedetvellavskriftligekilder,frahistoriebøkerogoriginaldokumentertilbrevogarkivmaterialeiNorge,Brasilogandresteder.Målet haralltidværtåskriveensannferdigfremstillingavetlangt,innholdsriktogikkeukomplisertliv.
DetteerikkeenuttømmendehistorieomlivettilErlingLorentzen, ogenhistorieomdennemannenkunnetattmangeretninger.Noenvil huskeåhaopplevdtingsammenmedLorentzensomharføltesviktig, mensomikkenevnesher.Noenvilkjenneigjenhendelser,scenerog opplevelser,menkjennerkanskjeikkeheltigjenperspektivetellerhvordandeterfremstilt.Jegharforsøktåopparbeidemegetbestmuligkildebeleggforsåmyeavinnholdetsommulig.Enkeltehendelseriboken, enkelteperspektiverogscener,erlikevelbasertutelukkendepåErling Lorentzensegetminneogegneopplevelser.Slikblirdetmedenautorisertbiografi.DajegbegynteåjobbemedErlingLorentzen,varhan alleredegodtpassert90år.Etteretlangtliverdetmangedetaljersom forsvinner.Ihvertslikttilfelleidennebokenerdetgjortenvurdering omhvorsannsynligeikke-verifiserbarehendelserogsitaterfaktisker oghvilkekonsekvenserdeteventueltvilhadersomdeerfeil.Noenhar jegvalgtåinkludereselvomErlingLorentzenerdenenestekildentil
disse.Andreharjegvalgtåholdeutenfor.Dettemenerjegerdenbeste balansenforenboksomikkeerenukritiskselvbiografiiførsteperson, menhellerikkeenupersonlighistoriebok.Deterjegsomforfattersom harbesluttethvasomskalinkluderesogikkeinkluderes.Påstanderi bokenstårderforforforfatterensregning,ikkeErlingLorentzens,med mindredeneksplisittbeskrivertankerellermeningerLorentzenuttrykkerellerharuttrykt.
Deterenrekkepersonersomskaltakkesforatdennebokenharblitt virkelighet,ognoenavdembørnevnesher.ForlagetCappelenDamm, derjegisnarttreårharhattåpnedørerogføltmegvelkommenpå enmåtejegtrorerfådebutanterforunt.RedaktørGerdJohnsen,som sattemegigang,førhunoverlotstafettpinnentilErikMøllerSolheim, somhargittkyndigveiledningpåbådespråk,strukturoginnhold. TakkogsåtilElisabethSteen,IngebrigtWaageHetland,AndersHeger ogBirgerEmanuelsenforinnspillogstøtte.
TakktilfamilienLorentzen–isærdeleshetRagnhild,Ingeborgog Haakon–somharmøttmegmedvarme,tillit,støtte,oppmuntringerogmyehyggeligsamvær.RandiFærden,ErlingLorentzenspersonligeassistentogaltmuligkvinne,foralltidåværetilgjengeligfor spørsmål,praktiskegjøremål,innspill,oppmuntringer,tilbakemeldingerogrettelser.JegkanikkeengangforsøkeåforestillemeghvordandettevilleværtmuligågjennomføreutenRandi.Takkogsåtil GrazielaBarros,personligsekretærpåkontoretiRio,formyepraktiskhjelp.RolfUtgård,somharværtenviktigsparringpartner,kritikerogkonsulentgjennomdesistemånedeneførbokengikki trykken.Takkfortilbakemeldingeroghjelptilfaktaogkilderfra LuisAranhaCorrêadoLago,BjørnGeirrHarsson,PetterRingenJohannesenogLeivMarsteintredet,ogtilArnfinnMoland,Hanne Rollag,FrodeFærøyogSigurdStenwigvedNorgesHjemmefrontmuseum.
EnsærligtakktilStigKallestadogLottenCollin,foratjegalltid møterenoppreddseng,enkaldølogenengasjertsamtalehvergang jegankommerRiodeJaneiro.Takkforgodtvennskapsomharbetydd utroligmyeformegiarbeidetmeddenneboken.Entakk–ogenunn-
skyldning–tilfamilienminogvenneriNorgesomsærligdetsisteåret harmåttetvennesegtilåselitetilmeg.
Helttilslutt–ogallerviktigst–enstortakktilErlingLorentzen. Detervanskeligåforestilleseghvordandeteråslippeenheltukjent ogto–tregenerasjoneryngrejournalisttettinnpåsegforåfortellehistorienomensegetliv,særligetsåinnholdsriktlivsomdette.Tilliten ErlingLorentzenharvistmegerintetannetennimponerende,ogfordommenejeghaddedajegstartetprosjektetharblittsnuddpåhodet. Denubegrensedetilgangenpåprivatebrevogpersonligearkiverhar værtuvurderlig.
«Detervisstnoenavjuristeneherpåkontoretsomikkeersåkomfortablemedatdugraverrundtiarkivetutentilsyn,medtankepå muligeforretningshemmeligheter»,saErlingLorentzentilmegendag iRio.«Jegforeslåratdubarefortsetter,ogsåfårvihellertamerhensyntildethvisdefortsetteråuttrykkemisnøye.»
Jeghåperjegharvistmegtillitenverdig.
Jegharskrevetenboksomjegeroverbevistomatikkevillesettså annerledesutdersomdenvaruautorisert,medettviktigunntak:Den ermerinteressant,utfyllendeoginnsiktsfullpågrunnavaltmaterialet ogallekildenesomharblittstilttilrådighetformeg.ErlingLorentzenharikkemotsattsegenenesteviktigellersubstansiellopplysning somjegsomforfatterharønsketåinkludereimanuskriptet.Jeghåper derforleserenlærernestenlikemyeavålesedennebokensomjeghar gjortavåskriveden.
Oslo,oktober2016 StigArildPettersen
Prolog
DeterstillepåRagnarin.Sensommersolenskinnertversgjennomvindueneiandreetasjeavteglsteinskolossen,ogspreretvarmtlysinni detsomengangvaretgutterom.ErlingLorentzenenserdetikke,og hanhørerhellerikkeRandiførhunstårrettvedsidenavhammed etstykkepapirihånden.Gulvteppetdemperdenlillelydenavstegene hennessomvilleklartåkjempeseginnidetnyehøreapparatet.Han leggerpapiretoppåenbunkemedandrepapirersomharvokstsegnestenenfothøy,førhanvenderoppmerksomhetentilbaketildokumentetsomliggerforanhampåpulten.Etdyptpust,såløftespennenog girtekstenenomgangmedrødtblekk:Enlangbølgetestrekunderen setninghanikkeerfornøydmed,enkort,innsirkletkommentarimargen.
Detersisteinnspurtnå.Sidepåsidemedjuss-ogfinansspråkiinnvikledekontraktsforslagskalbearbeidesavde93årgamleøynene,rettespå,ogbearbeidesigjen,førhansettersegpåflyettilLondonog videretilGhanadagenetter.
«Randi!»
Den23åryngrepersonligeassistenten,somharjobbetforErlingi ethalvtårhundre,errasktpåplassigjen.Hanstrekkerutdokumentet medderødekråketærne,oglikelydløsterhunpåveitilbakepåsitt egetkontoruteigangenforåleggeendringeneinnpåsindatamaskin. Slikhardetværthelesommeren,langedagerpåkontoret,kunavbrutt avnoenrundergolfnårsjefenharvalgtåtamestepartenavdagenute påOustøya.Nåserhunfremtilathanskalreise,såhunendeligkan tasegferie.
ErlingtrekkerfremiPadenogkomponererenkorte-post.Hanreiserseg,leggerhåndenpåutsidenavbukselommenforåsjekkeattele-
fonenerderdenskalvære,ogstopperetøyeblikkforåtenkeomhan harglemtnoe.
Påpultenforanhamstårbilderavsmilendebarnebarn.Påveggen hengeretportrettavprinsesseRagnhild,somvarhanskonegjennom 59år,igulgallakjolefullavdekorasjoner.IhyllavedsidenavTV-en etbildeavhamselv,dronningSonjaogkongHaraldmidtietlatterbrølpåbryggapåHankø.Påtoppenavdenlilleskilleveggenenminiatyrstatueavhansbestevenn,motstandsheltenGunnarSønsteby,som lenersegavslappetpåsykkelen.
Hanharalt.Hanerklartilåreiseavgårdeogspikreavtalensom skalsikreetnyttindustrieventyrpåetannetkontinent.Hansier«ha det»tilRandi,fåretkysspåhvertkinn,førhantarstegenenedover trappen.Idenmidtersteavsatsenstopperhanoppvedetliteglassmonter.Derinnestårdet,modellenavetflatbunnetogsortskip,mednorsk flaggimasten. DSNorte avHolmestrand.
Kapittel1
BankingenvirketevinneligforlilleØivind.Manskulleikketrodetvar nødvendigåbankerustpåetheltnyttskip,menfuktenoghetenhadde alleredeentydeligkorroderendeeffektpåskroget.
Utavdetblåbledetbrunrødemetalletforstyrretavnoeirrgrønt.Et insekt,påstørrelsemedensommerfugl,landetrettforanhåndenhans. Øivindlafraseghammerenforåforsøkeåfangedet,mensnarthørte hanfarensstemmebakseg:«Passdeg,ikkerørden.Denvilbrennedeg somennesle»,formantedenspinklekapteinen.HansLudvigLorentzenkjenteigjeninsektetfraenavdemangegeografi-oghistoriebøkene somnåstodplassertilugaren.Øivindsåopppåfarenogfulgteblikkethansoverripaditdengrønneskapningenhaddekommetfra.For førstegangpålengesådeland.
Somregelvardetganskestilleherrundtekvator,ogdetpasset godtforetliteskipmedlavtfribordberegnetforelvefart.OverfartenfraKappVerde-øyenevartilbakelagtutendramatikk.Hetenvar detverste,menmedenmarsjfartpå6–8knopga DSNorte etfriskt driviluftenpåde1500sjømileneoverMidt-Atlanteren.Imorgendisen skimtetkapteinHansLudvigLorentzenkontureneavetnyttkontinent somhanbarehaddelestomibøkene.Landetdehaddeomstyrbord baugvarBrasil.Derinnevandretnakneindianererundtideenorme skogene,ognyligfrigjorteslaverforsøkteåtilpassesegentilværelse sombetaltarbeidskraft.
Bareetparmånedertidligerehadde Norte medsinflatebunnog 290bruttotonnblittsjøsattfraAkersMekaniskeVerksted.Forådekke byggekostnadenepå80000kronerhaddeHansLudvigLorentzenfått medsegfiremedinvestorer.Mendetvarhamselvsomskullesørgefor atinvesteringenogvelsådetbletjentinnigjenifjernefarvann.Med
segpålassethaddehankonaThalaogdetrebarnaØivind,Ludvigog Asta.
Mulighetenepådetteukjentekontinentetvaruendelige,menteHans Ludvig.IavisenehjemmeiNorgehaddehanlestsidepåsidemedhistorieromrikdommensomlåogventetpådemsomtoksjansen.
IdeenomåreisesydoverhaddekommettilhamderutepåNordsjøen.HansLudvighaddeikketroddhanmåttevendetilhavsigjen, menpålandhaddeforretningeneslåttfeil.PågårdenSnekkestadutenforHolmestrandbledetikkenoesærligmedinntekterfrahverken teglsteinsproduksjonellerissankingfradefrosnedammene.Dahans tredjebarn,Øivind,komtilverdeni1881,måttehandermeddrapå sjøenigjen.Dampbåtenehaddekommetforfullt,ogHansLudvigble skipperpå DSDrammen,somgikkifastrutemellomChristianiaog Amsterdam.LivetpåNordsjøenskrappebølgervarikkenoeforHans Ludvig.Hanskjultesågodthankunnedenskavankenhanbarpå,men somingenskipperkunnevedkjenneseg,nemligkronisksjøsyke.Samtidigblefamilienrammetaventragedie:Detoeldstebarna,Astaog Sigfrid,dødebeggebråtti1885,bareåtteogfemårgamle.ImellomtidenhaddelilleLudvigkommettilverden,mensennyAstasådagens lysi1887.Livetvaruforutsigbartmedsineopp-ognedturer.Skipperyrketvarhellerikkesåenormtinnbringende.StadigfraktethanpassasjerersomskulletilParisogvidereutidetstoreutland,ogdevekket tankenomeventyriham.Dennøkterneogbelesteskipperennærmet seg50år,mennåbegyntehanåtenkestort.Joeldrebarnable,desto dyrerebledeidrift.Joeldrehanselvble,destovanskeligerevardetå bryteoppogbegynnepånytt.Detvarnåelleraldri.
Mulighetenefantespådenandresidenavjorden.Ingenlandiverden vokstesårasktsomArgentina,ognåsådetuttilatlandetderlengst nedeiSør-AmerikaetterhvertskulleovertaetterUSAsomdennyeverdensledendeøkonomi.Vekstenbledrevetavekspansjonoginnovasjonilandbruket,ogdenfruktbarepampasenblebosattogdyrketopp iraskttempo.Eksportenskjøtiværet,inntektenevokste,lønningene økteogimmigranterflokketsegtillandet,særligfraSpania,Italia,
TysklandogFrankrike.Landbruksproduksjonenkrevdeinfrastruktur. Iløpetavtretiårbledetoppfraingentingbyggetover4000kilometer medjernbaneiArgentina.HavnebyenBuenosAiresvokstesegstorog kosmopolitiskvedutløpetavRiodelaPlata–Sølvelven.
IArgentinavardetpengeråtjene.Tiltrossforstadigeutvidelserav jernbanenettetsåHansLudvigforsegatdetvarstortbehovfortransportavbådemenneskeroggodspåLaPlata,ogtildettrengtemanen spesialbyggetbåtsomlettkunnenavigeremellomogoverdeflyktige sandbankene.AkersMekaniskeVerkstedhaddeietpar–tretiårbevist atdebygdebåteravgodkvalitet,menHansLudviginnsåathanikke haddekapitaltilåkontrahereetnyttskippåegenhånd.InnpåeiersidenfikkhannoenavChristianiasmestfremtredendeforretningsmenn, etbevispånettverketHansLudvigLorentzenhaddebyggetopp.«Det var[ungdomsvennoggrosserer]H.L.Petersen,Ludvigsen&Schjeldrup,Thm.Joh.Heftye–grossererEgerogminfarsomtok1/5part hveribaaten»,skrevsønnenØivindsenere.ThorleifSchjeldrupvarpå dennetidenpåfullfarttilåblienavNorgesmestinnflytelsesrikehandelsmenn,mensThomasJohannessenHeftyevarNorgesdesidertviktigstefinansmannogensamfunnsstøtteavdimensjoner.
DetvarHansLudvigLorentzensomselvskulleførebåtentilSørAmerika,ogsomdensjeldentfamiliekjæremannenhanvar,bestemte hansegforåtakoneogbarnmedpåreisen.Idesember1891stod DSNorte klar,døptmeddetspanskeordetforhimmelretningennord. HansLudvigLorentzenskullekanskjetilverdensende,menhanville ikkeglemmehvorhankomfra.
TurenfraChristianiagikkinnomhjembyenHolmestrand,hvor møblerogannetinnboblelastetombord.Avskjedsfestenvarsjeldentstor.Skolenestengteoghelebyenvarnedepåbryggaforåta avskjedogbeskuedennemerkeligefarkostensomskullesålangtav sted.Mangeristetpåhodetoverreisendettelilleskipethaddeforan seg,menfåtviltepåHansLudvigLorentzensegenskapersomskipsfører.
FortiårgamleØivindvardettriståtafarvelmeddenlillehjembyen,forHolmestrandvaretbarndomsparadis.Isommerhalvåret boddefamilienLorentzeniandreetasjeihovedhusetpåSnekkestad,
medutsiktutoverOslofjorden,mensgårdsbestyrerenboddeiførste. PådenstoreeiendommenhaddeØivindoglillebrorLudvigubegrensetmedtumleplass.Rundtselvegårdenlektedeblanteple-,pære-og plommetrær,ognedmotsjøenundermorelltrærnesomomkranseten litenhytte,ellerdeutforsketdenedlagteteglverkeneogskogenesom straktesegutpåMulåsodden.Nedevedvannkantenlåtusenvisav røde,rundskurtesmåteglsteinsbiter,ogpåstrandenhaddedesitteget badehusogbrygge.NårØivindbleleiavålekemedlillebror,spente hanvognenfordengamleblakkenogkjørtedetre–firekilometerne inntilHolmestrandderhanfyltevognenmedkameratersomhantok medtilbaketilgården.
Omhøstenflyttetfamilieninntilbyenigjen,ogdadetnærmetseg vinter,bledetfulltlivihavnenmedseilskutersomskulleleggesiopplag.«Disseskutenehaddeværetpaabaadehjemmefartoglangfarttil tropiskeland.Dettemedtroperneognegrenesattevorguttefantasii ordentligbevægelse.(…)Skuteneblevefterhverthaltindtilkranenfor atkjølhales.Detvardaenmorsomsportatløpefraisflaktilisflakog paadenmaatennaaombordiskutene.Atviikkeplumpetivarsandeligheldigforvikundeikkesvømme.»
Øivindhaddeakkuratbegyntpåmiddelskolen,mennåskullehan bryteoppfrakamerateneoggjøretropefantasieneomtilvirkelighet. Øivind,LudvigogAstavaråttendegenerasjonholmestrandingeri Lorentzen-slekten.Idetdelafrakaidennedesemberdagen,bledeogså desiste.
AlleredeuteiNordsjøenbledeutsattforetforferdeliguvær,ogsjøsykenherjetfamilien.Thalaogbarnafryktetforhvordanrestenav reisenvillebli,hvisdenalleredenåkunneværesåille.ForåfinansierereisensydovergikkdeinnomfranskeCherbourgidenbritiske kanalforålossevarerfraNorge,derettermedballasttilCardiff, hvordefeiretjuloglastetbåtenfullavkullforegenregning.Så stoppetdeikkeigjenførKappVerde,derHansLudvigogThala gikkiland,ogkomombordigjenmedenklasebananerforoverfartengjennomstillebeltettilSør-Amerika.Førstsmaktebananene vondtogfremmed,syntesØivind.Meninnenklasenvarspistopp
haddehanvirkeligfåttsansenfordennemerkelige,avlangefrukten.
«Tidengikkoverordentligfortialensformighet»,ogetternoen dagerlangskystenavdetnyekontinentetslodetmørkeblåAtlanterhavetbråttomtilbruntrundtbaugen.Detbetødatdenærmetseg.Dette vardetjordfargedebrakkvannetfraLaPlata,vannetsom Norte etter planenskullegjøreseggodtkjentmediårenesomkom.36dageretter avgangenfraChristianiavardefremmeihavneniBuenosAiresog kunnesetteføttenepåetkaidekkeavskandinaviskgranitt.Byensom låforandemvarsåeuropeisksomnoen.Muldyrtrakktrikkevogner fulleavdresskledtemennogdameriflottekjolerrundtigatene.Langs avenyenelåkafeerogbutikkerpårekkeograd,ogihavnenvardet stadigeskipsanløp.
HansLudvigLorentzenhaddeikkeværtlengeiBuenosAiresførhan forstodatfortellingeneomdenøkonomiskeboomeniArgentinaalleredevarforeldet.Basertpålandbruksinntektenehaddestatentattopp storelånforåfinansiereutbyggingavinfrastrukturognasjonalisering avøkonomien.Tilsluttvargjeldenblittsåstoratbaresmåsvingningerideinternasjonaleråvareprisenefikkkatastrofalekonsekvenser. I1890misligholdtdenargentinskestatengjelden,ogbleutestengt fradetinternasjonalelånemarkedet.Finansmarkedettørketopp,og depresjonenvaretfaktum.
IngeniBuenosAiresvillekjøpekullastensom Norte haddefraktet fraCardiff,menHansLudvigfikknyssomatenfabrikklangtoppei Paraná-elvenkunnehabrukforden.Omikkeannetvardetenypperligmulighettilåutforskeelveløpetnordoverilandet.
Denroligeelvenpassetsjøsykengodt.Hvishankunnefinnenok arbeidherpåfloden,kunnehantrives.Jolengeroppdekom,jomer krevendebleParaná-elvenånavigere.Enkeltestedervardensåsmal attrærnepåelvebankensubbetbortiskroget.Men Norte klarteseg fint,denvarlettåstyre.Påveinordovermøttedesmåseilfartøyermed motsattkurs.Flereavdemhyttetmednevenmotdetnorskeflaggetog mannskapet.Konkurranseframereffektive,utenlandskedampskipi etkrympendemarkedvarikkepopulært.HansLudvigtokdetsomet
tegnpåathanvarpårettsted.Medsinflatbunnede,dampdrevneskute haddehanetstortfortrinn.
Kulletfikkhantilsluttsolgt,ogtilbakeiBuenosAiresblefortjenestenbrukttilåleieetstort,flotthusmedeninnvendig,flislagtpatioog trivelige,britiskenaboersomgafamilienenlanghåretfårehundivelkomstgave.Pågatenplukketgutteneoppspansk,menpåskolengikk detiengelsk,ogforØivindvardetetstrevåstartepånyttmedABC påetukjentspråkiførsteklassesomtiåring.
HansLudvigsåfamilienlitetil.Hanvarfastbestemtpååforsøke segoppoverelveneParanáogUruguay,gjennomområdetsombare etpartiårtidligerehaddeværtåstedfordenforferdeligekrigenhan haddelestomihistoriebøkene.ParaguayspresidentFranciscoSolano Lópezhaddeførtenaggressivogekspansivpolitikkmotnabolandenei etforsøkpååfåkontrolloverLaPlata-regionen.Hanklarteåhissepå segbådeBrasil,UruguayogArgentina,somformetentrippelallianse motParaguay,ogsnartvarLatin-Amerikasblodigstemellomstatlige krignoensinneetfaktum.Førdenvaroveri1870,haddedenfemog ethalvtårlangekrigenkrevd400000menneskeliv.Landetsomstartetkrigen,ogsomvarkildenforelvensomHansLudvigLorentzennå varpåveioppoveri,bleallerverstrammet.Paraguaymistetnær70 prosentavsinvoksnemannligebefolkning.
Nåvarområdetrolig.Altforrolig.Firegangerreiste Norte med stykkgodsoppoverelvene,menhverganghunkomtilbakeiBuenos Aires,måtteHansLudvigLorentzennoteretapibøkene.Vedåreise tilArgentinahaddehanforsøktåbryteutavetsyvgenerasjonerlangt mønstermedforfedresomhaddetaptformuendeenganghaddevunnet.Hanmåttetenkenytt,forhanvarfastbestemtpååskapeenbedre fremtidforbarnasine.ÅvendetilbaketilNorgesomtapervarikkeet alternativ.Kanskjevardetmeråhentepåkystfart?HansLudvigsatte sydovermotIldlandetogMagellanstredet,menhellerikkedervardet myeåhente.
Pådelangeturenefikkhangodtidtilåtenke.Herhaddehansatset alt,ognåsådetuttilathanhaddefeilet.Slikeskjebnervarfamiliehistorienfullav.Menhanhaddetildetsistetroddatdetvarnettopphan,
HansLudvigjr.,somskullebryteutavmønsteretvedåsatsepåethelt nyttkontinent.Nåsådetmørktut.Villehellerikkehanklareåslåseg opptilåblinoeskikkeligstort,tilåblienskipsrederoghandelsmann detstodrespektav?
Devarmangesomhaddeforsøktførham.Åttegenerasjonertidligere,i1650-årene,haddedenfarløseHansHanssøntattsjansenpå åforlateKøbenhavntilfordelfordenlille,norskesjøfartsbygdaHolmestrand.Derfikkhanjobbsomtollskriver,ogdahangiftetsegmed AnneHansdatterFynboeblehansamtidigendelavenavbyensmest velståendefamilier.SønnenLorentzHanssønvalgtesomettavsyv barnåsatsesparepengenepååkjøpeendelavenlitenskute,ogslo segoppsomhandelsmannikornogsalt.Åretetter,i1697,fikkhan giftesegmedkjærestenAnneOlsdatter.Handelengikkpåskinnerog formuenvokste.
AtLorentzHanssønskulleoverlatehele1427riksdalertilAnneog defembarnadahandødei1723varlikevelingenselvfølge.Natttil13. august1716bleHolmestrandrammetavenbrannsomlatotredeler avbyeniruiner,ogstoredeleravLorentz’ogAnneseiendomgikktapt. PåbarefireårklarteLorentzåbyggesegoppigjentilsammeformue somhanhaddeførbrannen,ogfamiliearvenvarsikret.Anneoverlevde allesinebarn,ogdødeselvienalderav92år,somvartregangerden forventedelevealderenpådentiden.
DetvareldstesønnenOlesomtokdetsomheretterblehetende Lorentzen-familientilhavs.Someldstemannisøskenflokkensatset hansomrederogkapteinpåegetskip,menogsåhanblerammetaven katastrofe.I1737forliste AnnaCathrina pådeflamskebankeroggikk ned«medmandogalt»,blantdem38årgamleOleLorentzen.Medsin sjettedelavdenbeskjedneforsikringssummenflyttetsønnenChristen LorentzentilTønsberg,derhanbleskipsfører.Deneneavdetibarna hans,OlePeterLorentzen,vendtetilbaketilHolmestrandoggjenopprettetfamilienskjøpmannstradisjoner.I1794giftethansegmedsin Anneogsatsetaltpåforretningsdriften,somenstundgikkvirkelig bra.OlePetertjentegodepengerogvarettersigendeen«levemand». MendaflerestorekunderiKøbenhavngikkkonkurs,stodhannærmestribbettilbake.Ikkeførhaddehanbyggetsegoppigjenpåtrelast-
handel,såbleogsådenneforretningenrammetavdårligetider.Sønnen HansLudvigLorentzen,fødti1800,varimidlertidenmannmedforretningsteft.Hanjobbethardt,oggiftetsegikkeførhanble32årgammel.Dahaddehantilgjengjeldrukketåtjenegodepengerpåbriggen JonasAntonHjelm,somgikkifastrutemedstykkgodsmellomChristianiaogHamburg.HansLudvigmåhaluktetsuksessallerededahan sjøsattebriggen,forpåjomfruturenfraHolmestrandtilChristiania stiltedikterenHenrikWergelandforanledningenmedegenkomponert «GangspilsviseombriggenJonasAntonHjelm».Hjelmvarhøyesterettsadvokat,opposisjonspolitiker,ensannpatriotogengodvennav Wergeland,oghanvarmannenbaklovensomganorskehandelsskip retttilåføredetnorskeflaggetsnarereennunionsflaggettilsjøs.
DetvarderformedenvissstolthetHansLudvigLorentzeni1840 kunneoppkallesittfjerdebarnettersegselv.HansLudvigdenyngre drotidligtilsjøspåseilskute,ogalleredesom21-åringblehanskipper. Skutenevarsmå,oggikkitrafikkpåkryssogtversoverNordsjøen. DenkortvoksteogtynneHansLudvigvarkjentsomenureddskipper somgjernegikkutistormennårandrebleliggendeihavn.Ietfryktelig uværpåenoverfartfraEdinburghtilGøteborgi1874medlastedamperen Lindesnæs reddetkapteinLorentzenoghansmennmannskapet påentyskbriggsomforliste,medstorfareforegetliv.Ureddeskippere tjenermerpenger,ogetterhvertsattHansLudvigsomeierogrederav flereskip,ogengodformue.
Arbeidettilsjøshaddelikevelgåttutovernoeannet:Ikkeførhan var36årfikkHansLudvigendeliggiftetseg,medThalaMargrethe Bredrup.IThalasåhanikkebareengodkone,menogsåenmulighettilåleveroligereogmerkomfortabeltenndetslitsommelivetpå sjøen.Medformuenhanhaddetjentishippingvirksomhetenkjøpte hangårdenSnekkestadavsinegensvigermor.Pågårdenlådetflere storedammerderhankunnehøstetykkisomvinterenforeksporttil kontinentet.Itillegganlahanetliteteglverk.Nåkunnealderdommen barekomme.
HansLudvigLorentzenseniorlevdetilhanble93årgammel,men detgikkikkesågodtforhampåhanseldredager,oghanmåtteleve påsønnenesine.Hanhaddestiltoppsomkausjonistforengodvenn,
førvennensågikkkonkursogskjøtseg.Tidligereilivethaddehan ogsåopplevdnoelignende.EnavdeførsteinvesteringeneHansLudvigseniorgjordevaråputtepengeneinniforretningenetilenenkefru FredrikkePoulsen.Hungikkogsåkonkurs,og«druknetsigivandpostenpaagaarden».
HansLudvigjuniorfryktetatogsåhanskullemistealthanhadde tjentogbygdsegopp.VendtehanhjemtilNorgenå,villedetvære somentaper,somensomhaddereistutforåerobreverden,menkom hjemmeduforrettetsak.NåsangSør-Amerika-eventyretpåsisteverset,menhanvillegjøreetsisteforsøk,imotsattretning.Iaugust1891 bestemtehansegforåprøvelykkennordoverforbiUruguayogopp kystenavBrasil.Detskullevisesegåværeetlykketreff.
MensdepresjonenherjetiArgentina,råddeoptimismeniBrasil.Landetvarienormutvikling.Drøyttreårtidligere,13.mai1888,hadde slaverietetternærmere400årtilsluttblittavskaffetvedetpennestrøk.DennesåkalteGylnelovengaingenerstatningtiltapetden påførteplantasjeeierne,noesomskaptevredeblantkongefamiliens tradisjonellestøttespillere.Frigjøringenavslavenevarenkonsekvens avutviklingenlandetgikkgjennom,menhaddeogsåisegselvstore konsekvenserfordensammeutviklingen,ogskullebliendirekteforutsetningforfiregenerasjonermedbrasilianskeforretningerforLorentzen-slekten.
Sukker,somiflereårhundrerhaddeværtBrasilsviktigsteeksportvare,mistetideforegåendeårenedetøkonomiskehegemoniettilkaffen.Rundt1890stodkaffeforrundt60prosentavdenbrasilianske eksporten,oghalvpartenavallverdenskaffekomfraBrasil.Dermedmistetogsådentradisjonelleøkonomiskeeliteninordøst-Brasil ogderesstøttespillereihovedstadenRiodeJaneirosininnflytelse,til fordelforkaffebøndeneidesørligedeleneavlandet.Slaveøkonomien haddelagtendemperpådenteknologiskeinnovasjonenogproduktivitetsvekstenilandbruket.Slaverblestadigdyrereåanskaffeogholde, ogikkeminstvistedenamerikanskeborgerkrigen,somtokslutti 1865,hvoropprivendekonfliktenomslavedriftkunnevære.Noeslikt ønsketikkedemerforsonendebrasilianernepåsinekanter.
Atdesomtidligerevarslavernåblelønnsmottakere,gaetenormt løfttiløkonomienvedatmyemerpengerkomiomløp.Detsamme sørgetdenenormeinnvandringenfor,oginnbyggertalletskjøtiværet. Pådesiste60årenehaddebefolkningenmerennsyvdobletseg,tilnær 15millionermennesker.
SidenBrasilerklærtesegselvstendigfrakoloniherrenPortugali 1822,haddelandetværtetkeiserrike,styrtførstavPedroI,ogderetter hanssønnPedroII.MenetterseiereniTrippelalliansekrigenbegynte flereogflere,ogsåinnenforetvoksendemilitærvesen,åstillespørsmålvedmonarkietsomstyreform.Republikanismenbredteomsegi denvoksendeurbanemiddelklassenpå1870-og80-tallet.Detsamme gjordepositivismen,AugustComtesfremtidstroogvitenskapeligog logiskbasertefilosofi.Medsinelandeiendestøttespillereinordøst svekket,vardetliteDomPedroIIkunnegjøredanoenfåhærenheter11.november1889omringetkeiserpalassetogmarskalkDeodoro daFonsecakunngjordeatkeiserenvaravsattogmonarkietavskaffet. Akkuratlikeblodløstsomlandethaddeblittselvstendig67årtidligere,varBrasilnåenføderativrepublikkmed20delstater.Republikkensnyeflaggkunneheisestiltopps,meddetpositivistiskeslagordet drapertoverenblåjordklode:«Ordemeprogresso»–Ordenogfremgang.
KnappetreårseneredampetHansLudvigLorentzenoppkystenav Brasil,oghanfantrasktlønnsombeskjeftigelsemellomhovedstadenRioogSantosogmindrebyerlengersør.Mangeavdissebyene haddeikkedypvannshavner,ogvaravhengigeavgruntgåendeoglett navigerbarebåter.Demfantesdetfåav,hervardetetmarkedfor Norte.
HansLudvigsåstrakspotensialet,ogbestemtesegforåkasteom påheleplanen.HanreturnertetilBuenosAiresogbaThalaogdetre barnapakkesakene.EtterfemmånederidenargentinskehovedstadenflyttethanfamilientildentotaltintetsigendelillebyenPelotasi delstatenRioGrandedoSul,vedbreddenavLagoadosPatosderRio GrandefinnerveienutiAtlanterhavet.
ForØivindogLudvigbetøddettenyskole,nyttspråkognyABC.
Detdentyskeekskorporalenavenlærermangletipedagogiskeevner, tokhanigjenipryl.Kunnskapenskullenærmestbankesinnielevene. Detgjaldtogsåtyskerenspianotimer,derlærerenspiltefiolinogeleven piano.TraffØivindfeiltangent,kunnehanværesikkerpåatfiolinbuenkommedetkraftigsmekkoverfingrenehvishanikkevarrask noktilåtrekkedemtilseg.Omikkeannetsørgetdensadistiskelærerenforatgutteneplukketopptysk,itilleggtildetnasjonalespråket portugisisk,ogsnartvarspanskenfraBuenosAiresgåttiglemmeboken.
Pelotashaddeoppståttogvokstsomproduksjonssentrumogutskipningshavnfor charque,saltetogsoltørketstorfekjøtt,somlengehar værtenviktigdelavdetbrasilianskekjøkken.Råvarervardetnok av.IdetsørligeBrasilvarkvegdriftalleredebærebjelkeniøkonomien, heltsidenjesuittiskemisjonærerinnførtekvegtilregionenpå1600-tallet.Urfolk,isærGuaraní-folket,haddelengehattdetteområdetfor segselv,menbleetterhvertutsattforstorebanderpåslavetoktfra densålangtlillebandittbyenSãoPaulolengernord.Jesuitteneopprettetenrekkestoremisjonsstasjonerforåbeskytteogkonvertereguaraniene,ogdetoppstodsamfunnavkristneogutdannedeguaranier idetsomidagersør-Brasil,UruguayogParaguay.Jesuitteneimporterteetstortantallkveg,oglærteguaranieneåavle.Menangrepene fradesåkalte paulistaene fortsatte,ogfleretitallstusenguaranible fraktettilSãoPauloogRiodeJaneiroogsolgtsomslaver.Tusenvisavandrebledrept,entenregelrettmassakrertelleriforsvarav misjonsstasjonene.Mendesomoverlevdeifrihetfremstodetterhvert somdebestutdannedeavurfolkeneiBrasil.Somtidligkonverterte katolikkerbledesettpåmedenvissrespekt,ogflereguaraniflyttet tilbyeneogslosegoppisamfunnetetteratBrasilvantsinselvstendighet.Samtidigmistetmangesinidentitetsomurfolk,ogbetraktet somsåmangeandreiSør-Amerikasegselvom mestisoer,blandingsetterkommereavbådekolonisterogurfolk.Ikkeførhundreåretter atHansLudvigLorentzenforførstegangsattesinfotiBrasil,kom urfolksidentitetistorskalatiloverflatenigjen.Daskullehansegen sønnesønnssønnetheltannetstedilandetfåkjennepåguaranienes vrede.
MensThalastyrtehjemmeiPelotas,varHansLudvigpåfartenopp ognedkysten,særligmellomRioogSantos.Pådentidenhaddeikke Santosmerenn18000innbyggere,mensomhavnebyforkaffedelstatenSãoPaulostoddenlikevelforutskipingenaventredelavall brasilianskkaffetilverdensmarkedet.Nåvardetstoraktivitetihavnen.Meddeoptimistisketideneogliberaliseringenavøkonomienetter oppløsningenavimperietpoppetnyeaksjeselskaperoppsompaddehatter,forimportavvarerbetaltmedoverskuddetfrakaffeeksporten.
Spekulasjonenflorerte.INorgesammenfaltdettemedatseilskutene bleutkonkurrertavdampskiprundtNordsjøen.Eierneavnorskeseilskuterløftetblikketforåfinneuthvordandekunnetjenepengerpå langtransport,ogredningensåuttilåblidebrasilianskebestillingene avbådestykkgodsogkullfraEuropa.Mangenorskeseilskutersatte kursensørover,mendadebegynteåankommeRioogSantosi1891, varmangeavselskapenealleredegåttkonkurs,ogskipenebleliggende oppankretiSantoshavnimånedsvisipåventeavåfålosselasten.At havnenvardårligutbygdogtollernekorrupte,gjordesituasjonenbare verre.Tilsluttlånorskeogsvenskeseilskipsåtettihelebuktenatde måttefendresegmotsammenstøt.Sårammetkatastrofen.
Etogannettilfelleavgulfebervaretkjentfenomenibrasilianskehavner.Iandrehalvdelav1891økteimidlertidtilfellenekraftig,ogføråret varomme,varepidemienetfaktum.Langssjøenlåsøppeletstrødd,et perfektynglestedformygg.Detvarikkeførnestentiårsenereatforskereskjønteatdetvarmyggensomspredtedetdødeligegulfeberviruset. Sykehuseneblerasktfulleavmennsomivoldsomsmertehostetblod. Sykepleiererømtebyenifryktforåblismittet,ogsykesjømenngule somsitronerravetigatene.Snartvar detknaptetenesteskipihavnen somikkehaddeflaggetpåhalvstang.Iløpetavdethalvannetåretgulfeberepidemienraste,mistetrundt400norskeogsvenskesjøfolklivet, ogrederieneblehardtrammet.Fremtilførsteverdenskrigbledettesett påsomdenstørstekatastrofeninorskskipsfartshistorie.
Detvaridennehavnen,påakkuratdennetiden,HansLudvig Lorentzenstadiganløpmed Norte.Fordihangikkiinnenriksfart, slapphanunnadelatetollerne,ogkunneitillegglossevedflerekaier ennseilskutenefrahjemlandet.Medegenmotorkraftflyttethanseg
lettinnogutavhavnen.OgselvomspekulasjoneniSantosgikk høytomdetvarluftenellersolensomførtetildenforferdeligefeberen,bestemteHansLudvigsegforåhermetisklukkeskipethvereneste kveldognatt,damyggensvermetsomverst.Ikkeetenesteavmannskapetpå Norte blerammetavepidemien.
Handelengikkgodt,iallefallbedreenndenhaddegjortiArgentina, menidenungerepublikkenhersketogsåpolitiskuro.Myeavrepublikanernesmotstandmotmonarkietlåidetssentralistiskeutforming ogpolitikk.Devillespremaktenvedågidelstatenemerselvråderett. Detgikkikkemangeåreneførdetlikevelbletydeligathellerikkeden republikanskesentralregjeringenvillegifrasegmyemakt.SærligiRio GrandedoSul,somnåvarLorentzen-familienshjemstat,stoddeføderalistiskeholdningenesterkt,bådeblantdejordeiendeeliteneogiden generellebefolkningen,ogi1893gjordeføderalisteneopprør.Medseg fikkdedenbrasilianskemarinen,derdearistokratiske,portugisiskættedeoffiserenemotsattesegetregimesomstøttetsegallermestpåden merfolkeligehæren.
Opprøretførtetilslutttilenbegrenset,mendramatisk,borgerkrig dermarineninnførteenblokadeavlandetsviktigstehavneby,Riode Janeiro,ogvendtekanonenemotbyensinnbyggereoghæravdelingene påland.Effektenblokadenhaddeforutenrikshandelenvarriktignok såstoratUSAenstundtruetmedinvasjon.
RepresentantenfornorskeinteresseriRiovargeneralkonsulJens MartinBolstad.Halvannetårtidligerehaddehanblittsendtoppfra BuenosAiresforåtatakidenprekæresituasjoneniSantos.Hans LudvigLorentzenmåhamøttBolstadbeggesteder,ogdetoutvikletetveldiggodtforhold.Bolstadvarenuvanligdyktig,energiskog populærmannsomtokjobbensomgeneralkonsulseriøst,oghadde ethjertesombanketforsjøfartenognorskeskipiutlandet.Hanmå ogsåhaopparbeidetseggodekontakteridenbrasilianskemarinen,for underføderalistenesangreppåRiokomhanHansLudvigtilunnsetning:Gjennomkløktigeforhandlingerfikkhaninnvilgetdispensasjon for Norte tilsomenesteskipåbryteblokadenogfleregangerforsyne opprørerneibyenmedvarerogpost,samtåfraktepassasjerermellom RioGrandedoSulogRiodeJaneiro.
ForHansLudvigblehalvåretblokadenogborgerkrigenvarteprofitabelt.Nåhaddehanbådekapitalogfremtidstro,ogienalderav55 årbestemtehansegsammenmedThalaforåsatseendastørre.Etter treåriPelotasbrøtfamilienopppånyttogsattekursentilbaketil Norge.VedBergenMekaniskeVerkstedkontrahertehanetnyttskip, enstørreutgaveav Norte,sommedsine691bruttotonnfikknavnet DSRio. Rio varendabedretilpassetgrunnehavnerogbrasiliansk elvefart,ogfikktomotorermedhversinpropellforåbedremanøvreringsevnen.UnderbyggetidenboddehelefamilieniBergen.Øivind ogLudvigkunneendeligfåenskikkeligutdannelse,etternoenårmed elendigskolegangiBrasil.Foråtaigjenfordettaptemåttedeinnflere klassetrinnundersinejevnaldrende.
Da Rio stodklarvåren1896,flyttetThalaogbarnaoverfjellettil hovedstadenChristiania.HansLudvigsattekursentilbakemotBrasil,ogvalgteRiosombaseforsinetoskip.Iløpetavdetsisteåret haddeflerenorskedamperekommettilidenbrasilianskekystfarten, menbarenoenmånederetteratHansLudvigvartilbakeiBrasil, komennylovsomsattestopperformyeavdennorskedeltakelsen ilandet.Idrøyt20århaddebrasilianskinnenriksfarttilsjøsværtet åpentmarkedforskipfraalleland.DetteskaptehardoglitevelkommenkonkurransefordetstatseiderederietLloydBrasileiro,ogi1892 forsøkteregjeringenåbegrensedeutenlandskeskipenesmarkedstilganggjennometdekret.IfølgekonsulBolstadbledenpolitiskeuroen ilandetetterimperietsfallbruktavnasjonalistiskekreftertilålegge endemperpåkonkurransen.Iflereårbledekretetbareenpapirbestemmelse.Oppstandeni1894gikkhardtutoverBrasilsegendampskipsflåte,ogbehovetfortonnasjegjordeatdeutenlandskeskipene fikkopereremerellermindreuforstyrret.Den5.desember1896kom imidlertiddennyesjøfartsloven, LeideCabotagem,somlynfraklar himmel,ogstengtealleutenlandskeskiputefrabrasilianskinnenriksfart.
Deflestenorskeredernetrakksegutganskeraskt,ogfantnyemarkederiblantannetfrukt-ogkvegfartiKaribia.DetvilleikkeHans LudvigLorentzen.Detoskipenehansvarspesialbygdefordissefarvannene,oghanhaddesterktropåBrasil.Dahansåkonkurrentene
trekkesegutavmarkedet,forstodhanathankunneutnyttedennye situasjonentilegenfordel:Somenestenorskeredervalgtehanålaskipenesineomregistrere.Påhekkenavbåde Norte og Rio senkethandet røde,hviteogblånorskeflagget,ogheistedenbrasilianske Auriverde igrønt,gultogblått.HansLudvigLorentzenstoppetikkeder.Han tokogsåbrasilianskstatsborgerskap.Nåkunnepolitikernefinneopp såmangeloverdebareville.Sombrasilianskborgervardetingenting somkunnestoppeham.
SnartbledettydeligatdetvarmerpengeråhenteannenstedsiBrasilennlangskystenisør.Naturgummi,ellerkautsjuksomomaguaindianernekaltestoffet,haddeværtenvelkjentråvareibådeEuropaog USAiomlagetårhundre.Detvarførstdesisteårenemanhaddeklart åforskesegfremtiltekniskeløsningersomgjordegummienhåndterbarognyttigiindustriellforstand.Gummienblestadigmeretterspurt sområvareforproduksjonavpakninger,isoleringsmaterialeielektriskeledningerogetterhvertgummidekk.Ogdetenestestedetiverden hvorgummitreetvokste,vargodtinneiAmazonas.
DendramatiskstigendeetterspørselengaetgummirushiAmazonas påfullhøydemeddetsagnomsustegullrushetsombefolketCalifornia iUSAfemtiårtidligere.Gummitappere,særligfradetørkerammede delstateneinordøst-Brasil,reistestadiglengreinnoveriregnskogenpå jaktetternyetrær.ByeneManausogBelémvokstepåfåårfremfra ingentingtilmoderneogvakrestorbyerpålinjemedRioogSãoPaulo. Manaus,derdenhviteSolimõesmøterdenmørkeRioNegroogdannerAmazonaselven,vardenandrebyeniBrasilmedelektriskgatelys, ogi1896åpnetdetstorslåtteoperahusetTeatroAmazonasifransk glassogitalienskmarmorsammested.
GummitapperneogdenyebyboerneiAmazonasmåttehaforsyningerutenfra,ogpåenreisetildenlillekystbyenCamocimidennordligedelstatenCearáble Rio befraktettilkvegfartvideretilBelémved utløpetavAmazonas.Detteblestartenpåenveldiglønnsomdrifti Nord-Brasilsomvarteihele17år. Rio skullealdrisesegtilbakemot byendenhaddetattnavnetter.LittetterlittutvidetHansLudvig Lorentzenrutenettet,ogtilsluttgikk Norte og Rio ifastrutefraså langtøstsomFortalezaiPernambucotilManausiAmazonas,enrund-
tursomtokenmåned.Lastenvarhovedsakeligkveg,menogsåhester, får,griseroghøns,samtenmassepassasjererogstykkgods.Lorentzen etablertekontoriCamocim,somhansattenordmenntilålede.Mange avoffisereneombordvarogsånordmenn,ogflereavdemtoketter hvertbrasilianskstatsborgerskap.
HjemmeiNorgeavlasønnenØivindtilsluttartiumsom20-åring, ogreistevideretilTysklandforåutdannesegtilskipsingeniørvedBerlinstekniskehøyskole.Ludvighaddederimotmerpraktiskeambisjoner.HanavbrøtgymnasetogreistetilBrasili1902,derhanetterkort tidbleskipsførerifarensbrasilianskerederi,somnåfikknavnetH.L. Lorentzen&Filho–H.L.Lorentzenogsønn.I1904fikkdebygget endaetskip,dennegangvedFredrikstadMekaniske,kalt Ipu etterinnlandsbyeniCearádermyeavkvegetkomfra,ogblesattinnisamme fart.I1907fulgte Sobral,oppkaltetterentredjebyiCeará.Fortjenestenvarhøy,Lorentzenfikkryktepåsegforålevererasktoggodt,og snartoppnåddedetilnærmetmonopolpåruten,med80prosentavall kvegtransportinntilAmazonas.
NåtokogsåLudvigbrasilianskstatsborgerskap,menselvomhan trivdessomskipsfører,varhanaldrisærligfornøydmedåmåtteboi Brasil.JobbenlangsnordkystenoginniAmazonasvarmildtsagttøff. Derden245fotlangeog35fotbredebåtendampetlangsnordkysten avlandetoginndetenormeelveløpet,vardenstappetfullmed1200 okseroghester,etparhundregriserogsauer,enhelmassehønsebur, 200tonnstykkgods,ogpåtoppenavdetheleetparhundrepassasjerer.Kartenevarunøyaktige,fyrenedårlige,tidevannetkraftigogsandbankeneistadigbevegelse.
«Disseturenevarforførerogmanskapoftebesværlige»,skrevLudvigsenereomlivetombordpå Sobral,derdeogsåhadde«enuendelighetavdenydeligstepapegøier»somgade50passasjerenepåførste klasseogmellom150og250påtredjeetstrevmedåfåsove.Tredjeklassepassasjerenesovimedbraktehengekøyerpåakterdekket,som blehengtoppførstpåtversogderetterendaenetasjeoverdissepå langs.Derhangdeogvugget,falttidvisoppåhverandreognedpå dekk,ogdeallerflesteblefrykteligsjøsyke.
UnderårenemedgummiboomogAmazonas-fartstiftetHansLud-
vigogLudvigLorentzennærtbekjentskapmedtofenomenersomhar spiltenstorrolleiutviklingenavdetbrasilianskesamfunnet:Enorme naturødeleggelserogsosialnødogfattigdom.Myndigheteneforsøkte åutnytteAmazonasvedåsendenybyggereinnoverelveneforådyrke marken.Damåttedentetteregnskogenførstryddes,ogdetteblegjort vedåtennepåskogenvedhjelpavolje.
Mankanjotilenvissgradtænkesig,hvilkenrøkmassedetblevnaar denneraaskogbrændte,menatderskuldeblisaamegetrøk,atskibsfartenledavbrækogatderhændtegrundstødningerogofteforsinkelsepaaetpardage,vilkanskedeflestetroeroverdrivelse,ogdog vardettilfældet.(…)Fleregangetokstrømmenskibet,naarvigikog søkteosfremirøken,ogsattebaugenretindiurskogen,saagrener ogbladeføkosomørene.
DettørreogfattigeCearávaretgodtrekrutteringsstedforgummibaronene.Fattigenordbrasilianeresåmuligheterforåblirikeraskt,såde varikkevanskeligeåovertale.Noentjentefaktiskogsågodtmedpenger,mendevarsørgeligfå.Reisenhjemmefratildergummienskulle tappestokgjernetre–firemånederénvei.Etterenstundvendtenoen avdemtilbakemedLorentzen-skipeneforåbesøkefamilien.ILudvigs beskrivelseerdettydeligatdemangemenneskeskjebnenegjordeinntrykkpåham:
Dissefolkvendtesomoftesthjemskuffetogmedødelagthelbred. Sykdomogelendighetprægetdem.Mensvisaaatsialdrighadde dødsfaldpaaturenfrakystentilManaos,vardetsjeldenatderikke indtrafflerepaatilbaketuren.(…)Depassagerervimistetiaarenes løp,kanskrivesmedtresiftedetal.
EngangfraktetLudvig150manntilManauspåvegneavengummibaron,ogdanoenavdemtoårsenerekomtilbake,kunnedefortelle atbare16avdemfremdelesvarilive.
Saadantfortaltesstadigogavflerehørtejeg,atdermandogmand imellemblevregnetmed,athvertongummikostetetmenneskeliv. (…)Dissemenneskerkundesomoftesthverkenregneellerskrive,og derforblevdejoetletbytteforenhensynsløsbruksherre,somnaturligvisbehandletdemefteregetforgodtbefindende,fleretusenmil bortefracivilisationen.
MedrederietisønnensogmedarbeidernestryggehenderhaddeHans LudvigimellomtidenflyttettilbaketilNorge,menvarstadigpåbesøk iBrasil.I1905,åretdaNorgebesluttetåopprettesittegetkonsulatvesenogfikksinendeligefrihetfraunionenmedSverige,blerederen rammetavlungebetennelse.Ikkelengeetterdødehan,65årgammel. Norte,skipetsomhaddefraktethamselvogfamilientilSør-Amerika i1891,varnåsolgt.Påknappe15århaddehanbygdoppetlite,men sværtprofitabeltrederipåetfjerntkontinent.Mensdenyngstesønnennådrevrederiet,haddesuksessenmuliggjortatdeneldsteåret etterfarensdødsattmedenavverdensbesteskipsingeniørutdannelser, ogtegnetogoversåbyggingenavrederietsnyeogstørreskip Sobral, Camocim og Cratheus. I1913gikkØivindogfetterenGregersLorentzeninnsompartnereirederiet,ogogsådetokbrasilianskstatsborgerskapogpass.SelvomØivindbleboendeiChristiania,varhanstadig påfarteniBrasil.
Gummirushetkunneikkevareevig.Ettersomfleregummitapperekom tilAmazonas,måttedetrengestadiglengerinnijungelenforåfinne nyetrær.Dermedblehandelendyrereogmindreeffektiv.Britenehadde desisteåreneanlagtgummiplantasjeriAsia,ogutoverideførsteårene av1900-talletbegyntedesåsmåtthøstingen.I1910nåddeplantasjene iAsiaenormedimensjoner,ogtoårsenerehaddeasiatiskgummiindustritotaltutkonkurrertdennaturligegummitappingeniAmazonas. Prisenpårågummifaltradikalt,og1912stårsomettydeligendepunkt forgummialdereniAmazonas.Byenesomhaddevokstsårasktoppi havetavgrønt,blefraflyttetogforfalt.
DermedvardethellerikkemerbusinessåhenteforLudvig,Øivind ogGregersLorentzen.Utengummitappernevartransportendetilbød
påAmazonasoverflødig. Rio forlisteetteraltådømmeienelvemunningiCearáalleredei1908,mens Camocim blesolgti1913, Ipu i 1915og Cratheus i1917.Menpådettetidspunktethaddebrødrene Lorentzenalleredetattetnyttsteg.I1912,dagummikollapsenvaret uomtvisteligfaktum,etablertedesammenmedindustrimannogtrelasthandlerEliasKiærselskapetA/SBrazil.Medenmillionkroneri innskuttaksjekapitalkontrahertedeNorgesførstedieseldrevneskip, Brasil,for850000kroneroglittseneredetnoestørre Bajard,for 900000kroner,vedAkerMekaniske.Planenvaråopprettelinjefart mellomNorgeogBrasil,særligavklippfiskfraVestlandet–brasilianerneshøytelskede bacalhau.DevillesamarbeidemedFred.Olsen, somnylighaddeopprettetenlinjepåLaPlata-regionen.
Danyhetenomdenplanlagtelinjensprakk,bleLorentzenog Kiærutmanøvrertalleredeførskipenestodferdige.Denvisjonæreog erfarnedampskipspionérenOttoThoresen,somdesisteårenehadde tjentgodepengerpålinjefarttilSpaniaogKanariøyene,slosegsammenmedDetBergenskeDampskibsselskabogDetNordenfjeldske DampskibsselskabogdannetDenNorskeSyd-AmerikaLinje(SAL), medalleredeeksisterendeskip.Markedetvarikkestortnokfordem begge,detinnsåLorentzen-brødrene,ogikkeførometårvilledeha mulighettilåtaoppkampenmotenalleredeetablertlinje.
EliasKiærbruktesinsterkestillingidetnorskenæringslivettil åløsedenpotensiellekonfliktenførdenbrøtutforfullt,ogsamletpartenetiletmøte.LøsningenbleatLorentzenogKiærsolgte sinetokontraherteskiptilFred.Olsen,somsågikkinniSALsammenmeddetreandre.ØivindLorentzenbleSALsgeneralagenti Norge.
DenneløsningenvarikkeLudvigLorentzenfornøydmed,ogdenmå haskaptenkraftigkonfliktmellomdetobrødrene.Ludvigbestemte segnemligforåselge Sobral tilfranskekjøpere,noesomgjordeØivind rasende.Iallhasttilbødhanfranskmenneneåkjøpetilbakeskipetfor tusenpundmerenndeselvhaddebetalt,ogsnartvardetigjenpåhans egnehenderiettskipsrederietA/SSobral.
SidensnakketHansLudvigLorentzenstoenestesønnerknaptmed hverandreigjen.
Isenlåsometstuegulvheleveienutfjorden,ogvarennærmestuendeliglekeplassforguttermedutforskertrang.Vintersolenstodlavtog isengjordelysetendaskarpere.DetrebrødreneØivindjr.,Erikog Erlingsnørteskøyteskoene,plukketopphversinhockeykølleogsatte utovermotOustøya.Detvarikkesnakkomåliggesist.
Heltderutelåfamiliensallerkjærestesamlingssted.I1913hadde ØivindLorentzenkjøptensyvmålstortomttil7000kroner,ogfått arkitektenogkameratenMagnusPoulssontilåtegneetsommerhus somdekalte«Øibu».
ÅretsviktigstedagpåOustøyavarpåenheltannentidavåret.17. julivarmorRagnasfødselsdag,ogfratidligommorgenenpyntetErik medmaritimeflagg,ogheistedetstore,norskeflaggethelttiltoppsi denhvitestangensådetblesynliglangtutoverfjorden.Øivindvarkanskje paterfamilias,menRagnavardetviktigstebindeleddetifamilien, densomalleflokketsegrundt.
DetvarutepåOustøyadelærteåseile.Øivindhaddeselvflereseilbåter,ogikkeminstnoentradisjonellebrasilianskeutriggerkanoersom barnalekteivrigmed.DatterenIngjerdvarenavfåjenterpådentiden somfikkhasinegenseilbåt,enDrake,ogyngstemannErlingvartidligmedsommannskap.Ombordpåseilbåtenknyttethansegsterkt tildenniåreldresøsteren.Ingjerdvarenhankunnestolepå,finne trøsthos,ogkanskjeallerviktigstvarhunsomenestejenteibarneflokkendeneneErlingfølteathanslappåkonkurreremedoghevdeseg mot. Øivindvar27årgammeldahangiftetsegmedden22årgamleRagna i1908.IkkebarevarRagnadriftigogvakker,hunkomogsåfraengod familie.FarenPederNilsenhaddebådeværtstortingsmannogstatsråd.EttertiårpåFrognerflyttetparetinnidetultimatebevisetpåat Øivindalleredehaddetjentsværtgodtmedpenger:PåHuseby,noen steinkastsydvestforSmestaddammen,fikkhanoppførtenenormteglsteinsvilla,ogsådentegnetavMagnusPoulsson.Husetfikknavnet «Ragnarin»–Ragnassted.
«Viflyttetinnførhusetvarferdig.(…)Detvarselvfølgeligunder planlegningmangespørsmåldetvardeltemeningerom.Devæsentlige
varathusetvarforstortogpikeværelseneforsmå.Menefterhvertsom de3sistebarnkomblevhusetganskebraistørrelse.»
FørRagnarinstodferdig,haddenemligØivindogRagnaallerede satttrebarntilverden:HansLudvig,oppkaltettersinfarfar,i1909; PerArnei1911;ogdatterenIngjerdi1914.Deretterventetdetilhuset stodferdigmedådoblebarneflokken.Øivindjunior,somrasktfikk kallenavnet«Auvan»,i1919;ErikFinni1921;ogtilsluttminstemann ErlingSven28.januar1923.
PåHusebylevdebarnaetlivpregetavbådestorfrihetoghøyaktivitet,menogsåstrengdisiplin.Øivindhaddekanskjetjentmyepenger,menhanhaddearvetnøysomhetenfrasinfar,ogvarikkegladi utskeielserogekstravaganse.BådeØivindogRagnavarstrenge,slik foreldreflestvarpådentiden.Åhafulloversiktoverseksbarnietstort huspålandet,dermuligheteneføltessååsiubegrensedetilåfinnepå altmuligrart,varriktignokumulig.DessutenvarØivindveldigmye bådepåkontoretogpålangereiser,detvarstortsettRagnasomstyrte hjemme.
Detbleetnaturligskillemellomdetreeldste,ellersærligdetoeldste gutteneHansLudvigogPer,ogdetreyngste.Detoeldsteflyttetetter hvertutavhuset,ogmensIngjerdibegynnelsendeltesoverommedde treyngsteguttene,fikkhunetterhvertsitteget.Daoverlothungutterommettiletuunngåeliganarkiavsmåguttepåfunnogtemperament. SærligErikhaddeeteksplosivttemperament,ogErlingelsketåterge ham.SelvomErlingvaryngst,blehantidligfysisksterk.Derforendte oftekranglenepågutterommetiregelrettslåsskamp,ogdetkunnegå hardtforseg.EngangbleErlingsåforbannetathanløptversgjennomdørenutenååpnedenførst,såfliseneføyk.Islikeomgivelserble manikkehørthvismanikkebruktestemmen,ogmanfikkikkeviljen sinutenåbrukemuskler–særligsomminstemann.Erlingvillegjerne bedømmesliktsomdeandre,oglikteikkeåblisettpåsomminst.Det hanmangletialderskullehanderforgjernetaigjenistyrkeogvågestykker.
Denstorehagenrundthusetgaheldigvismulighettilutfoldelseutenforhusetsfirevegger,oggjordedetmuligåholdedyr,noesærligErling syntesvarspennende.FørstgikkfarØivindtilinnkjøpavnoengjess,
mendetbleikkesærligmedeggavdem.Deretterkjøptehanenkalkunhønesomkunneleggesegogrugepådefåeggenesomkom,men resultatetvaratkalkunenlasineegneegg,sådahaddeplutseligfamilienenhåndfullkalkuner,somErlingfikkansvaretfor.Disseformerte segigjen,ogplutseligvardenlilleguttenansvarligfor70kalkuner somrotetrundtihagenoglagdemyeleven.Såmangekalkunervardet heltumuligåholdestyrpå,ogfleregangerfikkErlinghøremorensin rope«NuerdeheltoppepåSmestad!»,ogErlingmåtteutpåkalkunjakt.
Kalkuneneskapteogsåetannetproblem,nemligrotter.Åfåhaspå rottenevaretstrev,menogsåenutfordringioppfinnsomingeniørkunst.Erlinglagdeenkassemedåpenlemsomhanlalokkematinni, ogtrakkensnorfralemmenogopptilhuset.Derkunnehansittei vinduetogiakttarottenesomkrøpinnikassenforåtasegetmåltid, førhantrakkisnorenogstengtedeminne.Såtokhanpåsegstøvlene, plukketmedsegsalonggeværetoggikknedforåhenrettedem.
Tilslutttokkalkuneneogdemedfølgendeproblemeneoverhånd,de måtteblikvittdem.Erlingogbrødreneslaktetkalkunerhvertredjedag inestenetårførdetvarsluttpåbuskapen.SidenharErlingLorentzen aldrispistkalkunfrivilligigjen.
Husebybakkenerfødestedetforskisportensomkonkurranseidrett.12. februar1879vardenåstedfornoenavverdensallerførstevirkelige skirenn,Husebyrennet,sombleforløperentildettradisjonsrikeHolmenkollrennet.Husebybakken,ellerKastellbakkensomselvehoppbakkenblekalt,haddeetK-punktpå20meteretterOlafHauganns verdensrekorddetførsteåret,ogblevurdertsomgigantiskogkunfor våghalser.Herkonkurrertelandetsbesteskiløpere,blantdemFridtjof Nansen,ogsåilangrennogkombinert,ogførårhundretvaromme ogsåisvingrenn,altsåslalåm.
Ragnarinlå200meternediveienforunnarennetpåKastellbakken, oghusetvarderforetstrålendeutgangspunktforvintersport,ogsærligforenlillebrorsomhaddelærtsegåmåtteværefryktløsfraførste stund.Erlingsattesegsommålåhoppelangtpåski,ogvillebruke brøytekantenesomhoppforåflyoverveien.Gangpågangprøvde
han,ogbygdestadigstørrehopp,menklartedetalltidbarenesten.Til trossforknallogfallgahanaldrioppdrømmenomåflyoverveienog landepådenandresiden.Menviktigstavaltvardetingenandresom varvågalenoktilåkjøreneddesammebakkenesomErling,verken brødreellerkameraterfulgteetterhamideverstehengene.
DetvariNordmarkahanvirkeligfikktestetseg.FamilienLorentzenholdtflerehunder,fordetmestegrønlendere,ogbådeAuvanog ErikvarmediTrekhundklubben,somfraktetskaddeskiløperenedfra Nordmarka.LillebrorErlingblemedsomhjelpegutt,oglærteetog annetomfriluftslivoghundekjøring.OgsåIngjerdvarentøffingpå ski,oghundrogjernemedsegminstebrorpåskitur.Venninnergadd hunsjeldenåtamedpåturenedegikkgjennomNordmarkafraStrykenoginntilbyen,forandrejenterklartesjeldenåholdefølgemed henne.DavarminstebrorErlingenbedreturkamerat.
AuvanogEriksletogsåmedåhengepåErlingderhansatteutover skøytetakforskøytetakdenvinterdagen.BukteneogfjordenepåinnsidenavOustøyavarsomregeldekketavtykkis,menmellomOustøya ogBrønnøya,somliggernærmestmotsydvest,lådensjelden.Den vinterenErlingvar11århaddehanalleredeblittgodtilågåpå skøyter,ogutoverfjordenledethananifullfartforandetostorebrødrene.
UtenatErlingmerketdetbledenhvite,tykkeisenunderhamblåog tynn.Plutseligknaketdet,ogførhanvissteordetavdetlå11-åringen ogkavetidetiskaldevannet.ErikogAuvankunneikkegåutforådra hamopputenselvågårettgjennomisen.Hermåttedehandlesmart, ograskt.Nårenvarmkroppfalleridetkaldevannet,fårdenkuldesjokk,ogfarenforhyperventileringogdrukningerstor.Fraiskanten kunneimidlertidbrødreneseatlilleErlingtokdethelemedro,han fikkikkepanikk.Delaseglangflatenedpåisen,denstørstebakerst ogdenminstefremst,førderakteuthockeykøllaforansegogåletseg saktefremover.
Detvarenrealkampåfådrattlillebroropppåisenigjen,oghanble liggendeivannetiflereminutter,stadigmernedkjølt.Ettermyeomog menfikkdelikeveldratthamopppåiskantenogvidereåltseginnpå
dentykkedelenavisen.EnskjelvendeErlingkomsegrasktpåbeina, såhankunnefåisegvarmenigjenvedåbevegepåseg.
Nåvardetbareågådenknappe–menidennetilstandenlange –halvtimentilbaketilHøvik,klissvåtogiskald,derdebyttetfraskøyteskoogtoktogetmotSkøyenogforågågjennomdenkaldeluften derfraoghjem.
FørstdadekomseginnomhusfikkErlingvarmeniseg.Derutepå fjordenkunnedenyngsteLorentzenendtlivetunderisenførhanble tenåring,slikmangenorskebarnhargjortoppgjennomårene.Den størsteskadenvarriktignokbareenforferdetmorsommåttebekymre segytterligereforhvadetreguttenefantpå.Forstorebrødreneble opplevelsenderutepåfjordenettavmangebevispåatlillebrorenikke sålettlotsegvippeavpinnen.Erlingvarogbleentøffing,detharbrødrenealltidment.
Påskolenvarvirkelighetenimidlertidenheltannen.Erlingsletmedå sitteroligbakenpult,lyttetillærerenogpuggedisiplinert.Detvarså myeannetsomvillehaoppmerksomhetenhans,såmyehanskulleha gjortderuteiskolegården,ellerhjemmeihagenelleruteimarkaeller påsjøen.Iklasserommetkjedethanseggrenseløst,ogdetfikkkonsekvensersomlærerneikkevarspesieltfornøydemed.
«Jeghåberdupasserleksenedinebra»,skrevenbekymretmor Ragnaietbrevtilsin14årgamlesønnfraferieniapril1937i denberømte,tsjekkoslovakiskespabyenPiešt’any,«ogikkefårnogen opførselskrysspåskolen.Detersåkjedeligformig,nårdetersåmeget bråkpåskolen».
Hunvarenmorsomhaddevanskeligforåværesintpåyngstesønnensin.ErlingvarpåmangemåterRagnasøyesten,somminstemann ofteblir.Menselvomhunstyrtehjemmetmedhøygradavdisiplin, varhunogsåenusedvanligsnillogomtenksomdameikkebaremot sineegnebarn,menmotvennenederesogså.Densomtrengtehjelp medleksene,kunnebarekommetilRagna.Kanskjehjalphuntillitt formye,kanskjeburdebarnablitttvungettilågjøremerselv?
FordethjalpåpenbartikkepåErlingskarakterer.Karakterprotokollenfrafjerdemiddelskole,ellerrealskolensomdenoffisielthetmot
sluttenav1930-tallet,avslørerenelevsomlågodtunderklassensgjennomsnitt,ogbaretoandreavde23elevenei4Adetteårethaddelike dårligeordenskarakterersomErlingLorentzen.Hanvarogsåoppsiktsvekkendemyebortefraskolen,medmerenndobbeltsåmyefraværsomdeandreeleveneiklassen.Erlingvarrettogslettenskulker.
PåskriftligeksamennorskogtyskforsistemiddelskoleårstårErling oppførtsomsyk.Omhanvirkeligvarsykelleromhanskulket,vites ikke,menresultatetbleuansettdetsamme.Hanmåttegåopptileksamenpånytt,ogblehengendeetheltåretter.
AvdetreyngrebrødrenevardetdefinitivtEriksomgjordedetbest påskolen,menogsåhanvarlangtfrabestiklassen.Tiltrossforto årsforskjellialdergikkEriktreåroverErlingpåmiddelskolen,mens ØivindgikkåretoverErikigjen,oglåpåsammekarakternivåsom Erling.Skolegangenvaraltsåikkenoesombleprioritertblantdetre ungebrødreneLorentzenpåHuseby.
DettevarskuffendeforfarØivind,somvaropptattavatbarna skullefåsegenbestmuligutdannelse.Ikkeminstvarhanopptattav atdeskullereiseutavlandetogopplevenoenyttogannerledes,ogfå tilgangpåbedreutdannelseenndetsombletilbudthjemmeiNorge. MedsineglobaleshippingambisjonervillenokØivindogsåforberede sønnenesinepåhvordandetvaråoperereiandresamfunnmedannen kulturogandrespråkenndetdevarvantmedhjemme.
HansLudvig,eldstemann,vardenåpenbartmestintelligenteav barna,iallefalliakademiskeferdigheter.Allerededahanvarferdig medartiumi1928,sendteØivindhamutiverdenpådetheltnyeFred. Olsen-skipet MSBra-kar,kanskjeikkehelttilfeldigtilBrasil.Detvar likevelikkeskipenesomsådanellerforretningendedrevsombleHans Ludvigsvirkeligeinteresse,menkjemien.Ivalgavstudielandfulgte hanisinfarsfotspor,ogstudertekjemiiDresden,derhanikkegaseg førhanhaddebådeavlagtdoktorgradogundervistiogforsketpåuorganiskkjemifremtil1938,dahankomtilbaketilNorgeetterniåri Tyskland.
Øivind,somvarfireåreldreennErling,reisteogsåtidligutiverden,kanskjesometresultatavathellerikkehantrivdesspesieltgodt påskolen.Alleredesomsekstenåringstakkhantilsjøsogtilbraktetre
månederiBrasil.Davardennesteldste,Per,alleredepåplassiBahia, etterhandelsutdannelseogsåhaniTyskland.Etterartiumgjorde ØivindsomfarogeldstebrorogflyttettilTyskland,ogvåren1939var hanpåplassvedhøyskoleniBerlin,førhanethalvårsenerereistetil MassachusettsInstituteofTechnologyutenforBostoniUSA.
Erlingselvkomsegendeligvideretilgymnaset,menfordihanble liggendeetårpåetterskuddhaddehan,utålmodigsomhanvar,ambisjoneromåtaartiumpåtoår.DermedtokhanundervisningpåSt. Hanshaugenskole,medplanomåavleggealleeksamenenesomprivatist.
DensomskillersegutavLorentzen-barnanårdetkommertilutdannelsevarIngjerd,mendetvaroverhodetikkeambisjonerellerønsker detvarmangelpå.Mellomdenintelligente,ungedamenogenakademiskkarrierestodensværtkonservativfarsommenteatkvinner haddeandrerollerisamfunnetennåtaseglønnetarbeidutenforhuset. Såmenssønneneikkebarebleoppfordret,mennærmesttvunget,tilå taseghøyereutdanning,bleIngjerdnektetdetsamme.Dettilgahun aldrisinfarfor.
Øivindseniorsåfamilienlitetil.Fratidligmorgentilmiddagstidvar hanpåSAL-kontoret,ogettermiddaghjemmepåRagnaringikkhan tilsittegetkontorderhandrevlinjefarttilMiddelhavet,oghanvar stadigpåreise–tilBrasilogArgentina,tilUSAogiEuropa.
Denstoreverdenskrigenvarentiddanorskerederetaptemye,i formavskipogmannskapsombletorpedertogdruknet,menogså tjentemyepengerpåhøyefraktrater.AgentersomØivindLorentzen løpmindrerisiko,mendeteneskipethaneide, Sobral,ble23.november1917torpedertavtyskerneutenforLisboa,fullavpeanøtterog –ironisknok–gummi.Helemannskapetreddetsegiland.
I1920bleSALsamlettiletegetselskapmedØivindLorentzensom administrerendedirektør.Detbetødtapavagentinntekter,menibytte fikkØivindbeholderettentilådriveegetrederipåsiden,sålengedet ikkedrevikonkurransemedSAL.Meddetoskipene Ankara og Aten startethansinegenlinjemellomNord-EuropaogdetøstligeMiddelhavet.
UnderdentilbakelagteverdenskrigenhaddeSALtjentmyepenger. Danske,svenskeogtyskeskipsletmedåkommesegutiverden,mens SALgikklangsnorskekystentilMolde,førdesatteutiAtlanterhavet ogvekkfraNordsjøenderubåtenelåtett.Menunderkrigenhadde flerelandsmyndigheteroppfordretskipsrederetilåbyggeflereskip, ikkebareforådekketapetavskipenesomblesenket,menogsåfor åøkedentotaletonnasjeninasjonensinteresse.Dakrigenvaroveri 1918,fulgtenaturligvisenvissoptimismeforøktverdenshandel,men tonnasjenvarfremdelesbegrenset.Derforbledetbyggetendaflere skip,særligfordiflerelandsmyndigheternåsubsidierteegnerederiers skipsbyggingslikatdekunnetamarkedsandeler.
Detteerenhistorieshippingbransjenmedåreneharblittgodtkjent med:Eksternefaktorerførertilnedgangitonnasje,sometterenstund førertilmangelpåskipogdermedkanskjeenpositiveksternfaktor somgjøratskipsverftenebyggeralthvaremmerogtøykantåle.Etter korttidførerdettilattilbudetavtonnasjeovergåretterspørselen,og shippingbransjengårinnienkrise.Detvarakkuratdettesomskjedde i1920,åretsomblestartenpådenversteshipping-krisenverdennoensinnehaddeopplevd.I1921gikkskipetterskiprettfraverfttilopplag,mensdesomgikkihandel,gikkitap.
Norskelinjerklarteseglikevelrelativtbra,myepågrunnavmarkedsandelenedehaddevunnetunderkrigen.SALgikkforholdsvisgodt ogsåetteratkrisensatteinn.ØivindspilteensentralrolleiåsikreSAL enviktigposisjonimarkedet,ikampenmotdanskeogsvenskekonkurrenterpådensammeruten.MenforhansegnelinjertilMiddelhavetvarresultatenekatastrofale.Itillegghaddehankjøpttilbake Brasil fraSAL-partnerFred.Olsen,mendahanskullehentedieselskipeti SantosogtadettilBuenosAiresførhjemturen,gikkaltgalt.Underet døgnetterathanforlotSantosrøkakslingentildenenemotoren,og Brasil måttehaltetilArgentinapåhalvmotor,derdenfikkmidlertidigreparasjonførdenkunnegjennomgådyrerereparasjonertilbakei Amsterdam.Fred.Olsenavvisteatproblemetstammetfradabåtenvar ihanseie,ognektetådekkekostnadene.
ØivindLorentzenvarnærkonkursdahantilsluttfikksolgt Ankara og Aten tiletfranskrederii1936.MenØivindvilleikkelasegknekke,
hanvillesatsepåmindreskipogmindretrafikkerteruterderfremtidsutsiktenesålysereut.HanfikknyssiatamerikanskeChemicalBank sattpåfireskiphankunnekjøpebilliggjennomvilligfinansieringfra bankenselv,ogidetsombleChemicalsførstehandelmedennorsk motpartogdenførstetransaksjonentilenungogfremadstormende skipsmeglervednavnRagnarStoudPlatou,bleØivindfor540000 dollareieravdefiretyskbygdeskipenesomhandøpte RioBranco, RioVerde, RioPardo,og RioNegro,hvermedenkapasitetpå4500 dødvekttonn.Åretetterkjøptehanetfemteskip, RioNovo,direkte fraverftetiSunderlandfor50000pund,etteratdenoriginalekjøperenhaddegåttkonkurs.Øivindhaddebenyttetsegavetmarkedmed overskuddavskip,någjenstoddetviktigste:Åskaffedemoppdragog inntekter.
Skipenesnavnavslørtehvorhanhaddetenktåseile:TilBrasil.Men hanhaddestørreambisjonerennåbrukehavneneililleNorge.Linjen hanopprettetsammenmedsønnenPer,TheNorthernPan-American Line,Nopal,skullegåmellomøstkystenavSør-AmerikaogUSA.
DetvarlangtfratilfeldigatØivindLorentzenvalgtedenneruten fordennyelinjen.SALsagentiRiodeJaneiroogSantosvardenutvandredenordmannenFredrikBaEngelhart,sønnavJørgenEngelhart ogkulturpersonlighetenOdaLassen,somsenerehaddegiftetsegmed malerenChristianKrohg.EngelhartjobbetforAgênciaGrieg,ogsådet medåpenbarenorskeaner,oggjennomhambleØivindkjentmedenda enviktignorskutflytteriBrasil,BerentFriele,avdenbergenskekaffefamilien.FrielevarensentralpersoniBrasilskaffehandel,oghaddei tilleggetuovertruffentnettverkiUSA,gjennomrollensomsjefilandetsstørstekaffeimportør,TheAmericanCoffeeCorporation.
HandelentilogfraUSAvarogsåenavfåsomikkevarkontrollert avdestore,internasjonalelinjekonferansene,kartellersomsørgetfor åbegrensekonkurransenpåverdenshavenetiletminimum.Itillegg haddeØivind,ilikhetmedfarenHansLudvignoentiårtidligere,forståttatstørreikkenødvendigvisvarbedre.GjennomarbeidetiBrasil haddehansetthvordantrafikkenmellomSør-AmerikaogUSAstort settbestodavstorelasteskipsombegyntereisennordoverfraBuenos Aires,ogderetterlastetpåmerpåveioppoverkystenavBrasil.Men
nårdisseskipenehaddeværtinnombådeSantosogRiovardestortsett fulle.Dadekomtildestoreutskipingshavneneforkakaolengernord, særligiIlhéusrettsørforSalvadoridelstatenBahia,lådefordypti sjøentilåkunnegåinnidengrunnehavnen.Dermedmåttekakaobønnenefraktesutismåbåtertilutsidenavrevet,derdekunnelastes overiskipeneiåpenthav,noesomførtetilatkakaoenoftebleskadet avsjøsprøyt.OgsåvidereoppoverkystenavBrasilvarhavnenedårlig utbygdeoggrunne.FraandrehavneriBahia,fraRecife,Fortaleza,São LuisogBelémkunnehantamedsegbådekakaoogandrevarerpåvei tilUSA.
Dennorskeutfordrerenvarikkepopulærblantdemsomallerede besøktedissehavnene,ogsærligikkeblantdemsomfraktetkakaobønneruttilskipenefrahavneniIlhéus.GanskerasktkomdetØivindfor øretatnoenhaddetilbudtdelokaleloseneenheftigsumforhvertav Lorentzen-skipenesomtilfeldigvisgikkpågrunnpåveiutoginnav Ilhéus.Øivindkontrettilbudetmedløfteromgodebonuserforhvert skipsomkomtrygtfremtilnestehavn.IngenavskipenegikknoensinnepågrunniIlhéus.
SydovermåtteNopal-skipenegåmedtramplast,detdekunnefinne avsærligkullogkunstgjødsel,menoftemåttedeogsågåmedballast. Likevelvistelinjensegsomengodidéoginvestering.Stadigoversteg fraktetterspørselendentonnasjenNopalhaddetilgjengelig,ogØivind begynteåchartreskiputoversinefemegne.Fordenneoppgaven ansattehanden25årgamleThorvaldKlaveness,sønnentilRederforbundetsdirektør,WilhelmKlaveness.UngeKlavenesshaddeetåpenbarttalentforådrivelinjefart.
Nopalvoksteraskt,ognåvardetvanskeligforØivindåfåtidentilå strekketil.IvalgetmellomådriveSydamerikalinjenogsittegetrederi vardetingentvilomhvasomvarviktigstforham.I1938takkethan forsegiSAL,etterover30årilinjenstjeneste.Nåskullehanendelig oppfylledrømmenometeget,stortoginternasjonaltrederi.
Utepåkontinentetvardenpolitiskeutviklingendramatisk.Spania gjennomgikkenblodigborgerkrigmellomvenstrevendterepublikanereognasjonalisteneunderledelseavgeneralFranciscoFranco,som
haddeforsøktåkuppemaktenfradendemokratiskvalgteregjeringen. Underenannenfascist,BenitoMussolini,haddeItaliaunderlagtseg storedeleravØst-Afrika,ogi1939innlemmethanmedmaktAlbania idetitalienskekongeriket.
AdolfHitlersnazikontrollerteTysklandgjennomgikkenvanvittig opprusting.Imars1938bleØsterrikeunderlagtTyskland,ogiseptemberforsøktestormakteneåblidgjøreHitlergjennomMünchenavtalen, derdetysktalendedeleneavTsjekkoslovakia,Sudetenland,ogsåble innlemmetiTyskland.
INorgedannetdetreformorienterteArbeiderpartietunderledelseav JohanNygaardsvoldi1935sinførstelevedyktigeregjering,menogså herilandetvardetkonfliktmellomfascisterogvenstresiden.I1933 stiftetVidkunQuislingdetnasjonalistiskeogTyskland-vennligepartietNasjonalSamling.Partietfikkminimaloppslutningvedvalg,men denparamilitærefløyenHirdenfikkmyeoppmerksomhetgjennom marsjer,massemønstringerogregelrettetorgslagrundtomilandet. IbegynnelsenstodHirdensærligsterktiOslovestogBærum,ogidet berømtetorgslagetpåNytorgetiGjøvikimai1936blestormtroppene ledetavpropagandasjefenforOsloogAkershus,ThomasNeumann. NeumannkomfraBestum,bareetsteinkastfraLorentzen-hjemmetpå Huseby.Fra1937til1939haddeHirdenenjevnstigningimedlemstallene.
RundtmiddagsbordetpåRagnarinbledetsnakketlitepolitikk,men ØivindLorentzenvarsomskipsrederogforretningsmannkonservativ ogstodtrygtplassertpåhøyresiden.Følgeligsåhanpåkommunismen somensamfunnsfiendtligideologi,ogdesomtokoppkampenmot den,blesettpåmedvelvilje.
BlantdemvarAdolfHitler.DentyskvennligeØivindmenteatVersaillestraktatenetterførsteverdenskrigvardypturettferdigforlandet derhanselv,ogetterhvertflereavsønnenehans,haddefåttenutdannelseiverdensklasse.DestomerbeundrethanHitlerfordensnuoperasjonenoggjenoppbyggingenhanhaddesørgetforpåTysklandsvegne.
DerformotsattehanseghellerikkeatsønnenErikmeldteseginni Hirdenogkledtesegiuniformmedsolkorspåbrystet.Igatenehang kommunisteroppfigureravkongHaakonoghøyrepolitikerenC.J.
Hambrofralyktestolpeneetterhalsen,ogArnulfØverlandsdiktomå stryke«kristenkorsetavdittflaggogheisdetrentogrødt»skaptefrykt forhvasomkunnekommedersomvenstresidenfikkformyemakt.Da HirdenmarsjertenedRosenkrantz’gatemidtiOslosentrumhøsten 1939,tokErikmedseglillebrorErling,sommarsjertetaktfast.
Eldstemannisøskenflokken,HansLudvig,varriktignokavenhelt annenoppfatningavhvasomforegikkiTyskland.Hanhaddesett utviklingenfraorkesterplass,oghaddeettydeliginntrykkavhvordan landetgikkienstadigmerautoritær,voldeligograsistiskretning.Han advarteomatmanikkekunnestolepåHitler,atdenlilleøsterrikeren endagkomtilåskapestoreproblemerforrestenavEuropa.Øivind lyttettilsønnen,menvarskeptisktilkonklusjonenhans.
Lørdag1.september1939tilbrakteØivindLorentzensomvanligpåkontoret,førhanpåettermiddagenreisteuttilsommerhuset påOustøya.Meldingenefrakontinentetvarforuroligende.Tyskland haddestarteteninvasjonavPolen,etterdettyskemyndighetermente varenprovokasjonfrapolskside.EnglandogFrankrikehaddeunder ethalvårtidligereinngåttenforsvarspaktmedPolen,ogmanvisste derforatdetkunvarettidsspørsmålførdissetoigjenvarikrigmed Tyskland.
PåOustøyaringtetelefonen,og17årgamleErlingplukketopprøret ogpresenterteseg.IdenandreendenvarJohanNygaardsvold.Erling toketparsprangborttilutgangsdørenogroptesåhøythankunne: «Far,deterstatsministerenitelefonen!»
ArbeiderpartistatsministerNygaardsvoldfortalteØivindathanønskethamirollensomNorgesnyeskipsfartsdirektør,ogomhanisåfall kunnestilletiletmøteiHandelsdepartementetmandagmorgenklokken10.Øivindsvarteathangjernevillekommetilmøtet,ogatde kunnediskuteresakenvidereder.Hanbaomforståelseforathanville tenkeoverhvatilbudetinnebarførhanbestemteseg.
DettevaretoverraskendetilbudsomØivindikkepånoenmåte haddesettkomme.HanvarikkeblantNorgesfremsteellerstørste redere,oghanhaddehellerikkeværtinvolvertipolitikk.Menmåten hanhaddebyggetogadministrertSydamerikalinjenpåvarhanhøyt
respektertfor.Nåhaddehanitilleggsittegetrelativtvelfungerendeog suksessfullerederimedfemskipifartmellomSør-AmerikaogUSA. Denpåfølgendesøndagentilbraktehanderforidyptankevirksomhet. HanringteskipsrederLauritzKloster,somhaddehattenlignenderolle underførsteverdenskrig,ogspurtehamområdiallfortrolighet.Han virketbekymretoveratØivindvurderteåtakkejatilstillingen,han mentedetvillemedføreetenormtarbeidspress,ogatØivindmedsine snart58årvarforgammelforsånt.MenØivindsåikkepådettesom noeordinærtjobbtilbud,mensomeninnkallelsetiltjenesteforlandog regjeringsomhanpliktetåakseptere.Dersomstatsministerenmente detvarhansompassetbesttilstillingen,såburdehanikkemotsette seg.
SammedagsomØivindmøtteiHandelsdepartementeterklærte EnglandogFrankrikeTysklandkrig,ogkatastrofenvaretfaktum.Nå måtteinteressenetildetlille,nøytraleNorgebeskyttes,ogienverdenssituasjonderdetigjenvilleblifarligåferdespåhaveneogderdet villeblikampomalletyperressurser,måtteregjeringensørgeforat Norgevarvelforsynt.Møtetvarenformalitet,Øivindhaddealtakseptertutnevnelsen,ogblebedtomåsetteigangmedarbeidetumiddelbart.TrygveLiegikkavsomhandelsministerogblesattsomsjef fordetnyeForsyningsdepartementetsomundersegopprettetEksportogimportdirektoratet,Forsyningsdirektoratet,DirektoratetforindustriforsyningogtilsluttSkipsfartsdirektoratetderØivindLorentzen skulleværesjefograpporteredirektetilstatsråden.Jobbenvaråsørge foratstatenalltidhaddenoksjøgåendetonnasjetilgjengeligforåsikre forsyningenavNorge,ogsærligkullogannetbrennstoffvarviktig. IimportenavoljetilNorgefantØivindetterhvertenviktigpartneri detamerikanskeoljeselskapetStandardOil,somsenerebyttetnavntil Esso.
TilåbegynnemedholdtSkipsfartsdirektoratettilisammebyggsom Øivindselvhaddesittprivatekontor,oghanhaddederforenforståelse medstatsrådenomathantilenvissgradogsåkunnedrivemedNopalsakerpåsidenavpliktenesomskipsfartsdirektør.Mendadeflyttetinn meddeandredirektorateneiGrubbegataogarbeidsmengdenidirektoratetbarevokste,bledetheltutelukketathankunnefortsettemed
egnebedrifter.Tilslutthaddehanbareetpartimerlørdagettermiddag åbrukepåNopal.Restenavdriftenmåttehanoverlatetildeansatte.
ØivindLorentzensluttetsomsjefiSALforåfåtidtilådriveog byggesittegetrederi,somhandrømteomogtroddeatvilleblihans virkeligelivsverk.Etdrøytårseneremåttehanleggedendrømmentil sideutfraenfølelseavpliktoverforNorgesregjeringidetverdengikk innienny,forferdeligkrig.
MensØivindmåtteleggedrømmenepåvent,fikkdenyngstesønnen hansheltnye.DadenførstesnøenfaltdenvinterenvilleErlingheller utimarkaennåsittebakskolepulten,mendetvarikkeforåleke.Han villetreneforåreisetilFinland.
30.november1939gikkStalinssovjetisketroppertilangreppåFinlandpåKarelernesetnordforLeningrad.Norskeaviserfyltesmedhistorieromfinnenesheroiskekampiskyttergraveneogbunkersenelangs Mannerheimlinjen,derdemotalleoddsilangtidklarteåholdestand motdennumeriskogtekniskoverlegnesovjetiskehæren.Hosunge, norskemennvardetikkevanskeligåfinneenkraftigsympatimedfinnene–etlite,nordiskfolksomstodansikttilansiktmedendominerendeogautoritærfiende.Tidligommorgenen5.januar1940dampet detførstenorsketogetmed153frivilligeutavØstbanehalleniretning Stockholm,dernordmenneneskullemeldesegfordenSvenskaFrivilligkåren,ogderettersetteoverØstersjøenforåkjempepåfinskside. Blantdemvarsenerekjentepersonligheterfravåregenmotstandskamp,somLeif«Shetlands-Larsen»ogMaxManus,menogsånorske nazisympatisørersomendtesombådeNS-folkiNorgeogfrontkjemperepåØstfronten.
DertenåringenErlingtrampetrundtiNordmarkabarhanogsåpå etsterktønskeomåbidraifinnenesfrihetskampmotrusserne.Istedet foråbruketidpåskolearbeidtrentehanhellerpåskiteknikk,utholdenhet,kamuflasjeogannetsomhanvillefåbrukforsåsnarthan kunnesettekursenmotdefinskeskoger.Omkveldenemøttehanen gjengkameratertilfysisktreningigymsalenpåUllernskole,ogihelgeneholdtdegjerneskytetreningvedbreddenavBogstadvannet.
Erlinghaddeikkestoretankeromegenfremtid,ingenlangtidsplan
omhvorhanvilleoghvahanvilleoppnå.Denslagsvardetstorebrødrenesomtoksegav.EldstemannHansLudvig,somsnarthadde fylt30år,varkommettilbakefrastudierogjobbiTyskland,ogjobbetsomfysikkforskervedUniversitetetiOslo.20årgamleØivindjr. haddetilbragtvårsemesteret1939vedhøyskoleniBerlin,ogderetter reistvidereforingeniørstudiervedMassachusettsInstituteofTechnology,MIT,utenforBostoniUSA.Erikpå19hjalpfarØivindmedshippingeniNorgemenshangjordesegklarforavreisetilhøyskolestudier iGøteborgsåsnartsommerenvarover.Pervarsom28-åringallerede påplassiSalvadorinordøst-Brasil,derhantoksegavfamiliensinteresseriNopal.
ForErlingvardetikkeutdannelseellerjobbsomstodøverstpå lista.Istedetdrømtehansegborttildefinskeskoger,enmulighettil åutrettenoesomvarstørreennhamselv.Dervilleevneneogviljen hanskunnekommetilnytte,derhankunnegjøreenforskjell,derhan kunnekjempefornoeviktigogrett,derhankunneskillesegut.IFinlandkunnehanfåbrukforerfaringenfradelangeskiturene,nettene underåpenhimmelogopplæringenihundekjøringsomØivindogErik haddegittham.Hanvarfastbestemtpååreiseøstover,ogintensiverte øktenesomskulleforberedehampådetsomutvilsomtvilleblientøff opplevelse.
Menselvmeddårligekarakterervardetverdtåfåartiumpåplass først,ogikkeavbryteskolegangennålikeførheletristessenuansett skullebliettilbakelagtkapittel.Menvilledelahamverveseg,hansom barevar17år?
DetspørsmåletskulleErlingLorentzenaldrifåsvarpå.